Rundskriv til ftrl kap 9 – Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom

Generell kommentar

[Endret 10/05] 

Paragrafen angir formålet med stønad etter kapittel 9.

Bestemmelsen gir ikke i seg selv rett til verken omsorgspenger ved barns sykdom, pleiepenger eller opplæringpenger. Stønad bør heller ikke avslås kun med hjemmel i denne bestemmelsen. § 9-1 utgjør imidlertid et tungtveiende moment ved fortolkningen av de øvrige bestemmelser i kapittel 9.

I den tidligere folketrygdlov hadde vi ingen tilsvarende formålsbestemmelse, men innholdsmessig er § 9-1 i samsvar med gjeldende rett.

Generell kommentar

[Endret 2/00] 

Ingen merknad.

Opptjeningstid

[Tilføyd 06/11. Endret 10/17]

Det er et vilkår etter § 9-2 at medlemmet må ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før fraværet fra arbeidet. Likestilt med å ha vært i arbeid er tidsrom hvor medlemmet har mottatt ytelse til livsopphold etter kapittel 4, 8, 9 eller 14. Kravet om opptjeningstid refererer seg til tiden umiddelbart før stønadssituasjonen oppsto. Det vil si fra det tidspunktet det søkes om en ytelse etter kapittel 9 og vilkårene for ytelsen er oppfylt.

Dette gjelder også når det søkes tilbake i tid og det foreligger rett til stønad på tidspunktet det søkes fra,se Trygderettens kjennelse TRR-2009-914.Tidspunktet for framsetting av kravet har da ikke betydning for vurderingen av om vilkåret om opptjening er oppfylt, men har betydning for fra hvilket tidspunkt ytelsen kan gis fra, se reglene i § 22-13

Ytelse etter folketrygdloven kapittel 9 og arbeidsavklaringspenger

[Tilføyd 6/11. Endret 10/17]

Man opptjener ikke rett til ytelser etter kapittel 9 når man mottar fulle arbeidsavklaringspenger, se § 9-2 som viser til reglene i § 8-2. Ytelse til livsopphold etter kapittel 11 er ikke nevnt som en ytelse til livsopphold som er likestilt med å ha vært i arbeid.

Et medlem som jobber redusert og ved siden av mottar reduserte arbeidsavklaringspenger, kan ha rett til ytelse etter kapittel 9 for den delen som han eller hun er i arbeid. Det er en forutsetning at vedkommende har vært i arbeid i minst fire uker. Reglene i § 8-12 gjelder ikke for rett til ytelse etter kapittel 9.

Generell kommentar

[Endret 2/00, tilføyd 4/14] 

Det er et vilkår for å få rett til ytelse etter kapittel 9 at medlemmet har tapt pensjonsgivende inntekt ved fravær fra arbeidet på grunn av et barns, en barnepassers eller en nærståendes sykdom.

Mottak av andre ytelser etter folketrygden kan også innebære at det ikke foreligger tap av pensjonsgivende inntekt. Nedenfor er forholdet mellom enkelte ytelser nærmere omtalt:

Generell kommentar

[Korrigert 12/98, endret 3/03, 10/17]

Etter § 9-4 skal bestemmelsene om opphold i Norge eller i utlandet i § 8-9 gjelde tilsvarende.

Etter § 8-9 tredje ledd kan det etter søknad gis sykepenger under utenlandsopphold i en «begrenset periode». I praksis anses det å være inntil fire uker for mottakere av sykepenger. Det er i § 9-4 andre punktum presisert at med «begrenset periode» i kapittel 9 menes inntil åtte uker i løpet av en tolv måneders periode.

For øvrig gjelder bestemmelsene i § 8-9. Det vises til § 8-9 med merknader, hvor også betydningen av EØS-avtalen og Nordisk konvensjon om trygd er omtalt. Se for øvrig EØS-rundskrivet (Hovednummer 45 Kapittel 9).

Ut over det som er kommentert i merknadene til § 8-9 kan det også gis opplæringspenger i utlandet etter § 9-14 første ledd. Vilkårene for å utbetale opplæringspenger i utlandet etter § 9-14 er nærmere beskrevet i kommentarene til § 9-14 første ledd – «Kurs/samlinger i utlandet».

Generell kommentar

[Endret 4/01, 7/03, 7/15, 11/18]

Stønaden kalles omsorgspenger da det er barnets behov for omsorg og pleie som er årsak til fraværet fra arbeidet.

§ 9-5 første ledd – Omfang

[Tilføyd 3/03, endret 7/03, 7/15, 11/18]

Første ledd angir personkretsen som har rett til omsorgspenger etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen omfatter arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere som må være borte fra arbeidet for å ta seg av et sykt barn. Det er en forutsetning at arbeidstakeren, den selvstendige næringsdrivende eller frilanseren har omsorg for barnet. Fortolkningen av begrepet «omsorg for barnet» er forskjellig fra den fortolkning som legges til grunn ved anvendelsen av bestemmelsene om pleiepenger, se § 9-10 med merknader. Med «omsorgen for barnet» etter § 9-5 menes det at den som søker om omsorgspenger enten må ha omsorgen alene, delt omsorg med den andre forelderen eller delt omsorg med ny ektefelle/samboer/partner som man har felles barn med.

Omsorgspengene kan etter avtale fordeles forholdsmessig på hver av foreldrene på grunnlag av faktisk avtalt samvær, se § 9-6 femte ledd. Etter § 9-6 sjette ledd kan foreldre som er alene om omsorgen overføre inntil ti stønadsdager til ektefelle, eller til samboer når samboerforholdet har vart i minst 12 måneder. Partnerskap likestilles med ekteskap, se folketrygdloven § 1-5 andre ledd.

Hvis foreldrene har delt foreldreansvar lik 50% av omsorgen hver seg, har begge rett til omsorgspenger.

§ 9-5 Andre ledd – Omsorgspenger til fosterforeldre

[Tilføyd 7/03]

I Ot.prp.nr.56 (2002-2003) uttaler Sosialdepartementet:

«Retten til å være hjemme med syke barn uten å lide økonomisk tap er en viktig velferdsordning for småbarnsforeldre. Det er uheldig at fosterforeldre holdes utenfor denne ordningen. Av hensyn til barnet bør regelverket sikre likebehandling. Det foreslås derfor at omsorgspengerettighetene også skal omfatte fosterforeldre»

Rett til omsorgspenger for fosterforeldre ble innført med virkning fra 1. juli 2003.

§ 9-5 tredje ledd – Aldersgrense

[Endret 11/18]

Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Den tilsvarende permisjonsretten er lovfestet i arbeidsmiljøloven § 12-9

Aldersgrensen for kronisk syke eller funksjonshemmede barn er fra 1. mars 1999 hevet slik at retten gjelder til og med det året barnet fyller 18 år.

Generell kommentar

[Tilføyd 7/03, endret 7/05, 7/15] 

Bestemmelsen regulerer antallet dager det kan gis omsorgspenger for i løpet av ett kalenderår. Dersom man har mer enn to barn, er alene om omsorgen eller barnet er kronisk sykt gis det utvidet rett til omsorgspenger. Utgiftene til omsorgspenger utover ti stønadsdager per år dekkes av trygden.

Reglene om omsorgspenger ble opprinnelig utformet med utgangspunkt i den tradisjonelle kjernefamilien. Tidligere var retten til omsorgspenger forbeholdt foreldre som bor sammen med barnet. Ved samlivsbrudd var det bare den av foreldrene som hadde den daglige omsorgen for barnet som kunne motta omsorgspenger.

I Ot.prp.nr.8 (1996-1997) foreslo Sosial- og helsedepartementet å utvide ordningen til også å gjelde foreldre som har samværsrett. Fra 1. mai 1997 ble det adgang til å fordele stønadsdagene mellom foreldrene i forhold til omfanget av avtalt samvær, se kommentarene til femte ledd.

I Ot.prp.nr.56 (2002-2003) ble det foreslått ytterligere endringer i ordningen med omsorgspenger for å bringe rettighetene mer i samsvar med den faktiske omsorgssituasjonen som dagens familiestruktur medfører. Endringene i loven ble vedtatt med virkning fra 01.07.03. En av endringene innebar at foreldre som er alene om omsorgen kan overføre inntil ti stønadsdager til ny ektefelle/partner eller samboer, dersom samboerforholdet har vart i minst 12 måneder, se kommentarene til sjette ledd.

I Ot.prp.nr.94 (2004-2005) foreslo Arbeids- og sosialdepartementet at retten til omsorgspenger for foreldre med flere kronisk syke eller funksjonshemmete barn skulle utvides. Forslaget ble vedtatt med virkning fra 01.07.05. Endringen innebærer at retten til omsorgspenger for foreldre med flere funksjonshemmete barn utvides slik at hver av foreldrene får 10 stønadsdager ekstra for hvert kronisk syke eller funksjonshemmete barn.

