Rundskriv til ftrl kap 16 – Ytelser til tidligere familiepleier

1.1 Formål

Hovedformålet med stønadsordningen til tidligere familiepleiere er å sikre inntekt for enslige personer som i lengre tid har vært hjemme og utført samfunnsnyttig arbeid ved å pleie foreldre eller andre nære pårørende. For disse personene vil det ofte være vanskelig å skaffe seg inntektsgivende arbeid når pleieforholdet opphører.

1.2 Historikk

Loven om enkje- og morstrygd av 20. juni 1964 nr. 3 trådte i kraft 1. januar 1965. Etter denne loven kunne ugift kvinne som i lengre tid hadde vært hjemme for at foreldre eller andre nærstående skulle få nødvendig stell og pleie, gis ytelser så langt det var rimelig etter en samlet vurdering av den situasjon hun var i.

I forarbeidene til lov om enkje- og morstrygd ble det sagt svært lite om intensjonene bak bestemmelsene om stønad til de såkalte familieenkene. Bakgrunnen for stønadsordningen var antakelig et ønske om å sikre økonomisk de kvinner som i lengre tid har vært hjemme og utført samfunnsnyttig arbeid ved å stelle og pleie foreldre eller nære pårørende.

Til alle tider har noen i samfunnet måttet stelle syke, funksjonshemmede og gamle. Tidligere tok storfamilien seg av de kvinner som hadde utført dette pleiearbeidet. Få kvinner ble overflødige dersom et pleieforhold opphørte. De fleste ble tatt hånd om av storfamilien.

Dette har endret seg i det moderne industrisamfunnet. Folk flest er avhengig av arbeidsinntekt for å skaffe seg midler til livsopphold. Deltakelse i arbeidslivet i dag forutsetter utdanning og yrkeserfaring. Personer som i lengre tid har gått hjemme og utført pleie- og tilsynsoppgaver, har vanskelig for å skaffe seg inntektsgivende arbeid. Det er derfor behov for en stønadsordning for denne persongruppen.

Bestemmelsene om ytelser til tidligere familiepleiere ble tatt inn i folketrygdloven da den kom i 1967. Med virkning fra 1. januar 1968 ble bestemmelsen endret til også å gjelde menn. Den kjønnsnøytrale betegnelsen «ugift person» ble da innført.

1.3 Situasjonen i dag

2.1 Sammenfatning av reglene

En enslig person som i minst fem år har vært hjemme og hatt nødvendig tilsyn og pleie av nærstående, kan tilstås pensjon eller overgangsstønad og eventuelt utdanningsstønad.

For å få rett til ytelser kreves det at pleieforholdet i det vesentlige forhindret vedkommende i å forsørge seg selv ved annen virksomhet enn forpleiningen. Videre er det en forutsetning at ervervsevne og ervervsmulighet på grunn av pleieforholdet er nedsatt så meget at søkeren ikke lenger kan forsørge seg selv ved eget arbeid og at vedkommende selv ikke har tilstrekkelige midler til livsopphold.

2.2 Medlemskap i folketrygden

[Endret 5/16]

Det er et vilkår at den tidligere familiepleieren har vært medlem i folketrygden i minst tre år fram til pleieforholdet opphørte.

Det er ikke adgang til å gjøre unntak for flyktninger når det gjelder denne gruppen. Dersom inngangsvilkårene er oppfylt, vil imidlertid pensjonen kunne beregnes med flyktningefordeler, jf. § 16-7.

Det kan gjøres unntak fra kravet om 3 års medlemskap i folketrygden fra pleieforholdet startet til pleieforholdet opphørte dersom familiepleieren har vært medlem i folketrygden fra fylte 16 år unntatt et tidsrom som ikke var lengre enn fem år.

Ytelser til tidligere familiepleier utbetales bare så lenge vedkommende er medlem i folketrygden. Det vil si at det kreves bosted Norge. Trygdeavtaler med andre land kan imidlertid åpne for rett til å få ytelser utbetalt utenfor Norge. Dette gjelder f.eks. nordisk konvensjon og EØS-avtalen.

2.3 Sivilstatus «enslig person»

[Endret 2/00, 5/16] 

For å bli berettiget til en ytelse må søkeren ha utført den nødvendige pleie som ugift person. Søkeren kan heller ikke ha inngått registrert partnerskap etter partnerskapsloven etter 1. august 1993 eller blitt samboer med en person som vedkommende tidligere har vært gift med eller har/har hatt/får barn med etter 31. desember 1993, jf. lovens § 1-5.

Søker som har vært gift må således ha vært «enslig person», dvs. ugift, enke/enkemann eller skilt i minst fem år av tilsyns- og pleietiden. Videre må vedkommende være «enslig person» når krav settes fram. Senere giftermål, partnerskap eller samboerforhold som omfattes av lovens § 1-5 medfører bortfall av stønad. Dette fremgår av § 16-10.

En person som er separert er fortsatt å anse som gift.

2.4 Vilkår knyttet til pleieforholdet

2.5 Pensjon eller overgangsstønad

[Endret 7/02, 5/16] 

Overgangsstønad gis dersom familiepleieren ikke kan forsørge seg selv i en overgangsperiode. Dersom denne situasjonen er varig, gis pensjon.

Pensjon eller overgangsstønad består av grunnpensjon og særtillegg og reduseres dersom familiepleieren har arbeidsinntekt over 50 % av folketrygdens grunnbeløp.

Grunnpensjonen er i utgangspunktet lik folketrygdens grunnbeløp, men reduseres dersom familiepleieren ikke hadde opptjent rett til full grunnpensjon. Det kreves 40 års medlemskap i folketrygden etter fylte 16 år frem til og med det året vedkommende fyller 66 år for full opptjening.

