Rundskriv til ftrl kap 14 – Ytelser ved fødsel og adopsjon

Formål

Formålet med ytelsene i kapittel 14 er å sikre inntekt for foreldre i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon, se § 14-1.

Historikk

Arbeidsgiverens krav på ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon etter § 22-3

Etter § 22-3 kan en arbeidsgiver som betaler full lønn for et tidsrom da arbeidstakeren mottar ytelser etter kapittel 14 kreve å få ytelsen utbetalt til seg.

Når krav må være fremsatt

Arbeidsmiljøloven

lov av 17. juni 2005 nr. 62

Loven hører inn under Arbeids- og sosialdepartementet.

Arbeidsmiljøloven gjelder for arbeidstakere. Loven inneholder blant annet bestemmelser om en arbeidstakers rettigheter i arbeidslivet under svangerskap, fødsel og ved adopsjon.

Barneloven

lov av 8. april 1981 nr. 7

Det er Barne- og likestillingsdepartementet som har det administrative ansvaret for barneloven.

Barnelovens kapittel 1, 2, 5, 6 og 7 inneholder bestemmelser som er aktuelle for foreldrepenger.

Ferieloven

lov av 29. april 1988 nr. 21

Arbeids- og sosialdepartementet har det administrative ansvaret for ferieloven.

Ferieloven har blant annet bestemmelser om lovbestemt ferie. Folketrygdloven § 14-8 har egne regler for beregning av feriepenger av foreldrepenger.

Forvaltningsloven

lov av 10. februar 1967

Loven hører inn under Justis- og beredskapsdepartementet.

Forvaltningslovens generelle bestemmelser om saksbehandling gjelder også for behandling av saker om ytelser etter kapittel 14, med mindre det er gitt særskilte bestemmelser i folketrygdloven, se folketrygdloven § 21-1.

Forvaltningsorganets alminnelige veiledningsplikt fremgår av forvaltningslovens § 11. Veiledningsplikten gjelder for organet innenfor sitt område. Dette betyr at Arbeids- og velferdsetaten ikke skal veilede i spørsmål som hører inn under et annet organ. Det skal så vidt mulig gis opplysning om hvilket organ som er rette vedkommende.

Helse- og omsorgstjenesteloven

lov av 24. juni 2011 nr. 30

Loven hører inn under Helse- og omsorgsdepartementet.

Lovens formål er etter § 1-1 blant annet å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, samt å fremme sosial trygghet. Etter § 3-1 har kommunen ansvar for at personer som oppholder seg i kommunen får tilbud om nødvendige helse- og omsorgstjenester.

Sivilombudsmannsloven

lov av 22. juni 1962 nr. 8

Loven hører inn under Justis- og beredskapsdepartementet.

Etter denne loven skal Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Sivilombudsmannen, arbeide for at det i den offentlige forvaltning ikke blir gjort urett mot den enkelte borger. Sivilombudsmannen skal også arbeide for at offentlig forvaltning sikrer menneskerettighetene. Alle som mener å ha vært utsatt for urett fra den offentlige forvaltnings side, kan klage til Sivilombudsmannen. I tillegg har Sivilombudsmannen mulighet til å ta opp saker av eget tiltak.

Skadeerstatningsloven

lov av 13. juni 1969 nr. 26

Loven hører inn under Justis- og beredskapsdepartementet.

Skadeerstatningsloven § 3-7 inneholder bestemmelser om regress for ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten mv., og fastslår at regress for Arbeids- og velferdsetatens utgifter bare kan kreves ved forsettlig handling hos den erstatningsansvarlige selv.

Skatteloven

lov av 26. mars 1999 nr. 14

Loven hører inn under Finansdepartementet.

I følge folketrygdloven § 14-6 gis det foreldrepenger når personen har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden starter. Pensjonsgivende inntekt er etter folketrygdloven § 3-15 inntekt som etter skatteloven § 12-2 anses som personinntekt. Den pensjonsgivende inntekten fastsettes av skatteetaten. Foreldrepenger og svangerskapspenger er skattepliktige inntekter. Engangsstønad er ikke skattepliktig.

Sosialtjenesteloven

lov av 18. desember 2009 nr. 131

Loven hører inn under Arbeids- og sosialdepartementet.

Etter § 1 er lovens formål blant annet å bedre levevilkårene for vanskeligstilte og bidra til sosial og økonomisk trygghet. I § 26 er det gitt regler for refusjon av ytelser fra folketrygden.

Straffeloven

lov av 20. mai 2005 nr. 28

Loven hører inn under Justis- og beredskapsdepartementet.

Aktuelle bestemmelser i straffeloven er bestemmelsene om uriktig forklaring i § 221, dokumentfalsk i § 361 og bedrageri i §§ 371 til 374. Dette er bestemmelser som kommer i tillegg til folketrygdlovens bestemmelse i § 25-12 om straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi opplysninger. Det er i § 155 en bestemmelse om vold eller trusler mot offentlig tjenestemann. Straff for hindring av offentlig tjenestemann fremkommer i § 156.

Trygderettsloven

lov av 16. desember 1966 nr. 9

Loven hører inn under Arbeids- og sosialdepartementet.

Loven inneholder regler for behandling av saker i Trygderetten. Trygderetten skal behandle anker over vedtak om individuelle rettigheter eller plikter som blant annet er gjort etter folketrygdloven.

Etter folketrygdloven § 21-12 kan klageinstansens vedtak ankes inn for Trygderetten etter reglene i Trygderettsloven.

Rettigheter basert på avtale

Tariff- og arbeidsavtaler kan regulere lønns- og arbeidsvilkår. Slike avtaler kan gi rettigheter ut over det som fremkommer av arbeidsmiljøloven og folketrygdloven.

Innledning til kapittel 14

I samsvar med strukturen i loven for øvrig, er oversikten over kapittelets innhold skilt fra paragrafteksten og plassert umiddelbart under kapitteloverskriften.

Innledningsparagrafen blir derfor en bestemmelse som angir ytelsenes formål, se § 14-1 med merknader.

Hovedvilkåret for rett til foreldrepenger er yrkesaktivitet med pensjonsgivende inntekt, over halvparten av grunnbeløpet på årsbasis, i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til. I tillegg må vedkommende være borte fra arbeidet. Foreldrepenger beregnes og utbetales på samme måte som sykepenger. For kvinner som ikke fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, ytes det engangsstønad.

NAV lokalt er delegert myndighet til å gjøre vedtak i saker om foreldrepenger, jf. § 20-2 første ledd. NAV i fylket er klageinstans, jf. § 21-12 første ledd.

Ved praktiseringen av bestemmelsene viser vi til lovteksten til kapittel 14 som er gjengitt i rundskrivets spesielle del og til enkelte andre bestemmelser i folketrygdloven, se punkt 3 i rundskrivets generelle del. Veiledning kan også finnes i forarbeidene, særlig Ot.prp.nr.13 (1992-1993), Ot.prp.nr.107 (1992-1993), Ot.prp.nr.80 (1993-1994), Ot.prp.nr.29 (1995-1996), Ot.prp.nr.31 (1995-1996), Ot.prp.nr.62 (1998-1999), Ot.prp.nr.52 (1999-2000) og Ot.prp.nr.104 (2004-2005).

Kommentar

Formålsbestemmelsen til kapittel 14 understreker at de ulike ytelsene i kapittelet skal sikre inntekt ved svangerskap, fødsel og adopsjon. Ytelsene i kapittelet er svangerskapspenger, foreldrepenger og engangsstønad. Det er etter formålsbestemmelsen ikke krav til bortfall av inntekt, se likevel § 14-10 femte ledd.

Formålet med svangerskapspenger etter § 14-4 er inntektssikring til gravide kvinner som ikke kan utføre sitt vanlige arbeid på grunn av fare for fosterskader.

Formålet med foreldrepenger etter del II i kapittelet er å sikre inntekt i forbindelse med fødsel eller adopsjon.

Engangsstønad etter § 14-17 skal ikke sikre inntekt og den ytelsen er derfor ikke omfattet av formålsbestemmelsen.

Generell kommentar

Det fremkommer av bestemmelsen at en person må være medlem av folketrygden for å ha rett til ytelser etter kapittel 14. Kravet om medlemskap gjelder både som inngangsvilkår for rett til ytelsene og i løpet av en allerede påbegynt stønadsperiode. De ordinære bestemmelsene om medlemskap i folketrygden fremkommer i kapittel 2.

Barn som etter norsk lov adopteres i utlandet regnes som bosatt og pliktig medlem av folketrygden fra omsorgsovertakelsen.

Foreldrepenger etter EØS-avtalen

Det kan gis foreldrepenger ved fødsel og adopsjon til en person som arbeider i Norge selv om vedkommende er bosatt og oppholder seg i et annet EØS-land. Dette følger av forordningene 883/2004 og 987/2009. Ytelsen gis på grunnlag av lovgivningen i det landet personen arbeider.

Har personen opparbeidet seg rett til foreldrepenger fra Norge, kan vedkommende motta foreldrepenger også etter flytting til et annet EØS-land.

Engangsstønad til EØS-borgere

En kvinne som føder eller adopterer barn under 15 år, har rett til engangsstønad fra Norge hvis hun er medlem av folketrygden på fødselstidspunktet eller ved omsorgsovertakelsen. Hvis kvinnen flytter til et annet EØS-land før fødselen eller omsorgsovertakelsen, har hun ikke rett til engangsstønad fra Norge. Se EØS-avtalens bestemmelser om trygd i Hovednummer 45-14 – Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon.

Nordisk konvensjon om trygd

Nordisk konvensjon om trygd gjelder for personer som bor eller arbeider i de nordiske land og ikke er omfattet av EØS-reglene. Se nærmere om Nordisk konvensjon om trygd i Hovednummer 41-14 – Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon. Der fremkommer definisjonen av bosatt i Nordisk konvensjon.

Kommentar

Denne bestemmelsen omhandler arbeidsgiverens rett til refusjon fra Arbeids- og velferdsetaten når arbeidstakeren er i arbeid i utlandet og det utbetales ytelser etter kapittel 14.

Arbeidsgiveren har rett til refusjon når disse tre vilkårene er oppfylt:

• Arbeidstakeren er medlem i folketrygden under arbeidet i utlandet
• Arbeidstakeren har rett til ytelser etter kapittel 14
• Arbeidsgiveren utbetaler lønn til arbeidstakeren

Det vises også til § 22-3 som omhandler utbetaling til arbeidsgiver når arbeidstakeren har rett til ytelse etter kapittel 8, 9 eller 14.

Generell kommentar

Denne bestemmelsen gir en gravid kvinne rett til svangerskapspenger når hun på grunn av graviditeten ikke kan utføre det vanlige arbeidet sitt fordi arbeidet kan medføre fare for skader på barnet hun venter. Tilrettelegging av arbeidsoppgaver eller omplassering er heller ikke mulig. Hun må derfor midlertidig slutte i arbeidet. Svangerskapspenger kan gis til arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere.

