Rundskriv til ftrl kap 8 – Sykepenger

Sist endret 30.10.2017, jf overskriftene:
§ 8-3 – Generelt
§ 8-3 Første ledd. Tap av pensjonsgivende inntekt

§ 8-3 – Generelt

[Tilføyd 10/17]

Bestemmelsen oppstiller et grunnvilkår om tap av pensjonsgivende inntekt for rett til sykepenger, og er selvstendig avslagsgrunn ved behandling av krav om sykepenger. Dette følger av rettspraksis, se LA-2015-41740.

§ 8-3 Første ledd – Tap av pensjonsgivende inntekt

[Endret 7/98, 4/99, 3/00, 10/06, 1/11, 10/17]

Hva som er pensjonsgivende inntekt er nærmere definert i folketrygdloven § 3-15. Det vises for øvrig til rundskrivet til denne bestemmelsen.

Dette betyr at inntekt som ikke er registrert som pensjonsgivende inntekt, ikke kan brukes som grunnlag for sykepenger.

For arbeidstakere vil det som hovedregel ikke foreligge rett til sykepenger dersom det ikke er betalt skatt av mottatt lønn. Utgangspunktet er at lønn må være utbetalt og innberettet til skattemyndighetene på sykmeldingstidspunktet for at vilkåret om tap av pensjonsgivende inntekt skal være oppfylt.

Etter fast og langvarig praksis er det forholdene på sykmeldingstidspunktet som skal legges til grunn ved vurderingen av retten til sykepenger. Formålet med dette er å hindre etterfølgende innretning.

Krav til dokumentasjon

[Endret 10/17]

Det er den som setter frem et krav om sykepenger som skal gi de nødvendige opplysninger for at NAV skal kunne ta stilling til kravet. For arbeidstakere er det arbeidsgiver som skal gi opplysninger om inntekt.

Søkerens opplysningsplikt må imidlertid ses i sammenheng med utredningsplikten til NAV etter forvaltningsloven § 17. I noen saker kan konkrete forhold tilsi at det foreligger en plikt for NAV til å innhente opplysninger, for eksempel der søker gir opplysninger om at arbeidsgiver nekter å fylle ut inntektsopplysningsskjema. Dersom arbeidsgiver ikke fremlegger nødvendig dokumentasjon på inntekten, må NAV etterspørre opplysninger fra arbeidstaker, slik som arbeidsavtale, lønnsslipper og kontoutskrift.

Dersom det er vesentlige uklarheter med hensyn til utbetaling av lønn og innberetning av inntekter, vil ikke vilkårene for sykepenger være oppfylt.. For arbeidstakere «må det kreves dokumentasjon for et ordinært registrert og gjennomført arbeidsforhold», jf. LB-2004-31971.

I noen tilfeller vil det formelle rundt arbeidsforholdet være i orden, men det vil foreligge andre forhold som er egnet til å trekke realiteten i tvil. Dersom det aktuelle arbeidsforholdet etter en samlet vurdering ikke framstår som reelt vil det kunne være aktuelt å vurdere saken etter § 8-2 i tillegg til § 8-3. Det er i utgangspunktet en forutsetning for pensjonsgivende inntekt at den er inntjent ved arbeid, se skatteloven § 12-2.

Selvstendig næringsdrivende

[Endret 10/17]

Folketrygdlovens § 8-3 er en generell bestemmelse, og gjelder i utgangspunktet for alle uavhengig av yrkeskategori.

For selvstendig næringsdrivende kan det være vanskelig å dokumentere tap av pensjonsgivende inntekt på sykmeldingstidspunktet. For selvstendig næringsdrivende forutsetter loven at arbeidsuførhet medfører inntektstap og etablerer en sykepengerett uten at det kreves dokumentasjon av inntekt umiddelbart før sykmeldingstidspunktet. Dette henger sammen med at sykepenger til selvstendig næringsdrivende ytes på grunnlag av samlet årlig arbeidsinntekt. Dette kan medføre at medlemmet får en overkompensasjon i et tidsrom vedkommende skulle hatt lav inntekt, men en underkompensasjon i tidsrom da inntekten skulle vært særlig høy.

På bakgrunn av dette skal det utvises varsomhet med å benytte § 8-3 som avslagshjemmel alene, så lenge det ikke foreligger klare holdepunkter for at det ikke lenger er noe inntekt fra næringsdrift.

Sykmeldte som er ansatt i eget aksjeselskap kan ikke sidestilles med selvstendig næringsdrivende i vurderingen etter § 8-3 første ledd. Dette er lagt til grunn i dom fra lagmannsretten se LA-2015-31290.

Tilfeller der den sykmeldte er ansatt i eget aksjeselskap, eller har en nærstående relasjon til arbeidsgiver

[Endret 10/17]

Der den sykmeldte er ansatt i eget aksjeselskap, gjelder et særlig strengt krav til arbeidsforholdets notoritet. Dette gjelder også i tilfeller der medlemmet er i nært slektskap, eller har annen nærstående relasjon til arbeidsgiver, se LH-2005-153957 og TRR-2013-2651.

Det særlige kravet til notoritet betyr i denne sammenheng at arbeids- og inntektsforholdet må være dokumentert på en særlig etterprøvbar og kontrollerbar måte.

Det særlige kravet til notoritet kommer også til anvendelse der den sykmeldte har betydelige eierinteresser, eller på annen en måte er ansvarlig person i selskapet han eller hun er sykmeldt fra.

Dersom den sykmeldte har et nært forhold til eier, daglig leder eller styremedlem i selskapet han eller hun er sykmeldt fra, gjelder også det særlige kravet til notoritet. Foruten klare tilfeller som nær familie eller svigerfamilie, beror det på en konkret vurdering i den enkelte sak om det foreligger et nærstående forhold. Et moment i vurderingen er om relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er så nær at det er egnet til å så tvil om habiliteten til den som gir opplysningene.

For at det særlige kravet til notoritet skal komme til anvendelse må det sannsynliggjøres at det foreligger et nærstående forhold.

Der den sykmeldte ikke er ansatt i eget firma, og han eller hun heller ikke har en påvisbar relasjon til arbeidsgiver, gjelder det ikke et særlig strengt krav til arbeidsforholdets notoritet. Men det er i alle tilfeller et krav til etterprøvbarhet av tap av pensjonsgivende inntekt etter § 8-3 første ledd.

Dokumentasjon av pensjonsgivende inntekt

[Endret 10/17]

Ved vurderingen av om den sykmeldteanses å ha dokumentert tap av pensjonsgivende inntekt, jf. § 8-3, må det foretas en helhetsvurdering av den dokumentasjonen som foreligger. Det kan ikke lages en uttømmende liste med relevante momenter. Nedenfor er det opplistet noen momenter som er særlig sentrale ved vurderingen:

Utbetaling av lønn

Det er av betydning om den sykmeldte kan dokumentere lønnsforholdet gjennom arbeidsavtale og lønnsslipper, og om disse framstår som troverdige. Dersom skattetrekk er uvanlig lavt kan dette være egnet til å trekke inntektsforholdets realitet i tvil. Dato for utskrevet skattekort bør sjekkes.
Det er sentralt om den sykmeldte kan dokumentere at lønn er mottatt på personlig bankkonto. Det er viktig at utskrift er fra den sykmeldtes bankkonto, og at disse er fullstendige, slik at vi kan se transaksjoner både inn og ut av konto. Utskrift av melding om kreditering eller utskrifter som på annen måte er ufullstendige vil ha avgrenset bevisverdi.
merverdiavgiftsloven § 8-8, medførte at kontant utbetaling av lønn på over kr 10 000 ikke gir rett til skattemessige fradrag. Det vil dermed være lite lønnsomt for arbeidsgiver å utbetale lønn på mer enn kr 10 000 kontant.
Det er av betydning om lønn er overført før medlemmet ble sykmeldt. Det er likevel grunn til å være varsom der arbeidsforholdet er relativt nytt. Utbetaling av lønn etterskuddsvis er ikke uvanlig, og det vil ikke alltid bli utbetalt lønn i løpet av de første fire ukene i arbeid. I denne sammenheng kan arbeidsavtalen gi veiledning.
Videre er det nærliggende å vurdere om overføringer av lønn bærer preg av å være ordinære lønnsutbetalinger. Dersom overføringer av lønn ikke samsvarer med arbeidsavtale eller lønnsslipper kan dette være et moment som trekker inntektsforholdet i tvil. Dersom overføringene er fragmenterte eller det kun er foretatt en engangsutbetaling av den samlede lønnen er dette også forhold som er egnet til å trekke inntektsforholdet i tvil.
Ansatt i eget aksjeselskap har plikt til å holde selskapets midler atskilt fra sine egne. Bruk av selskapets konto eller kort til privat formål, kan vanskelig anses som lønn, se TRR-2012-1098. Når en arbeidstaker ansatt i eget aksjeselskap ikke tar ut regelmessig lønn til egen konto, svekkes notoriteten for tap av pensjonsgivende inntekt.
Dersom medlemmet anfører at det er gjort en avtale om etterbetaling, vil dette som hovedregel ikke kunne godtas utover normal lønnsutbetaling måneden etter. Der det ikke gjelder et særlig strengt krav til notoritet, vil etterbetaling i særlige tilfeller likevel kunne godtas. Det må imidlertid foreligge klare holdepunkt som taler for å godta etterbetalingen. Aktuelle moment i denne vurderingen kan være om dette er vanlig praksis i firmaet, om det er inngått skriftlig avtale om etterbetaling, og om det gjelder en kortere periode. Det kan på generelt grunnlag sies å være heller tvilsomt om en ordinær arbeidstaker frivillig vil gå med på å gå uten lønn i lengre tid.

Det er videre av betydning å undersøke om arbeidsforholdet er meldt inn i arbeidstakerregisteret, og når dette er gjort.
I enkelte tilfeller vil det være aktuelt å se på regnskapsopplysninger, der disse er tilgjengelig. Det er relevant å undersøke om regnskapet viser at det har vært drift i selskapet, og om det er midler i selskapet til å ta ut lønn. Dersom medlemmet selv har skutt inn midler for å dekke lønnsutbetaling, eller har ført opp lønn som gjeld i selskapet, vil det ikke foreligge tap av pensjonsgivende arbeidsinntekt.
I vurderingen av om tap av pensjonsgivende inntekt er dokumentert, er det avgjørende å undersøke de skattemessige forhold. Selv om skatteetaten har godtatt en innberetning i ettertid, betyr ikke det at innberetningen medfører at man hadde pensjonsgivende inntekt på sykmeldingstidspunktet.

Innberetning til skattemyndighetene

[Endret 10/17]

Innberetning av lønn skal tillegges stor vekt da dette gir dokumentasjon på pensjonsgivende inntekt, og gjør det mulig å etterprøve at lovens vilkår er oppfylt. Dette følger av omfattende og konsekvent trygderett- og lagmannsrettspraksis, jf. LB-2014-112175 og LB-2012-207034.

Gjennom A-ordningen har NAV tilgang til hva som er innberettet av lønn for arbeidstakere.

Dersom det ikke er innberettet inntekt i A-ordningen, er dette et relativt klart holdepunkt for at medlemmet ikke har hatt pensjonsgivende inntekt forut for sykmeldingen. Innberetning av inntekt i A-ordningen skal skje innen den 5. i måneden etter den måneden lønn ble utbetalt.

