Rundskriv til ftrl kap 17 – Ytelser til gjenlevende ektefelle

1.1 Formål

[Endret 10/02]

Formålet med ytelser til gjenlevende ektefeller er gitt i lovens § 17-1. Det står der at ytelsene skal sikre inntekt for gjenlevende ektefelle.

I Ot.prp.nr.17 (1965-1966) om lov om folketrygd, står det følgende om formålet med pensjon til gjenlevende ektefelle:

«..... det prinsipielle utgangspunkt bør være at pensjon bare skal ytes i de tilfelle hvor enken ikke kan forsørge seg selv ved eget arbeid. De enker som har reelle muligheter for å bli selvforsørgende, må gis nødvendig hjelp så de kan oppnå tilfredsstillende ervervsmuligheter.»

I samsvar med dette kan gjenlevende ektefelle også få stønad barnetilsyn og utdanningsstønad på samme vilkår som enslig mor eller far. Se nærmere om disse ytelsene i rundskrivet til kapittel 15.

1.2 Historikk

[Endret 2/08]

Inntil lov av 20. juni 1964 om enkje- og morstrygd trådte i kraft 1. januar 1965, fantes det ikke noen alminnelig trygdeordning for enker. Det ble imidlertid gitt enkepensjon i en rekke spesielle trygde- og pensjonsordninger, som f.eks. alderstrygden, yrkesskadetrygden, krigspensjoneringen, Statens pensjonskasse, Pensjonstrygden for sjømenn, kommunale pensjonsordninger osv.

Spørsmålet om innføring av alminnelig enketrygd ble tatt opp i 1948 i Stortingsmelding nr. 58 om folketrygd og er også omhandlet i Sosialkomitéens innstilling til denne meldingen 17. oktober 1952. Videre laget Folketrygdkomitéen i november 1954 en innstilling om enketrygd. Etter dette fant Sosialdepartementet at det var nødvendig med en utredning av det reelle behovet for familiepensjonering og satte derfor i 1959 ned «Familiepensjoneringskomitéen» til å arbeide med disse spørsmålene. Denne komitéen la frem sin tilråding om lov om mors- og enkestønad 28. desember 1962. Loven om enke- og morstrygd som ble vedtatt 20. juni 1964 bygger i hovedsak på Familiepensjoneringskomitéens tilråding. Om bakgrunnen for sitt forslag, uttalte komitéen blant annet følgende: 

«Komitéen er kommet til at både hensynet til den enkelte og samfunnsmessige hensyn tilsier at oppgaven i første rekke må være å hjelpe ensligstilte kvinner til å forsørge seg selv ved eget arbeid. For å lette denne oppgaven foreslår komitén at det kan gis en utdanningsstønad til ensligstilte kvinner. Enker over 60 år som allikevel etter omstendighetene ikke kan forsørge seg selv ved eget arbeid, ved stønad til utdanning eller på annen måte, bør få enkestønad til de får rett til alderstrygd.

For ensligstilte kvinner med barn må det legges særlig vekt på at det av hensyn til barna vil være en fordel at moren har større muligheter til å ta seg av dem, deres oppdragelse og utdanning. På den andre siden kan moren risikere å bli sittende isolert og ensom, når barna blir voksne og forlater hjemmet. Også for ensligstilte kvinner med barn vil det i alminnelighet være en fordel både økonomisk og personlig å komme i inntektsgivende arbeid. .... . Komitéen mener derfor at det er et sterkt behov for en forpleiningsstønad til ensligstilte mødre med mindreårige barn.» 

I Ot.prp.nr.34 (1963-1964) om lov om enkje- og morstrygd skrev Sosialdepartementet: 

«Den alt overveiende del av de gifte kvinner er hjemmeværende husmødre. De fleste har måttet gi opp sitt tidligere arbeid på grunn av omsorgen for barn og er blitt avhengig av ektefellens arbeidsinntekt. Deres ervervsmuligheter blir i alminnelighet betydelig redusert som følge av lang tids fravær fra ervervslivet, og de står ofte i en meget vanskelig stilling hvis ektefellen faller bort. ......

...... Departementet forutsetter at den del av enke- og morstrygden som gjelder enken, seinere vil bli innpasset i folkepensjonsordningen ..... .

...... Pensjon bør prinsipielt ytes bare i de tilfelle hvor det foreligger særskilt behov for slik stønad.

Etter departementets oppfatning bør enke- og morstrygden bygges opp med dette utgangspunkt for øyet. Stønadsformene bør legges opp slik at de enker som har muligheter for å bli selvforsørgende, blir stimulert og hjulpet med sikte på å oppnå en aktiv og uavhengig livsform i stedet for å leve på pensjon. .....

...... Departementet vil imidlertid peke på at en meget stor del av enkene er i 60-årene på det tidspunkt mannen faller bort. De fleste av dem har i årrekker vært borte fra lønnet arbeid. I disse tilfelle vil det ikke bli spørsmål om noen nærmere prøving av ervervsmulighetene, idet en forutsetter at det her skal kunne tilstås pensjon på grunnlag av den situasjon enken er i ved mannens bortfall.» 

Loven om enkje- og morstrygd omfattet ugifte mødre, enker, kvinner hvis ektemenn var forsvunnet og ekteskapet av den grunn var oppløst ved dom, fraskilte enker og «familieenker». Denne stønadsordningen ble videreført i folketrygdloven som trådte i kraft 1. januar 1967, men ytelsene til de ugifte forsørgerne ble da skilt ut i et eget kapittel i loven. Prinspippet om selvforsørgelse som hovedmål ble videreført i folketrygdlovens bestemmelser, og behovsprøvingen i forhold til arbeidsinntekt fikk den formen som den nå har (jf. § 17-8).

I sin innstilling S. nr 274 (1964-65) om folkepensjon uttalte sosialkomitéen at trygdeordningen måtte legges opp i pakt med den utviklingen man måtte regne med i samfunnslivet i årene fremover. Videre anførte komitéen:

«Komitéen er i likhet med departementet av den oppfatning at det i dag foreligger et betydelig og generelt behov for enkepensjonering, og at det -iallfall ennå i lang til fremover – neppe vil skje så store endringer at bare en mindre del av enkene vil trenge til pensjon. ..... Komitéen mener at man nøye må følge med i utviklingen på dette felt i årene framover.»

Bestemmelsene om ytelser til etterlatte er fortsatt en del av den norske folketrygden, men utviklingen i samfunnet har ført til at gjenlevendepensjon er tatt bort som selvstendig pensjonsordning både i Danmark og i Sverige (der riktignok med lang overgangsperiode). Hos oss er det i forbindelse med oppfølgingen av Velferdsmeldingen (St meld nr 35 for 1994-95) tatt opp til vurdering å begrense de gjenlevendes pensjonsrettigheter, spesielt når det gjelder de yngre gjenlevende.

I folketrygdloven som trådte i kraft 1. januar 1967 er retten til etterlatteytelser gjort kjønnsnøytral slik at også enkemenn kan få ytelser som gjenlevende ektefelle.

Ved lovendring som gjaldt dødsfall inntruffet etter 1. januar 1993 ble pensjon til gjenlevende en ren avledet pensjon slik at det fra da er bare avdødes tid som medlem i trygden som kan legges til grunn for rett til og beregning av pensjon til gjenlevende. Endringen hadde som formål å unngå dobbeltpensjonering når avdøde hadde opptjening i utlandet og hadde sammenheng med at en bl.a. i forbindelse med EØS-avtalen så behov for å få «en bedre tilpasning til en situasjon med tiltagende internasjonalisering og økte internasjonale forpliktelser som direkte eller indirekte berører folketrygden», jf. Ot.prp.nr.99 (1991-1992).

Fra 1. august 1993, da partnerskapsloven trådte i kraft, er registrerte partnere (i homofilt samliv) likestilt med ektefeller, slik at en gjenlevende partner får rett til gjenlevendepensjon på samme vilkår som en gjenlevende ektefelle.

Ved en lovendring fra 1. januar 1994 er samboere med felles barn og samboere som tidligere har vært gift med hverandre blitt likestilt med ektefeller, slik at de kan få rett til ytelser som etterlatte, på lik linje med gjenlevende ektefeller. Det er bare tid som samboere etter 1. januar 1994 som kan legges til grunn.

1.3 Situasjonen i dag

2.1 Personkrets (§ 17-2)

Bestemmelsene om ytelser til gjenlevende ektefeller gjelder også for personer som har inngått registrert partnerskap (homofile par), visse grupper skilte gjenlevende og visse grupper gjenlevende samboere.

2.2 Inngangsvilkår (§§ 17-3 og 17-4)

[Endret 2/98, 10/02, 12/03, 5/07, 1/09]

Det er først og fremst et vilkår at det kan dokumenteres at vedkommende er «gjenlevende ektefelle» (eller tilsvarende). Dette kan i visse tilfeller by på problemer når det gjelder flyktninger og andre som kommer til Norge fra utlandet. Kan ikke sivilstatus dokumenteres eller sannsynliggjøres på tilfredsstillende måte, kan det ikke innvilges ytelser etter kapittel 17 (se Navet under familie/ytelser til gjenlevende for rutiner for verifisering av utenlandske attester).

Dernest er det et vilkår at den avdøde enten

• var medlem i folketrygden ved dødsfallet og hadde vært det i minst de siste tre år frem til dødsfallet, (det ses bort fra perioder med tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som Staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til eller har ansvar for å bidra til bemanningen av),
• eller hadde mottatt pensjon eller tidsbegrenset uførestønad fra folketrygden i minst de siste tre år frem til dødsfallet,
• eller var flyktning.

Dette kan fravikes

• dersom den avdøde var medlem i folketrygden ved dødsfallet og var under 26 år, eller
• dersom den avdøde var medlem i folketrygden ved dødsfallet og hadde vært medlem i folketrygden fra fylte 16 år unntatt et tidsrom som ikke var lengre enn 5 år, eller
• dersom den gjenlevende er flyktning, eller
• etter trygdeavtaler vi har med andre land, som f.eks. EØS-avtalen.
• Vilkåret i første ledd gjelder ikke når avdøde var medlem i folketrygden ved dødsfallet og kunne tilstås en ytelse på grunnlag av tidligere opptjening minst svarende til halvparten av full minstepensjon.

Det er også i utgangspunktet et vilkår at den gjenlevende er medlem i folketrygden, det vil i praksis si at det kreves bosted i Norge. Dette vilkåret kan imidlertid fravikes i mange tilfeller, bl.a. etter trygdeavtaler med andre land.

2.3 Pensjon (§ 17-5)

2.4 Overgangsstønad (§ 17-6)

[Endret 2/98]

En gjenlevende ektefelle som ikke fyller vilkårene for rett til pensjon (se punkt 2.3.1), kan få overgangsstønad i en begrenset periode. Dette gjelder når den gjenlevende

• er i en omstillingsperiode etter dødsfallet, eller
• har omsorg for barn og fyller vilkårene for rett til overgangsstønad i § 15-6, jf. § 15-8, eller
• er under nødvendig utdanning som er påbegynt innen to år etter dødsfallet, eller
• har omsorg for avdødes barn og ennå ikke fyller vilkårene for rett til pensjon (se punkt 2.3.1, siste strekpunkt).

Overgangsstønad beregnes på samme måte som pensjon (se punkt 2.3.2) og avkortes mot arbeidsinntekt på samme måte (se punkt 2.3.3).

2.5 Stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskott til flytting (§ 17-9)

Disse ytelsene gis etter de samme regler som for enslig mor eller far, se kapittel 15.

2.6 Gjenlevende skilt person (§ 17-10)

[Endret 10/02]

En gjenlevende ektefelle som var skilt fra avdøde har som hovedregel rett til ytelser etter kapittel 17 dersom

• vedkommende ikke har inngått nytt ekteskap eller partnerskap eller samboerforhold med en han/hun har barn med eller har vært gift med tidligere, og
• dødsfallet inntraff før det var gått 5 år etter skilsmissen, og
• ekteskapet hadde vart i minst 25 år, eller i minst 15 år hvis ektefellene hadde barn sammen.
• Fra 1. mai 2002 er retten til å få gjenlevendepensjon utvidet for eldre skilte gjenlevende ektefeller. Vilkåret om at dødsfallet må ha inntruffet innen fem år etter skilsmissen, kan fravikes for eldre skilte ektefeller som har vært økonomisk avhengig av bidrag fra avdøde. Det kan etter en nærmere vurdering gis pensjon etter disse særlige bestemmelsene.

Tilsvarende regler gjelder for gjenlevende tidligere samboere med felles barn eller som tidligere har vært gift med hverandre og for gjenlevende skilte partnere.