Etter lovendring med virkning fra 01.07.15 ble selvstendig næringsdrivende og frilansere gitt rett til omsorgspenger fra trygden. Omsorgspenger fra folketrygden gis fra 11.dag, samt fra første dag dersom den selvstendig næringsdrivende eller frilanser bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år.

§ 9-6 første ledd – Hovedregel

[Endret 7/15]

Første ledd inneholder hovedbestemmelsene om hvor mange dager med omsorgspenger den enkelte arbeidstaker har rett til i et kalenderår. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for selvstendig næringsdrivende og frilansere, men slik at omsorgspenger gis etter utløpet av ventetiden, jf. § 9-6 sjuende ledd og § 9-9 første ledd

Stønadsretten er etter første ledd begrenset til 10 dager per kalenderår, 15 dager ved omsorg for mer enn to barn, og til 20 dager, henholdsvis 30 dager for den som er alene om omsorgen for barn (aldersgrense 12 år).

Deltidsansatte med flere arbeidsgivere har krav på til sammen inntil 10 fraværsdager per år (eventuelt 20, 30 eller 40 dager, jf. også andre ledd, dersom vedkommende fyller kravene til utvidede rettigheter) fra sine arbeidsgivere.

Ved avgjørelsen av om en person kan anses å være alene om omsorgen er det forutsetningen å legge samme forståelse til grunn som ved begrepet «enslig forsørger» i forhold til andre stønadsformer i loven, dvs. etterlatte, enslige mødre, skilte og separerte. Grunnen til at det er lagt en såpass snever forståelse av dette begrep til grunn er de problemer en ellers ville få med avgrensningen. Se likevel tredje ledd.

Det gjelder ingen særlige regler for arbeidstakere som er i deltidsarbeid, eventuelt bare arbeider deler av året. Det er heller ingen regulering av stønadsretten i løpet av året selv om stønadsretten skulle bli brukt opp de første månedene av året.

§ 9-6 andre ledd – Kronisk syke eller funksjonshemmete barn

[Endret 3/99, 7/05, 7/15] 

Retten til omsorgspenger etter andre ledd tilsvarer utvidet rett til permisjon i henhold til arbeidsmiljøloven § 33 A nr. 3 og 4.

For at lidelsen skal medføre en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, må barnets lidelse samsvare med en av de diagnoser som er nevnt i § 1 i forskrifter fastsatt i henhold til paragrafens sjette ledd. Dersom lidelsen henføres under «andre betydelige kroniske sykdommer og funksjonshemninger», jf. listens nr. 27, må legen oppgi diagnose eller beskrive og dokumentere sykdommen/funksjonshemningen.

Omsorgspenger etter et utvidet antall stønadsdager kommer til utbetaling uansett om det konkrete fraværet skyldes sykdom hos det kronisk syke eller funksjonshemmete barn eller andre barn under 12 år.

Hvert kronisk syke eller funksjonshemmete barn utløser rett til flere stønadsdager med omsorgspenger. Foreldre som har ett kronisk sykt eller funksjonshemmet barn kan til sammen ha rett på 40 stønadsdager. Foreldre med to friske og et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn kan til sammen ha rett til 50 stønadsdager, og foreldre med to kronisk syke eller funksjonshemmete barn kan ha rett til 60 stønadsdager. Når arbeidstakeren, den selvstendige næringsdrivende eller frilanseren er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager.

§ 9-6 tredje ledd – Likestilt med aleneomsorg

[Endret 10/12]

Tredje ledd har noen særbestemmelser om aleneomsorg.

En person regnes også som alene om omsorgen dersom det er to om omsorgen, men en av dem langvarig er avskåret fra å ha tilsyn med barnet. Perioder på 6 måneder eller mer regnes som lang tid i denne sammenheng. Årsaken til at man ikke kan ha tilsyn med barnet kan være egen funksjonshemning, innleggelse i helseinstitusjon, fengselsopphold, verneplikt eller andre tilsvarende forhold. Dersom den ene av foreldrene har en jobb eller skole/studier som gjør at man i perioder av året er borte fra hjemmet, anses den andre ikke for å være alene om omsorgen for barnet.

I Rikstrygdeverket kjennelse nr. 93/04836 ble det bl.a. tatt stilling til om moren kunne anses for å være alene om omsorgen for barnet og derfor få rett til utvidede omsorgspenger (sykepenger etter gammel lov), i et tilfelle hvor faren var sjømann og derfor var fraværende fra hjemmet i lengre perioder. Rikstrygdeverket kom til at moren likevel ikke kunne anses å ha omsorgen alene. Det ble bl.a. vist til at forutsetningen er å legge samme forståelse til grunn som ved begrepet «enslig forsørger» i relasjon til andre stønadsformer etter folketrygdloven. Begrunnelsen for at det er lagt en såpass snever forståelse av dette begrepet til grunn er de problemer en ellers ville få med avgrensningen.

Saken ble anket inn til Trygderetten. I trygderettskjennelse TRR-1993-6281 ble anken avvist i forhold til det faktiske grunnlaget for Rikstrygdeverkets kjennelse. I forhold til den delen som ikke gjaldt det faktiske grunnlaget for kjennelsen fant ankeutvalget at anken ikke ville føre frem, og nektet således anken fremmet.

§ 9-6 fjerde ledd – Arbeids- og velferdsetatens godkjennelse

[Endret 3/03, 11/12.]

For at foreldre skal få rett til omsorgspenger etter andre ledd, må de henvende seg til NAV og fremlegge en legeerklæring. Denne erklæringen skal dokumentere at lidelsen i det enkelte tilfellet medfører en markert høyere risiko for fravær på grunn av barnets lidelse. Dersom NAV er i tvil om så er tilfelle, bør saken forelegges rådgivende lege.

Utvidet rett kan også gis selv om en av foreldrene ikke er yrkesaktiv. Etter § 9-5 er det imidlertid krav om omsorg og nødvendig tilsyn med barnet.

Søknad må fremsettes på NAV-skjema 09-06.05.

Bestemmelsen gir ikke noen konkret anvisning på når NAVs godkjennelse gjelder fra, i motsetning til for eksempel § 8-20. Rikstrygdeverket anser derfor at den alminnelige tremånedersfristen i § 22-13 kommer til anvendelse. Dermed kan omsorgspenger utbetalt fra arbeidsgiver før kravet om godkjennelse blir fremsatt, refunderes av NAV.

§ 9-6 femte ledd – Fordeling av omsorgspenger, når foreldrene ikke bor sammen

[Endret 7/03, 11/12, 7/15]

I Ot.prp.nr.8 (1996-1997) foreslo Sosial- og helsedepartementet å utvide personkretsen når det gjelder rett til omsorgspenger ved barns sykdom og barnepassers sykdom fra og med 1. mai 1997. Tidligere var retten begrenset til den av foreldrene som har den daglige omsorgen for barnet. Ordningen er nå utvidet til også å gjelde foreldre som ikke bor sammen med barnet, men som har samværsrett.

I Ot.prp.nr.56 (2002-2003) ble det foreslått en ytterligere utvidelse av personkretsen som ble vedtatt med virkning fra 01.07.03. Etter denne lovendringen kan foreldre som er alene om omsorgen overføre inntil 10 stønadsdager til ny ektefelle, eller til samboer, dersom samboerforholdet har vart i minst 12 måneder. Det vises til kommentarene til sjette ledd nedenfor.

Departementet uttalte i Ot.prp.nr.8 (1996-1997):

«Dersom en av foreldrene bare har «vanlig samvær» etter barneloven § 44 fjerde ledd, eller det er avtalt en utvidet samværsordning, har vedkommende ikke tilsvarende rett til omsorgspenger ved barns sykdom. I tilfeller hvor foreldrene ikke bor sammen og ikke har avtalt delt daglig omsorg er det dermed bare den av foreldrene som barnet bor fast hos som har rett til omsorgspenger, selv hvor den andre faktisk kan ha en betydelig del av omsorgstiden.

Det er etter departementets oppfatning uheldig at det bare er den barnet bor fast hos som har rett til omsorgspenger. Departementet antar at problemet gjør seg gjeldende i større grad for samværsberettigede som har en stor del av omsorgen, enn for dem som bare har «vanlig samvær».

Dagens ordning fører erfaringsmessig til praktiske problemer når barnet blir sykt mens det er hos den av foreldrene som har samværsrett. Ingen av foreldrene har i disse tilfellene rett til omsorgspenger, med mindre barnet bringes tilbake til sitt faste bosted.

