Rundskriv til ftrl kap 18 – Barnepensjon

1.1 Formål

Hovedformålet med stønadsordningen er å sikre inntekt for barn når en av foreldrene eller begge er døde.

1.2 Historikk

Bestemmelser om stønad til etterlatte barn var tidligere å finne i loven om forsørgertrygd for barn av 26. april 1963. Forsørgertrygd ble ytt til barn som hadde mistet en eller begge foreldre og til barn født utenfor ekteskap når bidragsplikt ikke var rettskraftig fastslått. Trygden utgjorde et bestemt beløp pr. barn. Dersom begge foreldrene var døde, ble det gitt dobbelt beløp. Trygden ble utbetalt til barnet fylte 18 år.

I St meld nr 75 (1963-64) om folkepensjon fremmet departementet forslag om at folketrygden skulle yte stønad til enke og barn og mente at disse ytelsene måtte ses i sammenheng. Departementet sluttet seg til Familiepensjoneringskomitéens tilråding om at barnepensjonene skulle bygge på forsørgertrygden for barn, slik at denne ble inkorporert i folketrygden. Departementet vurderte å gi tilleggspensjoner i forhold til førsørgerens arbeidsinntekt, slik som for enkepensjoner, men konkluderte som følger:

«En er imidlertid blitt stående ved at barnepensjonen bør fastsettes uavhengig av avdøde forsørgers arbeidsinntekt hvis det samtidig ytes enkepensjon. Det må anses viktigere å komme fram til en høyest mulig pensjon for alle barn, og det vil da ikke i noe tilfelle kunne bli noen større ramme for en gradering av barnepensjonene. Dessuten må barnepensjonen ses i sammenheng med pensjonen (eventuelt overgangsstønad) til enken, idet ytelsene naturlig må vurderes samlet som én familiepensjon.»

Departementet foreslo etter dette at barnepensjonen for første barn skulle settes til 40 prosent av grunnbeløpet og 25 prosent av grunnbeløpet for hvert av de øvrige barn. Slik barnepensjon skulle gis enten det var barnas far eller mor som var falt bort.

Når det gjaldt foreldreløse barn, fant departementet det rimelig å la første barn tre inn i den pensjonsretten moren ville hatt som enke, med tillegg på 40 prosent av grunnbeløpet for andre barn og 25 prosent av grunnbeløpet for tredje og hvert av de følgende barn. Pensjonen skulle utbetales med likt beløp til hvert barn.

Da lov av 17. juni 1966 om folketrygd kom, var disse bestemmelsene om pensjon til etterlatte barn tatt inn i lovens § 10-11. Retten til pensjon som gjenlevende ektefelle var da gjort kjønnsnøytral. Pensjon til første barn når begge foreldre var døde, skulle tilsvare pensjon til den av foreldrene som ville fått størst etterlattepensjon.

1.3 Situasjonen i dag

2.1 Inngangsvilkår knyttet til medlemskap i folketrygden

[Endret 10/99, 12/03, 1/09.] 

Det er et vilkår at barnets avdøde mor eller far enten

• var medlem i folketrygden og hadde vært det i minst de siste tre år fram til dødsfallet, (det ses bort fra perioder med tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som Staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til eller har ansvar for å bidra til bemanningen av),
• eller hadde mottatt pensjon eller tidsbegrenset uførestønad fra folketrygden i minst de siste tre år fram til dødsfallet,
• eller var flyktning.

Dette kan fravikes

• dersom den avdøde var under 26 år,
• eller dersom den avdøde hadde vært medlem i folketrygden fra fylte 16 år unntatt et tidsrom som ikke var lengre enn fem år,
• eller dersom barnet er flyktning,
• eller etter trygdeavtaler vi har med andre land, som f.eks. nordisk konvensjon og EØS-avtalen.

Det er også i utgangspunktet et vilkår at barnet er medlem i folketrygden, det vil i praksis si at det kreves bosted i Norge. Dette vilkåret kan imidlertid fravikes i mange tilfeller, blant annet etter trygdeavtaler med andre land.

2.2 Pensjon

Det stilles som vilkår for rett til barnepensjon at barnet har mistet en eller begge foreldrene ved dødsfall.

Barnepensjon beregnes etter den avdøde mors eller fars trygdetid. Barnets egen trygdetilknytning får ingen betydning for beregningen, ettersom barnepensjon er en «avledet pensjon». Det gjøres imidlertid unntak fra dette når barnet eller en av foreldrene har status som flyktning og er medlem i folketrygden.

2.3 Når dødsfallet skyldes yrkesskade

Det gjelder visse spesielle unntaksregler når dødsfallet skyldes en yrkesskade:

• Det stilles ikke noe krav til varigheten av avdødes medlemskap i folketrygden fram til dødsfallet.
• Barnepensjonen beregnes uten reduksjon for manglende trygdetid.
• Det kreves ikke at barnet er medlem av folketrygden.
• Barnepensjonen gis inntil fylte 21 år dersom barnet er under utdanning.

Dette gjelder også når bare en av foreldrene er død.

2.4 Bortfall av ytelser

[Endret 12/03, 2/08, 2/10, 11/15]

Retten til barnepensjon etter kapittel 18 faller bort dersom barnet

• blir adoptert av et ektepar
• blir adoptert av mors eller fars ektefelle
• Barnepensjonen faller også bort i den utstrekning barnet får rett til uføretrygd, se § 18-7.

Dersom en enslig person får foreldreansvar for barnet etter barneloven § 38 og mottar overgangsstønad etter kapittel 15, faller barnepensjonen bort dersom barnet har mistet en av foreldrene. Dersom barnet er foreldreløst, blir barnepensjonen omregnet til barnepensjon for barn som bare har mistet en av foreldrene.

3.1 Andre bestemmelser i folketrygdloven

3.2 Bestemmelser utenfor folketrygdloven

4.1 Avdøde mottok pensjon fra et annet land enn Norge

[Endret 2/08, 11/15]

Dersom avdøde var pensjonist og mottok pensjon minst tilsvarende norsk «minstepensjon» bare fra et annet land enn Norge, fylte han ikke vilkårene om å være medlem i folketrygden (jf. § 2-3). Inngangsvilkårene for rett til ytelser etter kapittel 18 vil da ikke være oppfylt, se punkt 2.1. Dette vil gjelde uføretrygd også.

Disse bestemmelsene i folketrygdloven ble tatt inn med virkning fra 1.1.93 og gjelder ikke personer som har vært sammenhengende bosatt i Norge fra før dette tidspunktet.

Bestemmelsene kan settes til side av enkelte trygdeavtaler vi har med andre land.

4.2 Trygdeavtaler med andre land

[Endret 6/02, 2/08.] 