2.7 Når dødsfallet skyldes yrkesskade (§ 17-12)

Det gjelder visse spesielle unntaksregler når avdøde var medlem i folketrygden og dødsfallet skyldes en yrkesskade:

• det stilles ikke noe krav til varigheten av avdødes medlemskap i folketrygden,
• det kreves ikke at gjenlevende er medlem i folketrygden,
• det stilles ingen krav til ekteskapets varighet eller barn i ekteskapet, og
• det kan gis ytelser etter kapittel 17 til person som ble underholdt av den avdøde og som har omsorg for avdødes barn, selv om denne personen hverken var samboer eller partner med avdøde.

2.8 Bortfall av ytelser (§ 17-11)

[Endret 10/97, 10/02]

Retten til ytelser etter kapittel 17 faller bort dersom den gjenlevende

• gifter seg, eller
• inngår registrert partnerskap, eller
• inngår samboerforhold med en han/hun tidligere har vært gift med eller har/har hatt felles barn med.

Ytelser etter kapittel 17 faller også bort dersom den gjenlevende

• får rett til uførepensjon eller foreløpig uførestønad (uføreytelsene kan da beregnes med «etterlattefordeler»), eller
• mottar avtalefestet pensjon («førtidspensjon»), eller
• får rett til alderspensjon, dvs. fyller 67 år (alderspensjonen kan da beregnes med «etterlattefordeler»).

3.1 Andre bestemmelser i folketrygdloven

Folketrygdloven har interne samordningbestemmelser i de enkelte kapitler som hindrer at en person kan få ytelser til livsopphold (dvs. pensjon, overgangsstønad el. lign.) etter flere kapitler samtidig. Hovedprinsippet er at en person som har rett til samsvarende ytelser etter to eller flere kapitler skal få stønad tilsvarende den høyeste av disse ytelsene.

3.2 Bestemmelser utenfor folketrygdloven

Når en gjenlevende også mottar pensjon fra andre ordninger enn folketrygden, er det den andre pensjonen som eventuelt skal reguleres. Vi viser til lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser av 6. juli 1957.

Private tjenestepensjoner og pensjonsforsikringer blir vanligvis ikke redusert, selv om gjenlevende også mottar pensjon fra folketrygden.

4.1 Personer som mottar pensjon fra et annet land enn Norge

[Endret 2/08]

Dersom avdøde var pensjonist og mottok pensjon minst tilsvarende norsk «minstepensjon» bare fra et annet land enn Norge, fylte han ikke vilkårene om å være medlem i folketrygden (jf. § 2-3). Inngangsvilkårene for rett til ytelser etter kapittel 17 vil da ikke være oppfylt, se punkt 2.2.

Dersom den gjenlevende er pensjonist med pensjon minst tilsvarende norsk «minstepensjon» bare fra et annet land enn Norge, er ikke vilkåret om at den gjenlevende må være medlem i folketrygden oppfylt (se punkt 2.2, fjerde avsnitt).

Disse bestemmelsene i folketrygdloven ble tatt inn med virkning fra 1.1.93 og gjelder ikke personer som har vært sammenhengende bosatt i Norge fra før dette tidspunktet.

Bestemmelsene kan settes til side av enkelte trygdeavtaler vi har med andre land.

4.2 Trygdeavtaler med andre land

[Endret 10/02, 2/08]

Norge har en rekke trygdeavtaler med andre land. Disse avtalene omfatter ytelser til gjenlevende ektefeller og fører som regel til at medlemskap i det andre landet kan medregnes ved vurderingen av varigheten av avdødes forutgående medlemskap i trygden og når det gjelder kravet om gjenlevendes medlemskap i trygden. EØS-avtalen omfatter en slik trygdeavtale. Vi har også trygdeavtaler med noen andre land. Se de spesielle rundskrivene til de enkelte trygdeavtalene.

Kommentar

[Endret 10/02]

Kapittel 17 skal gi gjenlevende ektefelle

• stønad til livsopphold, dvs. pensjon eller overgangsstønad
• stønad til barnetilsyn når omsorgen for barn må overlates til andre på grunn av arbeid eller utdanning
• stønad til dekning av utdanningsutgifter når utdanning er nødvendig for muligheten til å komme i arbeid.

Ytelsene har som formål å sikre de gjenlevende etter bortfall av forsørger, men skal også være en hjelp for gjenlevende til å kunne forsørge seg selv ved eget arbeid ved at det gis stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad når dette er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende arbeidsmuligheter. Se også punkt 1.1 i rundskrivets generelle del.

Ytelser etter kapittel 17 kan også gis til gjenlevende skilt ektefelle, gjenlevende partner, gjenlevende skilt partner, gjenlevende samboer og gjenlevende tidligere samboer. Ytelser etter dette kapitlet kan dessuten gis til personer som ble underholdt av avdøde og har omsorg for avdødes barn, forutsatt at dødsfallet skyldtes yrkesskade. Se kommentaren til § 17-2.

Generell kommentar

Paragrafen gir regler om hvilke persongrupper bestemmelsene i dette kapitlet omfatter. Lovteksten angir at gjenlevende ektefelle omfattes av bestemmelsene. Deretter er det gitt en henvisning til § 1-5 som omhandler sivilstand, til § 17-10 som omhandler skilte gjenlevende og til § 17-12 andre ledd som gjelder når dødsfallet skyldtes yrkesskade og omhandler personer som ble underholdt av avdøde.

Dermed kan følgende grupper få ytelser som gjenlevende:

• gjenlevende ektefelle
• gjenlevende partner
• gjenlevende samboer
• gjenlevende skilt ektefelle
• gjenlevende skilt partner
• gjenlevende tidligere samboer
• gjenlevende person som ble underholdt av avdøde og har omsorg for avdødes barn, forutsatt at dødsfallet skyldes yrkesskade.

I den videre lovteksten i kapittel 17 er bestemmelsene knyttet til gjenlevende ektefelle. Disse bestemmelsene gjelder imidlertid tilsvarende for skilte gjenlevende, registrerte partnere og for samboere som er omfattet av § 1-5 tredje og fjerde ledd. Dette følger av § 17-2 første ledd, andre punktum, § 17-2 tredje ledd og av bestemmelsene i § 1-5.

Når dødsfallet skyldes yrkesskade, gjelder bestemmelsene i kapittel 17 også for personer som ble underholdt av avdøde og har omsorg for avdødes barn, jf. § 17-2 første ledd, andre punktum og § 17-12 andre ledd.

§ 17-2 første ledd – Gjenlevende ektefelle

I begrepet gjenlevende ektefelle ligger det at ektefellen må være død og at søkeren må ha vært gift med avdøde på tidspunktet for dødsfallet. Nærmere definisjon av begrepet ektefelle og ekteskap er gitt i § 1-5 første ledd.

§ 17-2 andre ledd – Ektefellen forsvunnet

Dersom ektefellen er forsvunnet og det er avsagt dom eller kjennelse for at vedkommende formodes å være død, har den andre ektefellen rett til ytelser på samme måte som gjenlevende ektefelle. Dette gjelder tilsvarende for partnere og samboere som omfattes av § 1-5.

Når en person er forsvunnet vil vanlig dødsattest ikke kunne skaffes. Imidlertid kan forholdet medføre kjennelse eller dom etter loven om forsvunne personer av 23. mars 1961 for at vedkommende formodes å være død. Kjennelse gis av skifteretten og dom av de ordinære domstoler. Hvis vedkommende er forsvunnet under slike omstendigheter at det ikke er grunn til å tvile på at vedkommende er død, kan skifteretten i den rettskrets der den forsvunne sist bodde bestemme ved kjennelse at vedkommende skal anses å være død.

Hvis det ikke uten videre kan legges til grunn at en forsvunnet person er død, kan retten på visse vilkår avsi dødsformodningsdom når det er gått ti år siden siste tidspunkt for når man visste at vedkommende var i live. Fristen for å avsi dødsformodningsdom er likevel ett år når det er overveiende sannsynlig at en forsvunnet person er død fordi han kom bort ved en ulykke, krigsoperasjon eller annen begivenhet som skapte alvorlig livsfare.

§ 17-2 tredje ledd – Likestilling med ektefeller av partnere og samboere

Tredje ledd er en presisering av at samboere og partnere som er omfattet av § 1-5 likestilles med ektefeller.

Generell kommentar

[Endret 10/02, 2/09, 5/16]

I § 17-3 er det fastsatt hvilke krav som stilles til avdødes forutgående medlemskap for at gjenlevende kan få pensjon eller overgangsstønad.

Vilkårene i § 17-3 første ledd bokstavene a – c er alternative vilkår, dvs at det er tilstrekkelig at ett av dem er oppfylt. Det samme gjelder unntaksvilkårene i andre ledd første punktum, fjerde ledd bokstavene a og b, og sjuende ledd.

Det gjøres også unntak fra vilkåret om forutgående medlemskap når dødsfallet skyldes yrkesskade, se § 17-12.

Unntaksvilkårene er i prinsippet de samme som unntaksvilkårene i § 12-2 om unntak fra vilkåret om trygdetilknytning forut for det tidspunkt da uførheten inntraff. Reglene for rett til ytelser etter kapittel 17 tilsvarer på dette området reglene for rett til ytelser som ufør, fordi det prinsipielt ikke skal kunne gis pensjon etter kapittel 17 når avdøde ikke kunne ha fått uføretrygd etter kapittel 12 dersom han/hun var blitt ufør i stedet for å dø.

Det er ikke mulig å gjøre unntak fra kravet om forutgående trygdetilknytning i andre tilfeller enn de som er angitt i loven, med mindre tilfellet omfattes av bestemmelser om dette i trygdeavtaler vi har med andre land (se punkt 4.2 i generell del og de særskilte rundskrivene til disse avtalene).

Vilkårene i § 17-3 gjelder bare for pensjon og overgangsstønad. Stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskudd/lån kan ytes uten forutgående medlemstid når den gjenlevende er medlem i folketrygden med rett til ytelser etter kapitlene for pensjon og uføretrygd (jf. § 17-4). Disse ytelsene gis etter bestemmelsene i § 17-9 der det er vist til reglene i kapittel 15.

§ 17-3 første ledd bokstav a – Vilkåret om tre års forutgående medlemskap

Dette gjelder avdødes medlemskap umiddelbart forut for dødsfallet. Det har altså ingen betydning i denne sammenheng at avdøde eventuelt har vært medlem i folketrygden i en eller flere tidligere perioder. Det har heller ingen betydning om den gjenlevende har lang forutgående trygdetid.

Når dødsfallet skyldes yrkesskade, gjelder ikke vilkåret om minst tre års forutgående medlemskap, jf. § 17-12.

§ 17-3 første ledd bokstav b – Pensjon etter folketrygdloven i de siste tre årene frem til dødsfallet

[Endret 2/09, 3/10, 5/16]

Dette er et selvstendig vilkår som kan erstatte vilkåret i bokstav a om tre års forutgående medlemskap. Det betyr at dersom avdøde ikke var medlem i folketrygden, men var pensjonist med pensjon fra folketrygden i de siste tre årene frem til dødsfallet, er vilkåret om forutgående trygdetilknytning oppfylt. Det samme gjelder dersom avdøde mottok uføretrygd. Denne bestemmelsen kan f.eks. være aktuell i tilfeller der pensjonisten har bosatt seg i utlandet. Se også bestemmelsen i sjette ledd om pensjoner som likestilles med pensjon fra folketrygden etter denne bestemmelsen.

Dersom avdøde dels var medlem og dels var pensjonist i folketrygden eller mottaker av uføretrygd fra folketrygden i de siste tre årene frem til dødsfallet, anses også vilkåret om forutgående trygdetilknytning som oppfylt.

§ 17-3 første ledd bokstav c – Avdøde var flyktning

[Endret 5/16]

Vilkåret om forutgående trygdetilknytning gjelder ikke når avdøde var medlem i folketrygden på tidspunktet for dødsfallet og hadde status som flyktning. Det er bare de som er omfattet av bestemmelsene i § 1-7 som kan regnes som flyktninger. Det vil si at det må foreligge et vedtak fra Utlendingsdirektoratet om at slik status er gitt.

Mange av de som kommer til Norge som asylsøkere får ikke flyktningestatus, men får oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. For denne gruppen gjelder det ingen spesielle regler, slik at de i mange tilfeller ikke vil kunne fylle vilkårene om forutgående trygdetilknytning. De kan da hverken få pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17.

Se også § 2-1 om flyktninger, Se for øvrig rundskrivet til § 17-7 for beregning av pensjon til flyktninger.

