Rundskriv til ftrl kap 12 – Uføretrygd

2.6.1 Vilkåret om forutgående og fortsatt medlemskap i folketrygden

2.6.2 Aldersvilkåret

2.6.3 Vilkåret om gjennomgått attføring mv.

2.6.4 Presisering av uførebegrepet

Uførebegrepet gir angivelse for når en person er ufør i en slik grad at uførepensjon kan tilstås. I den norske trygdelovgivningen har det hele tiden vært en forutsetning at det må foreligge en ervervsmessig eller arbeidsmessig uførhet og at denne i en viss grad må ha en medisinsk årsak. Dvs. at uførebegrepet er knyttet til det medisinske og det ervervsmessige vilkåret for rett til uførepensjon.

Uførebegrepet har utviklet seg over tid, avhengig av de endringene som har skjedd i det medisinske og det ervervsmessige vilkåret for rett til uførepensjon. Det er særlig det medisinske vilkåret som er blitt endret, men det har også skjedd endringer i det ervervsmessige vilkår.

Ved uførereformen av 2015 utgår hensynet til arbeidsmessig uførhet ved at bestemmelsen om hjemmearbeidende ektefelle (tidligere § 12-8) er opphevet. I ny uføretrygd er det kun krav til nedsatt inntektsevne i tillegg til kravene om medisinske forhold som må være oppfylt.

2.6.5 Det medisinske vilkåret

2.6.6 Det ervervsmessige vilkåret

2.6.7 Kombinasjon arbeid/trygd

2.6.8 Ordningen med garantert minste tilleggspensjon for unge uføre

2.6.9 Fastsettelse av uføregrad for kombinert vurderte

2.6.10 Uførepensjon til hjemmearbeidende ektefelle

Avviklet 1. januar 2015. Ved uførereformen var det et ønske om å fristille seg fra vurderinger ut fra sivilstand da ytelsen skal baseres på egen opptjening. Dette på grunn av vanskelige skjønnsmessige vurderinger som førte til forskjellsbehandling.

2.6.11 Innføring av tidsbegrenset uførestønad

Medlemskap

Når en person omtales som medlem i trygden i kapittel 12 er det forutsatt at medlemskapet omfatter uføretrygd. Se § 2-10.

Regler om medlemskap i folketrygden står i lovens kapittel 2. Medlemskapet kan omfatte hele folketrygden eller bare deler av den. Hovedregelen om medlemskap er at personer som er bosatt i Norge er pliktige medlemmer i trygden (§ 2-1). Det samme gjelder som hovedregel personer som er arbeidstakere i Norge (§ 2-2). Medlemskapet gjelder i utgangspunktet hele folketrygden. Kapittel 2 inneholder en rekke presiseringer av hovedreglene, bestemmelser om unntak fra pliktig medlemskap og om adgang til å søke frivillig medlemskap. Det må derfor vurderes konkret i hver sak om søkeren har hatt medlemskap som gir rett til uføretrygd. Se rundskriv til kapittel 2.

Når det gjelder personer som søker uføretrygd, skal en være oppmerksom på følgende grupper som ikke har fullt medlemskap i trygden:

Personer som har søkt asyl i Norge og deres familiemedlemmer har bare et begrenset medlemskap som hverken omfatter uføretrygd eller pensjonskapitlene. Dersom de får bli i Norge, skal likevel tiden som asylsøker i etterhånd regnes som om medlemskapet omfattet hele trygden. Asylsøkerperioden skal da medregnes som forutgående medlemstid og ved beregning av eventuell uføretrygd. Se § 2-16 og forskrift om trygdedekning for asylsøkere. Hvis asylsøkeren får flyktningstatus gjelder bestemmelsene i § 12-2 andre ledd og § 12-13 fjerde ledd.

Pensjonister og uføretrygdede med utenlandsk pensjon eller uføreytelse som har bosatt seg i Norge etter 1992, kan ha begrenset medlemskap som ikke omfatter rett til opptjening etter kapittel 12 eller pensjonskapitlene. Dette gjelder personer som ikke mottar pensjon eller uføretrygd fra folketrygden, men har utenlandsk pensjon eller uføreytelse som minst tilsvarer norsk minste pensjonsnivå eller minste ytelse for enslig. Bestemmelsen gjelder ikke dersom vedkommende har pensjonsgivende inntekt. Se § 2-13 og forskrift om unntak fra medlemskap for personer som er sikret tilfredsstillende dekning fra utlandet, og deres forsørgede familiemedlemmer.

Trygdeavtaler

Trygdeavtaler med andre land kan gi unntak fra reglene om forutgående medlemskap, når vedkommende omfattes av bestemmelsene i en slik avtale. Mange av trygdeavtalene har bestemmelser om medregning av medlemstid i avtalelandet etter dette landets lovgivning for å fylle vilkåret om forutgående medlemskap. Slike regler finnes i EØS-avtalens trygdedel, i Nordisk konvensjon om trygd og i de fleste andre trygdeavtaler.

Trygdeavtaler kan også ha betydning for hvilket lands trygdelovgivning en person er omfattet av. Slike trygdeavtaler går foran folketrygdlovens regler om medlemskap.

Se trygdeavtalene og rundskrivene til disse under Hovednummer 41, 42 og 45.

§ 12-2 Tredje ledd bokstav a – Medlem som blir ufør før fylte 26 år

Bestemmelsen gjelder medlem som ble ufør før fylte 26 år og da var medlem i folketrygden. Det gjøres unntak fra vilkåret om tre års forutgående medlemskap, men det kreves at vedkommende var medlem i folketrygden på uføretidspunktet.

Aldersgrensen her på 26 år er den samme som aldersgrensen for rett til garantert minsteytelse, se § 12-13 tredje ledd. Det kreves imidlertid ikke at vilkårene for garantert minsteytelse til ung ufør skal være oppfylt for at unntaksbestemmelsen her kan anvendes.

Merk at uføre før fylte 21 år kan gis unntak etter tredje ledd bokstav b.

§ 12-2 Tredje ledd bokstav b – Medlem som ikke har hatt mer enn fem år uten medlemskap

Bestemmelsen gjelder personer som har vært medlem i folketrygden etter fylte 16 år med unntak av maksimum fem år sammenlagt. Det gis unntak fra vilkåret om minst tre års forutgående medlemskap. Det kreves ikke at vedkommende var medlem i folketrygden på uføretidspunktet. Det kreves heller ikke at vedkommende tidligere har vært medlem i folketrygden. Regelen skal derfor også anvendes for en ufør som kommer til Norge og blir medlem i folketrygden før fylte 21 år.

Når en person kommer ufør til Norge og får uføretrygd etter regelen i bokstav bregnes framtidig trygdetid fra det tidspunkt vedkommende sist ble medlem i folketrygden, se § 12-12 fjerde ledd. Uføretidspunktet fastsettes på vanlig måte.

Medlemskap i avtaleland på uføretidspunktet

I brev av 15. mai 2009 presiserte Arbeids- og inkluderingsdepartementet imidlertid at regelen om sammenlegging av trygdetid i artikkel 45 i EØS-avtalen (1408/71) og eventuelle bestemmelser om sammenlegging av trygdetid i andre trygdeavtaler skal komme til anvendelse også på bestemmelser som stiller krav til trygdetilknytning på et bestemt tidspunkt. Så lenge det er uten betydning hvor man er medlem i saker hvor det gjelder et krav om forutgående trygdetid, mener departementet at det også må være uten betydning hvor man er medlem når det gjøres unntak fra dette kravet om forutgående trygdetid.

Dette innebærer at medlemskap i et avtaleland på uføretidspunktet må likestilles med medlemskap i Norge når det gjelder denne unntaksbestemmelsen. Det vil derfor kunne gis uføretrygd etter dette unntaket selv om søkeren oppholdt seg og var medlem i et avtaleland på uføretidspunktet. Dette innebærer at ytelsen kan gis til en person som oppholder seg i avtaleland og ikke lenger er medlem i folketrygden.

Når det gjelder medlemskap i trygdeordningen til avtaleland utenfor EØS, er det en forutsetning at trygdeavtalen med dette landet inneholder bestemmelser om sammenlegging av trygdetid. Dette fordi hjemmelen for å tilstå uføretrygd i disse tilfellene vil være folketrygdlovens § 12-2 fjerde ledd og trygdeavtalens sammenleggingsbestemmelser.

Bestemmelsen i tidligere § 12-2 fjerde ledd er videreført for uføretrygd, og bestemmelsen i forordning 1408/71 artikkel 45 er videreført og presisert i forordning 883/2004 artikkel 5 og 6. Se rundskriv til Hovednummer 45. Personer som på uføretidspunktet oppholder seg i et EØS/avtaleland uten å være medlem i dette landets trygdeordning, og brukere som oppholder seg i land som Norge ikke har inngått trygdeavtale med, vil falle utenfor unntaksreglene, selv om de har tilstrekkelig opptjening.

Minstevilkåret til opptjening

[Endret 8/18]

Det er et vilkår at medlemmet har en opptjening som er tilstrekkelig til å utgjøre minst halvparten av en full minsteytelse.

Med full minsteytelse menes her minsteytelse etter høy sats i § 12-13 andre ledd, beregnet etter 40 års trygdetid. Høy sats skal altså benyttes uavhengig av medlemmets sivile status.

Etter bokstav a har medlemmet rett til uføretrygd etter egen opptjening der 100 prosent uføretrygd etter eget beregningsgrunnlag, utgjør mer enn halv minsteytelse. Dette når uføretrygden beregnes etter trygdetiden fram til uføretidspunktet etter § 12-12 andre ledd (faktisk trygdetid).

Etter bokstav b oppfyller alle som før uføretidspunktet har minst 20 års botid i Norge, vilkårene for unntak fra kravet om tre års forutgående medlemskap. Dette da 20 års trygdetid gir grunnlag for halv minsteytelse.

Hvis medlemmet har rett til uføretrygd både etter bokstav a og b, skal uføretrygd innvilges etter beregningen som gir best resultat for vedkommende.

Beregning av uføretrygden

[Endret 8/18]

Uføretrygd som tilstås etter § 12-2 fjerde ledd skal beregnes på grunnlag av trygdetid fram til og med måneden før uføretidspunktet (faktisk trygdetid). Det skal ikke medregnes framtidig trygdetid, se 12-12 femte ledd. Trygdetiden avrundes til nærmeste hele år, se § 12-12 sjette ledd.

Ved senere økning av uføregrad med fastsettelse av nytt uføretidspunkt skal faktisk opptjening av trygdetid i uføreperioden legges til i beregningen. Dette følger av § 12-8 andre ledd. Uføretrygden skal fortsatt kun beregnes på grunnlag av faktisk trygdetid. 

Eksempler:

A er født 5. april 1968. A har vært i utlandet og uten medlemskap i trygden i perioden 1. januar 2003 – 2. januar 2012. A blir 100 prosent ufør 1. februar 2014 etter tilbakekomst til Norge, og får uføretrygd fra 1. januar 2015. A er enslig.

Uføretrygden etter § 12-2 fjerde ledd:

Trygdetid (faktisk): 

Pensjonsgivende inntekt de siste fem årene før uføretidspunktet: 

Beregningsgrunnlag:

(6 G + 6 G + 0 G) / 3 = 4 G = 4 x 88 370 = 353 480 kroner

Uføretrygd etter egen opptjening:

100 % x 0,66 x 353 480 x 21/40 = 122 481 kroner

Minsteytelse med høy sats:

2,48 G x 21/40 = 115 058 kroner.

Minsteytelsen er i dette tilfellet lavere enn den egenopptjente ytelsen, slik at sistnevnte vil utgjøre det beløpet som skal sammenliknes med halv minsteytelse.

Halv minsteytelse per år (høy sats) utgjør 2,48 G x 88 370 / 2 = 109 579 kroner

Uføretrygden utgjør mer enn halvparten av full minsteytelse etter høy sats, og A fyller vilkåret for uføretrygd etter § 12-2 fjerde ledd.

Hvis A isteden er gift og har følgende beregningsgrunnlag:

Pensjonsgivende inntekt de siste fem årene før uføretidspunktet:

Beregningsgrunnlag:

(3 G + 6 G + 0 G) / 3 = 3 G = 3 x 88 370 = 265 110 kroner

Uføretrygd etter egen opptjening:

100 % x 0,66 x 265 110 x 21/40 = 91 861 kroner

Minsteytelse med ordinær sats:

2,28 G x 21/40 = 105 779 kroner.

Minsteytelsen er i dette tilfellet høyere enn den egenopptjente ytelsen, og vil utgjøre det beløpet som skal sammenliknes med halv minsteytelse.

Halv minsteytelse per år utgjør 2,48 G x 88 370 / 2 = 109 579 kroner

Uføretrygden utgjør mer enn halvparten av full minsteytelse etter ordinær sats, og A fyller vilkåret for uføretrygd etter § 12-2 fjerde ledd.

A er gift med B, som også er født 5. april 1968. B har vært i utlandet og uten medlemskap i trygden i perioden 1. januar 2001 – 2. januar 2012. B blir 100 prosent ufør 1. februar 2014 etter tilbakekomst til Norge, og får uføretrygd fra 1. januar 2015.

Uføretrygden etter § 12-2 fjerde ledd:

Trygdetid (faktisk):

5. april 1984 – 31. desember 2000 = 200 mnd. 27 dager = 201 mnd.

2. januar 2012 – 31. januar 2014 = 25 mnd.

Til sammen 226 mnd. / 12 = 18,83 = 19 år

Pensjonsgivende inntekt de siste fem årene før uføretidspunktet: 

Beregningsgrunnlag:

(6 G + 6 G + 0 G) / 3 = 3,6666667 G = 3,6666667 x 88 370 = 353 480 kroner

Uføretrygd etter egen opptjening:

100 % x 0,66 x 353 480 x 19/40 = 117 827 kroner

Minsteytelse med høy sats:

2,48 G x 19/40 = 104 100 kroner.

Minsteytelsen er i dette tilfellet lavere enn den egenopptjente ytelsen, slik at sistnevnte vil utgjøre det beløpet som skal sammenliknes med halv minsteytelse.

Halv minsteytelse per år (ordinær sats) utgjør 2,48 G x 88 370 / 2 = 100 742 kroner

Uføretrygden utgjør mer enn halvparten av full minsteytelse etter ordinær sats, og B fyller vilkåret for uføretrygd etter § 12-2 fjerde ledd.

Eksport av tillegg til uføretrygd

[Tilføyd 1/15]

Barnetillegg utbetales i utlandet sammen med uføretrygden, og beregnes etter den samme trygdetiden som er lagt til grunn i uføretrygden, jf.§ 12-15 andre ledd. Hvis trygdetiden i uføretrygden blir redusert ved eksport, må barnetillegget derfor også omregnes.

Gjenlevendetillegg til uføretrygd etter § 12-18 skal endres forholdsmessig hvis uføretrygden reduseres ved eksport, jf.§ 12-3 fjerde ledd. Det samme gjelder gjenlevendetillegg som er fastsatt etter forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd, jf. forskriften § 7.

Ektefelletillegg fastsatt etter forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 8, skal ikke omregnes ved eksport av uføretrygd. Hvis uføretrygden bortfaller ved flytting til utlandet, bortfaller også ektefelletillegget.

Medlemskap og opphold i utlandet

[Endret 1/04, 1/15]

For personer som oppholder seg i utlandet, må det vurderes konkret i hver sak om vedkommende fortsatt kan anses som medlem i folketrygden. Personer som er bosatt i Norge er som hovedregel medlem i folketrygden, jf. § 2-1. Hovedreglene er som følger:

• Ved ett enkelt midlertidig fravær fra Norge i inntil 12 måneder anses vedkommende fortsatt som bosatt i Norge og er dermed fortsatt medlem i trygden. Dette gjelder ikke dersom vedkommende oppholder seg i utlandet i mer enn seks måneder pr. år i to eller flere påfølgende år. Reglene om hva som regnes som midlertidig fravær står i § 2-1 fjerde ledd.
• Mottakere av uføretrygd vil vanligvis ikke lenger være medlem i trygden dersom de flytter til utlandet. De vil normalt ikke kunne fylle vilkårene i § 2-5 og § 2-8 for medlemskap utenfor Norge. Medlemskap etter disse paragrafene kan imidlertid omfatte forsørgede familiemedlemmer som mottar pensjon eller uføretrygd.

Regler om opphør av pliktig medlemskap står i § 2-14.

Trygdeavtaler

[Endret 1/15]

Trygdeavtaler med andre land har regler som gir fortsatt rett til uføretrygd ved bosetting i avtalelandet utover det som følger av folketrygdlovens eksportregler. Slike regler finnes i EØS-avtalens trygdedel (forordning 883/2004), i Nordisk konvensjon om trygd, og i en rekke andre trygdeavtaler. Se trygdeavtalene og rundskrivene til disse under Hovednummer 45, 41 og 42.

Flytting tilbake til Norge

[Endret 1/04, 3/11, 1/15] 

Uføreytelsen falt bort ved flytting til utlandet

Hvis retten til uførepensjon eller uføretrygd har bortfalt i sin helhet ved flytting til utlandet, og vedkommende senere flytter tilbake til Norge og blir medlem i folketrygden igjen, skal nytt krav om uføretrygd behandles etter de regler som gjelder på det nye kravtidspunktet. Alle vilkår for rett til uføretrygd skal vurderes på nytt. Det er derfor ingen selvfølge at vedkommende får rett til uføreytelse igjen. 

Eksempel – ny søknad om uføretrygd ved flytting tilbake til Norge

1995: 30 år gammel marokkansk kvinne fikk oppholdstillatelse i Norge.

2003: Hun fikk 100 prosent uførepensjon med uføretidspunkt 10.2002.

2004: Flyttet tilbake til Marokko. Uførepensjonen opphørte fordi hun hadde mindre enn 20 års botid og ikke hadde tilleggspensjon.

2015: Flytter tilbake til Norge. Hun har mer enn tre års forutgående medlemskap i Norge umiddelbart før uføretidspunktet i 2002. Forutsatt at hun har vært ufør siden, er gjeldende vilkår om tre års forutgående medlemskap i § 12-2 første ledd oppfylt. Uføretrygd kan innvilges dersom også øvrige vilkår er oppfylt. 

Uføreytelsen ble omregnet ved eksport

Hvis uføretrygden ble omregnet på grunn av flytting fra Norge, og vedkommende senere flytter tilbake til Norge, skal uføretrygden omregnes igjen etter de regler som gjelder for medlemmer. Uføretrygden beregnes da etter de beregningsregler for trygdetid som gjelder for den løpende uføretrygden

En uføretrygdet som hadde status som ung ufør før flytting ut av Norge, og fikk redusert uføretrygden etter eksportregler, vil ved flytting tilbake til landet få tilbake rettigheten som ung ufør uten ny vurdering av de medisinske vilkårene i § 12-13. Hvis denne vurderingen endres vil det være en omgjøring av tidligere vedtak.

Hvis personen ikke var medlem i trygden 1. januar 2015 og da fikk uførepensjonen omregnet til uføretrygd, skal uføretrygden ved flytting tilbake til Norge beregnes etter reglene i forskrift om uføretrygd § 7-5 eller § 7-6. Se kommentar til forskriften § 7-5 og § 7-6 under generelle rundskriv til dette kapitlet.

Flyktningerettigheter

[Tilføyd 1/15]

Flyktninger som flytter til utlandet kan miste sin status som flyktning. Status som flyktning skal derfor bekreftes igjen hvis en person som tidligere har hatt uføreytelse med flyktningerettigheter vender tilbake til Norge.

Uførepensjoner gitt etter regler som gjaldt før 1991

[Endret 1/15]

Dersom uførepensjon ble tilstått i utlandet etter regler som gjaldt før 1991, kan ytelsen ha blitt beregnet med begrensninger som gjaldt da. Denne uførepensjonen vil være omregnet til uføretrygd. Hvis en slik person flytter til Norge, kan det lønne seg å få omregnet uføretrygden. Uførepensjonen må da beregnes og omregnes til uføretrygd på nytt etter forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 7-5 eller § 7-6. Se kommentar til forskriften § 7-5 og § 7-6 under generelle rundskriv til dette kapitlet.

Nedre aldersgrense

[Endret 1/04, 1/15]

Nedre aldersgrense for rett til uføretrygd er 18 år, det vil si at første utbetaling kan skje med virkning fra måneden etter fylte 18 år. Aldersgrensen samsvarer med det tidspunkt foreldrenes forsørgelsesplikt opphører.

Øvre aldersgrense

[Endret 1/15]

Øvre aldersgrense for rett til uføretrygd er 67 år, det vil si at siste utbetaling kan skje med virkning fra måneden vedkommende fyller 67 år. Dette har sammenheng med at aldersgrensen for rett til alderspensjon i utgangspunktet er 67 år for de som mottar uføretrygd. Alderspensjon kan også tas ut fra og med måneden etter at den uføretrygdede har fylt 62 år. Den uføretrygdede må da ha en opptjening som gir en utbetaling som minst tilsvarer minste pensjonsnivå / garantipensjonsnivået, se § 19-8 og § 20-9, fra fylte 67 år. Summen av uføregrad og graden av alderspensjon kan imidlertid ikke overstige 100 prosent.

Første ledd første punktum – Vilkåret om å ha gjennomgått hensiktsmessig behandling

Behandling betyr medisinsk oppfølging for sykdom, skade eller lyte. Behandlingen skal ta sikte på å bedre inntektsevnen. Dette kan blant annet være medikamentell behandling eller operasjon.

Vilkåret om å ha gjennomgått hensiktsmessig behandling må ses i sammenheng med vilkåret om varig sykdom, skade eller lyte og funksjonsnedsettelse i § 12-6, i tillegg til vilkåret om varig nedsatt inntektsevne i § 12-7. Se rundskrivene til disse bestemmelsene.

