Rundskriv til ftrl kap 19 – Alderspensjon

1.1 Formål

[Endret 1/11]

Formålet med alderspensjon er å dekke utgifter til livsopphold for personer i alderdommen og å legge til rette for en fleksibel og gradvis overgang fra arbeid til pensjon.

I lov om folketrygd av 17. juni 1966 nr. 12 stod prinsippene om minstesikring og standardsikring sentralt. Med minstesikring menes at alderspensjonister skal være sikret trygdeytelser som gjør at minimum levestandard kan opprettholdes (grunnpensjon). Med standardsikring menes at trygdeytelsene skal stå i forhold til tidligere arbeidsinntekt og dermed gjøre det mulig å opprettholde tidligere levestandard (tilleggspensjon). Prinsippene er videreført i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19.

Formålsbestemmelsen om å legge til rette for en fleksibel og gradvis overgang fra arbeid til pensjon, ble tilføyd 1. januar 2011 da fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført. Fleksibelt uttak innebærer at den enkelte kan velge uttaksalder 62 til 75 år, ta ut pensjonen helt eller delvis og kombinere pensjonen med arbeidsinntekt uten at pensjonen avkortes.

1.2 Historikk og utvikling

[Endret 1/11, 12/15]

Den første loven om alderstrygd ble vedtatt i 1923. Etter at loven ble vedtatt ble det økonomiske nedgangstider her i landet, og det gjorde det vanskelig å finansiere trygden. Loven ble derfor aldri satt i kraft. Denne loven skulle omfatte hele folket, og trygdens hovedytelse var alderspensjon ved fylte 70 år. For ektepar var det tilstrekkelig at en av ektefellene hadde fylt 70 år.

Pensjonen skulle være behovsprøvd. Det skulle tas hensyn til levekårene på pensjonistens bosted, familiens størrelse og familiens påregnelige inntekter. Utgiftene til alderstrygden skulle deles likt mellom staten og pensjonistens bostedskommune.

Den første virksomme loven om alderstrygd trådte i kraft 1. januar 1937. Loven omfattet i utgangspunktet norske statsborgere og utenlandske flyktninger som hadde oppholdt seg her i landet i minst fem år. Utlendinger kunne også få rettigheter på visse vilkår.

Alderstrygden ble utbetalt fra fylte 70 år.

For gifte personer var det tilstrekkelig at en av ektefellene fylte vilkåret om alder. Loven hadde også visse bestemmelser om enkepensjon. Det var bestemmelser om minstepensjon til enslige og til ektefeller. Ekteparpensjon var 50% høyere enn pensjonen for enslige.

Pensjonen var behovsprøvd. Det ble tatt hensyn både til inntekt og formue. Det gjaldt et fribeløp for inntekt som svarte til lovens minstepensjon. For den inntekt som oversteg dette fribeløpet, skulle 60% gå til fradrag i pensjonen. Dette reduksjonsprinsippet likner mye på det vi i dag har for pensjon til gjenlevende ektefeller og overgangsstønad til enslige forsørgere og gjenlevende ektefeller.

Det ble vedtatt en ny lov om alderstrygd 6. juli 1957 som trådte i kraft fra 1. januar 1959. Det vesentlig nye ved denne loven var at behovsprøvingen ble opphevet. Alle alderspensjonister ble da garantert en minsteytelse. Alderstrygden besto av en grunnpensjon som var lik for alle, og det ble gitt tillegg for barn og ektefelle. Aldersgrensen var fortsatt 70 år. Begge ektefellene ble berettiget til alderstrygd dersom mannen hadde fylt 70 år og hustruen 60 år. Loven hadde også bestemmelser om kommunal tilleggspensjon.

Grunnpensjonen var lik for alle uansett tidligere inntekt. Det var som tidligere én sats for ektepar og én sats for enslige.

1. januar 1959 trådte også loven om samordning av pensjons- og trygdeytelser i kraft (lov av 6. juli 1957 nr. 26). Samordningsloven regulerer de forskjellige pensjonsytelser slik at man unngår at pensjonister som mottar personskadetrygd og/eller offentlig tjenestepensjon får dobbel ytelse.

I 1963 ble det avgitt en særskilt utredning om alderspensjon. Videre ble det i 1964 lagt fram en melding om folkepensjonen (St.meld.nr.75 (1963-1964)).

1. januar 1967 trådte lov om folketrygd i kraft. Denne loven omfattet stort sett den samme personkretsen som de tidligere alderstrygdlover. Det ble en aldersgrense på 70 år for alle. Det ble innført en ny tilleggspensjonsberegning basert på opptjening av pensjonspoeng etter arbeidsinntekt. Formålet med tilleggspensjonen var å sikre at pensjonistens inntekt som yrkesaktiv skulle avspeiles i størrelsen på utbetaling av tilleggspensjon. Det ble også innført en ordning med ektefelletillegg for den som forsørget ektefellen.

1. juli 1969 trådte lov om særtillegg til ytelser fra folketrygden i kraft. Særtillegget skulle ytes til de som ikke hadde hatt mulighet, eller bare en begrenset mulighet, til å opparbeide tilleggspensjon. Denne loven ble opphevet 1. mai 1997 da bestemmelsene om særtillegg ble en del av kapittel 3 i den nye folketrygdloven.

1. januar 1970 trådte lov om kompensasjonstillegg til ytelser fra folketrygden i kraft. Kompensasjonstillegget skulle kompensere for de utgiftene som innføring av merverdiavgiften medførte fra 1970. Kompensasjonstillegget falt bort fra 1. mai 1992.

1. januar 1973 ble aldersgrensen for rett til alderspensjon senket fra 70 til 67 år. Mellom 67 og 70 år ble retten til alderspensjon inntektsprøvet. Det ble samtidig innført et ventetillegg for den del av pensjonen som ikke ble tatt ut før fylte 70 år. Ventetillegget ble utbetalt fra det tidspunkt hel pensjon ble tatt ut, senest fra fylte 70 år. Muligheten til opptjening av ventetillegg falt bort fra 1. april 1984.

Fra 1. januar 1991 ble reglene om utbetaling av pensjon ved flytting til utlandet strammet inn. Begrensningene fikk i hovedsak betydning for retten til utbetaling av alderspensjon til personer som har kortere botid i Norge enn 20 år, jf § 19-3.

Fra 1. mai 1991 ble det innført nye og strengere regler for behovsprøving av forsørgingstillegg for ektefelle og barn. Som en overgangsordning ble det innført garantitillegg.

Fra 1. januar 1992 beregnes poengtallet med 1/3 mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet mot tidligere 1/3 mellom 8 og 12 ganger grunnbeløpet. Maksimalt poengtall ble derved redusert fra 8,33 til 7,00. Fra samme dato skal tilleggspensjonen beregnes med 42 prosent av grunnbeløpet multiplisert med sluttpoengtallet for pensjonspoeng opptjent i 1992 og senere. Før 1992 var prosentsatsen 45.

Fra 1. januar 1994 ble Norge medlem av EØS. Dette medfører at EØS-reglene også skal gjelde for beregning av folketrygdens pensjoner for medlemmer med minst ett års opphold i annet EØS-land, og for EØS-borgere med opphold i Norge.

Ny nordisk konvensjon ble innført fra samme tid. Denne gir utvidede rettigheter i forhold til EØS-bestemmelsene for ikke yrkesaktive personer, og for nordiske statsborgere som arbeider eller oppholder seg i en annet nordisk land. Konvensjonen gjelder også for statsborgere fra land utenfor EØS som har vært medlem av trygden i de nordiske land.

Fra 1. januar 1994 ble to ugifte personer som lever sammen (samboerpar) som har eller har hatt felles barn, eller tidligere har vært gift med hverandre, likestilt med ektefeller etter lov om folketrygd.

Fra 1. januar 1997 kom det nye regler om alderspensjon og arbeidsinntekt. Da ble bestemmelsen om at summen av pensjon og arbeidsinntekt ikke kunne utgjøre mer enn tidligere arbeidsinntekt opphevet. Derved kunne det utbetales en redusert pensjon i tillegg til full arbeidsinntekt. Alderspensjonen ble videre redusert med 40 prosent av arbeidsinntekter som oversteg grunnbeløpet mot tidligere 50 prosent. Det kom også bestemmelser om etterslepsinntekt, jf. kommentarene til § 19-6 andre ledd.

1. mai 1997 trer ny folketrygdlov i kraft. Lov om særtillegg som trådte i kraft 1. juli 1969 er inkorporert i denne loven.

1. januar 1998 innføres det bestemmelser som reduserer grunnpensjonen til 3/4 G hvis ektefellen er selvforsørget med inntekt over 2 G. (§ 3-2 fjerde ledd)

1. januar 1998 innføres det bestemmelser som pensjonsmessig likestiller samboere med ektefeller når det gjelder grunnpensjon. Kravet er at samboerskapet skal ha vart i 12 av de siste 18 månedene. (§ 3-2 femte ledd)

1. januar 2002 ble grensen for arbeidsinntekt (fribeløp) som alderspensjonister mellom 67 og 70 år kan ha uten at pensjonen avkortes økt fra en til to ganger folketrygdens grunnbeløp.

1. januar 2008 ble inntektsprøving av alderspensjonen for 67-åringer opphevet. De påfølgende to årene ble inntektsprøvingen for 68- og 69-åringer også opphevet.

Fra 1. januar 2010 ble opptjeningsreglene for alderspensjon endret, med delvis virkning for personer født 1954.1962 og full virkning for personer født i 1963 eller senere. Det ble gitt garantier for opptjening pr. 31. desember 2009. (§§ 3-15, 3-16, 20-5, 20-6, 20-7, 20-7a og 20-8).

Fra 1. januar 2011 trådte fleksibelt uttak og levealdersjustering for alderspensjon i kraft. Reglene gjelder personer født i 1943 eller senere (kapittel 19 og 20).

Fra 1. januar 2011 trådte nye reguleringsregler for alderspensjon i kraft, med virkning for alle alderspensjonister. Første regulering etter nye regler ble foretatt 1. mai 2011 (kapittel 19 og 20).

Fra 1. januar 2015 trådte nye regler for institusjonsopphold i kraft. Fra samme tid ble reglene om institusjonsopphold i kapittel 3 opphevet. Se § 19-21 og § 19-22.

Fra 1. februar 2016 utbetales for første gang alderspensjon etter nye opptjeningsregler i kapittel 20 som trådte i kraft 1. januar 2010. Årskullene 1954-1962 skal ha pensjon delvis etter kapittel 19 og 20.

For en mer omfattende oversikt over lovendringer fra 1. januar 1967 vises til Vedlegg 2 til kap. 3 – Folketrygdens beregningsregler.

2.1 Vilkårene for rett til alderspensjon

[Endret 1/11]

For at alderspensjon skal kunne bli utbetalt, må følgende vilkår være oppfylt:

• fylt 62 år
• minst tre års forutgående trygdetid (unntak i konvensjoner)
• medlem i trygden (det finnes mulighet for unntak)
• ved uttak før 67 år må opptjeningen være tilstrekkelig til at pensjonen ved 67 år minst tilsvarer minste pensjonsnivå

Alderspensjonen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.

2.2 Pensjonsalder 62 år (§ 19-4)

[Endret 1/11]

Medlemmet må ha fylt 62 år. Alderspensjonen utbetales med virkning fra og med kalendermåneden etter at medlemmet har fylt 62 år. Utbetalingen skjer for hele kalendermåneder.

Ved uttak før 67 år må visse vilkår være oppfylt, se punkt 2.5.

2.3 Forutgående trygdetid (§ 19-2)

[Endret 1/11, 12/15]

Vedkommende må ha minst tre års trygdetid. Som trygdetid regnes perioder med medlemskap i folketrygden som omfatter kapitlene for pensjon og uføretrygd og år med pensjonspoeng. Det kan gis trygdetid for perioden fra fylte 16 år til og med det året man fyller 66 år. For personer som er født i 1943 eller senere gis det i tillegg trygdetid for år med pensjonspoeng til og med det året man fyller 75 år. For personer født i 1942 eller tidligere blir det bare gitt trygdetid for år med pensjonspoeng fram til og med det året man fyller 69 år. Dette følger av overgangsbestemmelsene til ny alderspensjon. Også tidsrom mellom 1. januar 1937 og 1. januar 1967 regnes som trygdetid dersom vedkommende da ville ha fylt vilkårene for medlemskap som nevnt.

Et poengår godskrives alltid som et helt års trygdetid.

2.4 Medlem i trygden (§ 19-3)

[Endret 1/11]

Ifølge § 19-3 er det et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende er medlem i trygden.

Selv om vedkommende ikke er medlem i trygden, kan alderspensjon likevel utbetales dersom vedkommende har minst 20 års samlet botid eller har opptjent minst tre år med pensjonspoeng.

2.5 Vilkår for uttak før 67 år (§ 19-4 og § 19-11)

[Endret 1/11]

Fram til 1. januar 2011 var det et vilkår for alderspensjon at vedkommende hadde fylt 67 år. Fra dette tidspunktet ble det mulig å ta ut alderspensjonen fra 62 år. Ved uttak før 67 år er det imidlertid et vilkår om at pensjonen ved 67 år minimum vil tilsvare minste pensjonsnivå, selv om årlig pensjon blir lavere som følge av tidlig uttak. Formålet med bestemmelsen er at alle skal være sikret et minste inntektsnivå i alderdommen.

2.6 Alderspensjon kombinert med uføretrygd (§ 19-4 og § 19-10 tredje ledd)

[Endret 1/11, 12/15]

Laveste uttaksalder for alderspensjon er 62 år, mens uføretrygd opphører ved 67 år. I alderen 62 til 67 år er det dermed mulig å motta både alderspensjon og uføretrygd.

Det kan ikke gis alderspensjon til en person som mottar hel uføretrygd. Personer som mottar gradert uføretrygd, kan kombinere denne med en gradert alderspensjon. Summen av uføregrad og uttaksgrad for alderspensjon kan ikke overstige 100 prosent, se § 19-10. Vanlige graderinger av alderspensjonen gjelder. For eksempel vil en person som er 55 prosent ufør kunne velge å ta ut 20 eller 40 prosent alderspensjon.

§ 19-5, jf. kapittel 3 (i hovedsak § 3-2), som deretter justeres for uttaksalder ved hjelp av forholdstall. Den delen av grunnpensjonen som ikke tas ut, inngår i restpensjonen som restgrunnpensjon. Grunnpensjon under utbetaling reguleres etter § 19-14 andre ledd i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes 0,75 prosent. Restgrunnpensjonen reguleres i samsvar med lønnsveksten, jf § 19-14 første ledd.

For en enslig pensjonist utgjør full basisgrunnpensjon 100 % av grunnbeløpet ved 40 års trygdetid. Når begge ektefellene har pensjon eller når ektefellen har årlig inntekt som er større enn to ganger grunnbeløpet, utgjør full basisgrunnpensjon 90 % av grunnbeløpet. Det vises til rundskrivet til § 3-2 for mer detaljerte opplysninger.

Ved økt trygdetid som påvirker basisgrunnpensjonen, omregnes grunnpensjon under utbetaling og restgrunnpensjon etter reglene i § 19-13. Ved endring i sivilstand mv. som medfører at retten til sats for grunnpensjonen endres, omregnes grunnpensjon under utbetaling og restgrunnpensjon etter reglene i § 19-13, jf. forskrift om alderspensjon i folketrygden § 6-4.

4.2 Tilleggspensjon

[Endret 1/11]

Rett til tilleggspensjon er betinget av at vedkommende har minst tre år med pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet. Det vil da bli fastsatt poengtall og poengår. Tilleggspensjonen skal stå i forhold til den pensjonsgivende inntekt vedkommende hadde som yrkesaktiv.

Tilsvarende som grunnpensjonen, beregnes tilleggspensjonen ved at det fastsettes en basistilleggspensjon etter § 19-5, jf. kapittel 3 (i hovedsak § 3-8), som deretter justeres for uttaksalder ved hjelp av forholdstall. Den delen av tilleggspensjonen som ikke tas ut, inngår i restpensjonen som resttilleggspensjon. Tilleggspensjon under utbetaling reguleres etter § 19-14 andre ledd i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes 0,75 prosent.

Jo høyere inntekt før pensjonstilfellet inntreffer desto høyere basistilleggspensjon. Full basistilleggspensjon ytes til den som har minst 40 poengår. Har vedkommende mindre enn 40 poengår blir basistilleggspensjonen tilsvarende mindre.

Ved nye poengår som påvirker basistilleggspensjonen, omregnes tilleggspensjon under utbetaling og resttilleggspensjon etter reglene i § 19-13. Ved endring i sivilstand mv. som for eksempel medfører en kombinert tilleggspensjon etter § 19-16, omregnes tilleggspensjon under utbetaling og resttilleggspensjon etter reglene i § 19-13, jf. forskrift om alderspensjon i folketrygden § 6-4.

4.3 Pensjonstillegg

[Endret 1/11]

Pensjonstillegg ytes til pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon eller har lav tilleggspensjon. Pensjonstillegg ble innført 1. januar 2011 som en teknisk tilpasning av særtillegget til nye reguleringsregler.

Pensjonstillegg beregnes ved at det fastsettes et basispensjonstillegg etter § 19-9, som deretter justeres for uttaksalder ved hjelp av forholdstall. Basispensjonstillegget beregnes med utgangspunkt i minste pensjonsnivå ved 67 år og basispensjonen. Den delen av basispensjonstillegget som ikke tas ut, inngår i restpensjonen som restpensjonstillegg. Pensjonstillegg under utbetaling reguleres etter § 19-14 andre ledd i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes 0,75 prosent.

Ved ny opptjening eller økt trygdetid, omregnes pensjonstillegg under utbetaling og restpensjonstillegg etter reglene i § 19-13. Ved endring i sivilstand mv. som medfører at retten til sats for minste pensjonsnivå etter § 19-9 endres, omregnes pensjonstillegg under utbetaling og restpensjonstillegg etter reglene i § 19-13, jf. forskrift om alderspensjon i folketrygden § 6-4.

4.4 Særtillegg

[Endret 1/11]

Særtillegg omfatter personer født i 1942 eller tidligere. Det samme gjelder personer født i 1943 som har tatt ut alderspensjon i 2010, men som får ny opptjening fra det 67 året eller som endrer grad. Det vil si som ikke omfattes av fleksibelt uttak av alderspensjon. Særtillegg vil derfor alltid inngå i en hel alderspensjon.

Særtillegget ytes til pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon etter kapittel 3 som er mindre enn særtillegget. Særtillegget faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon eller ventetillegg av tilleggspensjon.

Den som får utbetalt særtillegg regnes som minstepensjonist.

Bestemmelsene om særtillegg står i § 3-3. Særtillegget etter kapittel 3 utgjør en viss prosent av grunnbeløpet og fastsettes som en ordinær sats og en minstesats. Dersom den ene av pensjonistene har tilleggspensjon etter kapittel 3 (basistilleggspensjon) som er høyere enn særtillegg etter ordinær sats, skal særtillegget til den andre gis etter en minstesats. Dersom pensjonisten forsørger ektefelle over 60 år, utgjør særtillegget etter kapittel 3 to ganger ordinær sats. Særtillegg under utbetaling reguleres etter § 19-14 andre ledd i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes 0,75 prosent.

