Rundskriv til ftrl kap 26 – Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser – Endringer i andre lover.
Kapitteloversikt
- Generell del
-
Kommentarer til de enkelte paragrafene i kapittel 26
- § 26-1 Ikrafttredelse
- § 26-2 Overgangsbestemmelser
- § 26-3 Endringer i andre lover
- 1. Lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
- 2. Lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd
- 3. Lov av 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner
- 4. Lov av 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner
- 5. Lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting
- 6. Lov av 27. juni 1947 nr. 10 om ulykkestrygd for arbeidere ved norske bedrifter på svalbard
- 7. Lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn
- 8. Lov av 28. juli 1949 nr. 26 om statens pensjonskasse
- 9. Lov av 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for skogsarbeidere
- 10. Lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt
- 11. Lov av 26. november 1954 nr. 3 om stønad ved krigsskade på person
- 12. Lov av 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag m.v.
- 13. Lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere
- 14. Lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser
- 15. Lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd
- 16. Lov av 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
- 17. Lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten
- 18. Lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning
- 19. Lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v.
- 20. Lov av 19. juni 1970 nr. 59 om handverksnæring
- 21. Lov av 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten
- 22. Sjømannslov av 30. mai 1975 nr. 18
- 23. Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.
- 24. Lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
- 25. Lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp
- 26. Lov av 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
- 27. Lov av 29. april 1988 nr. 21 om ferie
- 28. Lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering
- 29. Lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon
- 30. Lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott
- 31. Lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring
- 32. Lov av 4. juli 1991 nr. 53 om forsøk med listepasientsystem i kommunehelsetjenesten
- 33. Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.
- 34. Lov av 3. juni 1994 nr. 15 om enhetsregisteret
Generell del
1. Innledning
1.1. Generelt
Når en lov vedtas må det samtidig bestemmes når loven skal tre i kraft. Vanligvis gis også en overgangsbestemmelse som klargjør hvordan loven skal anvendes i overgangstiden mellom gammel og ny lov. Dette gjøres både når det gis en helt ny lov og når en eksisterende lov blir endret.
I nye lover står slike bestemmelser i siste paragraf.
I endringslover står bestemmelsene til slutt, etter et romertall. Se f.eks. lov 28. februar 1997 nr. 20 om endringer i lov om folketrygd, jf. Besl.O.nr.71 (1996-97). Her er det gitt bestemmelser om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser under romertall II, helt til slutt i endringsloven.
1.2 Lovens ikrafttredelse
Bestemmelsene om ikrafttredelse fastsetter når loven skal tre i kraft. Ikrafttredelsesdatoen 1. mai 1997 gjelder loven slik den er vedtatt 28. februar 1997 nr. 19, jf. Besl.O.nr.70 (1996-97).
De endringer som trer i kraft senere (fra 1. januar 1998) og som ble vedtatt samtidig som den nye folketrygdloven, er gitt i en egen endringslov 28. februar 1997 nr. 20, jf. Besl.O.nr.71 (1996-97).
Endringene som trer i kraft senere enn 1. mai 1997 er ikke tatt inn i de første rundskriv og lovtekster som gis ut av Rikstrygdeverket i forbindelse med ny folketrygdlov. Rundskriv og lovtekster vil bli endret når ikrafttredelsesdatoen for endringene nærmer seg.
1.3 Overgangsbestemmelser
Overgangsbestemmelsene sier noe om forholdet mellom bestemmelsene i den nye loven og de stønadsmottakere som er tilstått løpende ytelser etter den tidligere folketrygdloven. Overgangsbestemmelsene til den nye folketrygdloven slår fast at ingen skal miste de ytelser de har på grunn av den nye loven. De kan imidlertid nyte godt av den nye lovens bestemmelser fra 1. mai 1997 dersom dette er til gunst for dem, men det skal ikke foretas noen total gjennomgang av saksmassen.
Overgangsbestemmelsene får først og fremst betydning for krav som er framsatt, men ennå ikke avgjort pr. 1. mai 1997 og for krav som framsettes senere og gjelder tidsrom forut for 1. mai 1997.
1.4 Historikk
Bestemmelser om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser stod i kapittel 19 i den tidligere folketrygdloven. En del av bestemmelsene der har ikke lenger aktualitet og er derfor utelatt i den nye folketrygdloven kapittel 26. Dette er nærmere kommentert i Ot.prp.nr.29 (1995-1996) side 209.
2. Endringer i andre lover
2.1 Generelt
Den nye folketrygdloven er redigert på en annen måte enn den tidligere loven. Dette har gjort det nødvendig å korrigere henvisninger i andre lover. I § 26-3 er det bestemt hvordan disse henvisningene skal være fra 1. mai 1997.
2.2 Oversikt over hvilke lover som er endret
Følgende lover er endret som følge av ny folketrygdlov av 28. februar 1997 nr. 19, jf. § 26-3:
- Lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
- Lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd
- Lov av 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner
- Lov av 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner
- Lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting
- Lov av 27. juni 1947 nr. 10 om ulykkestrygd for arbeidere ved norske bedrifter på Svalbard
- Lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn
- Lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
- Lov av 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for skogsarbeidere
- Lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt
- Lov av 26. november 1954 nr. 3 om stønad ved krigsskade på person
- Lov av 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag m.v.
- Lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere
- Lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser
- Lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd
- Lov av 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
- Lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten
- Lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning
- Lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v.
- Lov av 19. juni 1970 nr. 59 om handverksnæring
- Lov av 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten
- Sjømannslov av 30. mai 1975 nr. 18
- Lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.
- Lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
- Lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp
- Lov av 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
- Lov av 29. april 1988 nr. 21 om ferie
- Lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering
- Lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon
- Lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott
- Lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring
- Lov av 4. juli 1991 nr. 53 om forsøk med listepasientsystem i kommunehelsetjenesten
- Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.
- Lov av 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret.
Endringene som er gjort i de enkelte lover framgår av § 26-3.
Kommentarer til de enkelte paragrafene i kapittel 26
§ 26-1 Ikrafttredelse
LOV-1997-02-28-19-§26-1§ 26-1 første ledd – Ikrafttredelsestidspunkt
Denne loven (den nye folketrygdloven) trer i kraft fra og med 1. mai 1997.
§ 26-1 andre ledd – Opphevelse av tidligere folketrygdlov og særtilleggsloven
Fra og med 1. mai 1997 er den tidligere folketrygdloven opphevet. Det samme gjelder særtilleggsloven. Bestemmelsene om særtillegg er tatt inn i § 3-3 i den nye folketrygdloven.
Forholdet mellom ny og gammel lov
I og med at den nye loven trer i kraft 1. mai 1997, blir dette tidspunktet skjæringstidspunktet mellom anvendelse av ny og gammel lov. Den gamle loven må uten unntak anvendes ved fastsettelse av ytelser fram til 1. mai 1997. Fra 1. mai 1997 er det bare den nye loven som gjelder, bortsett fra tilfeller der loven uttrykkelig bestemmer at de tidligere bestemmelsene skal anvendes, jf. § 26-2 første ledd.
Krav som er framsatt før 1. mai 1997, men ennå ikke avgjort pr. denne dato, skal behandles etter den nye lovens bestemmelser, men bare for tiden etter 1. mai 1997. For tidsrom før 1. mai 1997 må bestemmelsene i den gamle loven anvendes.
Ettersom det er relativt får materielle endringer i den nye loven, vil det i det store flertall av sakene bli det samme resultatet enten en anvender ny eller gammel lov. Som følge av dette skal den nye loven anvendes for alle saker som avgjøres etter 1. mai 1997 når resultatet blir det samme som det ville blitt etter den tidligere loven. Denne ordningen er innarbeidet i Infotrygd som en praktisk løsning. Det opplyses ikke i vedtakene at ny og gammel lov gir det samme resultatet, fordi en anser at det vil virke forvirrende for søkerne å dele opp vedtaket for tiden før og etter 1. mai 1997 i tilfeller der dette ikke har noen praktisk betydning for stønadsmottakeren.
Krav satt fram før 1. mai 1997 og avgjort etter denne dato
- Gammel lov anvendes både før og etter 1. mai 1997 når dette er til gunst for søkeren.
- Gammel lov anvendes for tiden før 1. mai 1997 og ny lov anvendes fra og med 1. mai 1997 når det er til gunst for søkeren.
- Ny lov anvendes for tiden både før og etter 1. mai 1997 når det materielle innhold ikke er endret. Dette gjøres av praktiske grunner.
Materielle endringer i den nye loven
Det er i Vedlegg 1 til dette rundskrivet gitt en oversikt over de materielle endringene som følger av ny folketrygdlov fra 1. mai 1997.
De tilfellene der det kan være til gunst å anvende tidligere folketrygdlov er angitt i kommentaren til § 26-2 første ledd andre punktum.
Bestemmelser som er gunstigere i ny folketrygdlov
En del endringer legges inn i det maskinelle EDB-systemet. Disse endringene vil dermed bli gjennomført automatisk.