Norge har en rekke trygdeavtaler med andre land. Disse avtalene omfatter barnepensjon og fører som regel til at medlemskap i det andre landet kan medregnes ved vurderingen av varigheten av avdødes forutgående medlemskap i trygden og når det gjelder kravet om barnets medlemskap i trygden. EØS-avtalen omfatter en slik trygdeavtale. Vi har også en nordisk trygdeavtale etter mønster av EØS-avtalen. Vi har også trygdeavtaler med noen andre land. Se de spesielle rundskrivene til de enkelte trygdeavtalene.

Kommentar

Barnepensjon fra folketrygden skal sikre en inntekt for barn som har mistet en av foreldrene eller begge foreldre.

For barn som bare har mistet en av foreldrene, er nivået for barnepensjon relativt lavt. Barn som har mistet begge foreldre, får imidlertid rett til barnepensjon tilsvarende pensjon til gjenlevende ektefelle.

Generell kommentar

[Endret 2/09]

Vilkårene i første ledd bokstavene a og b er alternative vilkår, dvs. at det er tilstrekkelig at ett av dem er oppfylt. Det samme gjelder unntaksvilkårene i tredje, fjerde og sjuende ledd.

Det gjøres også unntak fra vilkåret om forutgående medlemskap når dødsfallet skyldes yrkesskade, jf. § 18-11.

Trygdeavtaler vi har med andre land kan imidlertid gi utvidete muligheter til unntak når avdøde og/eller gjenlevende er omfattet av bestemmelsene i en slik avtale. Se punkt 4.2 i generell del om hvilke land vi har trygdeavtale med og de spesielle rundskrivene som er laget til disse avtalene.

Vilkåret om forutgående trygdetilknytning er knyttet til den avdøde av foreldrene. Barnets egen forutgående trygdetilknytning får ingen betydning ved vurdering av om inngangsvilkårene er oppfylt.

Kravet om forutgående trygdetilknytning fører til at en rekke personer som er kommet til Norge som etterlatte barn og som får opphold på humanitært grunnlag (dvs. ikke blir registrert som flyktninger), aldri vil kunne fylle inngangsvilkårene for rett til barnepensjon etter kapittel 18.

§ 18-2 første ledd bokstav a – Vilkåret om tre års forutgående medlemskap

Dette gjelder medlemskapet til den avdøde av foreldrene umiddelbart forut for dødsfallet. Det har altså ingen betydning i denne sammenheng at avdøde eventuelt har vært medlem i folketrygden i en eller flere tidligere perioder. Det har heller ingen betydning om den gjenlevende av foreldrene eller barnet har lang forutgående trygdetid.

Bestemmelser i trygdeavtaler vi har med andre land kan imidlertid åpne for medregning av medlemsperioder i disse landene, slik at vilkåret om tre års forutgående medlemskap kan oppfylles gjennom sammenlegging av norske og utenlandske medlemsperioder. Det er slike bestemmelser i EØS-avtalen, i trygdeavtalen mellom de nordiske land og i en del andre trygdeavtaler (se de spesielle rundskrivene til disse avtalene). Det er likevel et vilkår at de norske og utenlandske medlemsperiodene til sammen gir minst tre års sammenhengende medlemskap i tiden fram til dødsfallet. Medlemsperioder i andre land må være bekreftet av det andre landet. Slik informasjon skal innhentes gjennom Folketrygdkontoret for utenlandssaker.

Bestemmelsen om minst tre års kvalifiseringsperiode (dvs. sammenhengende medlemskap fram til dødsfallet) ble innført ved lovendring fra 1. januar 1994. Når det gjelder de tidligere regler, viser vi til omtale av dette i rundskrivet til kapittel 17, i kommentaren til § 17-3 første ledd.

§ 18-2 første ledd bokstav b – Vilkåret om å ha mottatt pensjon eller tidsbegrenset uførestønad etter folketrygdloven i de siste tre årene fram til dødsfallet

[Endret 2/09]

Dette er et selvstendig vilkår som kan erstatte vilkåret i bokstav a om tre års forutgående medlemskap. Det betyr at dersom avdøde ikke var medlem i folketrygden, men var pensjonist med pensjon fra folketrygden eller mottok tidsbegrenset uførestønad fra folketrygden i de siste tre årene fram til dødsfallet, er vilkåret om forutgående trygdetilknytning oppfylt. Denne bestemmelsen kan f.eks. være aktuell i tilfeller der pensjonisten har bosatt seg i utlandet. Se også bestemmelsen i sjette ledd om pensjoner som likestilles med pensjon fra folketrygden etter denne bestemmelsen.

Dersom avdøde dels var medlem og dels var pensjonist i folketrygden i de siste tre årene frem til dødsfallet, anses også vilkåret om forutgående trygdetilknytning som oppfylt.

Dersom avdøde dels var medlem og dels var pensjonist/mottok tidsbegrenset uførestønad i folketrygden i de siste tre årene fram til dødsfallet, anses også vilkåret om forutgående trygdetilknytning som oppfylt.

§ 18-2 Andre ledd første punktum – Avdøde var i tjeneste i internasjonal organisasjon

[Endret 2/09]

Ved vurderingen av om treårsvilkåret i første ledd bokstav a er oppfylt, skal det ses bort fra perioder hvor den avdøde moren eller faren var i tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til eller har ansvar for å bidra til bemanningen av.

Regelen skal dekke barn etter avdød som var i en risikoposisjon i forhold til treårsvilkåret ved dødsfall etter tilbakekomst til Norge etter internasjonal tjeneste i utlandet. Den vil også omfatte barn til avdød forelder som etter tjenesten var medlem i folketrygden i utlandet.

Bestemmelsen innebærer ikke unntak fra kravet til at avdøde var medlem i trygden på dødsfallstidspunktet.

Eksempel:

A har vært i internasjonal tjeneste, kommer tilbake til Norge og blir igjen medlem i trygden. A dør ett år etter tilbakekomsten til Norge. Vilkåret om forutgående medlemskap vil være oppfylt dersom A hadde minst to års sammenhengende medlemskap fram til den internasjonale tjenesten tok til.

Barn som omfattes av bestemmelsen vil være barn av avdød forelder som har vært i tjeneste i FN, EFTA/ESA, Europarådet, NATO og andre organisasjoner med et overnasjonalt preg.

Det er ingen spesielle regler om beregning av ytelsen i disse tilfellene. Hvis avdøde ikke var i arbeid på dødsfallstidspunktet kan det hende at det ikke foreligger rett til framtidige pensjonspoeng ved beregning av gjenlevendepensjon, jf. § 3-17.

Bestemmelsen i første punktum trådte i kraft 1. januar 2009, og gis også virkning for tilfeller der dødsfallet skjedde før ikrafttredelsen. Det innebærer at barn som tidligere ikke har fått en ytelse fordi vilkåret om avdødes forutgående medlemskap ikke var oppfylt, kan fylle vilkåret for barnepensjon etter denne bestemmelsen fra 1. januar 2009.