Det kan være en ulempe i arbeidslivet at foreldre som har omsorgen alene risikerer å ha et høyt fravær på grunn av syke barn, fordi de ikke har noen å dele ansvaret med.

Barneloven legger opp til at det skal være avtalefrihet med hensyn til omsorgsfordelingen når foreldrene ikke bor sammen. Det vil skape sammenheng i regelverket dersom retten til omsorgspenger kan deles på samme måte.

Departementet foreslår en ordning hvor antall dager med rett til omsorgspenger etter avtale kan fordeles forholdsmessig på hver av foreldrene på grunnlag av faktisk avtalt samvær. Den totale rammen på henholdsvis 20, 30 og 40 sykepengedager beholdes.

Reglene vil da bli mer i samsvar med gjeldende praksis etter gjeldende lov § 9-10 til § 9-12, hvor et videre omsorgsbegrep er lagt til grunn. Etter denne bestemmelsen har begge foreldrene også etter dagens regler rett til kompensasjon for tapt arbeidsinntekt, selv om de ikke bor sammen.

Forslaget innebærer en ny forpliktelse for arbeidsgivere som har ansatt den av foreldrene som har mindre enn 50 prosent av omsorgen for barnet. På den annen side vil permisjonsretten til den av foreldrene som barnet bor fast hos bli begrenset i forhold til dagens ordning. Departementet mener at den merbelastning som arbeidsgiverne blir pålagt ikke er urimelig. Alle arbeidsgivere som har ansatt arbeidstakere med barn under 12 år må være innstilt på å kunne yte omsorgspenger i inntil 10 dager på grunn av barns sykdom. Forpliktelsene for en arbeidsgiver vil ikke bli større enn om foreldrene bodde sammen. Ordningen bidrar også til likestilling mellom kjønnene på arbeidsmarkedet.

Foreldrene skal ikke kunne avtale andre fordelingsordninger på grunnlag av individuelle ønsker og behov enn det som følger forholdsmessig av samværsretten. Dette skyldes administrative hensyn og at den foreslåtte ordning etter departementets oppfatning i de fleste tilfeller vil tilfredsstille foreldrenes behov. Det er arbeidsgiver som i det vesentlige yter omsorgspenger. Hensynet til arbeidsgiver tilsier en ordning hvor arbeidsgivers plikter fremgår klart av loven.

På den annen side går departementet ikke inn for at foreldre som ikke bor sammen, skal måtte dele dagene seg imellom i forhold til faktisk avtalt samvær. I situasjoner hvor samværsforelderen ikke har ønske eller mulighet til å ha omsorg for barnet under sykdom, har den som har den daglige omsorgen var barnet fortsatt rett til omsorgspenger i dobbelt tid. Det vil dermed være opp til foreldrene om de ønsker å benytte seg av den foreslåtte ordningen.

Retten til omsorgspenger vil for en enbarnsfamilie bli som følger, fordelt på de/den barnet bor fast hos og den samværsberettigede: 

Retten til forholdsmessig fordeling av antall dager med omsorgspenger mellom foreldre må bygge på samværsavtalen mellom foreldrene. Departementet foreslår at kravet til dokumentasjon oppfylles ved at foreldrene avgir skriftlig erklæring til trygdekontoret om omsorgsfordelingen i henhold til samværsavtalen. NAV utsteder videre en erklæring til arbeidsgiver om fordeling av retten til omsorgspenger. Dette er tilnærmet det samme som dagens praksis ved utvidet rett til omsorgspenger ved kronisk sykdom og funksjonshemming hos barn, hvor forhåndsgodkjenning gis på grunnlag av legeerklæring.»

Retten til forholdsmessig fordeling av antall omsorgsdager mellom foreldrene gjelder tilsvarende for selvstendige næringsdrivende og frilansere som for arbeidstakere, men slik at dekning ikke gis før fra 11. dag, eller fra første dag ved omsorgs for bare et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år.

§ 9-6 Sjette ledd – Adgang til overføring av stønadsdager til ny ektefelle/samboer

[Tilføyd 7/03, endret 11/12, 7/15]

Dersom en mor eller far som er alene om omsorgen for barn inngår et nytt samboerforhold eller gifter seg og får felles barn med sin nye samboer/ektefelle, vil vedkommende ikke lenger anses for å være alene om omsorgen. I slike tilfeller kan stemor eller stefar ha rett til omsorgspenger uansett om det er fellesbarnet eller særkullsbarnet som er sykt. Dersom barnets mor eller far ikke har felles barn med ny samboer eller ektefelle, har vedkommende i utgangspunktet ikke rett til omsorgspenger.

I Ot.prp.nr.56 (2002-2003) ble det foreslått at foreldre som er alene om omsorgen og inngår nytt samboerforhold eller ekteskap/partnerskap, får adgang til å overføre opptil ti stønadsdager til samboer/ektefelle. Forslaget ble vedtatt med virkning fra 1. juli 2003. Departementet begrunnet forslaget slik:

«Når det gjelder omsorgspersoner som bor sammen med barn de ikke har foreldreansvaret for, finner departementet det uheldig at omsorgspengeretten kun er knyttet til foreldrene, uten muligheter for tilpasning til den faktiske omsorgssituasjonen. Blant annet har man mottatt reaksjoner på at det ikke foreligger omsorgspengerett for ny ektefelle når biologisk far eller mor er død. I de tilfeller hvor far eller mor har dobbelt dagantall med omsorgspenger, bør det gis adgang til å overføre opptil 10 dager av omsorgspengene til ny ektefelle/samboer. Blant annet av hensyn til arbeidsgiver bør det imidlertid stilles krav til at et samboerforhold er av en viss varighet før deler av omsorgspengerettighetene kan overføres. Det bør derfor foreligge et krav om at samboerforholdet har vart i 12 måneder. Partnerskap likestilles med ekteskap, se folketrygdloven § 1-5 andre ledd.

Ovennevnte regelendringer vil kunne innebære noe økte kostnader for arbeidsgiveren til ektefelle/samboer, men aleneforelderens arbeidsgiver vil på sin side kunne få en fordel i form av mindre fravær. Det bør også legges vekt på at muligheten for å kunne dele dager vil kunne bedre aleneforelderens arbeidssituasjon ved at det blir mulig å dele den belastningen det kan innebære å måtte være mye borte fra jobb. Videre vil en slik ordning bare ha konsekvenser for samboers/ektefelles arbeidsgiver i tilfeller hvor arbeidstakeren ikke har egne barn, eller når paret ikke har felles barn.»

Det er et vilkår etter § 9-6 sjette ledd at NAV får skriftlig melding om overføringen av stønadsdager til samboer/ektefelle.

Adgangen til overføring av stønadsdager gjelder også for selvstendig næringsdrivende og frilansere, men slik at utbetaling fra NAV ikke gis før fra 11. dag, jf. § 9-9 første ledd,

§ 9-6 Sjuende ledd

Fra 1. juli 2015 fikk selvstendig næringsdrivende og frilansere rett til omsorgspenger fra folketrygden. Stønad gis fra 11.dag, samt fra første dag dersom den selvstendig næringsdrivende eller frilanser bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år.

For å få rett til omsorgsdager fra 11. dag må den selvstendig næringsdrivende eller frilanser redegjøre for hvilke 10 dager man tidligere har hatt sykt barn/syk barnepasser når søknad om omsorgsdager fremmes for NAV. Ventedagene telles fra lovendringen trådte i kraft

§ 9-6 Åttende ledd

Åttende ledd gir departementet fullmakt til å gi forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i § 9-6, herunder om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd.

Generell kommentar

Bestemmelsene om dokumentasjon er samlet i en bestemmelse fra 1. januar 1998. Det er ingen realitetsendring i dette.

§ 9-7 første ledd – Egenmelding eller legeerklæring

Første ledd slår fast at det er et vilkår for rett til omsorgspenger at fraværet dokumenteres med egenmelding eller legeerklæring.

§ 9-7 andre ledd – Egenmelding

[Endret 7/15]

Andre ledd gjelder for arbeidstakere og definerer hva som menes med egenmelding. Vi viser for øvrig til den tilsvarende bestemmelsen for sykepenger i § 8-23 med merknader.

Ved fravær i inntil tre kalenderdager har en arbeidstaker rett til omsorgspenger etter § 9-5 uten å fremlegge legeerklæring om barnets sykdom. Det er en forutsetning at de øvrige vilkår for ytelsen er oppfylt. Egenmelding må også i slike tilfeller gis første fraværsdag innen arbeidstidens slutt, jf. § 8-7 nr. 1. Det stilles ikke krav om to måneders ansettelsesforhold før det foreligger rett til å benytte egenmelding, slik som ved egen sykdom.