Det er imidlertid enkelte andre endringer som kan være til gunst for stønadsmottakerne/søkerne og som må fanges opp av trygdekontorene og fylkestrygdekontorene. Dette gjelder følgende bestemmelser:
§ 3-27 Reduksjon av ytelser under langtidsopphold i institusjon
Fra 1. mai 1997 skal reduksjon av ytelser ikke foretas for pasientgrupper innlagt i somatiske sykehusavdelinger. Trygdekontorene må her foreta manuelle omregninger av pensjonene fra 1. mai 1997. Vi antar at denne endringen vil omfatte en liten gruppe pasienter.
§ 7-3 Stønad til båretransport – Fravik fra 20 km grensen
Nye forskrifter gir adgang til å fravike 20 km-grensen ved dekning av utgifter til båretransport. Bestemmelsen får bare anvendelse på dødsfall inntruffet 1. mai 1997 eller senere.
Kapittel 9 Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
Det er her gitt egne overgangsbestemmelser i § 26-2, andre ledd:
- Bestemmelsen i § 9-6 femte ledd om at foreldrene kan fordele stønadsdagene mellom seg, gis virkning for det antallet stønadsdager som ikke er benyttet før 1. mai 1997.
- Bestemmelsen i § 9-10 andre ledd om at det skal gis opplæringspenger til kurs ved offentlige kompetansesenter, gis virkning for kurs som arrangeres etter at loven er trådt i kraft.
- Bestemmelsene i § 9-14 første ledd andre punktum legges til grunn for krav framsatt etter 30. april 1997, selv om sykehusoppholdet eller sykdommen m.m. er oppstått tidligere.»
§ 10-10 Hele eller graderte rehabiliteringspenger, andre ledd, tredje punktum
Graderingsreglene for de som er i arbeid er endret. Utmålingen/graderingen skal skje i forhold til den arbeidstid/arbeidsinntekt vedkommende har på sykmeldingstidspunktet. Det skal derfor ikke lenger foretas noen kombinert vurdering hvor også hjemmesituasjonen blir tatt med i vurderingen.
Om stønadsmottakeren kommer bedre eller dårligere ut etter nye lov er helt avhengig av hvordan man etter gammel lov fastsatte nedsatt arbeidsevne i forhold til lønnsarbeid og hjemmearbeid, og hvor mye man vektla arbeidstapet i hjemmesituasjonen.
Det vises til brev til fylkestrygdekontorene av 12. mai 1997.
Kapittel 12 Uførepensjon
§ 12-7 fjerde ledd: Ny forskriftsbestemmelse om vektlegging av stillingsandel
Etter denne kan arbeidstakere i rene ansettelsesforhold få uføregraden fastsatt utfra stillingsandelen uavhengig av inntektstapets størrelse, dersom dette er rimelig. Bestemmelsen trådte i kraft 1. mai 1997 men gjelder også medlemmer som er tilstått uførepensjon før denne datoen.
§ 25-13 Forsøksordning for uføregrader under 50 prosent
Det er innført en forsøksordning som gir uførepensjonister muligheter til å utvide sin arbeidsinnsats tilsvarende en uføregrad helt ned til 20 %. Ordningen gjelder fra 1 mai 1997 og er gitt virkning frem til 1. januar 2003. Den omfatter alle uførepensjonister som har mottatt uførepensjon i minst ett år regnet fra vedtaksdato for tilståelse av pensjonen.
§ 12-12 Endring i friinntekt, utviding av frysperioden og heving av garantert minste tilleggspensjon for unge uføre født før 1943 (§ 3-22)
Her er det gitt en egen overgangsbestemmelse i § 26-2 andre ledd:
- Bestemmelsene i § 12-12 tredje ledd og § 22-12 andre ledd fjerde punktum gis virkning for arbeidsforsøk som starter etter 30. april 1996.»
Kapittel 13 Yrkesskadedekning
§ 13-6 Arbeidstaker, tredje ledd
«For arbeidstakere på skip på 100 bruttoregistertonn eller mer regnes hele det tidsrom de er ombord som arbeidstid. Det samme gjelder for arbeidstakere som oppholder seg på anlegg eller innretninger i oljevirksomhet til havs.»
Bestemmelsen i siste punktum medfører at arbeidstakere på anlegg eller innretninger i oljevirksomhet til havs er kontinuerlig yrkesskadedekket så lenge de oppholder seg på anlegget eller innretningen.
Tidligere lov hadde ingen særbestemmelse for oljearbeidere. Ifølge praksis hadde vi et unntak for skader som skjedde i fritiden dersom skaden skyldtes forhold på arbeidsplassen som medførte særlig risiko for skade, f.eks. kraftige vindkast, høy sjøgang, glatte dekk o.l.
Kapittel 15 Stønad til enslig mor eller far
§ 15-12 Fastsettelse av forventet arbeidsinntekt
Etter gammel lov skulle forventet arbeidsinntekt fastsettes til grunnlaget for beregning av dagpengene. Etter ny lov skal forventet arbeidsinntekt fastsettes til de faktisk utbetalte dagpengene. Dette medfører at overgangsstønaden blir utbetalt med et høyere beløp.
Dersom krav er satt fram før 1. mai 1997, men ikke blir behandlet før etter dette tidspunkt, blir det følgende resultat:
Forventet arbeidsinntekt settes til grunnlaget for beregning av dagpengene for perioden før 1. mai 1997, og til de faktisk utbetalte dagpengene etter dette tidspunkt.
Det vises til melding til kapittel 15 nr. 1/97.
§ 15-12 Utdanningsstønad – Forskrift
Praksis etter gammel lov var at det ikke kunne tilstås utdanningsstønad til læringer med godkjent lærekontrakt for utgifter i forbindelse med arbeid. Det ble bare gitt utdanningsstønad til den teoretiske delen av opplæringen.
Etter nye reglene kan utdanningsstønad gis til lærlinger med godkjent lærekontrakt også under arbeidsforhold. Endringen får betydning for læringer i arbeid med godkjent kontrakt for tidsrom etter l. mai l997.
Praksis etter gammel lov var at skolepenger (begrenset til Lånekassens satser) bare ble utbetalt for ett år selv om forsørgeren skulle gå på skole i flere år. Etter de nye reglene utbetales skolepengene (fremdeles begrenset til Lånekassens satser) for hvert skoleår. Denne endringen vil ikke ha noen praktisk betydning, ettersom utdanningsstønaden tilstås for ett skoleår av gangen.
Kapittel 16 Ytelser til tidligere familiepleier
§ 16-8 Arbeidsinntekt m.m., andre ledd
Det vises til kommentaren til § 15-12 ovenfor.
Kapittel 17 Ytelser til gjenlevende ektefelle
§ 17-8 Arbeidsinntekt m.m., tredje ledd
Det vises til kommentaren til § 15-12 ovenfor.
Vedtak når ny lov har gunstigere regler enn den tidligere loven
Når kravet er framsatt før 1. mai 1997 og stønadsmottakeren får ulike ytelser etter gammel og ny lov, vil det være behov for å forklare årsaken til at det blir forskjellige ytelser før og etter 1. mai 1997. Mønstertekst til bruk i vedtak om dette er gitt i Vedlegg 2 til dette rundskrivet.
Avslag på krav framsatt før 1. mai 1997 og avgjort senere
Når resultatet blir avslag etter både ny og gammel lov, er Infotrygdsystemet lagt opp slik at avslagsvedtaket skrives ut bare etter ny lov. Formelt sett må det imidlertid gjøres et avslagsvedtak også etter gammel lov. Avslaget etter gammel lov, med henvisning til de aktuelle bestemmelsene, må da føyes til som fritekst. Mønstertekst til dette bruk er gitt i Vedlegg 3 til dette rundskrivet.
§ 26-2 Overgangsbestemmelser
LOV-1997-02-28-19-§26-2§ 26-2 første ledd første punktum – Løpende ytelser etter den tidligere folketrygdloven
Stønadsmottakere som mottar løpende ytelser som er gitt etter bestemmelser i den tidligere folketrygdloven skal ikke få disse ytelsene endret på grunn av den nye folketrygdlovens ikrafttredelse.
§ 26-2 første ledd andre punktum – Krav framsatt før den nye lovens ikrafttredelse
Krav om ytelser som er satt fram før 1. mai 1997 skal avgjøres etter den tidligere folketrygdloven dersom dette gir et gunstigere resultat for stønadsmottakeren.
Tilfeller der det kan være til gunst å anvende tidligere folketrygdlov
En samlet oversikt over materielle endringer fra 1. mai 1997 er gitt i Vedlegg 1.
Nedenfor er det angitt nærmere i hva slags saker det kan være til gunst å anvende den tidligere loven. Dette er bare aktuelt for saker der kravet er framsatt før 1. mai 1997 og som ennå ikke er avgjort pr. denne dato, bortsett fra yrkesskadesaker der det kan være aktuelt å avgjøre godkjennelsesspørsmålet etter tidligere lov selv om skademeldingen er innsendt etter 1. mai 1997.
Pensjonsberegning
Særtillegg § 3-3
For nye pensjonstilfeller, der krav om ytelser er framsatt før 1. mai 1997, kan det muligens forekomme tilfeller der gjennomføringsregelen av 30. desember 1969 til særtilleggsloven, § 6 nr. 3 fortsatt kan være aktuell. Dette kan gjelde kombinerte tilfeller med rett til både gradert uførepensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle hvor pensjonen er redusert etter egen arbeidsinntekt og hvor det også utbetales særtillegg.