Ved måneden etter fylte 70 år omregnes særtillegg under utbetaling dersom pensjonen er beregnet med foreløpige poengtall, eller dersom opptjente pensjonspoeng eller økt trygdetid etter uttaket kan gi høyere pensjon, etter reglene i forskrift om alderspensjon i folketrygden, § 11-3. Ved endring i sivilstand mv. som medfører at sats for særtillegg endres, omregnes særtillegg under utbetaling etter samme paragraf.

Før folketrygdloven av 1997 trådte i kraft var bestemmelsene hjemlet i lov om særtillegg til ytelser fra folketrygden av 19. juni 1969 nr. 61.

4.5 Minstenivåtillegg (individuelt og pensjonistpar)

[Endret 1/11]

Minstenivåtillegg gjelder alle som har alderspensjon etter kapittel 19, det vil si både personer med og uten fleksibelt uttak av alderspensjon.

Tillegget kan som hovedregel bare utbetales ved mottak av hel alderspensjon, og faller bort dersom uttaksgraden reduseres (omregnes ikke til restpensjon). Dersom uttaksgraden igjen økes til 100 prosent, beregnes minstenivåtillegget på nytt. Tillegget i seg selv reguleres ikke, men beregnes i stedet på nytt ved hver endring i og regulering av alderspensjonen.

Minstenivåtillegg individuelt utbetales dersom en pensjonist har hel alderspensjon og samlet pensjon blir lavere enn minste pensjonsnivå med den satsen vedkommende har rett til etter § 19-8, justert for trygdetid. Se § 19-14 femte ledd.

Minstenivåtillegg pensjonistpar utbetales som hovedregel til n eller begge ektefellene (partnerne/samboerne) dersom to ektefeller begge har hel alderspensjon og samlet pensjon for par blir lavere enn to ganger minste pensjonsnivå med ordinær sats etter § 19-8, justert for trygdetid. Se alderspensjonsforskriften kapittel 5.

4.6 Forsørgingstillegg for ektefelle og barn

[Endret 3/08, 1/11, 12/15]

Til pensjonist som har fylt 67 år, tar ut hel alderspensjon og som forsørger ektefelle/samboer/partner ytes det ektefelletillegg som utgjør 25 % av minste pensjonsnivå med høy sats, jf. § 3-24.

Det gis ikke ektefelletillegg dersom ektefellen har inntekt, herunder kapitalinntekt, som er større enn grunnbeløpet. Det blir heller ikke gitt ektefelletillegg dersom ektefellen mottar uføretrygd, mottar alderspensjon, har rett til hel alderspensjon eller mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for (se § 3-19).

Til alderspensjonist som har fylt 67 år, tar ut hel alderspensjon og som forsørger barn under 18 år ytes det barnetillegg som utgjør 20 % av minste pensjonsnivå med høy sats for hvert barn vedkommende forsørger, jf. § 3-25.

Dersom barnet har egen inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er høyere enn grunnbeløpet, ytes det ikke barnetillegg.

Både ektefelletillegg og barnetillegg kan bli redusert på grunn av inntekt, jf. § 3-26.

4.7 Ventetillegg

[Endret 1/11]

Det var adgang til å opptjene ventetillegg for alderspensjonister i tidsrommet 1. januar 1973 til 1. april 1984 jf. kommentaren til § 19-19 om ventetillegg.

Institusjonsopphold under statlig eller fylkeskommunalt ansvar

[Endret 1/11, 12/15]

Folketrygdloven § 19-21 omhandler innleggelse i institusjoner under statlig ansvar og med fri kost og losji. Med institusjoner under statlig ansvar menes også private institusjoner hvor staten betaler for oppholdet, inkludert kost og losji. Reglene for reduksjon av ytelser gjelder for opphold i i institusjoner som er regulert av lov om psykisk helsevern og lov om spesialisthelsetjenesten m.m. For personer som sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjoner i en av kriminalomsorgens anstalter reduseres ytelsene etter bestemmelsene i § 19-22.

Ved opphold i institusjonene nevnt i § 19-21 skal det gis full ytelse i innleggelsesmåneden og de tre neste månedene. Deretter skal ytelsen reduseres. Det innebærer at omregningstidspunktet blir fjerde måned etter innleggelsesmåneden. Etter omregningen skal ytelsen utgjøre 14 % av alderspensjonen, men likevel minst 22,5 % av minste pensjonsnivå med høy sats. Alderspensjonen skal ikke reduseres hvis pensjonisten forsørger ektefelle eller barn. Alderspensjonen utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.

Alderspensjonen opprettholdes uredusert under opphold i somatiske avdelinger i sykehus, se § 19-21 første ledd.

Ved straffegjennomføring blir utbetalingen av ytelsen stoppet fra andre måned etter innsettelsesmåneden. Det gjøres unntak for alderspensjonister som forsørger barn, da skal ytelsen utbetales med 50 %. Alderspensjonen utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med løslatelsesmåneden.

6.1 Vederlag for opphold i institusjon m.v.

[Endret 3/08, 12/15]

Alderspensjonister som er bor i alders- og sykehjem betaler vederlag til kommunen etter forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. Det vises til forskrift av 16. desember 2011 nr. 1349 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester gitt med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven.

6.2 Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser av 6. juli 1957 nr. 26

[Endret 1/11]

Alderspensjon fra folketrygden skal samordnes med offentlige tjenestepensjoner og personskadetrygder. Ved samordningen blir det ikke gjort fradrag i ytelsen fra folketrygden. Samordningsfradraget blir gjort i følgende ytelser:

• offentlige tjenestepensjoner som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 bokstav a
• ytelser etter krigspensjoneringslovene av 13. desember 1946
• yrkesskadetrygd for skader inntruffet før 1. januar 1971

Sjømannspensjon og fiskerpensjon tilpasses folketrygdytelser gjennom bestemmelser i lov om pensjonstrygd for sjømenn og lov om pensjonstrygd for fiskere.

Det skal ikke foretas samordning i private tjenestepensjoner.

Generell kommentar

[Endret 1/11]

I § 19-2 er det fastsatt hvilke krav som stilles om forutgående trygdetid for at medlemmet kan få alderspensjon. Hovedregelen er at det kreves minst 3 års trygdetid i perioden fra fylte 16 år og fram til uttak av alderspensjon. Det gjøres unntak for flyktninger i bestemmelsens andre ledd.

I § 19-8 finnes bestemmelser om ha som kreves for å få fullt minste pensjonsnivå. Denne bestemmelsen erstatter ikke kravene til forutgående medlemskap for rett til pensjon i § 19-2.

§ 19-2 første ledd – Minst tre års trygdetid

[Endret 1/11]

Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende har minst tre års trygdetid. Trygdetiden kan være opparbeidet i flere perioder før vedkommende når pensjonsalderen, men periodene må til sammen utgjøre minst tre år (det skal ikke foretas avrunding når det vurderes om minstekravet er oppfylt). Det er heller ikke noe krav at vedkommende faktisk var medlem i folketrygden i tre hele år. Ett poengår regnes som et helt års trygdetid selv om vedkommende ikke var medlem i trygden hele året, se § 3-5 om fastsettelse av trygdetid. Dersom summen av trygdeperiodene utgjør minst tre år, fastsettes trygdetiden til nærmeste hele år. Dersom vedkommende ikke er medlem i trygden når kravet om alderspensjon settes fram, må retten til alderspensjon også vurderes etter reglene om utbetaling i utlandet i § 19-3. 

Eksempel

[Endret 1/11]

Erik er født i 15. juni 1943. Han arbeidet i Norge i en periode i 1975 og opptjente pensjonspoeng for dette året. I august 2008 kom han tilbake til Norge og bosatte seg her. Han arbeidet i 2008 og opptjente pensjonspoeng. Han søkte om alderspensjon fra måneden etter han fylte 67 år i 2010. Eriks trygdetid blir 

Erik fyller kravet til 3 års trygdetid i § 19-2

Med trygdetid menes det tidsrom en person har vært medlem i trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene

Trygdetid med rett til ytelser etter dette kapittel opptjenes fra fylte 16 år og til og med det året vedkommende fyller 66 år. For kalenderår hvor det er opptjent pensjonspoeng medregnes hele året som trygdetid. Kalenderår etter fylte 66 år hvor det er opptjent pensjonspoeng medregnes også som trygdetid. Fra og med inntektsåret 2010 er aldersgrensen for opptjening av pensjonspoeng hevet fra 69 til 75 år for personer født i 1943 eller senere. Se § 3-15 og § 3-5. Nærmere bestemmelser om hva som regnes som trygdetid er gitt i § 3-5.

Mange av trygdeavtalene Norge har inngått med andre land har bestemmelser om medregning av medlemstid i avtalelandet etter dette landets lovgivning for å fylle vilkåret om forutgående medlemskap. Slike regler finnes i EØS-avtalens trygdedel, i Nordisk konvensjon om trygd og i en rekke andre trygdeavtaler. Se rundskrivene til disse avtalene for nærmere beskrivelse av reglene.

§ 19-2 Andre ledd bokstav a og b – unntak for personer med yrkesskade og de som fyller vilkårene for rett til gjenlevendepensjon

[Tilføyd 12/15]

Kravet til tre års forutgående trygdetid i første ledd gjelder ikke personer som ved fylte 67 år hadde rett til uføretrygd ved yrkesskade. Kravet til 3 års forutgående trygdetidgjelder heller ikke for gjenlevende ektefeller når den avdøde hadde minst tre års trygdetid.

Når en person med uføretrygd ved yrkesskade fyller 67 år skal ytelsen regnes om til en alderspensjon. Det ses da bort fra kravet til tre års trygdetid.

Før 1.1.2012 fikk personer som ikke hadde tre års trygdetid men enten hadde uførepensjon ved yrkesskade eller gjenlevendepensjon da de fylte 67 år beholde ytelsen også etter fylte 67 år, siden de ikke hadde rett til en alderspensjon. Ved innføring av pensjonsreformen med levealdersjustering og nye reguleringsbestemmelser ville denne videreførte uføre/gjenlevendepensjonsberegningen være mer gunstig enn en alderspensjonl. Det ble derfor nødvendig å regne uførepensjon om til en alderspensjon som kan levealdersjusteres og reguleres på samme måte som alderspensjon etter lovens vanlige bestemmelser.

§ 19-2 andre ledd bokstav c – Unntak for flyktninger

[Endret 9/97, 1/11, 12/15]

Kravet til 3 års forutgående trygdetid i første ledd gjelder ikke for flyktninger som er medlem av trygden. Hvem som regnes som flyktning fremgår av lovens § 1-7. Vedkommendes status som flyktning skal være bekreftet ved vedtak fra Utlendingsdirektoratet.

Det stilles således ingen krav til minst 3 års forutgående trygdetid for flyktning som er medlem av trygden. Vilkårene for å få alderspensjon anses oppfylt tidligst fra det tidspunktet vedtaket om flyktningestatus er fattet, og utbetales fra det tidspunkt som følger av bestemmelsene i kapittel 22.

En flyktning som innvilges alderspensjon får full grunnpensjon og særtillegg/pensjonstillegg uten hensyn til egen opptjent trygdetid. Dersom en flyktning har opptjent tilleggspensjon, skal den beregnes etter § § 3-8 og 3-9. En alderspensjon som er innvilget etter særreglene for flyktning beholdes selv om vedkommende blir norsk statsborger.

Mange av de som kommer til Norge som asylsøkere får ikke flyktningestatus, men får oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Særreglene for flyktninger gjelder ikke for disse.

Retten til å få beregnet alderspensjonen etter denne bestemmelsen gjelder bare så lenge vedkommende er medlem i folketrygden. Dersom vedkommende flytter til et annet land og ikke lenger er medlem i trygden faller retten til beregning etter disse særreglene bort, se § 19-3 fjerde ledd.

Generell kommentar

[Endret 1/11, 12/15]

Bestemmelsen beskriver kravet til fortsatt medlemskap for å få utbetalt alderspensjon og unntakene fra dette kravet, dvs. retten til å få utbetalt alderspensjonen for den som er bosatt i utlandet.

Bestemmelsene tilsvarer de eksportregler som gjelder for pensjon til gjenlevende ektefelle, jf. § 17-4.

§ 19-3 første ledd – Hovedvilkår om å være medlem i folketrygden

[Endret 1/11]

Det er en hovedregel for å få rett til og å beholde tilstått alderspensjon at vedkommende er medlem i trygden. Personer som er bosatt i Norge er som hovedregel pliktige medlemmer av trygden og omfattes derfor av loven, jf. § 2-1.

Som utgangspunkt faller retten til alderspensjon bort når en alderspensjonist bosetter seg i utlandet uten fortsatt å være medlem i trygden. I bestemmelsens andre ledd er det imidlertid gitt omfattende unntaksbestemmelser (eksportregler).

En pensjonist som flytter til utlandet kan gis frivillig medlemskap som omfatter rett til ytelser etter pensjonskapitlene. Dette gjelder imidlertid bare dersom vedkommende samtidig har avgiftspliktig arbeidsinntekt, se § 2-9 femte ledd. Alderspensjonister vil derfor vanligvis ikke lenger være medlem i trygden dersom de flytter til utlandet.

§ 19-3 andre ledd første punktum – Minst 20 års samlet botid

[Endret 1/11]

Det kan gjøres unntak fra kravet til fortsatt medlemskap. Unntakene følger av andre ledd. Det er disse unntakene som kalles folketrygdlovens eksportbestemmelser for alderspensjon.

Unntakene får betydning både for personer som er bosatt i utlandet på søknadstidspunktet og for personer som er bosatt i Norge da de tar ut alderspensjon, men på et senere tidspunkt ønsker å flytte til et annet land.

Av andre ledd første punktum framgår at en person som ikke er medlem i folketrygden får alderspensjon dersom vedkommende har minst 20 års samlet botid. Dette gjelder hele pensjonen, men med de begrensninger som er nevnt i fjerde ledd. Kravet om 20 års botid kan ikke oppfylles ved avrunding av trygdetiden. Den som har en botid på noe under 20 år har derfor ikke rett til pensjon. Botid er definert i § 3-5 åttende ledd, se kommentaren til denne bestemmelsen i rundskrivet til § 3-5.

§ 19-3 Andre ledd andre punktum – mindre enn 20 års botid og tilleggspensjon

[Tilføyd 1/11]

Opptjent tilleggspensjon kan alltid eksporteres. Den som har tilleggspensjon, men ikke 20 års botid har også fortsatt rett til grunnpensjon beregnet etter en trygdetid som svarer til det antall poengår tilleggspensjonen er beregnet etter. Det vil si at vedkommende får beholde hele tilleggspensjonen, men at grunnpensjonen kan bli redusert dersom tilleggspensjonen er beregnet etter færre enn 40 poengår.

§ 19-3 tredje ledd – minste pensjonsnivå, pensjonstillegg, ektefelletillegg og barnetillegg ytes etter samme trygdetid som grunnpensjonen

Pensjonstillegg beregnes etter samme antall år som grunnpensjonen. Det samme gjelder minste pensjonsnivå.

For alderspensjonister som har særtillegg beregnes særtillegg etter samme antall år som grunnpensjonen som tidligere. Dette følger av ikrafttredelsesbestemmelsene for fleksibel alderspensjon og forskriften til alderspensjon § 11-6 og § 11-8.

Ektefelletillegg og barnetillegg etter §§ 3-24 og 3-25 skal også beregnes etter samme antall år som grunnpensjonen.

§ 19-3 fjerde ledd – pensjon som ikke kan eksporteres

[Endret 3/08, 1/11, 12/15]

De ytelsene som er nevnt i fjerde ledd gis bare så lenge pensjonisten er medlem i trygden. Dette gjelder følgende ytelser:

• Tilleggspensjon som grunner seg på bestemmelsene for unge uføre i § 12-13 tredje ledd, § 3-22 eller tidligere § 3-21.

Dersom vedkommende også har pensjonspoeng opptjent på annet grunnlag, beholder han eller hun tilleggspensjonen beregnet etter denne opptjeningen. Grunnpensjonen reduseres bare dersom tilleggspensjonen beregnes etter færre enn 40 poengår og vedkommende ikke har 20 års botid. Hvis tilleggspensjonen blir liten er det aktuelt å gi særtillegg eller pensjonstillegg etter § 19-9. Hvis vedkommende verken har egen tilleggspensjonsopptjening eller 20 års botid, faller retten til utbetaling av pensjon bort når medlemskapet i trygden opphører.

For alderpensjonister som har fått beregnet pensjon på grunnlag av tidligere uførepensjon etter § 3-21 følger eksportforbudet av § 12-3.

• Pensjon beregnet etter de spesielle reglene for flyktninger

En flyktning som er medlem i trygden får full grunnpensjon særtillegg, og tilleggspensjon med overkompensasjon, minste pensjonsnivå fastsatt uten hensyn til trygdetid, jf. §§ 3-2 sjette ledd, 3-9 tredje ledd, 3-3 sjuende ledd og 19-8 sjuende ledd. Det er disse spesielle rettighetene som bortfaller når medlemskapet i trygden opphører. Vedkommende kan også ha en pensjonsrett etter de alminnelige reglene i loven. Ved omregningen må en da anvende de beregningsregler for egen opptjent trygdetid som gjaldt da pensjonen ble tilstått.

§ 19-3 Femte ledd – forskriftshjemmel

[Tilføyd 1/11]

I nytt femte ledd første punktum blir det presisert at pensjonen skal regnes om når en pensjonist flytter fra eller tilbake til Norge og dette påvirker pensjonen. Når pensjonen skal regnes om må det blant annet tas hensyn til regulering, gradering og levealdersjustering.

I andre punktum er det gitt forskriftshjemmel for å omregne pensjonen ved endring av medlemskap etter uttak. Dette er nødvendig som følge av måten fleksibel alderspensjon er bygget opp på, dvs. med levealdersjustering og mulighet for gradering. Slik hjemmel er gitt i forskrift om endringer i forskrift om alderspensjon i folketrygden av 30. november 2010 § 6-5 – Omregning av pensjon ved endring av medlemskap etter uttak.

På grunn av de nye reguleringsbestemmelsene vil det være nødvendig å beholde en «hjemmeberegning», dvs. en beregning som om personen fremdeles var bosatt i Norge. Ved hver endring i en eksportert pensjon vil man ta utgangspunkt i en regulert og oppdatert «hjemmeberegning», for å beregne den ytelsen som skal eksporteres.

Generell kommentar

Som en følge av innføringen av levealdersjustering og fleksibilitet i folketrygdens alderspensjon, vil grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter kapittel 3 ikke lenger gi uttrykk for den faktiske alderspensjonen som vedkommende får.

Pensjonsreformen innebærer ikke endringer i de grunnleggende beregningene av grunnpensjon og tilleggspensjon. Det er fortsatt reglene i kapittel 3 som gir utgangspunktet for beregning av alderspensjon.