Innberetning av pensjonsgivende inntekt i A-ordningen vil i utgangspunktet tale for at det foreligger pensjonsgivende inntekt for den aktuelle perioden. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at A-ordningen kan endres i ettertid av arbeidsgiver. Dette kan åpne for etterfølgende innretning. Innberetninger kan også gjelde for tidligere arbeidsperioder. Innberetning gjennom A-ordningen dokumenterer ikke at det innberettede faktisk er utbetalt. Inntekt innberettet i A-ordning vil derfor ikke alene dokumentere pensjonsgivende inntekt.

Særlig om ansvar for innberetning ved et ordinært arbeidsforhold

[Endret 10/17]

En ordinær arbeidstaker har ikke ansvar for at inntekt blir innberettet til skattemyndighetene. Dette medfører at der det er skrevet ut lønnsslipper med skattetrekk og utbetalt lønn til arbeidstaker i tråd med disse, vil arbeidstakeren i utgangspunktet ikke ha grunn til å mistenke at inntekt ikke er innberettet.

Dersom lønnsslipper er skrevet ut med korrekt skattetrekk oppført, og lønn har blitt utbetalt i tråd med disse, vil medlemmet kunne ha rett på sykepenger etter § 8-3 selv om inntekten ikke er innberettet.

Dersom det foreligger holdepunkter for at lønn ikke er innberettet, har en arbeidstaker mulighet til å undersøke hva som er innberettet månedlig gjennom A-ordningen.

Arbeidstakeren vil før skatteoppgjøret for siste inntektsår, ha mulighet til å rette opp i eventuelle feil, og sikre at utbetalt inntekt fra arbeidsgiveren i løpet av skatteåret blir liknet som pensjonsgivende inntekt. Der arbeidstakeren selv har unnlatt å føre opp inntekt fra arbeidsforholdet i skattemeldingen, vil det være aktuelt å avslå etter § 8-3 første ledd. Se TRR-2014-2504 og TRR-2014-486.

Særlig om innbetaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift

[Endret 10/17]

Forfall for betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift er den 15. i måneden etter hver av de seks terminer som kalenderåret skattemessig er oppdelt i.

I noen tilfeller har arbeidsgiver innberettet inntekt, men ikke innbetalt skatt og arbeidsgiveravgift til rett tid, eller i det hele tatt.

I ordinære arbeidsforhold vil dette være et moment av mindre betydning, da arbeidsgiveren ved å innberette inntekt i utgangspunktet har skapt et krav om skatt mot firmaet, slik at inntekt er pensjonsgivende etter folketrygdloven.

Der det gjelder et særlig strengt krav til arbeids- og inntektsforholdets notoritet, vil manglende innbetaling likevel være et forhold som kan tillegges vekt i den samlede vurderingen. Selv om det ikke kan oppstilles et formelt krav for rett til sykepenger om at skattetrekk og arbeidsgiveravgift innbetales til rett tid, vil dette momentet være egnet til å kaste lys over hvorvidt anført inntekt på sykmeldingstidspunktet var reell.

Skattemelding

[Endret 10/17]

Skattemelding for inneværende år er inntektsopplysninger som foreligger etter sykmeldingstidspunktet. Skattemelding gir opplysninger om arbeidsinntekter og andre ytelser eller inntektskilder, samt hva som er trukket i skatt og avgifter for den enkelte.

I den grad opplysninger i skattemelding ikke understøttes av annet faktum som var tilgjengelig på sykmeldingstidspunktet, kan slike opplysninger avskjæres som bevis for pensjonsgivende inntekt før sykmeldingstidspunktet.

Pensjonsgivende inntekt fastsettes først fra og med det året medlemmet fyller 13 år, se § 3 15 tredje ledd.

Etterlønn/sluttvederlag

I de tilfeller det er på det rene at etterlønn eller sluttvederlag ville blitt utbetalt uavhengig av om vedkommende starter i nytt arbeid i løpet av etterlønnsperioden, kan sykepenger utbetales samtidig som det utbetales etterlønn eller sluttvederlag.

Ingen sykepengerett etter fylte 70 år

[Tilføyd 1/11]

Man har ikke rett til sykepenger når man er over 70 år.

Av prop.16 L (2010-2011) til Stortinget under punkt 1.11 fremgår følgende vurdering som ligger til grunn for bestemmelsen:

«Dersom pensjonsgivande inntekt etter fylte 70 år skal gi rett til sjukepengar frå trygda, vil sjukepengeordninga bli vesentleg utvida. Faren for å bli sjuk er større i høgare alder, og departementetmeiner at det ikkje er rimeleg at trygda skal kompensere for tap av arbeidsinntekt på grunn av sjukdom for personar opp til 75 år».

Sykepenger til personer mellom 67 og 70 år

[Tilføyd 1/11]

Medlemmer mellom 67 og 70 år har en begrenset sykepengerett, se rundskrivet til § 8-51 og § 8-12 fjerde ledd.

§ 8-3 Andre ledd – Minsteinntekt for rett til sykepenger

De nærmere krav til yrkesaktivitet, sykdom m.m., fravær fra arbeidet og inntektstap, reguleres i senere bestemmelser i kapitlet.

§ 8-3 Tredje ledd – Sykepenger ved avsluttet yrkesaktivitet

[Omarbeidet 1/11]

En person har ikke rett til sykepenger dersom det er godtgjort at yrkesaktiviteten skulle vært avsluttet fordi man har valgt å trekke seg tilbake fra arbeidslivet. Bestemmelsen kommer til anvendelse dersom det er inngått en avtale om opphør av arbeidsforhold eller det er foretatt disposisjoner som viser at en person har tenkt å slutte i inntektsgivende arbeid. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i kjennelse nr. 97/03870 kommet til at bestemmelsen også kan benyttes i tilfeller der det foreligger en avtale om delvis tilbaketrekning.

Bestemmelsen kommer derimot ikke til anvendelse i tilfeller der den planlagte virksomhet bortfaller eller må utsettes på grunn av sykdom. Bestemmelsen skal heller ikke anvendes ved skifte av arbeid eller der opphøret av yrkesaktiviteten skyldes sykdom.

Det kan være vanskelig for NAV å vite når yrkesaktiviteten skulle vært avsluttet ved selvvalgt tilbaketrekning fra yrkeslivet, jf. § 8 3 tredje ledd. Momenter som taler for at dette er skjedd i sykmeldingsperioden vil være oppsigelse eller flytting i slik avstand fra siste arbeidssted at daglig reise er uaktuelt. Forvaltningsenheten bør i tvilstilfeller innhente bekreftelse fra arbeidsgiveren om at vedkommende skal fortsette i arbeid etter friskmelding. For selvstendig næringsdrivende må det bringes på det rene om vedkommende skal fortsette virksomheten etter friskmelding.

§ 8-4 Arbeidsuførhet

Utarbeidet av Rikstrygdeverket

Sist endret 30.04.2019, jf. overskriften:
§ 8-4 Tredje ledd bokstav b – Behandling, underoverskrift «Familiebehandling»

§ 8-4 første ledd – Lovens krav om arbeidsuførhet

[Endret 7/98, 3/00]

Arbeidsuførhet på grunn av sykdom er et av de sentrale vilkårene for rett til sykepenger. For å få rett til sykepenger er det ikke tilstrekkelig at medlemmet er arbeidsufør. Ifølge første ledd må funksjonsnedsettelsen klart skyldes sykdom eller skade.

Bestemmelsen i første ledd hadde en tilsvarende bestemmelse i den tidligere lov. I Ot.prp.nr.29 (1995-1996) er det uttalt at den er i samsvar med gjeldende rett. Det er vist til at de medisinske vilkårene for rett til sykepenger ble innskjerpet ved lov av 14. mai 1993 nr. 46, se Ot.prp.nr.39 (1992-1993) og Innst.O.nr.71 (1992-1993). Etter dette ble det presisert i den tidligere lov at arbeidsuførheten (funksjonsnedsettelsen) klart skal skyldes sykdom, og at arbeidsuførhet som skyldes sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer ikke gir rett til sykepenger.

Bestemmelsen i første ledd tilsvarer derfor med noen endringer bestemmelsen slik den lød i den tidligere lov. Den inneholder imidlertid ikke vilkåret om å være «helt» arbeidsufør, se under avsnittene om arbeidsuførhetsbegrepet.

Skadebegrepet

Det er tatt inn en språklig endring i bestemmelsen i og med at det sies at arbeidsuførheten må skyldes enten sykdom eller skade. Dette er i samsvar med tidligere forståelse av sykdomsbegrepet og tidligere praksis.

Skade på protese

Skade på protese likestilles med «skade». Arbeidsuførhet på grunn av reparasjon og tilpasning av protese gir rett til sykepenger. Briller, med unntak av stærbriller, regnes ikke som protese i denne forbindelse.

Sykdomsbegrepet – Generelt

[Endret 7/04]

Loven inneholder ingen definisjon av begrepet sykdom. Sykeforsikringskomiteen av 1907 anførte i sin innstilling:

«Ved sykdom forstås etter denne lov en sådan forstyrrelse av den legemlige og åndelige sunnhetstilstand at legehjelp anses påkrevet.»

Hvorvidt det dreier seg om en sykdomstilstand, vil altså være avhengig av hvordan den medisinske vitenskap til enhver tid utformer sykdomsbegrepet og den praksis som har utviklet seg på området.

Et lyte omfattes ikke av sykdoms- og skadebegrepet i kapittel 8 og gir i seg selv ikke rett til sykepenger. Etter § 8-4 tredje ledd bokstavene a, b og e kan det imidlertid ytes sykepenger dersom vedkommende er innlagt i godkjent helseinstitusjon, dersom lege erklærer at behandlingen av lytet gjør det nødvendig at vedkommende ikke arbeider, og ved kontrollundersøkelse. Etter § 8-4 tredje ledd bokstav d kan det dessuten ytes sykepenger dersom vedkommende på grunn av egen sykdom, skade eller lyte gis tilskott til opplæringstiltak etter § 10-7 tredje ledd. Videre kan et lyte påføre medlemmet sykdom eller skade, som da kan gi rett til sykepenger. Se for øvrig andre ledd bokstavene a, b, d og e med merknader.

Det medisinske vilkår

[Endret 7/04]

Ved lov av 14. mai 1993 nr. 46 ble det med virkning fra 1. juli 1993 foretatt en innskjerping av det medisinske vilkår for rett til sykepenger. Dette er videreført i § 8-4 første ledd.

Bakgrunnen for endringen fremgår av Ot.prp.nr.39 (1992-1993):

«I løpet av 1980-tallet var det en betydelig økning i sykefraværet og da spesielt i langtidsfraværet.

Økningen i sykefraværet indikerer bl.a. at det har skjedd en gradvis liberalisering av sykdomsbegrepet ved at naturlige problemer, konflikter eller vanskelige livssituasjoner blir sidestilt med sykdom. Dette har sammenheng med at sykdom oppfattes som en av de få mulighetene som foreligger for å være borte fra arbeid ved særlig belastende og plagsomme situasjoner.

Utviklingen kan for en del også tilskrives utviklingen på arbeidsmarkedet, bl.a. har det i de senere år foregått en tiltakende utstøting av spesielt eldre eller mindre effektive arbeidstakere.

Departementet er inneforstått med at det er uklare grenser mellom sykdommer i medisinsk forstand og tilstander mennesker befinner seg i som følge av ulike sosiale forhold, og at en vanskelig livssituasjon kan utvikle seg til sykdom i medisinsk forstand. Likevel er det visse tilstander som klart ligger utenfor et medisinsk sykdomsbegrep. Ved at slike tilstander sykdomsforklares, tilsløres de reelle problemer og måter å løse disse på.

Departementet går på denne bakgrunn inn for å stanse den utglidning av praksis man ser tendenser til.»