- Reduksjon av pensjon ved varetekt § 3-29
Fra 1. mai 1997 vil pensjonen også bli redusert for innsatte i varetekt etter §§ 3-27 og 3-28. Bestemmelsen vil ha størst aktualitet ved sammenlegging av varetekt og fengselsstraff eller ved langvarig opphold i varetekt, se § 3-27. I tilfeller hvor varetekten er påbegynt før 1. mai 1997 vil bestemmelsen om reduksjon ikke få anvendelse. Dette kan også gjelde tilfeller der dom er falt, men dommen er påanket før 1. mai 1997 og fengselsoppholdet derfor fortsatt regnes som varetekt.
- Beregning av folketrygdens pensjoner ved yrkesskade
Bestemmelsen om normert inntekt for fiskere, fangstmenn, militærpersoner og ungdom i tidligere folketrygdlovs § 11-11 er ikke videreført i den nye folketrygdloven. I tilfeller hvor krav er framsatt før 1. mai 1997 kan pensjonen bli beregnet etter regler i tidligere lov.
Grunnstønad
I § 6-3 første ledd er det gitt en uttømmende opplisting av hvilke formål ekstrautgiftene må være knyttet til for at de skal gi grunnlag for innvilgelse av grunnstønad. Dette er en innstramming i forhold til tidligere folketrygdlov med tilhørende forskrift der ekstrautgiftene ikke var formålsrettet.
Det vil lønne seg for medlemmet å få sin sak behandlet etter gammel lov i de tilfeller det dreier seg om nødvendige løpende ekstrautgifter som ble godkjent tidligere, men som ikke er nevnt i § 6-3. Dette gjelder f.eks. ekstrautgifter til salver på grunn av eksem som ikke er å anse som legemidler, ekstrautgifter som følge av MBD-barns ødeleggelse av inventar o.l.
Hjelpestønad til hjelp i huset
[Tilføyd 5/18]
Fram til 1992 ble det gitt hjelpestønad til hjelp i huset fra folketrygden. Stønaden skulle avhjelpe de følgene sykdommen, skaden eller lytet hadde for mottaker sin evne til selv å utføre husarbeidet, ved å kompensere for utgifter til å leie hjelp.
I 1992 ble ordningen med hjelpestønad til privat hjelp i huset opphørt, jf. Ot.prp.nr.5 (1991-1992). Opphøret ble gjort for nye tilfeller. Tidligere mottakere fikk beholde stønaden etter overgangsregler.
Stortinget har bestemt at det nå er grunn til å oppheve overgangsordningen. Det vises til at det er et kommunalt ansvar å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til de som oppholder seg i kommunen, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester. Slike tjenester kan blant annet være personlig assistanse, under her praktisk bistand til hjelp i huset. De kommunale tjenestene har blitt utbygd i årene etter 1992. De som i dag benytter hjelpestønaden til å dekke privat hjelp i huset, vil kunne søke kommunene om hjelp.
Utbetaling av hjelpestønad for alle som mottar sats 0, opphøres med virkning fra 01.07.18.
Forhøyet hjelpestønad ved yrkesskade
Bestemmelsen om forhøyet hjelpestønad ved yrkesskade er opphevet, jf. §§ 6-9 og 26-1. Krav om denne ytelsen som er framsatt før 1. mai 1997 skal derfor behandles etter den tidligere folketrygdlov § 11-5 nr. 3.
Rehabiliteringspenger
- Hele eller graderte rehabiliteringspenger, § 10-10 andre ledd, tredje punktum
Graderingsreglene for de som er i arbeid er endret. Utmålingen/graderingen skal skje i forhold til den arbeidstid/arbeidsinntekt vedkommende har på sykmeldingstidspunktet. Det skal derfor ikke lenger foretas noen kombinert vurdering hvor også hjemmesituasjonen blir tatt med i vurderingen.
Om stønadsmottakeren kommer bedre eller dårligere ut etter den nye loven er helt avhengig av hvordan man etter gammel lov fastsatte nedsatt arbeidsevne i forhold til lønnsarbeid og hjemmearbeid, og hvor mye man vektla arbeidstapet i hjemmesituasjonen.
Det vises til brev til fylkestrygdekontorene av 12. mai 1997.
- Rehabiliteringspenger ved yrkesskade
Etter § 10-16 første ledd bokstav d kan det innvilges rehabiliteringspenger ved uføregrader ned til 30 % når uførheten skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Dette er en innstramming i forhold til yrkesskadebestemmelsen i den tidligere folketrygdloven § 11-5 første ledd nr. 4, jf. tidligere lov § 5A-5 første ledd der det kunne gis rehabiliteringspenger for uføregrader ned til 15 %.
Attføringspenger ved yrkesskade
Etter § 11-17 første ledd bokstav c kan det innvilges rehabiliteringspenger ved uføregrader ned til 30 % når uførheten skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Dette er en innstramming i forhold til yrkesskadebestemmelsen i den tidligere folketrygdloven § 11-5 første ledd nr. 4, jf. tidligere lov § 5B-9 første ledd der det kunne gis rehabiliteringspenger for uføregrader ned til 15 %.
Uførepensjon ved yrkesskade
Etter § 12-17 første ledd bokstav d kan det innvilges uførepensjon uten særtillegg ved uføregrader ned til 30 % når uførheten skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Dette er en innstramming i forhold til yrkesskadebestemmelsen i tidligere lov § 11-5 første ledd nr. 4 der det kunne ytes uførepensjon for uføregrader ned til 15 %. Etter samme bestemmelse kunne uførepensjon gis selv om uførheten ikke var varig, og etter tidligere lov § 11-5 første ledd nr. 5 kunne uførepensjon også gis når skadede var under 16 år. Disse to særbestemmelsene ble opphevet i forbindelse med opphevelsen av den tidligere loven.
I tilfeller der uføregraden er under 30 %, søkeren er under 16 år, eller uførheten ikke er av varig karakter, vil det derfor være til gunst å få kravet om uførepensjon ved yrkesskade vurdert etter tidligere lov. Blir uføregraden endelig fastsatt til mindre enn 30 % skal pensjonen engangsutløses etter bestemmelsen i tidligere lov § 11-7.
Yrkesskadedekning
Ved yrkesskade/yrkessykdom med skadetidspunkt (se § 13-5) før 1. mai 1997 skal medlemmet – dersom det er til gunst for vedkommende – ha krav på å få godkjennelsesspørsmålet vurdert ut fra bestemmelsene i den tidligere folketrygdlov slik disse lød på skadetidspunktet, selv om skademelding/krav om ytelser settes fram etter 30. april 1997.
Vi gir her en oversikt over de lovbestemmelser i den tidligere folketrygdlov som kan være aktuelle i denne sammenheng:
- «24-timers trygd»
Bestemmelsene om «24-timers trygd» er innsnevret. For sjømenn gjelder den bare «om bord» og for lottakere og personer knyttet til fiske- eller fangstfartøy gjelder den bare under utførelsen av næringen. Flygende personell trygdes som vanlige arbeidstakere. Se §§ 13-6 og 13-7 første ledd bokstav b (lottakere) i ny lov. Jf. tidligere lov § 11-1 nr. 1 bokstav a.
- Obligatorisk yrkesskadedekning
Bestemmelsen om obligatorisk yrkesskadedekning er ikke videreført. Angjeldende persongrupper er selvstendig næringsdrivende som kan tegne frivillig yrkesskadetrygd, jf. § 13-13 i ny lov. Jf. tidligere lov § 11-1 nr. 1 bokstav c.
- Yrkesbefal, kontraktsbefal og vervet personell
Bestemmelsen om at enhver legemsskade/sykdom som er påført eller oppstått under tjenestegjøringen skal godkjennes som yrkesskade er ikke videreført for yrkesbefal, kontraktsbefal og vervet personell. Disse skal med unntak for manøvrer og oppdrag under feltmessige forhold – ha samme yrkesskadedekning som for arbeidstakere, se § 13-6. Jf. tidligere lov § 11-4 nr. 2.
- Dødsfall under deltakelse i fangstekspedisjon med overvintring
Bestemmelsen om at dødsfall under deltakelse i fangstekspedisjon med overvintring i ishavsstrøk skal anses som forårsaket av yrkesskade er ikke videreført i den nye lov. Jf. tidligere lov § 11-4 nr. 3 første ledd.
- Dødsfall under seilas utenfor næringen
Bestemmelsen om at dødsfall som følge av skade påført under seilas utenfor næringen skal anses som forårsaket av yrkesskade er ikke videreført i den nye lov. Jf. tidligere lov § 11-4 nr. 3 andre ledd.
- Krigsulykke eller overfall av sjørøvere
Bestemmelsen om skade/dødsfall som følge av krigsulykke eller overfall av sjørøvere er ikke videreført den nye lov. Jf. tidligere lov § 11-10.
