Vedlegg 1 til ftrl kap 3 – Tidligere beregningsregler for pensjoner

Reglene om poengtillegg. Gammel folketrygdlovs § 7-3 nr. 3 slik den lød fram til 1. april 1984.

Denne bestemmelsen var før 1. april 1984 lovfestet i folketrygdlovens § 7-3 nr. 3.

Bestemmelsen ble opphevet fra 1. april 1984. (Ot.prp.nr.11 (1983-1984).)

Før 1. april 1984 lød folketrygdlovens § 7-3 nr. 3 som følger:

«Hvis to ektefeller begge har rett til alderspensjon, skal hver ektefelles tilleggspensjon beregnes etter bestemmelsene i nr. 2, dog slik at poengtallene for de enkelte år økes med 1 for den av ektefellene som er godskrevet pensjonspoeng for færrest antall år. Det regnes likevel ikke med høyere poengtall enn 8,33 for noe enkelt år. Er begge ektefeller blitt godskrevet pensjonspoeng for samme antall år, økes hver av ektefellenes poengtall med 0,5.»

Det ble også gitt poengtillegg til ektefeller der begge var uførepensjonister eller der en hadde uførepensjon og den andre alderspensjon.

Bakgrunnen for poengtillegget var at ektefeller som begge hadde opptjent pensjonspoeng skulle få en form for kompensasjon i forhold til de ektefeller hvor bare én hadde opptjent pensjonspoeng. Ved beregning av pensjonspoeng blir det fratrukket 1 G fra pensjonsgivende inntekt før inntekten divideres med G. Dersom begge ektefellene er i arbeid og opptjener pensjonspoeng blir ektefellene fratrukket 2 G til sammen i motsetning til ektepar der bare én er i arbeid og hvor det bare blir fratrukket 1 G.

Poengtillegget ble gitt til den av pensjonistektefellene som hadde færrest antall poengår. Poengtallene ble da økt med 1,00 for hvert poengår, men ikke utover 8,33 for det enkelte år. (For årene 1967 til 1970 var max. poengtall 7,00.) Hadde ektefellene like mange poengår, ble det gitt 0,5 poeng til hver.

Ved skilsmisse falt poengtillegget bort. Det samme skjedde hvis ektefellene ble ansett for å leve adskilt uten å være skilt.

Opphevelsen av loven om poengtillegg får normalt ikke betydning for den som er gitt poengtillegg før 1. april 1984. Har poengtillegget opphørt etter april 1984, kan det derimot ikke gis på nytt, selv om ektefellene flytter sammen igjen.

Det er det antall opptjeningsår hver av ektefellene har, som er avgjørende for plasseringen av poengtillegget. Dersom det skjer endringer i dette antallet, vil poengtillegget i mange tilfeller måtte flyttes over fra den ene ektefellen til den andre. F.eks. ved overgang fra gradert uførepensjon til 100 % alders- eller uførepensjon, kan dette fortsatt være aktuelt. En slik flytting vil normalt påvirke summen av ektefellenes tilleggspensjoner. Denne summen kan bli høyere eller lavere etter omregningen.

Hvis en av ektefellene dør, vil gjenlevende ektefelle få medregnet poengtillegg dersom gjenlevende får beregnet pensjonen som en kombinasjon av 55 % av avdødes opptjening og 55 % av egen opptjening, se gjeldende folketrygdlovs § 3-23 andre ledd bokstav b. Dersom det i stedet lønner seg for gjenlevende ektefelle å få utbetalt 100 % av egen tilleggspensjon etter gjeldende folketrygdlov § 3-23 andre ledd bokstav a, vil gjenlevende ikke få medregnet noe poengtillegg. 

Eksempel 1:

Alternativ 1:

Gjenlevendes egen tilleggspensjon er 4 517 kroner pr. måned. 

Alternativ 2:

Kombinasjon av begge ektefellenes tilleggspensjon:

Alternativ 2 er gunstigst i dette tilfelle. Ved alternativ 2 skal det tas hensyn til poengtillegget hvis det var regnet med poengtillegg tidligere.

Dersom alternativ 1 hadde gitt det gunstigste resultatet skulle det ikke regnes med poengtillegg. Ved kun egenopptjent tilleggspensjon skal poengtillegget ikke regnes med. 

Eksempel 2:

Bortfall av poengtillegg

En person født i 1916 fikk full alderspensjon fra folketrygden fra desember 1983. Tilleggspensjonen var beregnet på grunnlag av 16 poengår og sluttpoengtallet var 4,86.