I den nye lovteksten ble sykdomsbegrepet presisert og det ble gitt eksempler på årsaker til arbeidsuførhet som ikke gir rett til sykepenger. Flertallet i Sosialkomiteen påpekte i forbindelse med lovendringen at:

«...en sykmelding i enkelte situasjoner også kan forebygge lengre sykdomsperioder. Den nye bestemmelsen må derfor praktiseres med skjønnsomhet.»

(Innst.O.nr.71 (1992-1993).)

I den forbindelse skrev Sosial- og helsedepartementet i brev av 2. desember 1993 følgende om stortingsdebatten:

«I debatten ble det av flere fremhevet at dersom en vanskelig livssituasjon utvikler seg til psykisk, somatisk eller psykosomatisk sykdom, skal dette fortsatt defineres inn under sykdomsbegrepet. I den forbindelse bemerket Sosialministeren i sitt innlegg at det imidlertid ikke gis rett til sykmelding ved problemer som ikke er blitt til sykdom. Det er her behandlende lege må bruke sitt medisinske skjønn og sin klokskap etter beste evne.»

Årsaken til at medlemmet er blitt syk er uten betydning, jf. likevel lovens § 8-4 fjerde ledd som omhandler retten til sykepenger ved arbeidsuførhet på grunn av en tilstand eller behandling som er kosmetisk indisert, med mindre inngrepet er medisinsk begrunnet.

Diagnosekoder. ICPC og ICD-9/ICD-10

[Endret 3/00, 7/04, 3/10, 12/17]

Som følge av Sykelønnsutvalgets innstilling i NOU 1990:23 ble Rikstrygdeverket pålagt av Sosialdepartementet å bedre sykefraværsstatistikken og å gjennomføre EDB-registrering av legenes sykmeldingspraksis. I den forbindelse ble diagnosekoding innført på ykmeldingsattest og legeerklæringer, og på anbefaling fra Sosialdepartementet tok Rikstrygdeverket i bruk diagnosekodesystemet ICPC til dette formål.

a. Diagnosekodesystemet ICPC

ICPC (International Classification of Primary Care) er et internasjonalt kodesystem til bruk for primærhelsetjenesten. Systemet har koder for sykdomsdiagnoser, symptomer og plager. Leger i primærhelsetjenesten skal bruke dette kodesystemet til å kode den medisinske årsaken til pasientens nedsatte arbeidsevne på Sykmeldingsattest I og II. Diagnosen må skrives i klartekst i tillegg til diagnosenummer.

(Ikke alle diagnoser på ICPC-listen gir rett til sykepenger, f.eks. diagnoser oppført under listens kapittel Z. De tilstander som er nevnt der vil imidlertid kunne bli så belastende at de fører til sykdom. Selve sykmeldingsdiagnosen må da finnes under en av listens øvrige kapitler.)

ICPC-2 ble innført fra 1. juli 2004.

b. Diagnosekodesystemet ICD-10

ICD-10 (International Classification of Diseases, ninth revision) er et internasjonalt kodesystem som er godkjent av WHO. KITH (Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS) oppdaterer systemet på oppdrag fra Helsedirektoratet. ICD-10 brukes av spesialister og i sykehus.

c. De to diagnosesystemene

Mens leger i primærhelsetjenesten forutsettes å bruke ICPC, kan sykehusleger og praktiserende spesialister velge mellom å bruke kodesystemet ICPC eller ICD-10.

Nærmere om grensedragningen mellom sykdom og andre forhold

Også subjektive symptomer og mistanke om sykdom i en utredningsfase, lettere psykiske lidelser og belastningslidelser kan være sykmeldingsgrunn.

I det følgende vil vi redegjøre for noen vanskelige livssituasjoner der det gjelder å skille mellom tilstander som faller innenfor eller utenfor grensene for sykdomsvilkåret i § 8-4 første ledd. Man må imidlertid være klar over at situasjonen kan bli så belastende at de fører til sykdom i medisinsk forstand.

Sykdom i familien

[Endret 7/98, 4/99]

Fravær fra arbeidet på grunn av pleie av syke familiemedlemmer gir ikke rett til sykepenger. Se f.eks. Ankenemndskjennelse nr. 36/87, 2/92 og 23/97.

Situasjonen kan imidlertid bli så fysisk eller psykisk belastende at den medfører arbeidsuførhet på grunn av sykdom hos omsorgspersonen, se f.eks. Ankenemndskjennelse nr. 6/92.

Fravær på grunn av barns sykdom eller ved pleie av døende nære pårørende kan gi rett til omsorgs- eller pleiepenger, jf. lovens kapittel 9.

Sorgreaksjoner

[Endret 10/13]

Sorg er i seg selv ikke en sykdom, men i enkelte særlige tilfeller kan sorgreaksjonen gå utover det normale på en slik måte at man må si at vedkommende er arbeidsufør på grunn av sykdom.

I forbindelse med innskjerpingen i sykdomsvilkåret uttalte Sosialkomiteen bl.a.:

«Det kan f.eks. synes urimelig at det ikke skal være mulig å få en kort sykmelding i tilknytning til dødsfall i nærmeste familie (ektefelle, barn).»

(Innst.O.nr.71 (1992-1993).)

I det tidligere nevnte brev av 2. desember 1993 fra Sosial- og helsedepartementet fremgår at Sosialministeren under Stortingsdebatten særlig bemerket i forhold til sorgreaksjoner at

«... hun er inneforstått med at det kan være behov for sykmelding også etter dødsfall, fordi man er nedslitt og nedfor, slik at det må betegnes som sykdom.»

Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden har i kjennelse nr. 25/2005 [ AN-2005-25 ] uttalt følgende:

«Ankenemnda viser til folketrygdloven § 8-4 som har følgende ordlyd:

«Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.»

Generelt vil Ankenemnda bemerke at fravær fra arbeidet som skyldes dødsfall, faller utenfor grensene for sykdomsbegrepet. Etter Ankenemndas vurdering vil det følelsesmessige behovet for å være borte fra arbeidet i en slik situasjon, vanligvis måtte regnes som en naturlig reaksjon, og ikke som sykdom. I enkelte tilfeller vil imidlertid den psykiske påkjenningen ved et dødsfall kunne bli så belastende at tilstanden fører til sykdom i medisinsk forstand. Sykdom kan oppstå i en hver livssituasjon, og hva som er den utløsende årsaken til sykdommen er ikke avgjørende for retten til sykepenger.»

Konflikter på arbeidsplassen

[Endret 7/98, 3/00]

Fravær som i realiteten har sin årsak i konflikter på arbeidsplassen gir ikke rett til sykepenger. Men også her kan særlige belastninger, eller særlige disposisjoner hos den enkelte, gi tilstander som bør kunne kalles sykdom.

Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden har i kjennelsene nr. 15/92 og 30/91 uttalt følgende:

«I tilfeller der sykmelding kommer som en følge av en arbeidskonflikt, finner nemnda at vurderingen av hvorvidt arbeidsuførheten skyldes sosiale problemer eller arbeidsuførhet på grunn av sykdom må vurderes strengere enn ellers. Lovens krav er at man på grunn av sykdom skal være ute av stand til å utføre arbeid. Når det foreligger en konflikt på arbeidsplassen, er det vanligvis forbundet med sterkt ubehag å møte de personer som er motparter i konflikten. Det vil da være mye som taler for at et fravær i en slik situasjon skyldes dette ubehaget. Vedkommende kan i så fall være fullt ut i stand til å utføre et arbeid, og er således ikke «arbeidsufør på grunn av sykdom.» For at det skal kunne utbetales sykepenger, må det dokumenteres både at det omtalte ubehag har gått over i en tilstand som kan betegnes som sykdom, og at denne sykdommen setter vedkommende ut av stand til å utføre sitt arbeid. Allmenne problemer i forbindelse med konflikter på arbeidsplassen er ikke arbeidsuførhet i folketrygdlovens forstand.»

Vi viser også til uttalelse fra Trygderetten i ankesak nr. 3829/95 (TRR-1995-3829). Kjennelsen gjelder § 3-2 i den tidligere folketrygdloven, men bestemmelsen er videreført i ny lov § 8-4 og problemstillingen er fortsatt aktuell i forhold til ny lov.

«Det skal innledningsvis bemerkes at sykdom kan oppstå i enhver livssituasjon og hva som er den sykdomsutløsende faktor er ikke avgjørende i forhold til retten til sykepenger. Dette gjelder også ved arbeidskonflikt. Spørsmålet er imidlertid om det foreligger en sykdomstilstand, jf. § 3-2.

En arbeidskonflikt er generelt ofte preget av sterke interessemotsetninger der f.eks kollektivt fravær fra arbeidsplassen kan være et virkemiddel uten at det foreligger sykdom. Situasjonen kan også oppleves så ubehagelig og belastende for den enkelte at man av den grunn er fraværende.

I nærværende sak har flertallet av de ansatte vært involvert i konflikten. Etter rettens oppfatning vil det i en slik situasjon være vanskelig å skille de fraværsutløsende faktorer fra hverandre. Årsaksforholdet kan være sammensatt av både yrkes-, sosiale og helsemessige sider.

I tidligere folketrygdlov § 3-2 er det blant annet fastslått at retten til sykepenger er betinget av at funksjonsnedsettelsen klart skyldes sykdom. I foreliggende tilfelle kan retten ut fra de foreliggende opplysninger ikke se at den ankende parts helsemessige plager har manifestert seg i et så klart sykdomsbilde at rett til sykepenger foreligger. Det skal understrekes at vurderingen av om det foreligger sykdom må være relativt streng der det foreligger en situasjon hvor det kan være grunnlag for vikarierende motiver for fravær. Dette kommer også klart fram av tidligere folketrygdlov § 3-2 der lovgiver har fastslått at arbeidsuførhet som skyldes blant annet sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer ikke gir rett til sykepenger.

Retten er kommet til at den ankende parts tilstand ikke anses å gå inn under sykdomsbegrepet i tidligere folketrygdlov § 3-2, første ledd.»

Økonomiske problemer, permittering eller konkurs

[Endret 10/13]

Nevnte forhold kan gi nedstemthet og ubalanse, men dette er i seg selv ikke sykdom. En belastende situasjon kan imidlertid påføre en person psykisk sykdom, og da kan det foreligge rett til sykepenger hvis øvrige krav er oppfylt.

Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden har i kjennelse nr. 37/2010 [ AN-2010-37 ] uttalt følgende:

«En permitteringsperiode ville medført lavere inntekt enn sykepengene ville utgjort. I saker hvor sykmelding kommer etter at det er sendt ut varsel ompermittering, legger Ankenemnda derfor til grunn at det må stilles ekstra strenge krav til dokumentasjon for at sykdom skal anses å foreligge. I slike tilfeller må det være helt på det rene at grunnlaget for sykmeldingen var sykdom, ikke den foreståendepermitteringen. Det vises til at det etter § 8-4 er et vilkår om at arbeidsuførheten «klart skyldes sykdom». I denne sammenhengen vises det videre til at lovgiver i 1993 presiserte og innskjerpet det medisinske vilkåret etter § 8-4 ved å tilføye det strenge beviskravet «klart».»

Konflikter i ekteskapet, skilsmisse o.l.

[Endret 10/13]

Slike forhold er også livsproblemer som ligger utenfor sykdomsbegrepets grense. Men i særlige situasjoner kan dette medføre psykiske eller fysiske tilstander som kan betegnes som sykdom.

Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden har i kjennelse nr. 7/2006 [ AN-2006-7 ] uttalt følgende:

«Ankenemnda viser til folketrygdloven § 8-4 som har følgende ordlyd:

Generelt vil Ankenemnda bemerke at fravær fra arbeidet som skyldes samlivsbrudd, faller utenfor grensene for sykdomsbegrepet. Etter Ankenemndas vurdering vil det følelsesmessige behovet for å være borte fra arbeidet i en slik situasjon, vanligvis måtte regnes som en naturlig reaksjon, og ikke som sykdom. I enkelte tilfeller vil imidlertid den psykiske påkjenningen ved et samlivsbrudd kunne bli så belastende at tilstanden fører til sykdom i medisinsk forstand».

Aldring og normal alderssvekkelse

Arbeidsuførhet som skyldes alderssvakhet gir ikke rett til sykepenger da det i slike tilfeller ikke foreligger sykdom. De normale aldersforandringer faller således utenfor. Dersom det skjer en hurtig og/eller stor endring i syn, hørsel eller andre funksjoner som virker inn på arbeidsevnen, vil dette falle inn under folketrygdens sykdomsbegrep.

Også en uvanlig alderssvekkelse vil kunne utvikle seg gradvis over tid. På tidlige stadier i en slik prosess må mange eldre antas å være i stand til å utføre en del inntektsgivende arbeid i noen tid. En aldringsprosess skjer sjelden så hurtig at en går fra å være i fullt arbeid den ene dagen, til å være helt arbeidsufør den neste. Annerledes kan det være dersom hurtig alderssvekkelse inntrer samtidig med annen sykdom og samlet medfører hel arbeidsuførhet på grunn av sykdom.

Sykepenger under svangerskap

[Endret 3/98, 4/08, 10/13]

Det er vanlig at kvinner har visse plager i løpet av et svangerskap. Moderate svangerskapsplager anses ikke som sykdom i lovens forstand og gir ikke rett til sykepenger. Tilstøter der derimot komplikasjoner, må det anses som sykdom som kan medføre rett til sykepenger etter vanlige regler. Med komplikasjon forstås symptomer på sykdom som går ut over det ubehag som er normalt i et svangerskap. Grensen mellom ubehag og symptomer på sykdom som gir rett til sykepenger, avhenger av en skjønnsmessig medisinsk bedømmelse.

Symptomer og helseproblemer som medfører arbeidsuførhet og som blir godtatt som grunnlag for sykepenger for ikke-gravide, må også aksepteres for gravide. Plager som mer eller mindre er normale utslag av svangerskapet vurderes i forhold til den enkeltes arbeidssituasjon.

Dersom kvinnen venter mer enn ett barn (tvillinger, trillinger osv.), er risikoen for for tidlig fødsel så stor at man etter 20-22. svangerskapsuke kan legge til grunn at en eventuell arbeidsuførhet skyldes sykdom.

Etter folketrygdloven § 14-10 starter mors stønadsperiode for foreldrepenger senest 15 stønadsdager (3 uker) før fødselen. Dette innebærer at kvinnen må ta ut fødselspenger fra dette tidspunkt, og sykmelding i denne perioden er ikke aktuelt.

Imidlertid kan mor etter § 14-10 tidligst påbegynne stønadsperioden opptil 60 stønadsdager (12 uker) før fødsel. Det er i denne sammenheng viktig å presisere at vilkårene for sykmelding under svangerskap gjelder under hele svangerskapet. Det skal ikke gjøres forskjell ved vurderingen av sykmelding for gravide før og etter de siste 12 ukene av svangerskapet. Om kvinnen fyller vilkårene for sykepenger, skal hun altså ikke presses til å ta ut foreldrepenger de siste 9 ukene før fødselspermisjon lovmessig kan påbegynnes.

I henhold til arbeidsmiljøloven plikter arbeidsgiver å tilrettelegge arbeidet for sykmeldte arbeidstakere så langt det er mulig, likeledes dersom den sykmeldte arbeidstakeren er gravid. Hvilke tiltak som anses nødvendige, beror på hva den reduserte arbeidsevnen består i og hvilket arbeid det er tale om. Dersom det viser seg ikke å være mulig å tilrettelegge slik at den sykmeldte kan fortsette i sitt vanlige arbeid, skal arbeidsgiver vurdere omplassering til annet arbeid.

Spørsmålet om omplassering av den sykmeldte drøftes med den sykmeldte, arbeidsgiveren og legen. I de tilfellene der omplassering kan være aktuelt, bør spørsmålet tas opp umiddelbart. Det er ingen grunn til å avvente Sykmeldingsattest II. NAV må i denne forbindelse også vurdere om svangerskapspenger vil være en riktig ytelse.

Folketrygdloven § 14-4 gir rett til svangerskapspenger for kvinner som etter pålegg i lov eller forskrift må slutte i arbeid på grunn av graviditeten, når det ikke er mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid i bedriften. Gravide kvinner skal derfor ikke måtte gå ut i fødselspermisjon når de slutter å arbeide på grunn av et risikofylt arbeidsmiljø. De bør heller ikke motta sykepenger dersom svangerskapspenger er en korrekt ytelse. Vi viser til bestemmelsen i § 14-4 med merknader.

Alkoholisme

[Endret 7/04]

Enkeltstående tilfeller

Enkeltstående tilfeller av alkoholmisbruk regnes ikke som sykdom og gir ikke rett til sykepenger selv om de forårsaker arbeidsuførhet. Heller ikke arbeidsuførhet som utelukkende skyldes at vedkommende er beruset. Alkoholisme regnes imidlertid som sykdom.

Kronisk alkoholisme

Arbeidsuførhet som følge av kronisk alkoholisme eller sykdom som skyldes denne, gir rett til sykepenger dersom vilkårene for rett til sykepenger for øvrig er oppfylt. Hvorvidt en persons rusmisbruk er slik at det foreligger en sykdom i lovens forstand, kan være vanskelig å avgjøre. Diagnosen og tilstanden må vurderes nøye. Er NAV i tvil om hvorvidt behandlende leges vurdering er korrekt, bør saken forelegges rådgivende lege til uttalelse.

Under behandling i institusjon foreligger vanligvis rett til sykepenger med hjemmel i § 8-4 tredje ledd, enten bokstav a eller bokstav b avhengig av om det dreier seg om innleggelse eller om behandlingen skjer poliklinisk. Rett til sykepenger etter bestemmelsen i bokstav b vil foreligge tilsvarende for personer som er under aktiv legebehandling for sin lidelse utenfor institusjon, eventuelt under forsvarlig ettervern etter avsluttet opphold i institusjon når arbeidsuførheten er tilstrekkelig dokumentert av behandlende lege.

Dersom behandling gis av et medisinsk team, kan vanligvis kontakt med et av team-medlemmene anses som behandling selv om kontaktpersonen ikke selv er lege. Det er imidlertid et krav at en lege har overoppsyn med behandlingen og bekrefter arbeidsuførheten, eller at behandlingen gjør det nødvendig at vedkommende ikke arbeider.

Narkomani

Arbeidsuførhet på grunn av narkomani kan ikke uten videre anses som arbeidsuførhet på grunn av sykdom, og dermed gi rett til sykepenger.

Dette skyldes at narkotiske rusmidler i seg selv ikke har den samme nedbrytende virkning på kroppen som alkohol. En narkoman vil være overdisponert for visse sykelige komplikasjoner som hepatitt, blodforgiftning, hjerneblødning eller akutt psykose. Bortsett fra slike komplikasjoner vil stoffmisbruk i seg selv vanligvis ikke være til hinder for at medlemmet er arbeidsfør når rusmidlet er ute av kroppen. Dersom vedkommende likevel ikke er i arbeid, skyldes dette som regel heller sosiale forhold, valg av livsstil, vanskeligheter på arbeidsmarkedet eller andre forhold som ikke kan regnes som sykdom.

Poliklinisk behandling eller innleggelse i institusjon

[Endret 7/04]

Når det gjelder poliklinisk behandling eller innleggelse i institusjon på grunn av alkoholisme eller narkomani, viser vi til § 8-4 tredje ledd bokstavene a og b med merknader.

Samarbeid

Både ved alkoholisme og ved narkomani må NAV være særlig oppmerksom på § 8-8, § 21-7 bokstav c og § 21-8. Medlemmet må følge de råd legen gir om behandling, avhold osv. Dersom den sykmeldte fortsetter sitt alkohol- eller narkotikamisbruk og ikke følger legens råd eller opptrer på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten, skal sykepengene stanses. Vi viser til § 8-8, § 21-7 og § 21-8 med merknader.

Både ved alkoholisme og ved narkomani vil medlemmet i tillegg kunne ha psykiatriske lidelser som medfører arbeidsuførhet. Også i slike tilfeller bør sykepengene midlertidig stanses dersom vilkårene i § 8-8 og § 21-8 ikke er overholdt.

Arbeidsuførhetsbegrepet

Helt arbeidsufør

[Endret 7/98, 10/13]

Bestemmelsen i første ledd hadde en tilsvarende bestemmelse i den tidligere folketrygdlov. Den nye bestemmelsen inneholder imidlertid ikke vilkåret om å være helt arbeidsufør. I den tidligere lov stod det at retten til sykepenger var betinget av at en person var helt arbeidsufør. Dette innebar at vedkommende i utgangspunktet måtte være arbeidsufør til ethvert arbeid. Det kunne imidlertid også forstås slik at man måtte være 100% arbeidsufør for å få sykepenger. Slik bestemmelsen ble praktisert, var det likevel ikke et vilkår at arbeidsuførheten må være 100%. Det ble også ytt graderte sykepenger, se egen lovbestemmelse om graderte sykepenger i § 8-13 med merknader, jf. den tidligere folketrygdlov. Dette er en rent språklig endring som ikke medfører noen realitetsendring. Om sykepenger ved yrkesuførhet viser vi til § 8-5 med merknader.

Vilkåret om arbeidsuførhet skal fortsatt innebære at retten til sykepenger som hovedregel og i utgangspunktet er betinget av at medlemmet ikke er i stand til å utføre noen form for inntektsgivende arbeid, altså krav om generell arbeidsuførhet.

Dersom den sykmeldte bare er arbeidsufør i forhold til det aktuelle arbeidet på sykmeldingstidspunktet, er det generelle vilkåret om arbeidsuførhet for rett til sykepenger i utgangspunktet ikke oppfylt. Sykepengene er med andre ord ikke ment å være en stønad for uførhet i det yrket vedkommende hadde da sykdommen inntrådte (yrkesuførhet).

Dersom den sykmeldte faktisk har utført noe av sitt arbeid, kan han hverken anses som helt arbeidsufør til arbeidsmarkedet generelt, eller til sitt arbeid. Se i denne forbindelse Trygderettens kjennelse i ankesak nr. TRR-1993-4287, som gjaldt en gårdbruker som utførte arbeid i sykmeldingsperioden.

Langvarig sykmelding

Ved langvarig sykmelding er det i utgangspunktet et vilkår for rett til sykepenger at medlemmet er arbeidsufør til ethvert arbeid som passer for vedkommende.

Så snart det blir klart at en person ikke kan gå tilbake til tidligere arbeid, bør retten til sykepenger vurderes i forhold til om vedkommende er i stand til å ta annet arbeid. I så fall opphører retten til sykepenger. Dersom vedkommende ikke har noe arbeidsforhold, kan saken behandles etter § 8-5.

Yrkesufør

Retten til sykepenger er som hovedregel betinget av at en person på grunn av sykdom er arbeidsufør i forhold til ethvert arbeid. Denne regelen må likevel praktiseres med rimelighet. Spesielt ved kortvarige sykmeldinger – vanligvis kortere enn 8 – 12 uker –, vil det ikke være aktuelt å vurdere om vedkommende er i stand til å ta annet arbeid.

