På min tiende dag hadde jeg begynt å bli vant til dette. Man går langs stien og ser ingen sivilisasjon foran seg, men plutselig dukker det opp et skilt med info om at nå er det snart pilgrimsmat eller pilgrimsseng å få.

Her står vi 500 meter unna den lille landsbyen Hontanas. Og den er virkelig liten. Den får plass nedi en dump rett borti der.

On my tenth day of walking I was beginning to get used to this. You walk the trail and there's no sign of civilization ahead. Suddenly there are signs informing about pilgrim meals and pilgrim accommodation ahead.

Here we are just 500 metres from the tiny village of Hontanas. And I mean tiny. It all fits into a small hole in the landscape straight ahead.