En arbeidsgiver kan ikke avslå omsorgspenger med den begrunnelse at arbeidstakeren ikke har oppfylt arbeidsgiverens krav om en skriftlig egenerklæring om barnets sykdom når arbeidet gjenopptas, slik som ved egen sykdom. Dette følger bl.a. av kjennelse fra Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden i ankesak nr. 34/1984:

Arbeidstakeren gav muntlig beskjed om at hun var borte fra arbeidet på grunn av at hennes sønn var blitt syk. Samme dag var hun hos lege med barnet. Hun var borte i to dager. Arbeidsgiveren avslo å utbetale omsorgspenger (sykepenger etter gammel lov) med den begrunnelse at arbeidstakeren hadde glemt å levere skriftlig egenerklæring om at barnet hadde vært sykt da hun gjenopptok arbeidet. Arbeidsgiver fikk ikke medhold i saken. Ankenemnda viste til at forholdet ble regulert av lovens § 3-22 og § 3-6 nr. 4 (henvisningen gjelder gammel lov, aktuell bestemmelse i dag er § 9-7). Bestemmelsen om skriftlig egenerklæring i § 5 i forskriftene gitt i medhold av lovens § 3-12 nr. 1 (henvisningen gjelder gammel lov, aktuell bestemmelse i dag er § 8-26) kom dermed ikke til anvendelse.

§ 9-7 tredje ledd – Legeerklæring fra fjerde dag

[Endret 7/03] 

Tredje ledd har bestemmelser om fra hvilket tidspunkt arbeidsgiveren kan kreve fraværet dokumentert ved legeerklæring.

Vi viser til bestemmelsen om tap av retten til å nytte egenmelding ved egen sykdom i § 8-27 med merknader.

Fra og med fjerde kalenderdag må barnets sykdom dokumenteres med en erklæring fra legen. Legen skal i slike tilfeller skrive en erklæring som bekrefter barnets sykdom. Legen bør ikke skrive ut sykmeldingsattest for foreldrene, i det dette kan medføre at antall fraværsdager medregnes i antall dager for foreldrenes egen sykdom. 

Ankenemndas kjennelse nr. 19/82:

Spørsmålet var hvorvidt det var adgang til å bruke egenmelding for mer enn tre dager i løpet av en fjorten-dagers periode. Nemnda uttalte bl.a. følgende: «Nemnda finner at arbeidsgiveren ikke har adgang til å begrense retten til å bruke egenmelding ved barn sykdom til tre dager i løpet av en fjorten-dagers periode. Uttrykket «om gangen» må forståes slik at når arbeidstakeren gjenopptar arbeidet i mellomtiden, regnes et senere fravær som nytt selv om barnet skulle ha samme sykdom.» 

Ankenemndas kjennelse nr. 32/83:

Spørsmålet var hvorvidt arbeidstakerens fravær etter § 3-22 (henvisningen gjelder gammel lov, aktuell bestemmelse i dag er § 9-5) skulle medregnes ved bruk av egenmelding for egen sykdom. Nemnda uttalte følgende: «Etter flertallets oppfatning må bestemmelsene om arbeidsgiverens rett til å kreve legeerklæring fjerde fraværsdag ved barns sykdom og ved egen sykdom, anvendes uavhengig av hverandre. Det dreier seg om to forskjellige rettigheter som bygger på egne regelverk, og rettighetene tilståes på forskjellig grunnlag – egen sykdom og barns sykdom.»

Det foreligger rett til omsorgspenger for egenmeldingsdager selv om det ikke foreligger legeattest ved fortsatt fravær utover egenmeldingsperioden (retten faller bort ved egen sykdom i slike tilfelle) jf. Ankenemndskjennelse nr. 26/85.

Også foreldre som har utvidede rettigheter etter § 9-6 kan etter 10. fraværsdag dokumentere fravær ved egenmelding, etter reglene ovenfor. Det gjelder selv om omsorgspengene i slike tilfeller refunderes til arbeidsgiveren av folketrygden.

Når arbeidstakeren slutter, skal arbeidsgiveren gi en bekreftelse på hvor mange av stønadsdagene som er brukt i løpet av året. Denne bekreftelsen skal arbeidstakeren fremlegge for sin nye arbeidsgiver, eventuelt for trygdekontoret, dersom stønaden skal utbetales av trygdekontoret.

§ 9-7 fjerde ledd – Dokumentasjon når trygden yter omsorgspenger

[Endret 7/15]

Når trygden yter omsorgspenger direkte til en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser etter § 9-9, kreves det legeerklæring. Egenmelding aksepteres ikke.

Dette gjelder ikke for arbeidstakere i tilfeller hvor arbeidsgiveren er forpliktet til å forskuttere omsorgspenger.

§ 9-7 femte ledd – Tidspunkt for ytelsen og tap av retten til å bruke egenmelding

[Endret 12/98]

Når det gjelder tidspunkt for ytelsen, viser vi til den tilsvarende bestemmelsen for sykepenger i § 8-7 nr. 1 andre ledd med merknader.

Arbeidsgiveren kan kreve erklæring fra lege før det er gått tre dager, eventuelt fra og med første dag, dersom han har rimelig grunn til å tro at en arbeidstaker har krevet omsorgspenger uten at fraværet skyldtes barns sykdom. En slik beslutning gjelder bare fremtidige fravær og må tas opp til ny vurdering når det er gått 6 måneder, jf. § 8-27.

§ 9-8 første ledd – Opptjeningstid

[Endret 1/04] 

Det er som hovedregel arbeidsgiveren som skal yte omsorgspenger etter § 9-5. Omsorgspengene betales fra første fraværsdag, forutsatt at fraværet er dokumentert i henhold til § 9-7. Dette gjelder også delvis fravær.

For at det skal foreligge rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren må arbeidsforholdet ha vart i minst fire uker (opptjeningstid). Vi viser til den tilsvarende bestemmelsen for sykepenger i § 8-18 med merknader.

§ 9-8 andre ledd – Dekningsgrad

Av andre ledd følger det at omsorgspengene, på samme måte som for sykepenger, utgjør 100% av sykepengegrunnlaget. Vi viser til § 8-16 med merknader.

Beregningen av omsorgspengenes størrelse foretas på samme måte som for sykepenger. Vi viser til § 8-10 og § 8-28 med merknader.

§ 9-8 tredje ledd – Refusjon fra trygden

[Endret 3/03, 9/12.]

Tredje ledd har bestemmelser om hvor mange stønadsdager arbeidsgiveren er forpliktet til å betale for, og når arbeidsgiveren kan kreve refusjon fra trygden.

Omsorgspenger utover 10 dager for barn under 12 år kan arbeidsgiveren kreve refundert av NAV. Dette gjelder også når arbeidsgiver har forskuttert omsorgspenger for lørdag og søndag. I Ankenemda for sykepengers kjennelse nr. 11/2007 uttalte ankenemda at folketrygdloven ikke gir begrensninger på hvilke ukedager refusjonskravet kan gjelde. Bestemmelsens første ledd sier at folketrygdloven § 8-18 og § 8-22 skal gjelde tilsvarende. Bestemmelsen henviser ikke til § 8-11 som begrenser utbetaling av ytelse fra trygden til mandag til fredag.

Omsorgspenger etter et utvidet antall stønadsdager kommer til utbetaling uansett om det konkrete fraværet skyldes sykdom hos det kronisk syke eller funksjonshemmede barnet eller andre barn under 12 år.

§ 9-8 fjerde ledd – Omsorgspenger for kronisk syke eller funksjonshemmede barn over 12 år

[Endret 2/00, 8/02] 

Omsorgspenger for kronisk syke eller funksjonshemmede barn fra 12 år til 18 år skal i sin helhet dekkes av trygden, men slik at arbeidsgiveren forskotterer ytelsen og får refusjon fra trygden. Dersom foreldrene har et friskt barn under 12 år og et funksjonshemmet barn over 12 år, skal arbeidsgiveren yte omsorgspenger de 10 første dagene uansett hvilket av barna som er syke. Har foreldrene derimot bare omsorg for et eller flere funksjonshemmede barn over 12 år, kan arbeidsgiveren kreve refusjon fra trygden for hele beløpet.

Når det gjelder omsorgspenger fra trygden viser vi for øvrig til bestemmelsen i § 9-9 første ledd med merknader.

Den tidligere bestemmelsen om full refusjon av omsorgspenger til arbeidsgiver når arbeidstakeren selv lider av kronisk sykdom som gir rett til unntak fra arbeidsgiveransvar etter § 8-20, er med virkning for tilfeller som inntreffer etter 1. januar 2000, opphevet.

Generell kommentar

§ 9-9 har bestemmelser om når omsorgspenger skal ytes direkte fra trygden.