Kortvarig sykmelding

[Endret 7/04, 3/10, 10/13]

Det er lang praksis for å godta yrkesuførhet ved kortere sykmeldinger.

I forarbeidene til § 8-4 første ledd, NOU 1990:20, heter det på side 192:

«Utvalget har drøftet hva en skal legge i begrepet arbeidsuførhet i sykepengekapittelet. Utvalget mener det er lite praktisk å operere med et vilkår om generell arbeidsuførhet som grunnlag for rett til sykepenger. Svært mange sykefravær er relativt kortvarige. I disse tilfellene vil det derfor ikke være aktuelt å vurdere om medlemmet kan ta annet arbeid. Utvalget er kommet til at en i de to-tre første månedene av sykefraværet bør ta utgangspunkt i en yrkesmessig vurdering, slik praksis er i dag. Det vil si at dersom vedkommende ikke kan utføre sin aktuelle jobb, skal han eller hun regnes som arbeidsufør i hvert fall i de to-tre første månedene.

Når det gjelder fravær som strekker seg over et lengre tidsrom enn tre måneder, bør det kreves generell arbeidsuførhet for fortsatt rett til sykepenger. Vi viser i denne sammenheng til den nye ordningen med oppfølging av langtidssykmeldte, der det legges opp til at arbeidsuførheten etter åtte ukers sykmelding skal vurderes både i forhold til den trygdedes tidligere arbeid og i forhold til eventuelt annet arbeid. Utvalget foreslår ingen endring her.»

Ved vurderingen av for hvor langt tidsrom yrkesuførhet kan gi rett til sykepenger, må det tas hensyn til diagnosen, behandlingsmuligheter, arbeidets art og muligheter for arbeidsrettede tiltak. Anslaget om to-tre måneder må derfor ikke tas for bokstavelig. NAV bør i hvert enkelt tilfelle foreta en skjønnsmessig vurdering.

I yrker der det av sikkerhetsmessige grunner stilles store krav til helse, f.eks. innen oljevirksomheten, bør yrkesuførhet godtas dersom det er sannsynlig at en person kan gjenoppta arbeidet innen rimelig tid. Det samme vil være aktuelt for sjømenn. På den annen side må medlemmet vurderes forholdsvis raskt mot det vanlige arbeidsliv, hvis sykdommen utelukker at vedkommende kan komme tilbake til sitt tidligere yrke, f.eks. en lastebilsjåfør som har fått epilepsi.

For en person som er blitt yrkesufør må det vurderes

om vedkommende kan omplasseres på arbeidsplassen og motta vanlig lønn,
om vedkommende skal ha aktivisering og arbeidstrening hos sin egen arbeidsgiver
om vedkommende skal ha arbeidsrettede tiltak eller tilskott til opplæringstiltak etter § 10-7 tredje ledd, som kan gi sykepengerett etter § 8-4 tredje ledd, henholdsvis bokstavene c og d, eller
om vedkommende skal friskmeldes til arbeidsformidling med rett til sykepenger i inntil 12 uker etter § 8-5.

Spørsmålet om yrkesuførhet kontra arbeidsuførhet har flere ganger vært behandlet av Trygderetten, f.eks. i kjennelse nr. TRR-1985-1586 og 3060/91 (TRR-1991-3060).

Fordi man antok at praksis ikke var i samsvar med lovens intensjoner, ble det ved lov av 21. desember 1990 nr. 80 (Ot.prp.nr.3 (1990-1991)) med virkning fra 1. juli 1991 innført en ny bestemmelse om friskmelding til arbeidsformidling i den tidligere folketrygdlov (tidligere § 3-2 nr. 1 femte ledd). Nevnte bestemmelse er videreført i lovens § 8-5. Vi viser til merknadene til bestemmelsen.

Skolegang og arbeidsuførhet

[Endret 7/01, 7/04, 3/10]

Vanligvis kan en person som begynner på heldags skole eller studium ikke regnes som arbeidsufør. I noen tilfeller må vedkommende likevel kunne regnes som arbeidsufør med rett til sykepenger dersom vilkårene for øvrig er oppfylt.

En person som kombinerer studier eller skolegang med arbeid vil kunne tilstås sykepenger dersom vedkommende blir sykmeldt fra arbeidet, men likevel er i stand til å fortsette studiene. I dag har mange skoleelever og studenter deltidsarbeid ved siden av studier. Dersom studiene og arbeidet lar seg forsvarlig kombinere og fortsatt skolegang/studier ikke er egnet til å trekke arbeidsuførheten i tvil, vil det kunne tilstås sykepenger ved delvis eller hel arbeidsuførhet i arbeidsforholdet. Det vil særlig være aktuelt ved kortvarige sykmeldinger, jf. avsnittene foran om yrkesuførhet og kortvarig sykmelding.

En person som er klart arbeidsufør til de fleste yrker, men som kan gjennomføre en teoretisk skolegang, må likevel regnes som arbeidsufør. Det er en forutsetning for å få rett til sykepenger at skolegangen er en følge av inntrådt arbeidsuførhet og at vedkommende ellers skulle ha vært yrkesaktiv. Denne praksis har sitt utspring i Trygderettens kjennelse i ankesak nr. TRR-1982-1331.

For øvrig kan det ytes sykepenger under skolegang hvis skolegangen godkjennes som et arbeidsrettet tiltak, jf. § 8-4 tredje ledd bokstav c.

Lovens krav om årsakssammenheng

Da det medisinske vilkår ble presisert i 1993 ble også kravet til årsakssammenheng mellom sykdommen og funksjonsnedsettelsen skjerpet (lov av 14. mai 1993 nr. 46, Ot.prp.nr.39 (1992-1993)). Kravet om at det skulle være en klar årsakssammenheng mellom sykdom eller skade på den ene siden og funksjonsnedsettelse på den annen side, ble presisert og tatt inn i lovteksten.

Nærmere om NAVs vurdering av om vilkårene i § 8-4 første ledd er oppfylt

[Endret 7/04, 3/10]

På bakgrunn av regelendringene om ny sykmeldingspraksis fra 1. juli 2004 er det utarbeidet en ny attest ved sykmelding, Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom.

Det er pasienten som krever og har en eventuell rett til sykepenger;
Det er arbeidsgiveren og NAV som er tillagt avgjørelsesmyndighet i sykepengesaker;
Det er legens oppgave å være medisinsk sakkyndig, med andre ord vurdere om det foreligger sykdom som gir arbeidsuførhet.

I sin vurdering av attesten, Vurdering av arbeidsmulighet/sykmelding, må NAV nøye vurdere om det fremkommer opplysninger som gir grunn til nærmere undersøkelser. Dersom legen har uttrykt tvil, bør saken forelegges rådgivende lege. En behandlende lege som ikke er kontaktet nærmere før endelig vedtak treffes, bør i alle fall bli underrettet om NAVs avgjørelse.

Når det foreligger en attest fra lege, kan NAV i de fleste tilfeller legge til grunn at medlemmet fyller lovens vilkår om arbeidsuførhet som klart skyldes sykdom. Omstendighetene kan imidlertid være slik at NAV ikke uten videre kan anse vedkommende for å fylle de medisinske vilkårene, selv om det foreligger en attest. Forhold som kan gjøre at NAV bør undersøke saken nærmere kan f.eks. være at pasienten ofte skifter lege eller sykmeldingsperioden synes lang i forhold til diagnosen. Kommer sykmeldingen i forbindelse med særlige omstendigheter som f.eks. permittering, oppsigelse, konkurs, livskriser, familieproblemer eller før en ferie e.l., er det særlig grunn til å undersøke nærmere.

I tilfeller der det fremkommer opplysninger som fører til tvil om en sykmelding er berettiget, har Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden lagt en streng bevisvurdering til grunn, se bl.a. Ankenemndskjennelse nr. 10/89 og 19/89.

Et annet eksempel finner vi i Ankenemndskjennelse nr. 36/88, der Ankenemnda satte behandlende leges sykmelding til side. Den sykmeldte var ansatt i et slakteri og ble sykmeldt på grunn av muskel-/skjelettplager i hovedsak relatert til sitt fysisk tunge arbeid. I sykmeldingsperioden ble han observert kjørende på traktor med snøryddingsutstyr, samt på kurs. Mannen opplyste selv at han ved ett tilfelle kjørte langs landeveien på traktor som var utstyrt med veiskrape, men at han ikke brukte utstyret. Ankenemnda mener at den ut fra en konkret vurdering av alle opplysningene i en sykepengesak, må ta standpunkt til om det er sannsynliggjort at lovens vilkår om arbeidsuførhet i § 8-4 er oppfylt, selv om det foreligger sykmelding fra lege. Fra Ankenemndas begrunnelse siteres:

«Ankenemnda legger til grunn at arbeidstakeren kjørte med traktor langs landeveien mandag 11. april 1988 og at han deltok på kurs i perioden fra mandag 11. april til fredag 15. april. For nemnda er det ikke avgjørende om han faktisk drev med snørydding.

Ankenemnda har merket seg at arbeidstakeren ba om permisjon for å gå på kurs. Permisjonssøknaden ble avslått. Etter nemndas oppfatning må søknaden samt de øvrige omstendighetene rundt sykmeldingen og sykmeldingsperioden føre til slik tvil om berettigelsen av sykmeldingen, at denne må settes til side.»

Etter dette kom nemnda til at lovens vilkår om arbeidsuførhet i § 8-4 ikke var oppfylt, og at arbeidsgiveren ikke var pliktig til å betale sykepenger.

Ankenemnda har i flere saker poengtert viktigheten av at trygdekontoret foretar nærmere undersøkelser i saker der det fremkommer opplysninger som kan føre til tvil om en sykmelding er berettiget, f.eks. i Ankenemndskjennelse nr. 23/87:

«Ankenemnda har i brev datert 10. februar 1988 forespurt arbeidstakeren om han under sykmeldingsperioden har utført bilreparasjoner elle annen form for arbeid. Denne henvendelsen er ikke besvart. Ankenemnda vil bemerke at trygdekontoret burde gjort en slik henvendelse til arbeidstakeren før forskottering ble foretatt.»

Dersom nærmere undersøkelser sannsynliggjør at en person ikke fyller vilkårene i § 8-4 første ledd, må NAV, til tross for sykmeldingsattest fra lege, avslå kravet om sykepenger. Finner man at vedkommende fyller lovens krav i bare en del av det tidsrom legen har angitt, kan det være et alternativ å begrense sykmeldingens varighet. En slik beslutning bør skje i samråd med rådgivende lege. Det kan ofte være grunn til å innhente en uttalelse fra behandlende lege i slike tilfeller. Behandlende lege bør uansett få en tilbakemelding om NAV vedtak.

Hvorvidt vilkårene for å få sykepenger er oppfylt, må være gjenstand for en løpende vurdering i hvert tilfelle.

§ 8-4 Andre ledd – Aktivitetsplikt

[Tilføyd 7/04, endret 12/04, 3/10, 10/13, 11/15, 1/17]

Etter annet ledd er det en aktivitetsplikt for å få rett til sykepenger. Aktivitetsplikten gjelder alle sykmeldte, både de med og uten arbeidsgiver. Med mindre medisinske årsaker er til hinder for det, må medlemmet være i arbeidsrelatert aktivitet for å få rett til sykepenger. Aktivitetskravet kan også unntaksvis fravikes når det dokumenteres av arbeidsgiver at arbeidsrelatert aktivitet ikke kan gjennomføres på den sykmeldtes arbeidsplass. Med arbeidsrelatert aktivitet menes graderte sykepenger,arbeidsrettede tiltak eller reisetilskudd.