I tillegg til inngangsvilkår for rett til svangerskapspenger, inneholder bestemmelsen også regler for beregning av ytelsen, stønadsperiodens lengde og feriepenger.

§ 14-4 første ledd – Vilkår for svangerskapspenger til arbeidstaker

§ 14-4 andre ledd – Vilkår for svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere

Andre ledd inneholder vilkår for rett til svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere. De har samme rett til svangerskapspenger som arbeidstakere.

Det er et vilkår for rett til svangerskapspenger at den selvstendig næringsdrivende i virket sitt er utsatt for de samme risikofaktorene som ville gitt en arbeidstaker rett til svangerskapspenger etter første ledd. Dette betyr at det også for selvstendig næringsdrivende skal tas utgangspunkt i tilsvarende risikofaktorer som arbeidstakere er beskyttet mot.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere er ikke omfattet av arbeidsmiljøloven, og det er få regler knyttet til arbeidsmiljøet som omfatter disse gruppene. Det er ikke krav til egen lov- eller forskriftshjemmel som pålegger den selvstendig næringsdrivende å slutte i arbeidet på grunn av graviditeten.

Det er krav til at risikofaktorene i næringsvirksomheten er dokumentert. Kvinnen kan dokumentere dette ved å redegjøre for risikofaktorene som medfører skade på barnet hun venter. Det må også foreligge en risikovurdering fra lege eller jordmor. Det er et vilkår at tilrettelegging eller omplassering ikke kan gjennomføres. Kvinnen må derfor dokumentere hvorfor tilrettelegging ikke er mulig.

I andre ledd tredje punktum understrekes det at frilansere har samme rett til svangerskapspenger som selvstendig næringsdrivende. Det er dermed også for frilansere krav til å redegjøre for risikofaktorene. Det må også foreligge en risikovurdering fra lege eller jordmor. I tillegg er det krav til at tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig. Det er frilanseren selv som vurderer mulighetene for tilrettelegging eller om det er mulig å ta annet arbeid.

§ 14-4 tredje ledd – Inntekt og opptjeningstid

I tredje ledd fremkommer krav til inntektstap, opptjeningstid og minstenivå på inntekt.

§ 14-4 fjerde ledd – Stønadsperiode for svangerskapspenger

Stønadsperioden for svangerskapspenger fremkommer av fjerde ledd. Det innvilges svangerskapspenger fra det tidspunktet kvinnen må slutte i arbeidet. Ytelsen gis frem til tre uker før fødselen. I praksis er dette tre uker før termin. Deretter innvilges det foreldrepenger etter reglene i §§ 14-5 til 14-16 hvis vilkårene er oppfylt. Er vilkårene for foreldrepenger ikke oppfylt, kan det innvilges engangsstønad etter § 14-17.

En kvinne som jobber skift eller turnus anses for å måtte slutte i arbeidet fra det tidspunkt det var planlagt at hun skulle arbeide neste gang.

§ 14-4 femte ledd – Beregning av svangerskapspenger

§ 14-4 sjette ledd – Feriepenger

Det fremkommer av sjette ledd at det innvilges feriepenger til arbeidstaker med 10,2 prosent av svangerskapspenger som er utbetalt. Det gis feriepenger for de første 64 stønadsdagene med svangerskapspenger.

Det er en forutsetning for utbetaling av feriepenger at kvinnen var arbeidstaker da perioden med svangerskapspenger startet. Selvstendig næringsdrivende og frilansere har ikke rett til feriepenger.

Generell kommentar

I denne bestemmelsen fremkommer det hvem det kan gis foreldrepenger til.

Etter hovedregelen i første ledd gis det foreldrepenger til barnets mor og far. Medmor er likestilt med far. Unntak fra hovedregelen fremkommer av andre og tredje ledd. Etter unntakene kan det gis foreldrepenger til personer som overtar foreldreansvaret etter barneloven og ved tidlig stebarnsadopsjon.

§ 14-5 første ledd – Hvem foreldrepenger gis til

Det fremkommer i første ledd at det kan gis foreldrepenger til barnets mor og far. Medmor er likestilt med far. Se nærmere om medmorskap nedenfor.

§ 14-5 andre ledd – Foreldrepenger til ny omsorgsperson

Hvis en av foreldrene dør og den andre forelderen overtar omsorgen, kan det etter andre ledd innvilges foreldrepenger til den nye omsorgspersonen. Det er et vilkår for innvilgelse av foreldrepenger etter denne bestemmelsen at omfanget av omsorgen har økt.

Personen som innvilges foreldrepenger kan allerede ha foreldreansvaret, eller vedkommende kan få det tildelt etter barneloven § 38 eller § 64.

Det er et vilkår for innvilgelse av foreldrepenger at den nye omsorgspersonen tidligere har hatt mindre samvær med barnet enn det som etter barneloven § 43 andre ledd kalles vanlig samvær. Det avgjørende er imidlertid det faktiske omfanget av samværet, ikke hva som har vært avtalt.

Den nye omsorgspersonen gis rett til foreldrepenger som ved adopsjon. Det er derfor krav til at barnet er under 15 år ved omsorgsovertakelsen, se første ledd. Stønadsperioden er som ved adopsjon 46 uker ved full sats. Dette tilsvarer 230 dager. Stønadsperioden er 56 uker ved redusert sats. Dette tilsvarer 280 dager. Se nærmere om dette i § 14-9 andre ledd.

Hvis foreldrene bor sammen når den ene dør, er det § 14-15 som kommer til anvendelse. Det samme gjelder når en forelder dør og ny omsorgsperson har hatt mer enn vanlig samvær. 

Eksempel:

Foreldrene til barnet bor ikke sammen, men begge har foreldreansvaret. Barnet bor hos mor. Det er avtalt vanlig samvær etter barnelovens § 43 andre ledd. Samværet blir ikke praktisert etter avtalens ordlyd da barnet ikke overnatter hos far en gang i uken. Så dør barnets mor. Fordi samværet ikke har vært så omfattende som avtalen tilsa, kan far ha rett til foreldrepenger.

§ 14-5 tredje ledd – Adopsjon av ektefellens barn

Hovedregelen er at det ikke gis foreldrepenger ved adopsjon av ektefellens barn. Dette fremkommer av tredje ledd første punktum. Samboere som har eller har hatt felles barn eller tidligere har vært gift med hverandre, er likestilt med ektefeller. Dette fremkommer av § 1-5. Se nærmere om adopsjon av ektefellens og samboerens barn i adopsjonsloven § 6.

Det er i tredje ledd andre punktum unntak fra hovedregelen. Her fremkommer det at foreldrepenger kan gis ved tidlig stebarnsadopsjon. Dette forutsetter at det foreligger vedtak om adopsjon og at adopsjonen skjer under stønadsperioden ved fødsel.

Adoptivforelderen får etter tredje ledd tredje punktum i den resterende stønadsperioden samme rettigheter som fedre. Adoptivforelderen kan ta ut fedrekvote, men vedkommende har ikke plikt til det. Stønadsperioden til adoptivforelderen kan deles med den biologiske forelderen. Se § 14-9 femte ledd om deling av stønadsperioden.

For tilfeller hvor et par har avtale med surrogatmor i utlandet, er far i utgangspunktet alene om omsorgen, se første ledd. Hvis farens ektefelle eller samboer søker og får innvilget foreldrepenger, skal far i den resterende stønadsperioden ikke vurderes å være alene om omsorgen. Den resterende stønadsperioden skal likevel ikke tredeles. Dette er fordi adoptivforelderen ikke har plikt til å ta ut kvoten. Det er imidlertid aktivitetskrav til den biologiske forelderen hvis adoptivforelderen tar ut mer enn kvoten i den resterende stønadsperioden. Se nærmere om aktivitetskrav i § 14-13.

Generell kommentar

Denne bestemmelsen omhandler de generelle vilkårene for opptjening av rett til foreldrepenger. Hovedregelen er at retten til foreldrepenger opptjenes ved yrkesaktivitet som gir pensjonsgivende inntekt. Unntak fra dette fremkommer i bestemmelsens andre og tredje ledd.

Mor og far kan hver for seg opptjene rett til foreldrepenger.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med reglene om beregning av foreldrepenger som fremkommer av § 14-7. I den bestemmelsen fremkommer krav til minstenivå på beregningsgrunnlaget for at det kan innvilges foreldrepenger. En person kan opptjene seg rett etter § 14-6, men ikke få foreldrepenger fordi grunnlaget etter § 14-7 er for lavt.

§ 14-6 første ledd – Opptjening ved yrkesaktivitet

Hovedregelen for rett til opptjening av foreldrepenger fremkommer av første ledd. Opptjening til foreldrepenger forutsetter yrkesaktivitet.

§ 14-6 andre ledd – Ytelser som likestilles med yrkesaktivitet i opptjeningsperioden

I andre ledd fremkommer unntak fra kravet om yrkesaktivitet i opptjeningsperioden for rett til foreldrepenger. Dette gjelder for ulike ytelser etter folketrygdloven. Etter denne bestemmelsen gir noen livsoppholdsytelser opptjeningsrett. Dette gjelder dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 og foreldrepenger eller svangerskapspenger etter kapittel 14. Listen over ytelser er uttømmende.

Dette betyr at eksempelvis uføretrygd etter kapittel 12 ikke likestilles med yrkesaktivitet.

Bestemmelsen medfører at en person kan ha utbetalt sykepenger sammenhengende i hele opptjeningsperioden og ha rett til foreldrepenger på uttakstidspunktet. 

Eksempel:

En person starter uttaket av foreldrepenger 4. mars. Opptjeningsperioden er 3. mai til 3. mars. I tabellen nedenfor følger en oversikt over perioder med pensjonsgivende inntekt og ulike inntektstyper. 

Opptjeningsperiode 3. mai til 3. mars

Tabellen viser at personen har vært yrkesaktiv eller hatt ytelser som likestilles med yrkesaktivitet i seks av de siste ti månedene før uttakstidspunktet.

§ 14-6 tredje ledd – Lønn mm. som likestilles med yrkesaktivitet

I tredje ledd fremkommer unntak fra kravet om yrkesaktivitet i opptjeningsperioden for rett til foreldrepenger. Hvilke perioder dette er fremkommer av bokstav a) til e).

Generell kommentar

Denne bestemmelsen omhandler beregning av foreldrepenger. Bestemmelsen må ses i sammenheng med reglene for opptjening av rett til foreldrepenger, se § 14-6. Både mor og far kan etter den bestemmelsen opptjene seg rett til foreldrepenger. Beregningen må derfor gjøres separat for hver av foreldrene.

For å vite hvilke beregningsregler som skal anvendes, må det for begge foreldrene klargjøres hvilken tilknytning de hadde til arbeidslivet på skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet er når foreldrepengeperioden starter, se § 14-6. Det avgjørende er om vedkommende var arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende – eller en kombinasjon av disse – da uttaket av foreldrepengene startet.