§ 9-9 første ledd – Opptjening

[Endret 1/04, 7/15] 

Første ledd angir hvilke vilkår som må være oppfylt for at trygden skal yte omsorgspenger.

Dersom arbeidsforholdet ikke har vart så lenge at det foreligger rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren, yter trygden omsorgspenger dersom vedkommende har vært i arbeid eller likestilte situasjoner i fire uker, jf. § 9-2 og § 9-8 første ledd.

Trygden yter omsorgspenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere etter en ventetid på 10 dager, samt fra første dag dersom den selvstendig næringsdrivende eller frilanser bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år. For å få rett til utvidet antall dager med omsorgspenger må det foreligge vedtak etter § 9-6 andre ledd. Se rundskrivet til denne bestemmelsen.

Når det gjelder omsorgspenger fra trygden viser vi for øvrig til § 9-8 tredje ledd med merknader.

§ 9-9 andre ledd – Beregning

[Endret 7/15]

Etter andre ledd skal omsorgspengene beregnes på samme måte som sykepenger. Vi viser til bestemmelsene om beregning av sykepengegrunnlaget i kapittel 8, se særlig §§ 8-10, 8-11, 8-16, 8-30 og 8-33.

Til selvstendig næringsdrivende ytes omsorgspengene med 100 prosent av grunnlaget, inntil seks ganger grunnbeløpet.

Generell kommentar

[Endret 2/18] 

Det følger av § 9-10 første ledd at den som har omsorg for et barn som på grunn av sykdom, skade eller lyte, har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, kan ha rett til pleiepenger. Pleiepenger kan etter denne hovedregelen gis frem til barnet fyller 18 år.

§ 9-10 andre ledd åpner for at to omsorgspersoner hver kan få inntil 100 prosent pleiepenger samtidig. Dette vil være i tilfeller der barnet er så tilsyns- og pleietrengende at én omsorgsperson alene ikke er tilstrekkelig til å håndtere behovet.

Etter § 9-10 tredje ledd kan det også gis pleiepenger for pleie av utviklingshemmede uten hensyn til aldersgrensen på 18 år. Dette gjelder kun dersom den pleietrengende har en livstruende eller svært alvorlig sykdom.

§ 9-10 første ledd – Vilkår for pleiepenger

§ 9-10 andre ledd – Inntil to omsorgspersoner samtidig

[Endret 1/19]

To omsorgspersoner kan dele inntil 100 prosent pleiepenger mellom seg, så lenge begge har minst 20 prosent pleiepenger. Man kan for eksempel dele 60/40, 20/20 eller 50/50.

I tilfeller der det foreligger et særskilt pleie- og tilsynsbehov hos barnet kan inntil to omsorgspersoner hver få inntil 100 prosent pleiepenger samtidig. Dette vil være i tilfeller der barnet er svært pleie- og/eller tilsynstrengende. Som eksempel kan nevnes barn som etter skade eller operasjon trenger hjelp til alle daglige gjøremål, og man må være to om omsorgsoppgavene fordi barnet er for tungt/stort til å håndtere alene. Det kan også tenkes barn som på grunn av alvorlig sykdom må ha kontinuerlig tilsyn både dag og natt, og man derfor må være to om å dele på tilsynet. Barnets behov for pleie/tilsyn fra begge omsorgspersonene kan være av både fysisk og psykisk art. Behovet for to omsorgspersoner samtidig må dokumenteres av lege, se § 9-16 andre ledd.

Når barn er innlagt på sykehus, stilles ingen særskilte krav til et behov for foreldres tilsyn og pleie ved innleggelsen. Det er tilstrekkelig at legen dokumenterer at det er behov for at begge foreldre/omsorgspersoner er til stede samtidig. Søkes det om pleiepenger til to omsorgspersoner i hjemmet samtidig, må legen dokumentere at barnet har et så omfattende pleiebehov at det er nødvendig med mer enn en omsorgsperson med 100 prosent pleiepenger.

Dersom den ene av foreldrene mottar foreldrepenger og barnet er sykt, vil barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie være dekket av denne forelderen. Den andre forelderen/omsorgspersonen har da ikke rett til pleiepenger for dette barnet med mindre det er dokumentert behov for pleie/tilsyn av to personer.

§ 9-10 tredje ledd – Pleiepenger til utviklingshemmede uten hensyn til aldersgrensen på 18 år

[Tilføyd 2/18]

Etter hovedregelen i § 9-10 første ledd kan pleiepenger bare gis fram til barnet fyller 18 år. § 9-10 tredje ledd åpner for at det likevel kan gis pleiepenger ved pleie av utviklingshemmede over 18 år som er livstruende eller svært alvorlig syk.

Bestemmelsen ble vedtatt i lov av 19. desember 2017 nr. 120 da Stortinget behandlet Prop. 1 LS (2017-2018), se her Innst. 4 L (2017-2018) punkt 10.4 «Pleiepenger». I innstillingen er det ikke gitt føringer for hvordan bestemmelsen skal forstås. Bestemmelsen er imidlertid tenkt som en gjeninnføring av tidligere lovs § 9-11 tredje ledd, som ved lov av 11. mai 2017 ble opphevet fra 1. oktober 2017.

Bestemmelsen er kort omtalt i Innst. 59 L (2017-2018) avgitt ved behandling av Dok 8:17 LS (2017-2018).

Begrepet «utviklingshemmede» i lovteksten er synonymt med begrepet «psykisk utviklingshemmede», og har i stor grad erstattet dette som riktig medisinsk terminologi. I det medisinske kodeverket ICD-10 anvendes fortsatt uttrykket «psykisk utviklingshemming».

Retten til pleiepenger for pleie av utviklingshemmede over 18 år gjelder kun ved en livstruende eller svært alvorlig sykdom. Vilkåret er en videføring fra tidligere lovs § 9-11. Tidligere forvaltnings- og trygderettspraksis knyttet til forståelsen av begrepene livstruende eller svært alvorlig sykdom eller skade er derfor relevant. Vilkåret innebærer at det bare er de mest alvorlige sykdomstilfellene som kan gi rett til pleiepenger etter § 9-10 tredje ledd.

Bestemmelsen vil gjelde uavhengig av sykdommens varighet. Dette følger direkte av lovteksten som ikke avgrenser mot varige tilstander. Også utviklingshemmede med varig eller kroniske lidelser vil da kunne ha rett til pleiepenger etter denne bestemmelsen. Forutsetningen er at både vilkåret om psykisk utviklingshemming og vilkåret om sykdommens alvorlighet er oppfylt.

Det er videre krav om at den som søker pleiepenger etter denne bestemmelsen har omsorgen for den utviklingshemmede, og at han/hun også har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Dette er samme vilkår som for rett til pleiepenger etter i § 9-10 første ledd, og skal praktiseres på samme måte. Se her rundskrivet til § 9-10 første ledd, «Omsorgen for barnet» og «Kontinuerlig tilsyn og pleie». Bestemmelsen vil i første rekke gjelde foreldre til et utviklingshemmet barn over 18 år.

For øvrig gjelder bestemmelsene om gradering i § 9-11 og antall pleiepengedager i § 9-12 tilsvarende når det foreligger rett til pleiepenger etter § 9-10 tredje ledd. Krav til dokumentasjon er omtalt i rundskrivet til § 9-16.

Generell kommentar

Denne bestemmelsen inneholder regler om gradering av pleiepenger. Det er en forutsetning for rett til graderte pleiepenger at vilkårene for rett til pleiepenger etter § 9-10 er oppfylt. Dette gjelder både kravet til barnets sykdom, behovet for kontinuerlig tilsyn og pleie, og at omsorgspersonen må være borte fra arbeid. Se nærmere om dette i kommentaren til § 9-10.

Hovedregelen for gradering av pleiepenger fremkommer av første ledd. Barnet må ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie samtidig som det foreligger en etablert tilsyns – og avlastningsordning.

Pleiepengene graderes ut fra omfanget av tilsynet barnet har fra andre enn omsorgspersonene., se andre ledd. Det er unntak fra dette i tredje ledd hvor det fremkommer at det ved graderingen også tas hensyn til barnets behov for tilsyn og pleie om natten og at omsorgspersonen må være i beredskap.

I fjerde ledd er departementet gitt en forskriftshjemmel. Slik forskrift er gitt 14. september 2017. Forskrift om gradering av pleiepenger er hjemlet i tidligere § 9-12.

§ 9-11 første ledd – Vilkår for gradering av pleiepenger

Det kan etter første ledd gis graderte pleiepenger når det foreligger en etablert tilsyns – og avlastningsordning som gjelder deler av dagen eller for noen dager i uken. Eksempler på tilsyns- og avlastningsordninger er skole, barnehage, skolefritidsordning (SFO) eller aktivitetsskole (AKS).