§ 19-5 første ledd – basispensjon

For personer som er født i 1944 eller senere utgjør ikke grunnpensjonen og tilleggspensjonen som beregnes etter kapittel 3 den faktiske pensjonen som vedkommende får. Grunnpensjon og tilleggspensjon etter kapittel 3 kalles basispensjon, og danner grunnlaget for beregning av årlig pensjon. Grunnpensjonen er vedkommendes basisgrunnpensjon, og tilleggspensjonen er basistilleggspensjon. Summen av disse utgjør vedkommendes basispensjon. Basispensjon er en nødvendig teknisk hjelpestørrelse i forbindelse med innføring av fleksibelt uttak og levealdersjustering av alderspensjon.

Personer som er født i 1943 får fleksibel alderspensjon og levealdersjustering dersom de utsetter uttaket til tidligst i 2011, endrer grad eller får ny opptjening. Personer født i 1942 eller tidligere er ikke omfattet av reglene om levealdersjustering og fleksibilitet. Det samme gjelder personer født i 1943 som ikke er omfattet av fleksibel alderspensjon.

§ 19-5 andre ledd – medregning av pensjonspoeng ved uttak av fleksibel alderspensjon

Bestemmelsen presiserer at opptjente pensjonspoeng etter § 3-13, § 3-14 og godskrevne pensjonspoeng ved omsorgsarbeid etter § 3-16 blir medregnet fra utløpet av det året likningen foreligger. Trygdetid medregnes etter samme prinsipp, jf andre punktum og § 3-5 syvende ledd. Dette innebærer f.eks at en person som tar ut alderspensjon det året han fyller 62 år, får medregnet pensjonspoeng og trygdetid til og med det året han fylte 60 år. Opptjente pensjonspoeng og trygdetid etter dette tidspunktet medregnes årlig pr januar etter at ligningen foreligger. Dette følger av § 19-13 første ledd.

§ 19-5 tredje ledd – basispensjonen divideres med et forholdstall

Basispensjonen skal ved uttak av alderspensjon divideres med et forholdstall, se nærmere § 19-10, jf. § 19-6 og § 19-7.

Generell kommentar

[Utarbeidet 1/11]

Innholdet i § 19-6 endres fra 1. januar 2011 for personer født i 1943 eller senere. Bestemmelsen gjelder levealdersjustering og nøytralt uttak.

Det følger av overgangsbestemmelsene i forbindelse med innføringen av fleksibel alderspensjon at § 19-6 slik den lød fram til 1. januar 2011 fortsatt skal gjelde for personer som er født i 1942 og tidligere år, se Ot.prp.nr.37 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon). Bestemmelsen regulerer opptjening av alderspensjon mellom 67 og 70 år. For personer født i 1943 eller senere skal opptjening for år etter fylte 66 godskrives årlig, jf. § 19-13.

I dette rundskrivet er begge bestemmelsene kommentert. For personer født i 1943 eller senere skal opptjening for år etter fylte 66 godskrives årlig, jf. 19-13.

§ 19-6 Levealdersjustering og nøytralt uttak [for personer født i 1943 eller senere år, Lovdatas anm.]

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011

§ 19-6 Alderspensjon mellom 67 og 70 år [for personer født i 1942 og tidligere år, Lovdatas anm.]

Utarbeidet av Rikstrygdeverket 01.05.97

Endret 12.09.2007 av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser

Endret 07.01.2010. § 19-6 andre, tredje og fjerde ledd er opphevet med virkning fra 1.01.2010.

Sist endret av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011

Generell kommentar

Forholdstall er hjelpestørrelser som benyttes til å justere alderspensjon etter kapittel 19 for uttaksalder og forventet levealder. De ivaretar dermed bestemmelsene om levealdersjustering og nøytralt uttak i folketrygdloven § 19-6. Folketrygdloven § 19-7 gir regler for fastsetting og beregning av forholdstallene. Alderspensjon etter kapittel 20 justeres på tilsvarende måte ved hjelp av delingstall, se folketrygdloven § 20-13. Forholdstall benyttes også ved levealdersjustering av ny AFP i privat sektor etter tilskottsloven § 7, og i tillegg benyttes forholdtallene ved levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon.

Det fastsettes forholdstall for personer født i et av årene fra og med 1943 til og med 1962. 1943-kullet er det eldste årskullet som omfattes av fleksibelt uttak. 1962-kullet er det siste årskullet som (delvis) får alderspensjonen beregnet etter kapittel 19, og det er derfor ikke aktuelt å fastsette forholdstall for yngre årskull.

Forholdstallene fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet det året et årskull fyller 61 år. Det fastsettes separate sett forholdstall for hvert enkelt årskull.

Forholdstallene uttrykker hovedsakelig årskullets forventede gjenstående levetid ved gitte uttaksaldre, i forhold til forventet gjenstående levetid for 1943-kullet ved 67 år. Et forenklet eksempel illustrerer dette: Dersom 1949-kullet forventes å leve i gjennomsnitt 18 år etter fylte 64 år, og 1943-kullet ble forventet å leve i gjennomsnitt 15 år etter fylte 67 år, vil forholdstallet for 1949-kullet ved 65 år om lag tilsvare 18 / 15 = 1,200.

I beregningen av forholdstallene tas det i tillegg hensyn til hvordan pensjonen reguleres, hvor stor andel som dør mellom 62 år og den uttaksalderen forholdstallet gjelder for, samt at levealdersjusteringen fases gradvis inn.

Det fastsettes forholdstall for hver måned mellom fylte 62 og 75 år. Alderen ved inngangen av virkningsmåneden for pensjonsuttaket eller ved revurderingen er bestemmende for hvilket forholdstall som skal benyttes i hver beregning.

Før 2011 ble pensjonen beregnet uten justering for uttaksalder og forventet levealder. Nedre aldersgrense for uttak av alderspensjon var 67 år. Personer født i 1943 kan i 2010 ha tatt ut alderspensjon uten at denne ble beregnet ved hjelp av forholdstall. For disse personene benyttes forholdstallene bare etter at pensjonen eventuelt er omregnet til fleksibel alderspensjon.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fastsatt forskrift om alderspensjon i folketrygden. Forskriften kapittel 4 gjelder blant annet beregning og fastsetting av forholdstall.

Første ledd – tidspunkt for fastsetting av forholdstall

Av første ledd går det fram at forholdstallene fastsettes endelig det året et årskull fyller 61 år. Forholdstallene vil dermed være fastsatt i løpet av året før den enkelte når nedre aldersgrense for uttak av pensjon. Av forskriftsbestemmelser går det fram at fastsettingen skal skje innen 1. juli dette året, se omtale nedenfor.

Som beskrevet innledningsvis, ble forholdstallene innført i 2011 med virkning for personer født i 1943 eller senere. I medhold av overgangsbestemmelser som ble gitt i lov av 5. juni 2009 ble forholdstallene for årskullene 1943 til 1949 fastsatt i 2010.

Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeider anslag på forholdstall for å gi en indikasjon på forventede forholdstall for årskull som er yngre enn 61 år. Anslagene baseres på middelalternativet i Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger, samt eventuell allerede foreliggende statistikk over dødelighet som skal inngå i forholdstallene for det aktuelle årskullet.

Fastsatte og anslåtte forholdstall blir publisert på nav.no.

Andre ledd – hovedregler for fastsettelse av forholdstall

Andre ledd inneholder hovedreglene for fastsetting av forholdstallene.

Forholdstallene fastsettes med utgangspunkt i forventet gjenstående levetid ved de ulike uttakstidspunktene. Dette skal beregnes på bakgrunn av gjennomsnittet (uvektet) av observerte dødelighetsrater de siste ti årene forut for fastsettingsåret. Dette betyr at det er dødelighetsrater for eldre årskull i de kalenderårene et årskull fyller 51 til 60 år som inngår i beregningen. Eksempelvis vil forholdstallene for 1953-kullet, som blir 61 år i 2014, være fastsatt på bakgrunn av dødelighetsstatistikk for årene fra og med 2004 til og med 2013. Formålet med å benytte statistikk for flere år, er å unngå at tilfeldige utslag i enkeltår skal gi store utslag i beregningene. Dette innebærer også at anslagene på forholdstall vil bli gradvis sikrere etter hvert som årskullet nærmer seg 61 år. For eksempel vil halvparten av det statistikkgrunnlaget som skal inngå i beregningen, være kjent det året man fyller 56 år.

Videre skal det tas hensyn til dødelighet mellom 62 år og uttaksalderen. Dette betyr at den forventede gjenstående levetiden ved uttaksalderen beregnes som om den ble observert ved 62 år.

Forholdstallene bygger på en nåverdiberegning og det tas også hensyn til hvordan pensjonen reguleres. Nåverdiberegninger fordrer også at det gjøres en forutsetning om diskonteringsrente. Diskonteringsrenten ved beregning av forholdstallene skal være (nominell) lønnsvekst. Det er likevel ikke nødvendig å utarbeide anslag på lønnsveksten for å beregne forholdstallene, da diskonteringsrenten vil kunne forkortes mot den lønnsveksten som inngår i reguleringen. Se nærmere i kommentarene til forskriftsbestemmelsene.

Forholdstallene er normert til 1 for 1943-kullet ved 67 år. Forholdstallene kan dermed sies å hovedsakelig uttrykke et årskulls forventede gjenstående levetid ved uttaksalderen i forhold til (sammenliknet med) 1943-kullets forventede gjenstående levetid ved 67 år.

Tredje ledd – gradvis innfasing av levealdersjusteringen for årskullene 1944 til 1958

Levealdersjusteringen kommer til uttrykk ved at forholdstallene for en gitt uttaksalder endres fra ett årskull til det neste. Slik det framgår av folketrygdloven § 19-6 femte ledd, skal levealdersjusteringen fases gradvis inn.

Tredje ledd gir regler for hvordan denne gradvise innfasingen skal gjennomføres. Dette skjer ved at veksten i forholdstallene begrenses dersom økningen i forholdstallet ved 67 år fra det foregående årskullet blir høyere enn 0,5 prosent ut fra hovedreglene.

Ifølge bokstav a skal skjermingen gjelde fullt ut for årskullene fra og med 1944 til og med 1949. Dette innebærer at endringen i forholdstallet ved 67 år fra det foregående årskullet settes til 0,5 prosent dersom den faktiske endringen i dødeligheten ville medført høyere endring. Årskullene 1944 til 1949 er de årskullene som vil få sine forholdstall fastsatt i 2010.

For årskullene fra og med 1950 til og med 1958 skal skjermingen gjelde delvis, se bokstav b. Skjermingen fases gradvis ut over disse årskullene, som får sine forholdstall fastsatt i 2011 til 2019. Dersom økningen i forholdstallet ved 67 år blir høyere enn 0,5 prosent beregnet etter andre ledd, settes økningen i forholdstallet ved 67 til et veid gjennomsnitt av 0,5 prosent og den prosentvise økningen i forholdstallet beregnet etter andre ledd. Eksempelvis skal endringen i forholdstallet ved 67 år fra 1949-kullet til 1950-kullet, dersom den blir høyere enn 0,5 prosent beregnet etter andre ledd, settes til 90 prosent av 0,5 prosent og 10 prosent av den beregnede økningen. For de neste årskullene reduseres vekten på skjermingen i trinn på 10 prosentpoeng, se tabell. Det siste årskullet som omfattes av skjermingen, blir dermed 1958-kullet, som får endringen i forholdstallet ved 67 år begrenset til 10 prosent av 0,5 prosent og 90 prosent av beregnet økning etter andre ledd. 

Tabell. Vektene for fastsetting av forholdstall etter § 19-7 dersom beregning etter andre ledd gir en økning i forholdstallet ved 67 år på mer enn 0,5 prosent 

Fjerde ledd – full levealdersjustering fra 1959-kullet

Fjerde ledd slår fast at endringen i forholdstallene ved en gitt uttaksalder for årskullene 1959 til 1962 beregnes i samsvar med hovedreglene i andre ledd. Den gradvise innfasingen av levealdersjusteringen etter tredje ledd vil likevel påvirke forholdstallene for disse årskullene. Dette skyldes at den gradvise innfasingen gir lavere nivå på forholdstallene for de foregående årskullene. Selv om endringen i forholdstallet ved en gitt uttaksalder for årskullene 1959 til 1962 skal følge hovedregelen, vil forholdstallene bli lavere når endringene skjer fra forholdstall som er på et lavere nivå.

Femte ledd – nøytralitet ved gradvis innfasing

Alderspensjonen er utformet med sikte på at samlet forventet pensjonsutbetaling i perioden som pensjonist skal være uavhengig av ved hvilken alder pensjonen tas ut, såkalt nøytralt uttak. Se § 19-6 andre ledd. Nøytraliteten kommer til uttrykk i forholdstallene ved at de blir lavere ved høyere uttaksalder innad i det enkelte årskullet.

Reglene om gradvis innfasing av levealdersjusteringen gjelder forholdstallene ved 67 år. For at forholdstallene fremdeles skal gi nøytralt uttak, justeres forholdstallene ved andre uttaksaldre i tråd med dette. Dersom forholdstallet ved 67 år blir lavere på grunn av gradvis innfasing, må altså forholdstallene ved andre uttaksaldre også settes ned. Framgangsmåten er nærmere beskrevet i den tilhørende forskriften, se nedenfor.

Sjette ledd – forholdstall for aldre mellom hele år

Forholdstallene beregnes i utgangspunktet for uttaksalder målt i hele år. Av sjette ledd framgår det at månedlige forholdstall fastsettes ved lineær interpolering mellom de to tilstøtende forholdstallene for uttaksalder i hele år, det vil si som et vektet gjennomsnitt. Endringen i forholdstallet mellom to påfølgende uttaksaldre i hele år fordeles dermed jevnt på de mellomliggende månedene.

Eksempelvis vil forholdstallet for alderen 67 år 1 måned bli fastsatt som summen av 1/12 av forholdstallet ved 68 år og 11/12 av forholdstallet ved 67 år. Tilsvarende vil for eksempel forholdstallet for alderen 68 år 8 måneder bli fastsatt som summen av 8/12 av forholdstallet ved 69 år og 4/12 av forholdstallet ved 68 år.

Merk at den lineære interpoleringen foretas før forholdstallene avrundes etter sjuende ledd. Dette framgår indirekte av rekkefølgen på leddene i paragrafen. Det vil derfor forekomme mindre avvik fra de fastsatte månedlige forholdstallene dersom man isteden beregner de månedlige forholdstallene ut fra de avrundede forholdstallene for alder i hele år.

Sjuende ledd – avrunding

Etter sjuende ledd skal forholdstallene til slutt avrundes til tre desimaler, noe som sikrer tilstrekkelig grad av presisjonsnivå. Det benyttes vanlige regler for avrunding til nærmeste tredje desimal, dvs. at en fjerde desimal 0-4 fører til avrunding nedover, og en fjerde desimal 5-9 fører til avrunding oppover.

Tre desimaler innebærer at forholdstallene blir om lag like presise som delingstallene (like mange gjeldende sifre), se tilsvarende bestemmelse i § 20-13 fjerde ledd om delingstall.

Åttende ledd – forskriftshjemmel

Departementet har gitt en samleforskrift til kapittel 19 og 20. Kapittel 4 i samleforskriften gjelder beregning og fastsetting av forholdstall og delingstall. Forskriften ble fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 22.12.2009 og er nærmere omtalt nedenfor.

Niende ledd – hvem som fastsetter forholdstallene

Forholdstallene beregnes og fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Grunnlagsdataene for beregningene er dødelighetsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå.

Kommentar til forskrift om bestemmelser til utfylling og gjennomføring av kapittel 19 og 20 om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 4 – Beregning og fastsetting av forholdstall og delingstall

Generell kommentar

[Endret 9/16]

Personer med full trygdetid og ugradert ytelse har ved fylte 67 år rett til et uavkortet minste alderspensjonsnivå, uavhengig av tidligere inntekt.

Paragrafen gir regler om minste pensjonsnivå.

Det minste pensjonsnivået som gjelder når en person fyller 67 år, danner utgangspunktet for beregning av vedkommendes pensjonstillegg etter § 19-9. Dersom basispensjonen (summen av grunnpensjon og tilleggspensjon etter kapittel 3) er lavere enn det minste pensjonsnivået som vedkommende har rett til ved 67 år, multiplisert med forholdstallet ved 67 år, så utbetales differansen i form av et pensjonstillegg.

Regler om minste pensjonsnivå og pensjonstillegg erstattet fra 1. januar 2011den tidligere ordningen med minstepensjon og særtillegg, som har vært utmålt i prosent av grunnbeløpet. Den nye utformingen av alderspensjonens minsteytelse må ses på bakgrunn av at minstepensjoner ikke lenger skal følge utviklingen i grunnbeløpet fullt ut, da nivået skal justeres for utvikling i levealder. De ulike satsene for minste pensjonsnivå er fra 1. januar 2011 angitt i kronebeløp. Da satsene ble fastsatt første gang tilsvarte de gjeldende minstepensjonsnivåer pr. 1. januar 2011. Satsene justeres hvert år i forbindelse med den årlige reguleringen i mai, og ble oppjustert første gang fra mai 2011.

Hovedregelen er at satsene for minste pensjonsnivå endres i forbindelse med den årlige reguleringen av alderspensjon, men satsene kan også bli endret på andre tidspunkter. Den særskilte satsen for minste pensjonsnivå for personer som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år i § 19-8 sjette ledd ble endret med virkning fra 1.1.2014, i forbindelse med statsbudsjettet for 2014. Lav og ordinær sats endres fra 1. september 2016, som følge av endringen i grunnpensjonssatsen for ektefeller i § 3-2 fjerde ledd fra samme tidspunkt. Fra 1. september 2016 ble det også innført en ny særskilt sats for enslige alderspensjonister i bestemmelsens sjette ledd, bokstav a) for å øke pensjonen til denne gruppen. Disse endringene ble vedtatt som en følge av statsbudsjettet for 2016.

Det er krav til 40 års trygdetid for å få rett til full minsteytelse, og nivået på ytelsen er blant annet avhengig av sivilstatus. Se Se oversikt over satsene for minste pensjonsnivå fra 1.1.2011 og fremover, på nav.no

Reglene om pensjonstillegg får virkning for alle som er født etter 1942 og tar ut alderspensjon etter kapittel 19 fra 1. januar 2011 eller senere.

Personer født i 1942 eller tidligere vil fortsatt følge reglene for særtillegg etter § 3-3. Det samme gjelder personer fra 1943- kullet som tok ut alderspensjon i 2010 og som ikke endrer uttaksgrad eller får ny opptjening. Alle disse personene har likevel rett på et minste pensjonsnivå etter § 19-8.

I tillegg til at minste pensjonsnivå danner utgangspunkt for beregning av pensjonstillegg fra 1. januar 2011, har nivået også betydning for tidligere innvilgede alderspensjoner og AFP.

Som følge av at minste pensjonsnivå som regel vil reguleres noe bedre enn pensjon under utbetaling, se § 19-14 andre og tredje ledd, vil enkelte pensjonister kunne få en pensjon som faller under minste pensjonsnivå etter noe tid. I slike tilfeller løftes den enkeltes pensjon opp til minstenivået (forutsatt at hele pensjonen er tatt ut) ved at det beregnes et eventuelt tillegg etter § 19-14 femte ledd. Dette tillegget kalles «minstenivåtillegg individuelt». Tilsvarende har ektefeller mv. en minstesikring for paret samlet ved at det beregnes et «minstenivåtillegg pensjonistpar» etter regler i forskriften om alderspensjon i folketrygden kapittel 5 gitt med hjemmel i § 19-8 niende ledd.