Særtillegg tilsvarer 100 % av folketrygdens grunnbeløp og reduseres på samme måte som grunnpensjonen.

2.6 Avkorting mot arbeidsinntekt

[Endret 2/08, 5/16]

Dersom familiepleieren har årlig arbeidsinntekt som overstiger «fribeløpet» på 50 % av folketrygdens grunnbeløp, gjøres det fradrag i pensjonen/ overgangsstønaden tilsvarende 40 % av den overskytende inntekten. Det er brutto arbeidsinntekt før fradrag og skatt som legges til grunn.

Den arbeidsinntekten NAV lokalt legger til grunn for fradrag i pensjonen blir alltid automatisk oppjustert i takt med endringene i folketrygdens grunnbeløp.

Når familiepleierens inntektsforhold endrer seg vesentlig (det vil i praksis si at inntekten blir mer enn 10 % høyere eller lavere), skal inntekten som legges til grunn for fradraget i pensjonen endres tilsvarende. Familiepleieren har plikt til selv å melde fra til NAV om inntektsendringer.

Dersom familiepleieren går over i et nytt pleieforhold, skal verdien av fri kost og losji beregnes etter skattemyndighetenes regler og komme i tillegg til eventuell annen inntekt ved fastsettelsen av forventet arbeidsinntekt.

2.7 Utdanningsstønad

Utdanningsstønad gis etter de samme regler som for enslig mor eller far, se kapittel 15.

2.8 Bortfall av ytelser

[Endret 5/16]

Retten til ytelser etter kapittel 16 faller bort dersom familiepleieren

• gifter seg, eller
• inngår registrert partnerskap, eller
• inngår samboerforhold med en han/hun tidligere har vært gift med eller har/har hatt/får felles barn med.

Ytelser etter kapittel 16 faller også bort dersom familiepleieren

• får rett til uføretrygd, eller
• mottar avtalefestet pensjon, eller
• fyller 67 år.

3.1 Omsorgspoeng i pleieperioden

[Endret 5/16]

Dersom det utføres ulønnet pleiearbeid i mer enn 22 timer pr. uke i minst seks måneder pr. år, kan det godskrives pensjonspoeng eller pensjonsopptjening i folketrygden. Dette kan medføre høyere fremtidig uføretrygd eller alderspensjon i folketrygden, jf §§ 3-16, 20-8, 12-11.

3.2 Økonomisk hjelp i pleieperioden

[Endret 2/08, 5/16]

Kommer NAV i kontakt med personer som søker om, eller som antas å ha behov for økonomisk hjelp mens tilsynet og pleien pågår, bør vedkommende gjøres kjent med de eksisterende muligheter for hjelp i kommunen.

Det kan her nevnes følgende:

1. Hjelp til hjemmet – husmorvikar, hjemmehjelp
2. Hjemmesykepleien
3. Omsorgslønn

Kommunen kan være behjelpelig med å sette fram søknad.

Kommentar

Hovedformålet med stønadsordningen til tidligere familiepleiere er å sikre inntekt for enslige personer som i lengre tid har vært hjemme og utført samfunnsnyttig arbeid ved å pleie foreldre eller andre nære pårørende. For disse personene vil det ofte være vanskelig å skaffe seg inntektsgivende arbeid når pleieforholdet opphører.

Generelt om medlemskap

Medlemskap i folketrygden kan omfatte hele folketrygden eller bare deler av den, jf. bestemmelsene i kapittel 2 om medlemskap.

For å være omfattet av bestemmelsene i kapittel 16, er det et vilkår at den tidligere familiepleierens medlemskap omfatter pensjonskapitlene. Slikt medlemskap har som hovedregel alle som bor i Norge. Se nærmere om medlemskap i rundskrivet til kapittel 2.

§ 16-2 første ledd – Forutgående medlemskap

[Endret 5/16]

Vilkåret om forutgående trygdetilknytning i denne paragrafen gjelder bare pensjon og overgangsstønad. Medlemskapstiden på tre år kan ikke oppfylles gjennom forhøyelse, men må faktisk være minst tre år.

Kravet om minst tre års forutgående trygdetilknytning fram til pleieforholdet opphørte medfører at en del av pleieforholdet kan ha foregått mens familiepleieren ikke var medlem i folketrygden. Se andre ledd om mulighet for unntak fra tre års-kravet.

Utdanningsstønad og tilskudd/lån kan ytes uten forutgående medlemstid når en tidligere familiepleier er medlem i folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene (jf. § 16-3). Disse ytelsene gis etter bestemmelsene i § 16-9 der det er vist til reglene i kapittel 15.

§ 16-2 andre ledd – Fravik fra vilkår om forutgående medlemskap

[Endret 2/08, 5/16]

Det kan bare dispenseres fra kravet om minst tre års medlemskap i trygden rett før pleieforholdets opphør dersom familiepleieren etter fylte 16 år ikke har hatt avbrudd i sitt medlemskap i folketrygden på mer enn fem år sammenlagt. Det skal i denne sammenheng legges til grunn alle perioder vedkommende ikke har vært medlem i folketrygden, og hvis disse til sammen utgjør mer enn fem år, er ikke unntaksvilkåret oppfylt.

Ved anvendelsen av denne unntaksbestemmelsen kreves det at familiepleieren har vært medlem i minst ett år fram til krav om ytelser settes fram. Dette vil i enkelte tilfeller kunne føre til en «ventetid» fram til dette vilkåret er oppfylt.

Det er ikke åpnet adgang til å gjøre unntak for flyktning. Bestemmelsene i § 16-2 skiller seg på dette punktet fra de tilsvarende bestemmelsene vedrørende uføretrygd, ytelser til gjenlevende og alderspensjon.

