Rundskriv til ftrl kap 15 – Stønad til enslig mor eller far

1.2.1 – De første trygdeordningene for enslige forsørgere (1915-1945)

I 1915 ble det vedtatt flere lover som senere ble kalt «De Castbergske barnelover». De hadde til hensikt å bedre den sosiale, juridiske og økonomiske stilling for ugifte mødre og barna deres. En av lovene, «Lov om forsorg for barn», fastslo at kommunene skulle ha et minimumsansvar for mødre og barn som av forskjellige grunner ble stående uten bidrag fra faren. Dersom det var mulig, kunne refusjon senere kreves fra den bidragspliktige. Loven ble i liten grad brukt.

I 1919 ble det innført morstrygd i daværende Kristiania kommune. Trygden anses som et radikalt gjennombrudd for tanken om et økonomisk sikkerhetsnett for mødre og barn. Trygden omfattet enker, ugifte, skilte og separerte mødre med mindreårige barn. Fedrenes bidrag kom til fradrag i trygden. Trygden for en mor med ett barn beløp seg til 600 kroner og steg med 400 kroner pr. barn. I tillegg kunne hun eventuelt få ervervsuførhetstillegg. Ordningen la grunnlaget for målet om inntektssikring. Den la også grunnlaget for den nå så omtalte arbeidslinjen. Etter hvert innførte flere kommuner lignende ordninger.

1.2.2 – Utviklingen etter andre verdenskrig frem mot folketrygdloven i 1967 (1946-1966)

Barnetrygden kom i 1946, men var kun ment som et bidrag til forsørgelsen. For de familiene som falt utenfor normalmønsteret var det fortsatt behov for samfunnsstøtte. Eneforsørgernes stilling stod ikke øverst på dagsordenen på dette tidspunktet. Andelen barn født utenfor ekteskap var lav, og skilsmisser var heller ikke vanlig.

Lov om forsørgertrygd for barn, av 26. april 1957 nr. 3 ga regler om at barn under 18 år med bosted i Norge hadde rett til forsørgertrygd på 600 kroner per år. En hadde rett til trygden dersom far var død, barnets mor var død og moren var hovedforsørger, eller om barnet var født utenfor ekteskapet og det ikke var fastsatt bidragsplikt.

Neste steg i prosessen var «Lov om enkje- og morstrygd» av 20. juni 1964 nr. 1 som trådte i kraft 1. januar 1965. Loven var den første som rettet seg direkte mot enslige mødre. I forarbeidene til loven var det gitt uttrykk for at det var enkene og de ugifte kvinnene som skulle få økonomisk støtte fordi de på grunn av omsorgen for barn var ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Separerte og fraskilte kvinner var utelukket fra denne trygdeordningen. Det var barnets far som hadde forsørgeransvaret for mødre og barn etter skilsmisse og separasjon.

Loven ble praktisert slik at en ugift som levde sammen med barnets far ikke ble tilstått overgangsstønad fordi vedkommende ble ansett for å forsørge seg selv ved det arbeid hun utførte i hjemmet til beste for seg selv, barnet og barnets far. Samme praksis ble fulgt etter at loven ble inkorporert i folketrygdloven i 1967.

Lovens intensjon var å gjøre kvinnen i stand til å komme tilbake til arbeidslivet og bli selvforsørget. Trygden var ervervsmessig behovsprøvd, avgjørende for tilståelse var om og i hvilken grad kvinnen hadde muligheter for å kunne ta inntektsgivende arbeid. Loven åpnet for å kunne tilstå utdanningsstønad og stønad til tilsyn med barn, dersom utdanning eller arbeid gjorde det nødvendig å overlate tilsynet med barna til andre. Underholdsbidrag som en ugift mor hadde krav på skulle gå til fradrag i sin helhet i ytelsene etter enke- og morstrygdloven. Det var ingen øvre aldersgrense for barna. Begrunnelsen for dette var at retten til ytelser ikke skulle være avhengig av fastlåste kriterier som kunne gi uheldige utslag.

1.2.3 – Folketrygdloven av 1966 og videre utvikling mot ny folketrygdlov i 1997 (1967-1996)

I 1967 trådte folketrygdloven i kraft, og «Lov om enkje- og morstrygd» ble inkorporert (Ot. Prp. Nr. 17 (1965-1966)). Bestemmelsen om etterlatte og ugifte ble tatt inn i hver sine kapitler og vilkårene for rett til ytelser var forskjellig for de to persongruppene. Årsaken til det var at man betraktet ytelser til etterlatte som opparbeidede rettigheter, mens ytelser til ugifte i stor grad ble ansett som en form for sosialhjelp.

Inkorporeringen i 1967 medførte en styrking av ugifte mødres rettigheter. Stønaden kunne nå i prinsippet gis fra to måneder før barnets fødsel og ut den måned barnet fylte 10 år. Det ble heller ikke tatt refusjon i underholdsbidrag. Det ble imidlertid gitt bestemmelser om avkortning i forhold til arbeidsinntekt.

De skilte og separerte forsørgerne fikk lovfestet rett til ytelser da midlertidig lov om stønad til skilte og separerte ble vedtatt 17. desember 1971, med ikrafttreden 1. januar 1972. Økningen i antall separasjoner og skilsmisser skapte behov for en egen stønadslov. Reglene i midlertidig lov om stønad til skilte og separerte var i store trekk lik folketrygdlovens bestemmelser om ytelser til ugifte mødre. Det offentlige hadde imidlertid refusjon i 100 % av bidrag som oversteg bidragsforskuddet for barn. En annen viktig forskjell var aldersgrensen som var satt til 18 år.

I 1972 ble det også inntatt bestemmelser om bortfall av stønad på grunn av den ugifte morens forhold til barnefaren.

Den midlertidige stønadsloven ble inkorporert i folketrygdloven 1. januar 1981. Folketrygden fikk fra dette tidspunktet refusjon i bidrag som oversteg bidragsforskuddet både for ugifte, skilte og separerte med 100 %. (Fra 1. mai 1990 ble refusjonen endret til 70 %, og fra 1. oktober 2003 ble refusjonsordningen opphevet.) En radikal endring fra sammenslåingstidspunktet var at menn for første gang fikk stønad som enslig forsørger. Etter dette omfatter ordningen både ugifte, skilte og separerte mødre og fedre med aleneomsorg for barn.

1.2.4 – Ny folketrygdlov og endringer frem mot i dag (1997- )

Ny folketrygdlov trådte i kraft 1. mai 1997. Bestemmelsene om stønad til enslig forsørger var i liten grad endret. Det var gjort noen redaksjonelle endringer (Ot. Prp. Nr.29 (1995-1996)). Blant annet var stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskudd og lån for å komme i arbeid flyttet fra kapittel om ytelser til etterlatte inn til kapittel om stønad til enslig forsørger.

På bakgrunn av Regjeringens velferdsmelding (St.meld. nr. 35 (1994-95)) ble det gjort omfattende endringer i stønadsordningen for enslige forsørgere fra 1. januar 1998(Ot.prp. nr. 8 (1996-1997)). Hensikten med omleggingen var dels å bedre inntekten for den som for en midlertidig periode har overgangsstønad som viktigste inntektskilde, dels å stimulere enslige forsørgere til selvforsørgelse og kvalifisering gjennom arbeid eller utdanning. I tillegg mente Regjeringen at lange stønadsperioder kunne vanskeliggjøre senere selvforsørgelse.

Stønadsperioden ble vesentlig kortet ned. Ny hovedregel om lengde på stønadsperioden ble satt til tre år per barn, mens aldersgrensen ble endret fra «inntil fullført tredje skoleår» til åtte år. Regjeringen mente at en rekke familiepolitiske tiltak som ble gjennomført i årene forut hadde bidratt til å gjøre det lettere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for små barn, slik at den maksimale stønadstiden kunne kortes ned. Dette gjaldt forlenget foreldrepermisjon og tidskontoordning, økt barnehageutbygging, innføring av tilbud for seksåringer i skolen og etablering av skolefritidsordninger. Det ble imidlertid tatt hensyn til dem som hadde barn med særlige omsorgsbehov.

Arbeidslinjen ble styrket og befestet. Det skulle satses på utdanning for kvalifisering til arbeidslivet og tiltak for å styrke eller etablere bånd til arbeidslivet. Fra barnets fylte tre år ble det stilt krav til yrkesrettet aktivitet. Fra 1. juli 1999 ble loven endret slik at stønad ikke kan tilstås når den enslige forsørgeren lever i et ekteskapslignende forhold med en annen enn den andre av barnets foreldre og har gjort det i minst 12 av de siste 18 månedene. Bakgrunnen for lovendringen var ifølge Ot.prp. Nr. 4 (1998-1999) bl.a. å få like vilkår for rett til ytelser som enslig forsørger både i folketrygden og i barnetrygden. I tillegg mente regjeringen at samboerforhold er så utbredt og allment akseptert, at det synes mer naturlig å tilpasse stønadsordninger til faktisk familie- og samlivsmønster enn formelt ekteskap.

Fra 1. januar 2012 ble kravet til yrkesrettet aktivitet skjerpet ved at den skulle gjelde fra da barnet fyller ett år. I Prop. 7 L (2011-2012) er endringen begrunnet slik:

«Styrka krav til aktivitet reduserer den passive stønadsperioden og bidrar til at den einslege forsørgjaren raskare kan forsørgje seg sjølv ved eige arbeid. Departementet reknar derfor med at styrka krav til aktivitet fører med seg betre økonomiske kår for einslege foreldre og barna deira fordi forsørgjaren får sterkare band til arbeidslivet eller tar utdanning som gir betre føresetnader på arbeidsmarknaden.»

Antall stønadsperioder ble fra 1. januar 2013 begrenset til at forsørgeren kun hadde rett til én treårsperiode. Dersom forsørgeren har brukt opp sin treårsperiode kan han eller hun fortsatt ha rett til stønad for nye barn inntil barnet har rett til barnehageplass. Begrunnelsen her, gitt i Prp. 13 L (2012-2013) var i hovedsak den samme som da aktivitetsplikten ble flyttet fra tre til ett år. Samtidig kom endringen med at det er et vilkår for rett til ytelse etter kapittel 15 at forsørgeren ikke har sagt opp et arbeidsforhold uten rimelig grunn innen seks måneder før søknadstidspunktet. Begrunnelsen var at regelverket ikke skulle bidra til at personer skulle kunne velge å motta stønad fremfor å være i arbeid.

Fra 1. januar 2016 trådte en rekke endringer i kraft. Det ble gjort store endringer i struktur og innhold i kapittel 15. I Prop. 115 L (2014-2015) omtales kapittelet som særdeles uoversiktlig, vanskelig å forstå og til dels vanskelig å praktisere. Det var også et mål med endringene å styrke forsørgernes motivasjon til å gå over i arbeid. 

De viktigste innholdsmessige endringene kan oppsummeres slik:

• Muligheten til å beholde stønaden under utenlandsopphold endres fra 6 måneder til 6 uker i løpet av en 12-måneders periode.
• Faktisk samlivsbrudd kan likestilles med formell separasjon så snart det er reist sak om separasjon eller skilsmisse.
• Retten til stønad faller bort dersom forsørgeren lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning. Det innebærer at det ikke lenger er mulig å beholde retten til stønad i 12 måneder ved samboerskap uten felles barn.
• Retten til stønad faller bort dersom forsørgeren får et nytt barn med samme partner dersom han eller hun mottar eller har mottatt stønad til enslig forsørger for felles barn.
• Det er ikke lenger mulig å få overgangsstønad frem til barnet fyller ti år dersom forsørgeren er i omstillingstid etter separasjon, skilsmisse eller samlivsbrudd mellom ugifte foreldre.
• Det stilles strengere krav om at utdanning som vilkår for stønad må være godkjent som nødvendig og hensiktsmessig for å komme i arbeid. Dette gjelder for overgangsstønad og for utgiftsdekning under utdanning.
• Stønad til barnetilsyn dersom forsørgeren gjennomfører utdanning eller er registrert som reell arbeidssøker gis etter ny forskrift om tilleggsstønader. Det kan også gis stønad til tilsyn av andre familiemedlemmer.
• Stønad til tilsyn av barn og andre familiemedlemmer under utdanning gis bare dersom forsørgeren har rett til overgangsstønad og gjennomfører utdanning som er godkjent som nødvendig og hensiktsmessig for å komme i arbeid, jf. punkt 6. Stønad til tilsyn dersom du er reell arbeidssøker gis bare dersom du har rett til overgangsstønad.
• Med unntak av skolepenger, skal dekning av utgifter i forbindelse med utdanning gis etter ny forskrift om tilleggsstønader. Det samme gjelder tilskott til flytting for å komme i arbeid.
• Dersom du ikke overholder aktivitetsplikten kan stønadene stanses i en måned. Dersom du bevisst har gitt uriktige opplysninger eller unnlatt å gi opplysninger av betydning for retten til stønad, kan du utestenges fra retten til stønad som enslig mor eller far.

Dersom du bevisst har gitt uriktige opplysninger eller unnlatt å gi opplysninger av betydning for retten til stønad, kan du utestenges fra retten til stønad som enslig mor eller far.

2.1.1 – Avkortning av stønad for den som mottar andre ytelser

§ 15-9 omhandler avkortning av overgangsstønaden mot inntekt. Overgangsstønaden skal avkortes på grunnlag av arbeidsinntekt som medlemmet har eller kan forvente å få. Dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 er likestilt med arbeidsinntekt.

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon etter kapittel 14 fører ikke til reduksjon i stønad etter kapittel 15.

Det er gitt regler som beskriver hvordan avkortningen mot andre ytelser skal praktiseres. Se rundskriv til § 15-9.

2.1.2 – Samordning av ytelser

Overgangsstønaden etter kapittel 15 faller bort i den utstrekning forsørgeren mottar pensjon eller overgangsstønad som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17, uføretrygd etter kapittel 12 eller tilsvarende ytelser fra utlandet. Det samme gjelder dersom forsørgeren mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for.

Ved samordning reduseres stønaden krone for krone etter hva forsørgeren faktisk har rett til.

Pensjoner fra andre ordninger får ingen innvirkning på overgangsstønadens størrelse.

2.1.3 - Medlemskap

Det er etter hovedregelen om medlemskap et vilkår for å ha rett til stønad etter kapittel 15, at forsørgeren har vært medlem i trygden i de siste tre årene før krav om stønad blir fremsatt. Vilkårene for medlemskap er gitt i kapittel 2.

Det gjøres unntak for den som er flyktning, jf. § 1-7. I tillegg kan det gjøres unntak etter forskrift om stønad til enslig mor eller far.

2.1.4 – Boforhold som avskjærer aleneomsorg

Ingen av foreldrene anses å ha aleneomsorg ved boforhold som nevnt i folketrygdloven § 1-5. I tillegg er nære boforhold definert i forskrift om stønad til enslig mor eller far.

2.1.5 – Reell arbeidssøker

Det er ikke henvist til kapittel 4 i § 15-6 første ledd bokstav b, men det er klart fra forarbeidene at begrepet reell arbeidssøker skal følge den etablerte forståelsen i dagpengeregelverket.

Departementet uttalte i Prop. 115 L følgende: «Innholdet i begrepet reell arbeidssøker skal, som tidligere, følge den etablerte forståelsen av begrepet som er utviklet i dagpengeregelverket.»

De krav som stilles til reelle arbeidssøkere er imidlertid moderert for enslige forsørgere, se forskrift om stønad til enslig mor eller far.

2.1.6 – Etablere egen virksomhet

En forsørger kan oppfylle aktivitetsplikten ved å etablere egen virksomhet. Vilkårene for å godkjenne dette følger av § 4-6 tredje ledd.