Barnet må i hele perioden med gradering av pleiepenger ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, se § 9-10. Dette behovet blir ivaretatt ved at tilsynet eller pleien gis av omsorgspersonene eller tilsyns – og avlastningsordningen.

Kravet til inntektstap i § 9-3 gjelder også når pleiepengene skal graderes. Er inntektstapet på 50 prosent, kan det ikke innvilges en høyere pleiepengegrad enn det. Dette gjelder selv om omsorgspersonen eksempelvis er 60 prosent borte fra arbeidet.

Det fremkommer av forskriften § 2 at etablert tilsyns – og avlastningsordning betyr at oppholdet i ordningen er fast og regelmessig. Det forutsettes at det er en form for forutsigbarhet i oppholdet. Se kommentaren til forskriften nedenfor. Når det eksempelvis er bestemt at barnet skal gå på skolen hver tirsdag og torsdag og annenhver onsdag, anses alle de dagene som en del av den etablerte tilsynsordningen. Hvis barnet i tillegg av og til er på skolen på fredag, er dette ikke en del av den etablerte tilsynsordningen.

Hvis det bare er omsorgspersonen som kan ivareta barnets medisinske behov når det er i tilsynsordningen, er ikke tilsynsordningen etablert. Pleiepengene skal da ikke graderes ut fra tilsynsordningens omfang.

§ 9-11 andre ledd – Gradering av pleiepenger

Det fremkommer av andre ledd at pleiepengene graderes ut fra antall timer barnet har tilsyn av andre enn omsorgspersonene. Det er omfanget av tilsynet barnet har som er avgjørende når pleiepengegraden skal fastsettes, se forskriften § 3. Det er unntak fra denne hovedregelen i tredje ledd.

Graderingen regnes ut fra en arbeidstid på 37,5 timer hver uke. Dette anses som en normalarbeidsuke. Graderingen gjøres ut fra 37,5 timer uavhengig av arbeidstiden til omsorgspersonene.

Pleiepengene kan etter andre punktum graderes ned til 20 prosent. En utregnet pleiepengegrad kan dermed ikke være lavere enn det. Hvis utregningen av pleiepengegraden etter forskriften §§ 3 og 4 tilsier en pleiepengegrad på eksempelvis 19,65 prosent, kan det ikke gis pleiepenger. Når utregnet pleiepengegrad er 20 prosent eller høyere, fastsettes pleiepengegraden ut fra nærmeste hele prosent. Det kan derfor eksempelvis fastsettes en pleiepengegrad på 34 eller 51 prosent. Se nærmere om dette i kommentaren til forskriften nedenfor.

Det er etter tredje punktum ikke rett til pleiepenger når barnet har mer enn 80 prosent tilsyn av andre enn omsorgspersonene. Det kan derfor ikke gis pleiepenger når barnet eksempelvis er på skolen 85 prosent. Se unntak fra dette i tredje ledd.

Når det skjer endringer i den etablerte tilsynsordningen, endres graderingen ut fra omfanget av tilsynet. Selv om det er bestemt at barnet skal være tilstede i en tilsynsordning eksempelvis 2 dager i uken, er det ikke sikkert at dette blir gjennomført. Pleiepengene graderes da i etterkant ut fra det faktiske tilsynet barnet har hatt.

§ 9-11 tredje ledd – Unntak fra gradering når barnet er i en etablert tilsyns- og avlastningsordning

Det er i tredje ledd gitt unntak fra gradering av pleiepenger mot barnets opphold i etablert tilsyns- og avlastningsordning. Unntaket gjelder fra reglene i andre ledd første og tredje punktum. Dette betyr at når omsorgspersonen får pleiepenger etter unntaket, opphører ikke retten til pleiepenger selv om tilsynet er på over 80 prosent. Se andre ledd tredje punktum. Hvis vilkårene for unntak fra hovedregelen er oppfylt, skal pleiepengegraden fastsettes ut fra inntektstapet og ikke omfanget av tilsynsordningen.

Unntaket gjelder for omsorgspersoner som ikke kan være i arbeid på grunn av tilsyn og pleie av barnet om natten eller fordi vedkommende må være i beredskap. Det må foreligge en årsakssammenheng mellom barnets sykdom og behovet for nattevåk eller beredskap. Omsorgspersonen er i beredskap når barnets sykdom gjør det nødvendig at vedkommende er tilstede eller tilgjengelig også når barnet eksempelvis er på skolen.

§ 9-11 fjerde ledd – Forskriftshjemmel

I fjerde ledd er departementet gitt hjemmel til å gi forskrift om gradering av pleiepenger. Det er med hjemmel i tidligere § 9-12 gitt slik forskrift 14. september 2017. Se kommentaren til forskrift om gradering av pleiepenger nedenfor.

Kommentar til forskrift om gradering av pleiepenger av 14. september 2017

Generell kommentar

[Endret 1/13]

Bestemmelsen som gir rett til pleiepenger for yrkesaktive personer som er hjemme og pleier nærstående ved forventet dødsfall ble tilføyd ved lov av 15. juni 1990 nr. 34 (Ot.prp.nr.44 (1989-1990)).

Fra 01. januar 2013 ble lovteksten endret slik at pleiepenger kan gis ved pleie av en nærstående person. Før dette var det kun rett til pleiepenger når man pleiet en nær pårørende. Endringen ble gitt virkning fra og med 1. januar 2013. Inngangsvilkårene i § 9-2 må også være oppfylt fra dette tidspunkt.

Paragrafen gjelder bare personkretsen.

Hensikten med bestemmelsen er å bedre muligheten til å ha omsorg for en nærstående som er i livets sluttfase.

Omfang

[Endret 3/99, 3/03, 3/06, 1/13]

Stønadsperiodens lengde

[Endret 6/09, 7/10, 7/13]

Stønaden ble tidligere gitt inntil 20 dager for hver pasient. Dette var tidligere regulert i en egen bestemmelse i § 9-15 andre ledd. Ved lov av 16.12.2005 nr. 118 i kraft 01.01.2006 ble § 9-15 opphevet. Samtidig ble bestemmelsen om stønadstid tatt inn i § 9-12 (nå § 9-13). Fra og med 01.07.2010 er stønadsperioden utvidet til å gjelde inntil 60 dager for hver pasient. Retten til pleiepenger opptil 60 dager for hver pasient er ikke begrenset til et angitt tidsrom. Dagens regelverk gir adgang til å ivareta den enkeltes behov for fleksibilitet med hensyn til uttak av pleiepenger, herunder også enkeltdager over flere uker. Det kan være flere som deler på omsorgen, og pasienten kan innimellom være på sykehuset eller annet behandlingssted.

Retten til pleiepenger er knyttet til pleie av en nærstående i livets sluttfase. I Prop 64 L (2009-2010) uttaler Arbeidsdepartementet at «hvorvidt man er uhelbredelig syk og i terminalfasen vil kunne bero på en svært skjønnsmessig vurdering. Sykdommens utvikling kan medføre flere perioder med innleggelse og endring av tidsperspektiv. Dette er imidlertid ikke til hinder for at pleiepenger kan ytes i perioder med pleie i hjemmet, til sammen i inntil 60 dager for hver pasient.»

Utbetaling av pleiepenger

[Tilføyd 7/13]

Pleiepenger ytes etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, jf § 9-15. Etter § 8-11 skal sykepenger, og dermed også pleiepenger, ytes for alle dager unntatt lørdag og søndag. Se også rundskrivet til § 8-11.

Eksempel:

Et medlem jobber fast i en 50% stilling mandag, onsdag og lørdag. Ektefellen blir uhelbredelig syk og blir pleiet kontinuerlig av medlemmet i hjemmet i livets sluttfase. Medlemmet har krav på pleiepenger som utbetales med 1/260 del av sykepengegrunnlaget (jf § 8-10 andre ledd) fra mandag – fredag (jf § 8-11). Når vedkommende i et slikt tilfelle har mottatt pleiepenger over disse fem ukedagene, vil han eller hun fullt ut ha fått kompensert den inntekten som vedkommende ellers ville ha hatt mandag, onsdag og lørdag. Når man jobber deltid, er det da ikke slik at man kun teller 3 dager med pleiepenger pr uke, som er det antall dager medlemmet skulle vært på jobb i dette tilfellet. Ved kontinuerlig pleie av ektefellen, vil retten til pleiepenger være brukt opp etter 3 måneder (60 dager med pleiepenger). Dette vil også være tilfelle for personer som jobber fast heltid mandag til fredag, noe deltid hver dag mandag til fredag og/eller noe i helgene.