Hans hustru var født i 1925. Hun mottok 100 % uførepensjon fra 1. januar 1980. Hennes pensjon var beregnet på grunnlag av 25 poengår og et sluttpoengtall på 1,20. Hun døde i juli 1996.

Da hustruen hadde høyest antall poengår, var det mannen som fikk medregnet poengtillegg ved beregning av tilleggspensjonen. Fra 1. desember 1983 fikk han i tillegg til sluttpoengtallet på 4,86 et poengtillegg på 1,00 som ga et sluttpoengtall på 5,86

Pr. 1. juli 1996 var tilleggspensjonene til ekteparet beregnet som følger:

Mannens tilleggspensjon pr. 1. juni 1996:

Hustruens tilleggspensjon pr. 1. juni 1996:

Gjenlevendes pensjon ble omregnet pr 1. august 1996. 

Alternativ 1:

Mannens egen tilleggspensjon etter § 7-3.

Alternativ 2:

Kombinasjon av begge ektefellenes tilleggspensjon:

Da gjenlevendes egen tilleggspensjon ble høyere enn 55 % av summen av ektefellenes tilleggspensjoner, er det denne tilleggspensjonen han vil få utbetalt etter ektefellens dødsfall. Dette medførte at det tidligere tilståtte poengtallet (poengtillegget) falt bort, og han fikk lavere tilleggspensjon som enkemann enn han hadde hatt før han ble enkemann.

Poengtillegg ble kun gitt ved sammenstøtende pensjoner, eller når gjenlevende mottok 55 % av egen og avdødes tilleggspensjon. I dette tilfellet fikk gjenlevende ikke beholde poengtillegget.

Beregning av framtidige poengtall når uføreåret var et av årene 1967, 1968, 1969 eller 1970. Tidligere folketrygdlov § 19-6.

Folketrygdlovens § 19-6 og regler gitt med hjemmel i folketrygdloven, fastsatt av Sosialdepartementet 14. desember 1966.

Dersom arbeidsevnen blir nedsatt i et av årene 1967, 1968, 1969 eller 1970 skulle det bli beregnet pensjonspoeng for de nærmeste foregående fire årene. Det kunne derfor være aktuelt å beregne pensjonspoeng for år før folketrygdloven trådte i kraft i 1967. Disse pensjonspoengene ville være aktuelle for beregning av framtidig poengtall, men ble ikke medregnet ved fastsettelse av antall poengår.

Ved beregning av pensjonspoeng før 1967 skulle grunnbeløpet settes til 5 000 kroner.

Dersom arbeidsevnen ble nedsatt i 1967 måtte trygdekontoret henvende seg til ligningskontoret for å få beregnet en arbeidsinntekt for 1966, da det ikke var fastsatt noen pensjonsgivende inntekt før folketrygden trådte i kraft i 1967. Videre måtte ligningskontoret oppgi antatt inntekt ved statsskatteligningen for årene 1963, 1964.1965 og 1966.

Ut fra disse opplysningene og det fastsatte grunnbeløpet beregnet trygdekontoret poengtallet for årene 1966, 1965, 1964 og 1963.

Poengtallet for 1966 ble beregnet av arbeidsinntekten ligningskontoret hadde fastsatt.

Poengtallet for 1965, 1964 og 1963 ble beregnet ved at antatt inntekt for 1966 og beregnet arbeidsinntekt for 1966 først ble lagt til grunn for å beregne arbeidsinntekten for disse årene.

Differansen mellom antatt inntekt for 1966 og beregnet arbeidsinntekt for 1966 ble lagt til den antatte inntekten ved statsskatteligningen for hvert enkelt år.

Dersom antatt inntekt var høyest, skulle beløpet som utgjorde differansen mellom denne inntekten og den beregnede arbeidsinntekten for 1966, trekkes fra inntekten for hvert av de forutgående årene. Dersom antatt inntekt var lavest, skulle et beløp som tilsvarte differansen mellom den beregnede arbeidsinntekten i 1966 og den antatte inntekten legges til inntekten for hvert av de forutgående årene.

Pensjonspoengene ble deretter beregnet av arbeidsinntekten for hvert år. 

Eksempel 1:

Arbeidsevnen ble nedsatt i 1967. Ligningskontoret må beregne arbeidsinntekt for 1966. Denne blir sammenlignet med antatt inntekt for 1966.

Dersom arbeidsevnen ble nedsatt i ett av årene 1968, 1969 eller 1970, skulle arbeidsinntekten for årene før folketrygdloven trådte i kraft som utgangspunkt settes lik pensjonsgivende inntekt i 1967.