Stønad til enslig mor eller far
Det fremgår av lovteksten at krav som er fremsatt før ikrafttredelsen skal avgjøres etter den tidligere loven dersom dette er til gunst for vedkommende. Det er da en forutsetning at vilkårene for stønad er oppfylt før 1. mai 1997 Overgangsbestemmelsene kommer således ikke til anvendelse hvis forsørgeren f.eks. ikke blir separert eller begynner i utdanning før etter 1. mai 1997, selv om vedkommende har satt frem krav før 1. mai 1997.
- Aleneomsorg
Etter de tidligere reglene ble man ikke regnet for å være alene om omsorgen ved nære boforhold med den andre av barnets foreldre. Det kunne imidlertid gjøres unntak i tilfeller der objektivt konstaterbare forhold viste at forsørgeren hadde klart mer av den daglige omsorgen enn den andre av foreldrene. Etter de nye reglene er det ikke anledning til å gjøre slikt unntak. Det vises til at det i § 15-5 nå er lovfestet at aleneomsorg ikke anses å foreligge ved slike boforhold. En vurdering etter de tidligere regler vil således kunne gi et gunstigere resultat.
Dersom krav er satt fram før 1. mai 1997, men ikke blir behandlet før etter dette tidspunkt, må kravet avgjøres etter de tidligere reglene, forutsatt at søkeren også fyller de øvrige vilkårene for rett til stønad. Stønaden etter de tidligere reglene skal da løpe helt til ett av de andre vilkårene for rett til stønad ikke lenger er oppfylt.
- Utdanningsstønad
Det vil kunne være gunstigere å dekke utgifter til skolepenger, bøker og materiell etter de tidligere reglene. Det vises til at dekningen av disse utgiftene skal reduseres ved deltidsutdanning etter den nye utdanningsforskriftens § 2 bokstav g.
Barnepensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade, jf. § 18-11
Bestemmelsen i tidligere lov § 11-9 nr. 2 bokstav b om pensjon til pleiebarn (fosterbarn) er ikke videreført i den nye folketrygdloven.
§ 26-2 andre ledd bokstav a – Overgangsregler for § 9-6 femte ledd
Antall dager med omsorgspenger
Bestemmelsen om at foreldrene kan fordele stønadsdagene mellom seg, gis virkning for det antallet stønadsdager som ikke er benyttet før 1. mai 1997.
§ 26-2 andre ledd bokstav b – Overgangsregler for § 9-10 andre ledd
Opplæringspenger ved kurs for et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn
Bestemmelsen om at det skal gis opplæringspenger til kurs ved offentlige kompetansesenter, gis virkning for kurs som arrangeres etter 1. mai 1997.
§ 26-2 andre ledd bokstav c – Overgangsregler for § 9-14 første ledd
Ingen ventetid for opplæringspenger og pleiepenger
I § 9-14 første ledd andre punktum står det at ventetidsbestemmelsene i §§ 8-34, 8-38 og 8-47 ikke gjelder pleiepenger og opplæringspenger. Denne bestemmelsen legges til grunn for krav framsatt etter 30. april 1997, selv om sykehusoppholdet eller sykdommen m.m. er oppstått tidligere.
§ 26-2 andre ledd bokstav d – Overgangsregler for § 12-12 tredje ledd og § 22-12 andre ledd fjerde punktum
«Hvilende» uførepensjonsrett under arbeidsforsøk (frysperiode)
Bestemmelsen om en hvilende pensjonsrettsperiode på tre år gjelder for arbeidsforsøk som er startet etter 30. april 1996. Dette innebærer at uførepensjonister som hadde en hvilende pensjonsrett etter den gamle forskriftsbestemmelsen på det tidspunkt den nye folketrygdloven og den nye bestemmelsen trådte i kraft, får forlenget denne slik at den samlede frysperioden blir på tre år.
§ 22-12 andre ledd fjerde punktum gis virkning for avbrudd av arbeidsforsøk som er startet etter 30. april 1996. Det er således sikret at utbetalingsbestemmelsen gjelder sammenhengende for alle tilfeller i overgangsperioden fra den tidligere til den nye folketrygdloven.
§ 26-2 andre ledd bokstav e – Overgangsregler for § 12-17
Avkorting av uførepensjon for ytelser fra arbeidsgiver
§ 12-17 gjelder samordning av uførepensjon og visse økonomiske ytelser fra arbeidsgiver som ikke er pensjonsgivende inntekt. Bestemmelsen trådte i kraft 1. mai 1997 og gjelder bare for krav om uførepensjon som er framsatt etter 30. april 1997.
§ 26-3 Endringer i andre lover
LOV-1997-02-28-19-§26-31. Lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
LOV-1911-08-18-8§ 16 Tolvte ledd skal lyde:
Reglene om ektefeller gis tilsvarende anvendelse for meldepliktige samboere og registrerte samboere hvor den ene er pensjonist med rett til ytelser fra folketrygden, i henhold til folketrygdloven § 25-4.
§ 42 Tredje ledd bokstav c første ledd skal lyde:
Følgende ytelser etter folketrygdloven:
- stønad ved helsetjenester etter kapittel 5,
- engangsstønad ved fødsel etter § 14-12,
- engangsstønad ved adopsjon etter § 14-20,
- stønad etter § 10-5, jf § 10-7,
- attføringsstønad etter § 11-7,
- grunnstønad og hjelpestønad etter kapittel 6,
- gravferdsstønad etter § 7-2,
- stønad til barnetilsyn etter § 15-11, § 17-9 og § 17-10,
- utdanningsstønad m.m. etter § 15-12, § 15-13, § 16-9, § 17-9 og § 17-10,
- fødselsstønad etter § 15-10, § 17-9 og § 17-10,
- yrkesskadeserstatning etter § 13-17.
§ 42 tredje ledd bokstav f oppheves.
§ 44 Første ledd bokstav g nr. 1 andre ledd sjette punktum skal lyde:
Fradraget skal regnes å omfatte også utgifter til tvungne innskudd i vikarkasse som nevnt i h nr. 1, til forsikring som nevnt i annet ledd nr. 2 og premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven § 8-39.
§ 44 Første ledd bokstav g nr. 3 første ledd tredje punktum skal lyde:
Fradrag kan videre kreves i enhver inntekt av arbeid eller oppdrag som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet, og i ytelser etter folketrygdloven kapittel 8, kapittel 9 og kapittel 14 som er skattepliktige og trer i stedet for slik inntekt.
§ 44 Andre ledd nr. 3 skal lyde:
Premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven § 8-36, § 8-39 og § 13-13.
§ 44 Tolvte ledd første punktum skal lyde:
Fradrag i skatt som nevnt i foregående ledd gis ikke med høyere beløp enn summen av de utliknede inntektsskatter og trygdeavgift til folketrygden (folketrygdloven § 23-3).
§ 55 Første ledd nr. 2 skal lyde:
Følgende ytelser etter folketrygdloven:
- sykepenger etter kapittel 8, stønad etter kapittel 9 og fødselspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14,
- dagpenger under arbeidsløyse i medhold av kapittel 4. Kongen kan gjøre unntak for visse grupper trygdede.
§ 77 Nr. 1 andre ledd første punktum skal lyde:
Reglene foran gjelder også når skatteyteren etter fylte 67 år tar ut alderspensjon i henhold til § 19-6 i folketrygdloven.
§ 77 Nr. 2 skal lyde:
Reglene under nr. 1 første ledd første punktum får tilsvarende anvendelse når skatteyteren i inntektsåret har mottatt foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 eller pensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3.
§ 78 Nr. 1 andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder for skatteytere som mottar overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7, § 16-7 eller § 17-6 eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7 eller § 17-5, eller som mottar avtalefestet pensjon (AFP).
2. Lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd
LOV-1946-10-24-2§ 1A skal lyde:
Den som oppholder seg på Svalbard og er trygdet etter bestemmelsen i folketrygdloven § 2-3, har rett til barnetrygd etter denne lov.
§ 4 Andre punktum skal lyde:
Bestemmelsene i folketrygdloven § 20-8 gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 5 Første ledd skal lyde:
Trygdens lokale organer er de offentlige trygdekontorer, jfr. folketrygdloven § 20-1 og § 20-4.
§ 14 Siste ledd skal lyde:
Bestemmelsene i folketrygdloven § 22-15 gjelder på tilsvarende måte.
§ 15 Skal lyde:
Bestemmelsene om anke og klage i folketrygdloven § 21-12 får tilsvarende anvendelse.
§ 21 Skal lyde:
Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven, likevel slik at reglene i folketrygdloven § 21-11 og § 21-12 får tilsvarende anvendelse.
§ 22 Skal lyde:
Bestemmelsene i folketrygdloven § 20-7, § 21-4, § 21-9 og § 25-12 gjelder på tilsvarende måte.
3. Lov av 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner
LOV-1946-12-13-21§ 3 Nr. 4 første ledd første punktum skal lyde:
Får den skadede fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 3-27 eller § 3-29, ytes stønad til og med den første kalendermåned etter den måned forpleiningen tok til med uforandret beløp.
§ 12 Skal lyde:
Til flytting av grav kan det ytes bidrag med inntil 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
§ 13 Siste ledd første punktum skal lyde:
Får enken fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 3-27 eller § 3-29, ytes stønad med uforandret beløp til og med den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til.