Reglene for regulering av alderspensjon som gjelder fra 1. januar 2011 gjelder også for personer som mottok alderspensjon pr. 1. januar 2011. Dette innebærer at pensjonsnivået for alle pensjonister med minsteytelse som mottar alderspensjon og AFP vil være det samme, uavhengig av om den enkelte mottar særtillegg eller pensjonstillegg.

§ 19-8 Første ledd – trygdetid

Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende har minst tre års trygdetid, se § 19-2 jf. § 3-5. Det foreligger derfor heller ikke rett til å få fastsatt et minste pensjonsnivå ved 67 år for personer som har mindre enn tre års trygdetid. § 19-8 erstatter således ikke kravene til forutgående medlemskap for rett til pensjon i § 19-2. Det kreves 40 års trygdetid for å få uavkortet minste pensjonsnivå. Hva som er minste pensjonsnivå for den enkelte, avhenger blant annet av sivilstatus og ektefellens ytelses- og inntektsforhold, se nærmere tredje til femte ledd. Dersom trygdetiden er mindre enn 40 år, avkortes nivået forholdsmessig. For eksempel vil en enslig person som har 20 års trygdetid ha rett til 20/40 av minste pensjonsnivå etter høy sats.

§ 19-8 Andre ledd – fastsetting av satser

[Endret 9/16]

Satsene for minste pensjonsnivå for ugradert pensjon ble fastsatt for første gang pr. 1. januar 2011, jf. forskrift om minstepensjonsnivå for alderspensjon fastsatt 8. juli 2010, og videreførte de dagjeldende nivåene på minstepensjon etter folketrygdloven kapittel 3. Per 31. desember 2010 ville personer som etter dagens regler skal ha lav sats etter § 19-8 tredje ledd, ha fått grunnpensjon lik 0,85 G og særtillegg lik 0,74 G (til sammen 1,59 G). Det samme gjelder de som etter overgangen fra uførepensjon til uføretrygd og som fra 1. januar 2015 skal ha ordinær sats etter § 19-8 fjerde ledd første punktum. Personer som skal ha ordinær sats etter de øvrige punktene i § 19-8 fjerde ledd ville fått grunnpensjon lik 0,85 G og særtillegg lik 1 G (til sammen 1,85 G), og personer som skal ha høy sats etter § 19-8 femte ledd ville fått grunnpensjon og ordinært særtillegg tilsvarende 2 G. Særskilt sats etter § 19-8 sjette ledd er en videreføring av samlet nivå på grunnpensjon og særtillegg etter §§ 3-2 tredje ledd og 3-3 sjette ledd, og ville per 31. desember 2010 gitt full grunnpensjon og to ganger særtillegg med ordinær sats, tilsvarende 3 G.

Fra 1. mai 2011 fastsettes satsene som hovedregel i forbindelse med den årlige reguleringen av alderspensjoner, se § 19-14 åttende ledd med kommentarer. Unntaksvis kan satsene også endres på andre tidspunkter. Se Generell kommentar ovenfor.

§ 19-8 Tredje ledd – lav sats

Lav sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som mottar alderspensjon, AFP i offentlig sektor fram til 65 år eller AFP i privat sektor med uttak før 2011.

Se likevel § 19-8 fjerde ledd, for tilfeller der ektefellen mottar både alderspensjon og uføretrygd. Se også niende ledd med kommentar til forskrift om alderspensjon § 5-4 tredje ledd, for tilfeller der en person som mottar alderspensjon og uføretrygd med en samlet uttaksgrad på 100 prosent og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon.

Den som lever sammen med en ektefelle som mottar AFP i offentlig sektor, vil få minste pensjonsnivå med lav sats fram til ektefellen fyller 65 år. Deretter vil pensjonisten få ordinær eller høy sats, avhengig av størrelsen på inntekten til ektefellen. AFP medregnes i denne inntekten, se fjerde og femte ledd.

Den som lever sammen med en ektefelle som mottar AFP i privat sektor med uttak 1. januar 2011 eller senere, vil få minste pensjonsnivå med lav sats dersom ektefellen samtidig mottar alderspensjon. Dersom ektefellen har stanset alderspensjonen og kun mottar AFP, vil pensjonisten få ordinær eller høy sats, avhengig av størrelsen på inntekten til ektefellen. AFP medregnes i denne inntekten, se fjerde og femte ledd.

§ 19-8 Fjerde ledd – ordinær sats

[Endret 9/16]

Ordinær sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som har uføretrygd. Dette gjelder også hvis ektefellen mottar alderspensjon ved siden av uføretrygden.

Ordinær sats ytes også til den som lever sammen med en ektefelle som ikke mottar ytelser som nevnt i tredje ledd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.

Ordinær sats ytes til den som i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som mottar ytelser som nevnt i tredje ledd, uføretrygd, pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16 og 17 (ytelser til tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle), eller som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.

Tidligere var ordlyden i § 19-8 slik at en samboer som i 12 av de siste 18 månedene hadde vært samboer med en som mottok uførepensjon skulle ha ordinær sats jf. § 19-8 fjerde ledd tredje punktum, som henviste til § 19-8 tredje ledd. I forbindelse med at uførepensjon ble avløst av uføretrygd ble ordlyden i § 19-8 endret slik at det framsto som om den som i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en som mottar uføretrygd skal ha minste pensjonsnivå med høy sats. Også den som i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en som mottar uføretrygd skal det derfor fortsatt ytes ordinær sats. Dette følger av se Prop. 66 L (2013.2014) og er også senere presisert i lovteksten i § 19-8 fjerde ledd bokstav a i forbindelse med behandlingen av Prop.11 L (2015-2016) Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (økning i grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister og andre endringer).

§ 19-8 Femte ledd – høy sats

[Endret 9/16]

Høy sats ytes til personer som ikke omfattes av tredje, fjerde eller sjette ledd.

§ 19-8 Sjette ledd – enslig alderspensjonist og alderspensjonist som forsørger ektefelle

[Endret 9/16]

Bestemmelsen regulerer hvilke grupper som har rett på særskilte satser.

For en enslig alderspensjonist er det fastsatt en særskilt sats for minste pensjonsnivå. Ektefeller som ikke lever sammen, skal også regnes som enslige.

For personer som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år, se § 3-24, fastsettes det en særskilt sats for minste pensjonsnivå. Dette gjelder også for personer som fyller vilkårene i § 3-24, men som ikke får utbetalt ektefelletillegget som følge av inntektsprøvingsreglene i § 3-26.

§ 19-8 Sjuende ledd – flyktninger

Bestemmelsen viderefører gjeldende regler om at flyktninger får full minsteytelse uavhengig av faktisk trygdetid. Flyktninger som opprettholder medlemskapet i folketrygden har rett til minste pensjonsnivå etter reglene i andre til sjette ledd, uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid. For øvrig beregnes pensjonen etter bestemmelsene i kapittel 19 jf. kapittel 3. Hvem som er flyktning framgår av § 1-7.

§ 19-8 Åttende ledd – pensjonstillegg

Hvis summen av grunnpensjon og tilleggspensjon er lavere enn pensjonsnivået vedkommende har rett til, skal differansen utbetales som et pensjonstillegg, se § 19-9

Reglene om pensjonstillegg er en teknisk justering for å tilpasse minstepensjonen til nye regler om uttak og regulering. Formålet med pensjonstillegget er at det skal gis til personer som har lav (eller ingen) opptjening av tilleggspensjon. Pensjonstillegget er dermed subsidiært i forhold til størrelsen på vedkommendes tilleggspensjon, på samme måte som særtillegget etter kapittel 3. Hvorvidt det skal utbetales pensjonstillegg, avhenger derfor av størrelsen på tilleggspensjonen. Det minste pensjonsnivået som den enkelte har rett til, skal sammenlignes med summen av grunnpensjon og tilleggspensjon. Nærmere bestemmelser om utmålingen av pensjonstillegget er gitt i egen paragraf, se § 19-9.

§ 19-8 Niende ledd – forskriftshjemmel. Minste samlede pensjonsnivå til pensjonistektepar

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om minste samlet pensjonsnivå til pensjonistektepar, og kan herunder fravike satsene i tredje ledd. Intensjonen er at ektepar fortsatt skal være sikret et visst samlet pensjonsnivå, som en videreføring av særtilleggsgarantien i § 3-3 femte ledd andre punktum.

Kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 5 – Beregning av særtillegg og minste samlede pensjonsnivå for pensjonistpar

Nedenfor er § 5-1, § 5-3, § 5-4, § 5-5, § 5-6, § 5-7, § 5-8, § 5-9 og § 5-10 i forskriften kommentert. § 5-2 i forskriften er kommentert i rundskrivet til § 3-3.

Generell kommentar

Ved første uttak av alderspensjon beregnes et basispensjonstillegg som er utgangspunkt for beregning av et pensjonstillegg. Reglene for dette er gitt i folketrygdloven § 19-9. Pensjonstillegget sikrer et minste pensjonsnivå for personer som har lav eller ingen opptjening av tilleggspensjon.

Pensjonstillegget kan tas ut fleksibelt og beregnes på bakgrunn av et basispensjonstillegg på tilsvarende måte som grunnpensjon og tilleggspensjon beregnes på bakgrunn av basispensjonen, se folketrygdloven § 19-5.

Alle personer som får pensjonstillegg, vil få en samlet pensjon fra folketrygden som er lik minste pensjonsnivå dersom pensjonen tas ut ved 67 år. Av folketrygdloven § 19-11 følger det dermed at disse bare kan ta ut pensjon før 67 år dersom de i tillegg har avtalefestet pensjon (AFP) fra privat sektor med virkning etter 1. januar 2011 eller har rett til et pro ratisert minste pensjonsnivå. Det vil derfor være unntaksvis at det utbetales pensjonstillegg til personer under 67 år.

Pensjonstillegget ble innført 1. januar 2011 for personer født i 1944 eller senere, og for personer født i 1943 som omfattes av fleksibel alderspensjon. Det tilsvarer særtillegget, som utbetales til personer født i 1942 eller tidligere, men skiller seg fra dette i beregningsmetoden: Før 2011 tilsvarte minstepensjonen summen av grunnpensjon og uavkortet særtillegg, mens pensjonstillegget utgjør differansen mellom (et oppjustert) minste pensjonsnivå og basispensjonen. Endringen er en tilpasning til endret regulering av minste pensjonsnivå/minstepensjonen.

Første ledd – pensjonstillegg gis ved lav opptjening

Første ledd angir hovedprinsippet for hvem det utbetales pensjonstillegg til, samt hvilke størrelser det tas utgangspunkt i for å beregne tillegget.

Pensjonstillegg er aktuelt for personer med lav opptjening av tilleggspensjon, det vil si basistilleggspensjon etter folketrygdloven § 19-5 jf. kapittel 3. I beregningen av pensjonstillegg benyttes samlet basispensjon etter § 19-5 og det minste pensjonsnivået etter § 19-8 som vedkommende har rett til på grunnlag av trygdetid og sivilstand.

Det bemerkes at det i beregningen av basispensjon og minste pensjonsnivå tas hensyn til eventuelle arvede rettigheter fra avdød ektefelle etter folketrygdloven § 19-16 jf. § 3-2, § 3-7 og § 3-23. Det minste pensjonsnivået som benyttes ved beregningen skal være den enkeltes minste pensjonsnivå ved 67 år, se nærmere kommentarene til andre ledd.

Andre ledd – beregning av minste pensjonsnivå ved 67 år

Alderspensjonen er nøytralt utformet, se folketrygdloven § 19-6 andre ledd, det vil si at summen (nåverdien) av utbetalt pensjon over livet er uavhengig av uttaksalder. Dette innebærer at pensjonstillegget må beregnes med utgangspunkt i et minste pensjonsnivå ved et bestemt tidspunkt før det justeres for uttaksalder.

Som følge av at alle vil ha rett til å ta ut alderspensjon ved 67 år, se folketrygdloven § 19-4 jf. § 19-11, er det naturlig å legge til grunn vedkommendes minste pensjonsnivå ved 67 år. § 19-9 andre ledd beskriver hvordan dette nivået beregnes. Det skal tas hensyn til hvilken sats vedkommende har rett til på grunnlag av sivilstand, og det skal justeres for trygdetid.

Dersom uttaket skjer med virkning fra måneden etter vedkommende fylte 67 år, benyttes det minste pensjonsnivået som gjelder på virkningstidspunktet.

Dersom uttaket skjer før 67 år, må vedkommendes minste pensjonsnivå ved 67 år beregnes. Beregningen skal gjøres i faste lønninger, dvs i det lønnsnivået som gjelder på uttakstidspunktet. Det minste pensjonsnivået som gjelder på uttakstidspunktet framskrives ved hjelp av reguleringsreglene for minste pensjonsnivå i § 19-14 tredje ledd.

Dersom uttaket skjer etter 67 år, er minste pensjonsnivå ved 67 år kjent. Også i dette tilfellet skal beregningen gjøres i det lønnsnivået som gjelder på uttakstidspunktet. Det minste pensjonsnivået som gjaldt da vedkommende fylte 67 år, må derfor oppreguleres med lønnsveksten 1. mai hvert år fram til uttakstidspunktet. Se eksempel 2 nedenfor. 

Eksempel 1: Beregning av minste pensjonsnivå ved uttak før 67 år

En enslig person født i juni 1950, med 40 års trygdetid, ønsker å ta ut pensjon måneden etter fylte 62 år, dvs. juli 2012. Vi ønsker å beregne minste pensjonsnivå (MPN) for brukeren som skal brukes i vilkårsprøvingen. For å gjøre dette tar vi utgangspunkt i minste pensjonsnivå som gjelder i juli 2012 og framskriver dette til juli 2017. Personen er enslig, slik at det er minste pensjonsnivå høy sats som skal framskrives. Ved hver regulering 1. mai skal minste pensjonsnivå justeres med forholdet mellom forholdstallene ved 67 år for årskullet som fylte 67 år i det foregående året, og for årskullet som fyller 67 år i reguleringsåret. Dersom dette gir en lavere regulering enn et fratrekk på 0,75 prosent, skal det i stedet gjøres et fratrekk på 0,75 prosent. Sistnevnte vil være tilfelle dersom forholdet mellom forholdstallene er mindre enn 0,9925.

Dersom ingen av disse forholdene er lavere enn 0,9925, kan framskrivingen forenkles ved at man justerer ved hjelp av forholdet mellom forholdstallet ved 67 år for det årskullet som fylte 67 år ved siste regulering før uttaket, og forholdstallet for det årskullet som fyller 67 år ved siste reguleringstidspunkt før vedkommende fyller 67 år. Vi får da et minste pensjonsnivå som er framskrevet til 67 år (MPN₆₇ ). I eksemplet skjer uttaket etter 1. mai 2012, slik at det førstnevnte vil være forholdstallet for det årskullet som fyller 67 år i 2012. Videre vil bruker fylle 67 år etter 1. mai 2017, og det sistnevnte vil derfor være forholdstallet for det årskullet som fyller 67 år i 2017. 

Vi antar i dette eksemplet et minste pensjonsnivå i juli 2012 på 144 318 kr. 

MPN₆₇ = 144 318 x 1,010 / 1,036 = 140 697 

Det framskrevne minste pensjonsnivået blir 140 697 kr. 

Eksempel 2: Beregning av minste pensjonsnivå ved uttak etter 67 år

En person født i juni 1950, med 40 års trygdetid, ønsker å ta ut pensjon måneden etter fylte 72 år, dvs. i juli 2022. Vi ønsker å beregne minste pensjonsnivå for brukeren ved uttakstidspunktet. For å gjøre dette tar vi utgangspunkt i minste pensjonsnivå da bruker fylte 67 år i 2017. Vi antar at dette nivået var 149 696. Dette oppreguleres da med lønnsveksten 1. mai hvert år frem til uttakstidspunktet. For denne brukeren vil det være fem oppreguleringer. Vi vil i dette eksemplet anta at lønnsveksten fra 2012 til 2017 er 4 prosent i alle årene. 

149 696 × 1,04​⁵ = 182 128 

Det oppregulerte minste pensjonsnivået blir 182 128 kr.

Tredje ledd – beregning av basispensjonstillegg

Etter at minste pensjonsnivå ved 67 år er fastsatt, kan basispensjonstillegget beregnes ved hjelp av minste pensjonsnivå og basispensjon. Dette er beskrevet i tredje ledd.

Basispensjon er summen av grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter kapittel 3, dvs. før justering med forholdstall. Minste pensjonsnivå er imidlertid knyttet til 67 år, dvs. etter forholdstall (forholdstallet ved 67 år er større enn 1). For at disse to størrelsene skal kunne sammenliknes, må de være på samme nivå. Ved å multiplisere minste pensjonsnivå med forholdstallet ved 67 år, reverseres effekten av levealdersjusteringen, og vi får et uavkortet basispensjonstillegg.

Deretter beregnes basispensjonstillegget som differansen mellom det oppjusterte minste pensjonsnivået og basispensjonen.

Basispensjonstillegget kan ved beregningen etter § 19-9 tredje ledd enten bli positivt (dersom oppjustert minste pensjonsnivå er størst) eller negativt (dersom basispensjonen er størst). Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fastsatt forskrift om alderspensjon i folketrygden. Av forskriften § 6-2 framgår det at resultatet av beregningen etter folketrygdloven § 19-9, skal tas vare på og benyttes i senere beregninger, også dersom basispensjonstillegget blir negativt. Dette kan blant annet få betydning for pensjonen ved økt trygdetid eller endring i sivilstand mv. etter første uttak. 

Eksempel 3: Beregning av basispensjonstillegg

En person som har hatt en inntekt lik 3 G i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 2. Det antas at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Personen har full trygdetid (40 år) og er enslig. G er lik 72 881 kr.

Først beregnes basispensjonen etter reglene i folketrygdloven kapittel 3:

Basisgrunnpensjon: 72 881

Basistilleggspensjon: (72 881 × 0,45 × 2 × 20/40) + (72 881 × 0,42 × 2 × 20/40) = 63 406

Sum basispensjon: 72 881 + 63 406 = 136 287

Vi ønsker nå å beregne basispensjonstillegg. Vi tar utgangspunkt i et antatt minste pensjonsnivå på 141 517 kr som skal multipliseres med forholdstallet. Dersom vedkommende er født i 1949, kan forholdstallet ved 67 år anslås til 1,030.

141 517 × 1,030 = 145 762

For å finne basispensjonstillegget, avkortes dette mot basispensjonen:

145 762 – 136 287 = 9 475

Basispensjonstillegget blir 9 475 kr.

Fjerde og femte ledd – pensjonstillegg

Pensjonstillegget framkommer ved å dividere basispensjonstillegget med vedkommendes forholdstall på uttakstidspunktet. Dette er samme framgangsmåte som for grunn- og tilleggspensjon, som framkommer ved å dividere basispensjonen med forholdstall, se § 19-5.