Sykdommen/skaden og den nedsatte funksjonsevnen den har medført, skal være behandlet på den måten og i det omfanget som anses hensiktsmessig. Personer med sammenlignbare sykdomsforhold vil ikke nødvendigvis ha nytte av samme type behandling. Det må derfor gjøres en individuell vurdering av hva som er hensiktsmessig.

Hvilken behandling som er aktuell og omfanget av denne avhenger av sykdommen som skal behandles. Medikamentell behandling vil i de fleste tilfeller ikke være tilstrekkelig. Hvordan behandlingen virker inn på personens samlede helsetilstand vil ha avgjørende betydning. En behandlingsform som fungerer godt for n person, kan ha lite eller ingen effekt for en annen person. For eksempel kan en medisin for behandling av epilepsi fungere godt for n person, men den samme medisinen medfører store bivirkninger for en annen.

Kravet til å ha gjennomgått hensiktsmessig behandling må ses i sammenheng med behandlingen som er forsøkt eller som er planlagt fremover. Dersom det fortsatt foregår behandling med utsikt til bedring av inntektsevnen, eller behandlingen er stanset og det bør forsøkes mer av samme type behandling, eller det bør forsøkes en annen type behandling som kan bedre inntektsevnen, vil kravet til å ha gjennomgått hensiktsmessig behandling ikke være oppfylt. Dette betyr for eksempel at når en type medisin ikke fungerer, så kan det være aktuelt å forsøke en annen type eller det må forsøkes med en annen behandlingsform. Er det tvil om personens nåværende eller planlagte behandling kan bedre inntektsevnen, kan rådgivende overlege i NAV forespørres.

For personer som har flere og sammensatte lidelser er det viktig å vurdere den samlede helsetilstanden og muligheten for at behandling for alle lidelsene kan bedre inntektsevnen. Har vedkommende en lidelse som ikke har betydning for muligheten til å være i arbeid, er det uten betydning for vurderingen etter § 12-5 om denne lidelsen ikke er blitt behandlet.

Første ledd andre punktum – Krav til å ha gjennomført individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak

Med individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak menes alle former for arbeidsrettede tiltak som kan øke inntektsevnen og hjelpe personen til å skaffe seg arbeid, øke arbeidsinnsatsen eller beholde lønnet arbeid. Arbeidsrettede tiltak kan blant annet være arbeidsutprøving og utdanning. Tiltakene kan være bedriftsinterne eller det kan være tiltak gjennom NAV. I rundskrivet til § 11-6 fremkommer det hva som kan regnes som arbeidsrettede tiltak.

Hva som vil være individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak vil som hovedregel være dokumentert under det forutgående oppfølgingsløpet.

Andre ledd første punktum – Momenter i vurderingen etter første ledd

Personens alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter er etter andre ledd første punktum momenter når hensiktsmessigheten av behandling og arbeidsrettede tiltak skal vurderes.

Momentene som nevnes er like for behandlingskravet og kravet til å ha gjennomført arbeidsrettede tiltak. Dette betyr likevel ikke at vurderingen er lik etter første ledd første og andre punktum. Utdanning og yrkesbakgrunn vil ha større betydning for arbeidsrettede tiltak enn det har for vurderingen av behandlingskravet. Sykdomsforholdene blir ikke nevnt som et moment, disse vil likevel ha avgjørende betydning både for vurderingen av behandlingstiltak og arbeidsrettede tiltak.

Generelt vil vilkåret om å ha gjennomgått hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak være strengere jo yngre personen er. Imidlertid betyr ikke ung alder i seg selv at vedkommende har evner til å gjennomføre arbeidsrettede tiltak. Det er derfor viktig å vurdere totalsituasjonen til personen. En person med høy utdanning klarer for eksempel av helsemessige årsaker ikke å fortsette i det aktuelle yrket. Utdanningen personen har fra tidligere kan underbygge at vedkommende vil være i stand til å gjennomføre arbeidsrettede tiltak for eksempel ved å videreutdanne seg. På samme måte vil en ufaglært person kanskje ha vanskeligheter med å gjennomføre den form for arbeidsrettede tiltak. Dette betyr likevel ikke at arbeidsrettede tiltak er uhensiktsmessig. Det er viktig at tiltakene tilpasses den enkeltes evner og behov. Derfor skal også yrkesbakgrunnen til vedkommende vurderes.

Andre ledd andre punktum – Krav om geografisk mobilitet

I andre ledd andre punktum er det hjemlet et krav om geografisk mobilitet. Dette gir NAV hjemmel til å kreve at personen må pendle eller flytte, dersom dette kan føre til at vedkommende kommer i arbeid.

Pendling og flytting kan være en merbelastning for personen, blant annet på grunn av helsesituasjonen og familiære forhold. Eventuell merbelastning må vurderes opp mot sannsynligheten for at vedkommende kommer ut i arbeid ved pendling og/eller flytting.

Det kan etter § 11-12 andre ledd bokstav c gis tilskudd til reise og flytting i forbindelse med arbeidsrettede tiltak og nytt arbeid. Det vises til rundskrivet til denne bestemmelsen.

Sykdom, skade eller lyte

Første ledd inneholder vilkåret om varig sykdom, skade eller lyte. Skade betyr her ulike former for personskade. Lyte er medfødte tilstander som for eksempel psykisk utviklingshemming. Sykdom omfatter både fysiske og psykiske tilstander.

Kategoriene sykdom, skade og lyte er likestilte. Begrepet sykdom vil derfor brukes som samlebetegnelse på de tre kategoriene.

Varighetsbegrepet

[Endret 11/04, 1/15]

Kravet til varighet i § 12-6 er det samme som for varig nedsatt inntektsevne i § 12-7, se rundskrivet til denne bestemmelsen. Med varig menes langvarig, ikke livsvarig. Kravet til varighet er anslått til syv år eller mer regnet fra tidspunktet uførheten oppsto. Se § 12-8 og rundskrivet til den bestemmelsen for en nærmere redegjørelse for uføretidspunktet. Samtidig vil varighetskravet ikke være oppfylt dersom personen har vært arbeidsufør i for eksempel 6 år, men antas å komme tilbake i arbeid i løpet av noen år frem i tid fra vedtakstidspunktet. 

Eksempel:

En person blir sykmeldt i 2010 på grunn av ryggsmerter. Etter tre år med utredninger og behandling blir det klart at vedkommende må opereres, for deretter å gjennomføre rehabilitering. Operasjonen blir gjennomført i 2014. Det er antatt at personen innen ett år vil være klar for arbeidsrelatert aktivitet. Tilstanden antas ikke å vare i mer enn fem år, og varighetsvilkåret er derfor ikke oppfylt.

For innvilgelse av uføretrygd er det ikke tilstrekkelig at sykdommen er varig. Det er krav til at funksjonsevnen og inntektsevnen også er varig nedsatt på grunn av sykdommen.

Andre ledd første punktum – Nærmere om sykdomsbegrepet

Når det skal vurderes om det foreligger sykdom, skal det legges til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Sykdomsbegrepet er derfor dynamisk i den forstand at innholdet vil forandre seg over tid i samsvar med utviklingen innenfor legevitenskapen mv.

Kravet til dokumentasjon, observasjonstid, og funksjonsevnebeskrivelser vil være større i tilfeller av uklare sykdomstilstander eller mer diffuse tilstander der man ikke har noen kjent årsak. I slike tilfeller kan det være beskjedne objektive funn ved klinisk undersøkelse.

Andre ledd andre punktum – Sosiale og økonomiske problemer

I andre ledd andre punktum understrekes det at sosiale og økonomiske problemer alene ikke gir rett til uføretrygd. Slike problemer kan imidlertid være medvirkende faktorer i utvikling av varig sykdom, og da kan kravet til sykdom være oppfylt. 

Eksempel:

En person har omfattende omsorgsoppgaver og disse innvirker i tillegg på den økonomiske situasjonen. Etter lengre tid med merbelastningen, får vedkommende betydelige smerter i nakke og rygg, og blir etter hvert deprimert. Det blir umulig å fungere på jobben, og vedkommende blir sykmeldt. Dette kan på sikt utvikle seg til en varig sykdom som medfører varig nedsatt funksjonsevne og redusert inntektsevne.

Ved tvil om det foreligger sykdom som årsak kan saken forelegges rådgivende lege.

Funksjonsnedsettelsen

[Endret 5/12, 1/15]

Funksjonsnedsettelsen sier noe om hvilke begrensninger personen har i utførelsen av forskjellige oppgaver. Det er krav til at funksjonsnedsettelsen grunnet sykdom er varig. Funksjonsnedsettelsen må videre være hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen. Begrepet inntektsevne sier noe om personens evne til å utføre inntektsgivende arbeid, jf. § 12-7. 

Eksempel:

En butikkansatt har diagnosen kneleddsartrose. Denne varige sykdommen medfører at vedkommende noen dager som følge av smerter har vanskeligheter med å gå. De medisinske begrensningene gir seg utslag i at det blir vanskelig å utføre oppgaver i arbeidslivet som å bære kasser med varer og å sette disse på plass i butikkhyllene. Her er det en sammenheng mellom den varige sykdommen, funksjonsnedsettelsen og den nedsatte inntektsevnen. Det er imidlertid ikke sikkert at inntektsevnen er varig nedsatt i forhold til et annet og mer tilpasset arbeid.

Hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen

Det er et vilkår for innvilgelse av uføretrygd at sykdom er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen. Dette medfører at det aktuelle sykdomsforholdet må utgjøre minst 50 prosent av det samlede årsaksbildet. Dersom utenforliggende forhold (ikke sykdom) er den dominerende årsaken til at personen ikke er i arbeid, vil årsakskravet ikke være oppfylt. Konklusjonen skal basere seg på en konkret vurdering i hver enkelt sak. Diagnosen alene er ikke avgjørende. Det som har betydning er hvordan sykdommen innvirker på mulighetene for å være i arbeid.

Sykdommens alvorlighet og omfang kan være slik at det uten videre er klart at det er denne som er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen. I motsatt fall kan sykdommen være så beskjeden at den ikke har innvirkning på personens inntektsevne. Når sykdommen anses som hovedårsaken, vil den ofte være av et visst omfang. 

Eksempel:

En person har en sykdom som medfører smerter og vanskeligheter med å bevege seg. Dette er begrensninger som kan tilsi at det er sykdommen som er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen. Imidlertid har vedkommende i tillegg til sykdommen betydelige sosiale problemer. Etter en samlet vurdering kan det være at den sosiale situasjonen i større grad enn sykdommen medfører at vedkommende har vanskeligheter med å være i arbeid.

Spesielle sykdommer/tilstander

Noen medisinske tilstander krever særlig dyptgående vurderinger før de kan diagnostiseres og før en eventuell varighet kan konstateres. Dette kan blant annet skyldes manglende objektive funn eller at personens totalsituasjon gjør det vanskelig å konstatere hva som er sykdom og hva som kan være utenforliggende forhold. Noen slike tilstander er nevnt nedenfor.

Forholdet til vilkåret om å ha gjennomført hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak

Kravet om en varig nedsatt inntektsevne må ses i sammenheng med vilkårene i § 12-5 om å ha gjennomført hensiktsmessig behandling og individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak. Hvis personen ikke har gjennomført all hensiktsmessig behandling eller arbeidsrettede tiltak som kan bedre inntektsmulighetene i arbeidslivet, kan det ikke vurderes om inntektsevnen er varig nedsatt.

Når vilkårene i § 12-5 ikke er oppfylt, vil derfor heller ikke vilkårene i § 12-7 være oppfylt.

Tredje ledd første punktum – Vurdering av inntektsevnen

I første punktum understrekes det at i vurderingen av inntektsevnen skal det legges vekt på personens alder, evner, utdanning og yrkesbakgrunn. Det skal også foretas en vurdering av arbeidsmulighetene personen har. Her vurderes mulighetene på hjemstedet og andre steder det vurderes som rimelig at vedkommende tar seg arbeid. Det skal foretas en samlet vurdering hvor personens nåværende arbeidssituasjon bare er en del av et totalbilde.

Yngre personer med høy utdanning og med sammensatt arbeidserfaring vil vurderes annerledes enn personer som er eldre, uten utdanning og med ensidig arbeidserfaring. Disse momentene må likevel ses i sammenheng med de helsemessige begrensningene. De medisinske forholdene er de viktigste. Personen kan uavhengig av alder, utdannelse og arbeidserfaring være så syk at det ikke er mulig å være i arbeid. Vurderinger som er gjort i forbindelse med oppfølgingen av vedkommende vil her være av betydning.

Tredje ledd andre punktum – Sammenligning av inntekt før og etter uførhet

For å komme frem til hvor mye inntektsevnen er nedsatt, skal det foretas en sammenligning av de reelle mulighetene til å skaffe seg inntekt i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre, sammenlignet med inntekt før uførhet (IFU).

Når uføregraden fastsettes er det to inntektsstørrelser som har betydning. Dette er inntekt før uførhet (IFU) og inntekt etter uførhet (IEU). Uføregraden fremkommer ved å beregne hvor stor differansen mellom dem er i prosent. Det er dette som utgjør inntektstapet. Det vises til § 12-9 og rundskrivet til denne bestemmelsen for en nærmere redegjørelse for inntekt før og etter uførhet. For fastsettelse av uføregrad vises det til § 12-10 og rundskrivet til den bestemmelse.

Tredje ledd tredje punktum – gradvis reduksjon av inntektsevnen

[Tilføyd 8/18]

Dersom sykdom, skade eller lyte har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt i inntektsevnen før den medisinske lidelsen oppstod. Det er tidspunktet da sykdommen førte til en inntektsreduksjon som er avgjørende for denne vurderingen. Dette vil ikke nødvendigvis være samme tidspunkt som lidelsen medisinsk sett oppstod eller ble diagnostisert. For eksempel kan en sykepleier ha blitt diagnostisert med leddgikt i 2010, men det er først i 2014 at sykdommen fører til en reduksjon av inntektsevnen.

Den gradvise reduksjonen i inntektsevnen gjelder fram til fastsettelsen av uføretidspunktet etter folketrygdloven § 12-8.

I forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 2-1 andre ledd er det gitt utfyllende regler for fastsettelse av IFU ved gradvis reduksjon av inntektsevnen.

Krav til varighet

§ 12-8 første ledd viser til § 12-7 og kravet til varighet av den nedsatte inntektsevnen er det samme i de to bestemmelsene. Det vises til rundskrivet til den bestemmelsen for en nærmere redegjørelse av kravet til varighet. Dersom det etter § 12-6 ikke er dokumentert at personen har varig sykdom, kan det heller ikke tas stilling til i hvor stor grad inntektsevnen er varig nedsatt.

Dette betyr at om det er vurdert at vilkårene i § 12-6 og § 12-7 ikke er oppfylt, kan det ikke fastsettes et uføretidspunkt

Forholdet til vilkåret om å ha gjennomført hensiktsmessig behandling og individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak

Det er et vilkår for innvilgelse av uføretrygd at personen har gjennomgått hensiktsmessig behandling og individuelle og arbeidsrettede tiltak, jf. § 12-5.

Gjennomføring av behandling og arbeidsrettede tiltak har ikke betydning for fastsettelse av uføretidspunktet, hvis det etter slike tiltak vurderes at inntektsevnen er varig nedsatt. 

Eksempel:

En person er i full jobb men blir så sykmeldt etter en ulykke i juni 2011. Etter dette har vedkommende vært 100 prosent sykmeldt og mottatt sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Personen har vært til utredninger og i behandling, i tillegg til å ha gjennomført ulike arbeidsrettede tiltak. Etter en del år viser det seg imidlertid at vedkommende ikke vil klare å komme tilbake til arbeidslivet og det innvilges uføretrygd. Uføretidspunktet settes her til juni 2011.

Hovedregel – varig nedsatt inntektsevne med minst halvparten

Hovedregelen er at uføretidspunktet skal fastsettes til det tidspunktet det kan dokumenteres at inntektsevnen er varig nedsatt med minst halvparten på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Dette har sammenheng med at hovedregelen for innvilgelse av uføretrygd er at inntektsevnen skal være varig nedsatt med minst halvparten, jf. § 12-7 første ledd.

Uføretidspunktet skal fastsettes ut fra det tidspunktet da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten, selv om det innvilges uføretrygd med en høyere uføregrad enn 50 prosent. For fastsettelsen av uføretidspunktet er det ikke avgjørende når vedkommende for eksempel fikk en 100 prosent nedsatt inntektsevne. 

Eksempel:

En person blir 50 prosent sykmeldt i november 2010. Sykmeldingsprosenten økes til 70 prosent fra januar 2011 og fra oktober 2011 til 100 prosent. Vedkommende innvilges 100 prosent uføretrygd fra februar 2015 etter å ha mottatt 100 prosent arbeidsavklaringspenger fra utløpet av sykepengeperioden. Uføretidspunktet skal her fastsettes til november 2010.

Unntak – varig nedsatt inntektsevne med 40 prosent

[Endret 5/16]

Det kan innvilges henholdsvis 40 og 45 prosent uføretrygd hvis personen mottok arbeidsavklaringspenger da søknaden om uføretrygd ble fremsatt, jf. § 12.7 andre ledd. Det kan også innvilges 50 prosent uføretrygd etter § 12-7 andre ledd i de tilfeller der uføregraden er lavere enn 50 prosent, men hvor graden blir 50 prosent ved avrunding, jf,. § 12-10 første ledd fjerde setning. Uføretidspunktet kan i disse tilfellene settes til det tidspunktet hvor inntektsevnen ble varig nedsatt med minst 40 prosent. 

Eksempel 1:

En person blir 100 prosent sykmeldt i april 2011. Etter sykmeldingsperioden mottar personen arbeidsavklaringspenger og arbeider 60 prosent fra november 2014. Personen innvilges uføretrygd med en uføregrad på 40 prosent, jf. § 12-10. Uføretidspunktet fastsettes til april 2011 fordi vedkommende etter dette har hatt en varig nedsatt inntektsevne med 40 prosent.

Det er bare for tilfeller hvor det innvilges uføretrygd etter § 12-7 andre ledd, jf. § 12-10 første ledd at uføretidspunktet skal fastsettes til da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst 40 prosent. Hvis personen innvilges en uføregrad på 50 prosent eller mer etter § 12-7 første ledd, skal uføretidspunktet fastsettes etter hovedregelen. 

Eksempel 2:

En person mottok arbeidsavklaringspenger da søknaden om uføretrygd ble fremsatt. Vedkommende har vært helt arbeidsufør fra sykmeldingen i mai 2013. Det blir innvilget 100 prosent uføretrygd med virkning fra april 2015. Uføretidspunktet skal fastsettes til mai 2013 og hjemmelen er første alternativ i første ledd, det vil si tidspunktet da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten. 

Eksempel 3:

En person blir 50 prosent sykemeldt i desember 2012. Etter sykemeldingsperioden går han over på arbeidsavklaringspenger. Han fremsetter krav om uføretrygd i mars 2015, og mottar da fortsatt arbeidsavklaringspenger. Ved en sammenlikning av inntekten før og etter uførhet blir uføregraden 48 prosent som igjen avrundes opp til 50 prosent. Vi ser at etter desember 2012 har inntekten hele tiden vært minst 40 prosent nedsatt sammenliknet med hans inntektsnivå som frisk. Uføretidspunktet settes derfor til desember 2012.

Yrkesskade eller yrkessykdom – varig nedsatt inntektsevne med 30 prosent

For tilfeller hvor uførheten skyldes yrkesskade eller yrkessykdom kan det innvilges uføretrygd med 30 prosent uføregrad, jf. § 12-17 første ledd bokstav c. Det fastsettes i slike saker et skadetidspunkt i tillegg til uføretidspunktet. Skadetidspunktet kan fastsettes til samme måned som uføretidspunktet eller tidligere. 

Eksempel 1:

En person blir skadet i en arbeidsulykke 1. oktober 2008. Vedkommende er sykmeldt en kortere periode, men kommer tilbake i full jobb. Så blir personen grunnet yrkesskaden 30 prosent sykmeldt i september 2013 og inntektsevnen er varig nedsatt med 30 prosent fra dette tidspunktet. Ved innvilgelse av uføretrygd skal skadetidspunktet fastsettes til 1. oktober 2008, men uføretidspunktet er september 2013.

Når det innvilges 30 eller 35 prosent uføretrygd med yrkesskadefordeler, skal uføretidspunktet fastsettes til da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst 30 prosent. Innvilges det 40 eller 45 prosent uføretrygd med yrkesskadefordeler og personen mottok arbeidsavklaringspenger da søknaden om uføretrygd ble fremsatt, skal uføretidspunktet fastsettes til da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst 40 prosent. 

Eksempel 2:

En person blir skadet i en arbeidsulykke 11.august 2012. Vedkommende blir 100 prosent sykmeldt fra samme tidspunkt og er det frem til utløpet av sykepengeperioden. Personen innvilges arbeidsavklaringspenger og mottar dette da søknaden om uføretrygd blir fremsatt. Det innvilges 80 prosent uføretrygd fra mars 2015 fordi vedkommende anses å ha en restinntektsevne på 20 prosent.

Uføretidspunktet skal fastsettes til da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten og hjemmelen er hovedregelen. I dette tilfellet vil skadetidspunktet og uføretidspunktet være sammenfallende fordi uføretidspunktet fastsettes til august 2012.

Endring av inntektsevnen over tid

Uføregraden kan være lavere enn den opprinnelige sykmeldingsgraden fordi restinntektsevnen til personen over tid har økt. I slike tilfeller skal fastsetting av uføretidspunktet hjemles i henholdsvis varig nedsatt inntektsevne med minst halvparten, 40 prosent eller 30 prosent. Likevel vil uføretidspunktet være tilbake til det opprinnelige sykmeldingstidspunktet. 