Trygdeavtaler vi har med andre land kan imidlertid gi hjemmel for unntak. Se de spesielle rundskrivene som er laget til de enkelte trygdeavtalene.

Kommentar

Kommentar

Forutsetningen for å få stønad er at familiepleieren var «enslig person», dvs. «ugift». Dette betyr at vedkommende ikke må være gift eller separert, og ikke ha inngått registrert partnerskap eller være samboer som nevnt i lovens § 1-5.

En som er skilt eller er gjenlevende ektefelle anses som «ugift» i forhold til denne paragrafen.

Vilkåret om å være «ugift» må ha vært oppfylt i minst fem år i løpet av pleieforholdet, og det må være oppfylt når krav om ytelser etter dette kapitlet settes fram.

Jf. at § 16-10 bestemmer at ytelser til tidligere familiepleier skal bortfalle ved inngåelse av ekteskap, partnerskap og samboerforhold omfattet av § 1-5.

Generell kommentar

Paragrafen stiller en rekke krav til pleieforholdet:

• I første ledd er det krav om minst fem års varighet,

at tilsynet og pleien har vært nødvendig,

at den pleide må ha vært en «nærstående», og

at den pleide mottok pensjon fra folketrygden eller var fullt medlem i trygden.

• I andre ledd kreves det

at pleieforholdet skal ha forhindret selvforsørgelse ved annet arbeid.

Vilkårene i første og andre ledd er sidestilte, dvs. at alle disse vilkårene må være oppfylt.

I tredje og fjerde ledd er det definert hva som menes med «nærstående» og hva det skal legges vekt på ved vurdering av om tilsynet og pleien var nødvendig. I femte ledd er det bestemt at ytelser ikke kan gis før pleieforholdet er opphørt.

§ 16-5 første ledd – Minst fem år tilsyn og pleie

Det kreves minst fem års varighet av tilsynet og pleien. Kravet om minst fem år er absolutt og kan ikke fravikes, selv om tidsrommet er ubetydelig under fem år. Pleieforholdet kan derimot ha vært midlertidig avbrutt i kortere perioder, f.eks. under nødvendig ferie.

Det må ha vært utført både tilsyn og pleie i hele denne tiden på fem år.

For å kunne oppfylle vilkåret om minst fem år, kan flere pleieperioder legges sammen dersom det ikke er gått for lang tid mellom periodene. Det kan som hovedregel legges til grunn at tidsrommet mellom pleieperiodene ikke må ha vart lenger enn tre år.

Dersom pleieforholdet gjelder begge foreldrene, og den ene av foreldrene dør eller blir lagt inn på pleiehjem, kan det tilstås ytelser når dette pleieforholdet er opphørt, forutsatt at det avsluttede pleieforholdet alene tilfredsstiller lovens øvrige vilkår. Praksis på dette feltet er basert på en kjennelse i Trygderetten av 2. september 1970 (publ. nr. 10/19).

Dersom det er opplyst at søkeren er skilt, skal trygdekontoret ta standpunkt til hvor lenge pleien har vart etter skilsmissen. Separasjonstid kan ikke medregnes, ettersom vedkommende i separasjonstiden fortsatt anses å være gift. jf. kravet i § 16-4 om at familiepleieren må være «ugift».

§ 16-5 andre ledd – Nærstående

I andre ledd angis det nærmere hvem som regnes som nærstående som nevnt i første ledd. Det er angitt at foreldre, besteforeldre, fosterforeldre, søsken, onkler og tanter regnes som nærstående.

Videre kan også andre personer anses som nærstående i særlige tilfeller. Slike tilfeller kan f.eks. være når en person har pleid sin samboer. Det må da ha foreligget et langvarig samboerforhold. Det må likevel ikke ha vært et samboerforhold som er omfattet av § 1-5, fordi det er likestilt med ekteskap, jf. kravet om «enslig» i § 16-4.

En arbeidsgiver kan ikke anses som nærstående, selv om arbeidsforholdet har utviklet seg til et pleieforhold og utbetaling av kontant lønn er opphørt. jf. Trygderettens kjennelse av 19. september 1968 i ankesak nr. TRR-1968-00085 (publ. nr. 10/5).

For øvrig blir det en skjønnsmessig vurdering som må foretas konkret i hvert enkelt tilfelle om en pleid person kan anses som nærstående.

§ 16-5 tredje ledd – Nødvendig tilsyn og pleie

Tredje ledd angir at det ved vurderingen av om tilsynet og pleien var nødvendig, slik som nevnt i paragrafens første ledd, blant annet skal legges vekt på alderen, helsetilstanden og bosituasjonen til den som ble pleid.

Pleieforholdet må dokumenteres. For å få undersøkt og klarlagt tidsrommet for når pleie har vært nødvendig, må det foreligge legeattest og/eller uttalelse fra kommunen. Attesten/uttalelsen må inneholde en beskrivelse av helsetilstanden til den som er blitt pleid og behov for tilsyn og pleie, årsak til eventuelt pleiebehov, omfang og art av den pleie det var behov for og i hvilket tidsrom det var behov for pleie. Attest gitt i forbindelse med omsorgspoeng (§ 3-16) kan vedlegges.

Etter at vedkommende er fylt 80 år, legges det som hovedregel til grunn at tilsyn og pleie var nødvendig. Det kan imidlertid forekomme at vedkommende har så god helse at pleie likevel ikke er nødvendig.

