Rundskriv til ftrl kap 23: Finansiering

Generell kommentar

[Endret 10/09.]

Det framgår av bestemmelsen at avgifter og tilskudd omfattet av kapittel 23 er øremerket finansiering av ytelser etter folketrygdloven. I tillegg dekkes også over folketrygdens budsjett utgifter til bidragsforskott, tilbakebetaling etter barneloven § 62 (dvs. tilbakebetaling når farskapet blir endret). Det samme gjelder utgifter knyttet til statsgarantien for lønnskrav ved konkurs som finansieres ved en arbeidsgiveravgift som inngår i arbeidsgiveravgiften til folketrygden.

For en nærmere oversikt over folketrygdens utgifter vises det til punkt 3.23.5 i rundskriv 00-00 og Arbeids- og velferdsetatens årsmeldinger.

Generell kommentar

Bestemmelsen gir en oversikt over hvilke inntekter det skal betales trygdeavgift av for det enkelte medlem, samt at den danner hjemmelsgrunnlag for de ordinære trygdeavgiftssatsene som fastsettes hvert år.

Når det i bestemmelsen henvises til skatteloven ved bedømmelsen av om inntekten er avgiftspliktig, er det tilstrekkelig at inntekten etter sin art anses omfattet av skatteloven. Hvorvidt inntekten rent faktisk blir skattlagt eller ikke har bare betydning for spørsmålet om avgiften skal betales til skattemyndighetene eller trygdemyndighetene.

§ 23-3 første ledd – Personinntekt etter skatteloven § 12-2

[Endret 2/05, 8/06.]

Skatteloven § 12-2 gir en uttømmende oversikt over hvilke inntekter som omfattes, se derfor denne bestemmelse.

I henhold til denne bestemmelsen vil de aktuelle inntektene i hovedtrekk være:

• brutto lønn og annet vederlag for arbeid utenfor egen næring,
• brutto pensjon mv. og visse trygdeytelser (sykepenger, fødselspenger/adopsjonspenger, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom og dagpenger ved arbeidsløshet, rehabilitetspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad og overgangsstønad etter ftl § 15-7, § 16-7 og § 17-6),
• introduksjonsstønad til nyankomne innvandrere etter kapittel 3 i lov av 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere,
• utbetaling under individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven,
• brutto godtgjørelse for arbeidsinnsats i et deltakerlignet selskap til en deltaker,
• beregnet personinntekt etter delingsmodellen som følge av aktiv innsats i næring eller for selskap.

Grovt sett omfatter derfor personinntekt alle brutto inntekter som referer seg til personlig innsats og avgrenses mot kapitalinntekt.

For nærmere beskrivelse av fastsettelse av personinntekt, se Skattedirektoratets Lignings-ABC (2005) og Skattedirektoratets meldinger.

Trygdekontoret bør alltid ta kontakt med ligningskontoret dersom det er tvil om hvilke inntekter som skal tas med i avgiftsgrunnlaget.

Nedenfor omtales to områder som har voldt problemer i praksis.

§ 23-3 andre ledd – De ulike avgiftssatsene

[Endret 2/05, 8/06.]

De ulike avgiftssatsene er fastsatt i vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006 av 24. november 2005. For pliktige medlemmer vil, med mindre annet er uttrykkelig bestemt, avgiftssatsene nevnt i denne bestemmelse være obligatoriske. Dette gjelder enten det pliktige medlemskapet bygger på direkte på reglene i folketrygdloven eller følger av særlige lovvalgsregler i en trygdeavtale.

For frivillig medlemskap, se merknader til § 23-4 og med hensyn til premier for frivillig forsikring for sykepenger og frivillig yrkesskadetrygd, se merknad til § 23-6.

I andre ledd er grunnlaget for avgiften inndelt i tre grupper etter hvilken sats som benyttes.

§ 23-3 tredje ledd – Avgift av stønad

[Endret 10/09]

Tredje ledd regulerer hvilken sats det skal svares trygdeavgift etter i forhold til nærmere bestemte ytelser fra folketrygden. Normalt vil slike stønader bli beskattet i Norge og det antas derfor at NAV Internasjonalt bare rent unntaksvis vil måtte beregne avgift av disse ytelsene, som er: dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom og ytelser ved fødsel og adopsjon.

§ 23-3 fjerde ledd – Minstegrense

[Endret 2/05, 10/09]

Det skal ikke beregnes trygdeavgift dersom samlet personinntekt i løpet av året, eventuelt medlemsperioden i folketrygden dersom denne er kortere enn et år, er under 29.600 kroner. Dersom personinntekten er høyere enn 39.600 kroner skal det beregnes trygdeavgift av hele grunnlaget. Samlet trygdeavgift skal likevel ikke utgjøre mer enn 25 % av den delen av inntekten som utgjør differansen mellom 39.600 kroner og samlet inntekt.