§ 18-2 andre ledd andre punktum – Avdøde var arbeidsufør uten rett til uførepensjon på grunn av manglende forutgående medlemskap

[Endret 2/09]

Det forekommer at et medlem er blitt ufør i et tidsrom da vedkommende ikke var medlem i folketrygden (f.eks. under botid i et annet land), eller er blitt ufør før vedkommende har vært medlem i minst tre år fram til uføretidspunktet. Slike personer fyller ikke vilkårene for å få uførepensjon etter lovens kapittel 12, og dersom en slik person dør, kan da heller ikke gjenlevende barn få pensjon etter kapittel 18. Dette henger sammen med at barnepensjon er en «avledet ytelse», dvs. at den er basert på den avdødes forhold.

Trygdeavtaler med andre land kan imidlertid åpne for rett til ytelser fra folketrygden likevel, dersom den avdøde gjennom bestemmelser i en slik avtale kan anses å ha oppfylt vilkåret om forutgående trygdetilknytning. Dette gjelder f.eks. arbeidstakere som omfattes av EØS-avtalen (se eget rundskriv til denne avtalen).

§ 18-2 tredje ledd – Flyktning

Vilkåret om forutgående trygdetilknytning gjelder ikke når avdøde eller den gjenlevende av foreldrene eller barnet er flyktning. Det er bare de som er omfattet av bestemmelsene i § 1-7 som kan regnes som flyktninger. Det vil si at det må foreligge et vedtak fra Utlendingsdirektoratet om at slik status er gitt.

Mange av de som kommer til Norge som asylsøkere får ikke flyktningestatus, men får oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. For denne gruppen gjelder det ingen spesielle regler, slik at de i mange tilfeller ikke vil kunne fylle vilkårene for rett til pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 18.

Når unntaksvilkåret for flyktning må benyttes for å fylle inngangsvilkårene om forutgående medlemskap, kan ytelsene bare utbetales når barnet er medlem i folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene, jf. § 18-3 tredje ledd. Det vil si at ytelsene ikke kan utbetales når gjenlevende barn bor i et annet land enn Norge, med mindre det foreligger fullt medlemskap i folketrygden under utenlandsoppholdet.

§ 18-2 fjerde ledd – Unntak fra kravet om forutgående trygdetilknytning

[Endret 2/09]

Bestemmelsene gjelder mulighetene for å gjøre unntak fra vilkåret i første ledd om at avdøde må ha vært medlem i trygden i tre år fram til dødsfallet eller ha hatt pensjon fra folketrygden i denne tiden.

§ 18-2 femte ledd – Virkningstidspunkt ved anvendelse av unntaksreglene i fjerde ledd

Det kreves en «ventetid» på ett år fra det tidspunktet avdøde sist ble medlem i folketrygden. Dersom dette er oppfylt på tidspunktet for dødsfallet, kan ytelsene tilstås etter de vanlige reglene for virkningstidspunkt.

Dersom det er gått kortere tid enn ett år fra starten av siste medlemsperiode når dødsfallet inntreffer, må virkningstidspunktet for pensjon utsettes til måneden etter at det er gått ett år fra starten av siste medlemsperiode.

MERK:

Når unntaksvilkårene i § 18-2 fjerde ledd må benyttes for å fylle inngangsvilkårene om forutgående medlemskap, kan ytelsene bare utbetales når barnet er medlem i folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene, jf. § 18-3 tredje ledd. Det vil si at ytelsene ikke kan utbetales når gjenlevende barn bor i et annet land enn Norge, med mindre det foreligger fullt medlemskap i folketrygden under utenlandsoppholdet. 

Eksempler

[Endret 1/98]

a. Guri og Olav er samboere og har ett barn født i 1992. Hele familien reiste i januar 1997 til Brasil, der Olav skulle arbeide for utenlandsk arbeidsgiver i 18 måneder. I november 1997 omkommer Olav i en bilulykke i Brasil. Mor og barn kommer hjem til Norge samme måned.

Dødsfallet inntraff i et tidsrom der den avdøde av foreldrene ikke var medlem i folketrygden og ikke mottok pensjon fra folketrygden.

Barnepensjon må avslås i dette tilfellet.

b. Marit og Geir er gift og har tre barn født i 1989, 1992 og 1994. De har bodd i Argentina siden 1991 og har ikke vært medlem av folketrygden i denne tiden. I mai 1997 kommer de tilbake til Norge for å bosette seg her. I desember 1997 dør Geir, 36 år gammel.

Her er ingen av vilkårene om forutgående trygdetilknytning oppfylt, og unntaksbestemmelsene i § 18-2 fjerde ledd kan ikke anvendes fordi den avdøde faren har hatt over fem års fravær fra Norge etter fylte 16 år, uten å ha vært medlem i folketrygden, og han var over 26 år gammel da han døde.

Barnepensjon må avslås i dette tilfellet.

c. Kari og Otto er skilt og har to barn sammen, født 1986 og 1988. Otto har bodd i Japan siden 1990. Kari og barna bodde i Japan fra 1.6.93 til 10.08.96 da de flyttet tilbake til Norge. I april 1997 dør Kari. Barna blir boende hos slektninger i Norge.

Avdød mor hadde ikke vært medlem i folketrygden i tre år ved dødsfallet, men har hatt under fem års fravær fra Norge, og hun var medlem i folketrygden da hun døde. Bestemmelsen i § 18-2 fjerde ledd bokstav b kommer da til anvendelse.

Barnepensjon kan tilstås fra måneden etter det tidspunkt avdød mor ville ha vært medlem i folketrygden i ett år, dvs. fra 1.9.97.

Dersom barna senere flytter sammen med sin far i Japan, faller retten til barnepensjon bort etter bestemmelsen i § 18-3 tredje ledd.

§ 18-2 Sjette ledd – Pensjon som er likestilt med pensjon fra folketrygden

[Endret 2/09]

Tidsrom da avdøde hadde avtalefestet pensjon med statstilskott skal være likestilt med tidsrom med pensjon fra folketrygden ved anvendelsen av bestemmelsen i første ledd bokstav b. Det samme gjelder tidsrom da avdøde hadde pensjon fra en lovfestet pensjonsordning som er tilpasset folketrygden ved at det ikke gis ordinær pensjon til gjenlevende ektefelle. Dette vil for eksempel være pensjon fra Pensjonstrygden for sjømenn som ikke gir barnepensjon eller vanlig etterlattepensjon.

§ 18-2 Sjuende ledd – Avdøde hadde lang tidligere opptjening i folketrygden

[Endret 2/09, 1/11]

Vilkåret i første ledd gjelder ikke når den avdøde faren eller moren var medlem i folketrygden ved dødsfallet og kunne tilstås en ytelse på grunnlag av tidligere opptjening minst svarende til halvparten av full minstepensjon. Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes en ytelse beregnet etter reglene for alderspensjon beregnet etter kapittel 3 på grunnlag av faktiske poengår og faktiske perioder som medlem av folketrygden før dødsfallet.