§ 16-5 fjerde ledd – Pleieforholdet må være opphørt

Det er et vilkår at pleieforholdet er opphørt for at ytelser etter kapittel 16 skal kunne gis. Det er ikke krav til en bestemt opphørsgrunn. Aktuelle opphørsgrunner kan derfor være at den som er blitt pleid dør, kommer i institusjon eller at en annen person overtar pleieansvaret. Det kreves imidlertid et endelig og varig opphør av pleieforholdet. Et midlertidig avbrudd i pleieforholdet i form av sykehusopphold eller plassering til avlastning i sykehjem er altså ikke å anse som opphør i pleieforholdet, slik kravet er i loven.

En person som forpleier begge foreldre, kan fylle vilkårene for rett til stønad selv om pleieforholdet bare opphører for den ene av foreldrene, jf. Trygderettens kjennelse av 2. september 1970 i ankesak nr. TRR-1969-473, Rikstrygdeverkets publikasjonsnr. 10/19.

Generell kommentar

Pensjon/overgangsstønad til tidligere familiepleier er i prinsippet en kompensasjon for reduserte muligheter til å forsørge seg selv ved eget arbeid. § 16-6 krever at den nedsatte arbeidsevnen/arbeidsmuligheten skal ha sin årsak i pleieforholdet.

Vurderingen av om pleieforholdet har ført til nedsatt arbeidsevne og nedsatte arbeidsmuligheter for familiepleieren må vurderes skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle.

Det stilles i tillegg krav om at familiepleieren, foruten manglende arbeidsinntekt, heller ikke har andre økonomiske midler som er tilstrekkelige til livsopphold. Det siktes da til kapitalformue, kapitalinntekter pensjonsinntekter o.l.

Pleieforholdet må være årsak til nedsatt arbeidsevne

Det må fremstå som overveiende sannsynlig at det hovedsakelig er pleieforholdet som har redusert søkerens arbeidsevne og arbeidsmuligheter. Trygderetten har i en kjennelse av 16. april 1970 (publ.nr. 10/18) lagt til grunn at det ikke kan kreves særlige strenge bevis for at den som fra ung alder, og i de yrkesmessig sett beste år av sitt liv har utført pleie og tilsyn, har fått arbeidsevne og arbeidsmulighet nedsatt på grunn av pleieforholdet. Annerledes kan det være hvis vedkommende var godt voksen da pleieforholdet begynte og heller ikke før pleieforholdet hadde arbeidsinntekt av betydning.

Vurderingen av årsaksforholdet mellom pleieforholdet og varig reduksjon av arbeidsevnen må baseres på skjønn. Det samme gjelder vurderingen av hvilke arbeidsmuligheter familiepleieren har. Det kan f.eks. legges vekt på at familiepleieren har vært borte fra arbeidslivet i lengre perioder på grunn av omsorg for gamle foreldre, selv om det ikke hele tiden har vært nødvendig stell og pleie.

For personer som er under 55 år vil man normalt ikke finne at ervervsevnen er varig nedsatt på grunn av pleieforholdet. Det kan da være aktuelt å tilstå overgangsstønad i en tilpasningsperiode tidsbegrenset til 1 – 2 år.

Selv om familiepleieren er i en alder av 54 – 55 år når pleieforholdet tar til, kan det ikke utelukkes at vedkommende kunne ha tatt inntektsgivende arbeid. Vilkåret om nedsatte arbeidsmuligheter på grunn av pleieforholdet vil derfor kunne anses oppfylt i slike tilfeller, men det må foretas en konkret, skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Kan ikke forsørge seg selv ved eget arbeid

Det er et vilkår at arbeidsevne og arbeidsmuligheter er nedsatt så sterkt at vedkommende ikke kan forsørge seg selv ved eget arbeid. Som utgangspunkt er det i praksis lagt til grunn at arbeidsevnen anses å være nedsatt når forventet årlig arbeidsinntekt (avrundet ned til nærmeste hele tusen kroner) er lavere enn tre ganger grunnbeløpet (avrundet opp til nærmeste hele tusen kroner). Denne praksisen bygger på Trygderettens kjennelse av 4. september 1969 (publ.nr. 10/11).

For å få klarlagt pleieforholdets virkning på søkerens arbeidsmuligheter, er det nødvendig å vurdere søkerens eventuelle arbeidsforhold og arbeidsmuligheter i tiden før, under og etter pleieforholdet.

Det er som utgangspunkt situasjonen ved pleieforholdets opphør som er avgjørende. Nedsatt arbeidsevne og nedsatt arbeidsmulighet som inntrer senere kan imidlertid også ha sin årsak i pleieforholdet og medføre at den tidligere familiepleieren kan få rett til ytelser etter kapittel 16.

Ikke tilstrekkelige midler til livsopphold

For å få ytelser etter dette kapitlet må pleieforholdet ha medført at familiepleieren, i tillegg til manglende arbeidsinntekt, heller ikke ellers har tilstrekkelige midler til livsopphold. God økonomi i form av formue (bankinnskudd, aksjer, obligasjoner og annen omsettelig formue), kapitalinntekt, annen pensjonsinntekt e.l. kan gi grunnlag for avslag. Formue som bare er verdi av egen bolig medregnes ikke.

Dersom den tidligere familiepleieren har slik økonomi at vedkommende er sikret en årlig inntekt på nivå med minstepensjon i folketrygden regnet frem til vedkommende får rett til uførepensjon eller alderspensjon fra folketrygden, må krav om ytelser avslås. Formue i form av bankinnskudd og annen omsettlig formue som nevnt ovenfor forutsettes anvendt til livsopphold i slike tilfeller.

Det vises også til lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. § 36 andre ledd (arveloven), som gir hjemmel for at hjemmeværende barn, som uten rimelig vederlag har gjort mye for arvelateren, ved arveoppgjøret kan få en sum av boet før eventuell fordeling til andre arveberettigede, dersom dette er rimelig etter forholdene.