§ 23-3 femte ledd – Ektefeller med felles skatteoppgjør

[Endret 10/09]

Personinntekt skal fastsettes separat for hver av ektefellene selv om de sambeskattes etter skatteloven. Bestemmelsen er uten betydning for de tilfeller der NAV Internasjonalt skal beregne og innkreve trygdeavgift ettersom utgangspunktet da vil være at det ikke foreligger skatteplikt til Norge.

Dersom to ektefeller begge er medlemmer og har hver sin avgiftspliktige pensjon, skal de behandles som to enkeltpersoner. Har en av ektefellene pensjon med ektefelletillegg og den andre ingen avgiftspliktig inntekt, medregnes ektefelletillegget i pensjonen. Dersom en pensjonist er medlem og har ektefelletillegg, mens ektefellen ikke er medlem, skal ektefelletillegget ikke medregnes i avgiftsgrunnlaget. For pensjonister som bosetter seg i andre EØS-land gjelder særlige retningslinjer, se EØS-rundskrivet nr. 40-23.

§ 23-3 sjette ledd – Stortingsvedtak – Satser

[Endret 2/05, 8/06.]

Stortinget fastsetter årlig satsene for trygdeavgift. For 2009 er satsene fastsatt i vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006 av 24. november 2005.

Om arbeidsgiveravgift, se § 23-2 med merknader. Om satsene for trygdeavgift for visse grupper medlemmer, se § 23-4 med merknader.

Generell kommentar

[Endret 6/15]

§ 23-4 inneholder en generell hjemmel til å gi bestemmelser for særskilte medlemsgrupper.

Oppregningen i bestemmelsen tar ikke sikte på å være uttømmende. Persongruppene kan variere fra år til år.

De særlige reglene for avgift med hjemmel i § 23-4 blir som regel først fastsatt i månedsskiftet januar/februar i det år de gjelder for. Med mindre annet er bestemt anbefales det at foregående års avgiftssatser benyttes for tidsrommet fra årsskiftet fram til gjeldende satser er offentliggjort. Eventuelle differanser gjøres opp så raskt som mulig ved etteroppgjør.

I de tilfeller hvor det ikke er skatteetaten som krever inn trygdeavgift, er det NAV Internasjonalt som fastsetter og krever inn avgiften fra medlemmet.

Forskrift om fastsettelse av avgiftsgrunnlaget og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer for året 2015

Forskrift om utsendte arbeidstakere fra USA og Canada

[Endret 2/05, 8/06, 6/15]

Med hjemmel i forskriftens § 5 har Arbeids- og sosialdepartementet 19. desember 2014 fastsatt forskrift om avgifter til folketrygden for året 2015 for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas Forente Stater og Canada.

Generell kommentar

Medlemmer av folketrygden som har næringsinntekt fra fiskeri, hval- og selfangst betaler ikke høy sats som næringsdrivende for øvrig, se § 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav b).

Den årlige fastsatte produktavgiften har som formål å bidra til at fiskerinæringen i prinsippet betaler like mye til folketrygden som etter et system med personlige avgifter.

Produktavgiften betales på grunnlag av fangsten uavhengig av om de som driver fangsten er medlemmer i folketrygden eller ikke.

§ 23-5 andre ledd – Avgiftssatsene

[Endret 2/05, 8/06.] 

Produktavgiften fastsetter årlig av Stortinget. For 2006 er avgiftssatsene fastsatt 24. november 2005 i Vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2006.

Avgiften innkreves vanligvis av det enkelte fiskesalgslag.

§ 23-5 tredje ledd – Forskrifter

Forskrift om beregning og innbetaling av produktavgift er fastsatt av Fiskeridepartementet 11. desember 1998).

Generell kommentar

Forskriftene og eventuelle merknader til disse er tatt inn i rundskrivet under de enkelte paragrafene det er vist til under bokstavene a) – e) i denne bestemmelse. Se derfor rundskriv til henholdsvis kapittel 8 og kapittel 13 for nærmere redegjørelser.

Generell kommentar

[Endret 2/05.] 

I henhold til folketrygdloven § 23-7 fjerde ledd er det gitt forskrift om forsikringsbasert refusjon av trygdeutgifter ved trafikkskade av 25. april 1997

Refusjonsordningen ved trafikkskade innebærer at forsikringsselskapene innkrever et premietillegg til den obligatoriske trafikkforsikringen. Premietillegget skal dekke trygdeutgifter ved trafikkskade. For årene 1991 – 1998 har premietillegget, som skal refunderes trygden av forsikringsselskapene, vært fastsatt til 200 kroner per kjøretøy (100 kroner for mopeder, traktorer og veterankjøretøyer.)

For trygdeetatens del administreres ordningen i sin helhet av Rikstrygdeverket.

Henvendelser kan rettes til Utredningsavdelingen, Statistikkseksjonen.