Det kreves at avdøde var medlem i trygden på dødsfallstidspunktet. Arbeids- og velferdsdepartementet har imidlertid presisert at regler om sammenlegging av trygdetid i artikkel 45 i forordning (EØF) nr. 1408/71 og bestemmelser om sammenlegging av trygdetid i andre trygdeavtaler skal komme til anvendelse også på bestemmelser som stiller krav til trygdetilknytning på et bestemt tidspunkt. Dette innebærer at medlemskap i et avtaleland må likestilles med medlemskap i Norge i forhold til denne unntaksbestemmelsen. Det vil således kunne gis pensjon etter denne bestemmelsen selv om avdøde oppholdt seg og var medlem i et avtaleland på dødsfallstidspunktet. Pensjon gitt etter denne bestemmelsen kan eksporteres til EØS-land og andre land som Norge har trygdeavtale med, jf rundskrivskommentar til § 18-3 tredje ledd.

Denne unntaksregelen retter seg mot tilfeller der avdøde hadde en betydelig pensjonsopptjening i folketrygden, men hvor ingen av de øvrige vilkårene i § 18-2 er oppfylt.

Vær oppmerksom på at bestemmelsen i femte ledd om virkningstidspunkt for barnepensjonen ikke gjelder for denne unntaksbestemmelsen. Det kan derfor være aktuelt å anvende sjuende ledd inntil ordinært beregnet barnepensjon kan gis etter unntaksreglene i fjerde ledd. Jf. at barnepensjonen gis etter samme trygdetid som den gjenlevende av foreldrene får eller ville ha fått pensjon etter, se § 18-5 første ledd siste punktum. Unntaksbestemmelsen i § 18-2 sjuende ledd tilsvarer unntaksbestemmelsen i § 17-3 sjuende ledd, og pensjon gitt etter denne bestemmelsen beregnes bare etter faktisk opptjening, dvs. uten framtidig tid, se § 17-7 femte ledd.

Bestemmelsen i sjuende ledd trådte i kraft 1. januar 2009, og gis også virkning for tilfeller der dødsfallet skjedde før ikrafttredelsen. Det innebærer at barn som tidligere har fått avslag på krav om barnepensjon fordi vilkåret om avdødes forutgående medlemskap ikke var oppfylt, kan få pensjon fra 1. januar 2009 dersom vilkåret i unntaksbestemmelsen i sjuende ledd er oppfylt.

Se kommentar til § 17-3 sjuende ledd om minstevilkåret og med eksempel på beregning av gjenlevendepensjon. Barnepensjon til barn som har mistet en av foreldrene skal gis etter samme trygdetid som den gjenlevende av foreldrene får eller ville ha fått pensjon etter, jf. § 18-5 første ledd siste punktum. Barnepensjon til foreldreløse barn utgjør for første barn det samme som pensjon til gjenlevende ektefelle, jf. § 18-5 andre ledd.

Generell kommentar

Denne paragrafen vedrører kravet om barnets trygdetilknytning og vilkårene for såkalt «eksport» av pensjon.

Bestemmelsene tilsvarer de regler som gjelder for pensjon til gjenlevende ektefelle, jf. § 17-4, uførepensjon, jf. § 12-3 og for alderspensjon, jf. § 19-3.

Trygdeavtaler vi har med andre land kan endre dette ved at de som regel åpner for «fri eksport» av pensjon (jf. f.eks. nordisk konvensjon og EØS-avtalen). Se nærmere om dette i spesialrundskrivene til de enkelte trygdeavtalene.

Her omhandles bare folketrygdens bestemmelser.

§ 18-3 første ledd – Barnet må være medlem i folketrygden

Paragrafens første ledd bestemmer at ytelser etter kapittel 18 bare kan gis når barnet er medlem i folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene, jf. § 2-10. Det vil si at ytelsene ikke kan gis når barnet bor i annet land enn Norge, med mindre det foreligger fullt medlemskap i folketrygden under utenlandsoppholdet. Om medlemskap, se kapittel 2.

Når dødsfallet skyldes yrkesskade, gjelder ikke vilkåret om å være medlem i folketrygden, jf. § 18-11.

§ 18-3 andre ledd – Vilkår for utbetaling av pensjon når barnet ikke er medlem i folketrygden (eksport)

Paragrafens andre ledd inneholder bestemmelser om såkalt «eksport» av pensjon, dvs. regler om når pensjon kan utbetales dersom barnet ikke er medlem i folketrygden. Dette er i første rekke aktuelt i tilfeller der barnet bor i eller flytter til et annet land.

§ 18-3 tredje ledd – Pensjon som ikke kan eksporteres

[Endret 1/09, 2/09]

Paragrafens tredje ledd setter forbud mot eksport av pensjon i følgende tilfeller:

• Barnepensjon som er gitt etter unntaksbestemmelsene for forutgående medlemskap, jf. § 18-2 fjerde, femte og sjuende ledd,
• barnepensjon gitt etter unntaksbestemmelsene for flyktninger, jf. § 18-2 tredje ledd, og
• tilleggspensjon til foreldreløse barn, beregnet som for «ung ufør», jf. § 3-21 og § 3-22.

Disse pensjonsytelsene kan bare utbetales når barnet er medlem i folketrygden med fulle rettigheter. EØS-avtalen endrer ikke dette for pensjoner gitt etter § 18-2 fjerde og femte ledd, og for tilleggspensjon beregnet som for ung ufør. Barnepensjon gitt etter § 18-2 sjuende ledd kan imidlertid eksporteres til EØS-land og andre land som Norge har trygdeavtale med. Det kan derfor være aktuelt å omregne en pensjon med eksportforbud til en pensjon etter § 18-2 sjuende ledd hvis vilkårene for dette er oppfylt og barnet vil flytte til et annet EØS-land eller et annet avtaleland.

§ 18-4 første ledd – En eller begge foreldre døde

En av foreldrene eller begge må være døde. Dødsfallet må dokumenteres. Normalt skjer dette ved at søkeren fremlegger dødsattest eller at NAV kan kontrollere dødsfallet på lister de får fra folkeregisteret.

Er dødsfallet inntruffet i utlandet, kan det i enkelte tilfeller være umulig for søkeren å legge frem tilstrekkelige dokumentasjoner. Dødsfallet må da sannsynliggjøres ved erklæring fra andre personer (fortrinnsvis ikke nære slektninger) som kjenner familien fra tiden i utlandet. Dersom NAV finner slike erklæringer klare og entydige, og de stemmer med de øvrige opplysninger i saken, kan dette godtas som dokumentasjon. En ren, ubekreftet påstand om en persons død er ikke tilstrekkelig.

§ 18-4 andre ledd – Barnets alder

Dersom bare en av foreldrene er død, gjelder vilkåret om at barnet må være under 18 år, uten annet unntak enn det som er fastsatt for yrkesskadetilfeller, jf. § 18-11 bokstavene d og e.

Dersom begge foreldrene er døde, kan barnepensjonen forlenges, jf. tredje ledd.