§ 4-6 gjelder også dersom forsørgeren søker om stønad til barnetilsyn på grunnlag av at han/hun etablerer egen virksomhet.

2.1.7 – Forholdet til ytelser til gjenlevende

Gjenlevende ektefeller eller samboere med aleneomsorg for barn faller utenfor regelverket i kapittel 15 . De kan ha rettigheter etter regelverket i kapittel 17 om stønader til gjenlevende ektefelle eller samboer.

§ 17-6 om vilkår for overgangsstønad viser til regelverket i kapittel 15. Vilkårene er dermed like der de gjelder aldersgrense for barnet, krav til uforskyldt ledighet og aktivitetskrav, bortsett fra at gjenlevende kan ha rett til overgangsstønad i en «omstillingsperiode etter dødsfallet».

Det kan også ytes stønad til barnetilsyn etter § 15-10 og tilleggsstønader og stønad til skolepenger etter § 15-11 til gjenlevende ektefelle eller samboer.

2.2.1 – Forholdet til ytelser etter sosialtjenesteloven.

Dersom en enslig forsørger har fått stønad til livsopphold fra sosialkontoret i påvente av stønad etter lovens kapittel 15, kan kommunen kreve dekning for sine utlegg i eventuell etterbetaling av stønad. Dette gjelder bare i den utstrekning stønadene dekker samme formål og er gitt for samme tidsrom. Det vises til § 26 i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen av 18. desember 2009 nr. 131.

2.2.2 – Forholdet til ytelser fra statens lånekasse for utdanning

Ytelser fra Statens lånekasse for utdanning blir tildelt som stipend og/eller lån.

Den som mottar overgangsstønad har ikke rett til bostipend, da overgangsstønaden er ment å dekke boutgifter, se forskrift om tildeling av utdanningsstøtte.

Stipend til søkere i høyrere utdanning med mere får sine stipend redusert etter hvor mye trygd de mottar. Se forskrift om tildeling av utdanningsstønad for fremgangsmåte for reduksjon.

Støtte til skolepenger eller reisestipend gis ikke om forsørgeren mottar tilsvarende fra folketrygden, se forskrift om tildeling av utdanningsstipend.

Det gis ny forskrift om tildeling av utdanningsstøtte hvert skoleår.

2.2.3 – Forholdet til barneloven

Som mor og far regnes også den som på grunn av dødsfall har fått foreldreansvar etter barneloven § 38.

2.2.4 – Forholdet til barnehageloven

Et medlem som tidligere har mottatt overgangsstønad i en hel periode, kan innvilges nye stønadsperiode inntil barnet har rett til barnehageplass etter barnehageloven § 12 a.

Unntak fra kravet om forutgående medlemskap

Bestemmelsene i forannevnte forskrift er noe skjønnsmessig utformet. Forståelsen av dem er derfor utviklet gjennom praksis. I samsvar med dette deles fremstillingen nedenfor inn i tre hovedgrupper.

Bokstav a

Etter bestemmelsens bokstav a skal stønad gis under utenlandsopphold dersom forsørgeren oppholder seg i utlandet i mindre enn seks uker i løpet av en tolv måneders periode. Etter at det yngste barnet har fylt ett år, stilles det krav til yrkesrettet aktivitet, noe som også må hensyntas ved utenlandsoppholdet, jf. § 15-6.

Arbeids- og sosialdepartementet uttalte i forbindelse med lovendringen 1. januar 2016, Prop.115 L (2014-2015) følgende:

«For å sikre at den yrkesrettede aktiviteten gjennomføres som forutsatt og for å kunne følge opp stønadsmottakerne på en god måte, er det en forutsetning at stønadsmottakerne oppholder seg i Norge.

Departementet mener at en periode på seks uker innenfor en periode på tolv måneder bør være tilstrekkelig for å ivareta familiens behov for å kunne reise til utlandet i forbindelse med ferier eller høytider. En periode på seks uker er også mer i samsvar med andre familiers muligheter for besøks- og feriereiser.

På bakgrunn av dette foreslår departementet å redusere den perioden hvor man kan få utbetalt stønader i utlandet til seks uker innenfor en periode på tolv måneder.»

Ordlyden i § 15-3 andre ledd bokstav a «mindre enn seks uker» tilsier at forsørgeren ikke fyller vilkårene for stønad under hele utenlandsoppholdet dersom det skal vare seks uker eller mer. På bakgrunn av omtalen i forarbeidene legges det til grunn at meningen har vært at forsørgeren skal få stønad under opphold i seks uker i løpet av 12 måneder og at det lovteksten har ment å ivareta er at det ikke kan gis stønad under utenlandsopphold i mer enn seks uker. Forsørgeren skal således kunne oppholde seg i utlandet i seks hele uker før retten til stønad faller bort. Det er uten betydning hvor lenge utenlandsoppholdet skal vare.

Bokstav b

Etter bestemmelsens bokstav b skal stønad også gis under utenlandsopphold dersom oppholdet skyldes arbeid for norsk arbeidsgiver.

Tredje ledd, første punktum – Krav til sivilstatus

§ 15-4 tredje ledd første punktum slår fast at retten til stønad er avhengig av en bestemt sivilstatus. Det vises til lovens § 1-5. Man må enten være ugift, separert eller skilt. Den som ikke er eller har vært gift, har sivilstatus ugift. For å få sivilstatus skilt eller separert, må det foreligge en formell skilsmisse eller separasjon. Skilsmisse og lovformelig separasjon gis ved bevilling av fylkesmannen eller ved dom/kjennelse av domstolen. Midlertidig avgjørelse om separasjon etter ekteskapslovens § 92 gis av retten ved kjennelse. Den som søker stønad må dokumentere sin sivilstatus.

Et registrert partnerskap etter lov 30. april 1993 nr. 40 er likestilt med ekteskap og oppløses på samme måte som ekteskap.

Tredje ledd, andre punktum – Samliv

Tredje ledd, tredje punktum – Likestilling av faktisk samlivsbrudd med formell separasjon

Etter denne bestemmelsen kan et faktisk samlivsbrudd likestilles med formell separasjon når det er reist sak om separasjon eller skilsmisse.

Arbeids- og sosialdepartementet har i forarbeidene til bestemmelsen (Prop.115 L (2014-2015)) uttalt:

«Departementet ønsker at reglene er mest mulig like, uavhengig av om den enslige forelderen har vært eller blir gift eller samboer. ...

Etter folketrygdloven § 15-4 (slik den lød før 1. januar 2016 – vår merknad) må det gå seks måneder fra separasjons- eller skilsmissesak er reist til søkeren kan motta stønad. Samboere kan derimot få stønad straks samlivsbruddet er et faktum. Departementet foreslår derfor at også separerte og skilte skal kunne motta stønad like etter samlivsbruddet. Det vil fortsatt være et vilkår at separasjons-, skilsmisse- eller ekteskapssak er reist for å få rett til stønad.»

Tredje ledd, fjerde og femte punktum – nytt barn med samme partner

[Endret 3/16]

Bestemmelsen slår fast at ingen av foreldrene skal anses som enslig mor eller far, dersom forsørgeren får et nytt barn med samme partner mens hun/han mottar stønad til enslig mor eller far for et felles barn. Dersom en av foreldrene tidligere har mottatt stønad til enslig mor eller far for et felles barn, skal ingen av foreldrene anses som enslig forsørger dersom de får et nytt barn sammen.

Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2016. Forarbeidene til bestemmelsen er høringsnotat av 14. oktober 2013 «Endringer i folketrygdloven kapittel 15 om stønader til enslig mor eller far». Her uttaler departementet:

«Etter dagens regler kan det innvilges ny stønad der foreldrene på nytt får barn sammen, forutsatt at de ikke lever sammen. Selv om det er den som søker om stønad som har bevisbyrden for at vedkommende er enslig mor eller far, er dette ofte svært vanskelige saker for NAV-kontorene å vurdere. For å forenkle reglene foreslår departementet å innføre en bestemmelse som innebærer at ingen av foreldrene anses for å være «enslig mor eller far» dersom de får et nytt barn med samme partner mens en av dem mottar stønad til enslig mor eller far for et felles barn. Det foreslås videre at om en person tidligere har mottatt stønader til enslig mor eller far, skal ikke noen av foreldrene kunne innvilges nye stønadsperioder for nye felles barn. Regelen tas inn i § 15-4 Enslig mor eller far.»

Bestemmelsen gjelder helt generelt og det er ikke et vilkår at det må foreligge en mistanke om at forsørgeren i realiteten ikke er enslig mor eller far. Det er således uten betydning at foreldrene aldri har bodd sammen, aldri har hatt et forhold som er uforenlig med å være enslig mor eller far eller om barnet skyldes tilfeldig samvær eller at det nye barnet er blir født som følge av at partene i en periode har forsøkt å gjenoppta samlivet.

Bestemmelsen medfører at stønaden som enslig mor eller far skal stanses dersom forsørgeren får et nytt barn med samme partner. Heller ikke den andre av barnets foreldre regnes som enslig mor eller far i slike tilfeller og kan ikke få stønad til enslig mor eller far dersom hun/han overtar omsorgen for felles barn. Fra den måneden barnet blir født er ikke lenger vilkårene for rett til stønad oppfylt. Utbetalingen av stønad opphører derfor fra måneden etter at barnet ble født.

Dersom en av foreldrene tidligere har mottatt stønad for et felles barn, regnes ingen av foreldrene som enslig mor eller far dersom de senere får et nytt barn sammen.

Eksempel:

• Forsørgeren har mottatt overgangsstønad i to år da hun får et nytt barn med samme far. Retten til stønad opphører fra måneden etter at det nye barnet blir født.

Etter en tid flytter det eldste barnet til far og han søker om stønad til barnetilsyn. Far har ikke rett til stønad, da ingen av foreldrene skal anses som enslig mor eller far når de har fått et nytt barn sammen mens en av dem mottok stønad.

Dersom en av foreldrene tidligere har mottatt stønad til enslig mor eller far for et felles barn, regnes ingen av foreldrene som enslig forsørger dersom de senere får et nytt barn sammen.

Eksempel:

• Forsørgeren har aleneomsorg for to barn og mottar stønad som enslig mor eller far frem til hun flytter sammen med den andre av barnets foreldre. Partene får et nytt barn sammen. Etter fødselen blir det brudd i forholdet og barnas far flytter. Moren søker om stønad til enslig mor eller far. Hun har ikke rett til stønad da hun tidligere har mottatt stønad til enslig mor eller far for felles barn.

Etter en tid flytter de to eldste barna til far og han søker om stønad til barnetilsyn. Han har heller ikke rett til stønad, da mor tidligere har mottatt stønad for felles barn.

Eksempel:

• Forsørgeren har aleneomsorg for ett barn og har mottatt overgangsstønad i to år da hun flytter sammen med den andre av barnets foreldre. Da det blir brudd i forholdet er mor gravid med et nytt felles barn. Det eldste barnet er fem år. Mor søker om stønad til enslig mor eller far. Mor kan få stønad for det eldste barnet frem til det nye barnet blir født.

Generelt

Det er et vilkår for rett til stønad at forsørgeren har aleneomsorg for barn. Dette går fram av § 15-4 første ledd. Vilkåret er nærmere presisert i § 15-4 fjerde ledd ved at det både stilles vilkår om at forsørgeren må ha varig klart mer av den daglige omsorgen for barn enn den andre forelderen, og om at ingen av foreldrene anses å ha aleneomsorgen ved nære boforhold

Har forsørgeren flere barn, er det tilstrekkelig at han eller hun har aleneomsorg for ett av barna. 

Eksempler:

• Kari har en datter på to år og en sønn på fire år. Barna har samme far. Etter samlivsbrudd avtaler de at sønnen skal bo en uke hos mor og en uke hos far. Datteren skal være hos far fra fredag til søndag den uken sønnen oppholder seg der. Kari har aleneomsorg for datteren.
• Siri har en datter på to år og en sønn på fire år. Barna har ikke samme far. Hun har bodd sammen med faren til det yngste barnet. Det eldste barnets far har ikke samvær med sønnen. Det yngste barnets far flytter etter samlivsbrudd inn i en kjellerleilighet i nabohuset. Han skal ha samvær tilsvarende vanlig samværsrett med begge barna. Det eldste barnets far har ikke samvær med sønnen. Ved så nære boforhold, har ikke Siri aleneomsorg for datteren. Hun har imidlertid aleneomsorg for sønnen.

Fjerde ledd, første punktum – «Varig har klart mer av den daglige omsorgen»

[Hel omarbeidelse 1/19]

Fjerde ledd, andre punktum – Nære boforhold

Det forekommer tilfeller hvor barnet i hovedsak bor hos en av foreldrene, men hvor foreldrene bor så nær hverandre at det ikke er mulig å konstatere om søkeren kan anses for å være alene om omsorgen. Som oftest har også foreldrene bosatt seg slik nettopp fordi de skal ha mulighet til å dele omsorgen for barnet. Barna «går fritt» mellom foreldrene eller oppholder seg hos foreldrene uten nærmere avtale om samvær. § 15-4 fjerde ledd andre punktum slår fast at ingen av foreldrene anses for å være alene om omsorgen ved bestemte boforhold. Bestemmelsen viser for det første til boforhold som nevnt i § 1-5. Dette gjelder hus, og § 1-5 gir en definisjon av hva som regnes som hus. Bestemmelsen viser dessuten til andre nære boforhold. Dette kan f.eks. omfatte tilfeller hvor foreldrene bor på samme gårdstun i, samme boligblokk eller i hus svært nær hverandre. I slike tilfeller er det lagt til grunn at begge foreldrene bidrar med avlastning mv. på samme måte som i en vanlig familiesituasjon, og at eventuelle avtaler om samvær ikke lar seg gjennomføre i praksis.

I forarbeidene til bestemmelsen, Ot.prp.nr.8 (1996-1997) er «andre nære boforhold» beskrevet slik:

«Det kan også være hensiktsmessig å lovfeste gjeldende praksis om at ingen av foreldrene regnes for å ha aleneomsorgen ved andre nære boforhold som svarer til å bo i samme hus. Det praktiske tilfellet er at det på en tomt eller gårdsbruk i tillegg til hovedhuset finnes et mindre hus som kan benyttes til bolig.»

Det er bevishensyn som ligger bak bestemmelsen som regulerer stønadsrett ved nære boforhold. Dersom det konstateres nære boforhold skal det ikke foretas ytterligere vurderinger. Dette gjelder både med hensyn til i hvilken grad den andre av foreldrene faktisk oppholder seg i boligen sin eller i hvilken utstrekning vedkommende tar del i omsorgen for barnet. Det understrekes at bestemmelsen kommer til anvendelse uavhengig av barnets alder og ikke bare når barna er store nok til å ferdes fritt mellom foreldrene. Saken avgjøres på bakgrunn av opplysninger om partenes bosted og folkeregisteradressen legges til grunn med mindre det godtgjøres at vedkommende faktisk ikke bor der. Det er fastsatt forskrift som gir nærmere regler for tilfeller hvor foreldrene har nære boforhold.

Fjerde ledd, tredje punktum – forskriftshjemmel

Med hjemmel i denne bestemmelsen kan departementet gi forskrift om nære boforhold. Arbeids- og sosialdepartementet har den 21. november 2015 gitt Forskrift om stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15, se forskriften § 3.

Rett til overgangsstønad på grunn av omsorg for barn

Stønad kan gis dersom forsørgeren midlertidig er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorg for barn. Ordlyden i første ledd medfører at det stilles krav om årsakssammenheng mellom muligheten til selvforsørgelse og omsorg for barn.