§ 16-7 første ledd – Vilkår

Paragrafens første ledd angir at det kan gis overgangsstønad eller pensjon til en tidligere familiepleier som fyller vilkårene om medlemskap (§§ 16-2 og 16-3), om å være enslig person (§ 16-4), om pleieforholdets varighet og art (§ 16-5) og om nedsatt inntektsevne og manglende midler til livsopphold (§ 16-6).

§ 16-7 andre ledd – Overgangsstønad

I andre ledd angis at det bare kan gis overgangsstønad dersom det at vedkommende ikke kan forsørge seg selv bare gjelder i en overgangsperiode.

Dette kan være aktuelt når søkeren er i stand til å skaffe seg arbeid (se kommentarene til § 16-6) og bare trenger en omstillingstid etter at pleieforholdet er opphørt, og når søkeren trenger utdanning for å bli i stand til å få inntektsgivende arbeid (se § 16-9).

§ 16-7 tredje ledd – Beregning

Tredje ledd gir bestemmelser om hvordan stønaden beregnes. Pensjon eller overgangsstønad består av grunnpensjon og særtillegg. Det ytes ikke tilleggspensjon til tidligere familiepleier.

Selve beregningsbestemmelsene står i §§ 3-2 og 3-3. Etter § 3-2 skal grunnpensjonen fastsettes på grunnlag av trygdetid. Det er familiepleierens egen trygdetid som skal legges til grunn.

Selv om en familiepleier ikke kan få noen «flyktningefordel» i forbindelse med inngangsvilkåret i § 16-2 (jf. tredje avsnitt i kommentaren til § 16-2 andre ledd), forhindrer ikke dette at en familiepleier som er kommet til landet som flyktning (§ 1-7) kan opparbeide rett til ytelser etter kapittel 16 etter ankomsten til Norge. Dersom en slik person er medlem i trygden og fyller de øvrige vilkårene for rett til pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 16, skal grunnpensjonen beregnes med «flyktningefordeler» som angitt i § 3-2 siste ledd, dvs. etter full trygdetid.

Kommentar

[Endret 7/02.]

Bestemmelsene i denne paragrafen om reduksjon av overgangsstønad og pensjon på grunn av arbeidsinntekt samsvarer med bestemmelsene i § 17-8 som gjelder gjenlevende ektefeller m.v. Bestemmelsen i § 17-8 andre ledd om at det som en hovedregel skal legges til grunn at det forventes at en gjenlevende ektefelle skaffer seg en arbeidsinntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp hvis vedkommende ikke har en rimelig grunn til ikke å kunne være i arbeid, gjelder imidlertid ikke for tidligere familiepleiere. Se for øvrig kommentarene til § 17-8.

Kommentar

[Endret 12/97, 6/98.]

Til en tidligere familiepleier kan det gis utdanningsstønad og tilskott til flytting for å komme i arbeid etter de samme regler som for enslig mor eller far, se §§ 15-12 og 15-13 og kommentarene til disse paragrafene.

Det er et vilkår at den tidligere familiepleieren er medlem i trygden, jf. § 16-3. Familiepleieren må også fylle vilkårene i §§ 16-4 til og med 16-6.

Generell kommentar

Bestemmelsene om bortfall av ytelser til tidligere familiepleier er de samme som for gjenlevende ektefeller m.v. som er omfattet av kapittel 17, jf. bortfallsbestemmelsene i § 17-11 og kommentarene til denne. Ytelsene faller bort ved inngåelse av ekteskap, partnerskap eller samboerforhold som omfattes av § 1-5.

I tredje ledd i § 16-10 er det gitt bestemmelser som åpner for en viss mulighet for «gjenoppliving» av tidligere ytelser som familiepleier dersom det nye forholdet blir svært kortvarig.

I fjerde ledd åpnes det for rett til pensjon etter kapittel 17 dersom ektefellen (eller partneren eller samboeren) dør.

§ 16-10 første ledd – Alderspensjon eller uføretrygd

[Endret 10/97, 5/16, 6/17]

Retten til ytelser etter kapittel 16 faller bort når familiepleieren har fylt 67 år eller mottar alderspensjon. Retten til ytelser etter kapittel 16 faller også bort ved rett til uføretrygd.

Det kan ikke ytes pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 16 for tidsrom hvor vedkommende får avtalefestet pensjon (AFP) fra offentlig tjenestepensjonsordning, eller fra privat tjenestepensjonsordning som er tilstått med virkning før 1. januar 2011.

§ 16-10 andre ledd – Inngåelse av ekteskap m.v.

Retten til ytelser etter kapittel 16 faller alltid bort når familiepleieren inngår ekteskap eller inngår partnerskap etter partnerskapsloven. Det samme gjelder dersom familiepleieren inngår samboerforhold og har, har hatt eller får barn med samboeren. Dette gjelder også dersom familiepleieren inngår samboerforhold med en person han eller hun tidligere har vært gift med. Jf. § 1-5.

Bestemmelsene i folketrygdloven om samboere gjelder med virkning fra 1. januar 1994. Lovendringen er behandlet i Ot.prp.nr.4 (1993-1994). Dette medfører at retten til ytelser som tidligere familiepleier opphører når slikt samboerforhold inngås etter 31. desember 1993 eller når samboere som ikke tidligere har hatt barn sammen får felles barn etter denne datoen. I kommentaren til § 17-12 er det gitt eksempler på den virkningen disse bestemmelsene og overgangsbestemmelsene får med hensyn til bortfallsreglene.

§ 16-10 tredje ledd – «Gjenoppliving» av ytelser etter kortvarig ekteskap

Dersom ytelsene til en familiepleier er opphørt på grunn av inngåelse av ekteskap, kan ytelsene «gjenopplives» dersom vedkommende blir skilt før ekteskapet har vart i to år. Eventuell separasjonstid må medregnes, ettersom ekteskap anses å bestå helt til det foreligger skilsmisse.