§ 17-3 Andre ledd første punktum – Avdøde var i tjeneste i internasjonal organisasjon

[Endret 2/09]

Ved vurderingen av om treårsvilkåret i første ledd bokstav a er oppfylt, skal det ses bort fra perioder avdøde var i tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til eller har ansvar for å bidra til bemanningen av.

Regelen skal dekke gjenlevende etter avdød som var i en risikoposisjon i forhold til treårsvilkåret ved dødsfall etter tilbakekomst til Norge etter internasjonal tjeneste i utlandet. Den vil også omfatte gjenlevende etter personer som etter tjenesten var medlem i folketrygden i utlandet.

Bestemmelsen innebærer ikke unntak fra kravet til at avdøde var medlem i trygden på dødsfallstidspunktet.

Eksempel:

A har vært i internasjonal tjeneste, kommer tilbake til Norge og blir igjen medlem i trygden. A dør ett år etter tilbakekomsten til Norge. Vilkåret om forutgående medlemskap vil være oppfylt dersom A hadde minst to års sammenhengende medlemskap fram til den internasjonale tjenesten tok til.

Personer som omfattes av bestemmelsen vil være gjenlevende etter personer som har vært i tjeneste i FN, EFTA/ESA, Europarådet, NATO og andre organisasjoner med et overnasjonalt preg.

Det er ingen spesielle regler om beregning av ytelsen i disse tilfellene. Hvis avdøde ikke var i arbeid på dødsfallstidspunktet kan det hende at det ikke foreligger rett til framtidige pensjonspoeng ved beregning av gjenlevendepensjon, jf. § 3-17.

Bestemmelsen i første punktum trådte i kraft 1. januar 2009, og gis også virkning for tilfeller der dødsfallet skjedde før ikrafttredelsen. Det innebærer at gjenlevende som tidligere ikke har fått pensjon eller overgangsstønad fordi vilkåret om avdødes forutgående medlemskap ikke var oppfylt, har mulighet til å få slik ytelse fra 1. januar 2009 dersom vilkåret i unntaksbestemmelsen i sjuende ledd er oppfylt.

§ 17-3 andre ledd andre punktum – Avdøde var arbeidsufør uten rett til uførepensjon på grunn av manglende forutgående medlemskap

[Endret 1/09, 2/09, 5/16]

Det forekommer at et medlem er blitt ufør i et tidsrom da vedkommende ikke var medlem i folketrygden (f.eks. under botid i et annet land) eller er blitt ufør før vedkommende hadde vært medlem i folketrygden i minst tre år frem til uføretidspunktet. Slike personer fyller ikke vilkåret om tre års forutgående medlemskap for å få uføretrygd etter lovens kapittel 12, og dersom en slik person dør, kan heller ikke gjenlevende få pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17. Dette henger sammen med at etterlattepensjon er en «avledet» ytelse, dvs. at den er basert på den avdødes forhold.

Trygdeavtaler med andre land kan imidlertid åpne for rett til ytelser fra folketrygden likevel, dersom den avdøde gjennom bestemmelser i en slik avtale kan anses å ha oppfylt vilkåret om forutgående trygdetilknytning. Dette gjelder f.eks. arbeidstakere som omfattes av EØS-avtalen (se eget rundskriv under hovednummer 40 til denne avtalen).

§ 17-3 tredje ledd – Gjenlevende er flyktning

[Endret 5/16]

Vilkåret om avdødes forutgående trygdetilknytning gjelder ikke når gjenlevende har status som flyktning. Det er bare de som er omfattet av bestemmelsene i § 1-7 som kan regnes som flyktninger. Det vil si at det må foreligge et vedtak fra Utlendingsdirektoratet om at slik status er gitt.

Mange av de som kommer til Norge som asylsøkere får ikke flyktningestatus, men får oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. For denne gruppen gjelder det ingen spesielle regler, slik at de i mange tilfeller ikke vil kunne fylle vilkårene for rett til pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17.

Når unntaksvilkåret for flyktning må benyttes for å fylle inngangsvilkårene om forutgående medlemskap, kan ytelsene bare utbetales når den gjenlevende er medlem i folketrygden med rett til ytelser etter kapitlene for pensjon og uføretrygd, jf. § 17-4 fjerde ledd. Det vil si at ytelsene ikke kan utbetales når gjenlevende bor i et annet land enn Norge, med mindre det foreligger fullt medlemskap i folketrygden under utenlandsoppholdet. Se også § 2-1 for regler om flyktning, Se for øvrig rundskriv til § 17-7 for beregning av pensjon til flyktning.

§ 17-3 fjerde ledd bokstav a – Avdøde hadde ikke fylt 26 år

[Endret 2/98]

Denne bestemmelsen tilsvarer vilkåret i § 12-2 tredje ledd bokstav a om unntak dersom uførheten inntreffer på et tidspunkt da vedkommende er medlem og ikke har fylt 26 år, dvs. blir «ung ufør».

Dette er en unntaksbestemmelse som åpner for å gi pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende når avdøde var under 26 år gammel og var medlem i trygden på tidspunktet for dødsfallet.

§ 17-3 fjerde ledd bokstav b – Avdøde hadde ikke hatt over fem år uten medlemskap i folketrygden

[Endret 2/98]

Denne bestemmelsen tilsvarer vilkåret i § 12-2 tredje ledd bokstav b om unntak for de som bare har hatt kortvarig (ikke over fem år) fravær fra medlemskap i folketrygden.

Unntaksbestemmelsen åpner for å gi pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende når avdøde var medlem i trygden på tidspunktet for dødsfallet og etter fylte 16 år ikke hadde hatt avbrudd i sitt medlemskap i trygden på mer enn fem år sammenlagt. Det skal i denne sammenheng legges til grunn alle perioder avdøde ikke var medlem i trygden, og hvis disse til sammen utgjør mer enn fem år, er ikke unntaksvilkåret oppfylt.

§ 17-3 femte ledd – Virkningstidspunkt ved anvendelse av unntaksreglene i fjerde ledd

[Endret 5/16]

Det kreves en «ventetid» på ett år fra det tidspunktet avdøde sist ble medlem i folketrygden. Dersom dette er oppfylt på tidspunktet for dødsfallet, kan ytelsene tilstås etter de vanlige reglene for virkningstidspunkt.

Dersom det er gått kortere tid enn ett år fra starten av siste medlemsperiode når dødsfallet inntreffer, må virkningstidspunktet for pensjon/overgangs-stønad utsettes til måneden etter at det er gått ett år fra starten av avdødes siste medlemsperiode.

MERK: Når unntaksvilkårene i § 17-3 fjerde ledd må benyttes for å fylle inngangsvilkårene om forutgående medlemskap, kan ytelsene bare utbetales når den gjenlevende er medlem i folketrygden med rett til ytelser etter kapitlene om pensjon og uføretrygd, jf. § 17-4 fjerde ledd. Det vil si at ytelsene ikke kan utbetales når den gjenlevende bor i et annet land enn Norge, med mindre det foreligger fullt medlemskap i folketrygden under utenlandsoppholdet.

§ 17-3 Sjette ledd – Pensjon som er likestilt med pensjon fra folketrygden

[Tilføyd 1/09, endret 2/09]

Tidsrom da avdøde hadde avtalefestet pensjon med statstilskott skal være likestilt med tidsrom med pensjon fra folketrygden ved anvendelsen av bestemmelsen i første ledd bokstav b. Det samme gjelder tidsrom da avdøde hadde pensjon fra en lovfestet pensjonsordning som er tilpasset folketrygden ved at det ikke gis ordinær pensjon til gjenlevende ektefelle. Dette vil for eksempel være pensjon fra Pensjonstrygden for sjømenn som ikke gir barnepensjon eller vanlig etterlattepensjon.

§ 17-3 Sjuende ledd – Avdøde hadde lang tidligere opptjening i folketrygden

[Endret 1/09, 1/11, 5/16]

Det kan etter denne bestemmelsen gjøres unntak fra vilkåret i første ledd. Dette gjelder hvis avdøde var medlem ved dødsfallet og kunne fått en ytelse på grunnlag av tidligere opptjening som minst svarer til folketrygdens grunnbeløp. Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes en ytelse beregnet etter reglene for alderspensjon etter kapittel 3 på grunnlag av faktiske poengår og faktiske perioder som medlem av folketrygden før dødsfallet. Før 1. januar 2015 var vilkåret at avdødes pensjon måtte være minst halv minstepensjon.

Det kreves av avdøde var medlem i trygden på dødsfallstidspunktet. I brev av 15. mai 2009 har Arbeids- og velferdsdepartementet imidlertid presisert at regler om sammenlegging av trygdetid i artikkel 45 i forordning 1408/71 og bestemmelser om sammenlegging av trygdetid i andre trygdeavtaler skal komme til anvendelse også på bestemmelser som stiller krav til trygdetilknytning på et bestemt tidspunkt. Dette innebærer at medlemskap i et avtaleland må likestilles med medlemskap i Norge med hensyn til denne unntaksbestemmelsen. Det vil således kunne gis pensjon etter denne bestemmelsen selv om avdøde oppholdt seg og var medlem i et avtaleland på dødsfallstidspunktet. Pensjon gitt etter denne bestemmelsen kan eksporteres til EØS-land og andre land som Norge har trygdeavtale med, jf rundskrivskommentar til § 17-4 fjerde ledd. Mottak av pensjon i trygdeavtaleland på dødsfallstidspunktet kan ikke likestilles med medlemskap i folketrygden eller medlemskap i trygdeavtaleland for å få rett til pensjon etter § 17-3 sjuende ledd.

Denne unntaksregelen retter seg mot tilfeller der avdøde hadde en betydelig pensjonsopptjening i folketrygden, men hvor ingen av de øvrige vilkårene i § 17-3 er oppfylt.

Vær oppmerksom på at bestemmelsen i femte ledd om virkningstidspunkt for ytelser ikke gjelder for denne unntaksbestemmelsen. Det kan derfor være aktuelt å anvende sjuende ledd i ventetiden som er fastsatt i femte ledd, inntil ordinært beregnet pensjon eller overgangsstønad kan gis etter unntaksreglene i fjerde ledd. Jf. at § 17-7 femte ledd bestemmer at pensjon eller overgangsstønad gitt etter unntaksvilkåret i § 17-3 sjuende ledd skal beregnes uten framtidig trygdetid eller framtidige poengår.

Bestemmelsen i sjuende ledd trådte i kraft 1. januar 2009, og gis også virkning for tilfeller der dødsfallet skjedde før ikrafttredelsen. Det innebærer at gjenlevende som tidligere ikke har fått pensjon eller overgangsstønad fordi vilkåret om avdødes forutgående medlemskap ikke var oppfylt, har mulighet til å få slik ytelse fra 1. januar 2009 dersom vilkåret i unntaksbestemmelsen i sjuende ledd er oppfylt. 

Minstevilkåret til opptjening

[Endret 12/12, 5/16]

Det er et vilkår at avdøde hadde en pensjonsopptjening som er tilstrekkelig til å utgjøre minst folketrygdens grunnbeløp når pensjonen beregnes etter faktisk opptjening. Pensjonen beregnes etter pensjonsreglene for alderspensjon etter kapittel 3 i folketrygden. Pensjon tilsvarende folketrygdens grunnbeløp tilsvarer således beløpet for 20/40 grunnpensjon og 20/40 særtillegg etter kapittel 3 til enslig pensjonist. Det vil si at pensjonen beregnes etter bestemmelsene i kapittel 3 slik de gjaldt før 1. januar 2011, selv om den avdøde var født i 1943 eller senere. For å unngå at sivilstand får betydning for vilkårsprøvingen beregnes avdødes pensjon her etter reglene for enslig pensjonist. Pensjonen prøves mot uavkortet grunnbeløp.

Regelen innebærer for eksempel at vilkåret alltid vil være oppfylt dersom avdøde var bosatt i Norge og hadde vært sammenhengende medlem i trygden fram til fylte 36 år. Avdøde vil da ha 20 års trygdetid etter fylte 16 år, og pensjon beregnet etter kapittel 3 vil da minst utgjøre 20/40 grunnpensjon og 20/40 særtillegg, som tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden. Vilkåret om opptjent rett til pensjon svarende til grunnbeløpet vil kunne være oppfylt selv om avdøde hadde kortere medlemstid i folketrygden enn 20 år, dersom han eller hun hadde opptjent rett til tilleggspensjon høyere enn særtillegget. 