§ 15 Første ledd andre punktum skal lyde:
Pensjon ytes i tilfelle etter disse satser: For første barn 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp og for hvert av de øvrige barn 25 prosent av grunnbeløpet.
§ 15 Siste ledd første punktum skal lyde:
Til barn som får fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 18-8 eller 18-10, kommer bestemmelsene der til anvendelse, dog slik at det etter utløpet av den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til, skal pensjonen utgjøre 37 prosent av barnepensjonen utenfor institusjon og ikke mindre enn 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
§ 18 Nr. 1 siste ledd skal lyde:
Bestemmelsene i de foregående ledd gjelder tilsvarende for ventetillegg fra folketrygden og for særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7 og overgangsstønad eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7.
§ 24 Nr. 2 skal lyde:
Folketrygdloven § 22-15 gjelder tilsvarende for ytelser etter loven her.
§ 29 Tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i folketrygdloven § 22-7 gjelder tilsvarende.
§ 29A skal lyde:
Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.
§ 31 Nr. 3 skal lyde:
- Folketrygdloven § 25-10 gjelder tilsvarende i saker etter loven her.
4. Lov av 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner
LOV-1946-12-13-22§ 6 Nr. 4 første ledd første punktum skal lyde:
Får den skadede fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 3-27 eller § 3-29, ytes stønad til og med den første kalendermåned etter den måned forpleiningen tok til med uforandret beløp.
§ 16 Skal lyde:
Til flytting av grav kan ytes bidrag med inntil 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
§ 17 Nr. 3 siste ledd første punktum skal lyde:
Får enken fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 3-27 eller § 3-29, ytes stønad med uforandret beløp til og med den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til.
§ 19 Første ledd andre punktum skal lyde:
Pensjon ytes i tilfelle etter disse satser: For første barn 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp og for hvert av de øvrige barn 25 prosent av grunnbeløpet.
§ 19 Siste ledd første punktum skal lyde:
Til barn som får fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 18-8 eller § 18-10, kommer bestemmelsene der til anvendelse dog slik at det etter utløpet av den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til, skal pensjonen utgjøre 37 prosent av barnepensjonen utenfor institusjon og ikke mindre enn 25 prosent av grunnbeløpet i folketrygden.
§ 23 Nr. 1 siste ledd skal lyde:
Bestemmelsene i de foregående ledd gjelder tilsvarende for ventetillegg fra folketrygden og for særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7 og overgangsstønad eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7.
§ 33 Nr. 2 skal lyde:
Folketrygdloven § 22-15 gjelder tilsvarende for ytelser etter loven her.
§ 38 Fjerde ledd skal lyde:
Bestemmelsene i folketrygdloven § 22-7 gjelder tilsvarende.
§ 38A skal lyde:
Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.
§ 40 Nr. 3 skal lyde:
Folketrygdloven § 25-10 gjelder tilsvarende i saker etter loven her.
5. Lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting
LOV-1947-06-27-9§ 30 Skal lyde:
§ 30. Hvor krav om stønad skal settes fram - dagpenger under arbeidsløshet og arbeidsmarkedstiltak
Krav om dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4 og krav om stønad i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak etter kapittel III i loven her, settes fram for arbeidskontoret på vedkommendes bosted eller oppholdssted.
§ 31 Skal lyde:
§ 31. Hvor krav om stønad skal settes fram – ytelser ved yrkesrettet attføring
Krav om ytelser etter folketrygdloven kapittel 11 settes fram for trygdekontoret på vedkommendes bosted. Når trygdekontoret har gjort vedtak, overføres saken til arbeidsmarkedsetaten.
Etter at en sak er overført til arbeidsmarkedsetaten, settes alle krav om ytelser etter folketrygdloven kapittel 11 fram for arbeidskontoret på vedkommendes bosted.
En person som oppholder seg i utlandet skal sette fram krav for det organ Arbeidsdirektoratet bestemmer.
§ 32 Skal lyde:
§ 32. Avgjørelsesmyndighet – anke til Trygderetten
Krav om dagpenger ved arbeidsløshet etter folketrygdloven kapittel 4, krav om ytelser under yrkesrettet attføring etter folketrygdloven kapittel 11, samt krav i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak etter kapittel III i loven her, avgjøres av det organ Arbeidsdirektoratet bestemmer.
Departementet kan gi forskrifter om at melding om vedtak ikke behøver å gis når vedtaket gjelder stans av stønad av grunner som åpenbart er kjent for medlemmet, og det er gitt forhåndsorientering om at retten til stønad bortfaller i slike tilfelle.
Et vedtak i klagesak etter folketrygdloven kapittel 4 og 11 kan ankes til Trygderetten etter bestemmelsene i lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten. Trygderetten kan ikke prøve det faktiske grunnlaget for avgjørelsen. Arbeidsmarkedsetatens avgjørelser i slike saker kan bringes inn for de alminnelige domstoler først etter at Trygderetten har gjort vedtak i saken eller det er på det rene at saken ikke vil bli brakt inn for Trygderetten.
§ 33 Skal lyde:
§ 33. Klagefristen
Fristen for klage på vedtak etter folketrygdloven kapittel 4 og 11 er 6 uker fra det tidspunkt melding om vedtaket er kommet fram til medlemmet.
I § 36 Utestengning endres ordene «en trygdet» til ordene «et medlem».
§ 37 Skal lyde:
§ 37:
Enhver er pliktig til uten hinder av eventuell taushetsplikt å gi de opplysninger som Arbeidsdirektoratet og andre organer som har hjemmel i loven her, finner nødvendig for å utføre sine gjøremål etter loven. Dette gjelder også når de samme organer behandler saker om stønad etter folketrygdloven kapittel 4 og 11, samt etter kapittel III i loven her.
Arbeidsdirektoratet har i saker om stønad etter folketrygdloven kapittel 4 og 11, samt i saker etter kapittel III i loven her, rett til å innhente de nødvendige opplysninger ved bevisopptak etter reglene i lov om rettergangsmåten for tvistemål eller ved politiet.
6. Lov av 27. juni 1947 nr. 10 om ulykkestrygd for arbeidere ved norske bedrifter på svalbard
LOV-1947-06-27-10§ 1 Skal lyde:
Folketrygdlovens bestemmelser om yrkesskade, se kapittel 13, skal gjelde for arbeidstakere i norske bedrifter på Svalbard med de endringer som er fastsatt nedenfor.
§ 4 Tredje ledd skal lyde:
Under skadekuren ytes stønad etter reglene i folketrygdloven kapitlene 5 og 8. Plikten til å yte stønad ved helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5, inntrer dog først når den skadede er kommet tilbake til Norge.
7. Lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn
LOV-1948-12-03-7§ 1 nr. 2 første ledd bokstav d skal lyde:
- Skip som er innført i utenlandsk skipsregister når arbeidstaker om bord er trygdet etter folketrygdloven § 2-1. Det samme gjelder når arbeidstaker som går inn under nr. 1 er trygdet etter folketrygdloven § 2-8 og pensjonstrygden bestemmer at vedkommende også skal omfattes av loven her etter regler fastsatt av styret.
§ 1 Nr. 3 bokstav b skal lyde:
- sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 for sykdom inntruffet i tid som er pensjonsgivende etter § 3 nr. 1 i loven her.
§ 28 Andre ledd skal lyde:
Under sykdom som nevnt i § 1 nr. 3 er den som utbetaler sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 ansvarlig for arbeidstakerens avgift og kan trekke den fra i sykepengene etter reglene i første ledd.
8. Lov av 28. juli 1949 nr. 26 om statens pensjonskasse
LOV-1949-07-28-26§ 6 Første punktum skal lyde:
For å kunne være medlem av Pensjonskassen må arbeidstakeren samtidig være trygdet etter folketrygdloven kapittel 2, og betale folketrygdavgift for de samme inntekter som ligger til grunn for pensjonsopptjening i Pensjonskassen.
§ 24 Første ledd fjerde punktum skal lyde:
Har medlemmet etter bestemmelsene i folketrygdloven § 19-6 ikke tatt ut hel alderspensjon fra folketrygden, skal det bare utbetales en så stor forholdsmessig del av den oppsatte alderspensjon fra Pensjonskassen som svarer til den forholdsmessige del av alderspensjonen fra folketrygden som er tatt ut.
9. Lov av 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for skogsarbeidere
LOV-1951-12-03-2§ 6 Første og andre ledd skal lyde:
Blir det trygdepliktige arbeid avbrutt fordi vedkommende blir syk, fortsetter trygdeplikten å løpe i inntil to uker ved arbeidsgiverperiode etter folketrygdloven § 8-19.
Ellers kan vedkommende opparbeide ytterligere rettigheter under sykdom så lenge vilkårene for rett til sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 er til stede og premie betales av den trygdede som bestemt i § 27 bokstav a til terminer som fastsettes av Rikstrygdeverket. Det samme gjelder ved attføringspenger etter folketrygdloven § 11-15 første ledd, fødselspenger etter folketrygdloven kapittel 14, stønad etter krigspensjoneringslovene som svarer til sykepenger og når vedkommende har fritt opphold i helseinstitusjon i henhold til folketrygdloven eller lovene om krigspensjonering eller dersom oppholdet betales av det offentlige.