Skjæringstidspunktet ved avsluttet aktivitet

[Endret 6/19]

Har personen avsluttet yrkesaktivitet i siste del av opptjeningsperioden, flyttes skjæringstidspunktet for beregningen tilbake til dagen etter siste yrkesaktivitet. Skjæringstidspunktet for opptjeningen endres ikke. Har personen eksempelvis hatt opphør av yrkesaktiviteten de siste to månedene i opptjeningsperioden, skal skjæringstidspunktet for beregningen flyttes til dagen etter at yrkesaktiviteten ble avsluttet.

§ 14-7 første ledd – Beregning av foreldrepenger

I første ledd fremkommer hovedregelen for beregning av foreldrepenger. Utgangspunktet er at foreldrepengene skal beregnes på samme måte som sykepenger etter kapittel 8.

§ 14-7 andre ledd – Arbeidsavklaringspenger på uttakstidspunktet

En person som mottar arbeidsavklaringspenger ved oppstart av foreldrepengeperioden, skal ha utbetalte arbeidsavklaringspenger medregnet i beregningsgrunnlaget. Det må ha vært utbetalt arbeidsavklaringspenger frem til siste dag i opptjeningsperioden. Utbetalt barnetillegg i arbeidsavklaringspengene skal også medregnes i grunnlaget.

Hvis beregningen av arbeidsavklaringspengene endres etter uttaket av foreldrepenger, skal denne endringen tas med i beregningsgrunnlaget for foreldrepenger. Eksempelvis vil en senere innvilgelse av rettighet som ung ufør i arbeidsavklaringspengene, ha betydning også for beregningen av foreldrepenger.

Har vedkommende både arbeidsavklaringspenger og arbeidsinntekt ved oppstart av foreldrepengeperioden, skal begge inntektene medregnes i beregningsgrunnlaget. 

Eksempel:

Far skal ta ut foreldrepenger fra 20. august. Opptjeningsperioden er 19. oktober til 19. august. Han har hatt ulike perioder med arbeidsinntekt og arbeidsavklaringspenger i opptjeningsperioden. Når foreldrepengeperioden starter mottar han 100 prosent arbeidsavklaringspenger. Foreldrepengene skal beregnes etter samme dagsats som han har fått utbetalt arbeidsavklaringspenger etter.

§ 14-7 tredje ledd – Særregel for gravide kvinner som mottar dagpenger eller sykepenger

I tredje ledd er det en særregel for kvinner som før fødsel mottar dagpenger etter kapittel 4 eller sykepenger etter § 8-49 når foreldrepengeperioden starter. § 8-49 fastsetter regler for beregning av sykepenger ved overgang fra dagpenger. For at særregelen skal komme til anvendelse må det ha vært utbetalt dagpenger, eller dagpenger i kombinasjon med annen yrkesaktivitet, frem til siste dag i opptjeningsperioden. Dette er skjæringstidspunktet.

Ventetid på dagpenger etter § 4-9 og § 4-10 er ikke omfattet av særregelen.

Formålet med særregelen er å gi mulighet til å oppjustere foreldrepengegrunnlaget til det som ville vært kvinnens normale arbeidsinntekt om hun ikke hadde blitt gravid.

Foreldrepengene skal i disse tilfellene fastsettes ut fra inntekten i de seks beste av de siste ti kalendermånedene før foreldrepengeperioden starter, hvis dette gir et høyere beregningsgrunnlag enn etter hovedregelen i første ledd. Det fastsatte beregningsgrunnlaget etter særregelen i tredje ledd må derfor sammenlignes med hovedregelen i første ledd. Det vises til § 14-10 første og andre ledd for nærmere beskrivelse av reglene for når foreldrepengeperioden starter. Inntekten i hver måned skal ses for seg for å fastsette hvilke måneder som gir høyest inntekt.

Etter hovedregelen i første ledd er det den gravide kvinnens status på skjæringstidspunktet som avgjør hvilken beregningsregel som kommer til anvendelse. Hvis hun kun er dagpengemottaker brukes § 8-49 fjerde ledd. Hvis hun er kombinert dagpengemottaker og deltidsarbeidende brukes § 8-49 femte ledd.

Det er ikke anledning til å flytte skjæringstidspunktet for beregning for å oppnå et høyere grunnlag ved fastsettelse etter første ledd. Er det fastsatt et grunnlag både etter første og tredje ledd, må de to grunnlagene sammenlignes. Foreldrepengene beregnes etter det høyeste grunnlaget.

Særregelen gjelder bare for gravide kvinner og den kommer derfor ikke til anvendelse for adoptivforeldre eller biologiske fedre. 

Eksempel 1:

En kvinne starter uttaket av foreldrepengene 1. februar. Opptjeningsperioden er 31. mars til 31. januar. Kvinnen har hatt ulike perioder med arbeidsinntekt og dagpenger i opptjeningsperioden. I tabellen nedenfor er en oversikt over hvilke perioder kvinnen har hatt arbeidsinntekt og dagpenger.

Tabellen viser at kvinnen ikke får beregnet foreldrepenger etter særregelen. Dette er fordi hun ikke mottok dagpenger da foreldrepengeperioden startet. 

Eksempel 2:

En kvinne tar ut foreldrepenger fra 23. juni. Beregningsperioden etter tredje ledd er august til mai. Kvinnen har hatt arbeidsinntekt og dagpenger i opptjeningsperioden. Rett før foreldrepengeperioden har hun bare mottatt dagpenger. Dagsatsen på dagpengene var på det tidspunktet 800 kr. I tabellen nedenfor er en oversikt over hvilke perioder kvinnen har hatt arbeidsinntekt og dagpenger. 

Tabellen viser hvilke måneder som skal velges etter regelen i tredje ledd.

Når de seks beste av de ti siste månedene er valgt ut, beregnes det en gjennomsnittlig månedsinntekt. Denne månedsinntekten omregnes til en årsinntekt. Dette gjøres slik:

(28 320 kr + 40 457 kr + 23 263 kr + 19 217 kr + 35 400 kr + 27 309 kr) x 12 mnd = 347 932 kr

      6 mnd

Det må også beregnes et grunnlag etter første ledd. I dette tilfellet har kvinnen bare vært dagpengemottaker på skjæringstidspunktet. Grunnlaget etter første ledd skal derfor beregnes etter § 8-49 fjerde ledd. Dette gjøres slik:

800 kr x 260 dager = 208 000 kr

Beregningsgrunnlaget etter tredje ledd gir et høyere grunnlag enn etter første ledd. Foreldrepengene fastsettes derfor etter særregelen i tredje ledd.

§ 14-7 fjerde ledd – Avtjening av verneplikt i opptjeningsperioden

I fjerde ledd fremkommerregler for beregning av foreldrepenger når personen har avtjent verneplikt i opptjeningsperioden. Verneplikten er lovpålagt etter lov av 12. august 2016 nr.77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m § 6. Det er fastsatt et minstenivå på beregningsgrunnlaget for personer som har avtjent verneplikt. Beregningsgrunnlaget skal være på minst tre ganger folketrygdens grunnbeløp hvis tjenesten varte eller var ment å vare mer enn 28 dager.

Hvis beregningsgrunnlaget etter første ledd blir høyere enn tre ganger grunnbeløpet, skal dette beregningsgrunnlaget brukes. 

Eksempel:

Foreldrepengeperioden starter 1. desember. Far har opptjent rett til foreldrepenger. Beregningsgrunnlaget er lavt fordi han har vært student og jobbet deltid. Far har avtjent verneplikt i perioden fra 1. november til 20. november. Verneplikten ble avsluttet grunnet mors nær forestående fødsel. Verneplikten var ment å vare frem til 5. desember. Fordi verneplikten var ment å vare mer enn 28 dager, skal far minst ha et beregningsgrunnlag på tre ganger grunnbeløpet.

§ 14-7 femte ledd – Antall stønadsdager med foreldrepenger

Det fremkommer av femte ledd at foreldrepenger gis for alle dager unntatt lørdag og søndag. Det utbetales dermed foreldrepenger for fem dager i uken. Dette betyr at stønadsperioden ved 100 prosent uttak er 230 dager og ved 80 prosent uttak er den 280 dager. Se § 14-9 angående stønadsperiodens lengde.

Generelt

§ 14-8 – Feriepenger til arbeidstakere

Det gis feriepenger med 10,2 prosent av foreldrepengene. Feriepenger gis kun for de første 12 ukene av stønadsperioden. For tilfeller hvor det er gitt foreldrepenger med redusert sats etter § 14-9 andre ledd gis det feriepenger for de første 15 ukene. Feriepengene beregnes ut fra de første 12 eller 15 ukene av den totale stønadsperioden det er utbetalt foreldrepenger for. Hvis foreldrepengeperioden utsettes etter § 14-11 i hele eller deler av de første 12 eller 15 ukene av stønadsperioden, utsettes beregningsperioden for feriepengene tilsvarende.?

Det gis bare feriepenger til arbeidstakere. Frilansere og selvstendig næringsdrivende har derfor ikke rett til feriepenger. Hvis en person er både arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende eller frilanser, gis det bare feriepenger for inntekten som arbeidstaker. Det avgjørende for vurderingen er om personen var arbeidstaker på uttakstidspunktet for foreldrepenger.

Begge foreldrene har i utgangspunktet rett til feriepenger. Feriepengene er likevel begrenset til de 12 eller 15 første ukene av foreldrepengeperioden. Tar foreldrene ut foreldrepenger samtidig i de 12 eller 15 første ukene, fordeles dagene med feriepenger mellom foreldrene. Har foreldrene hatt samtidig uttak i 12 uker, får hver av foreldrene feriepenger for foreldrepenger i 6 uker. Hvis foreldrene har samtidig uttak og det gjenstår en feriepengedag, utbetales denne ene dagen til mor. 

Eksempel:

Foreldrene har samtidig uttak av 100 prosent foreldrepenger i 10 dager. Foreldrene får i denne perioden feriepenger for 5 dager hver. Mor har hatt 7 000 kr i foreldrepenger og far hatt 10 000 kr i foreldrepenger. Mor får feriepenger på 10, 2 prosent av 7 000 kr for 5 dager. Far får feriepenger på 10,2 prosent av 10 000 kr for 5 dager.

Når bare den ene forelderen har rett til feriepenger, får vedkommende beregnet feriepenger for inntil 12 eller 15 uker. Far kan eksempelvis få feriepenger som arbeidstaker for sin del av stønadsperioden selv om mor var selvstendig næringsdrivende og ikke har rett til feriepenger. Dette gjelder også om far avvikler sin stønadsperiode i slutten av den samlede foreldrepengeperioden.

Det gis feriepenger av svangerskapspenger etter § 14-4 sjette ledd. Se nærmere om dette i rundskrivet til den bestemmelsen.

Generell kommentar

Denne bestemmelsen fastsetter stønadsperioden for foreldrepenger til mor og far ved fødsel og adopsjon. Stønadsperiodens lengde er avhengig av om det velges full eller redusert sats.

Full sats betyr at det gis foreldrepenger med 100 prosent av beregningsgrunnlaget. Redusert sats betyr at det gis foreldrepenger med 80 prosent av beregningsgrunnlaget. De ulike stønadssatsene for foreldrepenger fremkommer av tredje ledd.