Eksempel:

En person blir 50 prosent sykmeldt i oktober 2012 grunnet en yrkesskade. Etter behandling og tilrettelegging kommer vedkommende tilbake til 65 prosent inntektsgivende arbeid. Det innvilges 35 prosent uføretrygd med virkning fra februar 2015. Uføretidspunktet fastsettes her til oktober 2012 fordi det legges til grunn at inntektsevnen fra dette tidspunktet ble varig nedsatt med 30 prosent, jf. § 12-17 første ledd bokstav c.

Uføretidspunkt og pensjonsgivende inntekt

Det er ved fastsettelsen av uføretidspunktet ikke krav til at den pensjonsgivende inntekten er redusert. For eksempel kan en person motta lønn fra arbeidsgiver uten at dette har innvirkning på fastsettelsen av uføretidspunktet. Dette forutsetter likevel at utbetalingen ikke har sammenheng med noen reell inntektsevne og inntekten vil ha betydning for fastsettelsen av virkningstidspunktet og for retten til uføretrygd.

Avrundingsregler

Inntekt før og etter uførhet fastsettes som årsinntekt og settes til nærmeste hele krone.

Første ledd første punktum – Fastsettelse av inntekt før uførhet

Etter første ledd første punktum skal inntekt før uførhet (IFU) fastsettes til det som er personens normale årsinntekt i full stilling før uføretidspunktet. Denne bestemmelsen gjelder for alle som ikke er selvstendig næringsdrivende. Se nærmere om fastsettelse av uføretidspunktet i § 12-8 og rundskrivet til den bestemmelsen.

Hvis personen har arbeidet i gradert stilling, må tidligere inntekt justeres opp til 100 prosent stilling før IFU fastsettes. Har vedkommende ikke hatt inntekt, skal IFU fastsettes til minstenivået etter andre ledd.

For at inntekter fra ulike perioder skal være sammenlignbare, må de justeres slik at de relateres til en periode med samme grunnbeløp. Inntektene skal justeres opp til uføretidspunktet. Hvis det for eksempel tas utgangspunkt i pensjongivende inntekt for et kalenderår skal inntekten oppjusteres med forholdet mellom grunnbeløpet på uføretidspunktet og gjennomsnittlig grunnbeløp for det aktuelle året.

Når IFU skal sammenlignes med inntekt etter uførhet (IEU) for å fastsette uføregrad etter § 12-10, må IFU justeres opp til virkningstidspunktet.

Første ledd andre punktum – Fastsettelse av inntekt før uførhet for selvstendig næringsdrivende

I første ledd andre punktum er det en særbestemmelse for fastsettelse av inntekt før uførhet (IFU) for selvstendig næringsdrivende. For denne gruppen skal IFU fastsettes til den gjennomsnittlige inntekten de siste tre kalenderårene før uføretidspunktet. Alle tre årene skal være med, uavhengig av om personen hadde ett eller flere år med svært lav eller høy inntekt. Hadde vedkommende år med null i inntekt skal også disse tas med. Viser utregningen at gjennomsnittlig inntekt er lavere enn minstenivået på IFU etter andre ledd, skal IFU fastsettes til minstenivået. Se kommentaren til andre ledd angående minstenivået på IFU.

Inntekten for alle tre årene må justeres ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp frem til uføretidspunktet. I justeringen brukes gjennomsnittlig grunnbeløp for de enkelte år og grunnbeløpet på uføretidspunktet. 

Eksempel 1:

En selvstendig næringsdrivende som får innvilget uføretrygd har fått fastsatt uføretidspunktet til juli 2010. Justering av inntekten for de ulike årene blir slik:

2009: 506 489 x 75 641/ 72 006 = 532 058 kr

2008: 570 168 x 75 641/ 69 108 = 624 068 kr

2007: 437 134 x 75 641/ 65 505 = 504 774 kr

IFU fastsettes til:

(532 058 + 624 068 + 504 774) / 3 = 553 633 kr 

Eksempel 2:

En selvstendig næringsdrivende som får innvilget uføretrygd har fått fastsatt uføretidspunktet til november 2012. Justering av inntekten for de ulike årene blir slik:

2011: 334 009 x 82 122 / 78 024 = 351 552 kr

2010: 0 x 82 122 / 74 721 = 0 kr

2009: 520 211 x 82 122 / 72 006 = 593 938 kr

IFU fastsettes til:

(351 552 + 0 + 593 938) / 3 = 315 163 kr

Andre ledd bokstav a) – Minstenivå på inntekt før uførhet for personer som lever sammen med ektefellen

Bokstav a) angir et minstenivå på inntekt før uførhet (IFU) på 3, 3 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) for personer som lever sammen med ektefellen. Se nærmere om definisjonen av ektefelle i § 1-5. I tillegg er minstenivået 3, 3 G for personer som lever sammen med en samboer i et samboerforhold som har vart minst 12 av de siste 18 månedene.

IFU fastsettes til 3,3 G på uføretidspunktet.

Andre ledd bokstav b) – Minstenivå på inntekt før uførhet for enslige

Bokstav b) angir et minstenivå på inntekt før uførhet (IFU) på 3,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) for enslige. Personer som ikke omfattes av bokstav a) anses som enslige.

IFU fastsettes til 3,5 G på uføretidspunktet.

Andre ledd bokstav c – Minstenivå på inntekt før uførhet for personer som er innvilget rettighet som ung ufør

Bestemmelsen angir minstenivå på inntekt før uførhet (IFU) på 4,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) for personer som er innvilget rettighet som ung ufør. Se § 12-13 tredje ledd for reglene om innvilgelse av rettighet som ung ufør. For unge uføre er minstenivået på IFU det samme uavhengig av sivilstand.

En person som er innvilget rettighet som ung ufør kan få fastsatt en høyere IFU enn 4,5 G hvis vedkommendes normale årsinntekt etter første ledd første punktum har vært høyere. Dette gjelder også hvis personen var selvstendig næringsdrivende etter første ledd andre punktum.

IFU fastsettes til 4,5 G på uføretidspunktet.

Fastsetting av inntekt etter uførhet

Utgangspunktet for fastsettelsen av inntekt etter uførhet (IEU) er personens fremtidige pensjonsgivende inntekt. Det er uten betydning om dette er arbeidsinntekt eller næringsinntekt. Eventuelle tillegg som vedkommende har, skal også tas med. Det avgjørende er at tillegget er pensjonsgivende, se likevel femte ledd. Det er uten betydning om tillegget betales ut jevnlig, eller om det betales ut med ujevne mellomrom.

Alle pensjonsgivende tillegg som er avtalt på forhånd skal tas med i beregningen av inntekt etter uførhet. Ved fastsetting av IEU når tilleggene ikke er bestemt på forhånd, og det er usikkert i hvor stor grad personen vil jobbe overtid eller ha vakter på helligdager, må vedkommende selv sannsynliggjøre forventet inntekt.

Inntektsmuligheter som ikke utnyttes

Det er ikke bare den faktiske videre inntekten som er av betydning. Har personen inntektsmuligheter som ikke utnyttes, skal disse tas med i beregningen av inntekt etter uførhet (IEU). I noen tilfeller er denne vurderingen helt klar. Etter avklaring av arbeidsevnen er det for eksempel godtgjort at personen kan arbeide i 40 prosent stilling, men det er bare en 30 prosent stilling som er tilgjengelig hos arbeidsgiver. Her skal inntekt etter uførhet fastsettes ut fra en 40 prosent stilling. Når det er usikkert hvilke inntektsmuligheter som ikke utnyttes vil opplysninger fra personen selv, og dokumentasjon fra oppfølgingen fra NAV være av betydning.

Arbeidsevnevurderingen skal inneholde informasjon om personens arbeidsevne som kan brukes i vurderingen. Det er imidlertid vedkommendes muligheter til å skaffe seg pensjonsgivende inntekt som er det avgjørende. Denne vurderingen er ikke alltid overførbar til personens arbeidsevne slik den er vurdert av NAV.

For selvstendig næringsdrivende er det i noen grad mulig å overføre inntekter mellom ektefeller. Har en slik overføring ikke sammenheng med faktisk arbeidsutførelse, vil den overførte inntekten anses som inntektsmuligheter som personen ikke utnytter. Inntekten skal dermed tas med ved fastsettelsen av IEU.

Godtgjørelse som fosterforelder

[Endret 1/16]

Har personen arbeidsgodtgjørelse som fosterforelder skal denne tas med i fastsettelsen av inntekt etter uførhet (IEU). I tilfeller hvor det er gitt arbeidsgodtgjørelse som fosterforelder til personens ektefelle, kan det være aktuelt å vurdere om dette er i samsvar med hvem som fungerer som fosterforelder. Hvis personen faktisk fungerer som fosterforelder, skal arbeidsgodtgjørelse som fosterforelder legges til grunn for IEU selv om den utbetales til ektefellen. Godtgjørelsen er i slike tilfeller et uttrykk for at vedkommende har inntektsmuligheter som ikke utnyttes. Samme vurdering skal gjøres når ektefellene fordeler godtgjørelsen mellom seg. Arbeidsgodtgjørelse som er innrapportert på bruker skal likevel legges til grunn, selv om ektefellene deler på arbeidsoppgavene som fosterforeldre. Dette følger av femte ledd første punktum, der det fremkommer at all pensjonsgivende inntekt skal medregnes. Dersom fosterforeldrene mener at arbeidsgodtgjørelsen som fosterforeldre ikke er innrapportert med riktig andel på riktig person, er dette et forhold de må ta opp med den kommunen som utbetaler godtgjørelsen.

Femte ledd første punktum – Pensjonsgivende inntekt

I femte ledd første punktum fremkommer at inntekt i paragrafen betyr pensjonsgivende inntekt etter § 3-15. I utgangspunktet er dette personinntekt etter lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 12-2. Hovedregelen er at hele personens pensjonsgivende inntekt har betydning for fastsettelse av inntekt før og etter uførhet og dermed også for fastsettelsen av uføregrad etter § 12-10.

Femte ledd andre punktum – Inntekt fra avsluttet aktivitet

[Endret 5/17]

Etter femte ledd andre punktum kan det gjøres unntak fra første punktum hvis den pensjonsgivende inntekten er fra avsluttet aktivitet. Inntekt fra avsluttet aktivitet betyr inntekt som er opptjent mens personen var i inntektsgivende aktivitet, men som kommer til utbetaling eller beskatning på et senere tidspunkt. Dette gjelder også når inntekten skattemessig fordeles over flere år.

Hensikten med unntaket i andre punktum er å unngå urimelige og utilsiktede resultater som en anvendelse av hovedregelen om vektlegging av all pensjonsgivende inntekt ville medført.

Nedenfor følger eksempler på inntekter som kan omfattes av unntaket:

• Feriepenger opptjenes samtidig med lønn eller sykepenger, og er en del av lønnen for en viss periode. Når arbeidsforholdet opphører skal også feriepengene utbetales. Ofte viser det seg at arbeidstakere som slutter i et arbeidsforhold og gis uføretrygd, først får utbetalt feriepengene året etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Denne utbetalingen av feriepenger anses som etterslepsinntekt. Ved gradert ytelse er det bare feriepenger som kan føres tilbake til den delen av yrkesaktiviteten som er avsluttet som kan unntas
• Bonus som fastsettes ut fra virksomhetens overskudd og utbetales det påfølgende kalenderåret
• Produksjonstillegg og andre overføringer til gårdbrukere
• Inntekter fra salg av produksjonsmidler i forbindelse med opphør av en virksomhet

For at inntekten skal omfattes av unntaket må virksomheten være helt avsluttet. Selv om virksomheten er helt avsluttet, skal det ikke gjøres unntak for inntekter fra salg som er en naturlig del av næringsinntekten ved den virksomheten som drives. 

Eksempel 1:

En selvstendig næringsdrivende selger/avvikler deler av virksomheten. Ettersom virksomheten ikke er helt avsluttet, kan ikke inntektene fra salget unntas. 

Eksempel 2:

En gårdbruker selger gris i forbindelse med avvikling av næringen. Inntektene av salget betraktes som ordinær næringsinntekt på linje med salg i foregående år, og omfattes ikke av unntaket.

Etterlønn er ikke omfattet av unntaket og skal alltid medregnes. Det samme gjelder utbetaling av royalties eller vederlag til kunstnere. Dette er inntekter som kan påløpe mange år framover i tid.

Se også forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 2-2 andre ledd og kommentarer til den bestemmelsen angående inntekt fra avsluttet aktivitet.

Femte ledd tredje punktum – Inntekt som ikke er uttryk for reell inntektsevne

[Endret 1/16]

Det fremkommer av tredje punktum at inntekt som ikke er uttrykk for reell inntektsevne ikke skal medregnes. Unntaket gjelder bare for arbeidstakere. Med arbeidstakere menes alle som ikke anses som selvstendig næringsdrivende. Unntaket har bare betydning ved fastsettelse av inntekt etter uførhet (IEU).

Det skal svært mye til for at en pensjonsgivende inntekt ikke anses for å ha sammenheng med en reell inntektsevne. En person som klarer å ha en pensjonsgivende inntekt også etter at vedkommende ble ufør, vil derfor i de aller fleste tilfeller få medregnet denne inntekten ved fastsettelse av IEU. Arbeidsgodtgjørelse som fosterforeldre er uttrykk for reell arbeidsevne, jf. også det som fremkommer av rundskrivet til tredje ledd.

Erstatninger for inntektstap vil i all hovedsak bli betalt ut etter uføretidspunktet men før virkningstidspunktet for uføretrygden og vil derfor ikke innvirke på fastsettelsen av IFU.

Etterlønn vil alltid anses for å være uttrykk for en reell restinntektsevne.

Selv om en inntekt ikke anses for å gi uttrykk for en reell inntektsevne, skal den regnes med ved reduksjon av uføretrygd når inntekten overstiger innteksgrensen, jf. § 12-14.

Generell kommentar

Bestemmelsene i kapittel 2 i forskriften er hjemlet i folketrygdloven § 12-9 sjette ledd. Kapittelet gir presiseringer om inntekt før og etter uførhet.

• § 2-1 Fastsetting av inntekt før uførhet
• § 2-2 Fastsetting av inntekt etter uførhet
• § 2-3 Endring av inntekt før og etter uførhet

§ 2-1 Fastsetting av inntekt før uførhet

Bestemmelsen inneholder i første ledd en unntaksbestemmelse for fastsettelse av inntekt før uførhet (IFU) ved bruk av stillingsandel. Andre ledd omhandler fastsetting av IFU når inntektsevnen er blitt redusert gradvis over flere år. Det er i tredje ledd ledd gitt presiseringer av hvilke pensjonsgivende inntekter som ikke skal tas med ved fastsetting av IFU etter folketrygdloven § 12-9.

§ 2-2 Fastsetting av inntekt etter uførhet

Bestemmelsen inneholder presiseringer av hvilke inntekter som skal tas med ved fastsettelse av inntekt etter uførhet (IEU) etter folketrygdloven § 12-9 tredje ledd og hvilke inntekter som skal unntas.

§ 2-3 Endring av inntekt før og etter uførhet

Bestemmelsen omhandler endring av tidligere fastsatt inntekt før uførhet (IFU). Dette er bare aktuelt hvis personen får en inntektsøkning som overstiger justeringen av folketrygdens grunnbeløp (G). Etter anmodning fra personen vurderes det i slike tilfeller om vedkommende har fått en ny normal årsinntekt og at IFU derfor kan endres. Se kommentar til folketrygdloven § 12-9 angående hva som menes med «normal årsinntekt».

Endring av IFU etter bestemmelsen medfører ingen endring av uføregrad.

Uføregrad fastsettes etter intervaller på fem prosent

Ved fastsetting av uføregrad brukes ordinære avrundingsregler. Inngangsvilkårene i § 12-7 om at inntektsevnen må være varig nedsatt med minst 50 prosent eller 40 prosent ved overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd er likevel ufravikelige. Hvis inntektstapet er på 38 prosent kan personen derfor ikke innvilges uføretrygd. Samme vurdering gjelder for innvilgelse av 30 prosent uføretrygd med yrkesskadefordeler etter § 12-17. 

Eksempel 1:

En person har en fastsatt inntekt før uførhet oppjustert til virkningstidspunktet på 500 000 kroner. Inntekt etter uførhet er 300 000 kroner. Personen mottar arbeidsavklaringspenger når søknaden om uføretrygd framsettes. Den reduserte inntektsevnen er:

((500 000 – 300 000) / 500 000) x 100 = 40 prosent

Personen innvilges 40 prosent uføretrygd, jf. § 12-7 andre ledd. 

Eksempel 2:

En person har en fastsatt inntekt før uførhet oppjustert til virkningstidspunktet på 430000 kroner. Inntekt etter uførhet er 219-.500 kroner. Personen mottar sykepenger når kravet om uføretrygd framsettes. Den reduserte inntektsevnen er:

((430 000 – 219 500) / 430 000) x 100 = 49 prosent

Personen kan ikke innvilges uføretrygd fordi inntektsevnen ikke er varig nedsatt med minst halvparten, jf. § 12-7 første ledd.

Første ledd siste punktum – Uføregrad under 100 prosent skal vurderes

I første ledd siste punktum er det presisert at det alltid skal vurderes om uføregraden kan settes lavere enn 100 prosent. Uavhengig av personens sykdomsforhold og kontakt med arbeidslivet skal derfor NAV alltid foreta en konkret vurdering av om uføregraden skal være lavere enn 100 prosent. Selv om det er 100 prosent uføregrad som er særskilt nevnt, skal det foretas samme vurdering for tilfeller med lavere uføregrader. Er det for eksempel innvilget 60 prosent uføretrygd, skal det ha vært vurdert om lavere uføregrader var aktuelt.

Presiseringen endrer ikke på hvordan inntekt før og etter uførhet fastsettes etter § 12-9 og fastsettingen av uføregrad.

Tredje ledd første punktum – Rett til å beholde uføregrad når uføretrygden faller bort

I tredje ledd fremkommer det at en person som ikke får utbetalt uføretrygd på grunn av høy inntekt, § 12-14 tredje ledd, får beholde retten til uføretrygd i fem år. Med inntekt menes pensjonsgivende inntekt og tilsvarende inntekt fra utlandet, se rundskrivet til § 12-14.

Hvilende rett forutsetter at personen i løpet av et helt kalenderår ikke hadde rett til utbetaling av uføretrygd på grunn av inntektsforholdene. Det er retten til utbetaling av uføretrygd som er det avgjørende, ikke om personen faktisk har hatt en utbetaling eller ikke. Det er heller ikke avgjørende om personen har meldt fra om inntekten.

De fem årene med hvilende rett regnes fra januar i første kalenderår hvor personen ikke har hatt noen rett til utbetaling av uføretrygd. Vurderingen av personens rett til utbetaling blir gjort i etteroppgjøret. Hvilke år som skal regnes med, er derfor ikke klart før høsten etter det aktuelle kalenderåret. Se nærmere om etteroppgjøret i § 12-14 og forskrift om uføretrygd § 4-1 og § 4-2.

Det er bare hele kalenderår hvor personen ikke har hatt rett til utbetaling av uføretrygd som regnes med i femårsperioden. År hvor vedkommende har hatt rett til utbetaling av uføretrygd vil avbryte perioden. Neste periode starter ikke før neste gang personen har et helt kalenderår uten rett til utbetaling. Se forskrift om uføretrygd § 3-4 og rundskrivet til den bestemmelsen for en nærmere redegjørelse av hvordan periodene med hvilende rett fastsettes. 

Eksempel:

En person har i perioden 2016 – 2018 inntekt i tillegg til uføretrygd. Retten til utbetaling av uføretrygd blir vurdert i etteroppgjøret for de ulike årene. Etteroppgjøret for 2016 viser at personen ikke hadde rett til utbetaling av uføretrygd det året. Etteroppgjøret for 2017 viser at vedkommende hadde rett til noe utbetaling av uføretrygd. Etteroppgjøret for 2018 viser at vedkommende ikke hadde rett til utbetaling av uføretrygd det året. Personen har etter dette hvilende rett i 2016, men denne perioden opphører fra 2017. Vedkommende begynner på en ny femårsperiode med hvilende rett fra januar 2018.

Tredje ledd andre punktum – Ny periode med hvilende rett

En person som i løpet av en periode på fem år ikke har hatt utbetaling av uføretrygd, vil bli kontaktet av NAV med spørsmål om vedkommende ønsker å beholde retten til uføretrygd i ytterligere fem år. Dette gjøres i forbindelse med etteroppgjøret for år nummer fire uten rett til utbetaling av uføretrygd. Personen må gi beskjed dersom det er ønskelig at retten til uføretrygd skal falle bort. Hvis ikke forutsettes det at vedkommende ønsker å beholde retten til uføretrygd i ytterligere fem år. Retten til uføretrygd opphører hvis personen ikke har hatt rett til utbetaling av uføretrygd i 10 etterfølgende år.

Se også forskrift om uføretrygd § 3-4 og rundskrivet til denne bestemmelsen.

Første ledd første punktum – Utgangspunktet for beregningen

[Endret 4/16]

I første ledd første punktum fremkommer at utgangspunktet for beregningen av uføretrygd er den pensjonsgivende inntekten de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet. Det kan tas hensyn til pensjonsgivende inntekt fra og med det året medlemmet fyller 13 år, se rundskriv til § 3-15, tredje ledd. Uføretidspunktet fastsettes som hovedregel til da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten, se § 12-8 og rundskrivet til den bestemmelsen. Hva som omfattes av pensjonsgivende inntekt fremkommer av § 3-15. I utgangspunktet er dette personinntekt etter skatteloven § 12-2. Det har ingen betydning for beregningen om den pensjonsgivende inntekten består av arbeidsinntekt eller næringsinntekt.