§ 12 Nr. 1 andre ledd første punktum skal lyde:
Årspensjon for 1500 premieuker skal være lik folketrygdens grunnbeløp, forholdsmessig redusert hvis vedkommende har mindre enn 1500 premieuker.
§ 12 Nr. 5 fjerde ledd skal lyde:
Det ytes ikke tillegg for barn som har rett til pensjon etter bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 18.
§ 37 Skal lyde:
Trygdens lokale organ er det offentlige trygdekontor i kommunen, jfr. folketrygdloven § 20-1 og § 20-4.
§ 39 Andre ledd skal lyde:
Rikstrygdeverket fører kontroll med den lokale administrasjonsvirksomhet og med gjennomføringen av loven, jfr. folketrygdloven § 20-8.
§ 44A skal lyde:
Ved behandling av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.
10. Lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt
LOV-1952-11-21-2§ 11 Nr. 1 andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder når trygdekontoret skal foreta forskottstrekk i ytelser etter folketrygdloven kapittel 4, 8, 9 og 14.
§ 33 Nr. 2 andre punktum skal lyde:
Under sykdom gjelder trekkpålegget til arbeidsgiveren også for trygdekontoret når dette utbetaler sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8.
§ 43 Nr. 3 første punktum skal lyde:
Tilskott til folketrygden fra kommunen og fylkeskommunen etter folketrygdloven § 23-9, skal redusere det beløp som tilkommer kommunen og fylkeskommunen ved fordeling etter nr. 1 og 2.
11. Lov av 26. november 1954 nr. 3 om stønad ved krigsskade på person
LOV-1954-11-26-3§ 28 Første ledd skal lyde:
Har noen rett til sykepenger eller uførepensjon etter denne lov og samtidig rett til uførepensjon eller sykepenger etter en av lovene om krigspensjonering, etter lov om yrkesskadetrygd eller etter kapittel 13 i lov om folketrygd, skal stønaden etter denne lov ikke være større enn at den samlede stønad svarer til hva han ved full ervervsuførhet ville hatt krav på etter den lov som gir ham den høyeste stønad.
§ 41 Nr. 2 bokstav b skal lyde:
- folketrygdloven kapitlene 5, 8, 12 og 13.
12. Lov av 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag m.v.
LOV-1955-12-09-5§ 3 Første ledd bokstav a skal lyde:
- bidragsmottakeren mottar overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7, og folketrygdens tilgodehavende innkreves av innkrevingssentralen for bidrag, eller
§ 17 Andre ledd skal lyde:
Folketrygdloven § 20-7 og § 23-11 første ledd gjelder tilsvarende.
13. Lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere
LOV-1957-06-28-12§ 7 Skal lyde:
- Alderspensjon regnes ikke for mer enn 1560 premieuker i alt. Årspensjon for 1560 premieuker skal utgjøre 1,6 ganger folketrygdens grunnbeløp, forholdsmessig redusert hvis vedkommende har mindre enn 1560 premieuker. Ved endringer av grunnbeløpet reguleres pensjonen tilsvarende fra samme tidspunkt.
- Til pensjonist som forsørger barn under 18 år, ytes det barnetillegg som for hvert barn utgjør 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Tillegget reduseres forholdsmessig hvis vedkommende har mindre enn 1560 premieuker.
§ 22 Andre punktum skal lyde:
Rikstrygdeverket fører kontroll med den lokale administrasjon og med gjennomføring av loven, jfr. folketrygdloven § 20-8.
§ 23 Nr. 1 skal lyde:
- Trygdens lokale organer er de offentlige trygdekontorer, jfr. folketrygdloven § 20-1 og § 20-4.
§ 24 Nr. 3 skal lyde:
- Ved behandling av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.
14. Lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser
LOV-1957-07-06-26§ 3 Andre ledd andre punktum skal lyde:
Loven omfatter heller ikke yrkesskadeserstatning etter folketrygdloven § 13-17.
§ 19 Første ledd nr. 2 skal lyde:
Er det etter bestemmelsene i folketrygdloven § 19-6 ikke tatt ut hel alderspensjon, skal fradragsbeløpet i tjenestepensjonen etter bestemmelsene i denne paragrafs nr. 1 settes ned forholdsmessig.
§ 20 Fjerde ledd skal lyde:
Er det etter bestemmelsene i folketrygdloven § 19-6 ikke tatt ut hel alderspensjon, skal fradragsbeløpet i personskadetrygden etter bestemmelsene i første ledd settes ned forholdsmessig.
§ 22 Nr. 3 skal lyde:
Bestemmelsene i nr. 2 gjelder tilsvarende for samordning av pensjon fra tjenestepensjonsordning eller fra personskadetrygd med enkemannspensjon fra folketrygden, samt med pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven § 16-7 og overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7. Det samme gjelder pensjon til samboer på grunnlag av folketrygdloven § 1-5.
§ 23 Nr. 1 første ledd bokstav c skal lyde:
I barnepensjon skal det etter tilsvarende regler som nevnt i bokstav a gjøres fradrag for tilleggspensjon etter folketrygdloven § 18-5 andre ledd.
§ 23 Nr. 1 andre ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for særtillegg fra folketrygden og for ventetillegg fra folketrygden for tilleggspensjon.
§ 23 Nr. 2 andre ledd første punktum skal lyde:
Er tilleggspensjonen fra folketrygden opptjent av to personer, jf. folketrygdloven § 12-15 og § 19-7, skal fradraget i gjenlevendes tjenestepensjon være 55 prosent av avdødes egenopptjente tilleggspensjon, dersom det er avdøde som har tjent opp tjenestepensjonen.
15. Lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd
LOV-1958-12-12-10§ 8 Første ledd skal lyde:
Yrkesskadetrygdens organer lokalt er trygdekontorene og regionalt fylkestrygdekontorene, jf. folketrygdloven kapittel 20.
§ 11 Nr. 1, 2 og 3 skal lyde:
1. Stønad som omhandlet i folketrygdloven kapittel 5, ytes etter nevnte lovs bestemmelser, derunder de særregler som gjelder for yrkesskade.
2. Stønad som omhandlet i folketrygdloven kapittel 8, ytes etter nevnte lovs bestemmelser, derunder de særregler som gjelder for yrkesskade.
Må skadekuren fortsette utover 52 uker med sykepenger etter nevnte lovs kapittel 8, medregnet tidsrom med sykepenger etter tidligere lov av 2. mars 1956 om syketrygd, ytes dog sykepenger som svarer til full uførepensjon etter samordning, med tillegg etter bestemmelsen i § 13. I sykepenger etter denne bestemmelse gjøres fradrag med et beløp tilsvarende de sykepenger som nevnt i første ledd som vedkommende eventuelt måtte ha rett til for samme tidsrom.
Får en skadet som har eller har hatt stønad etter § 12, tilbakefall (forverrelse), gis stønad etter bestemmelsene i annet ledd inntil den nye skadekuren er avsluttet.
3. Det som er fastsatt i folketrygdloven § 22-3, om arbeidsgiverens rett til å kreve den trygdedes sykepenger utbetalt til seg, gjelder tilsvarende i forhold til sykepenger etter bestemmelsen i pkt. 2, annet og tredje ledd ovenfor.
§ 11 Nr. 4 første ledd skal lyde:
Til enslig person som har rett til pensjon etter denne lov eller sykepenger etter bestemmelsene i pkt. 2, annet eller tredje ledd og som er innlagt i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 3-27 eller § 3-29, skal det fra og med den andre kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til bare utbetales en så stor del av nevnte ytelser etter denne lov som sammen med de sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad, og den pensjon eller overgangsstønad som vedkommende eventuelt har rett til etter lov om folketrygd, svarer til 10 prosent av full og ikke samordnet pensjon etter denne lov, tillagt 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
§ 12 Nr. 3 femte ledd skal lyde:
Bestemmelsene i de foregående ledd gjelder tilsvarende for ventetillegg og særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7 og overgangsstønad eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7.
§ 13 Nr. 2 skal lyde:
2. Trenger den skadede særlig tilsyn og pleie, kan vedkommende tilstås hjelpestønad etter reglene i folketrygdloven § 6-4.
§ 17 Andre ledd skal lyde:
Bidrag etter denne paragraf gis ikke dersom vedkommende har rett til tilsvarende ytelser etter folketrygdloven kapittel 11.
§ 19 Nr. 1 fjerde ledd skal lyde:
Bestemmelsene i de foregående ledd gjelder tilsvarende for ventetillegg og særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7 og overgangsstønad eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7.
§ 22 Nr. 1 andre ledd skal lyde:
Pensjonen for første barn utgjer 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp, og pensjonen for hvert av de øvrige barn 25 prosent av grunnbeløpet.
§ 38 Nr. 2 skal lyde:
Folketrygdloven § 22-15 gjelder tilsvarende for ytelser etter loven her.
§ 46 Tredje ledd skal lyde:
Folketrygdloven § 25-10 gjelder tilsvarende i saker etter loven her.