§ 14-9 første ledd – Stønadsperioden ved fødsel

[Endret 7/19]

Det fremkommer av første ledd første punktum at stønadsperioden for foreldrepenger er 245 stønadsdager ved full sats og 295 stønadsdager ved redusert sats. Dette tilsvarer 49 uker ved full sats og 59 uker ved redusert sats.

Minimum 15 stønadsdager må etter § 14-10 første ledd andre punktum tas ut før fødsel. I praksis betyr dette 15 dager før termin. Denne perioden er forbeholdt mor og kan ikke overføres til far eller tas ut etter fødselen, se nedenfor under sjette ledd.

Stønadsperioden etter fødsel er 230 stønadsdager ved full sats og 280 stønadsdager ved redusert sats. Dette tilsvarer 46 uker ved full sats og 56 uker ved redusert sats. Hvis fødselen skjer etter termin, er stønadsperioden fremdeles 230 dager etter termin ved full sats eller 280 dager etter termin ved redusert sats. Perioden foreldrene kan fordele mellom seg blir i slike tilfeller kortere. Hvis fødselen eksempelvis skjer tre dager etter termin, blir perioden som kan fordeles mellom foreldrene tre dager kortere.

Stønadsdager betyr alle dager utenom lørdag og søndag, se § 14-7 femte ledd.

For flerbarnsfødsler utvides stønadsperioden, se nedenfor under fjerde ledd. Stønadsperioden utvides også når barnet blir født før svangerskapsuke 33, se nærmere om dette i § 14-10a og kommentaren til den bestemmelsen.

§ 14-9 andre ledd – Stønadsperioden ved adopsjon

Stønadsperioden ved adopsjon er etter andre ledd 230 stønadsdager ved full sats og 280 stønadsdager ved redusert sats. Dette tilsvarer 46 uker ved full sats og 56 uker ved redusert sats.

Stønadsperioden ved adopsjon er den samme som stønadsperioden etter fødsel.

Når flere barn adopteres samtidig utvides stønadsperioden, se nedenfor under fjerde ledd.

§ 14-9 tredje ledd – Satser for foreldrepenger

Det fremkommer av tredje ledd første punktum at full sats betyr at det utbetales foreldrepenger med 100 prosent av beregningsgrunnlaget. Se nærmere om beregning av foreldrepenger i § 14-7.

Redusert sats betyr at det utbetales foreldrepenger med 80 prosent av beregningsgrunnlaget. Dette fremkommer av tredje ledd andre punktum.

Satsen må velges ved stønadsperiodens begynnelse. Dette betyr at satsen ikke kan endres etter at vedtak er fattet av Arbeids – og velferdsetaten. Valget gjelder for hele stønadsperioden. Unntak fra dette fremkommer nedenfor under sjuende ledd.

Mottar begge foreldrene foreldrepenger, må de etter tredje ledd fjerde punktum velge samme sats.

§ 14-9 fjerde ledd – Flerbarnsfødsler og adopsjon av flere barn

Når det fødes eller adopteres flere barn samtidig, utvides stønadsperioden for foreldrepenger. Dette fremkommer av fjerde ledd.

Når flere barn som er omfattet av samme adopsjonsbevilgning blir adoptert fra utlandet, er det ikke et vilkår for utvidelse av stønadsperioden at de kommer samtidig til Norge.

§ 14-9 femte ledd – Deling av stønadsperioden

Hvis begge foreldrene fyller vilkårene for rett til foreldrepenger etter § 14-6, kan de som hovedregel fordele stønadsperioden seg i mellom slik de selv ønsker.

I femte ledd andre punktum fremkommer det at en periode er forbeholdt far og en periode er forbeholdt mor. Den perioden som er forbeholdt mor kalles mødrekvote og den perioden som er forbeholdt far kalles fedrekvote. Hvis det er valgt full sats, er en periode på 15 uker forbeholdt hver av foreldrene. Hvis foreldrene velger redusert sats er mødrekvoten og fedrekvoten på 19 uker.

Bestemmelsen medfører at foreldrene maksimalt kan fordele 16 stønadsuker ved full sats eller 18 stønadsuker ved redusert sats mellom seg. Dette kalles for fellesperioden. I femte ledd tredje punktum fremkommer det at mødrekvoten og fedrekvoten er unntatt fra deling mellom foreldrene.

§ 14-9 sjette ledd – Stønadsperioden som er forbeholdt mor

I sjette ledd fremkommer det at de siste 15 dagene eller 3 ukene før fødsel og de første 30 dagene eller 6 uker etter fødsel er forbeholdt mor. De første 6 ukene etter fødsel inngår i mødrekvoten. Mor kan etter sjette ledd siste punktum ikke ta ut kvoten sin før fødsel. De resterende 9 eller 13 ukene av mødrekvoten kan mor velge når hun vil ta ut.

§ 14-9 sjuende ledd – Når barn dør i stønadsperioden

Hvis barnet dør i stønadsperioden, kan det gis foreldrepenger i opptil 30 stønadsdager etter at barnet døde. Dette fremkommer av sjuende ledd. Hvis det ikke er 30 stønadsdager igjen av stønadsperioden, gis det foreldrepenger for de dagene som gjenstår. Dette gjelder også ved fødsler og adopsjon av flere barn samtidig.

Hvis en tvilling dør, beholdes seks uker av flerlingeukene. Deretter får foreldrene stønadsperiode som for et barn. Hvis en trilling dør, beholdes seks uker av flerlingeukene. Deretter får foreldrene stønadsperiode som for tvillinger.

Hvis barnet dør i løpet av de seks første ukene etter fødsel eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon, endres redusert sats til full sats i 30 stønadsdager. Dette er et unntak fra hovedregelen om at valg av stønadssats gjelder for hele stønadsperioden, se tredje ledd tredje punktum.

Generell kommentar

Denne bestemmelsen omhandler tidspunkt for uttak av foreldrepenger ved fødsel og adopsjon.

Det er et særskilt omsorgsvilkår for å få rett til foreldrepenger. Dette fremkommer av fjerde ledd.

§ 14-10 første ledd – Når foreldrepengeperioden ved fødsel starter

I første ledd fremkommer at tidligste tidspunkt for uttak av foreldrepenger er 60 stønadsdager før fødsel. Dette tilsvarer 12 uker. Seneste uttakstidspunkt er 15 stønadsdager før fødsel. Dette tilsvarer tre uker. Det er termindato som brukes for å fastsette når stønadsperioden starter. Hvis fødselen skjer tidligere enn tre uker før termin, begynner stønadsperioden med uttak av mødrekvote fra fødselsdatoen. De tre ukene som må tas ut før fødsel, faller i slike tilfeller bort.

Hvis mor arbeider i de tre siste ukene før termin, har hun bare rett til foreldrepenger i den perioden hun ikke er i arbeid. Mor mister da de dagene hun har vært i arbeid. Hun får ikke opptjening av rett til foreldrepenger i disse dagene. Selv om opptjeningsperioden avsluttes tre uker før fødsel, kan mor fortsette å jobbe helt frem til fødselen. Hun vil imidlertid ikke få en endret opptjening ved å gjøre det. Se nærmere om opptjening av rett til foreldrepenger i rundskrivet til § 14-6.

Når det er inngått avtale om permisjon mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, begynner foreldrepengeperioden fra det avtalte tidspunktet. En avtale om permisjon med arbeidsgiver tar utgangspunkt i forventet termin. Seneste tidspunkt for uttak av foreldrepenger er også i disse tilfellene tre uker før fødsel.

Tidligste og seneste uttakstidspunkt er uavhengig av om det er valgt full eller redusert sats med foreldrepenger. Se nærmere om stønadssatsene i § 14-9.

Det fremkommer av første ledd fjerde punktum at far ikke kan ta ut foreldrepenger de første 30 stønadsdagene etter fødsel. Dette tilsvarer seks uker. Det er unntak fra dette ved flerbarnsfødsel. Se nærmere om flerbarnsfødsler i § 14-9 fjerde ledd. Det er også unntak fra hovedregelen når vilkårene i § 14-13 fjerde ledd er oppfylt. Far kan ikke ta ut foreldrepenger før fødselen, se § 14-9 sjette ledd.

§ 14-10 andre ledd – Når foreldrepengeperioden ved adopsjon starter

Tidligste tidspunkt for uttak av foreldrepenger ved adopsjon er ved omsorgsovertakelsen. Dette fremkommer av andre ledd. Rett til foreldrepenger må etter § 14-6 være opptjent på tidspunktet for omsorgsovertakelsen.

§ 14-10 tredje ledd – Frist for uttak av foreldrepenger

Det er etter tredje ledd en frist for uttak av foreldrepenger på tre år fra fødsel eller omsorgsovertakelse.

Siste tidspunkt for uttak av foreldrepenger er dagen før tre år etter omsorgsovertakelsen.

Treårsfristen gjelder også når det er tatt ut graderte foreldrepenger etter § 14-16 og når det etter § 14-11 er gitt utsettelse av uttak av foreldrepengeperioden.

§ 14-10 fjerde ledd – Omsorgsvilkåret

I fjerde ledd fremkommer omsorgsvilkåret for uttak av foreldrepenger. Det avgjørende er at personen som mottar foreldrepenger har omsorgen for barnet og ikke har gjenopptatt yrkesaktiviteten. Personen har omsorgen for barnet selv om barnet eksempelvis går i barnehage. Se nærmere om vilkåret om ikke å være i arbeid nedenfor under femte ledd.

Hvis barnet blir innlagt på sykehus anses omsorgsvilkåret for å være oppfylt. Foreldrene kan i et slikt tilfelle få utsettelse av foreldrepengeperioden, se § 14-11 første ledd bokstav d). Vilkårene for pleiepenger etter kapittel 9 kan være oppfylt.

Det er unntak fra omsorgsvilkåret i fjerde ledd andre punktum. Det er etter denne bestemmelsen ikke et vilkår for uttak av foreldrepenger at mor har omsorgen for barnet de første 30 stønadsdagene etter fødsel. Barnets fødselsdato er den første dagen i denne 30 dagers perioden. Unntaket kan også komme til anvendelse hvis barnet dør i denne perioden eller hvis mor mister omsorgen for barnet. Se § 14-9 sjuende ledd for rett til foreldrepenger når barn dør i stønadsperioden. Hvis mor mister omsorgen for barnet i de seks første ukene etter fødsel, vil hun fortsatt ha rett til foreldrepenger i 30 stønadsdager. Dette gjelder uavhengig av årsaken til at hun mister omsorgen for barnet.

§ 14-10 femte ledd – Vilkår om ikke å være i arbeid ved uttak av foreldrepenger

I femte ledd fremkommer hovedregelen om at uttak av foreldrepenger forutsetter at personen ikke er i arbeid.

§ 14-10 sjette ledd – Samtidig uttak av foreldrepenger

Etter hovedregelen i sjette ledd kan samtidig uttak av foreldrepenger ikke overstige 100 prosent. Samtidig uttak betyr at foreldrene tar ut sammenfallende dager, eksempelvis at både mor og far tar ut foreldrepenger fra 1. oktober til 9. oktober med 50 prosent hver.