Første ledd andre punktum – Fastsettelse av beregningsgrunnlaget

Det fremkommer av første ledd andre punktum at det er de tre beste av de fem årene nevnt i første ledd første punktum som skal legges til grunn. I beregningen brukes gjennomsnittlig inntekt i disse tre årene.

Ved å bruke et gjennomsnitt vil det ikke gi for store utslag dersom personen har hatt inntekter av mer tilfeldig art i noen kortere perioder. Dette medfører at de to årene med lavest inntekt ikke vil komme med i gjennomsnittet av de tre beste årene, mens enkeltstående år med høy inntekt bare vil ha begrenset betydning for det samme gjennomsnittet. Dessuten skal hvert år begrenses til seks ganger det gjennomsnittlige grunnbeløpet for det enkelte år, se femte ledd. En person som har hatt en gradvis reduksjon av inntekten over flere år grunnet sykdomsutvikling, vil også ivaretas av bestemmelsen fordi gjennomsnittet av de tre eldste årene i femårsperioden da vil brukes.

Inntekten for alle fem årene må justeres ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp frem til virkningstidspunktet, jf. sjette ledd. I justeringen brukes gjennomsnittlig grunnbeløp for de enkelte år og grunnbeløpet på virkningstidspunktet. 

Eksempel:

En persons uføretidspunkt er fastsatt til juli 2010 og virkningstidspunktet for uføretrygden er februar 2015. Grunnbeløpet per 1. mai 2014 er 88 370 kroner, og det blir brukt sammen med gjennomsnittlig grunnbeløp for de ulike årene som er brukt i beregningen på følgende måte:

Pensjonsgivende inntekt x grunnbeløp på virkningstidspunktet / gjennomsnittlig grunnbeløp = inntekt for det enkelte kalenderår

2009: 350 200 x 88 370 / 72 006 = 429 786 kr

2008: 358 709 x 88 370 / 69 108 = 458 690 kr

2007: 301 558 x 88 370 / 65 505 = 406 819 kr

2006: 221 209 x 88 370 / 62 161 = 314 478 kr

2005: 317 182 x 88 370 / 60 059 = 466 697 kr

Inntektene i årene 2009, 2008 og 2005 blir brukt i beregningen av uføretrygd fordi disse er de tre beste av de fem siste årene.

Beregningsgrunnlaget blir fastsatt til:

(429 786 + 458 690 + 466 697) / 3 = 451 724 kroner

§ 12-11 andre ledd – Beregning av uføretrygd for år hvor personen har mottatt uføretrygd

I år hvor en person har mottatt uføretrygd vil den pensjonsgivende inntekten som regel være lavere enn det den var før uførheten oppsto. I andre ledd er det gitt egne regler for beregning av uføretrygd for år hvor personen har mottatt uføretrygd. Kalenderår fra og med året for uføretidspunktet og fram til uføretrygden blir utbetalt regnes også som slike år. Bestemmelsen får anvendelse når det innvilges økt uføregrad og når personen tidligere har mottatt uføretrygd for senere å innvilges dette på nytt.

Bestemmelsen i andre ledd brukes for de enkelte årene hvor personen mottok uføretrygd. Har vedkommende for eksempel vært ufør i fire av de fem årene som etter første ledd skal være med i utgangspunktet for beregningen, skal bare disse fire årene beregnes etter andre ledd.

Det er i forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 6- 3 gitt egne regler for beregning av uføretrygd for år hvor en person har mottatt uføretrygd som helt eller delvis skyldes yrkesskade. Regler for beregning av uføretrygd for år hvor personen har mottatt uførepensjon er gitt i forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 7- 4. Se kommentar til disse bestemmelsene nedenfor.

Tredje ledd første punktum – Inntekt på tre ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp legges til grunn

I tredje ledd første punktum fremkommer at det for år hvor en person har avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste skal legges til grunn en inntekt tilsvarende tre ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp. Det er tilstrekkelig med n dags tjeneste i et kalenderår for at dette skal regnes som et tjenesteår. En person som for eksempel avtjente førstegangstjeneste i perioden fra 1. desember 2009 til 30. april 2010, får medregnet en inntekt på minst tre ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp for både 2009 og 2010. Dersom personen hadde pensjonsgivende inntekt større enn tre ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp i disse årene, legges den inntekten til grunn i stedet. For inntekt året før tjenesten tok til, se andre punktum. 

Eksempel:

En persons uføretidspunkt er fastsatt til mai 2014 og virkningstidspunktet for uføretrygden er januar 2015. Vedkommende avtjente førstegangstjeneste i perioden fra 20. august 2011 til 12. februar 2012. 

Årene 2013, 2012 og 2011 blir brukt i beregningsgrunnlaget. Året 2013 er det beste inntektsåret i femårsperioden. I 2012 har personen både hatt pensjonsgivende inntekt og avtjent førstegangstjeneste. Inntekten er høyere enn tre ganger gjennomsnittlig grunnbeløp, og legges derfor til grunn for det året. I 2011 skal tre ganger gjennomsnittlig grunnbeløp brukes fordi personen ikke hadde pensjonsgivende inntekt det året.

Beregningsgrunnlaget blir fastsatt til:

(422 237 + 391 362 + 261 984) / 3 = 358 528 kr

Tredje ledd andre punktum – Høyere inntekt året før tjenesten tok til

Det fremkommer av tredje ledd andre punktum at inntekten personen hadde året før tjenesten tok til skal brukes dersom denne er høyere og samtidig overstiger tre ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Inntekten i året før må justeres for endringer i grunnbeløpet. En person som for eksempel hadde en oppjustert inntekt på 320 000 kroner året før tjenesten tok til, vil få medregnet denne i beregningen dersom inntekten i år med tjeneste, og tre ganger gjennomsnittlig grunnbeløp, er lavere enn dette.

Inntekten i året før tjenesten tok til kan benyttes for flere kalenderår dersom tjenesten har vart over flere år. 

Eksempel:

En persons uføretidspunkt er fastsatt til desember 2013 og virkningstidspunktet for uføretrygden er april 2015. Vedkommende avtjente førstegangstjeneste i perioden fra 1. september 2009 til 30. november 2009. 

Årene 2011, 2009 og 2008 blir brukt i beregningsgrunnlaget. Inntekten i året før tjenesten tok til er høyere enn inntekten i tjenesteåret og den skal derfor legges til grunn for 2009. Etter at inntekten for 2008 er justert ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp, blir året 2009 blant de tre beste.

Beregningsgrunnlaget blir fastsatt til:

(419 197 + 397 551 + 397 551) / 3 = 404 766 kr

Fjerde ledd første punktum – I beregningen ses det bort fra år med pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid

Det fremkommer av fjerde ledd første punktum at det skal ses bort fra år med pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid etter § 3-16 eller § 20-8 dersom dette er til fordel for vedkommende. Dersom personen har pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid i et eller flere av de fem siste årene før uføretidspunktet, må flere år bakover i tid tas med i beregningen. Hvert år med omsorgsarbeid medfører behov for å utvide antallet år som skal vurderes. Antallet år utvides bakover i tid inntil år uten omsorgsarbeid er fem til sammen. Hadde personen for eksempel pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid kun i året før uføretidspunktet, skal de seks siste årene før dette legges til grunn for fastsettingen av beregningsgrunnlaget. Dersom personen har pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid i de tre siste årene før uføretidspunktet, skal de åtte siste årene før dette legges til grunn.

Fjerde ledd andre punktum – År som brukes i beregningen

Når en person har hatt pensjonsopptjening som nevnt i første punktum, kan år før og etter slike år anses å følge umiddelbart etter hverandre når det skal avgjøres hvilke fem år som skal legges til grunn for beregningen av uføretrygd.

I vurderingen må det først avgjøres hvor mange gyldige kombinasjoner av fem år det er mulig å oppnå innenfor antall år som er fastsatt etter første punktum. I kombinasjonene kan det ikke ses bort fra år uten omsorgsarbeid. Dersom personen for eksempel har pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid kun i året før uføretidspunktet, vil det foreligge to alternativer for en kombinasjon av fem år – n hvor de fem siste årene før uføretidspunktet er medregnet, og n hvor året med omsorgsarbeid er sett bort fra og de fem siste årene før dette året er medregnet.

Inntekten må justeres ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp frem til virkningstidspunktet, jf. sjette ledd. I justeringen brukes gjennomsnittlig grunnbeløp for de enkelte år og grunnbeløpet på virkningstidspunktet. 

Eksempel 1:

En persons uføretidspunkt er fastsatt til august 2012 og virkningstidspunktet for uføretrygden er mars 2015. Vedkommende hadde pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid i årene 2008, 2009 og 2010. 

Fordi personen hadde tre år med pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid, er det nødvendig å gå tilbake til 2004 for å oppnå en kombinasjon av fem år uten omsorgsopptjening. I dette tilfellet finnes det åtte gyldige kombinasjoner av fem år som enten medregner eller ikke medregner år med omsorgsopptjening. Tabellen under viser alle de åtte kombinasjonene, med utheving av de tre beste inntektsårene i hver kombinasjon. 

I dette eksemplet er 2011, året før uføretidspunktet, med i alle gyldige kombinasjoner. Årsaken til dette er at det ikke er et år med omsorgsopptjening, og kan derfor heller ikke ses bort fra. Årene 2011, 2009 og 2008 er de tre beste inntektsårene, og inngår i to av de gyldige kombinasjonene. Disse blir derfor brukt i beregningsgrunnlaget. Personen hadde pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid i 2010, 2009 og 2008. Årene 2009 og 2008 er blant de tre beste og skal derfor tas med i beregningen.

Beregningsgrunnlaget blir fastsatt til:

(454 399 + 410 646 + 422 658) / 3 = 429 234 kr 

Eksempel 2:

En persons uføretidspunkt er fastsatt til juni 2011 og virkningstidspunktet for uføretrygden er januar 2015. Vedkommende hadde pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid i årene 2006 og 2007. 

Fordi personen hadde to år med pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid, er det nødvendig å gå tilbake til 2004 for å oppnå en kombinasjon av fem år uten omsorgsopptjening. I dette tilfellet finnes det fire gyldige kombinasjoner av fem år som enten medregner eller ikke medregner år med omsorgsopptjening. Tabellen under viser alle de fire kombinasjonene, med utheving av de tre beste inntektsårene i hver kombinasjon. 

Årene 2010, 2008 og 2004 er de tre beste inntektsårene, og inngår i bare n av de gyldige kombinasjonene. Disse blir derfor brukt i beregningsgrunnlaget. Personen hadde pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid i 2006 og 2007, men disse årene ses det bort fra i den vinnende kombinasjonen.

Beregningsgrunnlaget blir fastsatt til:

(483 829 + 476 919 + 518 122) / 3 = 492 957 kr

§ 6-3 Grunnlaget for beregning av uføretrygd for år da en person har mottatt uføretrygd som helt eller delvis skyldes yrkesskade

Bestemmelsen omhandler grunnlaget for beregning av uføretrygd for år da en person har mottatt uføretrygd som skyldes godkjent yrkesskade.

§ 7-4 Grunnlaget for beregning av uføretrygd for år da en person har mottatt uførepensjon

Bestemmelsen omhandler grunnlaget for beregning av uføretrygd for år hvor en person har mottatt uførepensjon.

Andre ledd første punktum – Minsteytelse etter ordinær sats

Andre ledd første punktum hjemler fastsettelse av minsteytelse etter ordinær sats. Den utgjør 2,28 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) per år.

Ordinær sats gis til personer som lever sammen med en ektefelle, inkludert personer som er likestilt med ektefeller etter § 1-5, herunder registrerte partnere, samboere med felles barn og samboere som tidligere har vært gift med hverandre. Ordinær sats gis også til personer som lever sammen i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene. 

Eksempel:

Beregningsgrunnlaget for en gift person er fastsatt til 250 000 kroner. Vedkommende er 100 prosent ufør og har full trygdetid. 66 prosent av beregningsgrunnlaget utgjør:

250 000 x 0,66 = 165 000 kroner

Dette beløpet sammenlignes med 2,28 ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet per 1. mai 2014 utgjør 88 370 kroner.

88 370 x 2,28 = 201 484 kroner

Det innvilges uføretrygd beregnet som minsteytelse etter ordinær sats fordi egenopptjent uføretrygd er lavere enn minstesatsen for en gift person.

Andre ledd andre punktum – Minsteytelse etter høy sats

Andre ledd andre punktum hjemler fastsettelse av minsteytelse etter høy sats. Den utgjør 2,48 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) per år.

Høy sats gis til enslige, til gifte personer som lever atskilt, og til samboere som ikke omfattes av ordinær sats.

Tredje ledd første punktum – Krav til alder, sykdom og dokumentasjon. Ytelsens størrelse.

Første punktum setter som krav at vedkommende har blitt ufør på grunn av alvorlig og varig sykdom. Det må være klart dokumentert at den alvorlige og varige sykdommen medførte uførhet før fylte 26 år.

Uføretidspunktet etter § 12-8 må være satt til senest den første i den måneden vedkommende fyller 26 år. Medlemmer som fyller 26 år i uføremåneden fyller derfor dette aldersvilkåret.

Tredje ledd andre punktum – Vilkår for medlemmer som har vært mer enn 50 prosent yrkesaktive etter fylte 26 år

Det kan innvilges rettighet som ung ufør til et medlem som har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år. Det må være klart dokumentert at vilkårene i første punktum er oppfylt. Søknaden om uføretrygd må i tillegg være framsatt før fylte 36 år. Uføretidspunktet etter § 12-8 må også i disse tilfellene være satt til før fylte 26 år.

Formålet med bestemmelsen er at unge personer med redusert funksjonsevne skal få større mulighet til å forsøke seg i arbeidslivet uten risiko for å miste muligheten til å få rettighet som ung ufør. Dette gjelder selv om de har klart å være mer enn 50 prosent yrkesaktive etter fylte 26 år. Retten til å bli innvilget rettighet som ung ufør selv om vedkommende har arbeidet mer enn 50 prosent etter fylte 26 år, er begrenset til tilfeller der søknad om uføretrygd settes fram før fylte 36 år.

Hovedvilkåret for innvilgelse av uføretrygd om at inntektsevnen må være varig nedsatt med minst halvparten etter § 12-7 første ledd, gjelder tilsvarende i disse tilfellene.

Den som har vært mindre enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år kan få innvilget rettighet som ung ufør etter tredje ledd første punktum.

Når en person er yrkesaktiv etter fylte 26 år må det vurderes om vedkommende hadde en reell inntektsevne i denne perioden, eller om det må anses som et forsøk i arbeid.

Bestemmelsen understreker at unge uføre kan forsøke seg i arbeid, uten å miste muligheten til senere å få innvilget rettighet som ung ufør. Den skal fortolkes slik at det gis et stort rom for å akseptere en yrkesaktiv periode som et forsøk i arbeid.

Tredje ledd tredje punktum – Minsteytelse beholdes når uføretrygd gis på nytt etter bortfall på grunn av inntektsavkorting

Bestemmelsen innebærer at et medlem som har fått uføretrygd beregnet med rettighet som ung ufør, beholder den garanterte minsteytelsen når uføretrygd gis på nytt etter en periode med bortfall på grunn av inntekt som overstiger 80 prosent av inntekt før uførhet, se § 12-14 tredje ledd.

Et medlem som har hatt en så høy inntekt at uføretrygden ikke har kommet til utbetaling, vil få tilbake uføretrygden beregnet med rettighet som ung ufør dersom inntekten senere reduseres og ytelsen på nytt kommer til utbetaling.

Tredje ledd fjerde punktum – Tidligste tidspunkt for utbetaling av minsteytelse

Garantert minsteytelse kan tidligst gis fra og med den måneden vedkommende fyller 20 år.

Et medlem som er innvilget rettighet som ung ufør før fylte 20 år mottar uføretrygd etter de vanlige beregningsreglene og får ytelsen sin omregnet fra og med den måneden vedkommende fyller 20 år.

Fjerde ledd første punktum – Avkorting av uføretrygd på grunn av manglende trygdetid

I fjerde ledd første punktum fremkommer at uføretrygd avkortes når trygdetiden er kortere enn 40 år.

For en person som for eksempel har 35 års trygdetid, vil uføretrygd med uføregrad 100 prosent utgjøre 35/40 av ytelsen som er beregnet etter første til tredje ledd.

Er det innvilget uføretrygd etter særbestemmelsene for yrkesskade, avkortes ikke, jf. § 12-17 fjerde ledd.

Fjerde ledd andre punktum – Minsteytelse uten avkorting for trygdetid til flyktninger

Fjerde ledd andre punktum gir unntak for flyktninger som er medlem av folketrygden. Se definisjonen av flyktning i § 1-7. Uføretrygd til en flyktning som er medlem i folketrygden skal ikke settes lavere enn minsteytelsen etter andre ledd uten reduksjon for trygdetid. Flyktninger gis dermed rett til minsteytelse etter andre ledd beregnet med 40 års trygdetid, mens uføretrygd som fastsettes med utgangspunkt i beregningsgrunnlaget skal avkortes med hensyn til manglende trygdetid.

Unntaket for flyktning her gjelder så lenge vedkommende er medlem i folketrygden, se § 12-3.

Første ledd første punktum – Beløpsgrense og inntektsgrense

I første ledd første punktum angis det hva inntektsgrensen er. Inntekt etter uførhet fastsettes ut fra hvilken inntektsevne den uføretrygdede har på vedtakstidspunktet. Dette beløpet avhenger av inntektsforholdet til vedkommende og blir fastsatt individuelt i hver sak. Beløpsgrensen på 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp (0,4 G) er ikke avhengig av fastsatt uføregrad. Uføretrygden blir redusert når inntekten overstiger inntektsgrensen.

Inntekt etter uførhet og beløpsgrensen på 0,4 G utgjør inntektsgrensen og justeres ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp. Inntektsgrensen gjelder for hvert kalenderår.

Første ledd andre punktum – Inntektsgrense når vedkommende har hatt uførepensjon

For tilfeller hvor uføretrygden har blitt omregnet fra uførepensjon er beløpsgrensen 60 000 kroner. Dette gjelder også for de som per 1. januar 2015 har mottatt uførepensjon i mindre enn ett år og derfor har ventetid for rett til friinntekt. Videre gjelder det for de som har en friinntekt under ett grunnbeløp fordi uførepensjonen og inntekten overstiger tidligere inntekt (inntektstak). Se nærmere om dette i § 12-12 slik den lød før 1. januar 2015. Inntektsgrensen er i disse tilfellene inntekt etter uførhet tillagt 60 000 kroner.

Beløpsgrensen er høyere for tidligere uførepensjonister fordi denne gruppen hadde rett til å ha inntekt på inntil ett grunnbeløp ved siden av uførepensjonen før den ble redusert.

Det er ikke fullt samsvar mellom friinntekten som uførepensjonistene hadde rett til og beløpsgrensen. Konsekvensene av å ha inntekt som overstiger beløpsgrensen er forskjellig fra reglene om inntekt som overstiger friinntekten i uførepensjon. Se kommentarene til andre ledd og § 12-12 slik den lød før 1.januar 2015.

Beløpsgrensen på 60 000 kroner justeres ikke med endringer i folketrygdens grunnbeløp. Fra 1. januar 2019 vil beløpsgrensen være 40 prosent av grunnbeløpet også for denne gruppen. Beløpsgrensen på 60 000 kroner beholdes fram til dette tidspunktet, selv om personen får en økning av uføregrad.

Andre ledd første punktum – Hjemmel for reduksjon av uføretrygd

Andre ledd første punktum er hjemmelen for å kunne redusere uføretrygd når inntekten overstiger inntektsgrensen. Uføretrygden skal reduseres uavhengig av årsaken til at inntektsgrensen er overskredet.

Andre ledd andre punktum – Reduksjon av uføretrygd

I andre ledd andre punktum er det forklart hvordan reduksjonen av uføretrygd fastsettes. Det tas kun utgangspunkt i den delen av inntekten som overstiger inntektsgrensen. Inntekt opp til inntektsgrensen holdes dermed utenfor. 

Eksempel:

En person har en inntekt på 130 000 kroner i kalenderåret. Inntektsgrensen er 60 000 kroner.

Inntekt som er utgangspunkt for reduksjon:

130 000 – 60 000 = 70 000 kroner

Andre ledd tredje punktum – Pensjonsgivende inntekt

Fjerde ledd første punktum – Opplysninger om forventet pensjonsgivende inntekt

Mottaker av uføretrygd skal opplyse om forventet pensjonsgivende inntekt. Det samme gjelder endringer i inntekten. Det er viktig at den uføretrygdede melder fra om økning i inntekten til rett tid. Dette må vedkommende gjøre for å få en riktig reduksjon i utbetalingen av uføretrygd underveis i kalenderåret.

NAV mottar inntektsopplysninger for arbeidstakere ved a-melding gjennom a-ordningen (Elektronisk dialog med arbeidsgivere). Disse opplysningene brukes som supplement til opplysningene fra mottakeren av uføretrygd. A-ordningen gjelder kun for arbeidsgivere og NAV mottar derfor ikke opplysninger om inntekten til selvstendig næringsdrivende gjennom denne ordningen.

Dersom den uføretrygdede melder fra om at inntekten er redusert i forhold til tidligere innmeldt inntekt, vil utbetalingen av uføretrygd i de fleste tilfeller øke. Det er også viktig å melde fra om redusert inntekt tidlig slik at NAV kan korrigere utbetalingen. I tilfeller hvor den uføretrygdede allerede har fått utbetalt den uføretrygden vedkommende har rett til for det kalenderåret, vil imidlertid ikke utbetalingen av uføretrygd øke før neste kalenderår. 