Generell kommentar

[Endret 4/18]

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-8 fjerde ledd er det gitt forskrift 25. mars 1997 nr. 270 om forsikringsbasert refusjon av trygdeutgifter ved yrkesskade og yrkessykdommer.

Refusjonsordningen ved yrkesskade innebærer at forsikringsselskapene skal refundere folketrygden en viss prosentsats av forsikringsselskapenes erstatningsutbetalinger etter yrkesskadeforsikringsloven. Prosentsatsen for refusjon skal avspeile forholdet mellom utbetaling av visse trygdeutgifter og erstatningsutbetalinger i de enkelte stønadstilfeller.

Det fastsettes en årlig refusjonssats. Refusjonssatsen har ordinært vært fastsatt til 120 % av erstatningsutbetalingene.

For NAV sin del administreres ordningen i sin helhet av Økonomi- og styringslinjen. NAV Innkreving (NAVI) har ansvaret for inkrevingen.

Generelt om yrkesskade

Etter gjeldende forskrift skal alle forsikringsgivere av yrkesskadeforsikring betale refusjon til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har avtale med Yrkesskadeforsikringsforening (YFF) om at de administrerer dette. Videre har YFF delegert innsamling og registrering av data til Enhet for Statistikk og Analyse i Finans Norge.

YFF sender brev/mail til selskapene ved årsskiftet hvor de ber om at statistikkskjema for beregning av refusjon til NAV blir utfylt og returnert til YFF med kopi til NAV Innkreving (NAVI).

Det er YFF som beregner refusjonsgrunnlaget og er ansvarlig for dette.

Dersom et selskap har tilgodebeløp skal dette føres på neste utbetalingsår som minus på gjeldende skadeår. Dette følges opp av selskapet selv og det skal ikke utbetales noe til selskapene.

Kontroll og avstemming

[Endret 4/18]

Kravet registreres hos NAV på bakgrunn av mottatt statistikkskjema fra YFF.

Dersom NAVI eller YFF ikke mottar statistikkskjema, er det NAVI som purrer på dette.

YFF sender en oversikt til NAVI over hvilke selskap som har refusjoner, samt beregnet beløpet etter refusjonssats og dagslånsrente. NAVI foretar en kontroll av skjemaet «Statistikk over utbetalte erstatninger i yrkesskadeforsikring» som mottas direkte fra de enkelte selskapene. NAVI avstemmer at registrerte krav er lik oversikten fra YFF innen 01.06 og YFF blir kontaktet ved differanser.

Tilbakebetaling ved innbetaling før forfall

Det er iberegnet renter i totalkravet som sendes forsikringsselskapene. Rentene er beregnet for perioden 01.01 – 28.02 da kravet opprinnelig forfaller til betaling den 01.01. Det skal derfor tilbakebetales renter til forsikringsselskap som innbetaler før forfall, dvs. før 1. mars.

YFF bruker 60 dager når de beregner rentene. Det er da 60 dager som benyttes ved tilbakebetaling. Renter under kr. 200,- blir ikke tilbakebetalt.

Eventuelle krav fra tidligere år blir motregnet før tilbakebetaling.

Beregning av morarenter ved innbetaling etter forfall

Dersom krav om yrkesskaderefusjon ikke blir betalt innen fristen blir det beregnet morarenter på kravet iht forskriftens § 3.

Dersom 1. mars faller på en lørdag, søndag eller helligdag blir rente-fra dato på kravet beregnet fra første virkedag etter dette.

Rente under kr. 200,- blir ikke krevd inn.

Når kravet blir sendt fra YFF etter 1. mars, er betalingsfristen omgående. Rentefaktura blir sendt ut når kravet er innbetalt og renter blir beregnet fra 1. mars fram til betalingsdato iht forskriften § 3.

Oppfølging av utestående krav

Iht forskriftens § 3 skal Forsikringsselskapene betale beløpet uoppfordret til Arbeids- og velferdsetaten. Hvis betalingen ikke er mottatt av NAVI innen 14. mars tar NAVI kontakt via mail og minner om den manglende betalingen. Dersom innbetaling fortsatt uteblir, sendes 1. purrebrev innen 31. mars.

Dersom innbetalingen fortsatt uteblir skal 2. purrebrev sendes innen 15. april.

Rentekrav har en foreldelse på 3 år (jf foreldelsesloven).

Pr 31. mai sendes en oversikt til Arbeids- og velferdsdirektoratet ved Økonomiavdelingen, Seksjon for Økonomifag, over utestående krav for videre oppfølging.

Generell kommentar

[Endret 2/05, 8/06]

Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene fastsettes av Stortinget.

I § 3 i Vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006 av 24. november 2005 er tilskuddet for 2006 fastsatt til 0,0 %.

Tilskuddet administreres av Skattedirektoratet.

Generell kommentar

Ingen kommentarer.

Generell kommentar

Ingen kommentarer.