§ 18-4 tredje ledd – Barnets alder når begge foreldrene er døde

Er begge foreldrene døde, har barnet rett til barnepensjon til fylte 18 år, og til fylte 20 år dersom det er under utdanning. Det samme gjelder praktikanter og lærlinger, men bare i de tilfeller der netto arbeidsinntekt er mindre enn minstepensjonen (grunnpensjon + særtillegg) for enslig person. Bestemmelsene her gjelder også når mor er død og farskapet ikke er fastslått.

Pensjonen utbetales til og med den kalendermåneden da barnet fyller 18, henholdsvis 20 år, jf. § 22-12 femte ledd, men likevel ikke utover den måneden da utdanningen avsluttes, se avsnittet nedenfor.

§ 18-5 første ledd – En av foreldrene er død

Barnepensjonen utgjør 40% av grunnbeløpet når en av foreldrene er død og avdøde etterlater seg ett barn under 18 år. Er det flere barn under 18 år i søskenflokken, økes barnepensjonen med 25% av grunnbeløpet for hvert av de øvrige barna. Barnepensjonen beregnes samlet og fordeles deretter med like stort beløp til hvert av barna, jf. sjette ledd.

Dersom avdøde ikke har opptjent rett til full trygdetid (faktisk + fremtidig), skal barnepensjonen reduseres tilsvarende, jf. siste punktum i første ledd.

§ 18-5 andre ledd – Begge foreldrene er døde

Barnepensjon til foreldreløst barn utgjør samme beløp som full pensjon etter § 17-7 på grunnlag av opptjeningen til den av foreldrene som har opptjent rett til størst pensjon. Er det flere barn i søskenflokken, økes barnepensjonen med 40% av grunnbeløpet for det andre barnet og med 25% av grunnbeløpet for hvert av de øvrige barna. Dersom grunnpensjonen til det første barnet er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal tilleggene for de øvrige barna reduseres tilsvarende, jf. siste punktum i andre ledd.

Dersom en eller begge av foreldrene er død som følge av yrkesskade, kan barnepensjonen til første barn beregnes med «yrkesskadefordeler» etter bestemmelsene i § 17-12, dersom dette gir et bedre resultat enn bestemmelsene i § 17-7.

Barnepensjon skal ikke reduseres etter bestemmelsene i § 17-8 om reduksjon for forventet arbeidsinntekt. Dette følger av at det bare er henvist til §§ 17-7 og 17-12.

Er et foreldreløst barn blitt adoptert av en enslig person, skal pensjonen beregnes som om bare en av foreldrene er død, jf. § 18-7 første ledd. Det samme kan gjelde for foreldreløst barn som en enslig person har fått foreldreansvar for etter barnelovens § 36, se § 18-6.

§ 18-5 tredje ledd – Beregning av barnepensjon ved «eksport» når ingen av foreldrene har minst 20 års botid, men avdøde har opptjent rett til tilleggspensjon

Dersom minst en av foreldrene har minst 20 års botid (se § 3-5 åttende ledd), utbetales barnepensjonen uendret selv om barna bor i utlandet og ikke er medlem i folketrygden. Det er med andre ord «fri eksport» av barnepensjon i slike tilfeller, jf. § 18-3 andre ledd bokstav a.

Etter § 18-3 andre ledd bokstav b kan barnepensjon eksporteres dersom avdøde har opptjent rett til tilleggspensjon, selv om ingen av foreldrene har minst 20 års botid. § 18-5 tredje ledd har bestemmelser om avkorting av barnepensjon i slike tilfeller. Bestemmelsene i dette leddet gjelder både for barn som har mistet en av foreldrene og for foreldreløse barn.

For foreldreløse barn eksporteres barnepensjon for første barn slik at det gis tilleggspensjon (beregnet med fremtidige poengår dersom det foreligger rett til slik beregning, jf. § 3-17) og grunnpensjon etter en trygdetid tilsvarende det antall poengår tilleggspensjonen er beregnet etter.

Barnepensjon som tilsvarer 40% eller 25% av grunnbeløpet beregnes på samme måte som grunnpensjon. Se også kommentaren til § 18-3 andre ledd og eksempel som er gitt der.

Dersom minst ett av barna i et foreldreløst barnekull er medlem i folketrygden (vanligvis vil det si bosatt i Norge) og ett eller flere av barna er bosatt i utlandet, utbetales barnepensjonen som om alle barna var bosatt i Norge, jf. § 18-3 andre ledd bokstav c.

§ 18-5 fjerde ledd – Når mor er død og farskap ikke er fastslått

[Endret 2/15]

Dersom barnets mor er død og farskapet ikke er fastslått, skal barnepensjonen beregnes som når begge foreldrene er døde, jf. andre ledd. Dette gjelder også dersom mor er død og barnet er unnfanget ved assistert befruktning i form av anonym sæddonasjon i utlandet. Dersom det finnes en medmor eller barnet er adoptert av annen, skal barnet ikke regnes som foreldreløst.

§ 18-5 femte ledd – Særskilt beregning for søsken av barn i helseinstitusjon eller barnevernsinstitusjon/fosterhjem

Ved beregning av barnepensjon for flere barn, skal barn som har redusert barnepensjon på grunn av opphold i helseinstitusjon ikke medregnes. Eksempelvis skal det i et tobarnskull der en av foreldrene er død, gis barnepensjon med 40% av grunnbeløpet til det hjemmeværende barnet når det andre barnet får redusert barnepensjon under institusjonsopphold, jf. § 18-9.

Det samme gjelder dersom et av barna i en søskenflokk blir forpleid etter barnevernloven og barnepensjonen til dette barnet er redusert som følge av refusjonskrav fremmet av barnevernet, etter barnevernloven. Dette barnet skal da ikke medregnes ved beregningen av barnepensjonen til resten av søskenflokken. Brutto barnepensjon for det forpleide barnet er den barnepensjonen barnet hadde hatt rett til dersom det ikke hadde vært under forpleining. Denne barnepensjonen skal løpe uendret dersom barnevernet lar være å sette fram refusjonskrav. Da skal heller ikke barnepensjonen for hjemmeværende barn omregnes (dvs. § 18-5 femte ledd skal da ikke anvendes).

§ 18-5 sjette ledd – Beregning av barnepensjon for flere barn

Når det er flere barn med rett til barnepensjon i en søskenflokk, beregnes barnepensjonen samlet for barnekullet og fordeles deretter med like stort beløp på hvert av de pensjonsberettigede barna.

§ 18-5 sjuende ledd – Beregning for flere barnekull

Når avdøde etterlater seg flere barnekull, dvs. barn med ulik mor/far (halvsøsken) som oppdras hver for seg, beregnes barnepensjon særskilt for hvert barnekull.

Blir barn fra forskjellige kull (halvsøsken) oppdratt sammen, skal barnepensjonen likevel beregnes samlet.

Helsøsken som oppdras hver for seg har ikke rett til særskilt beregning av barnepensjonen.