§ 51A skal lyde:
Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.
§ 55 Andre ledd andre punktum skal lyde:
I slike tilfeller kommer bestemmelsene i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd kapittel 11 til anvendelse.
§ 55 Tredje ledd skal lyde:
Lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd kapittel 11 kommer tilsvarende til anvendelse for skader som omfattes av bestemmelsene i lov av 24. juni 1931 om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v., lov av 24. juni 1931 om ulykkestrygd for sjømenn og lov av 10. desember 1920 om ulykkestrygd for fiskere dersom de meldes etter 31. desember 1989.
16. Lov av 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
LOV-1962-06-22-12§ 10 Tredje ledd andre punktum skal lyde:
Har medlemmet etter bestemmelsene i folketrygdloven § 19-6 ikke tatt ut hel alderspensjon fra folketrygden, skal det bare utbetales en så stor forholdsmessig del av den oppsatte alderspensjon fra pensjonsordningen som svarer til den forholdsmessige del av alderspensjonen fra folketrygden som er tatt ut.
17. Lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten
LOV-1966-12-16-9§ 1 Nr. 1 bokstav a skal lyde:
- loven om folketrygd.
§ 11 Nr. 2 skal lyde:
Folketrygdens fylkeskontor er, med de unntak som departementet fastsetter, ankemotpart ved behandlingen av anke over vedtak etter lover som Rikstrygdeverket administrerer dersom vedtaket er truffet av fylkestrygdekontoret selv eller av trygdekontoret og saksområdet hører inn under fylkestrygdekontoret.
Folketrygdkontoret for utenlandssaker eller trygdekontorene i Bærum eller Stavanger er ankemotpart i saker der disse er delegert særskilt avgjørelsesmyndighet som nevnt i folketrygdloven § 20-2 første ledd og har truffet vedtaket.
Ellers skal Rikstrygdeverket være ankemotpart.
Fylkesarbeidskontoret er ankemotpart ved behandlingen av anke for Trygderetten over vedtak etter folketrygdloven kapittel 4 og 11 truffet av fylkesarbeidskontoret som klageinstans. Arbeidsdirektoratet er ankemotpart ved behandling av anke over vedtak truffet av Arbeidsdirektoratet som klageinstans.
§ 13 Første ledd skal lyde:
Den institusjon hvis vedtak det ankes over, tar vedtaket opp til ny prøving. Rikstrygdeverket og Arbeidsdirektoratet skal prøve vedtak av underordnet organ, dog ikke vedtak hvor fylkestrygdekontoret eller et trygdekontor som nevnt i § 11 nr. 2 annet ledd, eller et fylkesarbeidskontor som nevnt i § 11 nr. 2 fjerde ledd, er ankemotpart.
§ 13 Tredje ledd første punktum skal lyde:
Anke over en avgjørelse som er truffet av trygdekontoret, kan settes fram for Trygderetten først etter at trygdekontorets vedtak er overprøvet av Rikstrygdeverket eller fylkestrygdekontoret, jfr. folketrygdloven § 21-12.
§ 13 Fjerde ledd første punktum skal lyde:
Anke over en avgjørelse som er truffet av fylkestrygdekontoret etter folketrygdloven kapittel 10, kan settes fram for Trygderetten først etter at fylkestrygdekontorets vedtak er overprøvet av Rikstrygdeverket.
§ 13 Femte ledd skal lyde:
Anke over en avgjørelse som er truffet av arbeidsmarkedsetatens organer etter folketrygdloven kapittel 4 og 11, kan settes fram for Trygderetten først etter at vedtaket er prøvet av overordnet forvaltningsorgan.
§ 13 Syvende ledd første punktum skal lyde:
I ankesak hvor Rikstrygdeverket har truffet avgjørelse som klageinstans etter folketrygdloven § 21-12, skal saken uten opphold sendes til Trygderetten når den forberedende behandling i Rikstrygdeverket er avsluttet.
§ 13 Åttende ledd skal lyde:
Bestemmelsen i § 27 gjelder tilsvarende for meldinger til den ankende part etter sjette og syvende ledd.
§ 14A tredje ledd skal lyde:
Ankeutvalget kan omgjøre eller oppheve et vedtak om yrkesrettet attføring etter folketrygdloven § 10-5, § 11-7 og § 11-8 når den enstemmig finner at ankepåstanden helt eller delvis må imøtekommes og avgjørelsen antas ikke å få betydning utenfor den foreliggende sak.
§ 17 Nr. 2 første ledd skal lyde:
En part har ikke rett til å gjøre seg kjent med dokument som Trygderetten har utarbeidet for sin interne saksforberedelse eller som i forhold til ankemotparten ville ha vært unntatt fra partsinnsynsrett etter forvaltningsloven § 18 annet ledd.
§ 17 Nr. 2 andre ledd første punktum skal lyde:
Selv om dokumentet er unntatt etter reglene i første ledd, har parten rett til å gjøre seg kjent med de deler av det som inneholder opplysninger om tidligere praksis og lovanvendelse, eller faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum.
§ 23 Tredje ledd andre punktum skal lyde:
Dersom fylkestrygdekontoret eller trygdekontoret var ankemotpart, skal søksmålet rettes mot Rikstrygdeverket.
18. Lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning
LOV-1969-06-13-26§ 3-2A femte ledd skal lyde:
Med G menes folketrygdens grunnbeløp, jf folketrygdloven § 1-4.
19. Lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v.
LOV-1969-06-19-57§ 12 Fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Folketrygden dekker utgiftene til drift av luftambulansetjenesten etter bestemmelsene i folketrygdloven § 5-16 fjerde og femte ledd.
20. Lov av 19. juni 1970 nr. 59 om handverksnæring
LOV-1970-06-19-59§ 16 Andre ledd andre punktum skal lyde:
For uføre folk og andre som er nemnde i folketrygdlova kapittel 6 og 12, gjeld forbodet ikkje.
21. Lov av 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten
LOV-1974-06-28-58§ 34 Første ledd første punktum skal lyde:
Er ein ektemake avliden og let etter seg odelsjord i felleseige med den attlevande som ikkje har best odelsrett, kan felles barn eller barnebarn ikkje ta bruken av jorda frå den attlevande før denne har fått alderspensjon eller full uførepensjon etter folketrygdloven og barnet har fylt 18 år.
22. Sjømannslov av 30. mai 1975 nr. 18
LOV-1975-05-30-18§ 26 Sjette ledd andre punktum skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om at enhver lege som har til behandling en sjømann som lider av yrkessykdom som er likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven § 13-4 eller annen sykdom som legen antar skyldes arbeidssituasjonen, skal gi skriftlig melding om dette.
§ 28 Nr. 1 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Ved forpleining i Norge faller rederiets forpleiningsplikt etter første ledd bort i den utstrekning det ytes stønad etter folketrygdloven kapittel 5 og 8.
§ 28 Nr. 2 andre punktum skal lyde:
Retten til hyre faller bort i den utstrekning sjømannen har rett til sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8.
§ 50 Fjerde ledd første punktum skal lyde:
Gjelder avgjørelsen betaling av et beløp over 10 pst av folketrygdens grunnbeløp og avgjørelsen ikke vedtas, kan utenriksstasjonen, når omstendighetene taler for det, bestemme at beløpet helt eller delvis skal deponeres der.
23. Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.
LOV-1977-02-04-4§ 13 Nr. 4 skal lyde:
- Arbeidsgiveren plikter etter krav fra trygdekontoret å gi en redegjørelse om muligheter for tiltak på arbeidsplassen for at en sykmeldt arbeidstaker skal kunne komme tilbake i arbeid, jf folketrygdloven § 25-2 andre ledd.
§ 20 Tredje ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren plikter å føre statistikk over sykefravær og over fravær ved barns sykdom etter nærmere retningslinjer fra Rikstrygdeverket, jf folketrygdloven § 25-2 første ledd.
§ 22 Første ledd skal lyde:
Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om en arbeidstaker som lider av yrkessykdom som er likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven § 13-4, eller annen sykdom som legen antar skyldes arbeidstakerens arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det til Arbeidstilsynet.
§ 31A nr. 1 første ledd første punktum skal lyde:
Arbeidstaker har rett til delvis permisjon i kombinasjon med delvis uttak av fødselspenger eller adopsjonspenger, jf folketrygdloven § 14-21, § 14-22, § 14-23, § 14-24, § 14-25, § 14-26, § 14-27 § 14-28, § 14-29.
§ 33A nr. 4 nytt andre ledd skal lyde:
Selv om den ene av foreldrene er alene om omsorgen, kan foreldrene fordele permisjonsretten mellom seg i forhold til avtalt samvær, se folketrygdloven § 9-6 femte ledd.
§ 33A nr. 6 skal lyde:
- Arbeidstaker som har omsorgen for langvarig syke eller funksjonshemmede barn har rett til permisjon dersom vedkommende må delta i kurs eller annen opplæring ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet. Det samme gjelder ved deltagelse på foreldrekurs ved godkjente offentlige kompetansesentra.