Eksempel:

En uføretrygdet får utbetalt uredusert uføretrygd i begynnelsen av kalenderåret fordi vedkommende har meldt inn en forventet inntekt på null kroner. I juli melder vedkommende inn en forventet inntekt som overstiger 80 prosent av oppjustert inntekt for uførhet (IFU) slik at utbetaling av uføretrygd bortfaller fra august, jf. tredje ledd. I oktober melder vedkommende inn en lavere forventet inntekt slik at den ikke lenger overstiger 80 prosent av oppjustert IFU. Inntekten er likevel så høy at uføretrygden fortsatt skal reduseres. Samlet årlig reduksjon i uføretrygden og uføretrygd som har blitt utbetalt i kalenderåret er imidlertid så høy at uføretrygden likevel ikke kommer til utbetaling. Fra neste kalenderår vil uføretrygden utbetales ut fra den forventede inntekten meldt inn i oktober.

I forskrift om uføretrygd § 3-3 fremkommer nærmere regler for reduksjon av uføretrygd når den uføretrygdede ikke har gitt melding om at inntekten overstiger inntektsgrensen. Se kommentaren til den bestemmelsen nedenfor.

Fjerde ledd andre punktum – Etteroppgjør

[Endret 10/17]

Dersom det er utbetalt for lite eller for mye uføretrygd, skal det foretas et etteroppgjør. Dette gjøres når inntekten er skattwefastsatt. Uføretrygd i kalenderåret sammenlignes med ny fastsatt årlig uføretrygd basert på den ferdigliknede inntekten.

Fordi NAV er avhengig av endelig skattefastsetting for kalenderåret, gjennomføres etteroppgjøret høsten året etter. Dette betyr at etteroppgjøret for inntektsåret 2015 ble gjennomført høsten 2016.

Det er i forskrift om uføretrygd § 4-1 gitt nærmere regler om etteroppgjøret, se kommentaren til den bestemmelsen.

Fjerde ledd tredje punktum – For lite utbetalt uføretrygd – etterbetaling

Når etteroppgjøret viser at det er utbetalt for lite uføretrygd, skal beløpet utbetales som et engangsbeløp. Det er ingen øvre grense for å foreta utbetalingen som et engangsbeløp. Det er imidlertid en nedre grense for når det skal foretas etterbetaling, se forskrift om uføretrygd § 4-1 og kommentaren til den bestemmelsen. Beløpet blir utbetalt til den uføretrygdede straks etteroppgjøret er gjennomført uavhengig av den månedlige utbetalingen av uføretrygd.

Fjerde ledd fjerde punktum – For mye utbetalt uføretrygd – avregning

[Endret 10/17]

Når etteroppgjøret viser at det er utbetalt for mye uføretrygd, kan det feilutbetalte beløpet avregnes i framtidige ytelser. Det skal ikke foretas en vurdering av skyld hos den uføretrygdede eller NAV. Det kan avregnes i alle ytelser som er omfattet av § 22-16 tredje ledd i tillegg til avtalefestet pensjon i offentlig sektor.

Det er i forskrift om uføretrygd § 4-2 gitt nærmere regler om gjennomføringen av avregningen, se kommentaren til den bestemmelsen.

Fjerde ledd femte punktum – Tvangsgrunnlag for utlegg

Femte punktum er hjemmel for at tilbakebetalingskravet er tvangsgrunnlag for utlegg.

Dette er en presisering for tilfeller hvor den uføretrygdede ikke betaler tilbake for mye utbetalt uføretrygd.

Fjerde ledd sjette punktum – Inndriving av krav

I sjette punktum fremkommer det at inndrivingen av kravet kan gjøres etter reglene i lov om innkreving av underholdsbidrag mv (bidragsinnkrevingsloven). Dette er aktuelt i tilfeller hvor det blir utbetalt lav eller ingen ytelse fra NAV. Det er NAV som gjennomfører inndrivingen av kravet. Se kommentaren til forskrift om uføretrygd § 4-2 angående dette.

Femte ledd første punktum – Reduksjon av uføretrygd grunnet økonomiske ytelser som ikke er pensjonsgivende

[Endret 10/17]

Økonomiske ytelser som ikke er pensjonsgivende, har i noen tilfeller betydning for størrelsen på uføretrygden. Ytelsene må etter femte ledd første punktum være avtalt da arbeidsforholdet opphørte eller da stillingsprosenten ble redusert. Det avgjørende er når avtalen ble inngått, ikke når ytelsene blir utbetalt til arbeidstaker. I lovteksten fremkommer det ikke at de økonomiske ytelsene må være utbetalt av arbeidsgiver. Det forutsettes likevel at arbeidstaker mottar ytelsene på grunn av arbeidsforholdet selv om de ikke direkte blir utbetalt av arbeidsgiver.

Reduksjonen i uføretrygden gjøres krone for krone i den perioden hvor de økonomiske ytelsene blir utbetalt. Dette betyr for eksempel at en utbetaling av slike ytelser i mai og juni et år, kun vil medføre reduksjon i utbetalingen av uføretrygd i de to månedene. 

Eksempel:

En uføretrygdet har en 100 prosent uføretrygd på 17 000 kroner per måned. Det blir i en periode på tre år utbetalt 2 000 kroner fra arbeidsgiver hver måned. Dette er ikke pensjonsgivende inntekt. Utbetalingen ble avtalt da arbeidsforholdet opphørte. Uføretrygden reduseres slik:

17 000 – 2 000 = 15 000 kr

Når utbetalingen fra arbeidsgiver opphører etter tre år, vil også reduksjonen i utbetalingen av uføretrygd opphøre.

Femte ledd andre punktum – Meldeplikt om økonomiske ytelser

I andre punktum understrekes at den uføretrygdede har en plikt til å melde fra om de økonomiske ytelsene. Dette er en presisering av den generelle opplysningsplikten mottakere av ytelser har etter § 21-3. Meldeplikten gjelder både avtaleinngåelsen og tidspunktet for utbetalingen av de økonomiske ytelsene.

Kapittel 3 Reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt

Kapittel 4 Etteroppgjør

§ 12-15 første ledd første punktum – Vilkår for forsørgelse

Barnetillegg kan gis når den uføretrygdede forsørger barn. Med forsørgelse menes at barnet er bosatt hos den uføretrygdede, eller at vedkommende på annen måte bidrar til forsørgelsen av barnet. Det gis imidlertid ikke barnetillegg for ektefelle/samboers særkullsbarn selv om den uføretrygdede bidrar til forsørgelsen av barnet.

§ 12-15 første ledd andre punktum – Det gis ikke barnetillegg når barnet har inntekt som overstiger folketrygdens grunnbeløp

Barn som har egen pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 3-15 og kapitalinntekt, jf. skatteloven § 5-20 til § 5-22, som til sammen overstiger folketrygdens grunnbeløp (G) regnes som selvforsørget. Det gis ikke barnetillegg til barn som er selvforsørget. Det er barnets samlede inntekt i kalenderåret som er avgjørende. Barnetillegget opphøres fra måneden etter at inntekten overstiger 1G.

Det kan gis barnetillegg for barn som mottar barnepensjon etter bestemmelsene i folketrygdlovens kapittel 18. Barnepensjon er ikke pensjonsgivende inntekt eller kapitalinntekt og har ikke betydning for retten til barnetillegg.

§ 12-15 andre ledd første punktum – Barnetilleggets størrelse og reduksjon på grunn av manglende trygdetid

[Endret 6/16]

Barnetillegget utgjør 40 prosent av grunnbeløpet for hvert forsørget barn. Barnetillegget reduseres dersom trygdetiden til en person som mottar uføretrygd er kortere enn 40 år.

Eksempel:

En person får innvilget barnetillegg for ett barn. Trygdetiden i uføretrygden er fastsatt til 25 år. Barnetillegget utgjør 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Det er grunnbeløpet per 1. mai 2015 som brukes i eksempelet.

Barnetillegget med reduksjon for trygdetid utgjør:

36 027 / 40 x 25 = 22 517 kr per år.

Når trygdetiden i uføretrygden reduseres ved eksport etter § 12-3, reduseres barnetillegget tilsvarende.

Det følger av bestemmelsen at barnetillegg til en flyktning ikke skal reduseres på grunn av manglende trygdetid. Dette gjelder så lenge personen er medlem av trygden. Dersom uføretrygden til en flyktning er beregnet etter ordinære regler da dette er til gunst for personen, legges anvendt trygdetid i uføretrygden også til grunn i beregningen av barnetillegget.

Det fremkommer av andre ledd tredje punktum at barnetillegget ikke påvirkes av uføregrad under 100 prosent. Dette betyr at en person som for eksempel har fått innvilget 50 prosent uføretrygd, vil ha rett til samme beregning av barnetillegget som en person som har fått innvilget 100 prosent uføregrad. Barnetillegget skal dermed ikke reduseres som følge av uføregraden.

§ 12-15 tredje ledd første punktum – Øvre tak på summen av uføretrygd og barnetillegg

Det er i tredje ledd første punktum hjemlet et øvre tak for hvor mye uføretrygd og barnetillegg til sammen kan utgjøre. Med uføretrygd menes personens uføretrygd med 100 prosent uføregrad tillagt eventuelt gjenlevendetillegg.

Det fremkommer at uføretrygd og barnetillegg til sammen ikke kan utgjør mer enn 95 prosent av inntekt før uførhet. Når summen av uføretrygd, gjenlevendetillegg og barnetillegg overstiger 95 prosent av inntekt før uførhet, blir barnetillegget redusert. Det er inntekt før uførhet oppjustert ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp som brukes i beregningen.

Følgende endringer fører til ny vurdering mot taket:

• Endring i størrelsen på uføretrygd
• Endring i størrelsen på gjenlevendetillegg
• Endring i størrelsen på barnetillegg

Størrelsen på det øvre taket endres dersom det blir fastsatt ny inntekt før uførhet, jf. § 12-9.

I beregningen av taket brukes to desimaler. Det betyr at en person omfattes av taket dersom uføretrygd og barnetillegg til sammen for eksempel utgjør 95, 01 prosent av inntekt før uførhet.

Det er 100 prosent uføretrygd tillagt eventuelt gjenlevendetillegg som brukes i vurderingen av om vedkommende omfattes av taket. Dette betyr at en person som for eksempel mottar 50 prosent uføretrygd, vil få denne fiktivt justert opp til 100 prosent før samlet uføretrygd og barnetillegg brukes i vurderingen.

Barnetillegget må beregnes på nytt når det skjer endringer i uføretrygden. Når en person for eksempel har uføretrygd med minsteytelse, kan endring av sivilstand ha betydning for beregningen av barnetillegget fordi uføretrygdens størrelse i slike tilfeller er avhengig av sivilstand, jf. folketrygdloven § 12-13 andre ledd. Det foretas også ny beregning når det er økning eller reduksjon av antall barn det er innvilget barnetillegg for. I tillegg vil endring av tidligere fastsatt inntekt før uførhet medføre ny beregning av barnetillegget. 

Eksempel 1:

En person mottar en 100 prosent uføretrygd på 290 000 kroner og har barnetillegg for fire barn. Barnetillegg for hvert barn utgjør 0,4 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Vedkommende har en oppjustert inntekt før uførhet på 450 000 kroner. Det er G per 1. mai 2015 som brukes i eksempelet.

Slik regnes barnetillegget ut:

0,4 x 4 x 90 068 = 144 109 kroner.

Uføretrygd og barnetillegg:

290 000 + 144 109 = 434 109 kroner

95 prosent av oppjustert inntekt før uførhet er:

450 000 x 95 /100 = 427 500 kroner

Summen av uføretrygd og barnetillegg overstiger 95 prosent av oppjustert inntekt før uførhet. Barnetillegget skal derfor reduseres.

Overskytende beløp som skal trekkes fra barnetillegget:

434 109 – 427 500 = 6 609 kroner

Dette beløpet trekkes fra barnetillegget.

144 109 – 6 609 = 137 500 kroner

Det er etter dette beregnet et barnetillegg på 137 500 kroner per år for fire barn. 

Eksempel 2:

En person mottar 50 prosent uføretrygd på 130 000 kroner og har barnetillegg for tre barn. Barnetillegg for hvert barn utgjør 0,4 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Vedkommende har en oppjustert inntekt før uførhet på 390 000 kroner. Det er G per 1. mai.2015 som brukes i eksemplet.

Uføretrygden må fiktivt justeres for uføregrad og blir fastsatt til:

130 000 x 100/ 50 = 260 000 kroner

Slik regnes barnetillegget ut:

0,4 x 3 x 90 068 = 108 082 kroner.

Uføretrygd og barnetillegg:

260 000 + 108 082 = 368 082 kroner

95 prosent av oppjustert inntekt før uførhet er:

390 000 x 95 /100 = 370 500 kroner

Summen av uføretrygd og barnetillegg er lavere enn 95 prosent av oppjustert inntekt før uførhet. Barnetillegget skal derfor ikke reduseres og beregnes til 108 082 kroner per år for tre barn. 

Eksempel 3:

En gift person er innvilget 100 prosent uføretrygd med rettighet som ung ufør. Vedkommende har etter § 12-13 tredje ledd rett til en uføretrygd på 2,66 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Det er G per 1. mai 2015 som brukes i eksempelet. Uføretrygden utgjør 239 581 kroner. Vedkommende har barnetillegg for fire barn. Barnetillegg for hvert barn utgjør 0,4G.

Vedkommende har fastsatt minstenivå på inntekt før uførhet for de som er innvilget rettighet som ufør. Etter § 12-9 andre ledd bokstav c er dette 4,5 G og det utgjør 405 306 kroner.

Samlet barnetillegg:

0, 4 x 4 x 90 068 = 144 109 kroner

Uføretrygd og barnetillegg:

239 581 + 144 109 = 383 690 kroner

95 prosent av oppjustert inntekt før uførhet er:

405 306 x 95/ 100 = 385 041 kroner

Summen av uføretrygd og barnetillegg overstiger ikke 95 prosent av oppjustert inntekt før uførhet. Barnetillegget skal derfor ikke reduseres.

Fra 1. mars 2016 innvilges det barnetillegg for et barn til, slik at det samlet er innvilget barnetillegg for fem barn.

Samlet barnetillegg fra 1. mars 2016:

0,4 x 5 x 90 068 = 180 136 kroner

Uføretrygd og barnetillegg:

239 581 + 180 136 = 419 717 kroner

Summen av uføretrygd og barnetillegg overstiger nå 95 prosent av oppjustert inntekt før uførhet. Barnetillegget skal derfor reduseres fra 1. mars 2016.

Overskytende beløp som skal trekkes fra barnetillegget:

419 717 – 385 041 = 34 676 kroner

Dette beløpet trekkes fra barnetilleggene.

180 136 – 34 676 = 145 460 kroner

Det er etter dette beregnet et barnetillegg på 145 460 kroner per år for fem barn.

Personen blir så enslig og skal ha endret uføretrygden fra 1. april 2016. Uføretrygden skal etter § 12-13 tredje ledd nå være 2,91 G og dette utgjør 262 098 kroner.

Uføretrygd og barnetillegg er fra 1. april 2016:

262 098 + 180 136 = 442 234 kroner

Summen av uføretrygd og barnetillegg overstiger 95 prosent av oppjustert inntekt før uførhet. Barnetillegget skal derfor fortsatt reduseres.

Overskytende beløp som skal trekkes fra barnetillegget:

442 234 – 385 041 = 57 193 kroner

Dette beløpet trekkes fra barnetillegget:

180 136 – 57 193 = 122 943 kroner

Det er etter dette beregnet et barnetillegg på 122 943 kroner per år for fem barn.

Barnetillegget blir i eksempelet endret fordi størrelsen på uføretrygden endres ved sivilstansendringen. Uføretrygd og barnetillegg vil likevel til sammen bli beregnet til 385 041 kroner både før og etter sivilstandsendringen. Imidlertid vil inntektsavkortingen av uføretrygd etter § 12-14 og behovsprøvingen av barnetillegg i § 12-16 være ulik ut fra størrelsen på uføretrygd og barnetillegg. Den samlede utbetalingen kan derfor likevel bli endret.

§ 12-15 tredje ledd andre punktum – Uføretrygd omfatter også gjenlevendetillegg

Når vedkommende har gjenlevendetillegg i sin uføretrygd inngår også gjenlevendetillegget i vurderingen av taket i tredje ledd første punktum. Dersom uføretrygden, gjenlevendetillegget og barnetillegget utgjør mer enn 95 prosent av oppjustert inntekt før uførhet er det kun barnetillegget som skal reduseres. Utgjør uføretrygd og gjenlevendetillegg til sammen mer enn det øvre taket, skal hverken gjenlevendetillegget eller uføretrygden reduseres.

§ 12-15 tredje ledd tredje punktum – Behovsprøving av barnetillegget skal foretas etter vurderingen mot taket

I tredje ledd tredje punktum understrekes det at behovsprøvingen i § 12-16 skal gjennomføres etter vurderingen mot taket i første punktum. Behovsprøvingen skal dermed gjøres i forhold til et barnetillegg som allerede kan være redusert etter første punktum.

§ 12-15 fjerde ledd første punktum – Barnet bor sammen med begge foreldrene

Når barnet blir forsørget av flere som mottar uføretrygd og/eller alderspensjon, skal barnetillegget gis til den personen som har rett til det høyeste tillegget. Det er ikke anledning til å dele barnetillegget mellom foreldrene.

Se nærmere om dette i kommentaren til forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 5-4.

§ 12-15 fjerde ledd andre punktum – Barnet bor ikke sammen med begge foreldrene

[Endret 5/17]

Når barnet ikke bor sammen med begge foreldrene og begge foreldrene har rett til barnetillegg, gis barnetillegget til den av foreldrene som har den daglige omsorgen for barnet.

Dersom foreldrene er enige om at barnet skal ha delt bosted etter barnelovens § 36, og dokumenterer dette, regnes foreldrene å forsørge barnet i fellesskap. I slike tilfeller ytes tillegget til den som får det høyeste tillegget på samme måte som når barnet bor sammen med begge foreldrene.Inntektsprøvingen gjøres som for særkullsbarn

Selv om det er avtalt delt bosted etter barneloven § 36 kan barnetillegget ikke deles mellom foreldrene.

Barnetillegg kan tilstås til en uføretrygdet som ikke bor sammen med barnet, forutsatt at den som har den daglige omsorgen for barnet ikke er innvilget tillegget. Det avgjørende for retten til barnetillegg i slike tilfelle er at personen bidrar til forsørgelse av barnet. Se kommentaren til første ledd første punktum angående forsørgelse.

For tilfeller hvor forsørgerne har uføretrygd og alderspensjon, se også kommentar til forskriften § 5-3 nedenfor.

§ 12-15 femte ledd første punktum – Krav til to år med forsørgelse av fosterbarnet

Det fremkommer av femte ledd første punktum at det kan gis barnetillegg for fosterbarn når personen har forsørget barnet de siste to årene før krav om barnetillegg blir satt fram.

Med fosterbarn menes barn som er plassert utenfor hjemmet i fosterhjem i forbindelse med omsorgsovertakelse, se barnevernloven § 4-22.

Det gis fosterhjemsgodtgjørelse til personer som har fosterbarn. Fosterhjemsgodtgjørelse består av utgiftsdekning og arbeidsgodtgjørelse. Arbeidsgodtgjørelsen skattlegges som lønn og anses som personinntekt. Det er personinntekt etter skatteloven § 12-2 som har betydning for reduksjon av barnetillegg på grunn av inntekt, se § 12-16.

§ 12-15 femte ledd andre punktum – Tilfeller hvor det kan ses bort fra kravet om to år med forsørgelse

I femte ledd andre punktum fremkommer det at det kan ses bort fra kravet om at barnet må ha vært forsørget av fosterforeldre i de to siste årene før barnetillegg kan gis. Det må i slike tilfeller foreligge særlige grunner.

Slike særlige grunner vil foreligge i de fleste tilfeller. Dette er fordi barnet anses å bli forsørget av fosterforeldrene, og fordi fosterhjemsordningen er av varig karakter.

§ 12-15 sjette ledd – forskriftshjemmel

[Tilføyd 4/16]

Departementet er i sjette ledd gitt en forskriftshjemmel for regler om barnetillegg. Forskrift er gitt fra 1. januar 2016, og det er i kapittel 5 bestemmelser om henholdsvis type barnetillegg og bestemmelser om barnetillegg når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon.

Generell kommentar

[Tilføyd 4/16]

Bestemmelsene i kapittel 5 i forskriften er hjemlet i folketrygdlovens § 12-15 sjette ledd.

• § 5-2 Type barnetillegg
• § 5-3 Barnetillegg når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon

§ 5-2 Type barnetillegg

[Tilføyd 4/16]

Bestemmelsen omhandler at det innvilges ett felles barnetillegg for ett barnekull.

Det gis eksempelvis ett barnetillegg til en person som er innvilget barnetillegg for tre fellesbarn, beregningen av barnetillegget legger til grunn at tillegget gjelder for tre barn. En person som er innvilget barnetillegg for tre særkullsbarn gis ett barnetillegg, beregningen legger til grunn at tillegget gjelder for tre barn.

Dersom den uføretrygdede har rett til barnetillegg for både felles- og særkullsbarn innvilges det to barnetillegg. Et som gjelder for fellesbarn, og et som gjelder for særkullsbarn. 

Eksempel:

En person har rett til barnetillegg for to fellesbarn og ett særkullsbarn. Det innvilges ett barnetillegg som gjeler for to fellesbarn, og ett barnetillegg som gjelder for særkullsbarnet.

Med fellesbarn menes et barn som bor sammen med begge sine foreldre. Med særkullsbarn menes et barn som bor sammen med n av sine foreldre.