Ved lovendring fra 1. juli 2011 (lov 24. juni 2011 nr. 18) ble det tatt inn henvisninger fra annet ledd til arbeidsgivers tilretteleggingsplikt etter arbeidsmiljøloven § 4-6 første ledd og Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingsplikt etter ny § 8-7a første ledd, se Prop. 89 L (2010-2011). Hensikten er å tydeliggjøre sammenhengen mellom arbeidstakers, arbeidsgivers og Arbeids- og velferdsetatens plikter og roller i forbindelse med aktivitetskravet. Dette er en rent språklig endring som ikke medfører endring i det materielle innholdet i § 8-4.

Målet er å få en tettere oppfølging som fører den sykmeldte tilbake i arbeid. NAV har som oppgave å gjøre av særskilt vurdering av aktivitetsplikten ved åtte uker.

Innen 8 uker

[Tilføyd 1/17]

Vilkåret må være oppfylt senest på åtte ukers tidspunktet. Dersom en bruker var gradert sykmeldt i starten av et sykefravær, men 100 prosent arbeidsufør på åtte ukerstidspunktet, har ikke brukeren automatisk rett til sykepenger. NAV må vurdere om aktivitetskravet er oppfylt ved åtte uker, og det bør eksempelvis fremgå hvorfor den sykmeldte ikke lenger kan være i gradert arbeid. NAV bør i tillegg vurdere de øvrige vilkårene for rett til sykepenger, eksempelvis § 8-4 første ledd, § 8-6 og § 8-8.

Unntak fordi det er medisinske grunner som klart er til hinder for aktivitet

[Endret 1/17]

Det kan gis unntak fra aktivitetskravet dersom det er tungtveiende medisinske årsaker til at aktivitet ikke er igangsatt. Dette må dokumenteres av lege senest på 8 ukers tidspunktet. Legen må besvare utdypende spørsmål i sykmeldingen («Vurdering av arbeidsmulighet/sykmelding»).Her må legen gi en nærmere redegjørelse for de medisinske grunnene som er til hinder for aktivitet.

Det er ikke krav om å sende slik dokumentasjon i tilfeller hvor:

Medlemmet forventes å bli friskmeldt innen kort tid (en til to uker)
Lidelsen er så alvorlig at en ikke kan regne med at medlemmet blir arbeidsfør igjen
Medlemmet er innlagt i helseinstitusjon

Dette følger av § 8-7 femte ledd.

Ved tvil om vilkårene for unntak fra aktivitetsplikten er oppfylt eller ikke, bør saken forelegges NAVs rådgivende overlege for uttalelse.

Unntak fordi arbeidsrelaterte aktiviteter ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen

I følge forarbeidene (Ot.prp.nr.48 (2003-2004)) kan aktivitetskravet også unntaksvis fravikes når det dokumenteres av arbeidsgiver at arbeidsrelatert aktivitet ikke kan gjennomføres på den sykmeldes arbeidsplass. Dette gjelder for eksempel i små virksomheter med sterkt begrensede tilretteleggingsmuligheter. Det kan imidlertid også tenkes tilfeller i større bedrifter hvor forholdene gjør det umulig å tilrettelegge for aktivitet, for eksempel hvor den ansatte kan omplasseres til annet arbeid men hvor dette vil medføre store ekstrautgifter for arbeidsgiver i form av reise- og oppholdsutgifter. Dette er ikke uvanlig i for eksempel offshore bransjen hvor arbeidstaker ofte bor langt fra virksomheten. Et annet eksempel er næringsmiddelindustrien hvor myndighetene stiller særskilte helsekrav. En arbeidstaker som blir rammet av en salmonellainfeksjon vil for eksempel ikke kunne benytte samme toalett som de som arbeider i produksjonen. Dette kan gjøre det umulig for arbeidsgiver å omplassere vedkommende selv om sykdommen isolert sett ikke er til hinder for å være i aktivitet. Også i virksomheter hvor arbeidstaker inngår i en sikkerhetsbesetning eller lignende, kan det være vanskelig å tilrettelegge for aktivitet.

NAV må alltid foreta en konkret vurdering på bakgrunn av den dokumentasjonen som foreligger. I noen tilfeller vil det være rimelig å kreve at arbeidsgiver tilrettelegger på tross av at dette medfører ekstra kostnader, mens det i andre tilfeller ikke kan kreves at arbeidsgiver gjør dette.

Det forutsettes at unntaksbestemmelsen praktiseres strengt når legen ikke dokumenterer at det er medisinske grunner ikke er til hinder foraktivitet på arbeidsplassen.

I saker hvor det ikke er igangsatt aktivitet og det ikke er medisinske årsaker til dette, må man skille mellom situasjoner hvor den sykmeldte uten rimelig grunn nekter å medvirke til avklaring av funksjonsevnen, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving, og tilfeller der tilrettelegging ikke er mulig ut fra forholdene på arbeidsplassen eller arbeidsgiver ikke er villig til å tilrettelegge arbeidet. I førstnevnte tilfeller faller retten til sykepenger bort og sykepenger kan stanses med hjemmel i § 8-8 annet ledd.

Dersom det er arbeidsgivers manglende vilje til tilrettelegging som gjør at arbeidstaker ikke kan prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet, kan sykepengene ikke stanses med hjemmel i § 8-4 annet ledd. NAV må i slike tilfeller fortsette å betale sykepenger og samtidig gå i dialog med arbeidsgiver med sikte på å få i gang aktivitet.

Stans av sykepenger når aktivitetsplikten ikke er oppfylt

[Tilføyd 1/17. Endret 8/18]

Dersom den sykmeldte ikke er i arbeidsrelatert aktivitet og det ikke foreligger unntaksgrunner, skal utbetalingen av sykepenger stanses. NAV må i slike tilfeller sende forhåndsvarsel til den sykmeldte før pengene stanses.

Når NAV sender forhåndsvarsel om stans av sykepengeutbetalingen skal den sykmeldte gis mulighet til å komme med innsigelse. Det skal i forhåndsvarselet angis en konkret begrunnelse for hvorfor aktivitetsplikten ikke anses å være oppfylt. Forhåndsvarselet om stans av sykepenger skal også inneholde hva den sykmeldte kan gjøre for å unngå en eventuell stans av sykepenger. Det skal i tillegg fremgå av varselet fristdato for å gi tilbakemelding til NAV, og at det er fra denne dato sykepengene eventuelt vil stanses fra. Dersom NAV ikke får tilbakemelding innen fristen, skal det fattes et vedtak om endelig stans av sykepenger. Sykepengene skal stanses fra den oppgitte dato.

Hvorvidt aktivitetsplikten er oppfylt, herunder om det foreligger unntaksgrunner, beror på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. I de tilfeller NAV-kontoret er i tvil om vurderingen bør rådgivende overlege benyttes. Det er svært viktig at NAV i vurderingen av aktivitetsplikten tar hensyn til den sykmeldtes reduserte arbeidsevne, herunder diagnose mv.

Dersom sykepengene skal stanses, må sykmelding A være registrert til og med den dagen sykepengene skal stanses fra. Videre må vedtak om sykepenger være registrert i sykepengerutinen. Vedtaket om stans av sykepenger kan ikke gis virkning tilbake i tid.

Eksempel:

NAV Arbeid og ytelser vurderer endelig stans den 1. november og det er registrert sykmelding A til og med denne datoen. Sykepengene er utbetalt til 1. oktober, og vedtak om endelig stans kan i dette tilfellet iverksettes fra 1. november.

Dersom det i etterkant av en endelig stans av sykepenger fremkommer nye opplysninger eller dokumentasjon som tilsier at aktivitetskravet er oppfylt, kan sykepengene igangsettes fra tidspunktet aktivitetskravet anses å være oppfylt igjen. Det er en forutsetning at sykmelding A og utfylt sykepengekrav D foreligger også for perioden sykepengene har vært stanset. Maksdato for sykepengene forskyves tilsvarende sanksjonsperioden, på samme måte som ved ferie.

Sykepenger skal ikke etterbetales for perioden aktivitetskravet ikke var oppfylt i.

Dersom medlemmet mangler sykmelding for n dag eller mer i perioden sykepengene var stanset foreligger det et nytt sykepengetilfelle. Medlemmets rett til sykepenger må da vurderes etter reglene i § 8-47.

Stans eller bortfall av sykepenger fordi den sykmeldte ikke selv medvirker

Flere arbeidsforhold

[Tilføyd 11/15]

Der den sykmeldte har flere arbeidsforhold må aktivitetskravet vurderes i forhold arbeidsoppgavene i det enkelte arbeidsforholdet. Stillingene kan ha ulike krav til helse og funksjon.

Dersom den sykmeldte for eksempel er 100 % sykmeldt fra det ene arbeidsforholdet og samtidig er delvis i arbeid i et annet arbeidsforhold, må aktivitetskravet vurderes ut i fra funksjonsevne og arbeidsoppgaver i det arbeidsforholdet vedkommende er 100 % sykmeldt fra. At den sykmeldte er i aktivitet i det andre arbeidsforholdet medfører ikke automatisk at aktivitetskravet er oppfylt.

§ 8-4 Tredje ledd – Andre grunnlag for sykepenger

[Endret 7/98, 7/04, 12/17, 4/18, 4/19]

Visse tilstander og situasjoner likestilles med arbeidsuførhet på grunn av sykdom, og kan derfor gi rett til sykepenger. Dette gjelder ulike typer behandling, undersøkelser og tiltak som gjør fravær fra arbeidet nødvendig. Dette innebærer at det ikke kreves en diagnose på sykmeldingen, når det er oppgitt annen lovfestet fraværsgrunn.

Selv om medlemmet hverken fyller vilkårene i første eller andre ledd, kan det foreligge rett til omsorgspenger, opplæringspenger eller pleiepenger etter lovens kapittel 9.

Følgende tilstander eller situasjoner gir rett til sykepenger ( § 8-4 tredje ledd, bokstavene a – j):

§ 8-4 Tredje ledd bokstav a – Innleggelse i godkjent helseinstitusjon

[Endret 7/04, 11/10, 3/16, 12/17]

Ved innleggelse i godkjent helseinstitusjon kan det ytes sykepenger etter denne bestemmelsen. Med godkjent helseinstitusjon menes i denne sammenheng:

Offentlige behandlingssteder

Private som har avtale med et regionalt helseforetak

Private som er godkjent av Helsedirektoratet

Dette samsvarer med Helsedirektoratets oversikt over behandlingssteder.

Også under innleggelse i godkjent helseinstitusjon på grunn av alkoholisme, narkomani, legemiddelmisbruk og spillavhengighet foreligger rett til sykepenger etter denne bestemmelsen.

Innleggelse i ikke godkjent helseinstitusjon

Under behandlingsopphold på grunn av alkoholisme, narkomani, legemiddelmisbruk og spillavhengighet i ikke godkjent helseinstitusjon kan det ytes sykepenger etter denne bestemmelsen. Det kreves imidlertid en vektig dokumentasjon fra lege om pasientens behov for innleggelse og at oppholdet gjennomføres i samråd med behandlende lege. Er NAV i tvil, bør saken forelegges rådgivende lege.

Når det gjelder krav til dokumentasjon for å kunne vurdere rett til sykepenger, viser vi til § 8-7 første ledd.

§ 8-4 Tredje ledd bokstav b – Behandling

[Endret 3/98, 7/04, 11/10, 12/11, 6/12, 4/15, 10/15, 12/15, 12/17, 4/18, 4/19]

Med behandling menes i denne sammenheng helsetjenester som kan dekkes etter folketrygdloven Kapittel 5. Familiebehandling slik den defineres nedenfor kan også gi rett til sykepenger etter denne bestemmelsen.

