Typisk australsk landevei. Her er det ikke fortau, for det finnes ikke fotgjengere. Det vil si, unntatt når jeg er i nærheten da. De få bilistene som var stoppet alle som én og spurte meg med bekymret mine om hvor bilen min hadde brutt sammen. De ble bare enda mer bekymrede da de hørte meg påstå at jeg hadde gått dit, uten bil. Her hadde de åpenbart å gjøre med en stakkars utlending som hadde fått heteslag.

Jeg lærte meg etter hvert å gå såpass langt unna veien at jeg kunne gjemme meg hvis det skulle komme en bil forbi. Det sparte meg for mye tid.

A typical Australian outback road. There's no sidewalk, because there are no pedestrians. Unless I'm around, that is. The few cars I saw here all stopped to ask me where my vehicle had broken down. Their expression when I told them that I had no car, I had walked there, was one of great concern. I was obviously a heat-struck foreigner, a danger to myself.

I soon learned to keep a distance from the road, so that I could hide if a car came by. I saved a lot of time and explanation that way.