Det er lagt til grunn at kravet om årsakssammenheng er oppfylt dersom forsørgeren finner det nødvendig å avstå fra lønnet arbeid for selv å ha omsorgen for barnet inntil det yngste barnet fyller ett år. Etter at det yngste barnet har fylt ett år, stilles det krav til yrkesrettet aktivitet, jf. § 15-6

Det kan forekomme at barn av forskjellige årsaker oppholder seg i institusjon e.l. for kortere eller lengre tid. Vanligvis vil de oppholde seg hjemme hele eller deler av ferier og helger. I hvilken utstrekning dette hindrer forsørgeren fra å ta seg lønnet arbeid og derfor berettiger til overgangsstønad, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet.

Dersom det er andre årsaker enn omsorgen for barn som gjør at forsørgeren ikke kan forsørge seg selv, er utgangspunktet at stønad ikke kan gis.

Eksempler på tilfeller hvor det ikke er årsakssammenheng mellom muligheten til selvforsørgelse og omsorgen for barn:

• Forsørgeren avtjener militærtjeneste/siviltjeneste. I disse tilfellene er det den pålagte tjenesten og ikke omsorgen for barn, som er årsaken til at vedkommende ikke kan forsørge seg selv ved eget arbeid. Siden dette er en samfunnstjeneste vil dessuten det offentlige dekke både forsørgerens og barnets/barnas utgifter til livsopphold mv.
• En snekker tar permisjon fra arbeidet for å bygge eget hus. Her vil det være husbyggingen som er årsaken til at vedkommende ikke kan forsørge seg selv, og ikke omsorgen for barn.

Det forekommer tilfeller hvor omsorgen for barn uventet opphører, for eksempel dødsfall. Dette er regulert i folketrygdloven § 22-12.

Rett til overgangsstønad på grunn av utdanning

Dersom forsørgeren er midlertidig ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid fordi vedkommende tar utdanning, kan det også gis overgangsstønad. Så lenge barnet er under ett år, stilles det ikke krav til omfanget eller nødvendigheten av utdanningen for å kunne tilstå overgangsstønad. Det er tilstrekkelig at vedkommende er under utdanning. Når barnet har fylt ett år, stilles det krav om at utdanningen må være nødvendig og hensiktsmessig og det stilles også krav til omfanget av utdanningen.

Rett til overgangsstønad på grunn av omstillingstid

Overgangsstønaden er midlertidig og skal sikre inntekt i en overgangsperiode når forsørgeren har aleneomsorg for små barn.

I henhold til § 15-6 slik den lød frem til 1. januar 2016, kunne det gis overgangsstønad frem til barnet fylte 10 år dersom forsørgeren var i en omstillingstid etter samlivsbrudd mellom ugifte foreldre, separasjon eller skilsmisse.

Fra 1. januar 2016 fremgår kravet til barnets alder av § 15-5 andre ledd og § 15-8. Regelen om overgangsstønad i omstillingstid frem til barnet fyller 10 år er ikke videreført. Det er vedtatt overgangsregler for tilfeller hvor forsørgeren allerede mottar stønad i omstillingstid etter tidligere regelverk. Vedkommende skal da beholde stønaden på de vilkår som gjaldt før 1. januar 2016. Det samme gjelder i tilfeller hvor forsørgeren før 1. januar har søkt og fyller vilkårene for overgangsstønad i omstillingstid. Se forskrift om overgangsregler og tilhørende rundskriv.

Generelt

[Endret 4/18]

Med yrkesrettet aktivitet menes nødvendig og hensiktsmessig utdanning, arbeid eller å være tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Det stilles krav om aktivitet tilsvarende minst halv tid. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å være i arbeid og utdanning som til sammen utgjør halv tid. Det vises til lovens ordlyd «enten – eller». Den som ikke er i arbeid i minst halv tid eller under utdanning i minst halv tid, må stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Aktivitetskravet vil videre være oppfylt dersom forsørgeren etablerer egen virksomhet, jf. § 4-6 tredje ledd.

Så lenge barnet er under ett år stilles det ikke krav til aktivitet. Dersom det yngste barnet har fylt ett år stilles det imidlertid krav om yrkesrettet aktivitet for at overgangsstønad skal kunne gis.

Selv om det er en forutsetning for rett til stønad at kravet til yrkesrettet aktivitet er oppfylt, er det i samråd med Sosial- og helsedepartementet lagt til grunn at det i «startfasen» kan innfortolkes et visst slingringsmonn knyttet til at det vil kunne ta noe tid før planlagt aktivitet er i gang. Denne fortolkningen må ikke forveksles med reglene i § 15-8 femte ledd om forlenget stønadstid i påvente av skolestart, arbeid mv. Et visst slingringsmonn vil være aktuelt i tilfeller hvor forsørgeren mottar overgangsstønad etter § 15-8 første ledd og det yngste barnet fyller ett år i løpet av stønadstiden, eller tilfeller hvor vedkommende blir enslig forsørger etter at det yngste barnet har fylt ett år. Det anses ikke hensiktsmessig å kreve at forsørgeren skal påbegynne en annen aktivitet i en kortere periode. De samme hensyn kan gjøre seg gjeldende i tilfeller hvor forsørgeren veksler mellom ulike aktiviteter og får et «uforskyldt» opphold mellom disse. Det vises til kommentarene til de enkelte punktene nedenfor.

§ 15-6 Første ledd bokstav a – Arbeid

[Endret 4/18]

Kravet til yrkesrettet aktivitet er oppfylt dersom forsørgeren er i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid, sett i forhold til hva som regnes som full tid i vedkommende yrke. Det forutsettes at arbeidet er lønnet etter tariff eller sedvane. Det er derfor ikke tilstrekkelig at vedkommende faktisk er i arbeid dersom arbeidet gir unormalt liten eller ingen inntekt. Dersom forsørgeren har praksisplass eller lærlingkontrakt uten rett til lønn, kan det gjøres unntak fra kravet om at arbeidet skal være lønnet etter tariff eller sedvane. Det samme gjelder dersom forsørgeren er selvstendig næringsdrivende.

Dersom forsørgeren er i arbeid i under 50 prosent stilling, er ikke aktivitetskravet oppfylt. Vedkommende må da i tillegg enten være i nødvendig og hensiktsmessig utdanning som utgjør minst halv tid, jf. det som er sagt ovenfor under bokstav c eller stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Det vises til det som er sagt nedenfor under bokstav b.

NAV legger i utgangspunktet den formelle stillingsprosenten til grunn i saksbehandlingen, og den må være minst 50 prosent.

Dersom forsørgerens formelle stillingsprosent er mindre enn 50 prosent, men det dokumenteres at ekstravakter medfører en reell stillingsandel på 50 prosent, legges dette til grunn. Forsørgeren bør dokumentere at hun/han har arbeidet mer enn 50 prosent tilbake i tid, samt få det bekreftet fra arbeidsgiver at hun/han fortsatt vil kunne arbeide i mer enn 50 prosent fremover.

Dersom den formelle stillingsprosenten er mindre enn 50 prosent, men lønnen på grunn av diverse tillegg (natt, helg, osv.) gir mer utbetalt enn en 50 prosent stilling, fyller ikke forsørgeren aktivitetskravet, størrelsen på lønnen er uten betydning.

Dersom forsørgeren jobber variert og ikke har fast stillingsprosent på minimum 50 prosent, skal ikke NAV legge en gjennomsnittsberegning til grunn for å avgjøre om kravet til aktivitet ved arbeid er oppfylt. Forsørgeren kan anses for å fylle vilkårene de månedene hun/han arbeider minst 50 prosent. I de periodene forsørgeren ikke fyller vilkåret om minst 50 prosent arbeid må hun/han stå tilmeldt som reell arbeidssøker. NAV-kontoret må stille krav om at forsørgeren er i aktiv søkeprosess slik at hun/han får en mer stabil arbeidssituasjon.

Eksempel:

• Mor arbeider som vikar og blir tilkalt etter behov. Hun søker overgangsstønad og må fylle kravet om yrkesrettet aktivitet. Gjennom siste halvår har hun arbeidet alt fra 25 prosent til 100 prosent. Ved en gjennomsnittsberegning har hun vært i arbeid 50 prosent per måned. Hun fyller kun vilkåret til aktivitet ved arbeid de månedene hun har arbeidet minst 50 prosent.

NAV Arbeid og ytelser vurderer og avgjør om bruker er i 50 prosent arbeid.

Det vil kunne være grunnlag for å tilstå overgangsstønad dersom forsørgeren skal begynne i arbeid innen kort tid. Det vises til det som er sagt innledningsvis til første ledd. Overgangsstønad kan tilstås i inntil tre måneder dersom det dokumenteres at vedkommende skal begynne i arbeid innen den tid. Det forutsettes at kravet til yrkesrettet aktivitet blir oppfylt ved dette arbeidsforholdet. Det må opprettes en oppfølgingsoppgave i Gosys og det må bekreftes at vedkommende faktisk har begynt i arbeidet.

Eksempel:

• Forsørgeren blir separert i november. Det bekreftes at vedkommende har fått arbeid som sekretær fra 15. januar. Overgangsstønad kan da tilstås fra 1. desember.

§ 15-6 Første ledd bokstav b – Tilmeldt NAV som reell arbeidssøker

[Endret 4/18]

Enslig mor eller far som ikke fyller vilkåret om yrkesrettet aktivitet på grunn av arbeid eller utdanning, må som hovedregel stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker for å kunne motta overgangsstønad.

Det er også i disse tilfeller lagt til grunn at NAV Arbeid og ytelser kan sette i gang overgangsstønaden i påvente av at aktivitetskravet oppfylles. Det må opprettes en oppfølgingsoppgave med kort frist. Stønad skal som nevnt under kommentarene til § 15-6 første ledd bokstav a og c kunne gis i inntil tre måneder dersom forsørgeren skal begynne i arbeid eller utdanning innen denne tid. Dette er begrunnet med at forsørgeren i disse tilfellene har et konkret tilbud hvor oppstartdato er kjent. Det anses ikke hensiktsmessig at vedkommende skal måtte stå tilmeldt NAV dersom det er mindre enn tre måneder før kravet om yrkesrettet aktivitet allikevel vil være oppfylt. Dersom kravet til yrkesrettet aktivitet skal oppfylles ved at forsørgeren er tilmeldt NAV som reell arbeidssøker, kan det imidlertid ikke uten videre gis stønad i tre måneder. Forsørgeren skal melde seg som reell arbeidssøker så snart det er mulig for vedkommende å ta imot tilbud som forutsatt. Dette må vurderes i den enkelte sak, med utgangspunkt i forsørgerens situasjon. Overgangsstønad kan aldri gis i mer enn tre måneder.

Det er viktig å være oppmerksom på at retningslinjene nedenfor ikke gjelder dersom den enslige moren eller faren ønsker å stå tilmeldt som arbeidssøker uten at dette er et vilkår for rett til stønad etter folketrygdloven kapittel 15.

§ 15-6 Første ledd bokstav c – Utdanning eller opplæring

[Endret 4/18, 6/19]

Kravet om yrkesrettet aktivitet under utdanning anses bare oppfylt dersom forsørgeren er i utdanning som anses som nødvendig og hensiktsmessig for å komme i arbeid. Det stilles videre krav om at utdanningen må utgjøre minst halvparten av utdanning på full tid, sett i forhold til normert fulltidsutdanning.

Det kan også gis overgangsstønad dersom forsørgeren skal begynne i utdanning innen kort tid. Det vises til det som er sagt innledningsvis under «generelt». Slik stønad kan gis i inntil tre måneder i tilfeller hvor kravet til yrkesrettet aktivitet oppstår kort tid før skolestart, eller for eksempel dersom vedkommende må avvikle et arbeidsforhold kort tid før skolestart. Det er en forutsetning at forsørgeren har et konkret skoletilbud, at utdanningen er godkjent som nødvendig og hensiktsmessig og at kravet til aktivitet vil bli oppfylt ved utdanningen. Forsørgeren må bekrefte at han/hun faktisk har påbegynt utdanningen.

Dersom utdanningen ikke kan godkjennes som nødvendig og hensiktsmessig, er ikke aktivitetskravet oppfylt. Vedkommende må da i tillegg enten være i arbeid i minst halv stilling, jf. bokstav a eller stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker, jf bokstav b for at aktivitetskravet skal være oppfylt.

Departementet har i Prop.115 L (2014-2015) uttalt følgende om kravet til at utdanningen skal være nødvendig og hensiktsmessig:

«Når utdanning tildeles som tiltak til arbeidssøkere og personer med arbeidsavklaringspenger, gjør Arbeids- og velferdsetaten en vurdering av om den aktuelle utdanningen er nødvendig og hensiktsmessig for at vedkommende skal kunne få eller beholde et arbeid.

Departementet foreslår at Arbeids- og velferdsetaten også for enslige foreldre som ønsker å ta utdanning som yrkesrettet aktivitet, skal gjøre en konkret vurdering av den aktuelle utdanningen opp mot arbeidsmarkedets behov. Etaten kan bare godkjenne utdanning som aktivitet når denne er vurdert å være nødvendig og hensiktsmessig for at vedkommende skal kunne få eller beholde et arbeid. Forslaget innebærer at det ikke alltid vil være aktuelt å innvilge utdanning selv om stønadsmottakeren ikke har en utdanning fra før. Forslaget omfatter også stønadsmottakere som allerede er i et utdanningsløp når han eller hun blir enslig forelder. Departementet mener at trygden ikke skal brukes til å finansiere en utdanning som ikke øker sjansene til å få en jobb. Dersom etaten ikke godkjenner en påbegynt utdanning som nødvendig og hensiktsmessig, skal den stille andre aktivitetskrav.

Departementet viderefører gjeldende regler og praksis om hvilken type utdanning som kan godkjennes. Dette innebærer blant annet at lengre utdanningsløp som mastergrad, ikke skal finansieres ved hjelp av overgangsstønaden. Slik utdanning må finansieres ved hjelp av Lånekassen på samme måte som andre studenter er henvist til. Hva som skal anses som hensiktsmessig utdanning, må vurderes mot hva som etterspørres i arbeidsmarkedet og den enkeltes muligheter.»

Fra 1. januar 2016 ble det klargjort i lov og forarbeider at en enslig mor eller far ikke uten videre har rett til utdanning. Friheten til å velge type utdanning er også begrenset da NAV skal vurdere utdanningen opp mot arbeidsmarkedets behov og forsørgerens muligheter.

At utdanningen må være nødvendig og hensiktsmessig gjelder også dersom forsørgeren allerede er i utdanning når vedkommende blir enslig mor eller far.

Det er i forskrift vedtatt overgangsregler for når kravet til yrkesrettet aktivitet eller utvidet tid med overgangsstønad på grunn av utdanning skal anses oppfylt etter 1. januar 2016 til tross for at forsørgeren tar en utdanning som ikke er nødvendig og hensiktsmessig i henhold til nye regler. Se forskrift om overgangsregler og tilhørende rundskriv.

For enkelthets skyld benyttes begrepet .utdanning. i omtalen nedenfor, selv om loven benytter begrepene «utdanning eller opplæring».

§ 15-6 Første ledd bokstav d – Etablerer egen virksomhet

Kravet til yrkesrettet aktivitet skal uten nærmere vurdering anses oppfylt dersom den enslige moren eller faren etablerer egen virksomhet og dette er godkjent etter § 4-6 tredje ledd etter samme praksis som for dagpenger.