Stønad ved pleie i utlandet

[Tilføyd 3/03, endret 1/13]

EØS-reglene vil kunne gi rett til stønad ved pleie i utlandet, se EØS-rundskrivet (Hovednummer 45 kapittel 9). Dersom EØS-avtalen eller andre avtaler ikke kommer til anvendelse, vil § 8-9 også gjelde pleiepenger for pleie av en nærstående. For å få dispensasjon fra vilkåret om opphold i Norge, er det ikke tilstrekkelig at det sannsynliggjøres at en nærstående er i livets sluttfase. Det må også sannsynliggjøres at medlemmet pleier den pleietrengende i hjemmet. § 9-14 første ledd med merknader.

Generell kommentar

[Endret 9/13, 1/15, 11/18]

Stønaden kalles «opplæringspenger» fordi grunnen til fraværet er behovet for opplæring til å kunne ta seg av og behandle et funksjonshemmet eller langvarig sykt barn. Opplæringspenger kan graderes på samme måte som sykepenger, jf. § 9-15, jf. § 8-13, første ledd. Dette innebærer at opplæring eller kurs som utgjør mindre enn 20 prosent per uke (til sammen 1 dag), ikke kan dekkes.

Ved gradering kan nødvendig reisetid mellom hjemmet og opplæringsstedet regnes med.

Opplæringspenger kan ikke ytes for opplæring som skjer lørdag og søndag, jf. § 9-15, jf. § 8-11.

§ 9-14 første ledd – Omfang

[Endret 9/13]

Det er krav om at barnet må ha en funksjonshemming eller være langvarig syk. Med langvarig syk forstås sykdommer som med overveiende sannsynlighet vil vare over ett år.

§ 9-14 Andre ledd – Aldersgrense

[Endret 10/17]

Tidligere praksis om rett til opplæringspenger også for medlemmer som har omsorgen for en funksjonshemmet eller langvarig syk som er over 18 år, er nå lovfestet. Sosialdepartementet har i Ot.prp. nr. 29 (1995-96) uttalt at også medlem som har omsorgen for en voksen person med funksjonshemning eller langvarig sykdom kan få opplæringspenger.

Bestemmelsen omfatter alle medlemmer som har rett til sykepenger, jf. § 9-15 andre ledd med merknader.

Generell kommentar

[Endret 1/19]

Det går fram av § 9-15 at pleiepenger og opplæringspenger etter § 9-10, § 9-13 og § 9-14 gis av NAV. I hovedsak gjelder de samme bestemmelser for beregning og utbetaling som for sykepenger ved egen sykdom, se folketrygdloven kapittel 8.

I § 9-15 er det likevel gitt flere særregler for utbetaling av pleie- og opplæringspenger.

§ 9-15 første ledd – Beregning av pleiepenger og opplæringspenger

[Endret 1/18, 2/18, 1/19, 3/19]

Rett til pleiepenger og opplæringspenger ved pleie av barn etter § 9-10 omfatter alle omsorgspersoner som har rett til sykepenger, både arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, frilansere og arbeidsledige. Videre vil en omsorgsperson som er midlertidig ute av arbeid kunne få rett til pleiepenger eller opplæringspenger, dersom behovet for stønad oppstår i et tidsrom der vilkårene for å få sykepenger etter § 8-47 er oppfylt.

Pleiepenger og opplæringspenger gis av NAV etter de samme bestemmelsene som sykepenger i kapittel 8. Beregningsgrunnlaget fastsettes i utgangspunktet på samme måte som for sykepenger, og er begrenset oppad til seks ganger grunnbeløpet.

Ved direkte overgang fra stønad etter kapittel 8 eller 14 til stønad etter kapittel 9 skal beregningsgrunnlaget fastsettes på nytt.

§ 9-15 andre ledd – Nytt beregningsgrunnlag ved opphold mellom stønadsperioder

[Endret 3/19]

Bestemmelsen gjelder både pleiepenger og opplæringspenger.

Beregningsgrunnlaget skal som hovedregel fastsettes på nytt ved hvert nye krav om pleie- eller opplæringspenger. Dette gjelder ikke ved sammenhengende perioder med mottak av pleie- eller opplæringspenger, da skal samme beregningsgrunnlag brukes selv om omsorgspersonen har fremmet ny søknad og fått forlenget stønadsperioden

Etter § 9-15 abdre ledd skal samme beregningsgrunnlaget også brukes når det har vært opphold i utbetaling av stønad på mindre enn fire uker. Dersom omsorgspersonen i løpet av fire-ukers perioden har hatt en endring av inntekten, skal det fastsettes nytt beregningsgrunnlag. Bruker må selv melde fra om inntektsendringen. .

Bestemmelsen gjelder når det er en og samme omsorgsperson som har et opphold mellom stønadsperioder etter kpittel 9 på mindre enn fire uker.

Selv om beregningsgrunnlaget ikke endres, må NAV ha informasjon om stønaden skal utbetales til omsorgspersonen eller arbeidsgiver før pleie- eller opplæringspenger for en ny periode kan utbetales.

§ 9-15 tredje ledd – Unntak fra ventetidsbestemmelsene i kapittel 8

[Endret 3/19]

Det fremgår av § 9-15 tredje ledd at bestemmelsene om ventetid for selvstendig næringsdrivende (§ 8-34 andre ledd), frilanser (§ 8-38 andre ledd) og den som midlertidig er ute av inntektsgivende arbeid (§ 8-47 sjette ledd), ikke gjelder.

Bestemmelsen innebærer at alle som har rett til pleie- og opplæringspenger har rett til stønad fra NAV fra første dag.

§ 9-15 fjerde ledd – Stønad til arbeidsledige

Bestemmelsen slår fast at arbeidsledige kan få pleie- og opplæringspenger etter § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.

Generell kommentar

Alle krav til dokumentasjon er samlet i en bestemmelse.

Første til fjerde ledd omhandler krav til dokumentasjon og til søknadsprosesser ved søknad om pleiepenger for pleie av syke barn etter § 9-10. Femte ledd omhandler krav til dokumentasjon ved søknad om pleiepenger for pleie av nærstående i livets sluttfase etter § 9-13. I siste ledd er dokumentasjonskrav ved søknad om opplæringspenger etter § 9-14 omtalt.

For alle tre stønadstypene er det utarbeidet egne søknadsskjema som både inkluderer krav til dokumentasjon fra lege og opplysninger fra den som søker. Dette er opplysninger som er nødvendige for at NAV skal kunne vurdere om alle vilkår for rett til stønaden er oppfylt og for å kunne gjøre riktig vedtak i sakene. Søknadsskjemaene skal benyttes når det søkes om disse stønadene, se nærmere omtale av den enkelte stønadstype.

I tillegg trenger NAV dokumentasjon om inntekten til alle som søker om pleiepenger og opplæringspenger. Stønadene utbetales i hovedsak etter de samme regler som sykepenger, se nærmere omtale i rundskrivet til § 9-15.

Hvis søker er arbeidstaker, må arbeidsgiveren fylle ut og sende inntektsopplysninger til NAV. Hvis søker er selvstendig næringsdrivende eller frilanser, må søker selv dokumentere sin inntekt. Er søker midlertidig ute av arbeid, må NAV ha opplysninger om dette.

NAV sine skjema skal brukes, alle aktuelle skjema finnes på nav.no.

Generelle krav til legeerklæring ved søknad om pleiepenger for syke barn

Alle krav om pleiepenger ved pleie av syke barn må dokumenteres med legeerklæring. Mangler det legeerklæring, må dette innhentes før søknaden kan behandles.

Det er kun leger som kan underskrive erklæringen. Psykologer, psykologspesialister, fysioterapeuter, sosionomer eller andre profesjoner kan ikke undertegne legeerklæringen. Uttalelser fra andre behandlere enn lege kan legges ved søknaden.

Videre er det både etter § 9-16 første og tredje ledd krav om at legen må være tilknyttet spesialisthelsetjenesten. Hva som er spesialisthelsetjeneste er regulert i Lov om spesialisthelsetjenesten, og omfatter både statlige og private virksomheter. Det betyr at legeerklæringen ikke kan komme fra leger tilknyttet primærhelsetjenesten som fastleger eller leger ved kommunal legevakt. Dersom NAV er i tvil om legens status i den enkelte sak, skal NAV be legen dokumentere denne.

Kravene til legeerklæring er gitt direkte i loven, og feil ved legeerklæringen kan bety at søknaden blir avslått. Et eksempel kan være at det er barnets fastlege som har skrevet og undertegnet legeerklæringen. Før det eventuelt kan gis avslag, må den som søker først få mulighet til å legge fram ny og riktig legeerklæring.

§ 9-16 første ledd – Legeerklæring fra lege ved helseinstitusjon

Det følger av bestemmelsens første og tredje ledd at det innføres en totrinnsbehandling av pleiepengesaker. Første ledd gir nærmere regler for behandling av søknad om pleiepenger de første åtte ukene av et nytt pleiepengetilfelle.