Ved beregning av pensjonspoeng for de foregående årene før 1967 skulle differansen mellom antatt inntekt for 1967 og pensjonsgivende inntekt for 1967 legges til den antatte inntekten ved statsskatteligningen for hvert enkelt år.

Dersom antatt inntekt var høyest, skulle differansen trekkes fra inntekten for hvert av de forutgående årene. Dersom antatt inntekt var lavest, skulle differansen legges til inntekten for hvert av de forutgående årene, på samme måten som når arbeidsevnen ble nedsatt i 1967. 

Eksempel 2:

Arbeidsevnen ble nedsatt i 1968. Pensjonspoeng for 1964, 1965 og 1966 beregnes på følgende måte:

Poengtall som det framtidige poengtallet skal beregnes på grunnlag av:

1964 : ((21.500 – 1 000) – 5 000) / 5 000 = 3,10

1965 : ((13.300 – 1 000) – 5 000) / 5 000 = 1,46

1966 : ((12.400 – 1 000) – 5 000) / 5 000 = 1,28

1967: 1,37

Det framtidige poengtallet er lik gjennomsnittet av de to høyeste poengtallene, (3,10 + 1,46)/2 = 2,28.

Dersom arbeidsevnen var blitt nedsatt i 1969 eller 1970 måtte samme framgangsmåte følges for henholdsvis 1965 og 1966 eller 1966.

Omregning av det framtidige poengtallet på grunn av reglene fra 1. januar 1992 om beregning av pensjonspoeng. Omregning av uføre- og etterlattepensjoner med uføretidspunkt eller dødsfallstidspunkt før 1. januar 1992.

Bestemmelsen i tidligere folketrygdlovs §§ 6-4 andre ledd og 8-4 nr. 4 femte ledd (dagens § 3-13 fjerde ledd og § 3-18 fjerde ledd) fikk også virkning for de tilfellene der uføretidspunktet eller dødsfallstidspunktet inntrådte før 1992 dersom det framtidige poengtallet var satt til høyere enn 5,00.

Bestemmelsen ble gitt av Sosialdepartementet 23. desember 1991 som en forskrift, med hjemmel i lov av 21. desember 1990 nr. 80 avsnitt XX nr. 10 tredje ledd og lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon § 7. (Forskriften står i gammel rundskrivsperm under 08-04 overgangsbestemmelser.) (Ot.prp.nr.77 (1989-90) og Ot.prp.nr.3 (1990-91).)

Bakgrunnen for denne bestemmelsen var å unngå at personer som stod i arbeid til de gikk av med alderspensjon kom pensjonsmessig dårligere ut enn om de fikk uførepensjon.

Hvis uføretidspunktet eller dødsfallstidspunktet er før 1992, regnes de faktiske poengtall som er opptjent før arbeidsevnen ble nedsatt om på samme måte som der hvor uføretidspunktet er etter 1. januar 1992.

Det er likevel verdt å merke at:

Omregning blir i disse tilfellene bare foretatt dersom det framtidige poengtall uten omregning er fastsatt til å være høyere enn 5,00.

Hvis det framtidige poengtallet etter omregningen blir lavere enn 5,00, skal det likevel forhøyes opp til 5,00.

Ved beregning av sluttpoengtall beholdes tidligere fastsatte framtidige poengtall for år før 1992.

Når uføretidspunktet er før 1. januar 1992 skal pensjonsprosenten for alle år, også framtidige år etter 1991, være 45.

Inntektsprøving av forsørgingstillegg når forsørgingstillegget er gitt med virkning fra før 1. mai 1991, og pensjonisten fikk en lavere samlet pensjonsytelse, – beregning av garantitillegg.

Reglene om inntektsprøving av forsørgingstillegg ble innført 1. mai 1991. Reglene fikk anvendelse også for pensjonstilfeller med allerede løpende forsørgingstillegg. De nye reglene medførte derfor for mange relativt store reduksjoner av barnetillegg og ektefelletillegg. For at pensjonsmottakere som tidligere mottok pensjon med forsørgingstillegg ikke skulle gå ned i samlet pensjonsutbetaling etter omregningen pr. 1. mai 1991, ble det derfor bestemt at det skulle beregnes garantitillegg (Ot.prp. nr. 77 (1989-90)). Sosialdepartementet ga forskrifter om garantitillegg med hjemmel i tidligere folketrygdlov § 7-8 A nr 5. Forskrift om gjennomføringa av bestemmelsene i folketrygdloven § 7-8 A om inntektsprøving av forsørgingstillegg, er forskriften kalt. Den finnes i tidligere rundskrivsperm under 07 – 08 A.