Ved gradert uttak beregnes pensjonstillegget ved at den andelen av basispensjonstillegget som tilsvarer uttaksgraden divideres med forholdstallet. Den andelen av basispensjonstillegget som ikke tas ut, overføres til restpensjonen.

Disse beregningsmetodene gjelder ved førstegangs uttak og er også omtalt i § 19-10 om uttak av alderspensjon. Etter første uttak må det gjøres en reberegning av basispensjonstillegget ved eventuell ny opptjening og økt trygdetid, se § 19-13.

Generell kommentar

[Endret 4/14, 2/19]

Bestemmelsen i § 19-9a gjelder personer født i årene 1944-1953 som går over fra uføretrygd til alderspensjon måneden etter fylte 67 år. Disse får et tillegg til alderspensjonen som gir en delvis kompensasjon for levealdersjusteringen av alderspensjonen. Tillegget kalles skjermingstillegg. Bestemmelser om levealdersjustering av alderspensjon står i § 19-6 og § 19-7.

Skjermingstillegget gis til uføre fordi de ikke har de samme mulighetene som arbeidsføre til å være i arbeid etter fylte 67 år. Årskullene 1944-53 skal skjermes for 0,25 prosentpoeng av endringen i levealdersjusteringen av alderspensjonen fra ett årskull til det neste, og dette gjøres ved å beregne et skjermingstillegg.

Skjermingstillegget er utformet slik at det vil skjerme for om lag halvparten av levealdersjusteringen. Det betyr at uføre får en samlet alderspensjon som tilsvarer det en arbeidsfør person med samme opptjening får dersom han eller hun velger å kompensere for halvparten av levealdersjusteringen ved å utsette uttaket av alderspensjon noen måneder etter fylte 67 år. Ettersom virkningen av levealdersjusteringen øker for hvert årskull som blir 67 år vil størrelsen på skjermingstillegget øke for hvert årskull. For personer født i 1944 vil helt skjermingstillegg være i størrelsesorden fra ca. 26 kroner til ca. 76 kroner pr. måned, forutsatt at vedkommende har 40 års trygdetid. Deretter vil det øke for hvert årskull fra 1945 til 1953. Skjermingstillegget justeres forholdsmessig for uføregraden ved 67 år.

Det er usikkert hvordan arbeidsføre vil kompensere for levealdersjusteringen, spesielt på kort sikt. Det framgår av lovforarbeidene (Prop. 130 L (2010-2011)) at bestemmelsen i § 19-9a derfor er midlertidig, men skal være endelig for årskullene 1944-1951. Det skal gjøres en ny vurdering av skjermingsordningen basert på statistikk over arbeidsføres tilpasning. Dette var opprinnelig planlagt gjennomført i 2018. Departementet tar nå sikte på å foreta en slik bred vurdering av uføres alderspensjon slik at et eventuelt lovforslag kan behandles i Stortinget våren 2019. Fra januar 2019 og utover vil personer født i 1952 ha overgang fra uføretrygd til alderspensjon. Det er derfor vedtatt en forlengelse av skjermingsordningen, i påvente av en mer langsiktig løsning. Skjermingsordningen utvides til også å omfatte uføre født i 1952 og 1953 fra 1. januar 2019.

§ 19-9a trådte i kraft 1. februar 2012 og fikk virkning for personer som tok ut alderspensjon tidligst fra 1. januar 2011. Det vil si at skjermingstillegg ble gitt fra 1. februar 2012 og framover til personer født i 1944 som gikk over til alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år. Personer født i 1945-51 vil få skjermingstillegg fra måneden etter fylte 67 år.

Nærmere bestemmelser om fastsetting av skjermingstillegg er gitt i § 4-7 i Forskrift om alderspensjon i folketrygden, gitt av Arbeidsdepartementet ved endringsforskrift. Forskriften § 4-7 er kommentert nedenfor.

Skjermingstillegg skal også gis til personer som ikke har norsk uføretrygd ved fylte 67 år, men har uføretrygd fra et annet EØS-land når de går over til alderspensjon fra dette landet. Se rundskriv Hovednr. 40 og 45 - kapittel 19.

§ 19-9a Første ledd – skjermingstillegg ved overgang fra uføre- til alderspensjon

Etter bestemmelsen i første ledd skal personer født i 1944-51 og som mottok uførepensjon ved fylte 67 år, få et tillegg til alderspensjonen. Tillegget skal skjerme vedkommende for 0,25 prosentpoeng av virkningen av levealdersjusteringen etter § 19-6. Med at det skal skjermes for 0,25 prosentpoeng av virkningen av levealdersjusteringen, så menes det skjerming for endringen i levealdersjusteringen fra ett årskull til det neste.

Tillegget anses som en del av alderspensjonen, og skal medregnes ved inntektsprøving av forsørgingstillegg etter § 3-26. Det samme gjelder ved fastsettelse av øvre grense for ytelser som beregnes under opphold i helseinstitusjon og fengsel etter § 3-28 sjette ledd og dersom det skal gjøres fradrag for ektefellens pensjon ved beregning av familietillegg etter § 3-28 tredje ledd.

Det er gitt nærmere regler om fastsetting av skjermingstillegg i forskriften § 4-7 om alderspensjon i folketrygden. Ifølge forskriften skal skjermingstillegget beregnes på grunnlag av basispensjon og eventuelt basispensjonstillegg ved 67 år, årskullets forholdstall ved 67 år og en prosentsats for hvert årskull. For 1944-årskullet benyttes basispensjon og basispensjonstillegg per februar 2012 i stedet for ved 67 år. Det skal også justeres for uføregrad. Tillegget kan ikke tas ut fleksibelt og skal ikke graderes som alderspensjonen eller endres ved endring i sivilstand. Skjermingstillegget beregnes således kun ved overgang fra uføre- til alderspensjon ved 67 år og omregnes senere bare ved regulering av alderspensjonen 1. mai hvert år. Forskriften er nærmere kommentert nedenfor.

§ 19-9a Andre ledd – skjermingstillegget graderes etter uføregrad

[Endret 2/19]

Etter bestemmelsen i andre ledd skal tillegget reduseres forholdsmessig hvis uføretrygden var gradert.

Se kommentar nedenfor til forskriften om alderspensjon § 4-7 femte ledd, hvor det framgår at man legger til grunn uføregraden ved 67 år.

§ 19-9a Tredje ledd – forskriftshjemmel

[Endret 2/19]

Departementet har 22. desember 2009 nr. 1810 gitt forskrift om alderspensjon i folketrygden. Kapittel 4 i samleforskriften gjelder beregning og fastsetting av forholdstall og delingstall, og fastsetting av skjermingstillegg for mottakere av uføretrygd ved overgang til alderspensjon. Bestemmelsen i § 4-7 om fastsetting av skjermingstillegg - folketrygdloven § 19-9 a ble tilføyd ved endringsforskrift av 19. desember 2011 nr. 1404 (i kraft 1. februar 2012).

Kommentar til § 4-7 i Forskrift om alderspensjon i folketrygden

Generell kommentar

[Endret 10/15]

Paragrafen gir regler om uttak av alderspensjon og fastsettingen av årlig pensjon. Det kan tas ut hel eller delvis alderspensjon. Det kan foretas endringer i uttaksgraden etter nærmere bestemmelser.

Etter Innføringen av levealdersjustering og nøytralt uttak fra 1. januar 2011 er årlig pensjon på uttakstidspunktet ikke lenger vil være lik opptjent pensjon etter folketrygdloven kapittel 3.

Første og andre ledd – fastsetting av årlig pensjon

[Endret 10/15]

I første ledd vises det til bestemmelsene i § 19-5 og § 19-9 om basispensjon og basispensjonstillegg. Disse komponentene danner grunnlaget for fastsetting av årlig pensjon. Basispensjon består av (basis)grunnpensjon og (basis)tilleggspensjon beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, se nærmere om basispensjon i kommentarene til § 19-5.

Basispensjonstillegget beregnes etter reglene i § 19-9.

Hvis avkortingen av vedkommendes minste pensjonsnivå mot basispensjonen viser at opptjeningen overstiger minste pensjonsnivå, vil pensjonen bare bestå av grunnpensjon og tilleggspensjon. Før avkortingen må minste pensjonsnivå omgjøres til en ikke-levealdersjustert størrelse slik basispensjonen er. Se nærmere om disse reglene i § 19-9.

Basispensjonen gjøres om til årlig grunn- og tilleggspensjon ved å dividere med vedkommendes forholdstall på uttakstidspunktet. 

Eksempel 1: Beregning av alderspensjon

En person som har hatt en inntekt lik 6 G i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 5. Det antas videre at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Bruker er enslig og har full trygdetid (40 år). Ved uttak av hel alderspensjon måneden etter fylte 67 år, beregnes alderspensjonen ved å dividere basispensjonen på forholdstallet. Vedkommende er født i februar 1949, og forholdstallet ved 67 år er fastsatt til 1,030. G er lik 90 068 kr.

Først beregnes basispensjonen etter reglene i folketrygdloven kapittel 3:

Basisgrunnpensjon: 90 068

Basistilleggspensjon: (90 068 × 0,45 × 5,00 × 20/40) + (90 068 × 0,42 × 5 × 20/40) = 195 089

Sum basispensjon: 168 427 + 195 089 = 285 966

Deretter justeres basispensjonen for uttaksalder ved hjelp av forholdstallet:

Grunnpensjon: 90 068 / 1,030 = 87 445

Tilleggspensjon: 195 898 / 1,030 = 190 192

Årlig alderspensjon blir dermed 87 445 kroner + 190 192 kroner = 277 637 kroner.

Hvis det i avkortingen som nevnt ovenfor framkommer at vedkommende har rett til basispensjonstillegg, skal også dette gjøres om til et årlig beløp ved å benytte forholdstallet. Dette beløpet utgjør personens årlige pensjonstillegg. 

Eksempel 2: Beregning av alderspensjon med pensjonstillegg

En person som har hatt en inntekt lik 3 G i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 2. Det antas at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Bruker er født i mars 1949 og tar ut alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år. Vedkommende er enslig og har full trygdetid (40 år). G er lik 90 068 kroner.

Først beregnes basispensjonen etter reglene i folketrygdloven kapittel 3:

Basisgrunnpensjon: 90 068

Basistilleggspensjon: (90 068 × 0,45 × 2,00 × 20/40) + (90 068 × 0,42 × 2,00 × 20/40) = 78 359

Sum basispensjon: 90 068 + 78 359 = 168 427

Opptjent tilleggspensjon er såpass lav at det skal utbetales et pensjonstillegg. For å beregne pensjonstillegget tar vi utgangspunkt i gjeldende minste pensjonsnivå på uttakstidspunktet, 175 739 kroner. Satser for minste pensjonsnivå er fastsatt til det beløpet en person med full trygdetid minst skal ha utbetalt ved 67 år etter levealdersjustering. For å kunne avkorte mot basispensjonen, som ikke er levealdersjustert, må vi derfor multiplisere satsen for minste pensjonsnivå med forholdstallet ved 67 år. Dette oppjusterte beløpet er sammenlignbart med basispensjonen. Vedkommende er født i 1949, og forholdstallet ved 67 år er fastsatt til 1,030.

Ikke-levealdersjustert minste pensjonsnivå: 175 739 × 1,030 = 181 011

175 739 × 1,030 = 181 011

141 517 × 1,030 = 145 762

For å finne basispensjonstillegget, må vi så avkorte mot basispensjonen:

181 011 – 168 427 = 12 584

Ved helt uttak av alderspensjon ved 67 år, beregnes alderspensjonen ved å dividere basispensjonen og basispensjonstillegget på forholdstallet. 

Årlig alderspensjon blir dermed 175 739 som er lik minste pensjonsnivå. 

Eksempel 3: Utsatt uttak av alderspensjon

Utsatt uttak av dagens alderspensjon gir høyere årlig pensjon enn tidlig uttak. Dersom vedkommende allerede har 40 poengår (år med inntekt over 1 G) og videre opptjening ikke påvirker sluttpoengtallet (gjennomsnittet av de 20 beste poengtallene), vil det imidlertid ikke være noen opptjeningseffekt. Årlig pensjon øker likevel som følge av effekten av levealdersjustering, det vil si at opptjente rettigheter skal fordeles på færre forventede år som pensjonist.

Tabellen under illustrerer dette for samme person som i beregningseksempel 3. Personen har hatt en årlig inntekt på 6 G i minimum 40 år ved 64 år. Tabellen forutsetter samme lønnsnivå (kroneverdi) for alle årene, vi tar altså ikke høyde for lønnsvekst. 

Ved 64 år er basispensjonen 285 966 kroner. Dersom vedkommende tar ut pensjon ved 64 år, divideres basispensjonen på forholdstallet 1,203, og årlig pensjon blir 237 711 kroner.

Med mindre arbeidsinntekten trekker opp gjennomsnittet av de 20 beste poengtallene, vil ikke fortsatt arbeid påvirke basispensjonen. Dersom pensjonsuttaket utsettes ett år, til fylte 65 år, skal imidlertid basispensjonen divideres på et lavere forholdstall. Årlig pensjon øker dermed til 249 752 kroner, en økning på vel 5 prosent. Økningen skyldes at pensjonen antas å bli utbetalt i færre år.

Ved uttak ved fylte 67 år er den årlige pensjonen 277 637 kroner, og dersom vedkommende venter med å ta ut pensjon til 70 år, blir årlig pensjon 331 747 kroner. Den årlige pensjonen blir altså om lag 17% høyere dersom uttaket utsettes fra 64 til 67 år og om lag 40 prosent høyere dersom uttaket utsettes fra 64 til 70 år. 

Eksempel 4: Utsatt uttak av alderspensjon med pensjonstillegg:

Tabellen under illustrerer effekten av utsatt uttak for samme person som i beregningseksempel 2, der opptjent tilleggspensjon er såpass lav at vedkommende får utbetalt pensjonstillegg. Tabellen forutsetter samme lønnsnivå (kroneverdi) for alle årene, vi tar altså ikke høyde for lønnsvekst. 

Ved 67 år er basispensjonen 168 427 kroner og basispensjonstillegget 12 584 kroner. Dersom vedkommende tar ut pensjon ved 67 år, divideres disse på forholdstallet 1,030, og årlig pensjon blir 175 739 kroner.

Dersom pensjonsuttaket utsettes ett år, til fylte 68 år, skal basispensjonen og basispensjonstillegget divideres på et lavere forholdstall. Årlig pensjon øker dermed til 185 843 kroner, en økning på nær 6 prosent. Økningen skyldes at pensjonen antas å bli utbetalt i færre år.

Ved uttak 70 år er den årlige pensjonen 209 990 kroner. Den årlige pensjonen blir altså nær 20 prosent høyere dersom pensjonsuttaket utsettes fra 67 til 70 år.

Tredje ledd – Gradert uttak av alderspensjon

[Endret 12/12, 10/15]

Av tredje ledd framgår det at alderspensjon kan tas ut helt eller delvis. Den enkeltes mulighet til å velge hvordan utbetalingen av de opptjente pensjonsrettighetene skal fordeles over tid, er i seg selv en viktig velferdsreform og en forbedring av folketrygdens alderspensjon. I tillegg har det vært ønskelig å legge til rette for en mer gradvis overgang fra arbeid til pensjon. Det vil kunne være en fordel for den enkelte å velge en gradvis nedtrapping fra arbeidslivet i stedet for å slutte brått fra den ene dagen til den neste. Dette kan bidra til at flere står lenger i arbeid. På denne bakgrunn er det besluttet at alderspensjon kan tas ut helt eller delvis.

Gradert alderspensjon kan tas ut med 20 prosents intervaller fra 20 til 100 prosent. I tillegg kan det tas ut 50 prosent alderspensjon. Dvs. at det kan tas ut 20, 40, 50, 60,80 eller 100 prosent alderspensjon. Hensynet til gradvis overgang fra arbeid til pensjon kunne tale for en enda mer finmasket gradering, men de fastsatte uttaksgradene er bestemt blant annet av hensyn til administrative forhold.

Uttaksgradene vil kunne motsvare en nedtrapping fra arbeidslivet tilsvarende hele dager og til halv stilling. For eksempel kan en person som trapper ned fra 100 til 60 prosents stilling velger å kombinere dette med 40 prosent pensjon. Det er imidlertid mulig å velge uttaksgrad uten hensyn til arbeidsinnsatsen dersom den enkelte ønsker dette, for eksempel kan 100 prosent pensjon kombineres med full stilling.

Også personer med gradert uføretrygd kan ta ut gradert alderspensjon, så lenge summen av uføregrad og graden av alderspensjon ikke overstiger 100 prosent. Slik vil også uføre med arbeidsevne kunne velge en gradvis nedtrapping fra arbeidslivet. Personer som mottar 100 prosent uførepensjon kan ikke samtidig ta ut alderspensjon før 67 år, se § 19-4. Når utbetaling av uføretrygd er redusert på grunn av inntekt, er det fortsatt innvilget grad i uføretrygden og graden av alderspensjon som i sum ikke kan overstige 100 prosent. Dette gjelder også om utbetaling av uføretrygden er redusert til 0.

Det kan søkes om og innvilges uføretrygd eller økning i uføregrad selv om bruker har tatt ut alderspensjon fra folketrygden. Dersom dette medfører at summen av uføregrad og samlet uttaksgrad for alderspensjon overstiger 100 prosent skal alderspensjonen settes ned fra måneden etter at det er gjort vedtak i uføresaken. Dette innebærer at samlet pensjonsgrad for uførepensjon og alderspensjon kan overstige 100 prosent tilbake i tid. I disse tilfellene ser vi bort fra at det har vært utbetalt mer enn 100 prosent samlet grad for alderspensjon og uføretrygd tilbake i tid og fram til det blir gjort vedtak om uføretrygd. Fordi alderspensjonen etter § 19-6 andre ledd er nøytral i forhold til uttaksalder, vil uttaket av alderspensjon i den overlappende perioden med uføretrygd medføre at den framtidige alderspensjonen blir lavere enn om vedkommende ikke hadde mottatt alderspensjon etter en for høy grad i denne perioden.

Hvis det er innvilget 100 prosent uføretrygd, settes uttaksgraden for alderspensjon til null prosent. Hvis det er innvilget gradert uføretrygd, settes uttaksgraden for alderspensjon til nærmeste gyldige grad for uttak av alderspensjon, med mindre pensjonisten selv ber om en lavere uttaksgrad.  

Eksempel 1: Uttak av gradert alderspensjon

En person som har hatt en inntekt lik 6 G i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 5. Det antas at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Bruker er enslig og har full trygdetid (40 år).

Eksemplet er det samme som i beregningseksempel 1 under første og andre ledd, der basispensjonen er beregnet til 285 966 kroner. Ved et uttak av 40 prosent alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år, beregnes pensjonen ved at 40 prosent av basispensjonen divideres på forholdstallet. Vedkommende er født i 1949 og forholdstallet ved 67 år er 1,030. Den resterende delen av basispensjonen overføres til restpensjon. Eksemplet her viser en beregning av samlet årlig pensjon, se eksempel 9 for beregning på komponentnivå:  

Alderspensjon til utbetaling: 285 966 x 0,4 / 1,030 = 111 055

Restpensjon: 285 966 x (1-0,4) = 171 580 

Alderspensjon gradert til 40 prosent beregnes altså til 111 055 kroner. Restpensjonen, som spares til senere uttak, utgjør 171 580 kroner. 