Spesielt om oppfølgingen av enslig mor eller far i NAV-kontoret

[Endret 4/18]

Så lenge barnet er under ett år stilles det ikke krav til yrkesrettet aktivitet for å ha rett til overgangsstønad i hovedperioden. Når det yngste barnet har fylt ett år, stilles det imidlertid krav om aktivitet for at overgangsstønad skal kunne gis, se kommentarene til § 15-6 første ledd. Selv om det ikke er aktivitetskrav før barnet er fylt ett år, skal forsørgeren følges opp med tanke på arbeid og aktivitet. Avhengig av forsørgerens situasjon, bør eventuelt generell kartlegging og oppfølging starte allerede i første møte med bruker. Når NAV-kontoret får beskjed om kravet om overgangsstønad er avgjort og antatt stønadstid, må videre oppfølging vurderes på nytt. Forsørgeren må alltid informeres om sine rettigheter som enslig forsørger, spesielt mulighetene for stønader under utdanning og stønad til barnetilsyn. Det vises imidlertid til at forsørgeren ikke lenger uten videre kan slutte i arbeid for i stedet å motta overgangsstønad og stønader under utdanning, se omtale i rundskrivet til § 15-5 tredje ledd om uforskyldt ledighet. Det er viktig å gjøre forsørgeren oppmerksom på at når vedkommende bare mottar stønad til barnetilsyn også bruker av stønadstiden for overgangsstønad.

Det er spesielt viktig å være oppmerksom på at enslig mor eller far med rett til overgangsstønad kan ha rett til tilleggsstønader og stønad til skolepenger under utdanning se kommentarene til § 15-6 bokstav c. Da tilleggsstønader og stønad til skolepenger bare kan gis i perioder med rett til overgangsstønad, er det spesielt viktig at stønadsmottakeren så tidlig som mulig får informasjon og oppfølging slik at stønadsperioden kan utnyttes best mulig. Selv om enslig mor eller far med omsorg for særlig tilsynskrevende barn ikke har krav til yrkesrettet aktivitet, er ikke dette til hinder for at vedkommende kan være i aktivitet og for eksempel ta utdanning. Det vises til kommentarene til fjerde ledd nedenfor.

I tilfeller der stønadsperioden starter ved fødsel, anses det naturlig at forsørgeren er hjemme med barnet det første året. Siden aktivitetskravet inntrer når barnet fyller ett år, må oppfølging/planlegging likevel komme i gang rundt det tidspunktet barnet fyller ½ år,. Innkalling med tanke på å planlegge aktivitet bør ta utgangspunkt i søknadsfrister for skoler og barnehager. Dersom barnet har fylt ett år når stønadsretten inntrer, må oppfølgingen starte umiddelbart. Det vises ellers til kommentarene til § 15-6 første ledd og at det er lagt til grunn at det i «startfasen» kan innfortolkes et visst slingringsmonn knyttet til at det vil kunne ta noe tid før planlagt aktivitet er i gang.

NAV-kontoret må derfor allerede når vedtak om overgangsstønad foreligger fastsette oppfølgingspunkter i Arena for informasjon og videre oppfølging. Det er etablert en egen rutine for å registrere forsørgeren i Arena uten at det genereres meldekort, se «Brukerveiledning – Oppfølging av enslige forsørgere i Arena». Det skal alltid settes et oppfølgingspunkt når barnet fyller ½ år, jf. kravet til yrkesrettet aktivitet.

Selv om kravet om minst 50 prosent yrkesrettet aktivitet er oppfylt, må forsørgeren likevel følges opp med tanke på selvforsørgelse når stønadsperioden er over.

I saker hvor det ikke er krav til yrkesrettet aktivitet, får det ingen konsekvenser for retten til overgangsstønad dersom forsørgeren ikke ønsker å være i aktivitet. I saker med krav til yrkesrettet aktivitet, faller overgangsstønaden bort når aktivitetskravet ikke er oppfylt.

Enslig mor eller far som står tilmeldt NAV som reell arbeidssøker for å motta overgangsstønad skal følges opp i NAV-kontoret tilsvarende som for dagpenger.

Det vises for øvrig til at enslig mor eller far også skal få tilbud om generell oppfølging i NAV avhengig av forsørgeren totale situasjon, og ikke kun ut i fra situasjonen som enslig forsørger.

En enslig mor eller far som er i en situasjon hvor deltagelse i kvalifiseringsprogrammet kan være aktuelt etter at retten til overgangsstønad er opphørt, bør følges opp på en måte som sikrer at eventuell deltagelse er avklart før retten til overgangsstønad faller bort. Det vises til kommentarene til § 15-8 femte ledd og muligheten for forlenget tid med overgangsstønad i seks måneder. Den som er ansvarlig for oppfølgingen av den enslige moren/faren må derfor i god tid før overgangsstønaden opphører avklare mulige rettigheter og hvilken bistand vedkommende vil ha behov for når retten til overgangsstønad faller bort – herunder om det er aktuelt med deltagelse på kvalifiseringsprogrammet. Selv om personer med rett til overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 15 i utgangspunktet ikke er i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet, er ikke dette til hinder for at avklaring og søknadsprosess kan komme i gang før overgangsstønaden er endelig opphørt.

Oppfølging av rapporten (P43) som viser om stønadsmottakeren er aktiv eller inaktiv i Arena

[Endret 4/18]

Som nevnt ovenfor vil NAV Arbeid og ytelser en gang i måneden få rapport over de stønadsmottakere som står tilmeldt NAV som reell arbeidssøker for å ha rett til stønad. Rapporten skrives ut i begynnelsen av hver kalendermåned og det må legges opp til rutiner slik at den gjennomgås raskt. Av rapporten vil det fremgå om det har skjedd endringer i tilmeldingen forrige kalendermåned – om forsørgeren har vært såkalt inaktiv i perioder og om vedkommende er aktiv eller inaktiv i Arena ved månedens slutt.

Det er ikke nødvendig å fatte nytt vedtak i saken så lenge det fremgår av P43 at forsørgeren er aktiv arbeidssøker. P43 vil være tilstrekkelig dokumentasjon for at vilkårene for stønad fortsatt er oppfylt.

Inaktivitet kan skyldes flere forhold

• Forsørgeren har ikke sendt meldekort som forutsatt
• Forsørgeren har sendt meldekort, men opplysninger gitt på meldekortet medfører at vedkommende blir inaktiv (begynt i arbeid, ferie, sykdom)
• Forsørgeren er satt manuelt inaktiv

At forsørgeren er inaktiv medfører at vedkommende ikke får tilbud om arbeid eller annen oppfølging og vedkommende fyller i utgangspunktet ikke lenger vilkårene i § 15-6 første ledd bokstav b. Stønaden skal imidlertid ikke stanses uten videre. I Ot.prp.nr.4 (2001-2002) uttales følgende:

«.....En mer hensiktsmessig reaksjonsform kan være å anvende de alminnelige bestemmelsene i folketrygdloven § 22-12 om tidspunkt for utbetaling når rett til en ytelse oppstår eller opphører. Det vil i denne sammenheng si at trygdekontoret etter varsel kan stanse overgangsstønaden når stønadsmottakeren ikke fyller aktivitetsvilkårene for stønad. Med varsel menes her at vedkommende skal få rimelig tid og anledning til å rette opp «feilen», og bli mer aktiv. Dette krever at det åpnes for å gjøre unntak fra utbetalingsbestemmelsene i § 22-12 slik at stønaden ikke uten videre stanses selv om vilkårene ikke har vært oppfylt i en periode.»

Det vil med utgangspunkt i ovennevnte ikke få noen betydning for retten til stønad at forsørgeren har vært inaktiv i en periode av måneden, så lenge vedkommende er aktiv arbeidssøker igjen ved månedens slutt.

Eksempler:

• Rapport P43 som skrives ut i begynnelsen av oktober viser tilmeldingen i september. Av denne fremgår det at NN har vært inaktiv i to uker midt i september. NN er imidlertid aktiv arbeidssøker ved månedens slutt og perioden med inaktivitet får i utgangspunktet ingen betydning for retten til stønad.

Dersom stønadsmottakeren er inaktiv ved månedens slutt, fyller vedkommende i utgangspunktet ikke lenger vilkårene for stønad. Stønaden skal imidlertid fortsatt utbetales til og med måneden etter den måneden endringen ble registrert i Arena før den eventuelt stanses. NAV Arbeid og ytelser skal i denne måneden varsle vedkommende om at hun/han er inaktiv og at det er en forutsetning for fortsatt stønad som reell arbeidssøker at vedkommende i løpet av inneværende måned fyller ut skjema 15-08.01 på nytt og returnerer dette til NAV. Det er i denne forbindelse lagt til grunn at forsørgeren som reell arbeidssøker skal være tilgjengelig og dermed kan gjøre dette uten særlig frist. Dersom NAV Forvaltning mottar skjemaet i tide, utbetales stønaden fortløpende. I motsatt fall skal stønaden stanses.

Eksempel:

• Rapport P43 som skrives ut i begynnelsen av oktober viser tilmeldingen i september. Av denne fremgår det at NN har vært inaktiv fra midt i september og fortsatt er det ved utgangen av måneden. NAV Arbeid pg ytelser skal da ikke stanse stønaden fra oktober. I stedet skal NN varsles og gjøres oppmerksom på at hun må fylle ut og returnere skjema 15-08.01 innen utløpet av oktober. Gjør hun ikke det, skal stønaden stanses fra november.

I tilfeller hvor stønaden er stanset, skal den tidligst iverksettes igjen fra måneden etter den måneden vedkommende igjen er registrert som aktiv arbeidssøker.

Det vil forekomme tilfeller hvor forsørgeren er inaktiv, men hvor det ikke lenger er aktuelt for vedkommende å stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Det kan ha skjedd endringer slik at vedkommende fyller vilkårene for å få stønad på annet grunnlag eller det kan være kjent at slike endringer vil inntreffe om kort tid. Det vises i denne forbindelse til det som er sagt under «Spesielt om overgangen fra å motta stønad som reell arbeidssøker til å motta stønad på annet grunnlag» i kommentarene til § 15-6 første ledd bokstav b. I slike tilfeller må forsørgeren ta kontakt med NAV – dette må fremgå av det varselet som sendes.

Spesielt om tilfeller hvor forsørgeren ikke overholder sine forpliktelser ovenfor NAV og som følge av dette gjentatte ganger er inaktiv i Arena.

Det vil forekomme tilfeller hvor den enslige moren eller faren forholder seg slik at vedkommende til stadighet er inaktiv. Dette vil først og fremst være tilfeller hvor forsørgeren stadig slurver med meldekortene, men også tilfeller hvor forsørgeren blir satt manuell inaktiv fordi vedkommende ikke overholder sine forpliktelser (for eksempel: ikke møter til informasjonsmøter, ikke tilgjengelig ved henvendelse mv.) I utgangspunktet vil ikke dette medføre noen reaksjon, enten fordi vedkommende er aktiv igjen ved månedens slutt eller fordi vedkommende etterkommer oppfordring om å få gjenopptatt tilmeldingen.

Selv om det ikke er aktuelt å iverksette noen reaksjon, bør NAV-kontoret følge opp slike tilfeller i samtaler med tanke på motivasjon for arbeid eller utdanning.

Generelt

Det vil være tilfeller hvor det er umulig for den enslige moren eller faren å fylle vilkåret om yrkesrettet aktivitet. I § 15-6 femte ledd er det derfor gitt regler om i hvilke tilfeller det ikke skal stilles aktivitetskrav for rett til overgangsstønad.

Manglende barnetilsynsordning

[Endret 4/18]

Kravet om yrkesrettet aktivitet skal ikke gjøres gjeldende dersom forsørgeren mangler tilfredsstillende tilsynsordning og dette ikke kan tilskrives vedkommende selv. Det må tas utgangspunkt i objektive vurderinger, ikke i hva forsørgeren selv mener. Det må også tas hensyn til lokale forhold. Plass i kommunal eller privat barnehage må anses som tilfredsstillende tilsyn i denne sammenheng, og det må som minimum kreves at forsørgeren har søkt om plass i aktuelle barnehager/skolefritidsordninger. Det er først i tilfeller hvor forsørgeren har gjort det som er mulig for å skaffe tilsyn med barnet uten at dette har lykkes at det kan gis overgangsstønad selv om kravet til yrkesrettet aktivitet ikke er oppfylt. Det er NAV Arbeid og ytelser som avgjør om stønad skal tilstås fordi forsørgeren ikke har tilfredsstillende tilsynsordning.

Unntak på grunn av manglende barnetilsyn revurderes i tilknytning til opptak i barnehage/SFO, minimum årlig.

I tilfeller hvor forsørgeren har barn i skolealder, blir det et spørsmål om manglende tilsyn før og etter skoletid skal føre til at det gjøres unntak fra aktivitetskravet og tilstås full overgangsstønad. Dette må vurderes konkret i hver enkelt sak. Manglende tilsyn kan føre til at forsørgeren ikke kan fylle vilkårene om yrkesrettet aktivitet i minst 50 prosent Som det fremgår av kommentarene til første ledd bokstav b, er det et krav for å kunne anses som reell arbeidssøker at vedkommende kan ta minst 50 prosent arbeid. Dersom manglende tilsyn fører til at vedkommende ikke kan stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker, kan overgangsstønad tilstås dersom manglende tilsyn ikke kan tilskrives forsørgeren selv.

Sykdom hos forsørgeren eller barnet

[Endret 4/18, 11/18]

Kravet om yrkesrettet aktivitet skal ikke gjøres gjeldende dersom forsørgeren eller barnet har en sykdom som hindrer forsørgeren i å ta arbeid eller utdanning. Det stilles ikke nærmere krav til sykdommens art eller om den er varig eller forbigående. Det er tilstrekkelig at vedkommende fremlegger dokumentasjon på at hun/han ikke kan ta arbeid/utdanning og årsaken til dette.

Unntak på grunn av sykdom hos forsørgeren eller barnet revurderes årlig. Dersom det ut fra opprinnelig dokumentasjon kan legges til grunn at bedring ikke kan forventes innen et år, skal det imidlertid ikke være nødvendig for forsørgeren å levere ny dokumentasjon årlig. NAV Arbeid og ytelser må på bakgrunn av den enkelte sak vurdere hvor ofte saken bør revurderes med tanke på ny dokumentasjon.

Dersom den enslige moren eller faren er minst 50 prosent arbeidsufør og mottar andre ytelser etter folketrygdloven på grunn av dette, anses vedkommende for å være forhindret fra å kunne ta arbeid/utdanning. Det anses ikke rimelig at det skal stilles krav om yrkesrettet aktivitet i slike tilfeller.

Kravet til yrkesrettet aktivitet gjelder dermed ikke dersom forsørgeren mottar arbeidsavklaringspenger. Selv om forsørgeren mottar overgangsstønad på grunnlag av unntak fra aktivitetsplikten, kan det være tilfeller hvor forsørgeren er under utdanning i minst 50 prosent gjennom regelverket for arbeidsavklaringspenger. Det skal da ikke gjøres noen vurdering av om utdanningen er nødvendig og hensiktsmessig etter § 15-6. Det er først dersom forsørgeren har søkt om stønad til skolepenger, eventuelt tilleggsstønader etter § 15-11, at det skal vurderes om utdanningen er nødvendig og hensiktsmessig etter § 15-6 selv om vedkommende mottar arbeidsavklaringspenger og er unntatt aktivitetsplikten. Dersom forsørgeren i en slik situasjon fyller kravet om å være under nødvendig og hensiktsmessig utdanning, må overgangsstønad innvilges etter § 15-6 første ledd bokstav c.

§ 15-8 første ledd første punktum – ordinær stønadsperiode

Overgangsstønad kan som hovedregel gis i inntil tre år i frem til det yngste barnet fyller åtte år. Det vises til § 15-5 andre ledd.

Det er det yngste barnets alder som er avgjørende for om forsørgeren kan få overgangsstønad og for hvor lang tid stønad kan gis. Får forsørgeren et nytt barn mens vedkommende mottar stønad, kan det imidlertid ikke gis stønad i en ny periode på tre år, se kommentarene til andre punktum nedenfor.