Beregning av gjenlevendepensjonen

[Endret 12/12, 5/16]

Pensjon eller overgangsstønad som tilstås etter § 17-3 sjuende ledd skal beregnes på grunnlag av avdødes trygdetid fram t.o.m. måneden før dødsfallet og avdødes poengår fram t.o.m. kalenderåret før dødsfallet skjedde, slik faktisk trygdetid beregnes for gjenlevendepensjon. Dette står i § 17-7 femte ledd første punktum. Det skal ikke beregnes framtidig trygdetid, framtidig poengtall eller framtidige poengår. Videre gjelder de samme regler som for alderspensjon etter kapittel 3. Den faktiske trygdetiden avrundes til nærmeste hele år, jf. § 3-5 sjette ledd. Sluttpoengtallet beregnes på grunnlag av de faktiske poengtallene, jf. § 3-11. 

Eksempel:

I eksempelet er grunnbeløpssatsen og særtilleggssatsen pr. 01.02.2015 brukt.

B er født 05.04.1970. B har vært i utlandet og uten medlemskap i trygden i perioden 01.05.2002 – 01.06.14. B dør 01.02.15 etter tilbakekomst til Norge, og har da følgende opptjening i folketrygden: 

Pensjonspoeng:

Sluttpoengtall:

(2,00+3,00+3,50+3,50+4,00+4,00+4,00+4,50+4,50+5,00+5,00+5,00+2,50+2,50):14 = 3,79 

Trygdetid:

05.04.86- 31.12.02 = 200 mnd. 27 dager = 201 mnd.

01.01.14 – 31.01.15 = 13 mnd.

Til sammen 214 mnd. : 12 = 17,83 = 18 år 

Pensjon etter avdødes faktiske opptjening:

Tilleggspensjon pr. mnd.:

88 370 x 0,42 x 3,79 x 12/40 x 1/12 = 3516,68

88 370 x 0,45 x 3,79 x 2/40 x 1/12 = 627,98

Til sammen 4 145

Grunnpensjon pr. mnd. 88 370 x 18/40 x 1/12 = 3 314

Pensjon pr. mnd. 7 459

Grunnbeløp pr. mnd.: 88 370 : 12 = 7 364

Pensjon som kunne blitt tilstått til avdøde utgjør mer enn grunnbeløp, og vilkåret for gjenlevendepensjon etter sjuende ledd er oppfylt.

Gjenlevendepensjon til utbetaling pr. mnd:

Tilleggspensjon: 4 145 x 0,55 = 2 280

Grunnpensjon: 88 370 x 18/40 X 1/12 = 3 314

Differanse mellom særtillegg og tilleggspensjon:

88 370 X 0,94 x 18/40 x 1/12 = 3 314

3 314 – 2 280 = 1 034

Gjenlevendepensjon pr. mnd.: 6628

Generell kommentar

[Endret 2/98]

I § 17-4 er det gitt en hovedregel om at den gjenlevende må være medlem i trygden for å ha rett til pensjon eller overgangsstønad. Det er også gitt regler om når dette vilkåret kan fravikes. Unntaksreglene er aktuelle når den gjenlevende bor i utlandet eller flytter til utlandet (eksport).

Når gjenlevende bor i Norge, har bosatt seg her etter 31. desember 1992 og mottar utenlandsk pensjon, kan det være at medlemskapet ikke omfatter pensjonskapitlene, se § 2-13. I så fall må en av unntaksreglene i § 17-4 være oppfylt for at pensjon eller overgangsstønad skal kunne gis.

Hovedvilkåret om fortsatt medlemskap i trygden står i første ledd, regler om adgang til eksport i andre og tredje ledd, og regler om pensjon/overgangsstønad som ikke kan eksporteres står i fjerde ledd.

Bestemmelsene tilsvarer de eksportregler som gjelder for uførepensjon, jf. § 12-3 og for alderspensjon, jf. § 19-3.

Dersom dødsfallet skyldes yrkesskade, gjelder ikke kravet om fortsatt medlemskap i trygden, jf. § 17-12.

§ 17-4 første ledd – Gjenlevende må være medlem i folketrygden

Hovedregelen er at ytelser etter kapittel 17 bare kan utbetales når den gjenlevende er medlem i folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene, jf. § 2-10. Det vil si at ytelsene ikke kan utbetales når den gjenlevende bor i et annet land enn Norge, med mindre det foreligger fullt medlemskap i folketrygden under utenlandsoppholdet, se kapittel 2.

Når dødsfallet skyldes yrkesskade, gjelder ikke vilkåret om at gjenlevende må være medlem i folketrygden, jf. § 17-12.

§ 17-4 andre ledd – Vilkår for utbetaling av pensjon når gjenlevende ikke er medlem i folketrygden (eksport)

Andre ledd inneholder bestemmelser om såkalt «eksport» av pensjon, dvs. regler om når pensjon kan utbetales dersom den gjenlevende ikke er medlem i folketrygden. Dette er i første rekke aktuelt i tilfeller der den gjenlevende bor i eller flytter til et annet land.

§ 17-4 tredje ledd – Særtillegg ved eksport av pensjon etter andre ledd andre punktum, bokstav b

Bestemmelsen henger sammen med bestemmelsen om grunnpensjon i andre ledd bokstav b og sikrer at det kan «fylles på» med særtillegg hvis tilleggspensjonen er lav.

§ 17-4 fjerde ledd – Pensjon som ikke kan eksporteres

[Endret 8/99, 1/09, 2/09]

Fjerde ledd setter forbud mot eksport av pensjon/overgangsstønad som er gitt etter unntaksbestemmelsene for forutgående medlemskap, jf. § 17-3. Dette gjelder følgende ytelser:

• Pensjon til gjenlevende flyktning, jf. § 17-3 tredje ledd. Se også § 3-2 sjette ledd og § 3-9 tredje ledd.
• Pensjon/overgangsstønad etter unntaksvilkåret som kan anvendes når avdøde ikke hadde fylt 26 år, jf. § 17-3 fjerde ledd bokstav a.
• Pensjon/overgangsstønad etter unntaksvilkåret som kan anvendes når avdøde ikke hadde hatt over 5 års fravær uten medlemskap i trygden, jf. § 17-3 fjerde ledd bokstav b.
• Tilleggspensjon beregnet som for «ung ufør», jf. §§ 3-21 og 3-22. Dersom avdøde også hadde pensjonspoeng opptjent på annet grunnlag, beholdes tilleggspensjonen beregnet etter denne opptjeningen. Reglene i § 17-4 andre og tredje ledd kommer da til anvendelse.
• Pensjon etter unntaksbestemmelsen i § 17-3 sjuende ledd.

Disse ytelsene gis bare så lenge gjenlevende er medlem i trygden. EØS-avtalen endrer ikke dette, for pensjoner gitt etter § 17-3 tredje og fjerde ledd og for tilleggspensjon til ung ufør. Pensjon gitt etter § 17-3 sjuende ledd kan imidlertid eksporteres til EØS-land og andre land som Norge har trygdeavtale med. Det kan derfor være aktuelt å omregne en pensjon med eksportforbud til en pensjon etter § 17-3 sjuende ledd hvis vilkårene for dette er oppfylt og vedkommende vil flytte til et EØS-land eller annet avtaleland.

Generell kommentar

[Endret 10/02]

Paragrafen gir regler om når en gjenlevende har rett til gjenlevendepensjon.

Vilkårene i bokstavene a – c er alternative vilkår, dvs at det er tilstrekkelig at ett av vilkårene er oppfylt.

§ 17-5 bokstav a – Ekteskapets varighet

[Endret 10/02]

Vilkåret om minst fem års ekteskap er absolutt. Det betyr at det ikke er adgang til å fravike dette vilkåret selv om det mangler meget kort tid på at ekteskapet har vart i fem år.

Det er bare det ekteskapet som opphørte ved det aktuelle dødsfallet som kan legges til grunn. At gjenlevende også har vært gift med avdøde eller med andre i tidligere ekteskap er uten betydning i forhold til femårsregelen.

Er ektefellene separert anses de fortsatt som gift, fordi ekteskapet består frem til de er skilt, jf. § 1-5 første ledd.

Dersom dødsfallet skyldes yrkesskade stilles det ikke noe krav til ekteskapets varighet eller barn i ekteskapet. Det kan i disse tilfellene også gis gjenlevendepensjon til person som ble underholdt av den avdøde og som har omsorg for avdødes barn, selv om denne personen hverken var samboer, partner eller gift med avdøde. Jf. § 17-12.

§ 17-5 bokstav b – Barn med avdøde

[Endret 8/99]

Hvis gjenlevende ektefelle har eller har hatt barn med avdøde, foreligger det rett til pensjon selv om varigheten av ekteskapet var kortere enn fem år. Tilsvarende gjelder for samboerforhold etter 31. desember 1993. Dette gjelder uten hensyn til om gjenlevende har omsorgen for barn etter dødsfallet. Det er derfor uten betydning om «barnet» har nådd myndighetsalderen. Videre vil gjenlevende ha rett til pensjon selv om barnet er avgått ved døden, eller om det er født før ekteskapet ble inngått eller etter dødsfallet. Dersom barnet er født etter dødsfallet, tilstås pensjon fra måneden etter fødselsmåneden. Det kan ikke gis pensjon fra måneden etter dødsfallet, fordi de materielle vilkårene ikke er oppfylt på dette tidspunktet.

Uttrykket «barn med avdøde» omfatter avdødes biologiske barn og adoptivbarn. Fosterbarn eller pleiebarn omfattes ikke.

Som avdødes barn regnes alle barn som er født eller unnfanget i løpet av ekteskapet (den såkalte «pater est»-regelen), med mindre det ved dom eller annen avgjørelse er fastsatt at ektemannen ikke er far til barnet. Dette er regulert i lov av 8. april 1981 om barn og foreldre (barneloven).

Når det gjelder adoptivbarn, gjelder dette både barn som begge har adoptert og når den ene har adoptert den andres barn.

§ 17-5 bokstav c – Omsorg for avdødes barn

[Endret 10/02]

Denne bestemmelsen gjelder gjenlevende som har omsorg for barn som ikke er egne, men bare avdødes (dvs. avdødes særkullsbarn). Dersom ekteskapet og gjenlevendes omsorg for avdødes barn etter dødsfallet har vart i til sammen minst fem år, har den gjenlevende rett til gjenlevendepensjon. Det er en forutsetning at omsorgsforholdet oppstod før dødsfallet og har fortsatt uavbrutt siden.

Tidsrom hvor gjenlevende eller barnet er borte fra hjemmet på grunn av utdannelse, arbeid, sykehusopphold e.l., regnes med i omsorgstiden, forutsatt at det kan sies å bestå en familiesituasjon.

Med avdødes barn menes biologiske barn og adoptivbarn. Omsorg for barn som fyller eller har fylt 18 år på dødsfallstidspunktet, regnes ikke med i omsorgstiden. Det vil si at det bare er tiden frem til den datoen barnet fyller 18 år som kan medregnes i omsorgstiden. Jf. definisjonen av «barn» i § 1-6.

Når vilkårene for rett til gjenlevendepensjon er oppfylt, opphører ikke denne retten selv om barnet når myndighetsalderen, dør eller omsorgsforholdet opphører.

Generell kommentar

[Endret 2/98, 3/98]

Når gjenlevende ikke har rett til pensjon (se § 17-5), kan det være aktuelt å gi overgangsstønad. Dette er en midlertidig ytelse som først og fremst skal være en økonomisk hjelp i en vanskelig situasjon etter dødsfallet. Overgangsstønad gis bare i en begrenset periode og opphører når vilkårene i første ledd bokstavene a – c eller i andre ledd ikke lenger er til stede.

Vilkårene i første ledd bokstavene a – c og i andre ledd er alternative vilkår, dvs. at det er tilstrekkelig at ett av dem er oppfylt.

Bestemmelsen i første ledd bokstav c om rett til overgangsstønad i en omstillingsperiode etter dødsfallet har funksjon som en «minstegaranti-regel» ved at en gjenlevende ektefelle alltid vil ha en selvstendig rett til overgangsstønad i en omstillingstid etter dødsfallet. Dette medfører at aktivitetskravet som stilles i § 15-8 i praksis ikke vil være aktuelt for gjenlevende ektefeller før etter at omstillingstiden etter dødsfallet er over. Gjenlevende ektefeller som får ytelser etter § 17-6 bokstav a skal i tillegg kunne få stønadstid tilsvarende det som følger av kapittel 15.