Unntak er når foreldreansvaret for bare noen av barna i en søskenflokk blir overdratt til en annen person etter barneloven § 36. Da skal barnepensjonen beregnes separat for dette barnet/ disse barna.

Når barna har felles gjenlevende mor/far, men ulik avdød far/mor, regnes de alltid som ulike barnekull, med hver sin rett til barnepensjon etter sin avdøde far/mor.

Eksempler

1. Barn A og barn B har felles mor og far. Barn C har en annen far. Moren til alle tre barna dør. Barn A oppdras hos sin far. Barn B og C oppdras sammen i et fosterhjem. Her må barnepensjonen beregnes samlet for tre barn og så deles likt mellom barna, dvs.

(40% + 25% + 25%) G : 3 til hvert av barna.

Barn B er eldst. Når dette barnet fyller 18 år, blir barn A og barn C ansett som to barnekull (har ikke samme far) som oppdras hver for seg. Hver av dem skal da ha barnepensjon = 40% G.

• Tre barn har felles mor og far, men foreldrene er skilt. Barna bor hos mor. Mor dør. To av barna flytter til far, mens det tredje barnet flytter til en tante og onkel som får foreldreansvaret for dette barnet etter barneloven § 36. Dette barnet skal ha barnepensjon = 40% G (særskilt beregning, jf. § 18-5 sjuende ledd siste punktum). De to barna som bor hos far får hver (40% + 25%) G : 2.
• To barn har felles mor, men hver sin far. De oppdras sammen hos mor. I 1997 dør faren til det ene barnet. Barnet får rett til barnepensjon = 40% G. I 1999 dør faren til det andre barnet. Dette barnet får også rett til barnepensjon = 40% G. Disse barna har hver sin selvstendige rett til barnepensjon etter hver sin avdøde far.

Kommentar

Med «enslig person» menes det i denne paragrafen en person som ikke er en av barnets foreldre. Har en slik person fått foreldreansvar etter barneloven § 36 og mottar overgangsstønad etter kapittel 15, får dette konsekvenser for beregningen av barnepensjon.

Hvis en av barnets foreldre er død, faller barnepensjonen helt bort i det tidsrommet det gis overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 15.

Hvis begge av barnets foreldre er døde, skal barnepensjonen omregnes til pensjon tilsvarende barnepensjon til barn som har mistet en av foreldrene, jf. § 18-5 første ledd. Det samme gjelder når moren er død og farskap ikke er fastslått. Dette gjelder for det tidsrommet det gis overgangsstønad etter kapittel 15 til den som har fått foreldreansvaret for barnet.

Det er trygdekontoret som må sørge for at barnepensjonen faller bort/omregnes samtidig med at det tilstås ytelser etter kapittel 15 i slike tilfeller.

Dersom det er flere barn i kullet og ett eller flere av dem ikke blir tatt hånd om etter barneloven § 36, skal disse barna regnes som særkull og beregning av barnepensjon gjøres særskilt. jf. § 18-5 sjuende ledd.

Eksempel

Tor 12 år og Nina 17 år er søsken og foreldreløse. Tor blir tatt hånd om av en tante som får foreldreansvar for ham etter barneloven § 36. Tanten er enslig forsørger med et barn på fem år og mottar overgangsstønad etter kapittel 15. Nina bor på hybel på stedet der hun går på skole.

Barnepensjonen til Tor omregnes til 40% av grunnbeløpet, jf. § 18-5 første ledd.

Barnepensjonen til Nina omregnes til barnepensjon tilsvarende etterlattepensjon, jf. § 18-5 andre ledd.

§ 18-7 første ledd – Bortfall ved adopsjon

Barnepensjon faller bort dersom barnet blir adoptert av et ektepar eller av den gjenlevende av foreldrenes ektefelle. Ny rett til barnepensjon oppstår dersom en eller begge av adoptivforeldrene dør.

Dersom barnet blir adoptert av en enslig person, skal barnepensjonen beregnes som om en foreldrene er død, jf. § 18-5 første ledd. Har en enslig adoptant egne barn som mottar barnepensjon, skal det adopterte barnet føyes til søskenflokken ved beregning av barnepensjonen.

Dersom barnet har mistet en av foreldrene og den gjenlevende inngår ekteskap eller tilsvarende forhold (se § 1-5), får dette ingen innvirkning på barnets rett til barnepensjon etter den av foreldrene som er død, så lenge ektefellen ikke adopterer barnet.

Dersom barnet selv inngår ekteskap eller tilsvarende forhold, får dette heller ingen betydning for retten til barnepensjon.

§ 18-7 andre ledd – Når det også foreligger rett til andre ytelser fra folketrygden

Generell kommentar

Når en person som mottar barnepensjon fra folketrygden samtidig oppholder seg i institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar, skal barnepensjonen reduseres etter nærmere regler gitt i folketrygdloven § 18-8. Tilsvarende bestemmelser finnes i folketrygdlovens kapitler om uføretrygd (§ 12-19), ytelser til tidligere familiepleier (§ 16-11), ytelser til gjenlevende ektefelle (§ 17-13) og alderspensjon (§§ 19-21 og 20-22).

Reglene for reduksjon av ytelser under opphold i institusjon gjelder for psykiatriske pasienter i institusjon, rusmiddelbrukere i institusjon og personer som spesialisthelsetjenesten har ansvaret for.

Før 1.1.2015 gjaldt det like regler om reduksjon av pensjonsytelser ved institusjonsopphold og under opphold i en av kriminalomsorgens anstalter. Reglene for reduksjon var knyttet til de tradisjonelle beregningskomponentene grunnpensjon og tilleggspensjon. Ved innføring av ny uføretrygd og ny alderspensjon i folketrygden ble det behov for endringer i reduksjonsreglene. Reglene for reduksjon under institusjonsopphold og under straffegjennomføring er nå ulike. Reglene bygger i hovedsak på reglene for arbeidsavklaringspenger under opphold i institusjon eller under straffegjennomføring.

Regler om reduksjon av uføretrygd og pensjonsytelser under straffegjennomføring er gitt i §§ 12-20,16-12, 17-14, 18-9, 19-22 og 20-23.

§ 18-8 Første ledd – Barnepensjon under opphold i institusjon

Når en person som mottar barnepensjon fra folketrygden samtidig oppholder seg i helseinstitusjon under statlig ansvar, med fri kost og losji, skal ytelsen reduseres etter regler i denne bestemmelsen. Begrunnelsen for disse reglene er at det ikke er rimelig at en mottaker av pensjon skal kunne motta uavkortet pensjon over lang tid samtidig som staten betaler for kost og losji. Ytelsen skal ikke reduseres ved opphold i somatiske sykehusavdelinger.

Før 1. januar 2015 omfattet reglene også opphold i fylkeskommunale institusjoner, men da det i dag ikke er noen fylkeskommunale institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten, er gjeldende regler begrenset til institusjoner under statlig ansvar. Med institusjoner under statlig ansvar menes også private institusjoner hvor staten betaler for oppholdet, inkludert kost og losji.