Det stilles ikke krav om at stønadsretten må foreligge sammenhengende. I henhold til Forskrift om stønad til enslig mor eller far § 6 første ledd kan overgangsstønaden gis sammenhengende eller i flere adskilte tidsrom.

Sosial- og helsedepartementet har i Ot.prp.nr.8 (1996-1997) uttalt:

«For å sikre stønadsmottakerne en viss fleksibilitet, foreslår departementet at det ikke skal være nødvendig å ta de tre ordinære stønadsårene sammenhengende. Departementet viser til at Stortinget ved sitt vedtak om at retten til overgangsstønad skal beholdes til det yngste barnet fyller åtte år, nettopp legger vekt på fleksibilitet.

Dette innebærer at en stønadsmottaker som for eksempel etter ett års stønadstid flytter sammen med barnefaren, har to års stønadstid igjen dersom paret etter en tid flytter fra hverandre og vilkårene for overgangsstønad ellers er oppfylt.»

§ 15-8 første ledd andre punktum – ny stønadsperiode for et nytt barn

[Endret 11/16, 8/17, 3/19]

Overgangsstønad kan som nevnt ovenfor gis i til sammen tre år til enslig mor eller far som har barn under åtte år. Dersom det har vært gitt stønad i tilsammen tre år, kan ytterligere stønad bare innvilges inntil barnet får rett til barnehageplass etter barnehageloven § 12a. Retten til barnehageplass ble i juni 2016 utvidet til også å gjelde barn født i september og oktober. I juni 2017 ble dette videre utvidet til også å gjelde barn født i november. Bestemmelsens første og annet ledd lyder: 

Ǥ 12a. Rett til plass i barnehage

Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter.

Barn som fyller ett år i september, oktober eller november det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år i samsvar med denne loven med forskrifter.»

Barnehagelovens innretning medfører at barnet vil være mellom ett og to år når det får rett til barnehageplass. Det avgjørende er at barnet har rett til barnehageplass, uavhengig av om det faktisk er søkt om plass. Det er også uten betydning for retten til overgangsstønad om det rent faktisk blir etablert en tilsynsordning før retten etter barnehageloven § 12a inntrer.

I henhold til i Barnehageloven § 12 a første ledd har barn som fyller ett år senest innen utgangen av august, rett til barnehageplass fra august, dvs. tidligst 1. august. Overgangsstønaden skal dermed stanses fra 1. september, jf. folketrygdloven § 22-12. Etter § 12 a andre ledd, har barn som fyller ett år i september, rett til barnehageplass fra september. Overgangsstønaden skal da stanses fra 1. oktober. På samme måte har barn som fyller ett år i oktober eller november, rett til barnehageplass i oktober eller november måned og overgangsstønaden skal stanses fra 1. november eller 1. desember.

I henhold til Prop.13 L (2012-2013) er bakgrunnen for bestemmelsen i § 15-8 første ledd andre punktum å begrense varigheten av nye stønadsperioder når den enslige forsørgeren tidligere har mottatt stønad i tre år for et eldre barn. Begrensningen gjelder uavhengig av når forsørgeren faktisk mottok stønaden for det eldre barnet.

Arbeidsdepartementet uttalte i brev av 10. juli 2013 til Arbeids- og velferdsdirektoratet følgende:

«Det følger direkte av ordlyden i folketrygdloven § 15-6 andre ledd tredje punktum at denne varighetsbegrensningen kommer til anvendelse når søkeren tidligere har mottatt overgangsstønad i en full stønadsperiode på til sammen tre år. Alle har dermed rett til en treårsperiode med overgangsstønad, og ev. nye perioder utover dette begrenses til barnet har rett til barnehageplass.

Dersom en enslig mor eller far tidligere har mottatt overgangsstønad i mindre enn tre år, innvilges vedkommende overgangsstønad for ev. nye barn slik at tidligere periode med overgangsstønad pluss ny periode til sammen blir tre år. Når vedkommende så har mottatt overgangsstønad i en full periode på tre år, vil en ev. ny eller fortsatt stønadsperiode begrenses i tid inntil det nye barnet får rett til barnehageplass. Bestemmelsen skal ikke forstås slik at den åpner for å innvilge overgangsstønad i tre år for nye barn dersom søkeren tidligere har mottatt overgangsstønad i mindre enn tre år. En slik tolkning er i strid med lovens ordlyd og forarbeider.

Det er ikke er noen tidsbegrensning for begrensningen § 15-6 andre ledd tredje punktum. Begrensningen for nye perioder gjelder altså selv om det har gått mange år siden søkeren fikk overgangsstønad i en full stønadsperiode på til sammen tre år.

Eksempler:

• Enslig mor får to barn i så rask rekkefølge at begge barn har barnehageplass i løpet av den første stønadsperioden på tre år: Det innvilges ikke flere stønadsperioder.
• Stønadsmottaker har tatt ut to år av den første perioden og får senere et nytt barn: Vedkommende tar ut det resterende året. Om det i tillegg skal innvilges ny (begrenset) periode avhenger av om det fortsatt er noe tid til det nye barnet får barnehageplass. Det samme resonnementet gjelder om det bare et tatt ut ett år eller det er tatt ut ett og et halvt år etc.
• Dersom den enslige moren eller faren får det andre, tredje eller fjerde barnet etter at den første treårsperioden er utløpt, skal vedkommende likevel få inntektssikring inntil det nye barnet har barnehageplass.»

§ 15-8 første ledd tredje punktum – Rett til overgangsstønad før fødsel

Overgangsstønad kan gis i opptil to måneder før fødsel.

Bestemmelsen skal praktiseres slik at retten til stønad foreligger for den kalendermåned fødselen er ventet i henhold til dokumentasjon, og for måneden før denne.

Dersom utbetaling er iverksatt før fødsel, og fødselen finner sted senere enn forventet, er det lagt til grunn at for mye utbetalt stønad ikke kreves tilbake. Dersom utbetaling er iverksatt før fødsel, og fødselen finner sted tidligere enn forventet, skal stønaden etterbetales. Ved etterbetaling av stønad for tiden før fødselen, vil retten til stønad foreligge for måneden fødselen faktisk fant sted, og for måneden før denne.

Stønad før fødsel kommer i tillegg til tre års stønadstid etter fødsel, jf. § 15-8 første ledd første setning. Dersom forsørgeren har mottatt stønad i tre år tidligere og får rett til stønad igjen på grunn av et nytt barn, jf. § 15-8 første ledd andre setning, har vedkommende rett til stønad i to måneder før fødsel for det nye barnet.

§ 15-8 andre ledd tredje punktum – Forlenget stønadstid ut skoleåret

Stønad etter § 15-8 første og andre ledd andre og tredje punktum kan av ulike årsaker opphøre på et hvilket som helst tidspunkt i året. For en enslig mor eller far som er i utdanning, vil dette lett kunne medføre at retten til overgangsstønad opphører midt i et skoleår. For å forhindre at forsørgeren får problemer med å fullføre det aktuelle skoleåret, kan overgangsstønad gis til og med den måned skoleåret avsluttes.

Det er et vilkår for forlengelse av stønadstiden at den enslige moren eller faren er i nødvendig og hensiktsmessig utdanning. Denne vurderingen vil allerede foreligge i saken. Det vises til at overgangsstønad under utdanning bare gis dersom utdanningen er nødvendig og hensiktsmessig, jf. § 15-6 første ledd bokstav c.

Det er lagt til grunn at stønad gitt etter § 15-8 første ledd kan forlenges dersom det ikke er aktuelt å utvide stønadstiden etter andre ledd. Forlengelse av stønadstiden etter første ledd vil derfor i praksis være begrenset til tilfeller hvor stønadstiden utløper på grunn av barnets alder.

De aller fleste utdanninger følger det ordinære skoleåret med oppstart om høsten og med avslutning i løpet av våren kalenderåret etter. Ett skoleår regnes som ti måneder, noe som vil medføre at stønadstiden kan forlenges i inntil ni måneder. Ved ordinære utdanningsløp anses skoleåret for å vare fra og med september til og med juni året etter. Det vises i denne forbindelse til at vedkommende må ha påbegynt utdanningen innenfor stønadsperioden i § 15-8 første eller andre ledd. Det er imidlertid uten betydning når utdanningen tar til eller avsluttes. Når det gjelder utdanninger som ikke følger det ordinære skoleåret eller er av lenger varighet enn ett skoleår, kan forlengelse også gis i inntil ni måneder. Når det gjelder utdanninger av kortere varighet enn et skoleår, kan forlengelse gis til og med den måned utdanningen avsluttes. Forlengelse kan imidlertid ikke gis ut over det tidspunktet hvor det avlegges eksamen eller avsluttende prøver for den del av utdanningen som ble påbegynt i hovedperioden i § 15-8 første og andre ledd.

Eksempler:

• NN tar sykepleierutdanning. Det tredje skoleåret starter 15. august og avsluttes 16. juni året etter. Det yngste barn fyller åtte år 5. august, slik at stønadstiden etter første/andre ledd opphører 1. september. Vilkårene om forlengelse er ikke til stede, da stønadsretten falt bort i august
• NN tar sykepleierutdanning. Det tredje skoleåret starter 15. august og avsluttes 16. juni året etter.. Yngste barn fyller åtte år 5. september slik at stønadstiden i første/andre ledd opphører 1. oktober. Vilkårene om forlengelse er dermed til stede.
• NN tar hovedfag i psykologi. Vedkommende har planer om å ta eksamen om våren 2017. Stønadstiden etter første/andre ledd opphører 1. oktober 2016. Forlengelse av stønadstiden kan gis frem til 1. juli 2017.

NN tar førsteavdeling jus. Stønadstiden etter første/andre ledd opphører 1. oktober. Vedkommende har planer om å ta eksamen til jul samme år og vil fortsette på andreavdeling etter nyttår. Forlengelse av stønadstiden kan bare gis frem til jul. Dersom hun ikke skulle bestå eksamen kan stønad gis også i vårsemesteret.

Når det gjelder utdanninger som ikke følger det ordinære skoleåret, vil det forekomme tilfeller hvor utdanningsperioden avbrytes av en lenger ferie. Selv om forlengelse av stønadstiden forutsetter sammenhengende stønadsrett, må det kunne godtas at stønad gis etter et slikt avbrudd. Da lovens ordlyd forutsetter at stønad skal gis til og med den måned skoleåret avsluttes, er det lagt til grunn at forsørgeren ikke kan velge å motta overgangsstønad i avbruddsperioden i stedet for i perioder vedkommende faktisk er i utdanning.

Spesielt om vedtak og oppfølging av forvaltningssaken

Det følger av bestemmelsens ordlyd, at stønad kan gis inntil barnet fyller 18 år. Både barnets tilstand, omfang av tilsyn og andre forhold vil ofte endres over tid. Som det også fremgår av forarbeidene må barnets tilstand og kravet til årsakssammenheng vurderes med jevne mellomrom. Som hovedregel bør derfor stønad gis for en periode på ett år om gangen. Forsørgeren må i vedtaket gjøres oppmerksom på at stønaden gis frem til et gitt tidspunkt og at fortsatt stønad ut over dette avhenger av at hun/han henvender seg til NAV med ny dokumentasjon/nytt krav (ikke nødvendigvis på fastsatt kravskjema). Det bør i denne forbindelse henvises til etterbetalingsreglene i § 22-13.

Det kan unntaksvis gis stønad for en lengre periode enn ett år, dersom det kan legges til grunn at barnets tilstand og tilsynsbehov, samt øvrige forhold som har betydning for stønad etter denne bestemmelsen vil være uforandret denne perioden. Det kan ikke gis stønad for mer enn tre år om gangen. Det må fremgå av vedtaket hvilke opplysninger/forhold som er lagt til grunn og presiseres at forsørgeren plikter å melde fra dersom disse endres. I tilfeller hvor det gis stønad i mer enn ett år, bør rutinen være slik at forsørgeren tilskrives i god tid før vedtaket utløper og orienteres om at fortsatt stønad avhenger av at hun/han henvender seg til NAV med ny dokumentasjon/nytt krav (ikke nødvendigvis på fastsatt kravskjema). Det kan bør også i denne forbindelse henvises til etterbetalingsreglene i § 22-13.

Da § 15-8 tredje ledd ikke stiller noe krav til at den aktuelle tilstanden hos barnet skal være varig, se nedenfor, kan overgangsstønad også gis i kortere perioder.

Kravet om at barnet skal være særlig tilsynskrevende på grunn av funksjonshemning, sykdom eller store sosiale problemer

Barnets fysiske eller psykiske tilstand må dokumenteres av lege. Det må bekreftes at det foreligger funksjonshemning, sykdom eller store sosiale problemer, og at det er sammenheng mellom dette og tilsyns-/omsorgsbehovet. Det må videre gis en beskrivelse av hva tilsynet/omsorgsbehovet i praksis innebærer. Hvilken diagnose barnet har er ikke avgjørende. Det er ikke nødvendig og heller ikke tilstrekkelig at det bekreftes at barnet har en bestemt diagnose. Det kan ikke overlates til NAV å vurdere hvilket tilsyns-/omsorgsbehov en diagnose innebærer. Forsørgerens egen oppfatning av behovet kan heller ikke tillegges vekt.

§ 15-8 tredje ledd stiller ikke noe krav til at den aktuelle tilstanden hos barnet skal være varig.

Dersom forsørgeren har flere barn, kan det ikke legges vekt på at det er flere mindre problemer i en søskenflokk, selv om dette kan være belastende for forsørgeren. Minst ett av barna må være særlig tilsynskrevende som nevnt ovenfor. En helhetlig vurdering av søskenflokken og familiesituasjonen ligger utenfor lovens ordlyd.

Kravet om at det er tilsyn/omsorg ivaretatt av forsørgeren selv som gir grunnlag for stønad

Dersom tilsynet/omsorgen for barnet kan ivaretas i ordinære tilsynsordninger, eventuelt med ekstra tilrettelegging, så er ikke barnets tilstand til hinder for at forsørgeren er i arbeid. Det samme gjelder dersom tilsynet/omsorgen kan ivaretas i særskilte tilsynsordninger. Det vises imidlertid til det som er sagt under overskriften «Spesielt om tilfeller hvor barnet går på skole/har tilsynsordning» nedenfor. Bekreftelsen må derfor i tillegg til en vurdering av barnets tilstand inneholde en vurdering av om tilsynet/omsorgen må/bør ivaretas av forsørgeren selv. Tilsyn av barn kan i ytterste konsekvens alltid overlates til andre. Stønadsordningen til enslig mor eller far skal avhjelpe manglende bistand fra den andre av barnets foreldre. Enslige forsørgere bør derfor ikke i større grad enn det som er vanlig for andre foreldre måtte overlate tilsynet/omsorgen for barnet sitt til andre.

I tilfeller hvor det bekreftes at barnet er særlig tilsynskrevende, men ikke bekreftes at tilsynet/omsorgen må/bør ivaretas av forsørgeren selv, kan overgangsstønad bare gis dersom det ikke finnes tilfredsstillende tilsynstilbud i hjemkommunen. Det vil derfor være et vilkår for stønad at forsørgeren fremlegger en bekreftelse på at det ikke finnes et tilfredsstillende tilbud. Dersom det er bekreftet at barnet er særlig tilsynskrevende vil forsørgeren få stønad dersom det ikke finnes tilfredsstillende tilbud. I slike tilfeller kan stønad gis i påvente av at muligheten for tilsyn avklares. Det forutsettes at det dokumenteres at bruker har søkt eller på annen måte tatt skritt for å avklare muligheten for tilsyn.