§ 17-6 første ledd bokstav a – Omsorg for barn

[Endret 2/98, 3/98]

Med omsorg for barn menes omsorg for andre barn enn avdødes. Dette vil i praksis normalt dreie seg om gjenlevende som har særkullsbarn født før inngåelsen av ekteskapet. Det at vedkommende har omsorg for barn vil kunne medføre at overgangsstønad etter lovens § 17-6 kan ytes for lengre tid enn en «vanlig omstillingstid» på 6 – 12 måneder, jf. § 17-6 første ledd bokstav c.

Hensikten med bestemmelsen i bokstav a er å sikre at en gjenlevende ektefelle som ikke har pensjonsrett, men som har omsorg for barn, kan få overgangsstønad i like lang tid som en enslig mor eller far som er omfattet av kapittel 15, etter at omstillingstiden etter dødsfallet er over.

Det er bestemmelsene i § 15-6 og § 15-8 som avgjør retten til overgangsstønad etter at omstillingperioden etter dødsfallet er over. Som følge av bestemmelsen i § 17-6 første ledd bokstav c, har en gjenlevende ektefelle alltid rett til overgangsstønad i en omstillingstid etter dødsfallet. I denne omstillingstiden skal det ikke stilles noe aktivitetskrav til gjenlevende. Samlet stønadsperiode blir således forlenget med omstillingstiden etter bokstav c.

§ 17-6 første ledd bokstav b – Utdanning

[Endret 2/98]

Overgangsstønad kan gis i nødvendig utdanningstid dersom det er gitt utdanningsstønad og utdanningen er påbegynt innen to år etter dødsfallet. Bestemmelsen medfører at overgangsstønad kan gis ut over omstillingstiden etter dødsfallet, jf. § 17-6 første ledd bokstav c.

Utdanningsstønaden gis etter de samme regler som gjelder i kapittel 15 for overgangsstønad i utdanningstid. Bestemmelsen gjelder gjenlevende som ikke har omsorg for barn og gjenlevende som på grunn av barns alder ikke omfattes av bestemmelsene i kapittel 15 for rett til overgangsstønad.

§ 17-6 første ledd bokstav c – Omstillingstid

[Endret 2/98]

Denne bestemmelsen garanterer en gjenlevende ektefelle å få overgangsstønad i en omstillingstid etter dødsfallet, uten krav til yrkesaktivitet eller utdanning.

Som hovedregel anses gjenlevende for å være i omstillingstid i de første 12 månedene etter dødsfallet. Overgangsstønad i omstillingstid gis derfor vanligvis i 12 måneder regnet fra og med måneden etter dødsfallet. Har den gjenlevendes ekteskap/partnerskap/samboerforhold med avdøde vart kortere enn 12 måneder, ytes overgangsstønad for inntil 6 måneder.

Foreligger det helt spesielle omstendigheter, kan overgangsstønaden forlenges, men ikke ut over en relativt begrenset periode. De faktiske omstendigheter som kan gjøre en forlengelse rimelig må være av midlertidig art og begrenset til et forholdsvis kortvarig tidsrom.

§ 17-6 andre ledd – Omsorg for avdødes barn

Overgangsstønad kan gis når gjenlevende har omsorgen for avdødes barn under 18 år. Som «avdødes barn» regnes biologiske barn og adoptivbarn.

Det er videre en forutsetning at omsorgsforholdet oppstod før dødsfallet og siden har fortsatt uavbrutt.

Tidsrom hvor den gjenlevende eller barnet er borte fra hjemmet på grunn av utdannelse, arbeid, sykehusopphold o.l., regnes med i omsorgstiden forutsatt at det kan sies å bestå en familiesituasjon.

Overgangsstønaden opphører fra måneden etter at omsorgen overtas av andre, barnet fyller 18 år, eller fra det oppstår rett til pensjon. Pensjonsrett oppstår når omsorgen for avdødes barn etter dødsfallet sammenlagt med ekteskapets varighet utgjør minst fem år, jf. § 17-5 bokstav c. Som omsorgsperiode regnes bare tidsrom før barnet fyller 18 år, jf. § 1-6.

Kommentar

[Endret 1/09, 2/09]

Pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle/partner/samboer er såkalte «avledede ytelser» og beregnes på grunnlag av avdødes trygdetid og poengopptjening (faktisk og fremtidig).

Pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle tilstått i medhold av § 17-3 sjuende ledd beregnes på grunnlag av trygdetid til og med kalendermåneden før dødsfallet og poengår til og med kalenderåret før dødsfallet. Det vises til rundskrivskommentar og eksempel under § 17-3 sjuende ledd.

Beregningsreglene står i kapittel 3, se rundskrivet til dette kapitlet.

Av § 17-3 tredje ledd følger det at man skal se bort fra vilkårene i § 17-3 første ledd om krav til avdødes opptjening når den gjenlevende selv er flyktning og medlem i trygden. En gjenlevende ektefelle (som har dokumentert at vedkommende er gjenlevende, se rundskriv til § 17-2) vil således fylle kravet til forutgående medlemskap for rett til gjenlevendepensjon uavhengig av avdødes tilknytning til Norge. Av § 17-7 følger at grunnpensjon og særtillegg som hovedregel skal fastsettes på grunnlag av avdødes opptjening etter bestemmelsene i §§ 3-2 og 3-3. Av § 3-2 siste ledd og § 3-3 syvende ledd følger imidlertid at flyktninger som er medlem i trygden, skal ha full grunnpensjon og særtillegg uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid. Det skal da gis en pensjon beregnet etter reglene for flyktninger i slike tilfeller, selv om den avdøde ikke har noen tilknytning til Norge.

Tidligere regler

Før 1. januar 1993 kunne grunnpensjon til gjenlevende beregnes enten etter den avdødes eller etter den gjenlevendes trygdetid, slik at den lengste trygdetiden ble lagt til grunn. Dette ble endret fra 1. januar 1993 slik at bare avdødes trygdetid kan legges til grunn. Etterlattepensjon/overgangsstønad ble fra dette tidspunktet fullt ut gjort til en ytelse avledet av avdødes medlemskap og opptjening, jf. Ot.prp.nr.99 (1991-1992). Denne lovendringen har ikke virkning for tilfeller hvor dødsfallet inntraff før 1. januar 1993.

Før 1. januar 1991 ble det alltid regnet full fremtidig trygdetid for etterlatte. Dette ble endret fra 1. januar 1991 (Ot.prp.nr.65 (1988-1989)), slik at personer som ikke har vært medlem i folketrygden i minst 4/5 av opptjeningsperioden fra måneden etter fylte 16 år til og med måneden før dødsfallet, får redusert fremtidig trygdetid, jf. § 3-6 tredje ledd.

Generell kommentar

Paragrafen gir anvisning på en inntektsprøving av overgangsstønad/pensjon til gjenlevende. Det knytter seg en rekke spørsmål til begrepet forventet arbeidsinntekt og til fastsettingen av slik inntekt. Det er slike spørsmål vi kommenterer her.

§ 17-8 første ledd første punktum – Begrepet forventet arbeidsinntekt (F)

[Endret 2/98, 8/99, 2/17]

Inntekt som av ligningsmyndighetene anses som pensjonsgivende inntekt (se § 3-15) vil vanligvis måtte anses som arbeidsinntekt i forhold til folketrygdlovens § 17-8. Inntekten skal være knyttet til den gjenlevendes arbeidsinnsats. Rene kapitalinntekter som f.eks. renter medregnes ikke, og heller ikke pensjonsinntekt, underholdsbidrag, stønad etter lov om sosiale tjenester og stønad i ventetid på arbeid etter forskrift hjemlet i folketrygdloven kapittel 4.

Fra 1. januar 1997 skal pensjonsgivende inntekt som er etterslep fra avsluttet virksomhet ikke tas med ved beregning av forventet arbeidsinntekt. Som eksempler kan nevnes feriepenger og inntekter for aktive aksjonærer som har sluttet å være aktive. Fra 1. januar 2016 er tariffestet sluttvederlag likestilt med andre sluttvederlag og unntas ikke for beskatning. Tariffestede sluttvederlag blir fra 2016 beskattet som arbeidsinntekt, og anses som pensjonsgivende inntekt. Det er gitt overgangsregler for arbeidstakere som før 1. januar 2016 oppfyller vilkårene for å motta tariffestet sluttvederlag og som før 1. januar 2016 har inngått avtale om utbetaling av tilleggssluttvederlag. Disse har rett til å få sluttvederlaget/tilleggssluttvederlaget utbetalt skattefritt uavhengig av om utbetaling skjer etter 1. januar 2016.

Ikke bare kontantinntekter, men også naturalytelser kan omfattes av begrepet arbeidsinntekt. Dette gjelder når naturalytelsene er et resultat av arbeidsinnsats. Verdiansettelsen av naturalytelser (som f.eks. kost og losji), gjøres i samsvar med de satser som er fastsatt av Riksskattestyret.

Enhver inntekt som fremstår som vederlag for arbeid skal medregnes ved fastsetting av forventet arbeidsinntekt. Dette inkluderer også vederlag i form av tantieme, provisjon, honorar, royalties, godtgjørelse for deltakelse i styre, utvalg, representantskap eller råd o.l.

Leieinntekter skal også regnes som arbeidsinntekt når utleievirksomheten har et omfang som gjør at den må anses som næringsvirksomhet, f.eks. utleie av kontor/lager/industrilokaler. Slik inntekt blir som regel også regnet som pensjonsgivende inntekt etter § 3-15. Derimot regnes ikke inntekt av bortforpaktning eller bortleie av fast eiendom eller av rettigheter til slik eiendom som pensjonsgivende inntekt, og slik inntekt skal heller ikke medregnes ved fastsetting av forventet arbeidsinntekt.

Grunnlaget for vurderingen skal være fremtidsrettet. Spørsmålet er altså hvilken arbeidsinntekt den gjenlevende har eller med rimelighet må ventes å kunne skaffe seg fremover (fremtidig inntekt).

Er den gjenlevende i fullt arbeid og har arbeidsinntekt, er det den faktiske arbeidsinntekten som skal fastsettes som forventet arbeidsinntekt (F).

Dersom den gjenlevende ikke er i arbeid når ektefellen/partneren/samboeren dør, forventes det at den gjenlevende utnytter den arbeidsevnen hun/han har og de arbeidsmuligheter som finnes. Det gis imidlertid en rimelig omstillingstid etter dødsfallet hvor forventet arbeidsinntekt kan være 0.

Hvis den gjenlevende ikke benytter sin arbeidsevne fullt ut, eller vegrer seg mot å begynne i arbeid, skal det vurderes å fastsette en forventet fremtidig inntekt som er høyere enn den vedkommende faktisk har. Slik fastsetting skjer i tilfelle på grunnlag av den arbeidsinntekten den gjenlevende ville ha hatt dersom hun/han hadde benyttet sine arbeidsmuligheter. Med andre ord blir vurderingsgrunnlaget hypotetisk og vi snakker om en fastsetting av hypotetisk forventet arbeidsinntekt. Dette kommenteres nærmere under kommentarene til «fastsetting av forventet inntekt» nedenfor.

§ 17-8 Første ledd andre og tredje punktum – Fastsetting av forventet inntekt for personer over 55 år

[Endret 10/02]

§ 17-8 Andre ledd – Fastsetting av forventet inntekt for personer under 55 år

[Tilføyd 10/02]

Fra 1. januar 2002 blir reglene for fastsettelse av forventet inntekt skjerpet og det ble tilføyd et nytt andre ledd i § 17-8. Formålet med regelendringen er å motivere til økt selvforsørging blant gjenlevendepensjonister.

Dette gjøres ved at en i loven legger til grunn at en gjenlevende ektefelle under 55 år forventes å skaffe seg en arbeidsinntekt på to ganger folketrygdens grunnbeløp hvis vedkommende ikke har en rimelig grunn til ikke å kunne være i arbeid. Det forutsettes at en gjenlevende som ikke er i arbeid ved dødsfallet, får en rimelig omstillingstid (se rundskrivet til § 17-8).

Hovedregelen skal nå være at pensjon for gjenlevende ektefeller under 55 år skal reduseres ut fra en inntekt som minst tilsvarer to ganger grunnbeløpet.

Endringen i § 17-8 innebærer således automatisk reduserte ytelser. Det innføres med dette et eksplisitt krav til forventet inntekt.

Det kan imidlertid tas individuelle hensyn, slik at det kan gjøres unntak fra denne hovedregelen. Forutsetningen for å gjøre unntak er at den gjenlevende har en rimelig grunn til å ha en lavere inntekt. For at det skal fastsettes en lavere forventet inntekt enn to ganger folketrygdens grunnbeløp, skal det gis en særskilt begrunnelse. Dette innebærer at gjenlevende som av ulike grunner ikke kan forventets å ha en arbeidsinntekt lik to ganger grunnbeløpet, fortsatt vil kunne motta en full gjenlevendeytelse (se punktet nedenfor).