I Prp. 48 L (2016-2017) side 33 er det uttalt:

«Departementet foreslår å innføre en totrinns saksbehandling.

1. Ved pleiebehov på inntil åtte uker søker foreldrene om pleiepenger. Søknaden må gjenspeile vilkårene for rett til pleiepenger. Legeerklæringen må beskrive (dokumentere) sykdommen og tilstanden hos barnet, at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie og hvilke perioder pleiebehovet gjelder, samt om barnet forventes å kunne gå på skole, i barnehage, avlastningstiltak osv. Legeerklæringen må komme fra helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten.

(...)

Når det gjelder på hvilket nivå i helsetjenesten legeerklæringen skal komme fra, vil departementet påpeke at målgruppen pleiepengene er ment å dekke. syke barn med kontinuerlig behov for tilsyn og pleie. har nødvendigvis såpass alvorlig sykdom at det bør være kontakt med sykehus eller helseinstitusjon.»

Ved oppstarten av et pleiepengetilfelle og i inntil åtte uker må kravet dokumenteres av en lege ved en helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten. Helseinstitusjon som hører under spesialisthelsetjenesteloven vil i hovedsak være godkjente offentlige og private sykehus inkludert poliklinikker. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som godkjenner sykehus og eventuelt andre helseinstitusjoner etter spesialisthelsetjenesteloven. Dersom NAV er i tvil om institusjonen er en del av spesialisthelsetjenesten, må NAV be om at dette dokumenteres.

Bakgrunnen for bestemmelsen er knyttet til at de aller fleste pleiepengetilfeller er av langt kortere varighet enn åtte uker, og at det ved nyoppstått sykdom eller skade av en slik karakter at det kan gi rett til pleiepenger, vil være nødvendig med kontakt med sykehus.

§ 9-16 andre ledd – Hva må dokumenteres i legeerklæring

Bestemmelsen gir regler om hva som må dokumenteres i legeerklæringen, og gjelder for alle krav om pleiepenger etter § 9-10.

§ 9-16 tredje ledd – Krav om ny søknad og utvidet legeerklæring etter åtte uker

Det fremgår av bestemmelsen at når det har vært gitt pleiepenger i åtte uker, må det søkes på nytt om pleiepenger. Det må da legges fram en utvidet legeerklæring. Samtidig er det tilstrekkelig at legeerklæringen kommer fra en lege i spesialisthelsetjenesten, det er ikke lenger krav om at legen må være tilknyttet en helseinstitusjon.

I Prp. 48 L (2016-2017) side 33 er det uttalt:

«Ved behov for pleiepenger utover åtte uker må det fremmes ny søknad med en utvidet legeerklæring. Departementet mener det må ytterligere dokumentasjon til dersom det foreligger pleiebehov utover åtte uker. Det må kreves at sykdommens utvikling og det videre behovet for kontinuerlig tilsyn og pleie dokumenteres grundig.

(...)

Departementet foreslår videre at legeerklæringen må komme fra lege i spesialisthelsetjenesten. Det stilles følgelig ikke krav til at legeerklæringen må komme fra helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten som ved den første legeerklæringen»

Bestemmelsen om at det etter åtte uker må settes fram nytt krav, gjelder også når det ved starten av et pleiepengetilfelle er behov for pleiepenger i mer enn åtte uker.

Legeerklæringen må fylle dokumentasjonskravet i § 9-16 annet ledd, men være tilstrekkelig utfyllende til at NAV kan vurdere om vilkårene for rett til pleiepenger over en lengre periode er oppfylt. Behovet for utfyllende dokumentasjon vil variere. Der vilkårene for pleiepenger åpenbart er oppfylt, f.eks. i tilfeller med alvorlige og langvarige tilstander, skal det mindre til for å oppfylle kravet. Det er bare kravet til medisinsk dokumentasjon som er utvidet etter åtte uker, øvrige krav til dokumentasjon er de samme.

Bakgrunnen for at legeerklæring etter åtte uker kan komme fra en spesialist utenfor helseinstitusjon er at det ved lengre tids sykdom vil være en del barn som behandles og følges opp av en spesialist utenfor helseinstitusjon. Det vil da være den legen som faktisk behandler barnet som kan utarbeide legeerklæring i saken. Dette vil også forenkle søknadsprosessen for foreldre til slike barn.

Bestemmelsen får anvendelse for alle tilfeller der det tidligere har vært innvilget pleiepenger i mer enn åtte uker, også tilfeller hvor det har vært opphold i utbetaling av pleiepenger.

Dersom det i en overgangsperiode etter loven har trådt i kraft er tvil om det er dokumentasjons..kravene i § 9-16 første eller tredje ledd som kommer til anvendelse, tilsier hensynet bak reglene at NAV utviser fleksibilitet. Det samme gjelder dersom det er tvil om det har oppstått et nytt pleiepengetilfelle eller om kravet er knyttet til en pågående sykdom det tidligere har vært innvilget pleiepenger for. Det sentrale vil være at det er lagt fram tilstrekkelig medisinsk dokumentasjon til at kravet kan behandles.

§ 9-16 fjerde ledd – Dokumentasjon av tilsyn barnet har fra andre

[Endret 7/19]

Etter § 9-11 kan det gis graderte pleiepenger når det er etablert en tilsyns- eller avlastningsordning deler av dagen eller noen dager i uken. For at NAV skal kunne ta stilling til pleiepengegrad må omfanget av den etablerte ordningen dokumenteres. Dersom barnet har flere tilsynsordninger, må det gis opplysninger om omfanget av hver av ordningene. NAV må ha opplysninger om hvor mye fast tilsyn barnet har hver enkelt dag i uken (mandag – fredag). Dette fordi det etter forskrift om graderte pleiepenger § 3 første ledd ikke kan tas hensyn til tilsyn som overstiger 7,5 timer per dag, se rundskrivet til § 9-11.

Opplysningene fra omsorgspersonen om behovet for å sove ut dagen etter nattevåk legges til grunn når unntaket i § 9-11 tredje ledd vurderes.

Det fremgår av Prop.48 L (2016-2017) at omsorgspersonenes opplysninger om den etablerte ordningen anses å være tilstrekkelig dokumentasjon. NAV kan likevel be om at søker legger frem uttalelse fra skole, barnehage eller annen tilsynsordning dersom det er nødvendig for å kunne fastsette rett pleiepengegrad.

Ved søknad om pleiepenger etter § 9-10 skal NAV sitt søknadsskjema brukes. Skjemaet er tilgjengelig på nav.no.

§ 9-16 femte ledd – Dokumentasjon ved krav om pleiepenger ved pleie av nærstående etter § 9-13

Alle krav om pleiepenger for pleie av en nærstående må dokumenteres med legeerklæring.

Legeerklæringen må komme fra den helseinstitusjonen eller den legen som har behandlet pasienten.

Ved søknad om pleiepenger etter § 9-13 skal NAV sitt søknadsskjema brukes. Skjemaet er tilgjengelig på nav.no.

§ 9-16 sjette ledd – Dokumentasjon ved krav om opplæringspenger etter § 9-14

Alle krav om opplæringspenger må dokumenteres med legeerklæring.

Legeerklæringen må komme fra den helseinstitusjonen der kurset eller opplæringen skal foregå. Det må gå fram av legeerklæringen at opplæringen er nødvendig for at medlemmet skal kunne ta seg av og behandle barnet.

Ved søknad om opplæringspenger etter § 9-14 skal NAV sitt søknadsskjema brukes.

Skjemaet er tilgjengelig på nav.no.

§ 9-17 første ledd – Feriepenger

[Endret 3/99, 4/18] 

Det er bare arbeidstakere som har rett til feriepenger av pleiepenger og opplæringspenger. Arbeidstakere som har mottatt pleiepenger for pleie av nær pårørende etter § 9-13, har også rett til feriepenger etter denne bestemmelsen.

§ 9-17 andre ledd – Periode for feriepenger

[Endret 3/99, 4/18] 

Feriepenger av samlet utbetaling av opplæringspenger og pleiepenger etter § 9-10 og § 9-14 ytes for inntil 12 uker (60 sykepengedager) hvert opptjeningsår. Feriepenger av pleiepenger etter § 9-13 beregnes for seg og ytes for opptil 60 dager for hver pasient. Begrensningen inntil 12 uker gjelder tilsvarende for flere perioder med pleiepenger.

§ 9-17 tredje ledd – Feriepengenes størrelse

[Tilføyd 3/03] 

Folketrygden yter feriepenger med 10,2% uansett hvilken sats som brukes av arbeidsgiver.