Enkeltstående behandlingsdager

[Endret 4/18]

Bestemmelsen sikrer sykepengerett til personer som får behandlin noen timer i løpet av en dag, men der behandlingen gjør det nødvendig at medlemmet ikke arbeider den dagen.

Det er ikke tilstrekkelig for å få rett til sykepenger at vedkommende faktisk er borte fra arbeidet behandlingsdagen fordi det meste av dagen går med til reise og/eller behandling. Sykmelder må attestere at det er nødvendig av hensyn til behandlingens virkning at vedkommende ikke arbeider den dagen.

Kiropraktorer og manuellterapeuter kan kun sykmelde i totalt 12 uker, jf. § 8-7 sjette ledd. Disse kan derfor sykmelde for enkeltstående behandlingsdager innenfor denne perioden på 12 uker.

Enkeltstående behandlingsdager kan kun godkjennes for hele dagen, det vil si 100 prosent sykmelding. Enkeltstående behandlingsdager er således et unntak fra hovedregelen om graderte sykepenger og gjelder bare ved maksimum én fast behandlingsdag i uken. Et behandlingsopplegg med to eller flere behandlingsdager i uken skal ses på som en sammenhengende sykmeldingsperiode, slik at det gis graderte sykepenger.

Hver enkelt fraværsdag regnes som et eget stønadstilfelle fordi medlemmet anses som 100 prosent sykmeldt bare den dagen behandlingen gis og er fullt arbeidsfør de andre dagene, jf. § 8 12 med merknader.

Dersom behandlingen gis med mindre enn 16 kalenderdagers mellomrom, legges fraværsdagene sammen til en arbeidsgiverperiode, jf. § 8 19 tredje ledd. Beregning av arbeidsgiverperioden kan skape problemer i slike tilfeller. Det rimeligste resultat oppnås dersom arbeidsgiverperioden tilsvarer det antall arbeidsdager arbeidstakerne vanligvis arbeider i løpet av 16 kalenderdager. For en arbeidstaker med vanlig fem dagers uke vil en full arbeidsgiverperiode være 12 behandlingsdager. Vi viser til § 8 19 om beregning av arbeidsgiverperiode med merknader.

Sykepenger utbetales på grunnlag av mottatt søknad om sykepenger (sykmeldingens del D). Sykmelder angir antall behandlinger og tidsrom for behandlingen i sykmeldingen. Vet sykmelderen hvilke datoer dette gjelder, kan det oppgis som melding til NAV i sykmeldingen. Den sykmeldte må dokumentere hvilke datoer behandlingen har funnet sted, for eksempel ved kopi av timeavtaler, kvittering for egenandel eller lignende.

Egenmelding i en periode med sykmelding ved behandlingsdager behandlingsdager kan brukes dersom krav til bruk av egenmelding ellers er innfridd og at arbeidstaker har vært på jobb mellom en behandlingsdag og en egenmeldingsdag.

Familiebehandling

[Endret 3/10, 12/17, 4/19]

Med familiebehandling menes behandling der det er behov for at flere familiemedlemmer deltar. Behandlingsbehovet omfatter alle familiemedlemmer som innlegges for samtidig behandling i sykehus eller klinikk. Begrepet familiebehandling forstås slik at familien må ses under ett. Dette gjelder selv om familiens behandlingsbehov mest iøynefallende kan tilbakeføres til sykdom hos ett av familiemedlemmene. Det innebærer at det ikke må foreligge sykdomsdiagnose hos den enkelte, – det avgjørende vil være familiegruppens behov for behandling, og at behovet for behandling er faglig begrunnet.

Behandlingen kan foregå ved dagbehandling, poliklinisk behandling eller innleggelse.

Det kan også godkjennes familiebehandling ved institusjoner for misbrukere av alkohol og narkotiske stoff eller legemidler hvor institusjonen har et vesentlig innslag av familiebehandling.

Ved opphold i barnevernsinstitusjon foreligger det ingen rett til sykepenger. I Oslo tingretts dom av 14. september 2016 var det oppe spørsmål om hvorvidt arbeidsgiver er forpliktet til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden når arbeidstaker oppholder seg på barnevernsinstitusjon sammen med resten av familien i forbindelse med mulig omsorgsovertakelse av barnevernet. Retten konkluderte med at et slikt opphold ikke kunne gi rett til sykepenger etter folketrygdlovens § 8-4 tredje ledd b).

§ 8-4 Tredje ledd bokstav c – Arbeidsrettede tiltak

[Endret 7/04, 5/06, 3/10, 4/14, 8/18]

Hensikten med bestemmelsen er å sikre at medlemmer som er arbeidsuføre og må være borte fra arbeidet, kan få rett til sykepenger dersom man gjennomfører arbeidsrettede tiltak.

NAV bør vurdere arbeidsrettede tiltak der det er klart at medlemmet ikke lengre er arbeidsufør til ethvert arbeid, og der det er klart at bruker er yrkesufør ut over 8-12 uker.

Medlem som deltar på et arbeidsrettet tiltak» og har et oppfølgingsvedtak etter NAV lovens § 14a:

Det er ikke krav om at vedtak om nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte (§ 11-5) må foreligge, for at personer med sykepenger skal få tilgang til arbeidsrettede tiltak. Det er tilstrekkelig at det er fattet et oppfølgingsvedtak på bakgrunn av en behovs- og arbeidsevnevurdering, jf. NAV-loven § 14a.

Dersom oppfølgingsvedtaket benyttes som grunnlag for sykepengeutbetaling, må arbeidsevnen til medlemmet være nedsatt (innsatsgruppe «Spesielt tilpasset innsats») på grunn av sykdom eller skade. Årsaksvurderingen skal være tilsvarende den som gjøres i vedtak om nedsatt arbeidsevne etter folketrygdloven § 11-5. Det vil si at sykdommen skal være en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen. Andre årsaker vil kunne bekrefte eller forsterke behovet for bistand fra NAV, men kan ikke alene være utslagsgivende.Årsakskravet må være dokumentert i arbeidsevnevurderingen. Videre må oppfølgingsvedtaket slå fast at personen har et behov for et arbeidsrettet tiltak for å nå målet om arbeid.

Oppfølgingsvedtaket og innsendte meldekort fra medlemmet er grunnlaget for å utbetale sykepenger i slike saker, og det anses ikke lengre nødvendig å levere inn sykmeldingsattest. For at bruker skal få generert meldekort uten å ha et vedtak om arbeidsavklaringspenger, må vedkommende ha «Skaffe arbeid» som hovedmål. Hovedmål «Beholde arbeid» i en arbeidsevnevurdering, vil ikke utløse meldeplikt eller generere meldekort.

Rett til tilleggstønader for tiltaksdeltakere med sykepenger:

Sykepengemottakere som deltar på et arbeidsrettet tiltak kan ikke motta tilleggstønader etter § 11-12. Etter 1.1.2014 er det heller ingen hjemmel til å tilstå tilleggsstønader etter forskrift om tiltakspenger. Utgifter til reise og opphold i forbindelse med tiltaket må for disse personene dekkes av livsoppholdsytelsen. Dette gjelder selv om utgiftene på grunn av tiltaket er høyere enn det personen vanligvis ville hatt i sin normale arbeidssituasjon.

Valgrett sykepenger og arbeidsavklaringspenger

En tiltaksdeltaker som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og arbeidsavklaringspenger, har rett til å velge ytelse. Se rundskrivet til § 8-48 andre ledd og § 11-27.

§ 8-4 Tredje ledd bokstav d – Opplæringstiltak med tilskott

[Endret 7/98, 7/04, 3/10]

Etter bestemmelsen i § 8-4 tredje ledd bokstav d ytes det sykepenger til medlem som deltar på samtreningskurs for førerhundbrukere og som taper arbeidsinntekt under kurset.

§ 8-4 Tredje ledd bokstav e – Kontrollundersøkelse

[Endret 7/04]

Det er ikke tilstrekkelig at kontrollundersøkelsen medfører at vedkommende må være borte fra arbeidet en hel dag. Det kan heller ikke ytes sykepenger etter denne bestemmelse dersom vedkommende på eget initiativ søker lege for undersøkelse eller behandling. Det som skiller en «kontrollundersøkelse» fra andre legebesøk er at undersøkelsen foretas fordi det er nødvendig at den aktuelle lidelsen holdes under stadig medisinsk kontroll. Etterkontroll etter et sykehusopphold (eventuelt ambulant behandling) anses også som kontrollundersøkelse i denne forbindelse.

Sykepenger etter denne bestemmelsen ytes både til arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, frilansere, arbeidsløse og inaktive etter samme regler som ved egen sykdom.

Sykepengene ytes av trygden, jf. § 8-17 bokstav e med merknader.

NAV kan kreve en dokumentasjon fra sykehus eller lege som viser at vedkommende har vært til nødvendig kontrollundersøkelse.

§ 8-4 Tredje ledd bokstav f – Smittefare

[Endret 7/04]

Bestemmelsen sikter til tilfeller der medlemmet selv utgjør en risiko som smittekilde. Det foreligger ikke rett til sykepenger etter bestemmelsen for den som må eller bør holde seg borte fra arbeidet for ikke selv å bli utsatt for smitte.

§ 8-4 Tredje ledd bokstav g – Svangerskapsavbrudd

[Endret 7/04]

Bestemmelsen er en lovfesting av tidligere praksis.

§ 8-4 Tredje ledd bokstav h – Barnløshet

[Endret 7/04]

Bestemmelsen gjelder bare dersom behandlingen medfører arbeidsuførhet. Er vedkommende ikke arbeidsufør kan det ytes sykepenger etter bokstav b, dersom lege erklærer at behandlingen gjør det nødvendig at vedkommende ikke arbeider.

Sykepenger ytes etter de vanlige bestemmelsene. Arbeidsgiveren plikter å betale sykepenger til arbeidstakeren i arbeidsgiverperioden.

Det er kvinnen som i disse tilfeller anses som arbeidsufør med rett til sykepenger. Mannen vil bare rent unntaksvis ha rett til sykepenger dersom det dokumenteres ved en legeerklæring at det er foretatt inngrep som gjør ham arbeidsufør.

§ 8-4 Tredje ledd bokstav i – Donor

[Endret 7/04, 3/10, 9/12]

Etter denne bestemmelsen foreligger rett til sykepenger til donor både ved de medisinske undersøkelser mv. forut for transplantasjonen, ved transplantasjonsinngrepet og under etterfølgende arbeidsuførhet.

Sykepenger etter denne bestemmelsen ytes både til arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, frilansere, arbeidsløse og inaktive etter samme regler som ved egen sykdom.

Det gjøres oppmerksom på at diagnoser oppført i ICPC-listens kap Z og ICD-10 listens kap Z er ulike. En Z-diagnose i ICPC vil beskrive sosiale problemer av ulik art som ikke i seg selv vil gi rett til sykepenger med mindre problemene fører til sykdom. En Z-diagnose i ICD-10 beskriver ulike kontakter med helsevesenet og kan i flere situasjoner gi rett til sykepenger. Dette innebærer at en donor kan gis en Z-diagnose i ICD-10. Det er således et krav at sykmelding attesteres av spesialist ved det sykehus/institusjon vedkommende utredes/behandles og at diagnosesystemet ICD-10 benyttes.

Sykepengene ytes av trygden, jf. § 8-17 bokstav e med merknader.