§ 17-8 Tredje ledd – Reduksjonsregler og regler for beløpsmessig fastsetting av F

F fastsettes tilsvarende arbeidsinntekten på årsbasis, dvs. forventet arbeidsinntekt pr. måned x 12. Beløpet avrundes ned til nærmeste hele tusen kroner pr. år.

Endring av tidligere fastsatt F

Oppfølgende virksomhet

Fastsetting av F skal alltid foretas med basis i stønadsmottakerens aktuelle situasjon. Saken må imidlertid følges opp ved fremleggsrutiner og på annen måte. Det er en sentral målsetting å bidra til at den gjenlevende kommer i inntektsgivende arbeid, og det er viktig at vedkommende blir gjort kjent med de tilbudene som stønadsformene utdanningsstønad og stønad til barnetilsyn representerer. Har den gjenlevende bare forbigående akseptable grunner for ikke å ta inntektsgivende arbeid, eventuelt for å la være å utvide sitt yrkesmessige engasjement, må det opplyses om at vedkommende ikke kan regne med å få uredusert ytelse/lite redusert ytelse når grunnene ikke lenger er til stede (jf. reglene om hypotetisk F). Det må tas hensyn til dette i den oppfølgende virksomheten.

Tiltak for å hindre for mye eller for lite utbetalt

[Endret 1/05]

Mange mottakere av gjenlevendepensjon unnlater å gi melding til trygdekontoret om endringer i sin arbeidsinntekt. Dette kan medføre at det blir utbetalt for lave eller for høye trygdeytelser.

De kontrollmulighetene som foreligger må utnyttes. Aktuelle hjelpemidler ved kontroll er:

• Kontrollistene
• Sykepengeregisteret
• Poengregisteret
• A/A registeret

Standardbrev i saksbehandlingsrutinen.

§ 17-8 fjerde ledd – Ytelser som likestilles med arbeidsinntekt

[Endret 10/02, 11/03, 12/03, 2/10]

De ytelser som er nevnt i § 17-8 tredje ledd likestilles med arbeidsinntekt slik at F fastholdes når den gjenlevende mottar sykepenger ved egen eller ved barns eller andre nære pårørendes sykdom, arbeidsavklaringspenger eller mottar svangerskapspenger, fødselspenger eller adopsjonspenger. (Fra 1. mars 2010 arbeidsavklaringspenger som erstatter tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger og attføringspenger.)

Dersom disse ytelsene avviker vesentlig (mer enn 10%) fra den F som ytelsen etter kapittel 17 er redusert etter, skal F endres og fastsettes i samsvar med ytelsen etter kapittel 8, 9, 10, 11, 12 eller 14 (avrundet ned til nærmeste hele 1000 kroner).

Når den gjenlevende går over på dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, skal F settes ned til beløpet for dagpenger pr. år. Dette er en endring i forhold til bestemmelsene som gjaldt forut for 1. mai 1997. Stønad i ventetid på arbeid gis etter forskrift hjemlet i folketrygdloven kapittel 4 (Dagpenger under arbeidsløshet). I motsetning til vanlige dagpenger er ytelsen ikke skattepliktig og gir heller ikke grunnlag for opptjening av pensjonspoeng. Slik inntekt kan betraktes som en slags etterlønn for personer som ikke lenger har rett til dagpenger, og skal derfor ikke gi grunnlag for fradrag i gjenlevendepensjon.

§ 17-8 femte ledd – Forskrift om fastsetting og endring av F

[Endret 10/02]

Det er foreløpig ikke fastsatt slik forskrift.

Generell kommentar

[Endret 1/10]

De ytelsene som er nevnt i denne paragrafen gis etter de samme regler som for enslig mor eller far. Bestemmelsene gjelder også for gjenlevende partner og for gjenlevende samboer som nevnt i § 1-5, samt for gjenlevende skilt person, jf. § 17-10, og gjenlevende person som nevnt i § 17-12 andre ledd.

Det er et absolutt vilkår at den gjenlevende er medlem i folketrygden, jf. § 17-4 første ledd. Det stilles imidlertid ikke noe krav om forutgående medlemskap. Kravet om forutgående medlemskap etter § 17-3 gjelder bare for pensjon og overgangsstønad, jf. § 17-3 første ledd.

Unntaksvilkårene vedrørende gjenlevendes medlemskap i § 17-4 andre ledd gjelder også bare for pensjon og overgangsstønad.

Med virkning fra 1. juli 2007 er det endringer i reglene om unntak i eksportplikten i EU/EØS som følge av forordning (EF) nr. 647/2005. Det vises til Hovednr. 40 – Kapittel 17 – Ytelser til gjenlevende.

§ 17-9 første ledd – Bokstavene a – c

[Endret 2/98, 3/99]

Selve retten til stønad foreligger etter kapittel 17, og vilkårene i § 15-6 om rett til overgangsstønad vurderes ikke. Det er en ren vurdering etter §§ 15-11, 15-12 og 15-13 som gjøres.

Se kommentarene til §§ 15-11 til 15-13. Retningslinjene som er gitt der gjelder tilsvarende.

§ 17-9 andre og tredje ledd – Stønad til barnetilsyn

[Endret 2/98]

Det er i andre og tredje ledd presisert hvilke barn det kan gis stønad til barnetilsyn for.

Fosterbarn som nevnt i tredje ledd er barn som er plassert i fosterhjem etter § 4-22 i barnevernloven. Det vil si at gjenlevende må være oppnevnt som fostermor/fosterfar etter barnevernloven. Folketrygdlovens § 17-9 tredje ledd krever videre at den gjenlevende enten

• har forsørget barnet i de siste to årene i forhold til tidspunktet da krav om stønad til barnetilsyn settes frem, eller
• har begynt oppfostringen av barnet før ektefellen (evt. partneren eller samboeren) døde.

Er ett av disse vilkårene oppfylt, kan det tilstås stønad til barnetilsyn etter bestemmelsene i § 15-11.

Generell kommentar

Tidligere regler

I de tilfeller der dødsfallet skjedde før 1. januar 1989, skal kravet om ytelser vurderes etter den tidligere folketrygdlovens § 10-6, slik den lød før 1. januar 1989. Dersom kravet gjelder pensjon etter disse bestemmelsene, skal saken oversendes Rikstrygdeverket for avgjørelse. Se tidligere rundskriv 10-00, datert 3.10.94, punkt 2.

§ 17-10 Først ledd – Vilkår for rett til ytelser

[Endret 10/02]

§ 17-10 Andre ledd – Vilkår for rett til ytelser

[Tilføyd 10/02, endret 6/04]

Fra 1. mai 2002 er retten til å få gjenlevendepensjon utvidet for eldre skilte gjenlevende ektefeller. Vilkåret i § 17-10 første ledd bokstav b om at dødsfallet må ha inntruffet innen fem år etter skilsmissen, kan fravikes for eldre skilte gjenlevende ektefeller som har vært økonomisk avhengig av bidrag fra avdøde. Endringen er gitt ved lov 21. desember 2001 nr. 118.

Bakgrunnen for lovendringen er beskrevet i Ot.prp.nr.4 (2001-2002) kapittel 10. Se også Utjamningsmeldinga St.meld.nr.50 (1998-99) side 270 om bakgrunnen for endringen.

I Ot.prp.nr.4 (2001-2002) er det vist til at ekteskapsloven har regler om at bidrag skal fastsettes for lengre tid enn tre år, eller uten tidsbegrensning ved langvarig ekteskap. Som en følge av dette anføres det at det kan være naturlig å gjøre det lettere å få gjenlevendeytelser for eldre fraskilte som var økonomisk avhengig av bidrag fra avdøde. Denne utvidede retten til gjenlevendeytelser er ment å skulle avløse bidragsordningen ved dødsfall. Det anføres i Ot.prp. nr. 4 at bakgrunnen for at en skilt person får rett til bidrag fra den andre, er at evnen til og mulighet for å sørge for et passende underhold er blitt dårligere som følge av omsorgen for felles barn, eller fordelingen av felles oppgaver under samlivet. Om dette er tilfellet blir således også et moment som det må tas hensyn til ved vurderingen.

Generell kommentar

[Endret 10/02, 1/11, 12/15]

Bestemmelsene om bortfall og «gjenoppliving» av gjenlevendeytelser gjelder alle gjenlevende som er omfattet av kapittel 17, jf. beskrivelsen av persongruppene gitt i § 17-2 og kommentarene til den paragrafen.

Retten til ytelser etter kapittel 17 faller bort når den gjenlevende fyller 67 år eller mottar alderspensjon eller får rett til uføretrygd, eller avtalefestet pensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning eller fra privat tjenestepensjonsordning som er tilstått med virkning før 1. januar 2011. Den gjenlevende kan imidlertid få beregnet sin uførepensjon eller sin alderspensjon med såkalte «gjenlevendefordeler», slik at ytelsen kan utgjøre et større beløp enn det vedkommende har rett til kun på egen opptjening. Tilsvarende kan en person som allerede mottar uføretrygd eller er alderspensjonist når ektefellen/partneren/samboeren dør, få rett til beregning med «gjenlevendefordeler».

For dødsfall som inntraff før 1. januar 2011 falt retten til ytelser etter kapittel 17 bort dersom den gjenlevende fikk rett til alderspensjon (dvs. fylte 67 år).

Bortfallsbestemmelsene omfatter alle typer gjenlevendeytelser (stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad, overgangsstønad og pensjon).

Retten til ytelser etter kapittel 17 faller alltid bort når den gjenlevende inngår nytt ekteskap eller partnerskap. Det samme gjelder dersom den gjenlevende inngår samboerforhold og har, har hatt eller får barn med samboeren. Det gjelder også dersom den gjenlevende inngår samboerforhold med en person han eller hun tidligere har vært gift med. Jf. § 1-5.

I de tre siste leddene i § 17-11 er det gitt bestemmelser som åpner for en viss mulighet for «gjenoppliving» av tidligere gjenlevendeytelser dersom det nye forholdet blir svært kortvarig.

§ 17-11 første ledd bokstav a – Gjenlevende er over 67 år eller mottar alderspensjon

[Endret 10/02, 1/11.]

Dersom gjenlevende har fylt 67 år har vedkommende ikke rett til ytelser etter kapittel 17. Det samme gjelder dersom den gjenlevende mottar alderspensjon.

Dersom den gjenlevende har tatt ut egen alderspensjon før fylte 67 år foreligger det ikke rett til gjenlevendepensjon etter kapittel 17 dersom vedkommende mottar alderspensjon på dødsfallstidspunktet. Gjenlevende kan da ikke si fra seg alderspensjonen til fordel for gjenlevendepensjon. Det vil imidlertid kunne gis gjenlevendefordeler i alderspensjonen. Dersom den gjenlevende har tatt ut egen alderspensjon før fylte 67 år for så å stanse den, dvs. sette graden til 0 før dødsfallet, kan vedkommende velge mellom gjenlevendepensjon etter kapittel 17 og alderspensjon etter kapittel 19. Den gjenlevende kan velge gjenlevendepenson selv om vedkommende fortsatt mottar ny AFP i privat sektor etter at alderspensjonsgraden ble satt til 0.

§ 17-3 og § 17-4 og § 17-5 eller § 17-10 er oppfylt.

Har den gjenlevende også rett til egen alderspensjon, foretas det en alternativ beregning av alderspensjon med «gjenlevendefordeler» og alderspensjon bare etter egen opptjening. Det beste alternativet velges.

§ 17-11 første ledd bokstav b – Gjenlevende mottar uføretrygd.

[Endret 10/02, 1/11, 12/15, 6/18]

Retten til ytelse som gjenlevende ektefelle faller bort fra det tidspunktet den gjenlevende ektefellen får rett til uføretrygd, jf. § 17-11 første ledd bokstav b).

Etter bestemmelsen i § 12-18 kan det gis det et tillegg til uføretrygden for gjenlevende ektefelle (gjenlevendetillegg).

Uføretrygd med gjenlevendetillegg vil ikke alltid være like gunstig som å motta gjenlevendepensjon og det er den gjenlevende som selv må velge ytelse, dersom det foreligger rett til begge. Valg av ytelse må foretas forut for en eventuell innvilgelse av uføretrygd. Det er ikke anledning til å gjøre om på valget i etterkant av en innvilget uføretrygd.

Dersom det blir tilstått gradert uføretrygd til en gjenlevende som mottar overgangsstønad etter § 17-6 (dvs. ikke har rett til pensjon etter § 17-5 ), skal uføretrygden beregnes etter § 12-18 så lenge retten til overgangsstønad etter § 17-6 foreligger. NAV må sørge for at uføretrygden blir omregnet når retten til overgangsstønad opphører.