Bestemmelsen gjelder tilsvarende ved inngåelse og oppløsning av partnerskap og samboerforhold som er omfattet av § 1-5.

Det er alltid en forutsetning at vilkårene for ytelser etter kapittel 16 var til stede da pleieforholdet opphørte, jf. femte ledd i denne paragrafen.

§ 16-10 fjerde ledd – Dersom ektefellen dør

Dersom ytelsene til en familiepleier er opphørt på grunn av giftermål og ektefellen dør, får den tidligere familiepleieren rett til pensjon etter kapittel 17 som gjenlevende ektefelle, selv om ekteskapet var barnløst og har vart i kortere tid enn fem år. Det er imidlertid en forutsetning at vilkårene for ytelser etter kapittel 16 var til stede da pleieforholdet opphørte, jf. femte ledd i denne paragrafen.

Bestemmelsen gjelder tilsvarende etter inngåelse av partnerskap og samboerforhold som er omfattet av § 1-5, dersom partneren eller samboeren dør.

§ 16-10 femte ledd – Vilkår for nye ytelser

Det kreves at vilkårene for rett til ytelser som tidligere familiepleier (se §§ 16-2 til 16-6) var oppfylt da pleieforholdet opphørte. Dette er en forutsetning for å kunne tilstå ytelser etter § 16-10 tredje og fjerde ledd.

§ 16-10 sjette ledd – Samtidig rett til pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17

På samme måte som for andre ytelser er det her tatt inn en samordningsbestemmelse som innebærer at vedkommende får beholde den største av ytelsene når det eventuelt foreligger rett til overgangsstønad/pensjon både etter kapitlene 16 og 17.

Generell kommentar

Når en person som mottar ytelser til tidligere familiepleier fra folketrygden samtidig oppholder seg i institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar, skal ytelsen reduseres etter nærmere regler gitt i folketrygdloven § 16-11. Tilsvarende bestemmelser finnes i folketrygdlovens kapitler om uføretrygd (§ 12-19), ytelser til gjenlevende ektefelle (§ 17-13), barnepensjon (§ 18-8) og alderspensjon (§ 19-21 og § 20-22). Bestemmelsene er i tråd med regelverket for arbeidsavklaringspenger og sykepenger under straffegjennomføring.

Reglene for reduksjon av ytelser under opphold i institusjon gjelder for psykiatriske pasienter i institusjon, rusmiddelbrukere i institusjon og personer som spesialisthelsetjenesten har ansvaret for.

Før 1.1.2015 gjaldt det like regler om reduksjon av pensjonsytelser ved institusjonsopphold og under opphold i en av kriminalomsorgens anstalter. Reglene for reduksjon var knyttet til de tradisjonelle beregningskomponentene grunnpensjon og tilleggspensjon. Ved innføring av ny uføretrygd og ny alderspensjon i folketrygden ble det behov for endringer i reduksjonsreglene. Reglene for reduksjon under institusjonsopphold og under straffegjennomføring er nå ulike.

Regler om reduksjon av uføretrygd og pensjonsytelser under straffegjennomføring er gitt i §§ 12-20,16-12, 17-14, 18-9, 19-22 og 20-23.

Når den tidligere familiepleieren er i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene og samboerne lever adskilt fordi den ene eller begge samboerne blir innlagt på institusjon, skal samboerne få beregnet ytelsen eller uføretrygden med sats for enslige. For den tidligere familiepleieren følger dette av § 3-2. Innleggelsen kan også medføre at barnetillegg til den samboeren som ikke er tidligere familiepleier skal endres. Dette følger av reglene i §§ 3-25 og 3-26, 12-15 og 12-16. Virkningstidspunkt for slike endringer fastsettes etter reglene i § 22-12. Bestemmelser om virkningstidspunkt for reduksjon av ytelser til tidligere familiepleier som følge av opphold i institusjon er gitt i § 16-11

§ 16-11 Første ledd – Ytelse til tidligere familiepleier under opphold i institusjon

Når en person som mottar ytelser til tidligere familiepleier fra folketrygden samtidig oppholder seg i institusjon under statlig ansvar, med fri kost og losji, skal ytelsen reduseres etter regler i denne bestemmelsen. Begrunnelsen for disse reglene er at det ikke er rimelig at en mottaker av pensjon skal kunne motta uavkortet pensjon over lang tid samtidig som staten betaler for kost og losji. Ytelsen skal ikke reduseres ved opphold i somatiske sykehusavdelinger.

Før 1. januar 2015 omfattet reglene også opphold i fylkeskommunale institusjoner, men da det i dag ikke er noen fylkeskommunale institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten, er gjeldende regler begrenset til institusjoner under statlig ansvar. Med institusjoner under statlig ansvar menes også private institusjoner hvor staten betaler for oppholdet, inkludert kost og losji.

Folketrygdens regler om reduksjon av ytelser under institusjonsopphold gjelder ikke ved opphold i kommunale sykehjem mv. Under slike opphold betaler den innlagte vederlag i henhold til forskrift 16. desember 2011 nr. 1349 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester gitt med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven.

§ 16-11 Andre ledd – Fra hvilket tidspunkt ytelse til tidligere familiepleier skal reduseres og størrelsen på redusert ytelse

§ 16-11 Tredje ledd første punktum – Unntak hvis den tidligere familiepleieren forsørger barn

Personer som forsørger barn under opphold i institusjon skal ikke få ytelsen redusert etter reglene i denne bestemmelsen.

Et barn anses ikke som forsørget hvis det har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som overstiger folketrygdens grunnbeløp, jf. folketrygdloven § 3-25 femte ledd.