Eksempel 2 Uføretrygd og alderspensjon med samlet uttaksgrad høyere enn 100 prosent tilbake i tid.

En person tar ut hel alderspensjon fra 1. jfebruar 2015. I mai 2015 får personen innvilget 70 prosent uføretrygd med virkning fra 1. januar 2015. Uttaksgraden for alderspensjonen endres med virkning fra 1. juli 2015. Uttaksgraden for alderspensjonen settes til nærmeste gyldige grad, som er 20 prosent.

Fjerde ledd – Endringer i uttaksgrad og oppdatering av uttaksgrad

[Endret 12/12, 10/15]

Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres når det har gått ett år fra uttakstidspunktet. Dersom den enkelte ønsker å gjøre ytterligere endringer, må det gå ett år mellom hver endring. Den enkelte kan imidlertid når som helst ta ut hel pensjon, eller stanse pensjonen. Dette sikrer for eksempel at personer som ønsker å slutte i arbeid før det har gått et år siden uttaket eller forrige endring, kan ta ut hel pensjon. Hvis det er tatt ut hel alderspensjon eller pensjonen er satt til 0 prosent må det gå ett år før man kan endre til en gradert pensjon.

Reglene om gradering av alderspensjon og reglene for gradering av uføretrygd er ulike. Ved overgang fra uføretrygd til alderspensjon vil en gradert uføretrygd bli konvertert til en gradert alderspensjon etter reglene om gradering av alderspensjon. I praksis velges automatisk nærmeste mulige grad lik eller høyere enn uføregraden, med mindre pensjonisten selv ber om noe annet. For eksempel vil en uføretrygd på 70 prosent bli konvertert til 80 prosent alderspensjon. Konverteringen skal i praksis ikke regnes som en ordinær endring av grad, dvs. at det tillates å endre graden før det har gått ett år fra konverteringen.

Hvis uttaksgraden for alderspensjon settes ned på grunn av tilståelse av uføretrygd eller endring av uføregrad regnes ikke dette som en ordinær endring av grad. Det vil si at justeringen ikke er styrende for når neste endring av uttaksgrad for alderspensjon kan foretas etter folketrygdloven § 19-10 fjerde ledd.

Personer født i 1943 som tok ut alderspensjon i 2010 var også unntatt fra kravet til å vente ett år før de kunne endre grad. Dette innebærer at de for eksempel kunne sette pensjonen sin til 50 prosent allerede fra januar 2011. Deretter gjaldt ettårs-reglen.

Framgangsmåten for omregning av pensjon ved endringer i uttaksgrad er nærmere beskrevet i kommentarene til § 19-12.

Oppdatering av pensjonsgraden innebærer at pensjonen beregnes på ny, men uten at pensjonsgraden endres. Ved gradert uttak av alderspensjon blir ny opptjening tillagt restpensjonen. Dette innebærer at forholdet mellom den løpende graderte pensjonen og restpensjonen endres over tid. Forholdet mellom de to størrelsene påvirkes også av at de reguleres ulikt. Den enkelte kan ønske å opprettholde et bestemt forhold mellom utbetalt pensjon og gjenværende beholdning over tid, for eksempel at den løpende pensjonen til enhver tid skal tilsvare 50 prosent av opptjente pensjonsrettigheter. Velger pensjonisten å oppdatere pensjonsgraden blir den nye opptjeningen tatt med i beregningen av pensjon til utbetaling. På denne måten blir den nye opptjeningen forholdsmessig fordelt mellom pensjon under utbetaling og restpensjonen. Nye gradsendringer eller oppdateringer kan da gjøres tidligst ett år etter oppdateringen (med unntak av endring til 0 eller 100 prosent).

Framgangsmåten for omregning av pensjon ved oppdatering av pensjonsgrad er tilsvarende som for endring i uttaksgrad og er nærmere beskrevet i kommentarene til § 19-12.

Dersom det utbetales pensjonstillegg ved gradert alderspensjon, og ny opptjening fører til at restpensjonstillegget blir negativt, skal pensjonsgraden oppdateres. Denne oppdateringen blir gjort administrativt, og som en del av omregning ved ny opptjening. Slik oppdatering av pensjonsgrad skal ikke regnes som oppdatering etter § 19-10, og ettårs-reglen kommer ikke til anvendelse i disse tilfellene. Dette framgår av § 6-3 tredje ledd i forskrift om alderspensjon i folketrygdloven. Se kommentarene til denne i rundskrivet til § 19-13.

Ved hver økning av pensjonsgrad før fylte 67 år må vilkåret i § 19-11 være oppfylt. Endringer i pensjonsgrad kan tidligst gjøres gjeldende fra og med måneden etter den måneden da kravet ble satt fram, se § 22-13 fjerde ledd bokstav c. 

Eksempel 1 – endring av uttaksgrad

Anne er født i januar 1953. Hun tar ut 40 prosent alderspensjon fra måneden etter fylte 62 år, dvs. februar 2015. Fra juni 2015 endrer hun uttaksgraden til 0 prosent. Hun kan da ta ut 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent pensjon tidligst fra juni 2016. Dersom Anne ønsker å endre graden til 100 prosent kan dette gjøres allerede fra juli 2015 hvis hun har høy nok opptjening. 

Eksempel 2 – Endring eller oppdatering av uttaksgrad

Bjørn tar ut 40 prosent pensjon fra februar 2015. Dersom han ønsker å endre graden til 20, 50, 60 eller 80 prosent eller oppdatere graden (40 prosent), kan dette tidligst gjøres fra februar 2016. Dersom han ønsker å endre graden til 0 eller 100 prosent, kan dette gjøres allerede fra mars 2015.

Femte ledd – restpensjon

Ved gradert uttak skal gjenværende verdi av basispensjonen overføres til en restpensjon. Det samme gjelder et eventuelt basispensjonstillegg. De ulike komponentene i restpensjonen holdes atskilt med tanke på senere endringer, slik at restpensjonen kan være inndelt i restgrunnpensjon, resttilleggspensjon og restpensjonstillegg.

Videre opptjening etter uttaket tillegges restpensjonen. Hvordan slik økt opptjening beregnes, er nærmere beskrevet i kommentarene til § 19-13.

Restpensjonen reguleres i samsvar med lønnsveksten, se § 19-14 første ledd. 

Eksempel : Beregning av alderspensjon med pensjonstillegg

[Omarbeidet 10/15]

En person som har hatt en inntekt lik 3 G i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 2,00. Det antas at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Vedkommende er født i februar 1949 og går av med 50 % pensjon måneden etter fylte 67 år. (Forholdstallet ved 67 år er 1,030, og grunnbeløpet er 90 068 kroner.) Bruker er enslig og har full trygdetid (40 år). Minste pensjonsnivå høy sats er 175 739

Først beregnes basispensjonen etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, tilsvarende som i beregningseksempel 2 under første og andre ledd:

Basisgrunnpensjon: 90 068

Basistilleggspensjon: (90 068 × 0,45 × 2,00 × 20/40) + (90 068 × 0,42 × 2,00 × 20/40) = 78 359

Sum basispensjon: 90 068 + 78 359 = 168 427

Opptjent tilleggspensjon er såpass lav at det skal utbetales et pensjonstillegg. Vi beregner basispensjonstillegg på tilsvarende måte som i beregningseksempel 2 under første og andre ledd:

Basispensjonstillegg: (175 739 × 1,030) – 168 427 = 12 584

Ved 50 prosent uttak av alderspensjon ved 67 år, beregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg ved å gange basisstørrelsene med graderingen (0,5) og dividere på forholdstallet.

Grunnpensjon: 90 068 × 0,5 / 1,030 = 43 722

Tilleggspensjon: 78 359 × 0,5 / 1,030 = 38 038

Pensjonstillegg: 12 584 × 0,5 /1,030 = 6 109

Utbetalt alderspensjon ved 50 prosent gradering oppnås ved å legge sammen disse:

43 722 + 38 038 + 6 109 = 87 869

Årlig alderspensjon ved 50 prosent uttak blir dermed 87 869 kroner (lik 50 prosent av minste pensjonsnivå).

Restgrunnpensjon, resttilleggspensjon og restpensjonstillegg beregnes ved å ta basisstørrelsene og multiplisere med 100 prosent fratrukket uttaksgraden.

Restgrunnpensjon: 90 068 × (1 – 0,5) = 45 034

Resttilleggspensjon: 78 359 × (1 – 0,5) = 39 180

Restpensjonstillegg: 12 584 × (1 – 0,5) = 6 292

Total restpensjon blir :

45 034 + 39 180 + 6 292 = 90 506

Generell kommentar

[Endret 7/15]

En person kan tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Ved uttak av alderspensjon før fylte 67 år må imidlertid visse vilkår være oppfylt. Dette framgår av folketrygdloven § 19-4. Vilkårene for uttak før 67 år er angitt i § 19-11, som omtales nærmere i rundskrivet her.

Fleksibelt uttak av alderspensjon innebærer at den enkelte kan velge ved hvilken alder pensjonen skal tas ut, kan velge ulike grader av pensjonsuttak, og dessuten at pensjonen kan kombineres fritt med arbeidsinntekt. Fleksibelt uttak ble iverksatt 1. januar 2011, og nedre aldersgrense for uttak er 62 år. Før dette tidspunktet kunne alderspensjonen fra folketrygden først tas ut fra 67 år. Ved innføringen av fleksibelt uttak ble det lagt til grunn at de økte valgmulighetene ikke skulle gi merkostnader for folketrygden. Det er derfor den enkelte som selv finansierer at pensjonen betales ut i flere år, i form av at den årlige pensjonen blir lavere, se § 19-6 andre ledd om nøytralt uttak.

Samtidig er retten til en minste alderspensjon, et minste pensjonsnivå, videreført fra 67 års alder. Som følge av at den årlige pensjonen blir lavere ved tidlig uttak, kan årlig pensjon bli varig lavere enn minste pensjonsnivå dersom pensjonen tas ut før 67 år. For at alle skal være sikret et minste inntektsnivå i alderdommen, er det ved uttak før 67 år et vilkår at pensjonen ved 67 år minst skal tilsvare minste pensjonsnivå. Det er i utgangspunktet bare alderspensjonen fra folketrygden som skal tas med i denne vurderingen. Ved mottak av avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor skal den livsvarige delen også tas med. I tillegg kan minste pensjonsnivå kan proratiseres i forhold til opptjeningstid i land vi har trygdeavtale med.

Vilkår for uttak skal vurderes både ved søknad om første uttak og ved senere økninger av pensjonsgraden før 67 år.

Tilsvarende bestemmelse for alderspensjon etter kapittel 20 er gitt i folketrygdloven § 20-15.

§ 19-11 første ledd – hovedregler

[Endret 7/15]

For at alle skal sikres et minste inntektsnivå i alderdommen, stilles det vilkår om et visst nivå på pensjonen for å kunne ta ut pensjon før 67 år. Hovedreglene for vurderingen av om vilkårene for uttak før 67 år er oppfylt, er angitt i første ledd. Vilkåret er at summen av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt pensjonstillegg når vedkommende fyller 67 år, minst må tilsvare minste pensjonsnivå med full trygdetid på samme tidspunkt. Et viktig hensyn bak utformingen av fleksibel alderspensjon har vært at tidlig uttak ikke skal medføre at den enkelte får lavere pensjon enn det minste pensjonsnivået som gis til personer som tar ut pensjon ved 67 år.

Dersom løpende pensjoner og minste pensjonsnivå ble regulert etter like prinsipper, ville det vært tilstrekkelig dersom pensjonen på uttakstidspunktet tangerte minste pensjonsnivå på uttakstidspunktet. Pensjon under utbetaling reguleres imidlertid forskjellig fra minste pensjonsnivå. Regulering av minste pensjonsnivå vil normalt være gunstigere enn regulering av pensjon til utbetaling. Det innebærer at ved tidliguttak må beregnet pensjon ved uttakstidspunktet være noe høyere enn høy sats for minste pensjonsnivå som gjelder på uttakstidspunktet. Forholdet mellom størrelsen på pensjonen ved 67 år og størrelsen på minste pensjonsnivå ved 67 år avhenger av forholdet mellom de størrelsene som skal fratrekkes/justere lønnsveksten ved den årlige reguleringen (Det vil si henholdsvis 0,75 prosent og effekten av levealdersutviklingen for 67-åringer).

Det må derfor på uttakstidspunktet foretas en framskriving av minste pensjonsnivå og vedkommendes pensjon til 67 år, og det er disse fremskrevne nivåene som sammenliknes. Av hensyn til likebehandling er det bestemt at vilkåret skal vurderes slik at to personer med lik opptjening av pensjonsrettigheter, men ulik sivilstand, kan ta ut pensjon fra samme tidspunkt. Også praktiske hensyn taler for dette. For eksempel ville det være urimelig dersom en person mistet retten til alderspensjon som følge av skilsmisse eller at ektefellen døde.

Ved vurdering av vilkåret skal derfor både pensjonen ved 67 år og minste pensjonsnivå ved 67 år beregnes som om vedkommende var enslig, uavhengig av faktisk sivilstand. Det skal altså benyttes grunnpensjon som enslig og høy sats for minste pensjonsnivå. Dette innebærer at gifte som oppfyller uttaksvilkåret også vil ha en faktisk pensjon som overstiger eget minste pensjonsnivå, dvs. etter lav eller ordinær sats. (Av § 19-16 sjette ledd framgår for øvrig at bare egenopptjent tilleggspensjon regnes som del av pensjonen. Dette skyldes at eventuelle gjenlevenderettigheter faller bort dersom vedkommende gifter seg.) 

Vilkåret vurderes på følgende måte:

Først beregnes minste pensjonsnivå høy sats med full trygdetid ved det tidspunktet vedkommende fyller 67 år. Her benyttes samme metode som er beskrevet i § 19-9 andre ledd. Dette utgjør det beregnede minste pensjonsnivået som den beregnede pensjonen skal sammenliknes med. Se for øvrig også om proratisering av minste pensjonsnivå nedenfor.

Dersom det uttaket som skal vilkårsprøves er første uttak skal pensjonen beregnes direkte på bakgrunn av basispensjon og basispensjonstillegg som enslig uten gjenlevenderettigheter. Dersom uttaket som skal vilkårsprøves ikke er første uttak beregnes det hva faktisk grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg på uttakstidspunktet vil utgjøre. Dersom vedkommende er gift eller har gjenlevenderettigheter, må pensjonen omregnes etter forskriften om alderspensjon § 6-4 til pensjon som enslig uten gjenlevenderettigheter.

Beregnet samlet pensjon framskrives deretter til det tidspunktet vedkommende fyller 67 år ved hjelp av reguleringsreglene i § 19-14 andre ledd, dvs. med fratrekk på 0,75 prosent. Første regulering etter uttak skal være en justert regulering etter § 19-14 sjuende ledd. (Det skal ikke medregnes noe tillegg til pensjonen etter § 19-14 femte ledd – om dette ble gjort, ville alle oppfylle uttaksvilkåret.) Tilsvarende som at minste pensjonsnivå er beregnet i lønnsnivået på uttakstidspunktet, skal også framskrivingen av pensjonen gjøres i lønnsnivået på uttakstidspunktet. Dette innebærer at framtidig lønnsvekst settes til null i de beregnede reguleringene.

Den beregnede pensjonen ved 67 år sammenliknes så med det beregnede minste pensjonsnivået ved 67 år. Dersom beregnet pensjon er minst like høy som minste pensjonsnivå, er vilkår for uttak før 67 år oppfylt. Den pensjonen som skal utbetales beregnes i så tilfelle på bakgrunn av faktisk sivilstand.

I første ledd siste punktum er det vist til § 19-15 tredje ledd. Av denne bestemmelsen framgår at for personer født fom 1954 tom 1962, dvs. personer som delvis har alderspensjon etter kapittel 19 og delvis etter kapittel 20, er det den samlede pensjonen etter sammenvekting som skal benyttes ved vurderingen av om vilkåret er fylt. Det er altså ikke nødvendig å fylle vilkåret etter hvert av kapitlene separat. For øvrig vil satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon for en enslig være like (alltid høy sats i begge tilfeller), slik at det ikke er nødvendig å vekte sammen disse nivåene tilsvarende som i beregning av tillegg etter § 19-15 andre ledd. Dersom minste pensjonsnivå skal pro ratiseres må det likevel vektes ettersom trygdetiden kan være ulik etter kapittel 19 og 20. 

Eksempel 1 – vurdering av om vilkår for uttak av hel alderspensjon fra 62 år er oppfylt

En person født i juni 1950, med 40 års trygdetid, ønsker å ta ut pensjon måneden etter fylte 62 år, det vil si juli 2012. Personen har hatt en inntekt lik 4,8 G i 40 år, og vil få et sluttpoengtall på 3,80. Det antas videre at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 19 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Vi ønsker å vilkårsprøve om et slikt uttak er mulig. Ved vilkårsprøving beregner vi som om personen er enslig, uavhengig av faktisk sivilstand. Vi må først beregne personens minste pensjonsnivå (MPN) med høy sats og full trygdetid når vedkommende er 67 år. Gjeldende minste pensjonsnivå høy sats på uttakstidspunktet er 162 615 kroner. Det blir framskrevet til 158 534 kroner. Se rundskrivet til § 19-9 for eksempel på slik beregning.

Så beregnes basispensjonen ved måneden etter fylte 62 år etter reglene i folketrygdloven kapittel 3 (G er lik 82 122):

Basisgrunnpensjon: 82 122 (alltid som enslig i vilkårsprøving)

Basistilleggspensjon: (82 122 × 0,45 × 3,80 × 20/40) + (82 122 × 0,42 × 3,80 × 19/40) =

132 471 (alltid uten gjenlevenderettigheter i vilkårsprøving)

Sum basispensjon: 82 122 + 132 471 = 214 593

Deretter beregnes et eventuelt basispensjonstillegg som minste pensjonsnivå framskrevet til 67 år, multiplisert med vedkommendes forholdstall ved 67 år og avkortet mot basispensjonen:

Basispensjonstillegg: 158 534 × 1,036 × 214 593 = -50 352

Fordi basispensjonstillegget er negativt, vil det ikke bli utbetalt pensjonstillegg.

Basispensjonen (og basispensjonstillegg hvis dette hadde vært positivt) justeres så for uttaksalder ved hjelp av forholdstallet på uttakstidspunktet:

214 593 / 1,324 = 162 202

Denne alderspensjonen er over framskrevet minste pensjonsnivå. Ved vilkårsprøving må vi imidlertid regulere denne pensjonen fram til 67 år, det vil si fra juli 2012-juli 2017. Første gangen pensjonen skal reguleres (mai 2013) er det ti måneder siden uttakstidspunktet. Det framgår av § 19-14 at ved første regulering etter uttak, skal pensjonen reguleres med lønnsvekst og deretter fratrekkes 0,75 prosent i forhold til når på året pensjonen tas ut. Dette løses ved at det ved reguleringen beregnes en gjennomsnittlig uttaksgrad siste 12 måneder. Gjennomsnittlig uttaksgrad mai 2012 - april 2013 er her (2/12 . 0 %) + (10/12 . 100 %). Faktoren som skal trekkes fra finner vi ved at 0,75 % multipliseres med den gjennomsnittlige uttaksgraden og deles på uttaksgraden 1. mai 2013, som her er 100 %. Se nærmere om dette i rundskriv til § 19-14, jf. også forskrift om alderspensjon § 8-4.