Garantitillegget er definert som differansen mellom beregnet samlet pensjon etter reglene pr. 1. mai 1991, som blir kalt reduksjonsbeløpet, og garantibeløpet.

Garantibeløpet er definert som summen av:

a) Den pensjon som gis til enhver tid, men beregnet ut fra grunnbeløpet pr. 30. april 1991.

Tilleggspensjonen skal likevel inngå i garantibeløpet minst med et beløp svarende til tilleggspensjonen beregnet på grunnlag av sluttpoengtallet og antall poengår pr. 31. desember 1991.

b) Det beløp som ble gitt som forsørgingstillegg pr. 30. april 1991. Dersom antall barnetillegg senere reduseres, eller retten til ektefelletillegg senere faller bort, skal det tas hensyn til dette ved beregning av garantibeløp pr. 30. april 1991.

Summen av forsørgingstilleggene etter første ledd skal justeres tilsvarende dersom pensjonsgraden endres etter 30. april 1991.

Dersom den trygdedes barnetillegg før 1. mai 1991 var redusert etter behovsprøvingsreglene fra 1. juli 1984 er det barnetillegget på 12,5 % av G som inngår i garantibeløpet. For de som tidligere mottok fullt barnetillegg, altså 25 % av G, er det dette tillegget som vil inngå i garantibeløpet.

Endringer i tilleggspensjonsbestemmelsene for fødte/unge uføre fikk pr. 1. mai 1991 betydning for garantibeløpet til denne pensjonistgruppen. Det garanterte framtidige poengtallet ble pr. 1. mai 1991 fastsatt til 3,30, mot tidligere 3,00. For å komme fram til garantibeløpet måtte tilleggspensjonen pr. 30. april 1991 omregnes slik at garantert framtidig poengtall 3,30 ble lagt til grunn.

Bestemmelsen om tilleggspensjon gjelder tilsvarende for særtillegg. Pr. 1. mai 1991 økte satsen for særtillegg til 60,5 % av G. Dette medførte at for alle som hadde særtillegg i sin pensjon måtte pensjonen pr. 30. april 1991 regnes om før garantibeløpet framkom.

Fra 1. januar 1994 økte satsene for særtillegg til ektefeller der begge var minstepensjonister til samme nivå som for enslige minstepensjonister, 60,5 % av G til hver. Økningen i særtilleggssatsen for ektefeller førte til at fribeløpet for beregning av forsørgingstillegg for ektefelle/samboer/partner økte. Det samme gjorde fribeløpet for beregning av forsørgingstillegg for barn der barnet/barna bor sammen med begge foreldrene. I disse sakene måtte pensjonene med fribeløp regnes om pr. 30. april 1991 slik at endringen av fribeløpssatsene pr. 1. januar 1994 ble tatt hensyn til ved beregning av garantibeløpet. 

Eksempel 1:

Dette eksempelet omfatter beregning av garantibeløp og garantitillegg. Vi viser i denne forbindelse til forskrift til 07 – 08A §§ 2, 3 og 4.

A har 100 % uførepensjon med forsørgingstillegg for 2 barn pr. 30. april 1991. A har minstepensjon. Barna bor sammen med begge foreldrene. Den andre av foreldrene B, har arbeidsinntekt på 110.000 kroner pr. 1. mai 1991. Hva får A i samlet pensjon? 

A's pensjon pr. 30.4.1991:

A's pensjon pr. 1.5.1995, – grunnbeløpet er kr 35.500:

Samlet pensjon fra folketrygden pr. 1.5.1991

Da samlet ytelse pr. 30. april 1991 er høyere enn beløpet pr. 1. mai 1991 skal det beregnes et garantitillegg. Da vedkommende har minstepensjon og satsene for særtillegget økte pr. 1.5.91 til 60,5 % av G, må særtilleggsdelen av garantibeløpet beregnes på nytt.

Eksempel 2:

Pr. 1. mai 1993 mottar fortsatt A 100 % uførepensjon. Barna er fortsatt under 18 år. Det har ikke blitt innrapportert inntektsendringer for ektefellen. Pensjonen blir G-regulert på vanlig måte. 

A's pensjon pr. 1.5.93, – grunnbeløpet er 37.300:

Garantibeløpet som ble fastsatt pr. 1.5.91 står fast, da det ikke har skjedd endringer i pensjonsberegningen som får betydning for As pensjon. Garantitillegget blir dermed redusert til 0 kroner pr. 1.5.93.