§ 5-3 Barnetillegg når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon

[Endret 6/16, 4/17]

Bestemmelsen omhandler barnetillegg for fellesbarn som blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon.

Inntekt som legges til grunn når en bruker er innvilget uføretrygd for hele året

[Endret 10/17]

Dersom en person er innvilget uføretrygd og barnetillegg for hele kalenderåret benyttes inntekten for gjelder hele året.

Dersom en person er innvilget uføretrygd hele året, men barnetillegg kun deler av året benyttes også inntekten for hele året. Men i disse tilfellene periodiseres inntekten i henhold til perioden med barnetillegg. Det tas dermed ikke hensyn til om inntekten har fordelt seg ujevnt gjennom året. Uføretrygd inngår i inntekten som legges til grunn for reduksjon av barnetillegg. Uføretrygden periodiseres ikke tilsvarende som annen inntekt. Det er faktisk uføretrygd (etter eventuell reduksjon på grunn av inntekt) og eventuell alderspensjon for perioden det er innvilget barnetillegg, som legges til grunn. 

Eksempel:

En person er innvilget uføretrygd for hele året, og barnetillegg fra 1. juli. Personen har 100 000 kroner i uføretrygd i perioden 1. juli til 31. desember. Samlet inntekt (unntatt uføretrygd) for året utgjør 400 000 kroner. Den årlige inntekten periodiseres slik at inntekten som legges til grunn er 6 / 12 av den årlige inntekten. Dette gjøres fordi personen har barnetillegg i 6 måneder.

Dette gjøres slik:

400 000 kr / 12 mnd. x 6 mnd. = 200 000 kroner

Inntekt som skal legges til grunn for behovsprøvingen av barnetillegget utgjør dermed:

200 000 kr + 100 000 kr (uføretrygd) = 300 000 kroner

Fribeløpet periodiseres tilsvarende, dette fremkommer i fjerde ledd. Fribeløpet står dermed i samsvar med perioden inntekten gjelder for.

Inntekt som legges til grunn når en person er innvilget uføretrygd for en del av året

[Endret 10/17]

Når en person er innvilget uføretrygd for en del av året er det inntekt i denne perioden som har betydning for reduksjonen av barnetillegget. Inntekt i perioder før innvilgelse og etter opphør av uføretrygd har ikke betydning for behovsprøvingen av barnetillegget.

Dersom den uføretrygdede er innvilget uføretrygd for en del av året og barnetillegg for den samme perioden, er det inntekten for denne perioden som legges til grunn for behovsprøvingen av barnetillegget. 

Eksempel:

En person innvilges uføretrygd og barnetillegg fra 1. juli 2016. Samlet inntekt for 2016 er 600 000 kroner. For perioden personen har uføretrygd er den samlede inntekten på 250 000 kroner. Da er det inntekten på 250 000 kroner som legges til grunn for behovsprøvingen av barnetillegget.

Dersom den uføretrygdede er innvilget uføretrygd for en del av året, og barnetillegg for en kortere del av denne perioden, er det inntekten for perioden med uføretrygd som legges til grunn for behovsprøvingen av barnetillegget. Denne inntekten periodiseres til å gjelde perioden med barnetillegg. Uføretrygden periodiseres ikke tilsvarende som annen inntekt. Det er faktisk uføretrygd (etter eventuell reduksjon på grunn av inntekt) og eventuell alderspensjon for perioden det er innvilget barnetillegg, som legges til grunn. 

Eksempel:

En person innvilges uføretrygd fra 1. mai 2016. Vedkommende blir innvilget barnetillegg fra 1. september 2016. Personen har dermed innvilget uføretrygd i 8 måneder og barnetillegg i 4 måneder i løpet av 2016. Personen har 50 000 kroner i uføretrygd i perioden 1. september til 31. desember. Samlet inntekt (unntatt uføretrygd) fra 1.mai til 31. desember 2016 utgjør 400 000 kroner. Denne inntekten periodiseres slik at det er halve inntekten som har betydning for reduksjonen av barnetillegget.

Dette gjøres slik:

400 000 kr / 8 mnd. x 4 mnd. = 200 000 kroner

Inntekt som skal legges til grunn for behovsprøvingen av barnetillegget utgjør dermed:

200 000 kr + 50 000 kr (uføretrygd) = 250 000 kroner

§ 12-16 andre ledd første punktum – personinntekt legges til grunn for behovsprøving

Det er personinntekt etter skattelovens § 12-2 og tilsvarende inntekter og ytelser fra utlandet som skal legges til grunn for behovsprøvingen. Definisjonen i skattelovens § 12-2 over inntektstyper er uttømmende. Det vil si at andre inntekter ikke har betydning for behovsprøving av barnetillegg.

Personinntekt er skattbar inntekt vunnet ved arbeid, og kan grupperes slik:

• Arbeidsinntekt (inkludert ytelser fra folketrygden som er pensjonsgivende inntekt, eksempelvis sykepenger og arbeidsavklaringspenger)
• Næringsinntekt
• Pensjon fra andre enn folketrygden
• Pensjon fra folketrygden
• Uføretrygd fra folketrygden

§ 12-16 andre ledd andre punktum – Ytelser fra utlandet som ikke skal medregnes

I følge andre punktum skal det ses bort fra utenlandske ytelser eller deler av slike ytelser som allerede er redusert på grunn av behovsprøving mot inntekt. Denne begrensingen skyldes at det ikke skal bli foretatt dobbel reduksjon av barnetillegget basert på de samme inntektene.

§ 12-16 tredje ledd første punktum – den andre forelderens inntekt

[Endret 10/17]

Den andre forelderens inntekt har kun betydning for barnetillegg for fellesbarn. Dersom den uføretrygdede har har barnetillegg for både særkullsbarn og fellesbarn, har inntekten til ektefelle, partner, samboer, jf. ftrl § 1-5, kun betydning for behovsprøvingen av barnetillegget for fellesbarn.

I tilfeller hvor den uføretrygdede har innvilget uføretrygd hele året og barnetillegg for fellesbarn kun deler av året, skal inntekten til ektefellen periodiseres ut fra antall måneder den uføretrygdede har innvilget barnetillegget. Dette gjelder uavhengig av når på året ektefellen har inntekten. Jf. rundskrivet til første ledd. 

Eksempel:

En person har innvilget uføretrygd hele året og barnetillegg i 8 måneder. Ektefellen har dette året en inntekt på 500 000 kroner.

Inntekten for året periodiseres slik:

500 000 kr / 12 mnd. x 8 mnd. = 333 333 kroner. Det er denne inntekten som inngår i behovsprøvingen av barnetillegget.

Inntektene periodiseres tilsvarende når endring fra fellesbarn til særkullsbarn medfører at den andre forelderens inntekt kun skal regnes med for deler av året. Dette betyr at når det er endring fra fellesbarn til særkullsbarn så skal inntektene periodiseres ut fra månedene med henholdsvis barnetillegg for fellesbarn og særkullsbarn. Det er ikke de faktiske inntektene i perioden med fellesbarn som legges til grunn, men inntektene i kalenderåret.

Har for eksempel en uføretrygdet mottatt barnetillegg for fellesbarn i 4 måneder av et kalenderår, og ektefellen har en årsinntekt på 450 000 kroner, skal denne periodiseres slik:

450 000 kr / 12 mnd. x 4 mnd. = 150 000 kroner

Det er 150 000 kroner av ektefellen sin årsinntekt som benyttes i behovsprøvingen av barnetillegget for den aktuelle perioden.

Dersom den andre forelderen mottar uføretrygd og barnetillegg for særkullsbarn, holdes dette barnetillegget utenfor behovsprøvingen av barnetillegg for barn de har sammen.

§ 12-16 tredje ledd andre punktum – fradrag i den andre forelderens inntekt

Har ektefellen inntekt som nevnt i andre ledd, kan det gjøres et fradrag i inntekten på inntil en ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Inntekten til den som mottar barnetillegget skal ikke reduseres med 1G. Dersom inntekten til den andre av foreldrene består av pensjon eller uføretrygd fra folketrygden, skal det ikke gjøres fradrag for 1G i denne delen av inntekten. Det skal imidlertid gjøres fradrag i inntekt som er pensjon fra andre enn folketrygden. Har ektefellen eksempelvis både arbeidsinntekt og uføretrygd, er det bare arbeidsinntekten som skal reduseres med inntil 1G.

Dersom inntekten som legges til grunn for behovsprøvingen av barnetillegget er periodisert, skal beløpet som trekkes fra inntekten til den andre forelderen periodiseres tilsvarende. 

Eksempel:

En person har uføretrygd innvilget i 11 måneder og ektefellen har en arbeidsinntekt høyere enn 1G. Fradraget i ektefellens inntekt periodiseres slik:

1G (G per 1.1.2016 tilsvarer 90 068 kr) / 12 mnd. x 11 mnd.:

90 068 kr / 12 mnd. x 11 mnd. = 82 526 kroner. Dette beløpet trekkes fra ektefellen sin arbeidsinntekt.

§ 12-16 fjerde ledd første punktum – Størrelsen på fribeløpet

Dersom foreldrene til barnet bor sammen (fellesbarn) utgjør det årlige fribeløpet 4,6 ganger grunnbeløpet (G). Dersom foreldrene til barnet ikke bor sammen (særkullsbarn) utgjør det årlige fribeløpet 3,1 G. Det fremkommer av andre punktum at det årlige fribeløpet økes med 0,4 G for hvert ekstra barn.

Dersom en person er innvilget barnetillegg både for særkullsbarn og fellesbarn, gjelder det ulike fribeløp for de to barnetilleggene.

En person er eksempelvis innvilget barnetillegg for 2 fellesbarn og 2 særkullsbarn. Fribeløpet som gjelder for barnetillegget for fellesbarn er: 4,6 G + 0,4 G = 5 G. Fribeløpet som gjelder for barnetillegget for særkullsbarn er: 3,1 G + 0,4 G = 3,5 G.

§ 12-16 fjerde ledd andre punktum – Antall barn har betydning for størrelsen på fribeløpet

[Endret 10/17]

Størrelsen på det årlige fribeløpet avhenger av antall barn det er innvilget barnetillegg for. Fribeløpet øker med 0,4 ganger grunnbeløpet for hvert ekstra barn. En endring i antall barn det er innvilget barnetillegg for medfører dermed en endring i det årlige fribeløpet. I situasjoner med endring i antall barn må det derfor tas hensyn til at året består av perioder med ulike fribeløp.

Endring i antall barn en person er innvilget barnetillegg for skjer eksempelvis når:

• Barn fyller 18 år
• Barn blir født
• Barn får inntekt over 1 G, og barnetillegg for barnet bortfaller
• Barnetillegg for et av flere særkullsbarn flyttes til den andre forelderen
• Forsørgelse av et barn starter (eksempelvis fosterbarn)

Når fribeløpet endres som følge av endring i antall barn, skjer det samtidig en endring i størrelsen på barnetillegget, jf.§ 12-15, andre ledd. Behovsprøvingen av barnetillegget gjelder for periodene med likt antall barn. Det betyr at dersom det eksempelvis er innvilget barnetillegg for to barn fra 1. januar, og ett barn fyller 18 år i juni, så blir behovsprøvingen fordelt på ulike perioder. Dette sikrer at reduksjonen av barnetillegget innenfor en periode forholder seg til riktig fribeløp. Reduksjonen blir heller ikke større enn størrelsen på barnetillegget for samme periode.

Siden året består av flere perioder blir det ved inngangen til en ny periode beregnet om personen har fått for lite elle for mye utbetalt i tidligere periode(r). I slike tilfeller oppstår det et avviksbeløp. En person som har fått for lite utbetalt i en periode får beregnet et negativt avviksbeløp. Et negativt avviksbeløp trekkes fra reduksjonen som behovsprøvingen for resten av året tar utgangpunkt i. En person som har fått for mye utbetalt i tidligere periode(r) får beregnet et positivt avviksbeløp. Et positivt avviksbeløp legges til den årlige reduksjonen som behovsprøvingen for resten av året tar utgangspunkt i.

Dersom forventet årlig inntekt øker i løpet av året, og det fortsatt gjenstår en periode med eksempelvis 2 barn og deretter en periode med 1 barn, blir reduksjonen fordelt forholdsmessig i disse to periodene. Dette sikrer at barnetillegget reduseres mer i den perioden barnetillegget er høyest. I tilfeller der barnetillegget i siste periode blir satt til 0 kroner, foretas hele reduksjonen til perioden før barnetillegget settes til 0 kroner. 

Eksempel 1 – endring i antall barn, som følge av at ett barn fyller 18 år i løpet av året

En person har uføretrygd med barnetillegg for 2 særkullsbarn. Barnetillegget er ikke redusert som følge av trygdetid eller tak, se § 12-15. Fribeløpet for 2 særkullsbarn er 3,5 ganger grunnbeløpet (G), dette utgjør 315 238 kroner. Fordi det ene barnet fyller 18 år i mars, gis det fra 1. april barnetillegg for 1 barn, og fribeløpet settes på dette tidspunktet ned til 3,1 G, dette utgjør 279 211 kroner. Personen har 350 000 kroner i forventet årlig inntekt. Det er grunnbeløpet per 1. januar 2016 som benyttes i dette eksempelet. Det er sett bort fra endring i grunnbeløpet fra 1. mai 2016.

Siden et barn fyller 18 år i løpet av året er det ved inngangen til året kjent at året har to perioder. Disse periodene har ulik størrelse på barnetillegget (før reduksjon pga. inntekt) og ulike årlige fribeløp.

Fremtidig periode nr. 1: Fra 1. januar til 31. mars (3 mnd.), 2 barn

Fremtidig periode nr. 2: Fra 1. april til 31. desember (9 mnd.), 1 barn

Fremtidig periode nr. 1 – barnetillegg for 2 barn fra 1. januar til 31. mars

Ved inngangen til året beregnes det en årlig reduksjon ut fra forventet årlig inntekt og årlig fribeløp, som gjelder for 2 særkullsbarn. Dette gjøres slik: 350 000 kr – 315 238 kr x 0,5 = 17 381 kroner.

Månedlig reduksjon i starten av året er dermed: 17 381 kr / 12 mnd. = 1 448 kroner per måned.

Årlig størrelse på barnetillegget (før reduksjon pga. inntekt) for 2 barn er 72 054 kroner (2 x 0,4 G). Månedlig størrelse er dermed: 72 054 kr / 12 mnd. = 6005 kroner.

Månedlig størrelse på barnetillegget (etter reduksjon pga. inntekt) i perioden med 2 barn er:

6 005 kr – 1 448 kr = 4 557 kroner

Beregningen tar utgangspunkt i årlige størrelser, dette er for å sikre likhet i størrelsen på barnetillegget uavhengig av om personen har barnetillegg som gjelder for to barn hele året eller bare deler av året.

Fremtidig periode nr. 2 – barnetillegg for 1 barn fra 1. april til 31. desember

Fra 1. april mottar personen barnetillegg for 1 barn. Det årlige fribeløpet reduseres, dermed må reduksjonen av barnetillegget beregnes på nytt. Dette gjøres slik:

Det beregnes først en årlig reduksjon ut fra forventet årlig inntekt og årlig fribeløp som gjelder for 1 særkullsbarn, dette gjøres slik: 350 000 kr – 279 211 kr x 0,5 = 35 395 kroner.

Månedlig reduksjon i perioden med 1 barn er dermed: 35 395 kr / 12 mnd. = 2 950 kroner per måned.

Årlig størrelse på barnetillegget (før reduksjon pga. inntekt) for 1 barn er 36 027 kroner (0,4 G). Månedlig størrelse er dermed: 36 027 kr / 12 mnd. = 3 002 kroner.

Månedlig størrelse på barnetillegget (etter reduksjon pga. inntekt) i perioden med 1 barn er:

3 002 kr – 2 950 kr = 52 kroner

Barnetillegg (etter reduksjon pga. inntekt) for hele året utgjør:

Periode 1 (fra og med januar til og med mars): 6 005 kr – 1 448 kr = 4 557 kroner. Dette utgjør den månedlige størrelsen på barnetillegget, etter reduksjon på grunn av inntekt.

Periode 2 (fra og med april til og med desember): 3 002 kr – 2 950 kr = 52 kroner. Dette utgjør den månedlige størrelsen på barnetillegget, etter reduksjon på grunn av inntekt. 

Eksempel 2 (tilsvarende som eksempel 1, men med inntektsendring fra 1. februar)

En person har uføretrygd med barnetillegg for 2 særkullsbarn. Barnetillegget er ikke redusert som følge av trygdetid eller tak, se § 12-15. Fribeløpet for 2 særkullsbarn er 3,5 ganger grunnbeløpet (G), dette utgjør 315 238 kroner. Fordi det ene barnet fyller 18 år i mars, gis det fra 1. april barnetillegg for 1 barn, og fribeløpet settes på dette tidspunktet ned til 3,1 G, dette utgjør 279 211 kroner. Når året starter har personen en forventet årlig inntekt på 360 000. Det er grunnbeløpet pr 1. januar 2016 som benyttes i dette eksempelet. Det er sett bort fra endring i grunnbeløpet fra 1. mai 2016.

Personen melder i slutten av januar fra om ny forventet årlig inntekt på 380 000 kroner. Reduksjonen i barnetillegget endrer seg fra 1. februar. Reduksjonen som gjelder fra 1. februar tar hensyn til at det i januar ble benyttet en lavere årsinntekt som grunnlag for reduksjonen, og at reduksjonen dermed var for lav i januar.

Året fordeles nå i 3 perioder:

Tidligere periode: fra 1. januar til 31. januar (1 mnd.). Inntekten som opprinnelig ble lagt til grunn: 360 000 kroner, barnetillegg for 2 barn

Fremtidig periode nr. 1: fra 1. februar til 31. mars (2 mnd.). Inntekt lagt til grunn: 380 000 kroner, barnetillegg for 2 barn

Fremtidig periode nr. 2: fra 1. april til 31. desember (9 mnd.). Inntekt lagt til grunn: 380 000 kroner, barnetillegg for 1 barn

Opprinnelig reduksjon i den tidligere perioden (januar)

For denne perioden (januar) ble det beregnet en årlig reduksjon basert på årlig fribeløp og årlig forventet inntekt som opprinnelig gjaldt for denne perioden. Dette er gjort slik:

360 000 kr – 315 238 kr x 0,5 = 22 381 kroner. Dette er den årlige reduksjonen som det ble tatt utgangspunkt i for denne perioden. Reduksjon i januar var: 22 381 kr / 12 mnd. = 1 865 kroner.

Årlig størrelse på barnetillegget (før reduksjon pga. inntekt) for 2 barn er 72 054 kroner (2 x 0,4 G). Månedlig størrelse er dermed 72 054 kr / 12 mnd. = 6 005 kroner.

Månedlig størrelse på barnetillegget (etter reduksjon pga. inntekt) i januar var:

6 005 kr – 1 865 kr = 4 140 kroner

Siden forventet årlig inntekt har økt, må det i den videre behovsprøvingen tas hensyn til at reduksjonen i januar var for lav.

Fremtidig periode nr. 1: Inntektsendring

Fra 1. februar tar reduksjonen i barnetillegget utgangspunkt i at forventet årlig inntekt er økt fra 360 000 kroner til 380 000 kroner. Inntektsendringen får betydning for hele den årlige reduksjonen av barnetillegget, det må dermed gjøres en beregning som gjelder for årets tre perioder.

Tidligere periode (januar):

Det beregnes en ny årlig reduksjon for denne perioden, basert på årlig fribeløp og ny forventet årlig inntekt: 380 000 kr – 315 238 kr x 0,5 = 32 381 kroner

Den årlige reduksjonen som opprinnelig ble lagt til grunn i denne perioden var 22 381 kroner. Dette betyr at året har startet med for lav reduksjon. Det tas hensyn til dette avviket i fremtidige perioder.

Det årlige avviket beregnes slik:

32 381 kr – 22 381 kr = 10 000 kroner. I januar ble det dermed lagt til grunn en årlig reduksjon som var 10 000 kroner for lav.

Avviket for tidligere periode (januar):

10 000 kr / 12 mnd. x 1 mnd. = 833 kroner (positivt avviksbeløp)

Det må i fremtidige perioder tas hensyn til at personen har fått 833 kroner for mye i januar.

Fremtidige periode nr. 1 (februar og mars):

Den nye årlige reduksjonen, basert på den nye inntekten er: 32 381 kroner

Årlig størrelse på barnetillegget (før reduksjon pga. inntekt) for 2 barn er: 72 054 kroner.

Årlig størrelse på barnetillegget (etter reduksjon pga. inntekt) er dermed:

72 054 kr – 32 381 kr = 39 673 kroner.

Fremtidig periode nr. 1 er 2 måneder, og barnetillegget (etter reduksjon pga. inntekt) for perioden utgjør:

39 673 kr / 12 mnd. x 2 mnd. = 6 612 kroner

Reduksjonen i denne perioden må i tillegg ta hensyn til:

• at det ble redusert for lite i januar
• at et barn fyller 18 år senere i året

Fremtidig periode nr. 2 (fra og med april til og med desember – 9 måneder):

Før reduksjonen for februar og mars kan fastsettes endelig må det også tas hensyn til endringene som skjer med barnetillegget i fremtidig periode nr. 2. I denne perioden er personen innvilget barnetillegg kun for 1 barn. Det årlige fribeløpet for 1 barn er lavere enn fribeløpet som gjelder for 2 barn, og barnetillegget (før reduksjon pga. inntekt) er lavere enn for 2 barn.

Det beregnes en ny årlig reduksjon for fremtidig periode 2, basert på årlig fribeløp for 1 barn og ny forventet årlig inntekt:

380 000 kr – 279 211 kr x 0,5 = 50 395 kroner

Den årlige reduksjonen det tas utgangspunkt i for perioden med ett barn kan ikke være høyere enn størrelsen på årlig barnetillegg (før reduksjon pga. inntekt) for ett barn, dvs. 36 027 kroner (0,4 G).