Reguleringsårene mai 2013-april 2014, mai 2014-april 2015, mai 2015-april 2016 og mai 2016-april 2017 skal pensjonen reguleres med lønnsvekst og deretter fratrekkes 0,75 prosent (fire ganger). Beregnet i fast lønnsnivå, det vil si lønnsvekst 0 prosent, skal pensjonen først fratrekkes 0,75 prosent forholdsmessig for den første reguleringsperioden og deretter fire ganger.

Formelen for denne beregningen ved vilkårsprøving er:

(Alderspensjon beregnet som enslig uten gjenlevenderettigheter) × {1-[0,0075 × (Gjennomsnittlig uttaksgrad i første reguleringsår) / Uttaksgrad pr. 1 mai i første reguleringsår]} × (1-0,0075) ​^Gap

Der Gap er antall gjenstående reguleringstidspunkter etter den første reguleringen og fram til måneden etter fylte 67 år.

I dette tilfellet får vi: 

162 202 × [1–(0,0075 × 2/12 X 0% + 10/12 X 100%) / 100 %]} × (1-0,0075)​⁴ = 156 407

Dette er under framskrevet minste pensjonsnivå og personen vil derfor ikke kunne ta ut full pensjon ved 62 år.

§ 19-11 andre ledd – vilkår ved gradert uttak

[Endret 7/15]

Hovedregelen i første ledd dekker helt uttak. I andre ledd er det beskrevet hvordan vilkår for uttak skal vurderes ved gradert uttak. Kravet til opptjening er lavere for å ta ut gradert enn hel pensjon.

Når det tas ut gradert pensjon, vil det være en restpensjon som ikke er benyttet. I vilkårsprøvingen skal det legges til grunn at denne restpensjonen tas ut ved 67 år, det vil at pensjonsgraden omregnes til 100 prosent. Dette innebærer ikke at vedkommende vil bli tvunget til å øke uttaksgraden til 100 prosent ved 67 år, bare at pensjonen ved 67 år skal beregnes slik ved vilkårsprøvingen. Dermed vil det framgå om vedkommende vil ha mulighet til å ha en pensjon som overstiger minste pensjonsnivå ved 67 år ved helt uttak dersom det graderte uttaket tillates nå før 67 år.

Den delen av pensjonen som tas ut, beregnes og framskrives til 67 år etter reglene i første ledd. Deretter multipliseres den framskrevne pensjonen med forholdstallet ved fylte 67 år og restpensjonen legges til. Hel pensjon beregnes ved å dividere dette beløpet med vedkommendes forholdstall ved 67 år.

Vilkåret for rett til uttak er oppfylt dersom denne pensjonen er lik eller høyere enn den framskrevne satsen for minste pensjonsnivå ved 67 år. 

Eksempel 3 – vurdering av om vilkår for gradert uttak fra 62 år er oppfylt

En person født i juni 1950, med 40 års trygdetid, ønsker å ta ut 50 prosent gradert pensjon fra måneden etter fylte 62 år, det vil si juli 2012. Personen har hatt en inntekt lik 4,3 G i 40 år og vil få et sluttpoengtall på 3,3. Vedkommende har 21 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 19 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Vi ønsker å vilkårsprøve om et slikt uttak er mulig. Ved vilkårsprøving beregner vi som om personen er enslig, uavhengig av faktisk sivilstand.

Vi må først beregne minste pensjonsnivå. Gjeldende minste pensjonsnivå høy sats på uttakstidspunktet er 162 615 kroner. Det blir framskrevet til 158 534 kroner ved 67 år. Se rundskrivet til § 19-9 for eksempel på framskriving.

Så beregnes basispensjonen fra måneden etter fylte 62 år etter reglene i folketrygdloven kapittel 3 (G er lik 82 122 kr):

Basisgrunnpensjon: 82 122

Basistilleggspensjon: (82 122 × 0,45 × 3,3 × 21/40) + (82 122 × 0,42 × 3,3 × 19/40) = 118 089

Sum basispensjon: 82 122 + 118 089 = 200 211

Det beregnes også basispensjonstillegg, se eksempel 1. I dette tilfellet vil basispensjonstillegget bli negativt, slik at det ikke vil bli utbetalt pensjonstillegg.

Deretter justeres 50 prosent av basispensjonen (og basispensjonstillegg hvis det var positivt) for uttaksalder ved hjelp av forholdstallet på uttakstidspunktet:

Pensjon: 50 % × 200 211 / 1,323 = 75 666

Restpensjonen er den delen av basispensjonen som ikke tas ut, se rundskriv til § 19-10:

Restpensjon: (100 % – 50 %) × 200 211 = 100 106

Ved vilkårsprøving skal den delen av pensjonen som skal tas ut reguleres fram (framskrives) til 67 år, det vil si fra juli 2012-juli 2017. Første gangen pensjonen skal reguleres (mai 2013) er det ti måneder siden uttakstidspunktet. Det framgår av § 19-14 at ved første regulering etter uttak, skal pensjonen reguleres med lønnsvekst og deretter fratrekkes 0,75 prosent i forhold til når på året pensjonen tas ut. Dette løses ved at det ved reguleringen beregnes en gjennomsnittlig uttaksgrad siste 12 måneder. Gjennomsnittlig uttaksgrad mai 2012 – april 2013 er her (2/12 × 0 %) + (10/12 × 50 %). Faktoren som skal trekkes fra finner vi ved at 0,75 % multipliseres med den gjennomsnittlige uttaksgraden og deles på uttaksgraden 1. mai 2013, som her er 50 %. Se nærmere om dette i rundskriv til § 19-14, jf. også forskrift om alderspensjon § 8-4.

Reguleringsårene mai 2013-april 2014, mai 2014-april 2015, mai 2015-april 2016 og mai 2016-april 2017 skal pensjonen reguleres med lønnsvekst og deretter fratrekkes 0,75 prosent (fire ganger). Beregnet i fast lønnsnivå, det vil si lønnsvekst 0 prosent, skal pensjonen først fratrekkes 0,75 prosent forholdsmessig for den første reguleringsperioden og deretter fire ganger.

Formelen for denne framskrivingen av alderspensjon til 67 år ved vilkårsprøving er:

Alderspensjon beregnet som enslig uten gjenlevenderettigheter ×{1-[0,0075 × (Gjennomsnittlig uttaksgrad i første reguleringsår) / Uttaksgrad pr.1. mai i første reguleringsår]} × (1-0,0075)​^Gap

Gap er antall gjenstående reguleringstidspunkter etter den første reguleringen og fram til måneden etter fylte 67 år.

I dette tilfellet får vi:

75 666 × {1 – [0,0075 × (2/12 x 0% + 10/12 × 50 %) / 50 %]} × (1.0,0075)​⁴ = 72 963

Pensjonsgraden endres til 100% og beregnes slik:

[(Pensjon framskrevet til 67 år x forholdstallet ved 67 år) + restpensjon] x 100 % / forholdstallet ved 67 år

[(72 963 × 1,036) + 100 106] × 100 % / 1,036= 169 590

Dette er over framskrevet minste pensjonsnivå på 158 534 kroner, og personen vil derfor kunne ta ut 50 prosent pensjon ved 62 år.

§ 19-11 tredje ledd – medregning av AFP i privat sektor

[Endret 7/15]

Personer med rett til avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor kan få medregnet AFP som del av samlet beregnet pensjon ved vilkårsprøvingen. Dette gjør det enklere å oppfylle vilkåret for uttak før fylte 67 år. Regelen gjelder bare AFP i privat sektor som tas ut med virkning fra 1. januar 2011 eller senere.

Det forutsettes at AFP i privat sektor faktisk er tatt/tas ut for at den skal medregnes ved vilkårsprøvingen. Videre er det bare den livsvarige delen av selve AFP-pensjonen som medregnes, dvs. den livsvarige delen som framkommer etter fratrekk for justeringsbeløp, se AFP-tilskottsloven § 7 tredje ledd. Kronetillegget fram til 67 år og kompensasjonstillegget medregnes ikke.

Den livsvarige delen av AFP-pensjonen reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden, se AFP-tilskottsloven § 7 fjerde ledd. AFP kan dermed framskrives til 67 år på samme måte som den beregnede pensjonen etter folketrygdloven § 19-11 første ledd. 

Eksempel 4 – vurdering av om vilkår for uttak av hel alderspensjon fra 62 år med AFP (privat sektor) er oppfylt

Vi tar utgangspunkt i beregningseksempel 1, med den forskjellen at brukeren i dette tilfellet har rett til AFP (i privat sektor.) Vi så i beregningseksempel 1 at personen ikke hadde rett til å ta ut hel pensjon ved 62 år. Vi ønsker nå å gjenta vilkårsprøvingen for å demonstrere hvordan det påvirker vilkårsprøvingen når AFP i privat sektor tas med i vurderingen av rett til uttak før 67 år.

Personen er født i juni 1950, har 40 års trygdetid og ønsker å ta ut pensjon fra måneden etter fylte 62 år, det vil si juli 2012. Personen har hatt en inntekt lik 4,8 G i 40 år. (20 poengår før 1992 og 19 poengår fra og med 1992).

I beregningseksempel 1 fant vi ut at minste pensjonsnivå framskrevet til det året brukeren fyller 67 år er 158 534 kroner og at basispensjonen måneden etter fylte 62 år er 214 593 kroner. Når vi deler basispensjonen på forholdstallet 1,323, (det vil si forholdstallet på uttakstidspunktet), får vi en alderspensjon på 162 202 kroner.

Personen har i tillegg AFP. Personens AFP består av tre komponenter; en livsvarig del på 28 009 kroner, et kronetillegg på 19 200 kroner som kun utbetales fram til 67 år, og et kompensasjonstillegg på 10 800 kroner. Total AFP er 58 009 kroner. (Se egne rundskriv for hvordan dette beregnes.)

I vilkårsprøvingen skal kun den livsvarige delen på 28 009 kroner tas med i beregningen. Denne reguleres på samme måte som alderspensjon fram til 67 år, se eksempel 1, og kan således legges til alderspensjonen før reguleringsfaktorene ganges inn. Vi får da (merk forskjellen fra formelen i beregningseksempel 1):

(162 202 + 28 009) × {1 – [0,0075 × (2/12x0% +10/12 × 100 %) / 100 %]} × (1-0,0075)​⁴ = 183 415

Dette er over framskrevet minste pensjonsnivå på 158 534 kroner, og personen kan derfor ta ut full pensjon og AFP ved 62 år.

Generell kommentar

Paragrafen gir regler om framgangsmåten for omregning av pensjon når pensjonsgraden endres, oppdateres eller stanses. Hvor ofte dette kan gjøres, framgår av § 19-10 fjerde ledd.

Bestemmelsen tilsvarer regler for ny alderspensjon gitt i § 20-16. Hovedprinsippet i § 20-16 er at endringer gjennomføres ved at løpende pensjon omgjøres til beholdning før pensjonen beregnes på ny. Ved stans i pensjon blir hele pensjonen lagt tilbake i beholdningen. Framgangsmåten i § 19-12 bygger på disse reglene så langt de passer. Alderspensjon etter kapittel 19 beregnes ikke via en beholdning. Restpensjonen etter et gradert uttak vil imidlertid ha den samme funksjonen som beholdning i ny alderspensjon.

Reglene sikrer at pensjonsuttaket er nøytralt, dvs. at summen av totale utbetalinger er de samme, uavhengig av tidspunkt for uttak og valgt uttaksgrad, også i de tilfeller hvor pensjonen endres eller stanses i løpet av utbetalingsperioden.

Restpensjonen er en sentral faktor ved omregning av pensjonsgrad. Bestemmelsen sier imidlertid ikke noe om hvordan utviklingen i restpensjonen er etter uttak og endringer. Dette følger av andre bestemmelser, se § 19-13 og § 19-14. Restpensjon oppreguleres i takt med lønnsveksten, og øker dersom det skjer pensjonsopptjening etter uttaket. Med restpensjon menes den til enhver tid foreliggende restpensjon, oppregulert og omregnet etter § 19-13 og § 19-14.

Forsørgingstillegg gis bare til personer over 67 år som mottar hel alderspensjon, se § 3-24 andre ledd. Dersom en hel pensjon reduseres, vil eventuelle forsørgingstillegg derfor falle bort. Det samme gjelder minstenivåtillegg individuelt og minstenivåtillegg pensjonistpar.

Dersom mottaker av gradert pensjon ønsker å øke graden før fylte 67 år, må det vurderes om vilkårene for uttak etter § 19-11 er oppfylt.

Første ledd – Endring eller oppdatering av pensjonsgrad

Den angitte framgangsmåten for omregning ved endring eller oppdatering av pensjonsgrad gjelder for grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg.

Når det er en gradert pensjon som skal endres eller oppdateres, skal løpende pensjon først legges tilbake i restpensjonen. Det er årlig pensjon på endringstidspunktet som benyttes. Dette gjøres ved å multiplisere pensjonen med vedkommendes forholdstall på endringstidspunktet. Deretter legges beløpet til den restpensjonen vedkommende har fra før av. Dette er utgangspunktet for å beregne ny pensjon, og dette gjøres etter tilsvarende regler som i § 19-10, det vil si at en del av restpensjonen tilsvarende ny uttaksgrad divideres på forholdstallet på endringstidspunktet. Den delen som ikke tas ut, utgjør ny restpensjon etter endringen. Dersom endringen innebærer at graden økes til 100 prosent, vil det ikke være noen restpensjon etter endringen.

Ved omregning fra hel til gradert pensjon, multipliseres løpende årlig pensjon med forholdstallet på endringstidspunktet. En andel av denne summen tilsvarende ny uttaksgrad divideres på forholdstallet og utgjør ny årlig pensjon. Den delen som ikke tas ut utgjør vedkommendes restpensjon.

Ved gradert pensjon kan det være ønskelig å oppdatere pensjonsgraden. Man kan derved få en noe økt utbetaling, uten å øke uttaksgraden. Framgangsmåten er den samme som når en gradert pensjon endres. 

Regneeksempel 1: Økning i uttaksgrad

En person født 04.10.1944 tar ut alderspensjon med uttaksgrad 40 prosent fra måneden etter fylte 67 år. Vedkommende er enslig og har 40 års trygdetid.

Årlig pensjon består av grunnpensjon kr 32.165 og tilleggspensjon kr 56.450 etter ett års regulering. (For beregning og regulering av pensjon og restpensjon se rundskriv til § 19-5, § 19-9, § 19-10 og § 19-14.)

Restpensjonen etter ett års regulering består av restgrunnpensjon kr 48.672 og resttilleggspensjon kr 85.419.

Uttaksgraden økes til 60 prosent fra måneden etter fylte 68 år. Brukers forholdstall (ft) ved 68 år er 0,947. 

Ny årlig grunnpensjon:

(((grunnpensjon × ft) + restgrunnpensjon))/ft) × ny uttaksgrad = 

(((32 165 × 0,947) + 48 672))/0,947) × 0,6 = 50 137 

Ny årlig tilleggspensjon:

(((tilleggspensjon × ft) + resttilleggspensjon))/ft) × ny uttaksgrad = 

(((56 450 × 0,947) + 85 419))/0,947) × 0,6 = 87 990 

Ny restgrunnpensjon:

((grunnpensjon × ft) + restgrunnpensjon) × (1 – ny uttaksgrad) =

((32 165 × 0,947) + 48 672) × (1 – 0,6) = 31 653 

Ny resttilleggspensjon:

((tilleggspensjon × ft) + resttilleggspensjon) × (1- ny uttaksgrad) =

((56 450 × 0,947) + 85 419) × (1 – 0,6) = 55 551 

Regneeksempel 2: Omregning fra hel til gradert pensjon

En person født 30.11.1949 tar ut alderspensjon med uttaksgrad 100 prosent fra måneden etter fylte 65 år. Vedkommende er enslig. Årlig pensjon består av grunnpensjon kr 79.445 og tilleggspensjon kr 139.426 etter ett års regulering. Det er forutsatt at bruker fyller vilkårene i § 19-11 for uttak før 67 år. (For beregning og regulering av pensjon se rundskriv til § 19-5, § 19-9, § 19-10 og § 19-14.)

Siden uttaksgraden er 100 prosent er det ingen restpensjon.

Uttaksgraden reduseres til 60 prosent måneden etter fylte 66 år. Brukers forholdstall (ft) ved 66 år er 1,088. Når uttaksgraden reduseres er det ikke nødvendig å foreta en ny vilkårsprøving i forbindelse med tidliguttak, jf. § 19-11. 

Ny årlig grunnpensjon:

(((grunnpensjon × ft) + restgrunnpensjon)/ft) × ny uttaksgrad = 

(((79 445 × 1,088) + 0))/1,088) × 0,6 = 47 667 

Ny årlig tilleggspensjon:

(((tilleggspensjon × ft) + resttilleggspensjon)/ft) × ny uttaksgrad = 

(((139 426 × 1,088) + 0)/1,088) × 0,6 = 83 656 

Ny årlig restgrunnpensjon:

((grunnpensjon × ft) + restgrunnpensjon) × (1 – ny uttaksgrad) =

((79 445 × 1,088) + 0) × (1 – 0,6) = 34 574 

Ny årlig resttilleggspensjon:

((tilleggspensjon × ft) + resttilleggspensjon) × (1 – ny uttaksgrad) =

((139 426 × 1,088) + 0) × (1 – 0,6) = 60 678 

Regneeksempel 3: Oppdatere pensjonsgrad

En enslig person født 02.04.1946 tar ut alderspensjon med uttaksgrad 50 prosent fra måneden etter fylte 65 år. Vi forutsetter at vedkommende har 40 års trygdetid og 37 poengår. Årlig grunnpensjon er ved førsteuttak kr 34.452, årlig tilleggspensjon kr 55.503. Restgrunnpensjon kr 39.000, resttilleggspensjon kr 62.829.

Personen arbeider tre år til, og ønsker så å oppdatere pensjonsgraden. Vedkommende er da 68 år og medregnet ny opptjening og årlig regulering består årlig pensjon pr. 01.05.2014 av grunnpensjon kr 37.889 og tilleggspensjon kr 61.039. Restpensjonen består på samme tid av restgrunnpensjon kr 43.870 og resttilleggspensjon kr 81.730.

Vedkommendes forholdstall (ft) ved oppdateringen er 0,957. 