Kravet til årsakssammenheng mellom forsørgerens mulighet til å forsørge seg selv og omsorgen for barnet

Det fremgår av § 15-8 tredje ledd at forsørgeren må fremlegge dokumentasjon på at hun/han er forhindret fra å arbeide som følge av barnets tilstand. Barnets behov for tilsyn og omsorg må være av en slik art at den påvirker forsørgerens arbeidsmuligheter. Ved denne vurderingen må det tas utgangspunkt i om barnets behov for tilsyn/omsorg er til hinder for forsørgerens mulighet for å ta arbeid i full stilling innenfor en normal arbeidsdag, normal arbeidsuke, med ordinære feriemuligheter og ordinær mulighet for fravær på grunn av sykt barn. Bekreftelsen må derfor omfatte hele døgnet, men spesielt i hvilken grad tilsyns-/omsorgsbehovet påvirker forsørgeren arbeidsmuligheter innenfor rammen av en vanlig arbeidsdag. Dersom barnet går på skole eller har en tilsynsordning, må det fremgå om barnet på grunn av sin tilstand stadig må være hjemme, må til behandling eller om forsørgeren må være tilgjengelig og i hvilken grad.

Dersom det på bakgrunn av legens beskrivelse må legges til grunn at forsørgeren er forhindret fra å kunne ta fulltids arbeid, kan overgangsstønad gis.

Spesielt om tilfeller hvor barnet går på skole/har tilsynsordning

Det vil ofte forekomme tilfeller hvor barnet går på skole eller har en tilsynsordning og i utgangspunktet er borte fra hjemmet i den ordinære arbeidstiden. I slike tilfeller må forsørgeren anses å være forhindret fra å ta arbeid dersom det er bekreftet at barnet stadig må være hjemme, at forsørgeren må være tilgjengelig og stadig blir tilkalt eller at barnet stadig må til behandling mv. Dersom slike forhold har en frekvens som gjør at forsørgeren vanskelig kan ta arbeid innenfor normale vilkår, må kravet til årsakssammenheng anses oppfylt.

Forsørgeren må også anses for å være forhindret fra å ta arbeid dersom barnet krever så mye tilsyn/omsorg ellers i døgnet at det ikke med rimelighet kan forventes at forsørgeren skal være i full jobb og dermed i realiteten være dobbeltarbeidende.

Det vil forekomme tilfeller hvor forsørgeren på bakgrunn av beskrivelsen kan ha tilgjengelig tid til å arbeide deltid. Som nevnt ovenfor må utgangspunktet være om forsørgeren kan ta arbeid innenfor en normal arbeidsdag. Deltidsarbeid alene vil ikke gi grunnlag for selvforsørgelse, spesielt ikke hvis vedkommende faktisk ikke har/får en deltidsjobb. Dersom forsørgeren faktisk er i arbeid, blir stønaden redusert, jf. nedenfor. Dersom forsørgeren ikke er i arbeid, er det ingen hjemmel for å avslå eller redusere stønaden med utgangspunkt i at omsorgen for barnet gir mulighet for deltidsarbeid.

Spesielt om tilfeller hvor forsørgeren er i utdanning eller arbeid

Dersom de nødvendige bekreftelser foreligger, kan overgangsstønad (eventuelt redusert) gis selv om forsørgeren er eller begynner i utdanning eller arbeid. Det legges til grunn at utdanning (også på full tid) lettere kan kombineres med omsorg for barn. Ved arbeid må det legges til grunn at det aktuelle ansettelsesforholdet er av en slik art at det lar seg kombinere med omsorgen for barnet. Dette behøver ikke å bety at omsorgen for barnet ikke påvirker forsørgerens arbeidsmuligheter generelt.

Selv om det ikke er særlig aktuelt, må ovennevnte i utgangspunktet også gjelde dersom det skulle forekomme tilfeller hvor forsørgeren arbeider full tid, men har så lav inntekt at det kommer overgangsstønad til utbetaling. Det vil være vanskelig å trekke en grense ved en lavere stillingsandel eller ved ulike typer arbeidsforhold. Det kan derfor gis redusert overgangsstønad også i slike tilfeller. 100 % stilling kan synes uforenlig med intensjonen bak bestemmelsen i § 15-6 syvende ledd, men også her må det legges til grunn at det aktuelle arbeidsforholdet lar seg kombinere med omsorgen for barnet. Det vises til tilsvarende fortolkning i § 15-8 fjerde ledd.

Dersom beskrivelsen av tilsyns-/omsorgsbehovet fremstår som uforenlig med forsørgerens utdannings-/arbeidsforhold, vil det være naturlig å ta saken opp til ny vurdering med tanke på om forsørgeren (fortsatt) har rett til overgangsstønad. Det vises også til at barnet nødvendigvis må ha en tilsynsordning i slike tilfeller og at overgangsstønad da bare kan gis dersom forsørgeren likevel må anses å være forhindret fra å ta arbeid, jf. ovenfor.

Spesielt om tilfeller hvor forsørgeren selv er syk

Det kan gis overgangsstønad etter § 15-8 tredje ledd i tilfeller hvor også forsørgeren er syk. Tilsvarende som ved omsorg for små barn i § 15-5 første ledd er det her aleneomsorg for særlig tilsynskrevende barn som gir grunnlag for stønad. Det må derfor ses bort fra at forsørgeren på grunn av egen sykdom likevel ikke kan ta arbeid. Dersom vedkommende mottar stønad på grunn av sykdom, vil overgangsstønaden bli redusert, jf. § 15-9 og § 15-13.

Kravet om å være forhindret fra å være i arbeid / forsørgeren har inntekt.

Lovens ordlyd og forarbeidene tilsier at forlengelse bare kan gis dersom den enslige moren eller faren har arbeid eller er forhindret fra å ta arbeid som planlagt. Lovens ordlyd eller forarbeidene gir ikke noe entydig svar på om forlengelse skal gis i tilfeller hvor forsørgeren har arbeidsinntekt eller mottar ytelser etter folketrygdens sykdomskapitler.

Ut fra administrative hensyn og med utgangspunkt i at formålet med bestemmelsen er å sikre inntekt ved forbigående sykdom, er det lagt til grunn at forlengelse skal gis uavhengig av aktuelt arbeidsforhold eller hvilke planer/muligheter vedkommende har med hensyn til å ta arbeid eller øke arbeidsinnsatsen. Forlengelse skal videre gis uavhengig av hvilken inntekt vedkommende har – såfremt det på forlengelsestidspunktet utbetales full eller redusert/samordnet overgangsstønad.

Lovens ordlyd «hindrer forsørgeren i å være i arbeid» må imidlertid få betydning når det gjelder sykdommens art og omfang. Forlengelse kan derfor bare gis dersom det er dokumentert at sykdommen er midlertidig, jf. ovenfor og av en slik art at den er eller ville ha vært til hinder for arbeid.

Eksempel:

• Forsørgeren har ett barn på seks år. Hun har en 100 % stilling. Ved hovedperiodens utløp har hun vært sykmeldt i ett halvt år. Hun mottar redusert overgangsstønad på grunn av lav inntekt. Det er dokumentert at sykdommen er forbigående. Stønad kan gis etter § 15-6 sjette ledd.
• Forsørgeren har ett barn på seks år. Hun har i hele hovedperioden mottatt 100 % uførepensjon fra folketrygden. Ytelsene har vært noe lavere enn overgangsstønaden, slik at hun har mottatt redusert overgangsstønad med hjemmel i § 15-6 femte ledd. Ved hovedperiodens utløp blir barnet forbigående sykt. Stønad kan gis etter § 15-8 fjerde ledd.

Spesielt om kravet til «direkte tilknytning»

Forlenget tid med overgangsstønad kan i henhold til forarbeidene bare gis i direkte tilknytning til en løpende stønadsperiode og ikke som en separat stønadsperiode. Kravet om direkte tilknytning anses oppfylt dersom vilkåret for forlengelse senest er oppfylt i løpet av måneden etter den kalendermåneden den ordinære stønadsperioden utløper. Trygderetten har i saker hvor det har vært aktuelt å forlenge stønaden på grunn av tilmelding som reell arbeidssøker (blant annet i ankesak 03/02720 [TRR-2003-2720]) lagt til grunn at stønad kan gis selv om forsørgeren melder seg som reell arbeidssøker i måneden etter den kalendermåneden den ordinære stønadsperioden løper ut. Tilsvarende må gjelde forlengelse i påvente av arbeid, skolestart og barnetilsynsordning. Forlengelsen skal allikevel ses i sammenheng med den ordinære stønadsperioden og tilfellet anses som et løpende stønadstilfelle, slik at stønaden utbetales uten opphold.

Spesielt om stønad når forsørgeren har meldt seg som reell arbeidssøker

Det fremgår av det ovenstående at stønad i påvente av arbeid når vedkommende står tilmeldt NAV bare kan gis dersom forsørgeren kan godkjennes som reell arbeidssøker.

Dersom stønadsmottakeren allerede er tilmeldt NAV på deltid eller er i en deltidsjobb, og melder seg til NAV som reell arbeidssøker på fulltid, kan det ikke gis stønad etter § 15-8 femte ledd. Det vises til at det ellers er tilstrekkelig med 50 prosent aktivitet for å oppfylle aktivitetskravet.

Forlengelse av stønadstiden etter femte ledd skal bare gis i særlige tilfeller. I motsetning til i saker som kommer inn under § 15-6 er det derfor lagt til grunn at overgangsstønad ikke kan gis før det er klart at forsørgeren er reell arbeidssøker.

Dersom forsørgeren er reell arbeidssøker og stønaden iverksettes, skal saken følges opp på samme måte som i tilfeller hvor forsørgeren mottar overgangsstønad etter § 15-6 første ledd bokstav b. Se kommentarene til § 15-6. Det er lagt til grunn at det også i disse tilfellene kan utbetales stønad i den måneden forsørgeren varsles om at vedkommende ikke lenger er registrert som aktiv arbeidssøker. Det er videre lagt til grunn at det må godtas at forsørgeren takker nei til tilbud om arbeid/tiltak dersom vedkommende var forhindret fra å ta i mot tilbudet på grunn av sykdom eller manglende barnetilsynsordning. Hensikten bak bestemmelsene i femte ledd tilsier imidlertid at det bør stilles strenge krav til forsørgeren. Det er derfor lagt til grunn at stønaden ikke kan iverksettes igjen dersom den har vært stanset etter inaktiv periode. Stønaden skal videre stanses (ikke bare midlertidig) dersom forsørgeren takker nei til tilbud fra NAV uten at dette skyldes forhold som nevnt ovenfor. Vilkårene for forlengelse anses da ikke lenger oppfylt.

«De første seks månedene»

Dersom forsørgeren har vært tilmeldt NAV sammenhengende seks måneder eller mer ved hovedperiodens utløp, kan det ikke gis stønad etter femte ledd.. Dersom forsørgeren har vært tilmeldt NAV sammenhengende mindre enn seks måneder ved hovedperiodens utløp, blir forlengelsen etter dette leddet tilsvarende forkortet.

Dersom forsørgeren tidligere har vært tilmeldt NAV, men har hatt «gyldig» opphold fra tilmeldingen, for eksempel på grunn av arbeid eller utdanning, skal ikke denne tilmeldingen medtas i vurderingen.

Arbeidstakere – fastsetting av forventet inntekt fremover i tid

Når NAV fastsetter forventet arbeidsinntekt (F) fremover i tid, er målet å få et riktig bilde av hvordan inntekten kommer til å bli fra tidspunktet vedtak treffes og fremover. Dette gjøres ved å ta utgangspunkt i A-inntekt og eventuelt forsørgerens opplysninger om forventet inntekt. Det er brutto månedslønn som legges til grunn.

Det er normalt uten betydning hvilken måned inntekten er opptjent i. Inntekt kan unntaksvis fordeles til opptjeningsmåneden, for eksempel dersom arbeidsgiver utbetaler lønn kvartalsvis eller dersom NAV etterbetaler store beløp. Ved fastsetting av F fremover i tid vil det ikke være hensiktsmessig å benytte månedsinntekter som ikke er representativ for forsørgerens inntekter fremover. Dette gjelder for eksempel måneder der det er utbetalt feriepenger, etterbetaling i forbindelse med lønnsøkning, lønn for avsluttet aktivitet og lignende.

Forventet arbeidsinntekt fastsettes som hovedregel til faktisk pensjonsgivende inntekt per måned multiplisert med 12. Beløpet avrundes ned til nærmeste tusen kroner. Har forsørgeren en fast månedsinntekt skal denne benyttes ved fastsetting av F.

Dersom inntekten varierer og det er grunn til å tro at den også vil variere fremover i tid, kan F fastsettes etter en gjennomsnittsberegning, fra det tidspunkt NAV fatter vedtak i saken. Ved beregning av inntekt frem til vedtakstidspunktet benyttes ikke gjennomsnittsberegning, se her nedenfor under overskriften «Spesielt om beregning av inntekt tilbake i tid – etterbetaling eller feilutbetaling».

Der inntekt de tre siste måneder før vedtakstidspunktet gir et godt inntrykk av inntekten på vedtakstidspunktet, legges dette til grunn for gjennomsnittsberegningen. Dersom forsørgeren har enkeltmåneder der inntekten avviker vesentlig fra øvrige måneder, må det foretas en konkret vurdering av om inntekten er representativ for hva forsørgeren vil tjene etter vedtaket er fattet. Dersom en eller flere månedsinntekter avviker vesentlig, kan de holdes utenfor grunnlaget for gjennomsnittsberegning. Dette gjelder også for eksempel feriepenger og etterbetalinger.

Dersom F fastsettes ut fra et gjennomsnitt, så må det gå frem av vedtaket hvilke inntekter som inngår i beregningen og at F er beregnet ut fra et gjennomsnitt.

Overgangsstønaden skal ikke reduseres i tilfeller hvor den månedlige inntekten er så lav at den multiplisert med 12 ikke vil overstige halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Forventet arbeidsinntekt settes i slike tilfeller til 0.

Viser det seg i ettertid at forsørgerens samlede inntekt, i den aktuelle 12-månedersperioden, ble lavere enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp, har vedkommende rett til etterbetaling av differansen mellom uredusert og redusert overgangsstønad. Folketrygdloven § 22-13 begrenser ikke muligheten til etterbetaling her.

Selvstendig næringsdrivende

Forventet arbeidsinntekt fastsettes som hovedregel lik den pensjonsgivende inntekt den selvstendig næringsdrivende har. Dette gjelder også pensjonsgivende inntekt på grunnlag av eierforhold i aksjeselskap.

Det vil sjelden være mulig å få et helt nøyaktig bilde av den reelle inntekten av selvstendig næringsvirksomhet. Fastsettingen av forventet arbeidsinntekt må ofte bli ganske skjønnsmessig, og det må i utstrakt grad bygges på opplysninger om tidligere års pensjonsgivende inntekt. Det bør tas utgangspunkt i de siste tre års likninger. Viser disse store variasjoner fra år til år, må årsakene til dette klarlegges før en kan fastsette F. Er det samsvar mellom inntekten de tre siste årene, legges et snitt av disse til grunn for fastsettingen av forventet arbeidsinntekt.

Dersom næringsvirksomheten er nyoppstartet og/eller det ikke foreligger tre ferdig lignede inntektsår, må fastsettingen av forventet inntekt basere seg på det anslaget den enslige moren eller faren gir om inntekten og eventuelt ferdig lignede inntektsår. Anslaget kan sammenholdes med den inntekt som er innrapportert til Skatteetaten som grunnlag for forskuddsskatt. Anslaget må også vurderes opp mot generell kunnskap om hva den konkrete typen næringsvirksomhet vanligvis kan gi av inntekt.