Folketrygdens regler om reduksjon av ytelser under institusjonsopphold gjelder ikke ved opphold i kommunale institusjoner. Under slike opphold betaler den innlagte vederlag i henhold til forskrift av 16. desember 2011 nr. 1349 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester gitt med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven.

Folketrygdens regler om reduksjon av ytelser under institusjonsopphold gjelder heller ikke dekning av kommunens utgifter ved opphold i institusjoner og sentre for foreldre og barn, som nevnt i barnevernloven § 9-5. Under slike opphold betaler den innlagte vederlag i henhold til forskrift av 21. desember 1992 nr. 1246 om barnevernstjenestens adgang til å kreve egenbetaling fra barnet til dekning av oppholdsutgifter.

§ 18-8 Andre ledd – Fra hvilket tidspunkt barnepensjonen skal reduseres

Det skal gis full ytelse i innleggelsesmåneden og de tre neste månedene. Deretter skal ytelsen reduseres. Det innebærer at omregningstidspunktet blir fjerde måned etter innleggelsesmåneden. Se tredje ledd for unntak fra dette.

§ 18-8 Tredje ledd – Størrelsen på redusert barnepensjon hvis barnet har mistet en av foreldrene

Hvis barnet har mistet en av foreldrene skal den reduserte ytelsen utgjøre 10 prosent av grunnbeløpet.

§ 18-8 Fjerde ledd første punktum – Størrelsen på redusert barnepensjon hvis barnet har mistet begge foreldrene

Hvis barnet har mistet begge foreldrene skal den reduserte ytelsen utgjøre 45 prosent av grunnbeløpet.

§ 18-8 Fjerde ledd andre punktum – Størrelsen på redusert barnepensjon hvis barnet har mistet sin mor og farskapet ikke er fastslått

Hvis barnet har mistet sin mor og farskapet ikke er fastslått skal den reduserte ytelsen utgjøre 45 prosent av grunnbeløpet.

§ 18-8 Femte ledd – Unntak ved faste og nødvendige utgifter til bolig

Dersom barnet etter omregningstidspunktet har dokumenterte, nødvendige og faste utgifter til bolig, kan NAV bestemme at pensjonen ikke skal reduseres, eller at den skal reduseres med mindre enn nevnt i andre ledd. Før 1. januar 2015 omfattet lovens ordlyd faste og nødvendige utgifter til «bolig o.a.». Ordlyden i gjeldende lov omfatter kun utgifter til bolig og innebærer en avgrensning mot andre utgifter. I praksis gjennomføres bestemmelsen ved at det utbetales et tillegg. Tillegget gis for tre måneder av gangen.

Det forutsettes at NAV utviser et visst skjønn i vurderingen av disse sakene, gjerne i samarbeid med institusjonen. Hensikten med bestemmelsen er at barnet skal kunne beholde bolig, så lenge det er mulighet for at vedkommende kan bli utskrevet fra institusjonen. Dersom det er klart at oppholdet vil bli av lang varighet, bør utleie av hus/leilighet forsøkes.

Bestemmelser om faste og nødvendige utgifter til bolig er fastsatt i forskrift om beregning av uføretrygd og pensjon under opphold i institusjon, se kommentar til forskriften § 2 nedenfor.

§ 18-8 Sjette ledd første punktum – Nytt opphold i institusjon innen tre måneder etter utskrivelsen

Dersom barnet innen tre måneder etter utskrivingen blir innlagt på nytt i institusjon, skal pensjonen reduseres fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Det er en forutsetning at den forrige innleggelsen førte til reduksjon av ytelsen. Hvis den forrige innleggelsen ikke førte til reduksjon skal pensjonen reduseres etter ordinære regler, det vil si fra den fjerde måneden etter den nye innleggelsesmåneden.

§ 18-8 Sjette ledd andre punktum – Når barnepensjonen igjen skal utbetales etter lovens vanlige bestemmelser

Barnepensjonen gis fullt ut igjen, det vil si uten reduksjon for institusjonsopphold, fra og med utskrivingsmåneden.

§ 18-8 Syvende ledd – Barnepensjonen skal ikke overstige det vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser

Barnepensjonen under opphold i institusjon må ikke overstige den barnepensjonen vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser. Denne begrensningsregelen gjelder hele bestemmelsen, inkludert tillegg for faste utgifter etter tredje ledd.

§ 18-8 Åttende ledd – Forskriftshjemmel

Det er gitt to forskrifter med blant annet hjemmel i denne bestemmelsen. Dette er forskrift om beregning av uføretrygd og pensjon under opphold i institusjon [FOR-2014-10-31-1376] og forskrift om adgang til å utbetale uredusert ytelse for visse persongrupper i institusjon [FOR-2014-10-31-1375]. Forskriftene omhandler bestemmelser om reduksjon under institusjonsopphold for uføretrygd, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende, barnepensjon og alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 og 20. Det er utarbeidet egne rundskriv til forskriftene.

Det er i tillegg med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon) del XXII nr. 2 fastsatt forskrift om overgangsregler for beregning av redusert ytelse under opphold i institusjon og under straffegjennomføring. Forskriften omhandler overgangsbestemmelser for uføretrygd, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende, barnepensjon og alderspensjon etter kapittel 19. Det er utarbeidet eget rundskriv til forskriften.

Generell kommentar

[Endret 6/18]

Bestemmelsen gir regler om stans og reduksjon av ytelse for personer som mottar barnepensjon og enten samtidig oppholder seg i en av kriminalomsorgens anstalter med fri kost og losji, eller som har fått sin formue satt under forvaltning som følge av unndragelse fra straff eller strafforfølgning etter straffeprosessloven § 220. Tilsvarende bestemmelser finnes i folketrygdlovens kapitler om grunn – og hjelpestønad (§ 6-8), uføretrygd (§ 12-20), ytelser til tidligere familiepleier (§ 16-12), ytelser til gjenlevende ektefelle (§ 17-14 og alderspensjon (§§ 19-22 og 20-23). Bestemmelsene er i tråd med regelverket for arbeidsavklaringspenger og pleiepenger/opplæringspenger/ sykepenger under straffegjennomføring. Før 1.1.2015 gjaldt det like regler om reduksjon av pensjonsytelser ved institusjonsopphold og under opphold i en av kriminalomsorgens anstalter. Reglene for reduksjon var knyttet til de tradisjonelle beregningskomponentene grunnpensjon og tilleggspensjon. Ved innføring av ny uføretrygd og ny alderspensjon i folketrygden ble det behov for endringer i reduksjonsreglene. Reglene for reduksjon under institusjonsopphold og under straffegjennomføring er nå ulike. Reglene bygger i hovedsak på reglene for arbeidsavklaringspenger under opphold i institusjon eller under straffegjennomføring,

Regler om reduksjon av uføretrygd og pensjonsytelser under opphold i institusjon er gitt i §§ 12-19, 16-11, 17-13, 18-8, 19-21 og 20-22.