Ny årlig grunnpensjon:

(((grunnpensjon × ft) + restgrunnpensjon)/ft) × ny uttaksgrad = 

(((37 889 × 0,957) + 43 870)/0,957) × 0,5 = 41 865 

Ny årlig tilleggspensjon:

(((tilleggspensjon × ft) + resttilleggspensjon)/ft) × ny uttaksgrad =

(((61 039 × 0,957) + 81 730)/0,957) × 0,5 = 73 221 

Ny årlig restgrunnpensjon:

((grunnpensjon × ft) + restgrunnpensjon) × (1 – ny uttaksgrad) =

((37 889 × 0,957) + 43 870) × (1 – 0,5) = 40 065 

Ny årlig resttilleggspensjon:

((tilleggspensjon × ft) + resttilleggspensjon) × (1 – ny uttaksgrad) =

((61 039 × 0,957) + 81 730) × (1 – 0,5) = 70 072

Andre ledd – Stans i pensjonen

Pensjonen kan stanses når som helst, se § 19-10 fjerde ledd. Årlig utbetalt pensjon legges da tilbake til restpensjonen, på samme måte som ved endring i pensjonsgrad. Dersom uttaksgraden var 100 prosent, har vedkommende ikke hatt noen restpensjon, og denne etableres dermed for første gang når pensjonen stanses.

Fordi uttaket stanses, beregnes det ikke noen ny pensjon under utbetaling før det igjen tas ut pensjon. Pensjonen beregnes da av restpensjonen på vanlig måte.

Generell kommentar

Uttak av alderspensjon er ikke til hinder for at det tjenes opp ytterligere pensjonsrettigheter. Fra 2010 kan det medregnes pensjonspoeng til og med 75 år for personer født i 1943 eller senere, se § 3-15. Dersom trygdetiden var mindre enn 40 år ved uttaket, vil økt trygdetid gi rett til større grunnpensjon og eventuelt pensjonstillegg. Fra og med det året man fyller 67 år vil man bare få økt trygdetid dersom man har opptjent pensjonspoeng. Ved økt opptjening skal pensjonen omregnes. Endringer knyttet til sivilstand eller ektefelles inntektsforhold kan også medføre omregning av en løpende pensjon.

Folketrygdloven § 19-13 med tilhørende forskrift gir regler for omregninger ved ny opptjening (pensjonspoeng), ved økt trygdetid og ved endring i sivilstand. Omregningene omfatter basisstørrelsene (dvs. basispensjon og basispensjonstillegg), pensjon under utbetaling og eventuell restpensjon.

Reglene i § 19-13 gjelder for personer født fra og med 1943. For årskullene 1954 til 1962 gjelder reglene for den delen av alderspensjonen som beregnes etter kapittel 19. For personer født i 1942 eller tidligere er reglene for omregning av pensjon gitt i forskrift av 22.12.2009 § 11-7 og § 11-8, gitt med hjemmel i lov 5. juni 2009 nr. 32 avsnitt II, se nedenfor.

Tilsvarende regler for alderspensjon etter kapittel 20 er gitt i § 20-17.

Første til fjerde ledd i paragrafen gir hovedreglene for omregning ved ny opptjening og økt trygdetid. Enkelte nærmere regler følger av kapittel 6 i forskriften nevnt over.

Det følger av tredje og fjerde ledd at økt opptjening bare kommer til utbetaling i de tilfellene vedkommende mottar hel alderspensjon. Ved gradert uttak legges den økte opptjeningen til restpensjonen. Dette innebærer at økt opptjening ikke får innvirkning på en løpende pensjon før pensjonsgraden endres eller oppdateres.

Femte ledd fastslår at pensjon under utbetaling og eventuell restpensjon skal omregnes ved endring i sivilstand mv., mens reglene for denne omregningen i sin helhet følger av forskriften.

§ 19-13 Første ledd – ny beregning av basispensjon

Første ledd omhandler opptjening av pensjonspoeng og økt trygdetid etter pensjonsuttaket. Av første punktum går det fram at det skal beregnes ny basispensjon dersom de opptjente pensjonspoengene eller den økte trygdetiden påvirker grunnpensjonen eller tilleggspensjonen. Dette innebærer at pensjonen skal omregnes dersom det foreligger:

• nye poengår inntil 40 år,
• nye pensjonspoeng som innebærer at sluttpoengtallet endres, og/eller
• ny trygdetid inntil 40 år

Omregning på grunnlag av de tilfellene som er nevnt i paragrafens første punktum, skal foretas med virkning på pensjonen fra januar året etter likningsåret. Dette framgår av andre punktum.

Økningen i basispensjonen framkommer som differansen mellom ny basispensjon og gammel basispensjon, når begge beregnes med det grunnbeløpet som gjelder på beregningstidspunktet. Økningen danner grunnlag for endring i løpende pensjon eller restpensjon, se nærmere i tredje ledd.

Andre ledd – ny beregning av basispensjonstillegg

[Endret 11/15]

Dersom det beregnes ny basispensjon etter første ledd, skal det foretas en ny avkorting av basispensjonstillegget mot økningen i basispensjonen. Basispensjonen vil være oppregulert med grunnbeløpet, dvs. lønnsveksten, og det tidligere beregnede basispensjonstillegget må derfor oppreguleres i tråd med eventuell lønnsvekst siden forrige beregningstidspunkt. Forrige beregningstidspunkt vil være uttakstidspunktet, eller forrige gang den løpende pensjonen ble omregnet. Årsaken til at det bare er økningen det skal avkortes mot, er at det har vært avkortet mot resten av basispensjonen tidligere, se § 19-9 tredje ledd.

I andre punktum heter det at «Det avkortes også mot eventuell basispensjon som det ikke er avkortet mot tidligere». Dette gjøres ved at eventuelle negativ størrelser som er framkommet ved tidligere beregninger er videreført, se kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden § 6-2 nedenfor.

Økningen i basispensjonen kan skyldes økt trygdetid (inntil 40 år). I slike tilfeller skal basispensjonstillegget økes. Dette er behandlet i tredje punktum. Siden det kreves 40 års trygdetid for å få rett til full sats av minste pensjonsnivå, vil ett års økt trygdetid innebære at retten til minste pensjonsnivå øker med 1/40 av minste pensjonsnivå med full trygdetid. Verdien av den økte trygdetiden er endringen i minste pensjonsnivå multiplisert med forholdstallet ved 67 år. Det minste pensjonsnivået som benyttes, skal være vedkommendes nivå ved 67 år, framskrevet som angitt i § 19-9 andre ledd, etter den satsen vedkommende har rett til.

Dersom det bare er basisgrunnpensjonen som har økt, vil basispensjonstillegget øke. Foreligger det i tillegg en økning i tilleggspensjonen, skal denne økningen gå til fradrag i det økte basispensjonstillegget, og retningen på det endelige resultatet avhenger av hvilken effekt som er størst. Dersom det bare foreligger ny opptjening, vil basispensjonstillegget bli redusert.

Endringen i basispensjonstillegget framkommer som differansen mellom nytt basispensjonstillegg og gammelt basispensjonstillegg, når det gamle basispensjonstillegget er oppregulert til gjeldende lønnsnivå, se over. 

Eksempel 1: Ny beregning av basispensjonstillegget – Pensjonstillegget reduseres

En person født 18.12.1946 tar ut alderspensjon med uttaksgrad 100 prosent fra måneden etter fylte 67 år, dvs. 1.1.2014. Han er enslig. Trygdetiden (tt) er 39 år, sluttpoengtallet 2,50, poengår 14 før 1992 og 21 etter 1991. Etter ett år har trygdetiden økt til 40 år. Han har ny opptjening i dette året som fører til ett ekstra poengår, men sluttpoengtallet endres ikke.

Det forutsettes at G pr 1.5.2013 er § 19-13 Omregning av pensjon på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak 84 365, og minste pensjonsnivå høy sats er 166 236.

Forholdstallet (ft) ved 67 år er 1,015 og forholdstall ved 68 år er 0,957

Årlig basispensjon og basispensjonstillegg på uttakstidspunktet:

Basisgrunnpensjon: 82 256

Basistilleggspensjon: 79 725

Basispensjonstillegg: 2 531

Årlig pensjon på uttakstidspunktet:

Grunnpensjon: 81 040

Tilleggspensjon: 78 547

Pensjonstillegg: 2 493

Pensjonen omregnes pr 1.1.2015. G pr 1.5.2014 forutsettes satt til 87 740. Lønnsveksten pr år er 4 prosent.

Basisgrunnpensjon etter økning i trygdetid = 1 × 87 740 × 40/40 = 87 740

Ny opptjening av grunnpensjon

= basisgrunnpensjon etter økning – basisgrunnpensjon før økning (regulert)

= 87 740 – 85 546 = 2 194

Basistilleggspensjon etter økning i poengår

= 87 740 × 2,50 × (0,45 × 14/40 + 0,42 × 22/40) = 85 217

Ny opptjening av tilleggspensjon

= basistilleggspensjon etter økning – basistilleggspensjon før økning (regulert)

= 85 217 – 82 914 = 2 303

Økning i retten til minste pensjonsnivå

=1/40 × minste pensjonsnivå pr 1.5.2013 × lønnsveksten for 2014 × ft ved 67 år

=1/40× 166 236 × 1,04 × 1,015 = 4 387

Endring i pensjonstillegg = økning i retten til minste pensjonsnivå – ny opptjening grunnpensjon – ny opptjening tilleggspensjon =

4 387 – 2 194 – 2 303 = – 110 

Pensjon til utbetaling:

Grunnpensjon = grunnpensjon før økning (regulert) + ny opptjening av grunnpensjon/ft

= 84 071 + 2 194/0,957 = 86 364

Tilleggspensjon = tilleggspensjon før økning (regulert) + ny opptjening av tilleggspensjon/ft

= 81 484 + 2 303/0,957 = 83 890

Pensjonstillegg = pensjonstillegg før økning (regulert) + endring i basispensjonstillegget/ft

= 2 586 + (-110/0,957) = 2471 

Eksempel 2: Ny beregning av basispensjonstillegget – Pensjonstillegget faller bort

En person født 18.12.1946 tar ut alderspensjon med uttaksgrad 100 prosent fra måneden etter fylte 67 år, dvs. 1.1.2014. Han er enslig. Trygdetiden (tt) er 39 år, sluttpoengtallet 2,74, poengår 12 før 1992 og 21 etter 1991. Etter ett år har trygdetiden økt til 40 år. Han har ny opptjening i dette året som fører til ett ekstra poengår, men sluttpoengtallet endres ikke.

Det forutsettes at G pr 1.5.2013 er 84 365, og minste pensjonsnivå høy sats er 166 236.

Forholdstallet (ft) ved 67 år er 1,015 forholdstall ved 68 år er 0,957

Årlig basispensjon og basispensjonstillegg på uttakstidspunktet:

Basisgrunnpensjon: 82 256

Basistilleggspensjon: 82 177

Basispensjonstillegg: 78

Årlig pensjon på uttakstidspunktet:

Grunnpensjon: 81 040

Tilleggspensjon: 80 963

Pensjonstillegg: 78

Pensjonen omregnes pr 1.1.2015. G pr 1.5.2014 forutsettes satt til 87 740.

Lønnsveksten i 2014 er 4 prosent.

Basisgrunnpensjon etter økning i trygdetid = 1 × 87 740 × 40/40 = 87 740

Ny opptjening av grunnpensjon

= basisgrunnpensjon etter økning – basisgrunnpensjon før økning (regulert)

= 87 740 – 85 546 = 2 194

Basistilleggspensjon etter økning i poengår

= 87 740 × 2,74 × (0,45 × 12/40 + 0,42 × 22/40) = 87 989

Ny opptjening av tilleggspensjon

= basistilleggspensjon etter økning – basistilleggspensjon før økning (regulert)

= 87 989 – 85 465 = 2 524

Økning i retten til minste pensjonsnivå

=1/40 × minste pensjonsnivå pr 1.5.2013 × lønnsveksten for 2014 × ft ved 67 år

=1/40× 166 236 × 1,04 × 1,015 = 4 387

Endring i basispensjonstillegg = ny opptjening av minste pensjonsnivå – ny opptjening grunnpensjon – ny opptjening tilleggspensjon =

4 387 – 2 194 – 2 524 = – 331

Pensjon til utbetaling:

Grunnpensjon = grunnpensjon før økning (regulert) + ny opptjening av grunnpensjon/ft

= 84 071 + 2 194/0,957 = 86 364

Tilleggspensjon = tilleggspensjon før økning (regulert) + ny opptjening av tilleggspensjon/ft

= 85 465 + 2 524/0,957 = 88 102

Pensjonstillegg = pensjonstillegg før økning (regulert) + endring i basispensjontillegget/ft

= 80 + (-331/0,957) = – 266

Pensjonstillegget er en negativ størrelse og kommer derfor ikke til utbetaling.

Tredje ledd – fordeling av økning i basispensjon

I tredje ledd beskrives hvordan økningen i basispensjon skal tillegges enten pensjon under utbetaling eller restpensjon.

Ved helt uttak skal økningen i basispensjon divideres med forholdstallet på omregningstidspunktet, dvs. forholdstallet for den alderen man har ved inngangen til den måneden pensjonen skal regnes om fra, og tillegges pensjon under utbetaling. Nærmere bestemt skal økningen i grunnpensjon divideres med forholdstall og tillegges grunnpensjon under utbetaling, mens økningen i tilleggspensjon divideres med forholdstall og tillegges tilleggspensjon under utbetaling.

Ved gradert uttak skal økningen i basispensjon i sin helhet overføres til restpensjon. Økningen i grunnpensjon tillegges restgrunnpensjon, mens økningen i tilleggspensjon tillegges resttilleggspensjon.

Fjerde ledd – fordeling av endring i basispensjonstillegg

Fjerde ledd gir tilsvarende regler som i tredje ledd, men gjelder fordeling av endringen i basispensjonstillegget på pensjon under utbetaling og restpensjon.

Ved helt uttak skal endringen i basispensjonstillegg divideres med forholdstallet på omregningstidspunktet og tillegges pensjon under utbetaling, dvs. pensjonstillegg under utbetaling. Dette innebærer at pensjonstillegget kan øke eller bli redusert. Ved redusert tillegg vil det alltid foreligge en tilsvarende eller større økning i tilleggspensjonen.

Ved gradert uttak skal endringen i basispensjonstillegg i sin helhet overføres til restpensjon, dvs. restpensjonstillegg. Restpensjonstillegget kan således også øke eller bli redusert.

I enkelte tilfeller kan denne beregningen føre til at restpensjonstillegget går fra å være større enn null (positivt) til mindre enn null (negativt). Departementet har gitt særskilte regler for dette i forskrift, se omtale nedenfor. 

Eksempel 3: Fordeling av endring i basispensjonstillegg – Økt trygdetid

En person født 23.07.1947 tar ut alderspensjon med uttaksgrad 80 prosent fra 1.8.2011. Hun er enslig. Trygdetiden (tt) er 39 år, sluttpoengtallet 5,00, poengår 21 før 1992 og 18 etter 1991. Etter ett år har trygdetiden økt til 40 år. Hun har ikke ny opptjening av poeng i dette året.

Det forutsettes at G pr 1.5.2011 er 78 000, og minste pensjonsnivå høy sats er 155 224.

Forholdstallet (ft) ved 64 år er 1,195

Årlig basispensjon og basispensjonstillegg på uttakstidspunktet:

Basisgrunnpensjon: 76 050

Basistilleggspensjon: 165 848

Årlig pensjon på uttakstidspunktet:

Grunnpensjon: 50 912

Tilleggspensjon: 111 028

Restgrunnpensjon: 15 210

Resttilleggspensjon: 33 170

Pr 1.1.2012 har trygdetiden økt til 40 år. Hun har ikke fått godskrevet pensjonspoeng i perioden, derfor blir ikke tilleggspensjonen endret.

Basisgrunnpensjon etter økning i trygdetid = 1 × 78 000 × 40/40 = 78 000

Ny opptjening av grunnpensjon

= basisgrunnpensjon etter økning – basisgrunnpensjon før økning

= 78 000 – 76 050 = 1 950

Økningen i grunnpensjonen legges til restgrunnpensjonen siden vedkommende har en gradert alderspensjon.

Restgrunnpensjon = restgrunnpensjon før økning + ny opptjening av grunnpensjon

= 15 210 + 1 950 = 17 160 

Eksempel 4: Fordeling av endring i basispensjonstillegg – Ny opptjening

Personen i eksempelet over har nå 40 års trygdetid (tt). Hun har vært i jobb i 2011, og opptjening fra denne inntekten medregnes i pensjonen 1.1.2013. Pensjonen har blitt regulert pr 1.5.2012. Poengår etter 1991 øker fra 18 til 19 år. Det forutsettes at sluttpoengtallet ikke endres.

G pr 1.5.2012 forutsettes satt til 81 120. Minste pensjonsnivå høy sats er 160 634

Lønnsveksten er 4 prosent.

Basisgrunnpensjon vil ikke endre seg siden vedkommende allerede har 40 års trygdetid.

Basistilleggspensjon etter økning i poengår

= 81 120 × 5 × (0,45 × 21/40 + 0,42 × 19/40) = 176 740

Ny opptjening av tilleggspensjon

= basistilleggspensjon etter økning – basistilleggspensjon før økning (regulert)

= 176 740 – 172 481 = 4 259

Økningen i tilleggspensjonen legges til resttilleggspensjonen siden vedkommende har en gradert alderspensjon.

Resttilleggspensjon = resttilleggspensjon før økning (regulert) + ny opptjening av tilleggspensjon

= 34 496 + 4 259 = 38 755

Restpensjonstillegg = restpensjonstillegget før endring (regulert) – ny opptjenning av tilleggspensjon = – 16 650 – 4 259 = – 20 909

Femte ledd – omregning ved endring i sivilstand

I femte ledd slås det fast at pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes ved endringer i sivilstand mv. som påvirker pensjonen. Departementet har i forskrift gitt regler for hvordan denne omregningen skal gjennomføres, se nedenfor.

Sjette ledd – forskriftshjemmel

[Endret 11/15]

Kapittel 6 og 11 i forskrift om alderspensjon i folketrygden inneholder bestemmelser for omregning av pensjonen på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak. Kapittel 6, del I er gitt med hjemmel i folketrygdloven § 19-3 femte ledd, § 19-13 sjette ledd, § 19-16 sjuende ledd, 19-18 tredje ledd og 19-20 tredje ledd, og gjelder fleksibel alderspensjon etter kapittel 19 for personer født i årene 1943 til 1962. Kapittel 11 er gitt med hjemmel i § 19-18 tredje ledd og lov 5. juni 2009 nr. 32 avsnitt II niende ledd og gir tilsvarende regler for omregning av pensjon for personer født i 1943 som tar ut pensjon i 2010 og personer født i 1942 eller tidligere.

Kapittel 6, del II i forskriften gjelder pensjon etter kapittel 20 for personer født i årene 1954 og senere. Disse bestemmelsene er omtalt i rundskrivet til folketrygdloven § 20-17.

Forskriften ble fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 22.12.2009 og er nærmere omtalt nedenfor.

Kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 6 – Omregning av pensjonen på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak

Nedenfor er § 6-1, § 6-2, § 6-3, § 6-4, § 6-6, og § 6-7 i forskriften kommentert. § 6-5 i forskriften er kommentert i rundskrivet til § 19-3. § 6-8, § 6-9 og § 6-10 i forskriften er kommentert i rundskrivet til § 20-17.

Kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 11 – Overgangsbestemmelser