Siden den årlige reduksjonen er høyere enn årlig størrelse på barnetillegget (før reduksjon pga. inntekt) for ett barn, vil barnetillegget i fremtidig periode 2 bli satt til 0 kroner.

Barnetillegg for fremtidige perioder (etter reduksjon pga. inntekt):

Avviksbeløpet fra den tidligere perioden (januar) fordeles forholdsmessig på de to fremtidige periodene. Den forholdsmessige fordelingen tar utgangspunkt i størrelsen på barnetillegget etter reduksjon på grunn av inntekt, i de fremtidige periodene.

(Siden barnetillegget etter reduksjon på grunn av inntekt i fremtidig periode nr. 2 er 0 kroner, er det i dette eksemplet allerede kjent at hele det positive avviksbeløpet må fordeles på fremtidig periode nr. 1.)

Størrelse på barnetillegget etter reduksjon for inntekt i de to periodene legges sammen:

6 612 kr + 0 kr = 6 612 kroner.

Slik gjøres den forholdsmessige fordelingen:

Fremtidig periode 1:

Avviksbeløp x «årlig størrelse på barnetillegget (etter reduksjon pga. inntekt) for fremtidig periode nr. 1» / « sum forventet størrelse på barnetillegget etter reduksjon for inntekt i de to fremtidige periodene» = årlig fradrag i fremtidig periode nr. 1

833 kroner x 39 673 / 6 612 kr = 5 000 kroner

Fremtidig periode 2:

Avviksbeløp x «årlig størrelse på barnetillegget (etter reduksjon pga. inntekt) for fremtidig periode nr. 2» / « sum forventet størrelse på barnetillegget etter reduksjon for inntekt i de to fremtidige periodene» = årlig fradrag i fremtidig periode nr. 2

833 kroner x 0 / 6 612 kr = 0 kroner

Årlig fradrag i fremtidig periode nr. 1 utgjør 5 000 kroner. Dette må legges til den årlige reduksjonen som gjelder for denne perioden. Det betyr at årlig reduksjon for fremtidig periode nr. 1 er:

32 381 kr + 5 000 kr = 37 381 kroner.

Reduksjon for fremtidig periode nr. 1 (februar og mars) er:

37 381 kr / 12 mnd. x 2 mnd. = 6 230 kroner.

Reduksjon per måned i denne perioden er: 6 230 kr / 2 mnd. = 3 115 kroner per måned

Barnetillegg (før reduksjon pga. inntekt) utgjør per måned i denne perioden:72 054 kroner /12 mnd. = 6 004 kroner per måned

Månedlig størrelse på barnetillegget (etter reduksjon pga. inntekt) i fremtidig periode nr. 1 er:

6 004 kr – 3 115 kr = 2 889 kroner

Barnetillegg (etter reduksjon pga. inntekt) for hele året utgjør:

Tidligere periode: (januar): 4 114 kroner utgjorde den månedlige størrelsen på barnetillegget etter reduksjon pga. inntekt.

Fremtidig periode nr. 1: (februar og mars) 2 889 kroner utgjør den månedlige størrelsen på barnetillegget etter reduksjon pga. inntekt.

Fremtidig periode nr. 2: (fra og med april til og med desember): 0 kroner er det forventet at den månedlige størrelsen på barnetillegget etter reduksjon pga. inntekt blir.

§ 12-16 fjerde ledd, tredje punktum – Reduksjon av fribeløp på grunn av redusert trygdetid

[Endret 10/17]

Fribeløpet skal reduseres dersom trygdetiden i uføretrygden er kortere enn 40 år, se § 12-13 fjerde ledd. Dette betyr at når en person har en uføretrygd som er beregnet med en trygdetid på for eksempel 35 år, så skal fribeløpet reduseres til 35 / 40 av fullt fribeløp.

Dersom uføretrygden er innvilget til en flyktning (se § 1-7) som er medlem i folketrygden, skal fribeløpet ikke reduseres selv om personen har kortere trygdetid enn 40 år.

Dersom uføretrygden helt eller delvis er innvilget med bakgrunn i yrkesskadebestemmelsen i § 12-17, skal fribeløpet ikke reduseres selv om personen har kortere trygdetid enn 40 år. 

Eksempel:

En person mottar uføretrygd med en fastsatt trygdetid på 18 år. Vedkommende har ett barn som bor sammen med begge foreldrene. Barnetillegget skal beregnes til 18 / 40 av fullt barnetillegg, jf. § 12-15 andre ledd. Ut fra folketrygdens grunnbeløp pr. 1. mai 2015, som er 90 068 kroner, utgjør dette: (0, 4 x 90 068) x 18 / 40 = 16 213 kr

Fribeløpet blir beregnet til 18/40 av fullt fribeløp fastsatt etter fjerde ledd. Dette utgjør: (4,6 x 90 068) x 18 / 40 = 186 440 kr

§ 12-16 femte ledd – Etteroppgjør av barnetillegg

[Tilføyd 6/16. Endret 10/17]

Det fremkommer av femte ledd at bestemmelsene om etteroppgjør i § 12-14 fjerde ledd gjelder tilsvarende for barnetillegg. Dersom det er utbetalt for lite eller for mye barnetillegg foretas det et etteroppgjør. Se rundskriv til § 12-14 og forskrift om uføretrygd fra folketrygden kapittel 4 for nærmere redegjørelse for hvordan etteroppgjøret gjennomføres.

§ 12-16 sjette ledd – Forskriftshjemmel

[Tilføyd 10/17]

Departementet er i sjette ledd gitt en forskriftshjemmel for fastsettelse av nærmere bestemmelser om reduksjon av barnetillegg på grunn av inntekt. Slik forskrift er gitt 5. desember 2014. Kapittel 5 i forskriften omhandler barnetillegg.

I andre punktum er det gitt nærmere opplysninger om forskriftshjemmelens innhold. Det fremkommer at det blant annet kan gis bestemmelser om at noen offentlige ytelser ikke skal være en del av inntektsgrunnlaget ved behovsprøvingen av barnetillegget. I tillegg kan bestemmelsene omhandle endring av barnetillegget når inntekten endres.

Generell kommentar

[Tilføyd 6/16]

Bestemmelser i kapittel 3 og 5 i forskriften er hjemlet i folketrygdlovens § 12-16 sjette ledd.

• § 3-2 Pensjonsgivende inntekt som ikke skal føre til reduksjon av uføretrygd og barnetillegg
• § 3-3 Tidspunktet for når uføretrygden og barnetillegget skal reduseres på grunn av inntekten og fordeling av reduksjon gjennom kalenderåret
• § 5-1 Inntekt som har betydning for reduksjon av barnetillegg

§ 3-2 Pensjonsgivende inntekt som ikke skal føre til reduksjon av uføretrygd

[Tilføyd 6/16]

Utgangspunktet etter folketrygdloven § 12-14 er at alle pensjonsgivende inntekter medfører reduksjon av uføretrygd, se bestemmelsens andre ledd tredje punktum. Utgangspunktet etter folketrygdlovens § 12-16 er at all personinntekt medfører reduksjon av barnetillegg. § 3-2 beskriver unntak fra disse.

§ 3-3 Tidspunkt for når uføretrygd, barnetillegg og gjenlevendetillegg skal reduseres på grunn av inntekt og fordeling av reduksjon gjennom kalenderåret

[Tilføyd 6/16]

Mottakere av uføretrygd skal selv melde fra om inntekt som har betydning for størrelsen på uføretrygden, gjenlevendetillegget og barnetillegget. § 3-3 første ledd understreker at det må opplyses om forventet inntekt før kalenderåret starter for at personen skal få en jevn reduksjon gjennom året. Det fremkommer også hvordan uføretrygd og barnetillegg skal reduseres når personen opplyser om inntektsendringer i løpet av året.

Andre ledd gir bestemmelser om hvordan uføretrygden kan reduseres basert på inntektsopplysninger fra a-ordningen (elektroniske opplysninger fra arbeidsgiver).

Tredje ledd regulerer at første og andre ledd gjelder tilsvarende for barnetillegg.

I fjerde ledd fremkommer det at barnetillegget baserer seg på et annet inntektsbegrep enn det som er gjeldende for hhv uføretrygden og gjenlevendetillegget.

Femte ledd regulerer at det tas hensyn til inntekt i perioder bruker har uføretrygd, dersom barnetillegget i et år gjelder for en kortere periode enn uføretrygden tas det utgangspunkt i en forholdsmessig andel av inntekten i perioden med uføretrygd.

I det følgende er også gjenlevendetillegget inkludert der begrepet uføretrygd benyttes i denne bestemmelsen.

§ 5-1 Første ledd – Inntekt som har betydning for reduksjon av barnetillegg

[Tilføyd 6/16]

Det er personinntekt som legges til grunn for reduksjon av barnetillegg, dette fremkommer av folketrygdlovens § 12-16. I hovedsak kan personinntekt gruppers som arbeidsinntekt, næringsinntekt, pensjon, pensjon fra utland og uføretrygden.

Bokstav a – krav om tre års forutgående medlemskap gjelder ikke

Vilkåret i § 12-2 om at vedkommende skal ha vært medlem i trygden i minst tre år før han eller hun ble ufør gjelder ikke når uførheten skyldes yrkesskade/yrkessykdom. Det betyr at en person vil ha rett til uføretrygd selv om eksempelvis yrkesskaden inntreffer den første dagen vedkommende kommer til Norge og begynner i arbeid.

Bokstav b – krav om fortsatt medlemskap gjelder ikke

Vilkåret om fortsatt medlemskap i § 12-3 for rett til uføretrygd gjelder ikke ved yrkesskade. Dette betyr at dersom for eksempel en person kommer til Norge for å arbeide, og blir utsatt for en yrkesskade eller yrkessykdom, vil vedkommende ha rett til å få ytelsen utbetalt i hjemlandet.

Bokstav c – uføretrygd ytes ved uføregrader ned til 30 prosent

Det framgår av bokstav c at uføretrygd kan tilstås ved uføregrader ned til 30 prosent når uførheten skyldes godkjent yrkesskade/yrkessykdom. Når det gjelder fastsettelse av uføregrad vises det til § 12-10.

For at uføretrygd skal kunne tilstås etter en lavere uføregrad enn etter de ordinære bestemmelsene i § 12-7, kreves det at hele uførheten skyldes godkjent yrkesskade/yrkessykdom. For eksempel vil vilkåret i § 12-17 første ledd bokstav c ikke være oppfylt dersom uføregraden er 30 prosent, og halvparten (15 prosent) av uførheten skyldes yrkesskade/yrkessykdom.

Krav til årsakssammenheng mellom uførhet og yrkesskade/yrkessykdom

[Endret 3/15]

Det er ikke i tilstrekkelig at det foreligger en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom for å omfattes av særreglene. Kravet om at uførheten skal «skyldes» en yrkesskade / yrkessykdom innebærer at det må være årsakssammenheng mellom yrkesskaden/ yrkessykdommen og uførheten.

Dersom hele uførheten har sin årsak i den godkjente yrkesskaden/yrkessykdommen skal hele uførheten vurderes etter denne bestemmelsen.

I mange saker er det flere årsaker til uførheten, og det kan også være slik at en yrkesskade har forverret en eksisterende sykdom. I disse tilfellene skal årsakene fordeles.

Ved flere årsaker til uførhet, skal det gjøres en fordeling mellom årsakene, selv om de på forhånd foreliggende sykdomsplagene alene ikke ville medført uførhet.

I de tilfeller hvor yrkesskade/yrkessykdom er årsak til mer enn 70 prosent eller mer av uførheten skal det ikke foretas noen fordeling etter bestemmelsens andre ledd.

Retningslinjer for ansvarsfordeling

[Endret 2/15]

Når uførheten delvis skyldes godkjent yrkesskade/yrkessykdom og delvis skyldes annen sykdom skal det fastsettes en særskilt uføregrad for den delen av uførheten som skyldes yrkesskade/yrkessykdom, og uføretrygden etter denne uføregraden skal beregnes etter bestemmelsene i § 12-17 tredje ledd dersom dette er til gunst for vedkommende. Den delen av uføretrygden som ikke skyldes godkjent yrkesskade/yrkessykdom skal beregnes etter de ordinære bestemmelsene for uføretrygd, jf. § 12-11. Deretter legges de to delene sammen. Dette utgjør vedkommendes uføretrygd. Dette kalles ansvarsfordeling og framgår av § 12-17 andre ledd, første punktum.

Utgjør yrkesskaden for eksempel 30 prosent av den totale uførheten på 100 prosent, skal det tilstås 100 prosent uføretrygd og 30 prosent beregnes etter særreglene ved yrkesskade.

I noen tilfeller vil det ikke være mulig å fastslå om det er yrkesskadens/yrkessykdommens følger eller andre sykdommer som er den mest dominerende årsak til den totale uførheten. Fordelingen vil i disse tilfellene bli 50/50.

Dersom yrkesskaden/yrkessykdommen forverrer allerede foreliggende sykdomsforhold som alene ikke ville medført uførhet, skal det gjøres en fordeling mellom årsakene.

I de tilfeller hvor yrkesskade/yrkessykdom er årsak til mer enn 70 prosent eller mer av uførheten, skal uføretrygden i sin helhet innvilges etter særreglene for yrkesskade/yrkessykdom. Det skal da ikke foretas noen ansvarsfordeling.

I prinsippet skal den delen av uførheten som skyldes yrkesskade/yrkessykdom alltid beregnes etter særreglene for yrkesskade/yrkessykdom dersom dette er til gunst, uansett hvor liten prosentandel den utgjør. Ettersom ansvarsfordelingen vil være skjønnspreget, vil det sjelden være grunnlag for å forta en fordeling dersom uføregraden som skyldes yrkesskaden/yrkessykdommen er under 10 prosent.

Eksempler på fastsetting av uføregrad når uførheten delvis skyldes yrkesskade

Fast helårsarbeid

For fastlønnede vil lønnen vanligvis være fastsatt til et bestemt beløp pr. måned, uke, dag eller time. Ved fastsettelse av antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet vil godtgjørelser som er et resultat av arbeidstakerens egen arbeidsinnsats medtas ved beregningen. Dette kan være provisjon og andre lignende ytelser. Kontante ytelser som helt eller delvis skal dekke utgifter i forbindelse med utførelsen av arbeid skal ikke regnes med i inntektsgrunnlaget. Slike inntekter kan være

• diettgodtgjørelse
• bilgodtgjørelse
• verktøygodtgjørelse
• smussgodtgjørelse.

Kortvarige arbeidsforhold i Norge

For utenlandske statsborgere som er på midlertidig oppdrag i Norge, kan ikke inntekt på skadetidspunktet uten videre omregnes til årsinntekt.

I disse sakene bør det innhentes opplysninger om hvor lenge det var planlagt at vedkommende skulle være i Norge, og hvilken inntekt vedkommende hadde i hjemlandet. Den forventede inntekten fra Norge og inntekten fra hjemlandet legges sammen dersom dette vil gi en representativ årsinntekt.

Omregning fra utenlandsk valuta skal foretas på grunnlag av kursverdien, uavhengig av leveomkostningene i hjemland til vedkommende.

Spesielt om sjøfolk i utenriksfart

For sjøfolk i utenriksfart framgår den månedlige, eventuelt den årlige avtalte lønn og tjenestetid om bord av den ansattes tariffavtale og/eller hans/hennes ansettelsesavtale.

Verdien av kost og losji om bord på skip er fra og med inntektsåret 1989 skattefri inntekt og skal således ikke tas med ved beregningen av antatt årlig arbeidsinntekt ved skade/sykdom oppstått etter 31. desember 1988.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere

Selvstendig næringsdrivende og frilansere er yrkesskadetrygdet hvis de har tegnet frivillig yrkesskadetrygd etter § 13-13. Fastsettelsen av antatt årlig arbeidsinntekt kan ikke settes høyere enn beløpet det er tegnet frivillig yrkesskadetrygd for, det vil si premiegrunnlaget, se § 4 i forskriftene om frivillig yrkesskadetrygd.

Kombinert arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende/frilanser

Dersom vedkommende skader seg som arbeidstaker og har inntekter som selvstendig næringsdrivende eller frilanser i tillegg, er det den samlede inntekten som skal legges til grunn. Utgjør inntekten som arbeidstaker 150 000 kroner og årsinntekten som selvstendig næringsdrivende eller frilanser 300 000 kroner, blir antatt årlig arbeidsinntekt satt til 450 000 kroner. Dette gjelder selv om vedkommende ikke har tegnet frivillig trygd.

Når korrekt inntekt på skadetidspunktet skal fastsettes for selvstendig næringsdrivende og frilansere, vil ofte inntekt i skadeåret gi det beste bildet av inntektssituasjonen på skadetidspunktet. Det kan også være aktuelt å ta utgangspunkt i årsinntekt som selvstendig næringsdrivende eller frilanser året før skadeåret. Det er viktig at det alltid foretas en sammenligning med tidligere registrerte inntekter, fordi inntektene for selvstendig næringsdrivende og frilansere enkelte år kan være atypiske i forhold til normalnivå. Den atypiske inntekten kan ligge både under og over normalnivået. Eksempel på atypisk inntekt kan være utbetalt erstatning.

Inntreffer arbeidsulykken under utøvelse av selvstendig næring/frilanservirksomhet og vedkommende ikke har tegnet frivillig trygd, blir tilfellet ikke godkjent som yrkesskade, jf. § 13-3. Har vedkommende tegnet frivillig trygd, legges inntektene sammen som beskrevet ovenfor. Inntekten fra den selvstendige næringsvirksomhet/frilanservirksomhet kan likevel ikke settes høyere enn den inntekt det er tegnet frivillig trygd for, se punktet ovenfor.

Avrunding av beregnet antatt årlige arbeidsinntekt

Den antatte årlige arbeidsinntekten på skadetidspunktet skal avrundes til nærmeste hele krone.

Godtgjørelse av midlertidig eller tilfeldig art regnes ikke med ved fastsettingen av den antatte årlige inntekten, § 12-17 tredje ledd andre punktum

Godtgjørelse av midlertidig eller tilfeldig art skal ikke medtas ved fastsettelse av inntektsgrunnlaget. Det kan for eksempel være overtidsgodtgjørelse, akkordtillegg, provisjon eller inntekter fra tilfeldige ekstrajobber som vedkommende har påtatt seg.

I de tilfeller hvor overtidsgodtgjørelse, akkordtillegg og provisjonsinntekter må anses å være stabile og påregnelige inntekter, skal det tas hensyn til disse. For å få klarhet i hvor stabile og faste disse inntektene er, må det innhentes opplysninger fra arbeidsgiver om vedkommendes inntekter av denne art.

Naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser medregnes, § 12-17 tredje ledd tredje punktum

[Endret 1/18]

Dersom deler av arbeidsinntekten er naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser, for eksempel fri kost og losji, fri bil og elektronisk kommunikasjon, skal disse medregnes tilsvarende det som framgår av skatteopplysninger.

Antatt årlig arbeidsinntekt skal reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet, § 12-17 tredje ledd fjerde punktum

Den antatte årlige arbeidsinntekten på skadetidspunktet skal reguleres ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp frem til virkningstidstidspunktet for uføretrygden.

Antatt årlig arbeidsinntekt kan ikke settes høyere enn seks ganger grunnbeløpet, § 12-17 tredje ledd femte punktum

Den antatte årlige arbeidsinntekten på skadetidspunktet kan ikke settes til høyere enn seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Inntekter som overstiger 6G medregnes ikke.

Grunnlaget reguleres ut fra endringer i grunnbeløpet, § 12-17 tredje ledd sjette punktum

Grunnlaget for beregning av uføretrygd skal reguleres ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet endres fra 1. mai hvert år, jf. § 1-4 andre ledd.

Kapittel 6 Beregning av uføretrygd ved yrkesskade

§ 12-18 Tredje ledd – avdødes uføretrygd

Det framgår av tredje ledd hvordan avdødes uføretrygd skal beregnes. I tilfeller hvor avdøde mottok uføretrygd, brukes den ugraderte uføretrygden.

I de tilfeller hvor avdøde mottok uføretrygd på dødsfallstidspunktet, må det foretas en alternativ beregning for å finne ut om det er uføretidspunktet eller dødsfallstidspunktet som gir høyest uføretrygd. Dette betyr at det først må foretas en beregning av avdødes uføretrygd basert på beregningsgrunnlag og tilhørende trygdetid knyttet til uføretidspunktet. Deretter foretas det en tilsvarende beregning knyttet til dødsfallstidspunktet. Det brukes 100 prosent uføregrad i begge tilfellene. Den av disse uføretrygdene som blir høyest, angir hvilket uføretidspunkt som skal legges til grunn, og det styrer følgelig også hvilket beregningsgrunnlag og trygdetid som blir gjeldende for avdøde. 

Eksempel

David mottar 100 prosent uføretrygd. Trygdetiden er 30 år. Uføretrygden utgjør minsteytelse etter høy sats, korrigert for trygdetid. Grunnbeløpet per 1. mai 2014 er 88 370 kroner. Davids uføretrygd utgjør derfor:

(2,48 x 88 370 kr) x 30/40 år = 164 368 kroner

Ektefellen dør i mars 2015. Den avdøde ektefellen mottok 50 prosent omregnet uføretrygd tilsvarende 112 613 kroner da hun døde. Den avdødes trygdetid var fastsatt til 35 år. Uføretidspunktet var fastsatt til februar 2008.

Det må foretas en alternativ beregning for å finne ut om avdødes tidligere fastsatte uføretidspunkt, eller om dødsfallstidspunktet skal benyttes ved beregningen av avdødes uføretrygd.