§ 18-9 Første ledd – Barnepensjon utbetales ikke under straffegjennomføring eller dersom formue er satt under forvaltning

[Endret 6/18]

Paragrafen gjelder personer med barnepensjon som sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter. Dette vil i praksis si fengsler der den innsatte har fri kost og losji. Tilsvarende gjelder når en persons formue er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220.

Utgangspunktet er at barnepensjonen ikke skal utbetales under straffegjennomføring, og heller ikke dersom en domfelt eller en siktet unndrar seg straff eller strafforfølgning.

Det skal gis barnepensjon etter lovens vanlige bestemmelser i innsettelsesmåneden eller den måneden det er avsagt kjennelse om forvaltning av formuen, og i den påfølgende måned. Deretter skal utbetalingen av ytelsen stanses. Det innebærer at barnepensjonen stanses fra den andre måneden etter innsettelsesmåneden eller den andre måneden etter den måneden det er avsagt kjennelse om forvaltning av formue. Personer som soner kortere tid, eller får opphevet forvaltningen av formuen etter kortere tid vil dermed beholde pensjonen sin under soningen, eller perioden med forvaltning av formuen.

Se likevel fjerde ledd med kommentar til forskrift om overgangsregler for beregning av redusert ytelse under opphold i institusjon og under straffegjennomføring, der det er gitt overgangsregler for tilfeller der en person per 31.12.2014 hadde påbegynt straffegjennomføringen og samtidig mottok ytelse etter kapittel 18

Paragrafen gjelder personer med barnepensjon som sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter. Dette vil i praksis si fengsler der den innsatte har fri kost og losji.

Utgangspunktet er at barnepensjonen ikke skal utbetales under straffegjennomføring.

Det skal gis barnepensjon etter lovens vanlige bestemmelser i innsettelsesmåneden og i den påfølgende måned. Deretter skal utbetalingen av ytelsen stanses. Det innebærer at barnepensjonen stanses fra den andre måneden etter innsettelsesmåneden. Personer som soner kortere tid vil dermed beholde pensjonen sin under soningen.

Se likevel fjerde ledd med kommentar til forskrift om overgangsregler for beregning av redusert ytelse under opphold i institusjon og under straffegjennomføring, der det er gitt overgangsregler for tilfeller der en person per 31.12.2014 hadde påbegynt straffegjennomføringen og samtidig mottok ytelse etter kapittel 18

§ 18-9 Andre ledd – Barnepensjon utbetales igjen når den personen løslates eller når forvaltningen av formuen heves

[Endret 6/18]

Barnepensjon utbetales fullt ut igjen, det vil si uten reduksjon på grunn av straffegjennomføring, fra og med løslatelsesmåneden eller den måneden forvaltningen av formue heves.

Når barnepensjonen igjen gis skal denne være oppjustert med årlige reguleringer mellom stans og igangsettelse.

Dersom en innsatt rømmer eller uteblir etter permisjon, kan ikke barnepensjonen settes i gang igjen eller utbetales uredusert for den perioden vedkommende egentlig skulle vært løslatt. Barnepensjonen kan ikke utbetales etter lovens vanlige bestemmelser før formell løslatelse foreligger.

Barnepensjon utbetales fullt ut igjen, det vil si uten reduksjon på grunn av straffegjennomføring, fra og med løslatelsesmåneden.

Når barnepensjonen igjen gis skal denne være oppjustert med årlige reguleringer mellom stans og igangsettelse.

Dersom en innsatt rømmer eller uteblir etter permisjon, kan ikke barnepensjonen settes i gang igjen eller utbetales uredusert for den perioden vedkommende egentlig skulle vært løslatt. Barnepensjonen kan ikke utbetales etter lovens vanlige bestemmelser før formell løslatelse foreligger.

§ 18-9 Tredje ledd – Barnepensjon ved samfunnsstraff, straffegjennomføring etter straffegjennomføringsloven § 16, betinget straff, eller prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven §§ 42 flg.

[Endret 1/16, 6/18]

Barnepensjon skal kun stanses eller reduseres ved soning som gjennomføres i anstalt der utgifter til livsopphold dekkes av staten.

Ved gjennomføring av samfunnsstraff, gjennomføring av straff utenfor fengsel, for eksempel hjemmesoning, i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom skal barnepensjonen ikke stanses eller reduseres. Det samme gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg. I slike tilfeller bor den straffedømte hjemme mens straffen gjennomføres og får ikke dekket kost og losji av staten. Det er en forutsetning at de øvrige vilkårene for barnepensjon er oppfylt. Det samme gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg. I slike tilfeller bor den straffedømte hjemme mens straffen gjennomføres. Ved soning i overgangsbolig der straffedømte ikke får dekket kost og losji av staten skal barnepensjon heller ikke stanses eller reduseres.Det er en forutsetning at de øvrige vilkårene for barnepensjon er oppfylt.

Regelen i § 18-9 tredje ledd gjelder ikke når ytelsen er suspendert eller redusert som følge av at formuen er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220. Dette innebærer at barnepensjonen også skal opphøre i unntakstilfellene.

Forskrift om overgangsregler

[Endret 1/16]

Det er med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon) del XXII nr. 2 fastsatt forskrift om overgangsregler for beregning av redusert ytelse under opphold i institusjon og under straffegjennomføring [FOR-2014-10-31-1377]. Forskriften omhandler overgangsbestemmelser for uføretrygd, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende, barnepensjon og alderspensjon etter kapittel 19. Det er utarbeidet et rundskriv [R20141031-1377] med kommentarer til forskriften.

Kommentar

Paragrafen omhandler de spesielle bestemmelsene som gjelder når dødsfallet skyldes yrkesskade. Bestemmelsene kan få betydning både når det gjelder inngangsvilkårene og når det gjelder beregningen av barnepensjon.

De spesielle regler som gjelder når dødsfallet skyldes yrkesskade er følgende:

• Det kreves ikke at avdøde var medlem i folketrygden i minst tre år fram til dødsfallet. Det er tilstrekkelig at avdøde var medlem på tidspunktet for dødsfallet.
• Det kreves ikke at barnet er medlem i folketrygden. Barnepensjonen kan «eksporteres» fritt.
• Barnepensjonen skal alltid beregnes etter full trygdetid.
• Øvre aldersgrense for rett til barnepensjon kan utvides til inntil barnets fylte 21 år, når barnet er under utdanning eller er praktikant eller lærling og arbeidsinntekten etter fradrag for skatt er mindre enn minstepensjon for enslig. Dette gjelder også når bare en av foreldrene er død. Det er tilsvarende bestemmelser for foreldreløse barn, men med lavere aldersgrense 20 år i § 18-4 tredje ledd. Det vises derfor til kommentarene til § 18-4 tredje ledd vedrørende kravet til utdanning.