Unntak fra hovedregelen om samtidig uttak gjelder ved flerbarnsfødsler og adopsjon av flere barn. I slike tilfeller kan uttaket til sammen være opptil 200 prosent. Foreldrene velger selv om flerbarnsukene skal tas ut som fellesperiode eller mødrekvote/fedrekvote, se § 14-9 fjerde ledd. Det er i slike tilfeller ikke aktivitetskrav til mor når far tar ut fedrekvoten eller flerbarnsukene, se § 14-13.

Det er også unntak fra hovedregelen når foreldrene avvikler mødrekvote eller fedrekvote og den andre forelderen har graderte foreldrepenger med opptil 50 prosent. Uttaket kan da være opptil 150 prosent. se § 14-12 andre ledd.

§ 14-10 sjuende ledd – Kravet til sammenhengende stønadsperiode

I sjuende ledd fremkommer hovedregelen om at uttak av foreldrepenger skal tas ut sammenhengende.

Sammenhengende betyr at det ikke er opphold i uttaket av foreldrepenger fra starten til utløpet av stønadsperioden. Når det er innvilget utsettelse etter § 14-11 likestilles dette med uttak når det gjelder kravet til sammenhengende periode. Kravet til sammenhengende periode er derfor oppfylt selv om personen ikke er stønadsmottaker under denne utsettelsen.

Har mor eller far opphold i stønadsperioden som ikke gir rett til utsettelse av uttak etter § 14-11 eller forlengelse av perioden etter § 14-16, vil vedkommende miste stønadsdagene. 

Eksempel:

Far vil ta ut fedrekvoten sin fra og med uke 30 og til og med uke 45 i stønadsperioden. Det viser seg imidlertid at han ikke kan ta seg fri fra arbeid i uke 36. Han kan da velge ikke å ta ut fedrekvote i den uken. Han søker ikke om utsettelse av uttaket. Fedrekvoten blir tatt ut fra og med uke 30 til og med uke 35 og fra uke 37 til og med uke 45. Far får ingen ytelse i uke 36. Far mister 5 dager av fedrekvoten.

Generell kommentar

[Tilføyd 7/19]

Etter denne bestemmelsen forlenges den ordinære stønadsperioden for foreldrepenger når barnet blir født før svangerskapsuke 33.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 14-9 som omhandler stønadsperioden for foreldrepenger.

Mottar personen pleiepenger i perioden mellom fødselen og termindatoen, går disse dagene til fradrag i forlengelsen av stønadsperioden.

Første punktum – Forlengelse av antall dager med foreldrepenger

[Tilføyd 7/19]

Det fremkommer av første punktum at stønadsperioden for foreldrepenger forlenges når barnet er født før svangerskapsuke 33. Forlengelsen tilsvarer antallet uker/dager som er fra og med fødselsdatoen til og med dagen før termindatoen. Dette gjelder uavhengig av om personen har startet uttaket av foreldrepenger. Har uttaket av foreldrepenger begynt før barnet blir født, forskyves maksdatoen for foreldrepenger tilsvarende antall dager som forlengelsen. Foreldrepenger gis for fem dager i uken, se § 14-7 siste ledd. Forlengelsen av stønadsperioden fastsettes derfor ut fra fem dager i uken. Fastsettelsen av forlengelsen er uavhengig av om det er valgt full sats eller redusert sats med foreldrepenger etter § 14-9.

Når begge foreldrene har rett til foreldrepenger, legges den utvidede stønadsperioden til fellesperioden.

Det er ved fødsel og adopsjon av flere barn anledning for mor og far til samtidig uttak av foreldrepenger på opptil 200 prosent. Dette gjelder også i den utvidede perioden med foreldrepenger mellom fødsel og termindato. Se nærmere om samtidig uttak av foreldrepenger i § 14-9 fjerde ledd og kommentaren til den bestemmelsen.

Hvis barnet dør i stønadsperioden, kan det etter § 14-9 sjuende ledd gis foreldrepenger i opptil 30 stønadsdager etter at barnet døde. Dette gjelder også når barnet ble født før svangerskapsuke 33. 

Eksempel 1: Beregning av stønadsperiode med utvidet periode:

En kvinne har termin i uke 40. Barnet blir født i uke 32. Den utvidede perioden med foreldrepenger er på 8 uker. Antall stønadsdager blir: 8 x 5 = 40. Den utvidede perioden med foreldrepenger blir 40 stønadsdager. Begge foreldrene har rett til foreldrepenger og de velger full sats. Fellesperioden for foreldrepenger blir: 16 uker + 8 uker = 24 uker. Antall stønadsdager blir: 24 x 5 = 120. Fellesperioden blir 120 stønadsdager. 

Eksempel 2: Beregning av utvidet periode

En kvinne har termin 30. september 2019. Barnet blir født 29. juli 2019. Dette er i svangerskapsuke 31. Forlengelsen regnes fra og med 29. juli til og med 29. september. Dette utgjør 9 uker. Antall stønadsdager blir: 9 x 5 = 45. Den utvidede stønadsperioden blir 45 dager. 

Eksempel 3: Beregning av utvidet periode med uker og dager

En kvinne har termin 7. september 2019. Barnet blir født 9. juli 2019. Dette er i svangerskapsuke 31. Forlengelsen regnes fra og med 9. juli til og med 6. september. Dette utgjør 8 uker og 4 dager. 8 uker tilsvarer 40 dager. Den utvidede stønadsperioden blir: 40 + 4 = 44 dager. 

Eksempel 4: Tidlig uttak av foreldrepenger

En kvinne begynner uttaket av foreldrepenger 12 uker før termin. Hun føder 10 uker før termin. Det gis 10 uker forlengelse av stønadsperioden med foreldrepenger. Maksdatoen forskyves med 10 uker.

Andre punktum – Fradrag for dager med pleiepenger

[Tilføyd 7/19]

Det kan etter kapittel 9 gis pleiepenger når en omsorgsperson må være borte fra arbeidet fordi barnet på grunn av sykdom trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Perioden med foreldrepenger kan utsettes når barnet er innlagt i institusjon. Se § 14-11 første ledd bokstav d og kommentaren til den bestemmelsen.

Etter andre punktum skal dager med pleiepenger i perioden fra fødsel frem til dagen før termindato gå til fradrag i den utvidede stønadsperioden med foreldrepenger. Mottak av pleiepenger etter termindato går ikke til fradrag i den utvidede perioden med foreldrepenger.

Fradraget for dagene med pleiepenger i perioden før termindato gjelder uavhengig av om barnet var innlagt i institusjon. Det avgjørende er om personen har mottatt pleiepenger.

Etter § 9-10 andre ledd kan to personer samtidig motta pleiepenger for barnet. Det gjøres fradrag for samme antall dager med pleiepenger uavhengig av om en eller begge foreldrene mottar pleiepenger i perioden fra fødsel til termin.

Når en av foreldrene mottar foreldrepenger, går eventuelle pleiepenger som den andre forelderen mottar ikke til fradrag. Dette gjelder uavhengig av om begge foreldrene har rett til foreldrepenger, eller om bare den ene har rett. 

Eksempel 1: Beregning av utvidet stønadsperiode

En kvinne føder 10 uker før termin. Barnet er innlagt på sykehuset i 6 av disse ukene og mor mottar pleiepenger. Mor får utsatt uttaket av foreldrepengene så lenge barnet er innlagt. Den utvidede perioden blir 4 uker. Når barnet er utskrevet fra sykehuset, starter mor uttaket av foreldrepenger. Foreldrepengeperioden er ved full sats på 46 uker. Samlet stønadsperiode med foreldrepenger blir 50 uker. 

Eksempel 2: Pleiepenger fra fødsel til termin En kvinne føder 10 uker før termin. Barnet er innlagt på sykehuset i 6 av disse ukene og mor mottar pleiepenger. Mor får utsatt uttaket av foreldrepengene så lenge barnet er innlagt. Når barnet er utskrevet fra sykehuset, starter mor uttaket av foreldrepenger. Foreldrepengeperioden er ved full sats 46 uker. Barnet har fortsatt behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, og far mottar pleiepenger i 4 uker. Det er utbetalt pleiepenger i hele perioden mellom fødselsdato og termindato. Mor har mottatt foreldrepenger, og de 4 ukene med pleiepenger til far går ikke til fradrag. Samlet stønadsperiode med foreldrepenger blir 50 uker. 

Eksempel 3: Pleiepenger utover termindato

En kvinne føder 12 uker før termin. Barnet er innlagt på sykehuset i 8 uker etter fødsel og mor mottar pleiepenger. Mor får utsatt uttaket av foreldrepengene så lenge barnet er innlagt. Når barnet er utskrevet fra sykehuset, starter mor uttaket av foreldrepenger. Foreldrepengeperioden er ved full sats 46 uker. Den utvidede perioden blir 4 uker. Stønadsperioden blir på det tidspunktet fastsatt til 50 uker. Etter at mor har hatt 2 uker med foreldrepenger blir barnet innlagt på sykehus i 4 nye uker. De 2 siste ukene er etter termindatoen. Mor får pleiepenger og får utsatt foreldrepengeperioden i alle 4 ukene. Den utvidede perioden blir 2 uker fordi mor får pleiepenger i til sammen 10 uker før termindatoen. Mottak av pleiepenger etter termindato reduserer ikke den utvidede perioden. Samlet stønadsperiode med foreldrepenger blir 48 uker.

Generell kommentar

I denne bestemmelsen fremkommer de ulike vilkår for når foreldrepengeperioden kan utsettes. Utsettelse innebærer at de utsatte stønadsdagene kan tas ut på et senere tidspunkt i stønadsperioden. Konsekvensen av dette er at stønadsperioden med foreldrepengene blir forskjøvet med tilsvarende antall dager som utsettelsen. Det kan gis utsettelse for en enkelt dag av gangen.

§ 14-11 første ledd – Når uttak av foreldrepenger kan utsettes

§ 14-11 andre ledd – Vilkår om dokumentasjon ved utsettelse etter bokstav b)

[Endret 5/19]

Etter andre ledd første punktum er det et vilkår for utsettelse av perioden etter bokstav b) at det foreligger en skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeids – og velferdsetaten må ha informasjon om perioden for heltidsarbeidet og opplysninger om hvor mange prosent vedkommende skal arbeide. Den skriftlige avtalen bekreftes ved opplysningene personen oppgir i søknaden.

Etter andre ledd andre punktum må selvstendig næringsdrivende og frilansere inngå avtale med Arbeids – og velferdsetaten for at det skal kunne gis utsettelse etter bokstav b). Når Arbeids – og velferdsetaten innvilger utsettelse av foreldrepengeperioden, anses dette som om avtale er inngått.

Avtale om heltidsarbeid må inngås før arbeidet starter. Det kan inngås flere avtaler om heltidsarbeid i ulike perioder. Det er også anledning til å avslutte avtaleperioden tidligere enn planlagt.