Før overgangen fra uførepensjon til uføretrygd var reglene slik at dersom den som hadde rett til overgangsstønad/pensjon etter kapittel 17 fikk rett til uførepensjon etter kapittel 12, ble gjenlevendeytelsen erstattet av uførepensjon med gjenlevendefordel etter bestemmelsene i § 12-15 som gjaldt fram til 1. januar 2015. Det samme gjaldt når en uførepensjonist ble etterlatt.

§ 17-11 første ledd bokstav c – Gjenlevende mottar avtalefestet pensjon (AFP)

[Endret 10/97, 8/99, 10/02, 1/11.]

Det kan ikke ytes pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17 for tidsrom hvor vedkommende får avtalefestet pensjon (AFP) fra offentlig tjenestepensjonsordning eller fra privat tjenestepensjonsordning som er tilstått med virkning før 1. januar 2011. Hvis det samtidig foreligger rett til AFP og pensjon/overgangsstønad etter folketrygdlovens kapittel 17, må søkeren melde fra om hvilken ytelse som velges.

Tidligere var det mulig å ha samtidig rett til pensjon som gjenlevende ektefelle fra folketrygden og avtalefestet pensjon etter tjenestepensjonsregler i offentlig sektor. Dette ble endret fra 1. mai 1999. Endringen gjaldt imidlertid ikke gjeldende for pensjonister som før 1. mai 1999 har fylt 65 år, og dessuten framsatt krav og fylte vilkårene både for avtalefestet pensjon (offentlig sektor) og pensjon til gjenlevende ektefelle fra folketrygden dersom begge pensjonene ble utbetalt for mai 1999.

Bestemmelsen omfatter kun avtalefestet pensjon og er ikke ment å gis tilsvarende virkning for andre tjenestepensjoner. Dette følger av Ot.prp.nr.4 (1998-1999) og er også stadfestet i Trygderettens kjennelse av 21. juni 2002 (ankenr. TRR-2002-360).

§ 17-11 andre ledd – Nytt ekteskap/partnerskap/samboerforhold

[Endret 10/02]

I følge lovteksten faller ytelser til gjenlevende ektefelle etter kapittel 17 bort når vedkommende inngår nytt ekteskap. Inngåelse av registrert partnerskap er likestilt med inngåelse av ekteskap og fører også til at retten til ytelser etter kapittel 17 bortfaller, jf. § 3 i partnerskapsloven og § 1-5 i folketrygdloven. Etter § 1-5 er også samboerforhold med en person man har eller har hatt felles barn med eller tidligere har vært gift med likestilt med ekteskap.

Bestemmelsene i folketrygdloven om samboere gjelder med virkning fra 1. januar 1994. Lovendringen er behandlet i Ot.prp.nr.4 (1993-1994). Dette medfører at retten til gjenlevendeytelser opphører når slikt samboerforhold inngås etter 31. desember 1993 og når samboere får felles barn etter denne datoen. Nedenfor er det gitt eksempler på den virkningen disse bestemmelsene og overgangsbestemmelsene får med hensyn til bortfallsregelen i § 17-11 andre ledd:

1. Felles barn født etter 31.12.93

Person med gjenlevendepensjon inngår samboerforhold uten felles barn med samboeren. Samboerne har ikke tidligere vært gift med hverandre. Etter 31.12.93 får samboerne et felles barn. Retten til gjenlevendepensjon faller bort fra måneden etter at barnet er født.

• Felles barn født før 1.1.94

Person med gjenlevendepensjon inngår samboerforhold og får barn med samboeren før 1.1.94. Dette har ingen innvirkning på gjenlevendepensjonen. Annerledes blir det dersom samboerforholdet tar til først etter lovendringen 1.1.94. Da faller retten til gjenlevendepensjon bort, selv om det felles barnet er født før 1.1.94.

• Felles barn født både før og etter 31.12.93

Person med gjenlevendepensjon lever i et samboerforhold med felles barn født før 1.1.94. Dette har ingen innvirkning på retten til gjenlevendepensjon. Samboerne får så et barn til, født etter 31.12.93. Dette fører heller ikke til bortfall av etterlattepensjonen, idet samboerne levde sammen og hadde felles barn allerede før 1.1.94. Samboerforholdet var da ikke likestilt med ekteskap.

• Samboerforhold brutt og deretter gjenopptatt

Person med gjenlevendepensjon inngår samboerforhold og får barn med samboeren før 1.1.94. Det skjer så et samlivsbrudd før eller etter 1.1.94. Gjenlevendepensjonen løper uendret. Etter 1.1.94 flytter de tidligere samboerne igjen sammen. Dette fører til bortfall av gjenlevendepensjonen, ettersom samboerforholdet da er omfattet av § 1-5.

• «Gammel» gjenlevendepensjon løper fortsatt – samboeren dør

Person med gjenlevendepensjon har inngått samboerforhold og har barn med samboeren før 1.1.94. Gjenlevendepensjonen fortsetter å løpe etter 31.12.93. Deretter dør samboeren. Dette medfører ingen endring i gjenlevendepensjonen. Rikstrygdeverket legger til grunn at et samboerforhold som ikke har ført til opphør av en løpende gjenlevendepensjon heller ikke skal utløse ny rett til gjenlevendepensjon.

§ 17-11 tredje og femte ledd – Det nye forholdet oppløses/«gjenoppliving» av tidligere ytelser

[Endret 12/15]

Dersom retten til ytelser etter kapittel 17 er falt bort fordi vedkommende har inngått nytt ekteskap/partnerskap/samboerforhold, kan retten til ytelser i visse tilfeller oppstå på nytt når det siste ekteskapet/partnerskapet blir oppløst ved skilsmisse eller samboerforholdet opphører ved samlivsbrudd.

Er det siste ekteskapet/partnerskapet oppløst ved skilsmisse eller samboerforholdet oppløst ved samlivsbrudd, gjenoppstår retten til ytelser på grunn av det forrige ekteskapet/partnerskapet/samboerforholdet, dersom oppløsningen inntrer før det siste forholdet har vart i to år. Denne tidsgrensen er absolutt, og kan ikke fravikes selv om det aktuelle tidsrommet er ubetydelig lengre. Dette innebærer at vilkåret ikke er oppfylt dersom ekteskapet/partnerskapet/samboerforholdet har vart i nøyaktig to år. Det presiseres at separasjon ikke teller i denne sammenheng. Det er tidspunktet for skilsmissen som er avgjørende. For samboere er det tidspunktet for det faktiske samlivsbruddet som legges til grunn.

Det er en betingelse for retten til tidligere gjenlevendeytelser skal oppstå på nytt at vilkårene for rett til pensjon var oppfylt ved den forrige ektefellens/partnerens/samboerens død, jf. §§ 17-3 til 17-5. Det kreves imidlertid ikke at vedkommende faktisk mottok pensjon.

§ 17-11 fjerde og femte ledd – Ny rett til ytelser fordi ny ektefelle/partner/samboer dør

[Endret 10/02.]

Dersom gjenlevendeytelsene er bortfalt etter § 17-11 andre ledd, og den nye ektefellen/partneren/samboeren dør, får gjenlevende rett til pensjon etter den siste ektefellen/partneren/samboeren uten hensyn til varigheten av det siste ekteskapet/partnerskapet/samboerforholdet, jf. fjerde ledd. Rett til pensjon foreligger likevel bare dersom vilkårene for rett til pensjon var oppfylt ved den forrige ektefellens/partnerens/samboerens død, jf. femte ledd. Det kreves imidlertid ikke at søkeren faktisk har mottatt gjenlevendepensjon etter den første ektefellen/partneren/samboeren.

Bestemmelsen får en noe begrenset betydning for samboere, ettersom retten til gjenlevendeytelser ikke alltid faller bort ved samboerforhold, se eksempel E foran.

Generell kommentar

[Endret 5/16]

Paragrafen omhandler spesielle bestemmelser når dødsfallet skyldes yrkesskade. De spesielle bestemmelsene gjelder både vilkår for rett til ytelser og beregning av pensjon. Bestemmelsene omfatter gjenlevende ektefelle, gjenlevende partner, gjenlevende samboer (jf. § 1-5), gjenlevende skilt person (jf. § 17-10) og person som var underholdt av avdøde og har omsorg for avdødes barn (jf. § 17-12 andre ledd).

De spesielle regler som gjelder når dødsfallet skyldes yrkesskade er følgende:

• Kravene om medlemskap i §§ 17-3 og 17-4 gjelder ikke. Det er nok at avdøde var medlem på dødsfallstidspunktet.
• Det stilles ingen krav til ekteskapets/partnerskapets/samboerforholdets varighet, eller vilkår om felles barn, jf. vilkårene i § 17-5 for rett til pensjon.
• § 17-12 andre ledd omfatter en ekstra gruppe gjenlevende.
• Pensjon som gis etter § 17-12 beregnes etter særskilte regler, jf. tredje ledd.

§ 17-12 første ledd – Vilkår

Dødsfallet må være en følge av yrkesskade eller yrkessykdom som er omfattet av bestemmelsene i kapittel 13. Se kommentarene til dette kapitlet.

§ 17-12 andre ledd – Ytelser til person som ikke var gift/partner eller samboer med avdøde

Når dødsfallet skyldes yrkesskade/yrkessykdom kan også personer som ikke var gift med avdøde ytes pensjon eller annen stønad som nevnt i kapittel 17, forutsatt at vedkommende har omsorg for avdødes barn og ble underholdt av avdøde, jf. § 17-12 andre ledd.

Med «person» menes enhver som ble forsørget av avdøde og har omsorgen for avdødes barn. Uttrykket retter seg således ikke mot den andre av barnets foreldre (som vil være omfattet av bestemmelsene i § 17-12 første ledd i kraft av likestillingen i § 1-5 mellom ekteskap og samboerforhold med felles barn), men mot annen person (kvinne eller mann) som har omsorgen for avdødes barn og som ble underholdt av avdøde. Dette kan f.eks. være en søster eller bror, en mor eller en far, eller en samboer som avdøde ikke hadde barn med.

§ 17-12 tredje ledd – Beregningsregler

[Korrigert 2/98, endret 1/11, 5/16]

Pensjon etter denne paragrafen beregnes på grunnlag av den uføretrygd eller alderspensjon beregnet etter kapittel 3 som den avdøde ville ha fått som yrkesskadet. Se kommentarene til § 3-23, § 19-20 og § 3-30 slik den lød før 1. januar 2015.

Generell kommentar

Når en person som mottar ytelser til gjenlevende ektefelle fra folketrygden samtidig oppholder seg i institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar, skal ytelsen reduseres etter nærmere regler gitt i folketrygdloven § 17-13. Tilsvarende bestemmelser finnes i folketrygdlovens kapitler om uføretrygd (§ 12-19), ytelser til tidligere familiepleier (§ 16-11), barnepensjon (§ 18-8) og alderspensjon (§§ 19-21 og 20-22). Bestemmelsene er i tråd med regelverket for arbeidsavklaringspenger og sykepenger under straffegjennomføring.

Reglene for reduksjon av ytelser under opphold i institusjon gjelder for psykiatriske pasienter i institusjon, rusmiddelbrukere i institusjon og personer som spesialisthelsetjenesten har ansvaret for.

Før 1.1.2015 gjaldt det like regler om reduksjon av pensjonsytelser ved institusjonsopphold og under opphold i en av kriminalomsorgens anstalter. Reglene for reduksjon var knyttet til de tradisjonelle beregningskomponentene grunnpensjon og tilleggspensjon. Ved innføring av ny uføretrygd og ny alderspensjon i folketrygden ble det behov for endringer i reduksjonsreglene. Reglene for reduksjon under institusjonsopphold og under straffegjennomføring er nå ulike. Regler om reduksjon av uføretrygd og pensjonsytelser under straffegjennomføring er gitt i §§ 12-20,16-12, 17-14, 18-9, 19-22 og 20-23.

Når den gjenlevende er i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene og samboerne lever adskilt fordi den ene eller begge samboerne blir innlagt på institusjon, skal samboerne få beregnet pensjonen eller uføretrygden med sats for enslige. For den gjenlevende følger dette av § 3-2. For en uføretrygdet har dette bare betydning dersom vedkommende mottar en minsteytelse etter § 12-13. Innleggelsen kan også medføre at barnetillegg til den samboeren som ikke er gjenlevende skal endres. Dette følger av reglene i §§ 3-25 og 3-26, 12-15 og 12-16. Virkningstidspunkt for slike endringer fastsettes etter reglene i § 22-12. Bestemmelser om virkningstidspunkt for reduksjon av ytelser til gjenlevende som følge av opphold i institusjon er gitt i § 17-13.