Disse sakene må følges tett opp slik at man raskest mulig får fastsatt en reell og riktig inntekt, blant annet ved å se hen til ferdig lignede år når det er hensiktsmessig.

De særlige problemene med fastsettelse av F for selvstendig næringsdrivende og det at det jevnlig kan være vanskelig å forutsi størrelsen på kommende års inntekt, gjør at NAV normalt bør justere F én gang per år, basert på kunnskap om forrige års pensjonsgivende inntekt. Dette medfører at man i disse tilfellene verken etterbetaler eller krever tilbake for mye utbetalt stønad så lenge det er klart at inntektssvingningene ikke kunne forutses. Selv om F som utgangspunkt justeres en gang per år, fritar ikke det forsørgeren fra plikten til å melde fra ved endringer som kan få betydning for stønadens størrelse. Det kan for eksempel i forbindelse med regnskap og skattemeldingen være klart at stønaden blir redusert etter feil inntekt.

Nytt vedtak på grunn av endring i inntekt

Folketrygdloven § 21-6 og § 22-12 omhandler nytt vedtak ved endrede forhold og hvilket tidspunktstønaden skal endres fra.

Hvis inntekten endres vesentlig kan NAV fatte et nytt vedtak i saken, jf. folketrygdloven. § 21-6. Med vesentlig menes her at inntektsendringen må være på minst 10 prosent av gjeldende F. Det skal ikke fattes nytt vedtak dersom inntektsendringen er mindre enn 10 prosent. I vurderingen av om inntektsendringen er vesentlig, skal man i utgangspunktet legge til grunn faktisk inntekt per måned som fremkommer av A-inntekt.

Kravet til vesentlig endring gjelder uavhengig av hvor høyt beløp F er fastsatt til. Dette innebærer at også ved økning av inntekt som fører til at overgangsstønaden reduseres til 0, må inntektsendringen være på minst 10 prosent før ny F kan fastsettes.

I tilfeller der forventet inntekt blir mindre enn ½ G, skal F fastsettes til 0 selv om endringen i inntekt ikke er vesentlig. Dersom F tidligere er fastsatt til 0, og den enslige moren eller faren får en forventet inntekt over ½ G, må NAV fastsette en ny F. Dette følger av folketrygdloven § 15-9 andre ledd.

Dersom inntekten øker, er forsørgeren pliktig til å melde fra til NAV om dette. Hvis inntekten går ned, må forsørgeren sette frem krav for at NAV skal øke stønaden. Det er derfor viktig at det går klart frem av vedtaket hva F er fastsatt til slik at forsørgeren kan ivareta sine rettigheter og plikter. Det er NAV som må vurdere om inntektsendringen er vesentlig og om det skal fattes nytt vedtak i saken. Blir inntekten vesentlig høyere enn tidligere fastsatt skal endring skje med virkning fra og med kalendermåneden etter at inntektsnivået endret seg vesentlig. Blir imidlertid inntekten vesentlig lavere, endres den forventede arbeidsinntekten fra og med den måned inntektsendringen inntrer, jf. folketrygdloven § 22-12. Stønaden settes som hovedregel ikke opp for lenger tid tilbake enn tre måneder fra det tidspunkt forsørgeren har satt frem krav, jf. folketrygdloven § 22-13.

Endring av fastsatt F

Ved oppstart i et arbeidsforhold vil utbetalingen av lønn vanligvis skje en tid etter at vedkommende begynte i jobb. Etterbetaling av lønn er også aktuelt ved for eksempel økning av stillingsandel og lønnsforhøyelse. Det er normalt uten betydning hvilken måned inntekten er opptjent i, utbetalingsmåneden skal som hovedregel legges til grunn som tidspunkt for inntektsøkning.

Ved oppstart i et arbeidsforhold kan arbeidsforholdets varighet fremstå som usikkert eller det kan være avklart at det kun skal vare en tidsbegrenset periode. Også i slike tilfeller skal stønaden beregnes ut fra det inntektsnivå forsørgeren har for tiden fremover, altså. som hovedregel månedslønn multiplisert med 12.

I tilfeller der arbeidsforholdet avsluttes eller forsørgeren får redusert inntekt, får han eller hun rett til økt stønad fra og med samme måned som inntekten bortfaller/reduseres, jf. folketrygdloven § 22-12 fjerde ledd. Det er normalt uten betydning hvilken måned inntekten er opptjent i, utbetalingsmåneden skal som hovedregel legges til grunn som tidspunkt for inntektsendring.

Kortvarig avbrudd i arbeid

Hvis den enslige moren eller faren får en avbruddsperiode uten inntekt kan vedkommende bli berettiget til uredusert overgangsstønad i avbruddsperioden. Det forutsettes at avbruddet må vare i minst fem uker for at stønaden skal omregnes. Dette for at inntektssvikten skal anses som vesentlig.

Dersom den enslige moren eller faren har krav om yrkesrettet aktivitet, kan det bare gis stønad i avbruddsperioden dersom det kan gjøres unntak fra aktivitetskravet, se rundskrivet til § 15-6. Uredusert overgangsstønad kan unntaksvis likevel gis i noe kortere avbruddsperiode selv om ikke aktivitetskravet er oppfylt. Dette vil kunne være tilfelle hvis en uventet avbruddsperiode inntreffer like etter at den enslige moren eller faren har startet opp i et arbeidsforhold.

I fjerde ledd er det gitt hjemmel for forskrift hvor det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i folketrygdloven § 22-12. Slik forskrift er ikke gitt. Det er likevel lagt til grunn at stønad ved kortvarig avbrudd i arbeidet kan gis for en periode som tilsvarer avbruddet avrundet oppover til hele måneder (seks ukers avbrudd gir to måneders stønad).

Spesielt om beregning av inntekt tilbake i tid – etterbetaling eller feilutbetaling

Ved beregning av F tilbake i tid, er inntekten for den aktuelle perioden kjent. F skal da fastsettes måned for måned med utgangspunkt i den faktiske inntekten. Dette uavhengig av om forsørgeren har varierende inntekter eller ikke, og uavhengig av om det gjelder etterbetaling eller eventuell feilutbetaling.

Når det gjelder etterbetaling er det ved fastsettingen av F uten betydning om etterbetalingen skyldes at det har tatt lang tid å fatte vedtak i saken, om det skal etterbetales etter folketrygdloven §§ 22-13 eller 22-14 eller om det etterbetales som følge av medhold i klage/anke.

I saker om etterbetaling eller feilutbetaling av overgangsstønad skal det sendes ut ett vedtak for hele perioden som skal etterberegnes. Virkningstidspunktet settes til måneden etter at inntekten har økt vesentlig, eller samme måned som inntekten har blitt vesentlig redusert, jf. folketrygdloven § 21-6 og § 22-12. Det fastsettes et virkningstidspunkt og deretter justeres stønaden fortløpende etter faktisk inntekt måned for måned i perioden. Innad i perioden er det heller ikke et krav om at inntekten må ha endret seg med mer enn 10 prosent for at forventet inntekt skal endres. § 21-6 og § 22-12 kommer dermed ikke til anvendelse innad i perioden.

Ved etterbetaling er virkningstidspunktet også begrenset ut i fra når kravet ble fremsatt.

Spesielt om feilutbetalingssaker

I tilfeller der den enslige moren eller faren har fått utbetalt mer i overgangsstønad enn det hun/han har hatt rett til ut fra sin inntekt, må NAV gjøre en ny beregning av størrelsen på overgangsstønaden. Beregningen må gjøres fra måneden etter at inntekten økte vesentlig, og frem til dags dato. Det er inntekten måned for måned som her skal legges til grunn, se punket ovenfor. Dersom beregningen viser at forsørgeren totalt sett har fått for mye utbetalt i overgangsstønad, foreligger det en feilutbetaling.

I løpet av perioden som skal beregnes, kan det være enkelte måneder der inntekten har vært lavere enn den inntekten stønaden opprinnelig ble beregnet ut fra. For lite utbetalt overgangsstønad i disse månedene skal trekkes fra det samlede feilutbetalingsbeløpet. I forbindelse med tilbakebetaling av for mye utbetalt stønad, må det på vanlig måte vurderes om kravet til skyld er oppfylt, jf. folketrygdloven § 22-15 og § 22-16.

Spesielt om saksbehandlingen – dokumentasjon og kontroll av inntekt

Det må foreligge nødvendige inntektsopplysninger før vedtak om overgangsstønad kan fattes.

NAV skal som hovedregel benytte lønnsinntekt som fremkommer av A-inntekt. For selvstendig næringsdrivende må det innhentes skatteoppgjør eller eventuelle næringsoppgaver, da denne gruppen ikke er rapporteringspliktig via A-meldingen.

Dersom lønnsinntekt som fremkommer av A-inntekt avviker fra andre opplysninger NAV har mottatt i saken, må det innhentes ytterligere opplysninger og dokumentasjons. Inntekten kontrolleres ved at forsørgeren sender inn lønnslipper for de siste tre månedene, evt. for en lenger periode.

Det skal utføres kontroll mot AA-registret, også i de tilfeller der det ikke er oppgitt arbeidsgiver. Dersom opplysninger i AA-registret ikke er i samsvar med oppgitte opplysninger i saken, må det innhentes ytterligere opplysninger.

Det må kontrollers mot etatens egne fagsystemer om forsørgeren mottar andre ytelser eller har inntekter som kan få betydning for overgangsstønadens størrelse.

Alle opplysninger vedrørende arbeidsforhold og inntekter skal dokumenteres og arkiveres i saken. Dette gjelder også i forbindelse med senere revisjoner.

Det skal alltid fremgå av vedtaket hvilket inntektsgrunnlag som er benyttet og begrunnelsen for det. Saksbehandlers vurderinger må fremgå av saken/vedtaket.

Dersom stønadsmottakeren mottar overgangsstønad og stønad til barnetilsyn, skal inntektsdokumentasjonen som innhentes årlig i forbindelse med stønad til barnetilsyn, også benyttes for å kontrollere om det er samsvar med den inntekten overgangsstønaden eventuelt er redusert etter. NAV skal da som hovedregel benytte lønnsinntekt som fremkommer av A-inntekt. Det kan innhentes ytterligere dokumentasjon ved behov.

«overlate nødvendig tilsyn med barn til andre»

Stønad til barnetilsyn kan bare gis dersom tilsynet er overlatt til andre. Det er i utgangspunktet uten betydning hvem som har tilsyn med barnet. Dette gjelder selv om tilsynet utføres av nære slektninger. Dersom eldre søsken har tilsyn med yngre, legges det til grunn at stønad til barnetilsyn som hovedregel bare kan gis dersom den som utøver tilsynet er over 16 år. Det kan imidlertid ikke gis stønad til barnetilsyn hvis det er den andre av barnets foreldre som tar hånd om barnet, da dette blir å anse som samvær/omsorg i relasjon til vilkåret om å være alene om omsorgen for barn. Det vises til kommentarene til lovens § 15-4 fjerde ledd.

Stønad til barnetilsyn kan tilstås i de tilfeller der forsørgeren arbeider i samme barnehage, skolefritidsordning eller familiebarnehage som barnet er. I slike tilfeller anses barnehagen, skolefritidsordning eller familiebarnehagen for å ha tilsynet med barnet. Dette vil for eksempel være aktuelt for enslig mor eller far som er førskolelærere og arbeider i samme barnehage som barnet er.

Barnets skolegang anses ikke som tilsynsordning. For at stønad til barnetilsyn skal kunne tilstås når barnet er skoleelev, må tilsynet være overlatt til andre før/etter skoletid, for eksempel SFO (skolefritidsordning).

Selv om tilsyn faktisk er etablert kan stønad bare gis dersom barnet har behov for tilsyn, jf. lovens uttrykk «nødvendig». Vilkåret om at tilsynet skal være nødvendig vurderes strengere dersom barnet har fullført fjerde skoleår, jf. § 15-10 andre ledd. Dersom det dreier seg om tilsyn av flere barn, skal vilkåret om nødvendig tilsyn være oppfylt for hvert enkelt barn.

Det legges til grunn at barn som ikke har fullført fjerde skoleår har behov for tilsyn. I tilfeller hvor barn har behov for tilsyn etter utløpet av fjerde skoleår, vises det til kommentarene til § 15-10 andre ledd nedenfor.

«på grunn av arbeid eller at de etablerer egen virksomhet »

Tilsynsbehovet må skyldes arbeid eller etablering av egen virksomhet, jf. lovens § 15-10 første ledd. Tilsyn etablert fordi barnet f.eks. har behov for kontakt med andre barn eller på grunn av militærtjeneste, gir ikke rett til stønad til barnetilsyn. Det samme gjelder tilsyn som er etablert på grunn av sykdom hos forsørgeren. Se likevel det som er sagt under kommentarene til § 15-10 andre ledd siste punktum nedenfor.

Dersom forsørgeren er i utdanning eller er reell arbeidssøker kan vedkommende ha rett til stønad til tilsyn av barn etter § 15-11 og tilleggsstønadsforskriften.

Arbeid

Det er ikke et krav at arbeidet må foregå utenfor hjemmet for at rett til stønad til barnetilsyn skal foreligge. En del typer arbeid kan i dag i stor grad foretas i hjemmet, for eksempel fordi forsørgeren har mulighet for hjemmekontor. Stønad til barnetilsyn kan derfor gis til enslig mor eller far som er i arbeid i hjemmet.

Det forutsettes at arbeidet skal gi inntekter for å gi grunnlag for stønad til barnetilsyn. Det gis imidlertid stønad til barnetilsyn når man har praksisplass, har lærlingkontrakt mv. selv om arbeidet ikke er lønnet. Det samme gjelder dersom forsørgeren er selvstendig næringsdrivende uten at dette gir inntekter, og i tilfeller hvor forsørgeren utfører ulønnet arbeid, men får overgangsstønad som er redusert med en hypotetisk forventet arbeidsinntekt.

Dersom praksisplass eller lærlingekontrakt er godkjent som nødvendig og hensiktsmessig utdanning, jf. § 15-6 første ledd bokstav c, vil forsørgeren ha rett til stønad til tilsyn av barn etter § 15-11. Det vil imidlertid kunne forekomme tilfeller hvor forsørgeren har praksisplass mv. uten å ha rett til stønad til barnetilsyn etter § 15-11. I slike tilfeller kan det gis stønad til barnetilsyn etter § 15-10 fordi forsørgeren er i arbeid. Arbeidsforholdet må dokumenteres.

Det forekommer at forsørgeren får avbrudd i arbeidet.. Dette kan skyldes permisjon, ferie mv. Forsørgeren er da ikke lenger i arbeid og stønad til barnetilsyn skal opphøre ved utløpet av den kalendermåned avbruddet skjer, jf. § 22-12. Se § 15-10 andre ledd siste punktum når avbruddet skyldes at forsørgeren har en forbigående sykdom.

«Etablerer egen virksomhet»

Det kan gis stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far som etablerer egen virksomhet dersom etableringen er godkjent av NAV etter § 4-6 tredje ledd.

§ 15-10 første ledd andre punktum – forholdet til overgangsstønad

Stønad til barnetilsyn på grunn av arbeid eller etablering av virksomhet kan gis selv om forsørgeren ikke mottar eller har rett til overgangsstønad.

Eksempel:

• Forsørgeren blir separert når det yngste barnet er åtte og et halvt år. Hun er i arbeid og barnet er på SFO før og etter skoletid. Stønad til barnetilsyn kan gis, som hovedregel frem til barnet har fullført fjerde skoleår, se imidlertid kommentarene til andre ledd nedenfor.
• Forsørgeren har mottatt overgangsstønad redusert etter foreldrepenger/inntekt i tre år fra barnets fødsel og stønad til barnetilsyn siden barnet var ett år. Hun fyller ikke vilkårene for overgangsstønad ut over hovedperioden. Stønad til barnetilsyn kan fortsatt gis selv om hun ikke lenger har rett til overgangsstønad.