§ 14-11 tredje ledd – Vilkår om dokumentasjon ved utsettelse etter første ledd bokstav c)

For å kunne vurdere utsettelsen må Arbeids – og velferdsetaten ha dokumentasjon på den nedsatte funksjonsevnen og hvilken betydning den har for muligheten til å ta vare på barnet. Etter tredje ledd er det et vilkår for utsettelse av perioden etter første ledd bokstav c) at slik dokumentasjon fremkommer i legeerklæring. Det er samme krav til dokumentasjon som etter første ledd bokstav c).

Generell kommentar

Denne bestemmelsen omhandler fordeling av foreldrepengeperioden mellom foreldrene når begge har rett til foreldrepenger. Den fastsetter at et antall uker er forbeholdt far og et antall uker er forbeholdt mor. Det er dette som kalles mødrekvote og fedrekvote. Perioden som kan deles mellom foreldrene kalles for fellesperioden.

En medmor likestilles med far når det gjelder rettigheter til foreldrepenger. Alt som står om far og fedrekvote gjelder også for medmødre. Definisjonen av en medmor etter barneloven § 3 andre ledd er: «den kvinna som mora er gift med ved fødselen når barnet er avla ved assistert befruktning innafor godkjent helsestell og med kvinna sitt samtykke til befruktninga.». Se nærmere om medmorskap i barneloven § 4a.

§ 14-12 første ledd – Når begge foreldrene har rett til foreldrepenger

Når begge foreldrene oppfyller vilkårene for rett til foreldrepenger og det tas ut full sats er mødrekvoten og fedrekvoten på 75 dager. Dette tilsvarer 15 uker. Tas det ut foreldrepenger med redusert sats, er kvotene på 95 dager. Dette tilsvarer 19 uker. Dette fremkommer av § 14-9 femte ledd.

De 30 første dagene eller 6 ukene etter fødsel er forbeholdt mor og inngår i mødrekvoten, se § 14-9 sjette ledd andre punktum.

Foreldrene kan avvikle ferie og motta feriepenger fra arbeidsforholdet samtidig som de tar ut mødrekvoten eller fedrekvoten.

Hvis mor eller far har tatt ut foreldrepenger som fellesperiode, og senere ikke får anledning til å ta ut kvoten, kan det tidligere uttaket av fellesperioden omgjøres til kvote. Tilsvarende periode blir da frigjort som tilhørende fellesperioden. Er vilkårene oppfylt, kan den andre forelderen ta ut foreldrepenger for den perioden som er omgjort fra fellesperiode til kvote. 

Eksempel:

Far har tatt ut foreldrepenger i 15 uker av fellesperioden. Han får senere ikke tatt ut fedrekvoten. Uttaket av fellesperiode på 15 uker omgjøres til fedrekvote. Fars tidligere uttak av fellesperioden blir frigjort. Mor kan som følge av dette ta ut 15 uker med fellesperiode.

§ 14-12 andre ledd – Uttak av mødrekvote og fedrekvote

Far kan ta ut fedrekvoten uten at det er krav til mors aktivitet.

Samlet uttak av foreldrepenger kan som hovedregel ikke utgjøre mer enn 100 prosent, se § 14-10 sjette ledd. Det er i andre ledd andre punktum unntak fra hovedregelen. Mødrekvoten eller fedrekvoten kan tas ut i opptil 100 prosent samtidig med at den andre forelderen har gradert uttak av fellesperioden på opptil 50 prosent. Samlet uttak kan maksimalt utgjøre 150 prosent, og kan bare tas ut som kombinasjon av kvote og fellesperiode. Det er dermed ikke anledning til samtidig uttak av mødrekvoten og fedrekvoten etter denne bestemmelsen. 

Eksempel 1:

Far arbeider 60 prosent og har gradert uttak av fellesperioden med 40 prosent. Mor kan i samme periode ta ut 100 prosent mødrekvote. 

Eksempel 2:

Mor tar ut 100 prosent mødrekvote. Far ønsker samtidig å ta ut fedrekvoten med 50 prosent. Vilkårene for et slikt uttak er ikke oppfylt fordi det ikke er anledning til 150 prosent samtidig uttak av kvotene.

§ 14-12 tredje ledd – Overføring av kvote ved sykdom

I tredje ledd fremkommer unntak fra bestemmelsen i første ledd. Unntaket gjelder ved sykdom eller skade hos den forelderen som skal ta ut foreldrepenger. Det er et vilkår at personen er helt avhengig av hjelp for å kunne ta seg av barnet. Det må være årsakssammenheng mellom sykdomsforholdet og behovet for hjelp til å ta seg av barnet det gis foreldrepenger for.

Unntaket gjelder også hvis vedkommende er innlagt på helseinstitusjon.

Det er samme sykdomsbegrep i denne bestemmelsen som det er i § 14-11 og § 14-13. Se nærmere om sykdomsbegrepet i rundskrivet til § 14-11.

I tredje ledd andre punktum fremkommer dokumentasjonskravet for sykdommen eller skade. Det må foreligge legeerklæring hvor sykdomsforholdet og sammenhengen med behovet for hjelp fremkommer.

Generell kommentar

Denne bestemmelsen fastsetter ulike vilkår for fars rett til uttak av fellesperioden av foreldrepenger. Medmor er likestilt med far. Fellesperioden er perioden foreldrene kan dele mellom seg når begge to har rett til foreldrepenger. Det er blant annet krav til at mor er i aktivitet for at far skal ha rett til uttak av foreldrepenger som er fellesperiode. Det foreligger ikke et lignende krav til fars aktivitet når mor tar ut foreldrepenger som er fellesperiode.

§ 14-13 første ledd – Ulike vilkår når far skal ta ut foreldrepenger

I første ledd fremkommer det i bokstav a) til g) syv ulike vilkår for at far skal kunne ta ut foreldrepenger av fellesperioden. Det er en forutsetning for fars rett til å ta ut foreldrepenger at mor er i en form for aktivitet. Dette kalles aktivitetskrav.

§ 14-13 andre ledd – Mor arbeider deltid

Når mor arbeider deltid, blir fars foreldrepenger redusert tilsvarende mors arbeidstid. Dette fremkommer av andre ledd første punktum. Mors arbeidsinnsats før fødsel eller omsorgsovertakelse er ikke av betydning etter denne bestemmelsen.

Det er i andre ledd andre punktum unntak fra utgangspunktet i første punktum. Unntaket gjelder når mors stillingsandel er på 75 prosent eller mer. I slike tilfeller ansees mor for å ha full stilling. Far skal da ha beregnet foreldrepengene uten reduksjon for mors stillingsandel. Han kan da få utbetalt opptil 100 prosent foreldrepenger.

§ 14-13 tredje ledd – Graderte foreldrepenger

I tredje ledd fremkommer en begrensning i fars rett til uttak når mor mottar graderte foreldrepenger. Far kan i slike tilfeller ikke ta ut mer foreldrepenger enn tilsvarende morens stillingsandel.

Samlet uttak av foreldrepenger kan ikke overstige 100 prosent, se § 14-10 sjette ledd. Det er unntak fra dette i § 14-12 andre ledd.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med reglene for gradert uttak av foreldrepenger i § 14-16. 

Eksempel:

Mor har opptjent seg rett til foreldrepenger ut fra en 100 prosent stilling. Etter fødselen ble hennes stilling redusert til 40 prosent. Hun gjenopptar denne stillingen og mottar dagpenger for den resterende delen på 60 prosent. Far har rett til foreldrepenger. Han kan imidlertid ikke ta ut mer enn 40 prosent fordi dette tilsvarer den delen mor er i arbeid.

§ 14-13 fjerde ledd – De første 30 stønadsdagene etter fødsel

Fars rett til foreldrepenger når mor er syk eller innlagt i helseinstitusjon gjelder også de første 30 dagene eller 6 ukene etter fødselen. Dette er et unntak fra § 14-10 første ledd hvor det fremkommer at far ikke kan ta ut foreldrepenger i denne perioden.

§ 14-13 femte ledd – Krav til dokumentasjon

I femte ledd fremkommer krav til dokumentasjon av morens sykdom eller innleggelse i helseinstitusjon, se første ledd bokstav d) og e). Dette må dokumenteres ved legeerklæring.

Kravet til dokumentasjon er det samme som etter § 14-11 tredje ledd og § 14-12 tredje ledd.

§ 14-13 sjette ledd – Unntak ved uttak av fedrekvote og fødsel og adopsjon av flere barn

Det fremkommer av sjette ledd at det ikke er aktivitetskrav til mor når far tar ut fedrekvoten eller når han tar ut den utvidede stønadsperioden ved fødsel eller adopsjon av flere barn.

Generell kommentar

Denne bestemmelsen gjelder for tilfeller hvor bare far har rett til foreldrepenger.

Det er som hovedregel et vilkår for fars rett til foreldrepenger at mor er i aktivitet. Det er unntak fra dette når mor har uføretrygd, se tredje ledd.

§ 14-14 første ledd – Stønadsperioden når far har rett til foreldrepenger

Stønadsperioden når bare far har rett til foreldrepenger fremkommer av første ledd. Når bare far har rett til foreldrepenger er stønadsperioden 40 eller 50 uker avhengig av valgt sats. Se nærmere om stønadsperiodens lengde i § 14-9.

Hvis mor sier fra seg retten til foreldrepenger og isteden velger å motta engangsstønad, likestilles dette med at mor ikke har rett til foreldrepenger. Bestemmelsen kommer derfor til anvendelse i slike tilfeller.

Etter første ledd andre punktum gjøres det fratrekk i farens stønadsperiode for den delen som etter § 14-9 sjette ledd er forbeholdt mor etter fødselen. Stønadsperioden blir dermed 200 dager ved full sats. Dette tilsvarer 40 uker. Stønadsperioden er 250 dager ved redusert sats. Dette tilsvarer 50 uker.

Forlengelse av stønadsperioden ved fødsel eller adopsjon av flere barn kommer i tillegg. Det er samme antall stønadsdager ved fødsel og adopsjon.

Det fremkommer av første ledd tredje punktum at vilkårene i § 14-13 må være oppfylt i perioden hvor far skal ha foreldrepenger og i den perioden han utsetter uttaket av foreldrepenger. Mor må dermed oppfylle kravet til aktivitet både ved fars uttak og ved fars utsettelse. Far kan tidligst starte uttaket syv uker etter fødsel. Han kan også søke om utsettelse av uttaket, hvis han eksempelvis er i arbeid. Se nærmere om utsettelse av uttak i § 14-11.

Etter første ledd fjerde punktum skal stønadsperioden til far reduseres for hver dag vilkårene i § 14-13 ikke er oppfylt.

Far må ta ut foreldrepengene innenfor den stønadsperioden som er fastsatt. Stønadsperioden er avhengig av antall barn som er født eller adoptert og om det er valgt full eller redusert sats for foreldrepengene. Se nærmere om dette i § 14-9. Hvis far ikke søker om utsettelse eller ikke starter uttaket fra den første dagen i den sjuende stønadsuken, mister han stønadsdagene selv om han ikke får utbetalt foreldrepenger for den perioden.