§ 16-11 Tredje ledd andre punktum – Unntak ved faste og nødvendige utgifter til bolig

Dersom den tidligere familiepleieren etter omregningstidspunktet har dokumenterte, nødvendige og faste utgifter til bolig kan NAV bestemme at ytelsen ikke skal reduseres, eller at den skal reduseres med mindre enn nevnt i andre ledd. Før 1. januar 2015 omfattet lovens ordlyd faste og nødvendige utgifter til «bolig o.a.». Ordlyden i gjeldende lov omfatter kun utgifter til bolig og innebærer en avgrensning mot andre utgifter. I praksis gjennomføres bestemmelsen ved at det utbetales et tillegg. Tillegget gis for 3 måneder av gangen.

Det forutsettes at NAV utviser et visst skjønn i vurderingen av disse sakene, gjerne i samarbeid med institusjonen. Hensikten med bestemmelsen er at pensjonisten skal kunne beholde bolig, så lenge det er mulighet for at vedkommende kan bli utskrevet fra institusjonen. Dersom det er klart at oppholdet vil bli av lang varighet, bør utleie av hus/leilighet forsøkes.

Bestemmelser om faste og nødvendige utgifter til bolig er fastsatt i forskrift om beregning av uføretrygd og pensjon under opphold i institusjon, se kommentar til forskriften § 2 nedenfor.

§ 16-11 Fjerde ledd første punktum – Nytt opphold i institusjon innen tre måneder etter utskrivelsen

Dersom den tidligere familiepleieren innen tre måneder etter utskrivingen blir innlagt på nytt i institusjon, skal ytelsen reduseres fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Det er en forutsetning at den forrige innleggelsen førte til reduksjon av ytelsen. Hvis den forrige innleggelsen ikke førte til reduksjon skal pensjonen reduseres etter ordinære regler, det vil si fra den fjerde måneden etter den nye innleggelsesmåneden.

§ 16-11 Fjerde ledd andre punktum – Når ytelse til tidligere familiepleier skal utbetales etter lovens vanlige bestemmelser

Ytelse til tidligere familiepleier gis fullt ut igjen, det vil si uten reduksjon for institusjonsopphold, fra og med utskrivingsmåneden.

§ 16-11 Femte ledd – Ytelsen skal ikke overstige det vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser

Ytelse til tidligere familiepleier under opphold i institusjon må ikke overstige den ytelsen vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser. Denne begrensningsregelen gjelder hele bestemmelsen, inkludert tillegg for faste utgifter etter tredje ledd.

Hvis den tidligere familiepleieren er i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene beregnes samboernes ytelser som om de lever adskilt fra og med måneden etter innleggelse og til og med den måneden institusjonsoppholdet avsluttes jf. § 22-12. Den omregnede ytelsen etter sats for enslig er det vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.

§ 16-11 Sjette ledd – Forskriftshjemmel

Det er gitt to forskrifter med hjemmel i blant annet denne bestemmelsen. Dette er forskrift om beregning av uføretrygd og pensjon under opphold i institusjon og forskrift om adgang til å utbetale uredusert ytelse for visse persongrupper i institusjon. Forskriftene omhandler bestemmelser om reduksjon under institusjonsopphold for uføretrygd, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende, barnepensjon og alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 og 20. Det er utarbeidet egne rundskriv til forskriftene.

Det er i tillegg med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon) del XXII nr. 2 fastsatt forskrift om overgangsregler for beregning av redusert ytelse under opphold i institusjon og under straffegjennomføring. Forskriften omhandler overgangsbestemmelser for uføretrygd, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende, barnepensjon og alderspensjon etter kapittel 19. Det er utarbeidet eget rundskriv til forskriften.

Generell kommentar

[Endret 6/18]

Bestemmelsen gir regler om stans og reduksjon av ytelse for personer som mottar ytelse til tidligere familiepleier og enten samtidig oppholder seg i en av kriminalomsorgens anstalter med fri kost og losji, eller har fått sin formue satt under forvaltning som følge av unndragelse fra straff eller strafforfølgning etter straffeprosessloven § 220.

Tilsvarende bestemmelser finnes i folketrygdlovens kapitler om grunn- og hjelpestønad (§ 6-8), uføretrygd (§ 12-20), ytelser til gjenlevende ektefelle (§ 17-14), barnepensjon (§ 18-9) og alderspensjon (§§ 19-22 og 20-23). Dette er i tråd med regelverket for arbeidsavklaringspenger, pleiepenger/opplæringspenger og sykepenger under straffegjennomføring. Før 1.1.2015 gjaldt det like regler om reduksjon av pensjonsytelser ved institusjonsopphold og under opphold i en av kriminalomsorgens anstalter. Reglene for reduksjon var knyttet til de tradisjonelle beregningskomponentene grunnpensjon og tilleggspensjon. Ved innføring av ny uføretrygd og ny alderspensjon i folketrygden ble det behov for endringer i reduksjonsreglene. Reglene for reduksjon under institusjonsopphold og under straffegjennomføring er nå ulike. Reglene bygger i hovedsak på reglene for arbeidsavklaringspenger under opphold i institusjon eller under straffegjennomføring.

Regler om reduksjon av uføretrygd og pensjonsytelser under opphold i institusjon er gitt i §§ 12-19, 16-11, 17-13, 18-8, 19-21 og 20-22.