Alt. 1). Avdødes uføretrygd med gammelt uføretidspunkt etter en uføregrad på 100 prosent tilsvarer:

112 613 kr x 100/50 = 225 226 kroner

Alt. 2). Avdødes uføretrygd med nytt uføretidspunkt fastsatt til måneden for dødsfallet:

Ved at nytt uføretidspunkt settes til dødsfallstidspunktet vil avdødes trygdetid i dette eksemplet endres fra 35 år til 40 år, og dette tilsier at det ikke blir foretatt noen begrensninger i forhold til trygdetiden. Det legges videre til grunn at beregningsgrunnlaget på dødsfallstidspunktet tilsvarte 375 000 kroner.

375 000 kr x 0,66 = 247 500 kroner.

Nytt uføretidspunkt settes til måneden for dødsfallet, ettersom dette gir høyest uføretrygd.

Det må foretas en beregning for å se om David kan ha rett til utbetaling av gjenlevendetillegg i uføretrygden:

50 prosent av Davids uføretrygd:

164 368 kr x 0,5 = 82 184 kr

50 prosent av avdødes uføretrygd:

(247 500 kr x 30/40 år) x 0,5 = 92 813 kr

Til sammen blir dette: 82 184 + 92 813 = 174 997 kr

Deretter må differansen mellom dette beløpet og Davids uføretrygd regnes ut:

174 997 kr – 164 368 kr = 10 629 kr

David bor alene når gjenlevendetillegget skal beregnes, slik at høy sats skal benyttes. Avdødes minsteytelse etter § 12-13 andre ledd er 2,48 x 88 370 kroner (grunnbeløp per mai 2014). Avdødes trygdetid som skal legges til grunn er 40 år.

Avdødes minsteytelse (2,48 x 88 370 kr) x40/40 år: 219 158 kr

Fradrag for Davids uføretrygd: 164 368 kr

Differanse: 219 158 – 164 368 = 54 790 kr

Gjenlevendetillegget utgjør 54 790 kroner.

§ 12-18 Fjerde ledd – den avdøde var 67 år eller eldre på dødsfallstidspunktet

Dersom avdøde var 67 år eller eldre på dødsfallstidspunktet ville ikke avdøde hatt rett til uføretrygd. I disse tilfellene fastsettes beregningsgrunnlaget med bakgrunn i avdødes sluttpoengtall etter kapittel 3. Beregningsgrunnlaget har en begrensning på seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget regnes det med opptjening til og med kalenderåret før dødsfallet. Et beløp tilsvarende 66 prosent av dette beregningsgrunnlaget legges til grunn i andre ledd istedenfor avdødes uføretrygd. 

Eksempel

Avdød ektefelle var 70 år på dødsfallstidspunktet. Det fastsettes et sluttpoengtall, hvor det tas utgangspunkt i opptjening til og med kalenderåret før dødsfallet.

Avdødes sluttpoengtall utgjorde 3,67. For å finne korrekt beregningsgrunnlag må det legges til G til sluttpoengtallet, jf. § 3-13 andre ledd:

(3,67 + 1) x 88 370 kr = 412 688 kroner.

Avdødes uføretrygd beregnes til 412 688 kr x 0,66 = 272 374 kroner.

§ 12-18 Femte ledd – den avdøde var under 67 år og mottok hel alderspensjon på dødsfallstidspunktet

Dersom avdøde ikke var i jobb på dødsfallstidspunktet fordi vedkommende hadde tatt ut hel alderspensjon før 67 år, vil avdødes beregningsgrunnlag for uføretrygd kunne bli svært lavt eller kun en minsteytelse. Det er derfor fastsatt egne regler for tilfeller der avdøde mottok hel alderspensjon på dødsfallstidspunktet. I de tilfeller hvor avdøde hadde tatt ut hel alderspensjon før 67 år, skal beregningsgrunnlaget fastsettes på tilsvarende måte som etter fjerde ledd. Dette betyr at avdødes sluttpoengtall legges til grunn. Ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget tas det utgangspunkt i opptjening til og med kalenderåret før vedkommende gikk av med alderspensjon.

§ 12-18 Sjette ledd – den gjenlevende mottar gjenlevendepensjon

Sjette ledd omhandler tilfeller der gjenlevende mottar gjenlevendepensjon når vedkommende blir innvilget uføretrygd. Beregningsgrunnlaget til avdøde skal da fastsettes med utgangspunkt i sluttpoengtallet i gjenlevendepensjonen. Sluttpoengtallet beregnes tilsvarende som etter fjerde ledd. Beregningsgrunnlaget fastsettes på grunnlag av avdødes sluttpoengtall etter kapittel 3. Beregningsgrunnlaget begrenses til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Det regnes med opptjening til og med kalenderåret før dødsfallet. Avdødes uføretrygd beregnes til 66 prosent av dette beregningsgrunnlaget.

§ 12-18 Sjuende ledd – justering for uføregrad og reduksjon på grunn av inntekt

Gjenlevendetillegget skal justeres for uføregrad. Tillegget som er fastsatt etter første til sjette ledd multipliseres med den gjenlevendes uføregrad. 

Eksempel

I eksempelet under tredje ledd ovenfor, får David 109 579 kroner i gjenlevendetillegg. Dersom han i stedet hadde hatt en uføregrad på 50 prosent, ville gjenlevendetillegget utgjort:

109 579 kr x 0,5 = 54 790 kr

Dersom den gjenlevende har inntekt som overstiger inntektsgrensen, skal uføretrygden reduseres, jf. § 12-14. Gjenlevendetillegget skal reduseres tilsvarende som uføretrygden. Dette gjøres ved at gjenlevendetillegget multipliseres med forholdet mellom den reduserte uføretrygden og uføretrygden uten inntektsreduksjon. Bestemmelsen om etteroppgjør i § 12-14 fjerde ledd og tilhørende forskriftsbestemmelser gjelder tilsvarende for gjenlevendetillegget. 

Eksempel

Det tas utgangspunkt i første eksempel under andre ledd, dvs. en person mottar 100 prosent uføretrygd som utgjør 258 500 kroner pr. år. Kompensasjonsgraden er fastsatt til 61,28. Gjenlevendetillegget ble fastsatt til 39 935 kroner, og inntektsgrensen er 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Vedkommende melder fra om en forventet inntekt for 2015 på 75 000 kroner. Det er grunnbeløpet per 1. mai 2014 på 88 370 kroner som brukes i utregningen.

Overskytende inntekt er:

75 000 kr – 0,4 G = 75 000 – 0,4 x 88 370 = 75 000 – 35 348 = 39 652 kr

Reduksjonen i uføretrygden per år blir:

39 652 kr x 61,28 / 100 = 24 299 kr

Uføretrygd for kalenderåret blir etter reduksjonen:

258 500 kr – 24 299 kr = 234 201 kr

Deretter skal forholdet mellom den reduserte uføretrygden og uføretrygden uten inntektsreduksjon beregnes:

Redusert uføretrygd / Uføretrygd uten inntektsreduksjon =

234 201 kr / 258 500 kr = 0,906

Dette forholdstallet skal multipliseres med gjenlevendetillegget

39 935 kr x 0,906 = 36 181 kr

Gjenlevendetillegget redusert på grunn av inntekt utgjør 36 181 kroner per år.

§ 12-18 Åttende ledd – regulering av gjenlevendetillegg

Gjenlevendetillegget skal reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet. Grunnbeløpet endres fra 1. mai hvert år, jf. § 1-4 andre ledd.

§ 12-18 Niende ledd – bortfall av gjenlevendetillegg

Bestemmelsen slår fast at gjenlevendetillegget faller bort hvis gjenlevende gifter seg igjen. Det samme vil gjelde hvis gjenlevende blir samboer etter bestemmelsen i § 1-5. Etter § 1-5 er samboerforhold med en person man har eller har hatt felles barn med eller tidligere har vært gift med likestilt med ekteskap.

Tilsvarende bestemmelse om bortfall av rett til gjenlevendepensjon står i § 17-11 andre ledd.

Fra hvilket tidspunkt uføretrygden skal reduseres

Det skal gis full ytelse i innleggelsesmåneden og de tre neste månedene. Deretter skal ytelsen reduseres. Det innebærer at omregningstidspunktet blir fjerde måned etter innleggelsesmåneden. Se tredje ledd for unntak fra dette.

Ytelsen som skal reduseres er uføretrygden inkludert eventuelt tillegg for gjenlevende ektefelle etter § 12-18 eller § 7 i forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd.

Størrelsen på redusert ytelse

Redusert ytelse skal utgjøre 14 prosent av uføretrygden som utbetales på omregningstidspunktet, det vil si 14 prosent av det vedkommende har rett til å få utbetalt den tredje måneden etter innleggelsesmåneden.

Ytelsen skal likevel utgjøre minst 45 prosent av grunnbeløpet. I følge § 1 i forskrift om beregning av uføretrygd og pensjon under opphold i institusjon skal garantien på 45 prosent av grunnbeløpet justeres for uføregrad, se sjette ledd med kommentar til forskriften. Garantien på 45 prosent gjelder for den perioden ytelsen er redusert på grunn av institusjonsopphold, det vil si fra og med fjerde måned etter innleggelsesmåneden og til og med måneden før institusjonsoppholdet blir avsluttet.

Hvis den innlagte har ektefelle eller samboer

Når oppholdet har vart så lenge som til omregningstidspunktet, det vil si forbi den fjerde kalendermåneden etter innleggelsesmåneden, anses ektefellene å leve adskilt fra innleggelsen. Begge ektefellenes ytelser skal da omregnes til sats for enslig fra og med måneden etter innleggelsen jf. § 22-12 første ledd. Det samme gjelder for samboere etter § 1-5 og samboere som er i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene.

Hvis uføretrygden er lavere enn minsteytelse for enslig og skal omregnes til sats for enslig på grunn av institusjonsoppholdet, er det minsteytelsen som enslig som skal reduseres til 14 prosent.

Den uføretrygdede forsørger ektefelle eller barn

Personer som forsørger ektefelle og/eller barn under opphold i institusjon skal ikke få ytelsen redusert etter reglene i denne bestemmelsen.

Satsen for minste årlige ytelse etter § 12-13 påvirkes imidlertid av at ektefellene lever adskilt som følge av opphold i institusjon Når oppholdet har vart så lenge at omregning skal vurderes, anses ektefellene å leve adskilt fra innleggelsen. Sats for enslig gis med tilbakevirkning og etterbetaling for begge ektefeller fra og med måneden etter innleggelsen, jf. § 22-12 første ledd.

Med forsørget ektefelle menes i denne sammenheng at ektefellen ikke har inntekt, inkludert kapitalinntekter, som overstiger folketrygdens grunnbeløp, og at ektefellen ikke mottar uføretrygd, avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19, alderspensjon, eller ikke har rett til hel alderspensjon, jf. § 3-24.

Et barn anses ikke som forsørget hvis det har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som overstiger folketrygdens grunnbeløp, jf. folketrygdloven § 12-15 første ledd.

Barnetillegg og ektefelletillegg under opphold i institusjon

[Endret 8/15]

Hvis en uføretrygdet med ektefelle uten ytelse mottar barnetillegg, skal barnetillegget omregnes som om barnet ikke bor sammen med begge foreldre når den uføretrygdede blir innlagt.

Når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon og den ene er innlagt i institusjon skal barnetillegget utbetales til den som har den daglige omsorgen for barnet. Hvis begge forsørgerne er innlagt i institusjon utbetales barnetillegg til den som har rett til høyest tillegg. Hvis den ene av foreldrene er innlagt i institusjon beregnes barnetillegget som om barnet ikke bor sammen med begge foreldre. Se nærmere om barnetillegg i rundskrivet til § 12-15 og § 12-16.

Barnetillegg ved institusjonsopphold omregnes fra samme tidspunkt som uføretrygden blir omregnet til sats for enslig, det vil si fra og med måneden etter innleggelsen jf. § 22-12 første jf. fjerde ledd.

I følge § 8 i forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd faller ektefelletillegget bort hvis ekteparet skilles, den forsørgede ektefellen dør eller uføretrygden opphører. Fra 1. juli 2015 skal tillegget også falle bort hvis ektefellen har inntekt, inkludert kapitalinntekt, større enn grunnbeløpet, mottar uføretrygd, mottar alderspensjon eller mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for. Ektefelletillegget påvirkes ikke av at den uføretrygdede lever adskilt fra ektefellen på grunn av opphold i institusjon. Det samme gjelder for samboere etter § 1-5.

Faste og nødvendige utgifter til bolig

Dersom den uføretrygdede etter omregningstidspunktet fortsatt har dokumenterte, nødvendige og faste utgifter til bolig kan NAV bestemme at uføretrygden ikke skal reduseres, eller at den skal reduseres mindre enn nevnt i andre ledd. Før 1. januar 2015 omfattet lovens ordlyd faste og nødvendige utgifter til .bolig o.a... Ordlyden i gjeldende lov omfatter kun utgifter til bolig og innebærer en avgrensning mot andre utgifter. I praksis gjennomføres bestemmelsen ved at det utbetales et tillegg. Tillegget gis for 3 måneder av gangen.

Det forutsettes at NAV utviser et visst skjønn i vurderingen av disse sakene, gjerne i samarbeid med institusjonen. Hensikten med bestemmelsen er at den uføretrygdede skal kunne beholde bolig, så lenge det er mulighet for at vedkommende kan bli utskrevet fra institusjonen. Dersom det er klart at oppholdet vil bli av lang varighet, bør utleie av hus/leilighet forsøkes.

Bestemmelser om faste og nødvendige utgifter til bolig er fastsatt i forskrift om beregning av uføretrygd og pensjon under opphold i institusjon, se kommentar til forskriften § 2 nedenfor.

Nytt opphold i institusjon innen tre måneder etter utskrivelsen

Dersom den uføretrygdede innen tre måneder etter utskrivingen blir innlagt på nytt i institusjon, skal uføretrygden reduseres fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Det er en forutsetning at den forrige innleggelsen førte til reduksjon av ytelsen. Hvis den forrige innleggelsen ikke førte til reduksjon skal uføretrygden reduseres etter ordinære regler, det vil si fra den fjerde måneden etter den nye innleggelsesmåneden.

Når uføretrygden igjen skal utbetales uten reduksjon

Uføretrygden gis fullt ut igjen, det vil si uten reduksjon for institusjonsopphold, fra og med utskrivingsmåneden.

Hvis den innlagte har ektefelle eller samboer

Når ektefellene flytter sammen igjen etter institusjonsoppholdet skal begge ektefellenes ytelser omregnes til sats for gifte og samboere, fra og med måneden etter at institusjonsoppholdet avsluttes jf. § 22-12 femte ledd. Det samme gjelder for samboere etter § 1-5 og samboere som er i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene.

Hvis uføretrygden før reduksjonen var høyere enn minsteytelse for gift og samboer, og ble omregnet til sats for enslig på grunn av institusjonsoppholdet, skal vedkommende ha tilbake den tidligere ytelsen.

Barnetillegg omregnes fra samme tidspunkt som uføretrygden blir omregnet, det vil si fra og med måneden etter at institusjonsoppholdet avsluttes jf. § 22-12 femte ledd.

Unntak når den uføretrygdede forsørger barn

[Endret 6/18]

Når en uføretrygdet forsørger barn skal uføretrygden utbetales med 50 prosent.

Begrunnelsen for bestemmelsen er at barn til personer som soner straff i kriminalomsorgens anstalter er i en sårbar situasjon og har store belastninger som følge av forelderens kriminalitet. Dersom pensjons- eller trygdeytelsen til den forsørgende forelderen i sin helhet skal falle bort ved straffegjennomføring, kan dette påføre barnet ytterliggere belastninger i form av økonomisk utrygghet. Det samme gjelder hvis forelderen unndrar seg straff eller straffeforfølgning.

Bestemmelsen om at uføretrygden skal utbetales med 50 prosent omfatter ikke barnetillegg, eller ektefelletillegg etter forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd. Se avsnittet nedenfor om barnetillegg og ektefelletillegg under straffegjennomføring.

Det skal gis uføretrygd etter lovens vanlige bestemmelser i innsettelsesmåneden, måneden det er avsagt kjennelse om forvaltning av formue, og i den påfølgende måned. Deretter skal uføretrygden reduseres med 50 prosent. Dette gjøres ved at det beløpet vedkommende har rett til å få utbetalt den første måneden etter innsettelsesmåneden/kjennelsesmåneden reduseres med 50 prosent fra den andre måneden etter innsettelsesmåneden/kjennelsesmåneden.

Ytelsen som skal reduseres er uføretrygden inkludert eventuelt tillegg for gjenlevende ektefelle etter § 12-18 og forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 7.

Den reduserte ytelsen skal utbetales etter reglene i folketrygdloven § 22-18.

Hvis den innsatte eller den som har fått formue satt under forvaltning har ektefelle eller samboer

[Endret 6/18]

Når oppholdet har vart så lenge som til omregningstidspunktet, det vil si forbi den første kalendermåneden etter innsettelsesmåneden anses ektefellene å leve adskilt fra innsettelsen. Tilsvarende gjelder når det foreligger kjennelse om forvaltning av formuen. Begge ektefellenes ytelser skal da omregnes til sats for enslig fra og med den første måneden etter innsettelsesmåneden eller kjennelsesmåneden jf. § 22-12 første ledd. Det er også i kjennelsestilfellene en forutsetning at ektefellene faktisk bor fra hverandre for at de skal motta sats som enslig Det samme gjelder for samboere etter § 1-5 og samboere som er i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene.

Hvis den innsattes uføretrygd er lavere enn minsteytelse for enslig, skal den omregnes til sats for enslig på grunn av straffegjennomføringen. Det samme gjelder hvis det er avsagt kjennelse om forvaltning av formuen etter straffeprosessloven § 220 og ektefellene lever adskilt i denne perioden. Hvis den innsatte eller den som unndrar seg straff/strafforfølging ikke forsørger barn skal det utbetales uføretrygd med sats for enslig med virkning fra den første måneden etter innsettelsesmåneden/kjennelsesmåneden, og deretter skal utbetalingen av uføretrygden stanse med virkning fra den andre måneden etter innsettelsesmåneden/kjennelsesmåneden. Hvis den innsatte forsørger barn skal det utbetales uføretrygd med sats for enslig den første måneden etter innsettelsesmåneden/kjennelsesmåneden, og deretter skal beløpet for uføretrygd reduseres med 50 prosent med virkning fra den andre måneden etter innsettelsesmåneden/kjennelsesmåneden.

Barnetillegg og ektefelletillegg under straffegjennomføring og når formue er satt under forvaltning

[Endret 3/16, 6/18]

Hvis en uføretrygdet med ektefelle uten ytelse mottar barnetillegg, beholder den uføretrygdede barnetillegget.

Hvis en enslig uføretrygdet mottar barnetillegg, beholder vedkommende dette tillegget under straffegjennomføringen eller i perioder der dennes formue er satt under forvaltning. Det samme gjelder for en uføretrygdet med ektefelle uten ytelse.

Når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon og den ene er innsatt i straffeanstalt eller den ene har fått kjennelse om at formuen er satt under forvaltning, skal barnetillegget utbetales til den som har den daglige omsorgen for barnet. Hvis begge forsørgerne er innsatt i straffeanstalt utbetales barnetillegg til den som har rett til høyest tillegg.

Inntektsprøvingen av barnetillegget etter § 12-16 endres i samsvar med den inntekten den uføretrygdede har under straffegjennomføringen. Virkningstidspunktet for omregningene fastsettes etter § 22-12 fjerde eller femte ledd. Barnetillegget omregnes først hvis uføretrygden blir omregnet med enslig sats. Deretter omregnes barnetillegget fordi utbetalingen av uføretrygden reduseres med 50 prosent.

Se nærmere om barnetillegg i rundskrivet til § 12-15 og § 12-16.

Ektefelletillegg gitt etter § 8 i forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd skal falle bort hvis uføretrygden opphører. Hvis uføretrygden stanses på grunn av straffegjennomføring eller dersom formuen er satt under forvaltning som følge av straff eller strafforfølgning, faller ektefelletillegget bort fra samme tidspunkt som uføretrygden faller bort, Tillegget gis tilbake sammen med uføretrygden etter soningen eller etter forvaltningen heves. Hvis uføretrygden halveres fordi den innsatte eller den som har fått kjennelse om formuesforvatning forsørger barn, beholdes ektefelletillegget uendret fordi den innsatte eller den som har fått kjennelse om formuesforvaltning fortsatt mottar uføretrygd.

Hvis den innsatte har ektefelle eller samboer

[Endret 6/18]

Når ektefellene flytter sammen igjen etter straffegjennomføringen eller etter forvaltningen er hevet, skal begge ektefellenes ytelser omregnes til sats for gifte og samboere, fra og med måneden etter at straffegjennomføringen avsluttes jf. § 22-12 femte ledd. Det samme gjelder for samboere etter § 1-5 og samboere som er i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene. Dette innebærer at omregning til sats for gifte skjer fra måneden etter at uføretrygden etter lovens vanlige bestemmelser utbetales igjen.

Hvis uføretrygden før reduksjonen var høyere enn minsteytelsen for gift og samboer, og ble omregnet til sats for enslig på grunn av institusjonsoppholdet, skal vedkommende ha tilbake den tidligere ytelsen.

Barnetillegg

[Endret 6/18]

Barnetillegg blir normalt lavere når full uføretrygden igjen utbetales jf. § 12-16. Barnetillegget omregnes i slike tilfeller fra samme tidspunkt som uføretrygden blir omregnet, det vil si fra og med måneden etter at straffegjennomføringen eller forvaltningen heves avsluttes jf. § 22-12 femte ledd.