§ 14-14 andre ledd – Vilkår for fars rett til foreldrepenger

I andre ledd understrekes at fars rett til å ta ut foreldrepenger bare gjelder når vilkårene i § 14-13 er oppfylt. Dette betyr at mor må oppfylle kravet til aktivitet.

§ 14-14 tredje ledd – Når mor mottar uføretrygd

Når mor mottar uføretrygd fra folketrygden og ikke har opptjent seg rett til foreldrepenger, kan far etter tredje ledd ta ut foreldrepenger med tilsvarende antall stønadsdager som fedrekvoten avhengig av valgt sats. Mor anses for å motta uføretrygd når hun har rett til ytelsen selv om den ikke kommer til utbetaling. Far kan ta ut foreldrepenger uten at vilkårene i § 14-13 er oppfylt. Dette gjelder også om mors uføretrygd er redusert på grunn av inntekt etter § 12-14 uten at hun har opptjent seg rett til foreldrepenger.

Generell kommentar

Denne bestemmelsen omhandler tilfeller der en av foreldrene er alene om omsorgen for barnet fra fødselen eller omsorgsovertakelsen eller blir alene om omsorgen i stønadsperioden. «Alene om omsorgen» betyr at foreldrene ikke bor sammen. Dette omfatter også tilfeller hvor mor eller far adopterer alene og tilfeller hvor den ene av foreldrene er død.

§ 14-15 første ledd – Når mor eller far blir alene om omsorgen

Etter første ledd kan en mor eller far som er alene om omsorgen for barnet ta ut hele stønadsperioden. Hvis mor eller far i løpet av stønadsperioden blir alene om omsorgen for barnet, kan han eller hun ta ut den gjenværende delen av stønadsperioden.

Stønadsperioden kan etter fødsel eller ved adopsjon av et barn være opptil 46 uker ved full sats eller opptil 56 uker ved redusert sats. Ekstra stønadsuker ved fødsel eller adopsjon av flere barn omfattes også. Se nærmere om stønadsperioden ved fødsel og adopsjon av flere barn i § 14-9 fjerde ledd.

§ 14-15 andre ledd – Uttak av foreldrepenger ved samlivsbrudd

Foreldrene kan ved samlivsbrudd avtale hvordan den gjenværende delen av stønadsperioden skal fordeles. Dette fremkommer av andre ledd første punktum. Foreldrene kan dermed fordele stønadsdagene etter hva som er mest hensiktsmessig for dem.

Generell kommentar

I denne bestemmelsen fremkommer reglene for uttak av foreldrepenger når mor eller far er i delvis arbeid. Det kan i slike tilfeller gis graderte foreldrepenger. Når det tas ut graderte foreldrepenger, blir stønadsperioden forlenget. Stønadsperioden kan likevel ikke forlenges utover tre år, se § 14-10 tredje ledd.

§ 14-16 første ledd – Uttak av foreldrepenger når mor eller far er i delvis arbeid

Det fremkommer av første ledd at det kan gis graderte foreldrepenger i kombinasjon med delvis arbeid.

De graderte foreldrepengene skal utgjøre differansen mellom 100 prosent stilling og den stillingsandelen personen har. Dette betyr eksempelvis at det kan tas ut 40 prosent foreldrepenger hvis forelderen jobber i en 60 prosent stilling. Det tas alltid utgangspunkt i en 100 prosent stilling. Dette gjelder selv om personen før uttaket av foreldrepenger hadde en stillingsandel som var mindre eller større enn 100 prosent. Det er ikke anledning til å ta ut foreldrepenger i kombinasjon med 100 prosent arbeid. Det er imidlertid ingen nedre grenser for uttak av graderte foreldrepenger. Det er dermed anledning til å ta ut eksempelvis 1 prosent eller 99 prosent foreldrepenger.

Uttak av foreldrepenger ses alltid i forhold til en 100 prosent stilling. Dette gjelder selv om personen før uttaket har jobbet i en deltidsstilling. Dette betyr at når en person har opptjent seg rett til foreldrepenger fra en deltidsstilling og gjenopptar hele denne stillingsprosenten, har vedkommende fortsatt rett til foreldrepenger for differansen mellom full stilling og stillingsprosenten vedkommende arbeider i. Har personen eksempelvis gjenopptatt hele stillingen sin på 70 prosent jobb, kan vedkommende motta 30 prosent foreldrepenger.

Foreldrepengene kan etter § 22-3 utbetales til arbeidsgiver. Det kan imidlertid ikke refunderes til arbeidsgiver etter at personen har gjenopptatt hele stillingen sin. Har en arbeidstaker gjenopptatt hele stillingen sin på 80 prosent hos arbeidsgiveren skal et eventuelt videre uttak av 20 prosent foreldrepenger utbetales til arbeidstakeren. Når personen gjenopptar deler av en deltidsstilling, kan retten til foreldrepenger og refusjonsgraden til arbeidsgiver være forskjellig.

Det er etter § 14-13 aktivitetskrav til mor når far har gradert uttak av foreldrepenger i fellesperioden. Det samme gjelder når bare far har rett til foreldrepenger.

Hvis far graderer uttaket av fedrekvoten, er det ikke aktivitetskrav til mor. Det er heller ikke aktivitetskrav når far graderer uttaket av flerbarnsukene etter § 14-9 fjerde ledd. Hvis mor mottar uføretrygd, kan far uten aktivitetskrav ha gradert uttak av en stønadsperiode tilsvarende fedrekvoten, se § 14-14 tredje ledd. 

Eksempel 1:

Mor har opptjent seg rett til foreldrepenger i en 100 prosent stilling. Det er igjen 50 dager av stønadsperioden. Hun gjenopptar 60 prosent av sin 100 prosent stilling og ønsker å benytte gjenstående dager til gradert uttak. Mor får 40 prosent graderte foreldrepenger over en periode på (50 dager / 0, 40 =) 125 dager. 

Eksempel 2:

Mor har opptjent seg rett til foreldrepenger i en 50 prosent stilling. Foreldrepengene blir refundert til arbeidsgiver. Det er igjen 60 dager av stønadsperioden. Hun gjenopptar hele sin 50 prosent stilling og ønsker å benytte gjenstående foreldrepengedager til gradert uttak. Mor får 50 prosent graderte foreldrepenger over en periode på (60 dager / 0, 50 =) 120 dager. Fordi mor har gjenopptatt hele stillingen sin, skal de graderte foreldrepengene utbetales til henne. 

Eksempel 3:

Far ønsker å kombinere uttaket av fedrekvoten med å jobbe 50 prosent. Fedrekvoten er på 75 dager. Far får et gradert uttak av fedrekvoten på 50 prosent og får fedrekvote i (75 dager / 0,50 = )150 dager. 

Eksempel 4:

Mor har en 60 prosent stilling. Arbeidsgiver refunderer foreldrepengene. Hun gjenopptar 40 prosent stilling. Hun har rett til 60 prosent foreldrepenger. På grunn av refusjonen utbetales 20 prosent til arbeidsgiver. Gjenstående 40 prosent utbetales til mor.

§ 14-16 andre ledd – Unntak fra gradert uttak

Hovedregelen er at det kan tas ut graderte foreldrepenger i hele stønadsperioden. Det er imidlertid unntak fra dette i andre ledd. Det fremkommer her at det ikke er anledning til gradert uttak av den stønadsperioden som er forbeholdt mor. Det er de siste 15 stønadsdagene før fødsel og de første 30 stønadsdagene etter fødsel som er forbeholdt mor, se § 14-9 sjette ledd.

Når far er alene om omsorgen for barnet, kan han gradere foreldrepengene fra omsorgsovertakelsen. Det samme gjelder hvis han tar ut foreldrepenger i de første seks ukene etter fødselen fordi mor er helt avhengig av hjelp for å ta seg av barnet eller hun er innlagt i helseinstitusjon.

Det er ved adopsjon anledning til gradert uttak av hele stønadsperioden.

§ 14-16 tredje ledd – Samtidig uttak av foreldrepenger

Etter tredje ledd kan foreldrene ta ut graderte foreldrepengene samtidig. Det samtidige uttaket av foreldrepenger kan som hovedregel ikke overstige 100 prosent, se § 14-10 sjette ledd. Det er unntak fra dette når far tar ut opptil 100 prosent fedrekvote og mor tar ut opptil 50 prosent graderte foreldrepenger fra fellesperioden, se 14-12 andre ledd. Uttaket kan dermed i slike tilfeller bli større enn 100 prosent. Samlet uttak kan maksimalt utgjøre 150 prosent. Stønadsperioden blir forlenget hvis samlet uttak for mor og far er mindre enn 100 prosent. Se nærmere om forlengelse av perioden under fjerde ledd.

Det kan etter § 14-10 sjette ledd være samtidig uttak av foreldrepenger ved fødsel eller adopsjon av flere barn. I slike tilfeller kan uttaket til sammen være opptil 200 prosent.

Når foreldrene har samtidig uttak av graderte foreldrepenger og far tar ut foreldrepenger i fellesperioden, er det etter § 14-13 aktivitetskrav for mor.

Etter § 14-13 tredje ledd kan fars uttak av foreldrepenger ikke være større enn mors stillingsandel når hun mottar graderte foreldrepenger fordi hun er i arbeid.

§ 14-16 fjerde ledd – Når uttaket er mindre enn valgt sats

Når uttaket er mindre enn 100 prosent av den valgte satsen etter § 14-9 tredje ledd, skal stønadsperioden forlenges tilsvarende. Stønadsperioden skal eksempelvis forlenges hvis det ved full sats tas ut 80 prosent foreldrepenger i kombinasjon med 20 prosent arbeid.

Etter § 14-10 tredje ledd må foreldrepengene tas ut innen tre år etter fødsel eller omsorgsovertakelse. Dette gjelder også ved gradert uttak av foreldrepenger. Det er ingen andre begrensninger i hvordan graderingen tas ut.

Når det skal regnes ut hvor mange stønadsdager det graderte uttaket utgjør, tas det utgangspunkt i det antall fulle stønadsdager som personen har valgt at skal graderes.

Utregningen gjøres ut fra en formel. Den er slik:

prosent foreldrepenger x antall graderte dager = 100 prosent foreldrepenger x antall fulle stønadsdager

Størrelsen 100 prosent foreldrepenger er konstant. De andre størrelsene er variable. Når to av de tre variable størrelsene er kjente, kan den ukjente regnes ut. Dette gjøres slik: 

prosent foreldrepenger x antall graderte dager = 100 prosent foreldrepenger x antall fulle stønadsdager

X = antall graderte dager

X = 100 prosent foreldrepenger x antall fulle stønadsdager =

X prosent foreldrepenger

Når antall dager med gradert uttak regnes ut, skal det alltid avrundes til gunst for mottakeren. 