Når den tidligere familiepleieren er i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene og samboerne lever adskilt fordi den ene eller begge samboerne oppholder seg i en av kriminalomsorgens anstalter, eller de lever adskilt i samme periode som formuen til den ene samboeren er satt under forvaltning etter straffesprosessloven § 220, skal den andre samboeren få beregnet pensjonen eller uføretrygden med sats for enslige. Dette følger av §§ 3-2, 12-13, 19-8 og 20-9. Innsettelsen/kjennelsen om forvaltning av formue kan også medføre at barnetillegg til den hjemmeboende samboeren skal endres. Dette følger av reglene i §§ 3-25 og 3-26, 12-15 og 12-16. Virkningstidspunkt for slike endringer fastsettes etter reglene i § 22-12. Bestemmelser om virkningstidspunkt for stans eller reduksjon av ytelse til tidligere familiepleier som følge av straffegjennomføring eller ved kjennelse om at formuen er satt under forvaltning etter straffeprosesslovens § 220, er gitt i § 16-12.

§ 16-12 Første ledd – Ytelser til tidligere familiepleier utbetales ikke under straffegjennomføring eller dersom formue er satt under forvaltning. Unntak når den tidligere familiepleieren forsørger barn.

[Endret 6/18]

Paragrafen gjelder tidligere familiepleier som sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter. Dette vil i praksis si fengsler der den innsatte har fri kost og losji. Tilsvarende gjelder når en persons formue er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220.

Utgangspunktet er at ytelse til tidligere familiepleier ikke skal utbetales under straffegjennomføring. Begrunnelsen for dette er at mottakere av ytelser til livsopphold og lønnsmottakere skal stilles likt. Lønnsmottakere mister sitt livsoppholdsgrunnlag under straffegjennomføring, og må innrette økonomien etter det. Formålet med å suspendere eller redusere ytelser etter folketrygdloven så lenge siktedes formue er satt under forvaltning, er todelt. Dels vil det være egnet til å gi et mer effektivt tvangsmiddel mot unndragelse fra straff og strafforfølgning, dels er det ikke grunn til å utbetale ytelser som siktede uansett ikke skal disponere, jf. endring i utbetalingsreglene i § 22-18.

Det skal gis ytelse til tidligere familiepleier etter lovens vanlige bestemmelser i innsettelsesmåneden eller den måneden det er avsagt kjennelse om forvaltning av formuen, og i den påfølgende måned. Deretter skal utbetalingen av ytelsen stanses. Det innebærer at ytelse til tidligere familiepleier stanses fra den andre måneden etter innsettelsesmåneden eller den andre måneden etter den måneden det er avsagt kjennelse om forvaltning av formuen. Personer som soner kortere tid eller får opphevet forvaltningen av formuen etter kortere tid, vil dermed beholde ytelsen sin under soningen eller perioden med forvaltning av formuen.

Se likevel fjerde ledd med kommentar til forskrift om overgangsregler for beregning av redusert ytelse under opphold i institusjon og under straffegjennomføring, der det er gitt overgangsregler for tilfeller der en person per 31.12.2014 hadde påbegynt straffegjennomføringen og samtidig mottok ytelse etter kapittel 17.

§ 16-12 Andre ledd – Ytelser til tidligere familiepleier utbetales igjen når den den tidligere familiepleieren løslates eller når forvaltningen av formuen heves

[Endret 6/18]

Ytelse til tidligere familiepleier utbetales fullt ut igjen, det vil si uten reduksjon på grunn av straffegjennomføring eller kjennelse om forvaltning, fra og med løslatelsesmåneden eller den måneden forvaltningen heves.

Når ytelse til tidligere familiepleier igjen gis skal denne være oppjustert med årlige reguleringer mellom stans og igangsettelse.

Dersom en innsatt rømmer eller uteblir etter permisjon, kan ikke ytelse til tidligere familiepleier settes i gang igjen eller utbetales uredusert for den perioden vedkommende egentlig skulle vært løslatt. Ytelsen kan ikke utbetales etter lovens vanlige bestemmelser før formell løslatelse foreligger.

§ 16-12 Tredje ledd – Ytelser til tidligere familiepleier ved samfunnsstraff, straffegjennomføring etter straffegjennomføringsloven § 16, betinget straff, eller prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven §§ 42 flg.

[Endret 1/16, 6/18]

Ytelser til tidligere familiepleier skal kun stanses eller reduseres ved soning som gjennomføres i anstalt der utgifter til livsopphold dekkes av staten.

Ved gjennomføring av samfunnsstraff, gjennomføring av straff utenfor fengsel (for eksempel hjemmesoning med elektronisk fotlenke) i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom skal ytelsen til tidligere familiepleier ikke stanses eller reduseres. Det samme gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg. I slike tilfeller bor den straffedømte hjemme mens straffen gjennomføres og får ikke dekket kost og losji av staten. Det er en forutsetning at de øvrige vilkårene for ytelse til tidligere familiepleier er oppfylt. Det samme gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg. I slike tilfeller bor den straffedømte hjemme mens straffen gjennomføres. Ved soning i overgangsbolig der straffedømte ikke får dekket kost og losji av staten skal ytelse til tidligere familiepleier heller ikke stanses eller reduseres. Det er en forutsetning at de øvrige vilkårene for ytelse til tidligere familiepleier er oppfylt.

Regelen i § 16-12 tredje ledd gjelder ikke når ytelsen er suspendert eller redusert som følge av at formuen er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220. Dette innebærer at ytelsen også skal opphøre/reduseres i unntakstilfellene.

Forskrift om overgangsregler

[Endret 1/16]

Det er med hjemmel i i lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon) del XXII nr. 2 fastsatt forskrift om overgangsregler for beregning av redusert ytelse under opphold i institusjon og under straffegjennomføring [FOR-2014-10-31-1377]. Forskriften omhandler overgangsbestemmelser for uføretrygd, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende, barnepensjon og alderspensjon etter kapittel 19. Det er utarbeidet eget rundskriv til forskriften [R02-06-for-1377].