§ 60 Nr. 3 første ledd første punktum skal lyde:
Oppsigelse med fratreden før fylte 70 år som alene skyldes at arbeidstakeren har nådd pensjonsalder etter folketrygdloven, skal ikke anses å ha saklig grunn.
24. Lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
LOV-1980-06-13-24§ 4-2 Nr. 2 første punktum skal lyde:
Ektefeller som skal lignes under ett, kan levere fellesselvangivelse medmindre de krever skatten fordelt eller hver for seg har inntekt av pensjonsgivende art, jf folketrygdloven § 3-15.
25. Lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp
LOV-1980-06-13-35§ 22 Første ledd nr. 2 skal lyde:
Klagesaker til fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket etter folketrygdloven § 21-12, dersom parten fyller vilkårene i § 8.
26. Lov av 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
LOV-1981-06-12-61§ 5 Første og andre ledd skal lyde:
Rett til uførepensjon har den som fyller vilkårene i
- § 2 første, annet og tredje ledd i denne lov, og
- kapittel 12 i lov om folketrygd.
Uførepensjonens størrelse beregnes etter samme regler og satser som alderspensjonen etter denne lovs § 4. Er vedkommende delvis ervervsfør, kan pensjonen av styret reduseres etter reglene i folketrygdloven § 12-11.
27. Lov av 29. april 1988 nr. 21 om ferie
LOV-1988-04-29-21§ 7 Nr. 1 fjerde punktum skal lyde:
Arbeidstaker som har avviklet permisjonstid med fødselspenger eller adopsjonspenger etter folketrygdloven § 14-1 til § 14-19 i hele hovedferieperioden, kan motsette seg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp.
§ 9 Nr. 2 første ledd første punktum skal lyde:
Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til permisjonstid hvor det ytes fødselspenger eller adopsjonspenger etter folketrygdloven § 14-1 til § 14-19.
§ 9 Nr. 2 andre ledd skal lyde:
Arbeidstaker kan kreve å avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes fødselspenger eller adopsjonspenger, jf folketrygdloven § 14-7, § 14-16, § 14-22 og § 14-25.
§ 10 Nr. 3, 4 og 5 skal lyde:
(3) (Forhøyet prosentsats for arbeidstakere over 60 år)
For arbeidstaker over 60 år med rett til ekstraferie etter § 5 nr. 2 forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng.
Feriepenger etter første ledd ytes ikke for den del av feriepengegrunnlaget som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Ved beregningen skal det regnes med det grunnbeløp som gjaldt 31. desember i opptjeningsåret. Fratrer arbeidstaker i opptjeningsåret, skal det regnes med det grunnbeløp som gjaldt på fratredelsestidspunktet.
(4) (Opptjening av feriepenger under sykdom, fødsels- og omsorgspermisjon mv)
Som arbeidsvederlag etter nr. 1 regnes også sykepenger utbetalt av arbeidsgiver i arbeidsgiverperioder. Tilsvarende gjelder omsorgspenger for inntil 10 dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom, jf. folketrygdloven kapittel 9.
Trygden betaler feriepenger av:
- Sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 10 uker (50 sykepengedager) hvert opptjeningsår, jf. folketrygdloven § 8-33. I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeidstakere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioder etter folketrygdloven § 8-20 eller av omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom ut over 10 dager etter folketrygdloven § 9-7, jf. § 9-9. Trygden betaler også feriepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) av opplæringspenger og pleiepenger ved barns sykdom etter folketrygdloven § 9-14,
- fødselspenger til arbeidstakere for inntil 12 uker med full sats eller for inntil 15 uker med 80 prosent av full sats, jf. folketrygdloven § 14-5,
- omsorgspenger ved adopsjon til arbeidstakere for inntil 12 uker med full sats eller for inntil 15 uker med 80 prosent av full sats, jf. folketrygdloven § 14-15.
Trygden betaler dessuten ferietillegg til dagpenger under arbeidsløshet med de begrensninger som følger av folketrygdloven § 4-3 nr. 5.
(5) (Opptjening av feriepenger under militær og sivil plikttjeneste)
Arbeidstaker som har arbeidet minst 3 måneder hos en arbeidsgiver, opptjener feriepenger hos denne under ulønnet fravær på grunn av:
- pliktig militærtjeneste i henhold til lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt,
- sivil plikttjeneste etter lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, eller
- pliktig tjeneste i Sivilforsvaret eller Heimevernet i opptil 3 måneder til sammen hvert opptjeningsår.
Feriepengene utregnes på grunnlag av det sykepengegrunnlag arbeidstakeren har etter folketrygdloven § 8-28, § 8-29, § 8-30 den dag permisjonen tar til.
Arbeidstaker som ikke har vært i arbeid i virksomheten etter fraværet kan ikke kreve feriepenger etter første ledd, med mindre uteblivelsen skyldes arbeidsgivers oppsigelse eller helsemessige forhold.
§ 11 Nr. 7 skal lyde:
(7) (Utbetaling fra trygden)
Feriepenger fra trygden etter § 10 nr. 4 annet ledd utbetales uten hensyn til reglene foran i annen halvdel av mai måned året etter opptjeningsåret, jf. folketrygdloven § 22-10 femte ledd.
28. Lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering
LOV-1988-05-06-22§ 4 Nr. 1 skal lyde:
(1) (Beregningsgrunnlag)
Beregningsgrunnlaget for permitteringslønn er det samme som beregningsgrunnlaget for sykepenger etter folketrygdloven § 8-28 til § 8-30.
29. Lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon
LOV-1988-12-23-110§ 1 Andre ledd skal lyde:
Loven her gjelder bare for pensjon som ytes i et nærmere angitt tidsrom fram til arbeidstakeren fyller 67 år og kan tilstås alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19.
§ 2 Første ledd bokstavene a, c, d og e skal lyde:
- Ordningens ytelser må bare kunne tilstås personer som er ansatt i annens tjeneste på uttakstidspunktet og som da har en pensjonsgivende inntekt (jf. folketrygdloven § 3-15) som omregnet til årsinntekt overstiger grunnbeløpet i folketrygden. Vedkommende må dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før uttaksåret.
- Pensjon fra tilskottsberettiget ordning må bestå av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg.
Grunnpensjon og særtillegg må fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdloven § 3-2 og § 3-3.
Tilleggspensjon må fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdloven § 3-8 og § 3-9. Det må likevel ikke i noe tilfelle gis poengtillegg etter de tidligere bestemmelser i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-3 nr. 3.
Ordningen må gi en pensjon som i det vesentlige svarer til den pensjon vedkommende ville fått som alderspensjonist i folketrygden ved å fortsette i arbeid fram til fylte 67 år. Ved beregningen av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg må derfor medregnes antatt framtidig trygdetid og antatte framtidige pensjonspoeng for tiden etter pensjonsuttaket etter regler som for uførepensjon etter folketrygdloven § 3-6, § 3-17 og § 3-18. Økning av pensjonen som følge av forsørging av ektefelle eller barn må begrenses til tillegg for forsørget ektefelle som er 60 år eller eldre. Tillegget må ellers tilstås og beregnes etter reglene i folketrygdloven.
- Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt etter uttaket av pensjonen, må ordningen inneholde bestemmelser som medfører avkorting av pensjonen i tilsvarende utstrekning som etter bestemmelsene i folketrygdloven § 19-6.
- Pensjonen må kunne utbetales i utlandet i samme utstrekning som alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19.
§ 2 Tredje ledd skal lyde:
Folketrygdloven § 22-15 og § 22-16 om tilbakekreving etter feilutbetaling gjelder tilsvarende.
30. Lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott
LOV-1989-02-17-2§ 4 Første ledd bokstavene a og b skal lyde:
- barnet får rett til barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18. Dersom bare en av foreldrene er død, kan forskott likevel ytes dersom barnet ikke bor sammen med gjenlevende,
- barnet får rett til ytelser til livsopphold etter folketrygdloven kapittel 10, 11, 12, 13, 15 eller 17.
§ 11 Skal lyde:
Bestemmelsene i folketrygdloven § 20-7 gjelder tilsvarende.
31. Lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring
LOV-1989-06-16-65§ 11 Første ledd bokstav b skal lyde:
Skade og sykdom som i medhold av folketrygdloven § 13-4 er likestilt med yrkesskade.
32. Lov av 4. juli 1991 nr. 53 om forsøk med listepasientsystem i kommunehelsetjenesten
LOV-1991-07-04-53§ 1 Andre ledd skal lyde:
Det kan ikke gjøres avvik som innebærer en innskrenkning i rettigheter eller en utvidelse av plikter som enkeltpersoner har etter gjeldende lovgivning, med unntak av nødvendige særregler om retten til ytelser etter folketrygdloven kapittel 5.
33. Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.
LOV-1991-12-13-81§ 5-8 Andre ledd skal lyde:
Folketrygdens refusjonsrett etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott § 10 og etter folketrygdloven § 15-8 har fortrinnsrett overfor sosialtjenestens refusjonsrett etter første ledd.
34. Lov av 3. juni 1994 nr. 15 om enhetsregisteret
LOV-1994-06-03-15§ 2 Bokstav b nr. 1 skal lyde:
Arbeidsgiverdelen av Arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret (folketrygdloven § 25-1).