§ 17-13 Første ledd – Ytelser til gjenlevende under opphold i institusjon

Når en person som mottar ytelser til gjenlevende fra folketrygden samtidig oppholder seg i institusjon under statlig ansvar, med fri kost og losji, skal ytelsen reduseres etter regler i denne bestemmelsen. Begrunnelsen for disse reglene er at det ikke er rimelig at en mottaker av pensjon skal kunne motta uavkortet pensjon over lang tid samtidig som staten betaler for kost og losji. Ytelsen skal ikke reduseres ved opphold i somatiske sykehusavdelinger.

Før 1. januar 2015 omfattet reglene også opphold i fylkeskommunale institusjoner, men da det i dag ikke er noen fylkeskommunale institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten, er gjeldende regler begrenset til institusjoner under statlig ansvar. Med institusjoner under statlig ansvar menes også private institusjoner hvor staten betaler for oppholdet, inkludert kost og losji.

Folketrygdens regler om reduksjon av ytelser under institusjonsopphold gjelder ikke ved opphold i kommunale sykehjem mv. Under slike opphold betaler den innlagte vederlag i henhold til forskrift av 16. desember 2011 nr. 1349 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, gitt med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven.

§ 17-13 Andre ledd – Fra hvilket tidspunkt ytelser til gjenlevende ektefelle skal reduseres og størrelsen på redusert ytelse

§ 17-13 Tredje ledd første punktum – Unntak hvis den gjenlevende ektefellen forsørger barn

Personer som forsørger barn under opphold i institusjon skal ikke få ytelsen redusert etter reglene i denne bestemmelsen.

Et barn anses ikke som forsørget hvis det har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som overstiger folketrygdens grunnbeløp, jf. folketrygdloven § 3-25 femte ledd.

§ 17-13 Tredje ledd andre punktum – Unntak ved faste og nødvendige utgifter til bolig

Dersom den gjenlevende etter omregningstidspunktet har dokumenterte, nødvendige og faste utgifter til bolig kan NAV bestemme at ytelsen ikke skal reduseres, eller at den skal reduseres med mindre enn nevnt i andre ledd. Før 1. januar 2015 omfattet lovens ordlyd faste og nødvendige utgifter til «bolig o.a.». Ordlyden i gjeldende lov omfatter kun utgifter til bolig og innebærer en avgrensning mot andre utgifter. I praksis gjennomføres bestemmelsen ved at det utbetales et tillegg. Tillegget gis for 3 måneder av gangen.

Det forutsettes at NAV utviser et visst skjønn i vurderingen av disse sakene, gjerne i samarbeid med institusjonen. Hensikten med bestemmelsen er at pensjonisten skal kunne beholde bolig, så lenge det er mulighet for at vedkommende kan bli utskrevet fra institusjonen. Dersom det er klart at oppholdet vil bli av lang varighet, bør utleie av hus/leilighet forsøkes.

Bestemmelser om faste og nødvendige utgifter til bolig er fastsatt i forskrift om beregning av uføretrygd og pensjon under opphold i institusjon, se kommentar til forskriften § 2 nedenfor.

§ 17-13 Fjerde ledd første punktum – Nytt opphold i institusjon innen tre måneder etter utskrivelsen

Dersom den den gjenlevende innen tre måneder etter utskrivingen blir innlagt på nytt i institusjon, skal ytelsen reduseres fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Det er en forutsetning at den forrige innleggelsen førte til reduksjon av ytelsen. Hvis den forrige innleggelsen ikke førte til reduksjon skal ytelsen reduseres etter ordinære regler, det vil si fra den fjerde måneden etter den nye innleggelsesmåneden.

§ 17-13 Fjerde ledd andre punktum – Når ytelser til gjenlevende ektefelle igjen skal utbetales etter lovens vanlige bestemmelser

Ytelser til gjenlevende gis fullt ut igjen, det vil si uten reduksjon for institusjonsopphold, fra og med utskrivingsmåneden.

§ 17-13 Femte ledd – Ytelsen skal ikke overstige det vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser

Ytelser til gjenlevende under opphold i institusjon må ikke overstige det vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser. Denne begrensningsregelen gjelder hele bestemmelsen, inkludert tillegg for faste utgifter etter tredje ledd.

Hvis den gjenlevende er i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene beregnes samboernes ytelser som om de lever adskilt fra og med måneden etter innleggelse og til og med den måneden institusjonsoppholdet avsluttes jf. § 22-12. Den omregnede ytelsen etter sats for enslig er det vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.

§ 17-13 Sjette ledd – Forskriftshjemmel

Det er gitt to forskrifter med hjemmel i blant annet denne bestemmelsen. Dette er forskrift om beregning av uføretrygd og pensjon under opphold i institusjon [FOR-2014-10-31-1376] og forskrift om adgang til å utbetale uredusert ytelse for visse persongrupper i institusjon [FOR-2014-10-31-1375]. Forskriftene omhandler bestemmelser om reduksjon under institusjonsopphold for uføretrygd, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende, barnepensjon og alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 og 20. Det er utarbeidet egne rundskriv til forskriftene.

Det er i tillegg med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon) del XXII nr. 2 fastsatt forskrift om overgangsregler for beregning av redusert ytelse under opphold i institusjon og under straffegjennomføring [FOR-2014-10-31-1377]. Forskriften omhandler overgangsbestemmelser for uføretrygd, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende, barnepensjon og alderspensjon etter kapittel 19. Det er utarbeidet eget rundskriv til forskriften.

Generell kommentar

[Endret 6/18]

Bestemmelsen gir regler om stans og reduksjon av ytelse for personer som mottar ytelse til gjenlevende ektefelle og enten samtidig oppholder seg i en av kriminalomsorgens anstalter med fri kost og losji, eller har fått sin formue satt under forvaltning som følge av unndragelse fra straff eller strafforfølgning etter straffeprosessloven § 220.

Tilsvarende bestemmelser finnes i folketrygdlovens kapitler om grunn - og hjelpestønad (§ 6-8), uføretrygd (§ 12-20), ytelser til tidligere familiepleier (§ 16-12), barnepensjon (§ 18-9) og alderspensjon (§ 19-22 og § 20-23). Bestemmelsene er i tråd med regelverket for arbeidsavklaringspenger, pleiepenger/opplæringspenger og sykepenger under straffegjennomføring. Før 1.1.2015 gjaldt det like regler om reduksjon av pensjonsytelser ved institusjonsopphold og under opphold i en av kriminalomsorgens anstalter. Reglene for reduksjon var knyttet til de tradisjonelle beregningskomponentene grunnpensjon og tilleggspensjon. Ved innføring av ny uføretrygd og ny alderspensjon i folketrygden ble det behov for endringer i reduksjonsreglene.

Regler om reduksjon av uføretrygd og pensjonsytelser under opphold i institusjon er gitt i §§ 12-19, 16-11, 17-13, 18-8, 19-21 og 20-22.

Når den gjenlevende er i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene og samboerne lever adskilt fordi den ene eller begge samboerne oppholder seg i en av kriminalomsorgens anstalter, eller de lever adskilt i samme periode som formuen til den ene samboeren er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220, skal den andre samboeren få beregnet pensjonen eller uføretrygden med sats for enslige. Dette følger av §§ 3-2, 12-13, 19-8 og 20-9. Innsettelsen eller kjennelsen om forvaltning kan også medføre at barnetillegg til den hjemmeboende samboeren skal endres. Dette følger av reglene i §§ 3-25 og 3-26, 12-15 og 12-16. Virkningstidspunkt for slike endringer fastsettes etter reglene i § 22-12. Bestemmelser om virkningstidspunkt for stans eller reduksjon av ytelse til gjenlevende som følge av straffegjennomføring eller ved kjennelse om at formue er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220, er gitt i § 17-14.

§ 17-14 Første ledd – Ytelser til gjenlevende ektefelle utbetales ikke under straffegjennomføring eller dersom formuen er satt under forvaltning. Unntak når den gjenlevende forsørger barn.

[Endret 6/18]

Paragrafen gjelder gjenlevende ektefelle som sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter. Dette vil i praksis si fengsler der den innsatte har fri kost og losji. Tilsvarende gjelder når en persons formue er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220.

Utgangspunktet er at ytelse til gjenlevende ikke skal utbetales under straffegjennomføring. Begrunnelsen for dette er at mottakere av ytelser til livsopphold og lønnsmottakere skal stilles likt. Lønnsmottakere mister sitt livsoppholdsgrunnlag under straffegjennomføring, og må innrette økonomien etter det. Formålet med å suspendere eller redusere ytelser etter folketrygdloven så lenge siktedes formue er satt under forvaltning, er todelt. Dels vil det være egnet til å gi et mer effektivt tvangsmiddel mot unndragelse fra straff og strafforfølgning, dels er det ikke grunn til å utbetale ytelser som siktede uansett ikke skal disponere, jf. endring i utbetalingsreglene i § 22-18.

Det skal gis ytelse til gjenlevende etter lovens vanlige bestemmelser i innsettelsesmåneden eller den måneden det er avsagt kjennelse om forvaltning av formuen, og i den påfølgende måned. Deretter skal utbetalingen av ytelsen stanses. Det innebærer at ytelse til gjenlevende stanses fra den andre måneden etter innsettelsesmåneden eller den andre måneden etter den måneden det er avsagt kjennelse om forvaltning av formue. Personer som soner kortere tid eller får opphevet forvaltningen av formuen etter kortere tid vil dermed beholde ytelsen sin under soningen eller i perioden med forvaltning av formuen.

Se likevel fjerde ledd med kommentar til forskrift om overgangsregler for beregning av redusert ytelse under opphold i institusjon og under straffegjennomføring, der det er gitt overgangsregler for tilfeller der en person per 31.12.2014 hadde påbegynt straffegjennomføringen og samtidig mottok ytelse etter kapittel 17.

§ 17-14 Andre ledd – Ytelser til gjenlevende ektefelle utbetales igjen når den gjenlevende løslates eller når forvaltningen av formuen heves

[Endret 6/18]

Ytelse til gjenlevende utbetales fullt ut igjen, det vil si uten reduksjon på grunn av straffegjennomføring eller formuesforvaltning, fra og med løslatelsesmåneden eller den måneden forvaltningen heves.

Når ytelse til gjenlevende igjen gis skal denne være oppjustert med årlige reguleringer mellom stans og igangsettelse.

Dersom en innsatt rømmer eller uteblir etter permisjon, kan ikke ytelse til gjenlevende settes i gang igjen eller utbetales uredusert for den perioden vedkommende egentlig skulle vært løslatt. Ytelsen kan ikke utbetales etter lovens vanlige bestemmelser før formell løslatelse foreligger.

§ 17-14 Tredje ledd – Ytelser til gjenlevende ektefelle ved samfunnsstraff, straffegjennomføring etter straffegjennomføringsloven § 16, betinget straff, eller prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven §§ 42 flg.

[Endret 1/16, 6/18]

Ytelser til gjenlevende ektefelle skal kun stanses eller reduseres ved soning som gjennomføres i anstalt der utgifter til livsopphold dekkes av staten.

Ved gjennomføring av samfunnsstraff, gjennomføring av straff utenfor fengsel (for eksempel hjemmesoning med elektronisk fotlenke) i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom skal ytelsen til gjenlevende ikke stanses eller reduseres. Det samme gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg. I slike tilfeller bor den straffedømte hjemme mens straffen gjennomføres og får ikke dekket kost og losji av staten. Det samme gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg., og ved soning i overgangsbolig der straffedømte ikke får dekket kost og losji av staten. Det er en forutsetning at de øvrige vilkårene for ytelse til gjenlevende er oppfylt.

Regelen i § 17-14 tredje ledd gjelder ikke når ytelsen er suspendert eller redusert som følge av at formuen er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220. Dette innebærer at ytelsen til gjenlevende også skal opphøre/reduseres i unntakstilfellene.

Forskrift om overgangsregler

[Endret 6/15, 1/16]

Det er med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon) del XXII nr. 2 fastsatt forskrift om overgangsregler for beregning av redusert ytelse under opphold i institusjon og under straffegjennomføring [FOR-2014-10-31-1377]. Forskriften omhandler overgangsbestemmelser for uføretrygd, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende, barnepensjon og alderspensjon etter kapittel 19. Det er utarbeidet et rundskriv med kommentarer til forskriften.