Eksempel:

Mor ønsker å ta ut 70 prosent foreldrepenger og jobbe 30 prosent. Hun vil bruke 20 fulle stønadsdager til gradert uttak. Mors graderte uttak blir regnet ut slik:

70 prosent foreldrepenger x antall graderte dager = 100 prosent foreldrepenger x 20 dager

X = antall graderte dager 

70 prosent foreldrepenger x X = 100 prosent foreldrepenger x 20 dager

X = 100 prosent foreldrepenger x 20 dager = 28,57 dager

        70 prosent foreldrepenger 

X = 28,57 dager som avrundes til 29 dager

Mor får gradert uttak av foreldrepenger i 29 dager.

Fars graderte uttak

Det graderte uttaket til far bestemmes både av stillingsandelen hans under uttaket og stillingsandelen til mor.

Når mor etter fødselen eller omsorgsovertakelsen arbeider deltid, blir fars foreldrepenger redusert tilsvarende mors arbeidstid. Det er unntak fra dette når mor samtidig tar ut foreldrepenger ut fra egen stillingsandel. Se ovenfor om samtidig uttak. Når bare far har rett til foreldrepenger etter § 14-14 er det aktivitetskrav til mor når far skal ta ut foreldrepenger.

Far skal ha beregnet foreldrepengene etter egen stillingsandel hvis mors stillingsandel er minst 75 prosent av full stilling. Se nærmere om fars uttak når mor arbeider deltid i § 14-13 andre ledd. 

Eksempel:

Mor har ikke rett til foreldrepenger. Hun starter to måneder etter fødselen i en 50 prosent stilling. Far ønsker fra samme tidspunkt å kombinere arbeid med uttak av foreldrepenger. Det er aktivitetskrav til mor. Fars uttak av graderte foreldrepenger kan ikke være mer enn mors stillingsprosent. Dette betyr at far maksimalt kan ta ut 50 prosent foreldrepenger.

§ 14-16 femte ledd – Avtale om delvis arbeid

[Endret 5/19]

Det fremkommer av femte ledd første punktum at det ved gradert uttak av foreldrepenger må foreligge en skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om delvis arbeid. Arbeids ¿ og velferdsetaten anser søknaden om gradert uttak som bekreftelse på at en slik avtale foreligger. Det må søkes om gradert uttak før det graderte uttaket starter.

I femte ledd andre punktum blir det understreket at foreldrene bare kan ta ut graderte foreldrepenger etter avtale med èn arbeidsgiver av gangen. Det er mulig å ha flere arbeidsforhold hos samme arbeidsgiver. Bestemmelsen skal forstås slik at det bare er anledning til gradert uttak av foreldrepenger i kombinasjon med et av disse arbeidsforholdene. I denne sammenhengen er det arbeidsgiverens innrapportering i inntektsmeldingen som er avgjørende for hva som anses som et arbeidsforhold.

Det er anledning til å gradere foreldrepengene i kombinasjon med et arbeidsforhold og redusere utbetalingen av foreldrepengene i kombinasjon med et annet arbeidsforhold.

Graderingen av foreldrepengene beregnes ut fra arbeidsinnsatsen i det arbeidsforholdet som skal graderes. Jobber personen eksempelvis 40 prosent i arbeidsforholdet som skal graderes, beregnes graderingen ut fra et uttak av foreldrepenger på 60 prosent.

For arbeidsforholdet som ikke kan graderes blir utbetalingen av foreldrepengene redusert. Stønadsperioden blir ikke forlenget i det arbeidsforholdet. Formelen ved reduksjon er slik:

Arbeidsprosent/ stillingsprosent x beregningsgrunnlaget i stillingen = reduksjon i utbetaling 

Eksempel:

En forelder har to arbeidsforhold. Hos arbeidsgiver A1 er vedkommende ansatt i en 60 prosent stilling og hos arbeidsgiver A2 er vedkommende ansatt i en 40 prosent stilling. Samlet stillingsandel er 100 prosent. Da det gjenstår 35 stønadsdager ønsker forelderen å kombinere uttak av foreldrepenger med noe arbeidsinnsats i begge arbeidsforholdene. Vedkommende begynner å arbeide 50 prosent hos A1 og 20 prosent hos A2. Graderingen skal beregnes ut fra en arbeidsinnsats på 50 prosent.

Stønadsperioden for arbeidsforholdet hos A1 forskyves. Dette gjøres slik:

X = antall garderte dager

50 prosent foreldrepenger x X = 100 prosent foreldrepenger x 35 dager 

50 prosent foreldrepenger x X = 100 prosent foreldrepenger x 35 dager

X = 100 prosent foreldrepenger x 35 dager = 70 dager

    50 prosent foreldrepenger

X = 70 dager

Det gis gradert uttak i 70 dager.

For arbeidsforholdet hos A2 får forelderen ikke graderte foreldrepenger. Beregningsgrunnlaget i den stillingen er 200 000 kr. Det blir utbetalt reduserte foreldrepenger frem til utløpet av stønadsperioden, det vil si i 35 dager. Reduksjonen er slik:

20 prosent / 40 prosent x 200 000 kr = 100 000 kr

For arbeidsforholdet A2 blir det dermed utbetalt foreldrepenger ut fra et grunnlag på 100 000 kr i den perioden hvor personen også har gradert uttak fra jobben hos A1. Foreldrepengeperioden for arbeidsforholdet i A2 avsluttes etter 35 dager.

Generell kommentar

[Endret 2/19]

Denne bestemmelsen fastsetter retten til engangsstønad ved fødsel eller adopsjon. Engangsstønad kan gis til foreldre som ikke har rett til foreldrepenger eller som velger ikke å motta foreldrepenger.

Formålet med engangsstønad er å bidra til å dekke noen av utgiftene i forbindelse med å få barn.

Det er et vilkår for rett til engangsstønad at personen er medlem i folketrygden på fødselstidspunktet eller tidspunktet for omsorgsovertakelsen ved adopsjon. Hvis medlemskapet ikke er avklart, kan ikke engangsstønaden utbetales før etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.

Engangsstønad kan gis ved fødsel. Med fødsel menes forløsning i 22. svangerskapsuke eller senere. Dette gjelder også når barnet er dødfødt. Det regnes som fødsel når barnet er levende født før 22. svangerskapsuke. Dette gjelder selv om barnet dør kort tid etter fødselen. Det kan utbetales engangsstønad i eller senere enn 22. svangerskapsuke selv om barnet ikke er født ennå.

Omsorgsovertakelse ved adopsjon av barn under 15 år kan gi rett til engangsstønad.

Engangsstønad for nytt barn

Det kan gis engangsstønad for et nytt barn selv om foreldrene har igjen stønadsdager med foreldrepenger for det barnet som er født tidligere. Gjenværende stønadsdager med foreldrepenger for det tidligere fødte barnet kan fortsatt tas ut.

Studenter i utlandet

Engangsstønaden kan som hovedregel gis til norske studenter som studerer i utlandet med lån eller stipend fra Statens lånekasse for utdanning, se § 2-5 første ledd bokstav h. Det er unntak fra hovedregelen for studenter som studerer i Norden. Se kommentarene til Nordisk konvensjon om trygd 41-14 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon.

Frist for fremsettelse av søknad om engangsstønad

Søknad om engangsstønad må fremsettes innen 6 måneder etter det tidspunkt søknaden tidligst kunne vært fremsatt og senest 6 måneder etter fødselen eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon. Dette fremkommer av § 22-13 andre ledd jf. § 22-10 første ledd bokstav c. Bestemmelsen i § 22-13 sjette ledd om innvilgelse inntil tre år tilbake i tid gjelder også for engangsstønad.

§ 14-17 første ledd – Hvem som har rett til engangsstønad

Hovedregelen etter første ledd er at det kan innvilges engangsstønad ved fødsel eller omsorgsovertakelse ved adopsjon. Engangsstønad kan gis til foreldre som ikke har rett til foreldrepenger.

§ 14-17 andre ledd – Engangsstønad til ny omsorgsperson

Hvis en av foreldrene dør og den andre forelderen eller en annen omsorgsperson overtar omsorgen for barnet, kan det innvilges engangsstønad.

Personen som overtar omsorgen må ha eller få tildelt foreldreansvaret etter barneloven §§ 38 eller 64.

Det er et vilkår for innvilgelse av engangsstønad at den nye omsorgspersonen tidligere har hatt mindre samvær med barnet enn det som etter barneloven § 43 andre ledd kalles vanlig samvær. Det avgjørende er imidlertid det faktiske omfanget av samværet, ikke hva som har vært avtalt.

Se nærmere om tilfeller med ny omsorgsperson i rundskrivet til § 14-5 andre ledd.

§ 14-17 tredje ledd – Fars rett til engangsstønad når mor dør ved fødsel eller omsorgsovertakelse

Hvis mor til barnet dør i forbindelse med fødselen eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon, har far rett til engangsstønad. Far må ha omsorgen for barnet. Det må være årsakssammenheng mellom fødselen eller omsorgsovertakelsen og mors dødsfall.

Fars rett til engangsstønad forutsetter at mor ikke hadde fått utbetalt engangsstønad til seg. Det gis dermed etter denne bestemmelsen ingen ny rett til engangsstønad for det samme barnet.

§ 14-17 fjerde ledd – Fars rett til engangsstønad når han har overtatt omsorgen for barnet

Far kan ha rett til engangsstønad når han har overtatt omsorgen for barnet i stønadsperioden for foreldrepenger. Retten til engangsstønad etter denne bestemmelsen forutsetter imidlertid at omsorgen er overtatt med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5.

Henvisningen til «i stønadsperioden» betyr antall stønadsdager ved fødsel eller adopsjon med foreldrepenger gitt med redusert sats. Se nærmere om antall stønadsdager i § 14-9.

Begrepet «med sikte på» betyr at far ved overtakelsen av omsorgen for barnet sannsynlig vil overta foreldreansvaret alene. Hvis far i praksis er den av foreldrene som har hatt ansvaret for barnet, er det sannsynlig at han vil overta det formelle foreldreansvaret.

Fars rett til engangsstønad etter fjerde ledd gjelder uavhengig av om mor har fått utbetalt engangsstønad. Det kan dermed etter denne bestemmelsen gis ny rett til engangsstønad for det samme barnet. 

Eksempel:

Foreldrene har delt foreldreansvar. Far bor ikke sammen med mor og barn. Mor er ikke i stand til å ta seg av barnet og far overtar omsorgen for barnet. Det er ingen utsikt til bedring av mors situasjon. Far har fullt ansvar for barnet. Det er tilstrekkelig godtgjort at far har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5.

§ 14-17 femte ledd – Engangsstønadens størrelse

Det fremkommer av femte ledd at det er Stortinget som fastsetter størrelsen på engangsstønaden.

Endringen skjer vanligvis fra 1. januar. Er det innvilget engangsstønad basert på en termindato som var før endring av satsen men barnet fødes etter endringen, har personen rett til engangsstønad etter ny sats. Arbeids – og velferdsetaten etterbetaler da differansen mellom tidligere og ny sats.

Kommentar

Departementet har i denne bestemmelsen fått hjemmel til å gi forskrifter for utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i kapittel 14. Det er ikke gitt slike forskrifter.