Det er viktig å være oppmerksom på at tiden med rett til overgangsstønad løper selv om den enslige moren eller faren bare mottar stønad til barnetilsyn. Det vises til kommentarene til § 15-8.

Før barnet har fullført fjerde skoleår

Stønad til barnetilsyn gis som hovedregel til barnet har fullført fjerde skoleår. Barnet er da vanligvis ca. 10 år. På dette alderstrinnet er barn normalt blitt tilstrekkelig selvhjulpne og modne slik at de klarer seg utenfor skoletiden både i hjemmet og i sitt vanlige nærmiljø i den tiden forsørgeren er fraværende på grunn av arbeid eller utdanning.

Etter at barnet har fullført fjerde skoleår

§ 15-10 andre ledd siste punktum – «stønad ved forbigående sykdom hos forsørgeren»

Bestemmelsen slår fast at stønad til barnetilsyn gis i inntil ett år ved forbigående sykdom hos forsørgeren. Sosialkomiteen uttalte følgende om dette i Ot.prp.nr.8 (1996-1997):

«Det er også sentralt at forsørgeren kan motta stønad til barnetilsyn når forsørgeren er sjuk, slik at ikke familien står i fare for å miste sin tilsynsordning når familien er i en periode med ekstraordinære påkjenninger. Om nødvendig må regelverket endres på dette området.»

I tilfeller med forbigående sykdom som hindrer arbeid eller etablering av virksomhet, kan stønad til barnetilsyn gis i inntil ett år. Det er en forutsetning at tilsynsordningen faktisk fortsetter i sykdomsperioden. Er det tvil om at tilsynsforholdet opprettholdes, må dette dokumenteres. Forbigående sykdom hos barnet gir ikke rett til fortsatt utbetaling av stønad etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen hjemler ikke stønadsrett i tilfeller hvor tilsynsbehovet oppstår på grunn av sykdom.

Eksempel:

Forsørgeren mottar kun overgangsstønad (er ikke i arbeid mv) og må innlegges på sykehus i to måneder. Vedkommende trenger av den grunn tilsyn med barnet. Stønad til barnetilsyn kan ikke gis i et slikt tilfelle.

Generelt

§ 15-12 første ledd gir regler om midlertidig bortfall av retten til stønad til enslig mor eller far ved nærmere bestemte forhold.

Departementet har i Prop.115 L (2014-2015) uttalt følgende:

«Arbeids- og velferdsetaten har ikke mange virkemidler for å få passive stønadsmottakere over i aktivitet. Departementet foreslår derfor å innføre sanksjonsregler som innebærer at de stønadene som er innvilget etter folketrygdloven kapittel 15, faller helt bort i en måned dersom stønadsmottakeren uten rimelig grunn sier opp sin stilling, nekter å ta imot tilbudt arbeid, unnlater å gjenoppta sitt arbeidsforhold etter endt fødselspermisjon, nekter å delta i arbeidsmarkedstiltak eller unnlater å møte ved innkalling til NAV-kontoret. Departementet legger ikke opp til at de foreslåtte sanksjonsreglene bare skal gjelde når stønadsmottakeren har krav om å gjennomføre yrkesrettet aktivitet. Bortfallsperioder vil inngå i den innvilgede stønadsperioden og dermed medføre at denne vil bli forkortet.»

Bestemmelsen om midlertidig bortfall kommer til anvendelse når nærmere bestemte forhold inntrer under et løpende stønadstilfelle. Dette i motsetning til vilkåret om uforskyldt ledighet § 15-5 tredje ledd, som fastslår at overgangsstønad ikke kan gis dersom forsørgeren uten rimelig grunn har sagt opp sitt arbeidsforhold i de siste seks månedene før søknadstidspunktet.

Det er alle stønadene etter folketrygdloven kapittel 15 som skal falle bort i en måned, herunder tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 15-11. § 15-12 gir ikke hjemmel for å avslå en stønad som ikke allerede er innvilget.

Forhold som kan medføre midlertidig bortfall i en måned

Stønaden kan falle bort i en måned dersom forsørgeren uten rimelig grunn

• har sagt opp sin stilling,
• nekter å ta i mot tilbud om arbeid,
• unnlater å gjenoppta arbeidsforholdet etter endt foreldrepermisjon,
• nekter å delta på arbeidsmarkedstiltak eller
• unnlater å møte ved innkalling til arbeids- og velferdsetaten.

Det er et vilkår for midlertidig bortfall at den enslige moren eller faren ikke hadde rimelig grunn til å slutte i arbeid, ikke ta i mot tiltak osv.

Uten rimelig grunn har sagt opp sin stilling

Det er ikke nærmere omtalt i proposisjonen hvordan dette punktet skal forstås. Vurderingstemaet under dette punktet vil i hovedsak være sammenfallende med vurderingstemaet under § 15-5 tredje ledd. Dette gjelder både stillingens art og omfang og hva som skal anses som rimelig grunn for oppsigelsen.

Det må kunne legges til grunn at «sier opp sin stilling» i § 15-12 første ledd og «sagt opp et arbeidsforhold» i § 15-5 tredje ledd skal fortolkes på samme måte. Det må dermed kunne legges til grunn en tilsvarende vurdering som etter § 15-5 når det gjelder hva som anses for å slutte i arbeid og vurderingen av om forsørgeren hadde rimelig grunn for å slutte i arbeidet.

Det vil først og fremst være i tilfeller hvor forsørgeren mottar overgangsstønad etter § 15-6 første ledd bokstav a fordi vedkommende er i arbeid det vil være aktuelt å stanse overgangsstønaden i en måned dersom hun/han slutter i arbeid. Stønad til barnetilsyn vil opphøre fordi forsørgeren ikke lenger er i arbeid.

Eksempel:

• Forsørgeren mottar redusert overgangsstønad. Hun velger å slutte i arbeid uten å ha rimelig grunn til dette for i stedet å stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Det kan i et slikt tilfelle fattes vedtak om midlertidig bortfall av retten til overgangsstønad i en måned, selv om forsørgeren fyller vilkårene for å motta overgangsstønad etter § 15-6 bokstav b om å være reell arbeidssøker.

I henhold til § 15-6 første ledd, stilles det ikke krav til yrkesrettet aktivitet når barnet er under ett år. Dersom vedkommende likevel er i arbeid og slutter i dette arbeidet, må det antas at vedkommende i de fleste tilfeller må anses å ha rimelig grunn til dette på grunn av omsorgen for barnet. Det kan stille seg annerledes dersom forsørgeren velger å avslutte et arbeidsforhold kort tid før barnet fyller ett år og kravet om yrkesrettet aktivitet inntreffer. Også i tilfeller hvor det ikke stilles krav om yrkesrettet aktivitet fordi forsørgeren har omsorg for barn som krever særlig tilsyn (§ 15-6 fjerde ledd) må det antas at det som regel vil foreligge en rimelig grunn for å avslutte arbeidsforholdet. I tilfeller hvor forsørgeren eller barnet er sykt (§ 15-6 femte ledd) og der forsørgeren ikke har tilfredsstillende tilsynsordning (§ 15-6 femte ledd), vil det måtte vurderes om vedkommende hadde rimelig grunn til å avslutte arbeidsforholdet.

Nekter å ta imot tilbud om arbeid

Midlertidig bortfall i en måned når forsørgeren ikke tar imot tilbud om arbeid vil først og fremst være aktuelt når vedkommende står tilmeldt NAV som reell arbeidssøker.

Hensikten med å stå tilmeldt er å komme i arbeid. I tilfeller hvor forsørgeren står tilmeldt NAV som reell arbeidssøker, skal NAV-kontoret følge opp tilsvarende som for dagpenger. NAV-kontoret skal sende oppgave til NAV Forvaltning dersom forsørgeren ikke tar imot tilbud om arbeid uten å ha rimelig grunn til dette. NAV-kontoret må i forbindelse med hva som skal anses som rimelig grunn ta hensyn til at enslig mor eller far fyller vilkåret om å være reell arbeidssøker dersom de er lokal- og deltidsarbeidssøker. Forsørgeren kan foruten geografi og arbeidstid reservere seg mot kvelds-, natt-, skift-, og helgearbeid. Det kreves at de må kunne tiltre arbeid innen en uke. Det er NAV-kontoret som på bakgrunn av de forpliktelsene som følger med det å stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker vurderer om forsørgeren hadde rimelig grunn til å takke nei til arbeid og sender oppgave til NAV Forvaltning.

NAV Forvaltning må i tillegg alltid vurdere om forsørgeren var forhindret fra å ta i mot tilbudet på grunn av sykdom eller manglende barnetilsynsordning og dermed hadde rimelig grunn til å takke nei til tilbudet. Det skal i utgangspunktet legges til grunn den samme vurderingen som i § 15-6 femte ledd. Som manglende barnetilsynsordning regnes også tilfeller hvor det aktuelle tilbudet (for eksempel på grunn av lang reisevei) ikke lar seg forene med den tilsynsordningen forsørgeren har.

Sykdom eller manglende tilsynsordning kan ikke godtas ukritisk, men må ses i sammenheng med hva forsørgeren har takket nei til og på hvilket tidspunkt i prosessen dette har skjedd. Det vil for eksempel være tilfeller hvor sykdom, på det tidspunkt NAV-kontoret tar kontakt med forsørgeren om en stilling, ikke vil være relevant med hensyn til om vedkommende kunne ha tatt jobben. Når det gjelder manglende barnetilsynsordning vil det for eksempel ikke kunne godtas at en forsørger som selvforskyldt bare har halv barnehageplass og ingen mulighet for å ordne tilsyn ut over dette, takker nei til 50 prosent arbeid fordi arbeidstiden ikke passer med tilsynsordningen.

Det vil forekomme tilfeller hvor forsørgeren takker nei til tilbud om arbeid, men hvor det kommer fram at det ikke lenger er aktuelt for vedkommende å stå tilmeldt NAV. Det kan ha skjedd endringer slik at vedkommende fyller vilkårene for å få stønad på annet grunnlag eller det kan være kjent at slike endringer vil inntreffe om kort tid. Det vises i denne forbindelse til det som er sagt under overskriften «Spesielt om overgangen fra å motta stønad som reell arbeidssøker til å motta stønad på annet grunnlag» i rundskrivet til § 15-6. Det må i slike tilfeller vurderes om de aktuelle endringene i forsørgerens situasjon må anses å være en rimelig grunn til å takke nei til tilbud om arbeid.

I henhold til § 15-6 første ledd, stilles det ikke krav til yrkesrettet aktivitet når barnet er under ett år. Det må dermed antas at vedkommende i de fleste tilfeller må anses å ha rimelig grunn til å takke nei til eventuelt tilbud om arbeid på grunn av omsorgen for barnet. Det kan stille seg annerledes dersom forsørgeren velger å takke nei til et arbeidstilbud kort tid før kravet om yrkesrettet aktivitet inntreffer. Også i tilfeller hvor det ikke stilles krav om yrkesrettet aktivitet fordi forsørgeren har omsorg for barn som krever særlig tilsyn (§ 15-6 fjerde ledd) må det antas at det vil foreligge en rimelig grunn for å takke nei til tilbud om arbeid. I tilfeller hvor forsørgeren eller barnet er sykt (§ 15-6 femte ledd) og der forsørgeren ikke har tilfredsstillende tilsynsordning (§ 15-6 femte ledd), må vurderes om forsørgeren hadde rimelig grunn til å takke nei til tilbud om arbeid.

Unnlater å gjenoppta arbeidsforhold etter endt foreldrepermisjon

Enslig mor eller far har i henhold til arbeidsmiljøloven rett til permisjon i inntil tre år i forbindelse med fødsel. Det er først når forsørgeren ikke gjenopptar arbeidet etter slik avtalt permisjon det er aktuelt med midlertidig bortfall av eventuelle ytelser forsørgeren mottar som enslig mor eller far.

I disse tilfellene må det vurderes om forsørgeren hadde rimelig grunn til ikke å gå tilbake til arbeidet, herunder om dette skyldes sykdom eller manglende barnetilsynsordning. Dette vil i hovedsak være sammenfallende med vurderingen som foretas når slutter i arbeid.

Siden det er et vilkår for overgangsstønad at forsørgeren er i yrkesrettet aktivitet fra barnet fyller ett år, vil det sannsynligvis ikke være aktuelt for mange å ta ut ulønnet permisjon.

Nekter å delta på arbeidsmarkedstiltak

Midlertidig bortfall i en måned når forsørgeren ikke tar imot tilbud om arbeidsmarkedstiltak vil også først og fremst være aktuelt når vedkommende står tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Også i slike tilfeller skal NAV-kontoret sende oppgave til NAV Forvaltning dersom forsørgeren ikke hadde rimelig grunn til å takke nei til tilbudet. Vurderingene i NAV-kontoret og forvaltningsenheten blir tilsvarende som nevnt under overskriften «nekter å ta imot tilbud om arbeid» ovenfor.

Unnlater å møte ved innkalling til arbeids- og velferdsetaten

NAV har ansvar for å følge opp den enslige moren eller faren, kalle vedkommende inn til samtale og sette i verk tiltak dersom dette er nødvendig for å komme i aktivitet. Dette ansvaret er lovfestet i § 15-6 andre ledd. Selv om NAVs ansvar er tatt inn i bestemmelsen om yrkesrettet aktivitet, gjelder den generelt for tilfeller hvor forsørgeren trenger bistand fra NAV for å bli selvforsørget.

Midlertidig bortfall av stønadene forsørgeren mottar etter folketrygdloven kapittel 15 i en måned vil derfor være aktuelt i alle saker hvor forsørgeren ikke møter hos NAV etter innkalling og ikke hadde rimelig grunn til dette.

Saksbehandling

Forsørgeren må varsles om at NAV vurderer å stanse stønadene i en måned.

Dersom det besluttes at retten til stønad skal falle bort i en måned, skal stønadene stanses i måneden etter den måneden vedtaket om midlertidig bortfall ble fattet. Stønaden skal iverksettes igjen uten nytt krav. Det må etableres rutiner som sikrer at utbetalingen blir igangsatt igjen.

Dersom fortsatt stønad etter bortfallsmåneden skal gis på et annet grunnlag, må det fattes nytt vedtak. Det vises til at forsørgeren til enhver tid skal vite på hvilket grunnlag stønaden er innvilget.

Bortfallsperioden skal gå til fradrag i den innvilgede stønadsperioden slik at denne blir forkortet.

Da det vil kunne gå noe tid frem til vedtak om stans i en måned er fattet, kan det ha skjedd endringer av betydning for retten til stønad. Stønadene skal stanses i en måned selv om forsørgeren i den aktuelle måneden har rett til stønaden på et annet grunnlag. Dersom forsørgeren i den aktuelle måneden ikke har rett til stønaden, skal likevel midlertidig bortfall gjennomføres ved at den totale stønadsperioden blir forkortet. Dette må hensyntas ved eventuell behandling av ny søknad fra forsørgeren.

Overgangsregler

Paragraf 15-12 gjelder for alle som mottar stønad til enslig mor eller far etter 1. januar 2016. Det er vedtatt overgangsregler for tilfeller der forholdet som kunne ha medført stans inntrådte før 1. januar 2016. Se forskrift om overgangsregler og tilhørende rundskriv.

Overgangsregler

§ 15-12 gjelder for alle som mottar stønad til enslig mor eller far etter 1. januar 2016. Det er vedtatt overgangsregler for tilfeller der forholdet som kunne ha medført utestenging inntrådte før 1. januar 2016. Se forskrift om overgangsregler og tilhørende rundskriv.