§ 8-4 Tredje ledd bokstav j – Sterilisering

[Endret 7/98, 7/04]

Ved lov av 20. desember 1996 nr. 108 (Ot.prp.nr.4 (1996-1997)) ble tilsvarende paragraf i den tidligere folketrygdlov tilføyd en direkte hjemmel for rett til sykepenger ved arbeidsuførhet som følge av sterilisering. Endringen trådte i kraft 1. januar 1997 og ble gjort gjeldende for tilfeller hvor arbeidsuførheten inntrådte etter 31. desember 1996.

I Ot.prp.nr.4 (1996-1997) er det uttalt:

«Departementet bemerket at steriliseringsinngrep har et allment akseptert formål, noe som er nedfelt i egen lov, jf lov 3 juni 1957 om sterilisering. Utgiftene til inngrepet dekkes av det offentlige. Departementet mener derfor det er lite rimelig at det ikke skulle foreligge rett til sykepenger ved arbeidsuførhet i forbindelse med slike inngrep.»

Det fremgår av Ot.prp.nr.4 (1996-1997) at departementet har vurdert om det kunne være aktuelt å frita arbeidsgivere fra å yte sykepenger, men konkluderer med at det ikke gjøres noe unntak fra arbeidsgiveransvar i disse tilfellene.

§ 8-4 Fjerde ledd – Arbeidsuførhet i forbindelse med et kosmetisk inngrep

[Endret 7/04]

Årsaken til at man er blitt arbeidsufør på grunn av sykdom, er som hovedregel uten betydning. Fra dette er det i fjerde ledd gjort ett unntak.

Arbeidsuførhet i forbindelse med kosmetiske inngrep som ikke er overveiende medisinsk begrunnet og behandling av påregnelige følgetilstander etter slike inngrep, gir ikke rett til sykepenger. Dersom det oppstår uforutsette komplikasjoner som medfører arbeidsuførhet, vil det imidlertid kunne ytes sykepenger.

§ 8-5 Sykepenger ved friskmelding til arbeidsformidling

LOV-1997-02-28-19-§8-5

Sist endret 27.02.13 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen Sykefraværskontoret og Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf overskriften:
§ 8-5 første ledd – Rett til sykepenger i opptil 12 uker ved friskmelding til arbeidsformidling

Generell kommentar

[Endret 7/98, 11/11]

§ 8-5 hadde med noen språklige endringer en tilsvarende bestemmelse i den tidligere folketrygdlov. Nytt er imidlertid at det i andre ledd kreves at arbeidsforhold er opphørt i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Ved lov av 21. desember 1990 nr. 80 (Ot.prp.nr.3 (1990-91)) ble tilsvarende paragraf i den tidligere folketrygdlov tilføyd en ny bestemmelse om friskmelding til arbeidsformidling. Ordningen ble innført med virkning fra 1. juli 1991 og innebar en rett til sykepenger for en tidsrom på inntil 12 uker. Det var et vilkår at den sykmeldte stod tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker.

Paragrafen gjelder i prinsippet for alle grupper sykepengeberettigede, det vil si både arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere. Fordi det er et vilkår at man har meldt seg som arbeidssøker hos NAV vil nok bestemmelsen først og fremst angå arbeidstakere.

§ 8-5 første ledd – Rett til sykepenger i opptil 12 uker ved friskmelding til arbeidsformidling

LOV-1997-02-28-19-§8-5

[Endret 11/11, 2/13]

Retten til sykepenger er som hovedregel betinget av at en person på grunn av sykdom er arbeidsufør i forhold til ethvert arbeid. Denne regelen må likevel praktiseres med rimelighet, og det er lang praksis for å godta yrkesuførhet ved kortere sykmeldinger. Se kommentarer til § 8-4 første ledd om arbeidsuførhet. Arbeidskonflikt gir ikke grunn til å regnes som yrkesufør.

I henhold til § 8-5 første ledd kan en person som er yrkesufør og derfor har rett til sykepenger i en kortere periode, få sykepenger i ytterligere 12 uker etter denne paragrafen dersom visse vilkår er oppfylt.

Formålet med bestemmelsen er, så tidlig som mulig, å bringe den sykmeldte ut av en passiv rolle som trygdemottaker og over i en aktiv rolle som arbeidssøkende. Bestemmelsen er aktuell i tilfeller der den sykmeldte kan og bør prøve å komme i arbeid igjen, selv om det ikke er grunnlag for friskmelding til et hvilket som helst yrke. Formålet med bestemmelsen er også å motvirke at en sykmeldt lider et umiddelbart inntektstap fordi sykepengene stanses, når man ikke lenger kan godta yrkesuførhet.

NAV må undersøke om legen har angitt på sykmeldingsattesten at vedkommende kan friskmeldes til arbeidsformidling. I så fall må friskmeldingen registreres og det må sendes brev til medlemmet som inneholder en orientering om vedkommendes rettigheter. Det er utarbeidet et standardbrev til bruk ved friskmelding til arbeidsformidling.

Initiativet til friskmelding til arbeidsformidling bør også tas av NAV i forbindelse med oppfølging av den sykmeldte. NAV kan ikke ensidig basere seg på legens initiativ. NAVs initiativ kan innebære at saken tas opp med behandlende lege, eller at det vurderes arbeidsrettede tiltak. Rådgivende overlege vil kunne være en sentral samarbeidspartner og støtte ved vurderingen av friskmelding til arbeidsformidling. NAV-kontoret må gjennomføre en behovsvurdering, slik at bruker sikres riktig oppfølging.

Dersom maksimumstiden for sykepenger utløper i 12-ukers perioden (tiltaksperioden), jf. § 8-12 , stanses utbetalingen av sykepenger.

Hvis medlemmet starter i heltidsarbeid som varer kortere enn tiltaksperioden, kan man gå tilbake til sykepenger ut tiltaksperioden. Dette gjelder så lenge sykepengeretten er i behold, jf § 8-12. Hvis medlemmet starter i deltidsarbeid, kan man ha rett til sykepenger for den delen man ikke er i arbeid. Arbeider man mer enn 80 prosent, har man ikke rett til sykepenger, jf § 8-13.

Tiltaket egenetablering av egen virksomhet kan ikke kombineres med sykepenger. Tiltaket er kun aktuelt når man mottar dagpenger eller arbeidsavklaringspenger.

Dersom medlemmer som hever sykepenger etter denne bestemmelsen avslår tilbud om høvelig arbeid eller kvalifisering eller på annen måte ikke lenger anses som arbeidssøkende, må NAV-kontoret vurdere retten til sykepenger.

§ 8-5 andre ledd – Vilkår

LOV-1997-02-28-19-§8-5

[Endret 11/11]

Etter andre ledd er det et vilkår at arbeidsforholdet har opphørt på ordinær måte i henhold til arbeidsmiljøloven. Videre må vedkommende stå tilmeldt arbeidskontoret som reell arbeidssøker og sende meldekort. For å sikre korrekt ytelsesberegning skal NAV Forvaltning utbetale sykepenger i tiltaksperioden etterskuddsvis på bakgrunn av innsendte meldekort.

§ 8-6 Gradert sykmelding

LOV-1997-02-28-19-§8-6

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab tjenester, Seksjon Oppfølging, 05.10.2011.

Rundskrivet erstatter i sin helhet rundskriv § 8-6 Aktivisering – arbeidstrening.

Sist endret 01.07.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Sykefraværskontoret, jf. overskriften:
Hva er gradert sykmelding?

Forholdet mellom § 8-6 og § 8-13

Denne bestemmelsen gjelder bruk av gradert sykmelding som virkemiddel i oppfølging av sykmeldte. Bestemmelsen i § 8-13 omhandler hvordan man graderer sykepengene.

Aktivitet som hovedføring

Arbeidsgiver og arbeidstaker er hovedaktørene når det gjelder å få arbeidstaker tilbake til arbeid ved sykefravær. God dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver og tidlig innsats og oppfølging er grunnleggende forutsetninger for å kunne iverksette vellykkede tilretteleggingstiltak. Dette kan forhindre og forebygge langtids sykefravær og varig utstøtning fra arbeidslivet.

Aktivitetskravet som ble innført i 2004 skal sikre at arbeidsevnen tidlig i sykefraværsløpet blir prøvet ut gjennom arbeidsrettede tiltak. Gradert sykmelding er i denne sammenhengen en viktig strategi for å få den sykmeldte raskest mulig tilbake i arbeid. Der sykmelding er nødvendig skal førstevalget være gradert sykmelding.

Hva er gradert sykmelding?

[Endret 7/14]

Gradert sykmelding er en kombinasjon av arbeid og sykepenger som kan benyttes når arbeidstakeren er delvis arbeidsufør. Sykepengene kan graderes ned til 20 prosent, jf. § 8-13. Arbeidsgiveren og den sykmeldte må samarbeide om å finne fram til en funksjonell og akseptabel arbeidsordning. De fleste delvis sykmeldte vil på redusert tid kunne utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver eller nye oppgaver, eventuelt etter en tilrettelegging. Det er imidlertid ikke noe til hinder for å yte graderte sykepenger når arbeidstakeren bruker lengre tid på å utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver, eventuelt nye oppgaver etter tilrettelegging, for eksempel der arbeidstakeren bruker hele dagen på å utføre 50 prosent av arbeidsoppgavene.

Den praktiske gjennomføringen av en gradert sykmelding vil derfor ofte være avhengig av i hvilken grad arbeidsgiver legger til rette for utprøving av arbeidsoppgaver når arbeidstaker er på jobb. Det vises her til arbeidsgivers tilretteleggingsplikt etter arbeidsmiljøloven og føringene om en tettere og raskere oppfølging av den sykmeldte på arbeidsplassen.

Avvikling av aktiv sykmelding – mer bruk av gradert sykmelding

Aktiv sykmelding ble avviklet med virkning fra 1. juli 2011, da ordningen ikke ble ansett å fungere etter hensikten med å bidra til at arbeidstakere lettere opprettholdt tilknytningen til arbeidsplassen. Det er derfor fra myndighetene og partene i arbeidslivet gitt føringer på at gradert sykmelding skal være det viktigste virkemidlet for å få den sykmeldte helt eller delvis tilbake i jobb. Det forutsettes at de fleste sykmeldte vil ha noe arbeidsevne igjen, som i kombinasjon med eventuell tilrettelegging kan utnyttes på arbeidsplassen.

Hva vil det si delvis å kunne utføre sine vanlige oppgaver eller nye oppgaver?

Med oppgaver tenkes her på en hver type oppgave som blir utført og som har en verdi for bedriften. For at den sykmeldte skal kunne utføre slike oppgaver vil det ofte kreves at arbeidsgiver i samråd med den sykmeldte, i forkant eller parallelt utprøver/iverksetter tilretteleggingstiltak som gradvis vil kunne føre til en økning av arbeidsevnen. Det er viktig at man har et mål og en plan for oppfølgingen og graderingen.

Ved avviklingen av aktiv sykmelding har det ikke vært tenkt at gradert sykmelding skal erstatte aktiv sykmelding på den måten at sykmelder kan setter en kunstig høy sykmeldingsgrad, for eksempel 95 prosent. Det forutsettes at de aller fleste sykmeldte, bortsett fra de som helt åpenbart har mistet hele sin arbeidsevne, vil kunne utnytte en arbeidsevne på minst 10 – 20 prosent i startfasen der arbeidsgiver tilrettelegger for dette. Arbeidsgiver må i slike tilfeller følge arbeidstakeren tett opp for å tilpasse tilretteleggingen for at arbeidsevnen gradvis kan økes.

Arbeidsgivers utfordring – mer tilrettelegging for gradert sykmelding

Når sykmelder anbefaler en gradert sykmelding vil noen arbeidsgivere kunne vise til problemer med å tilpasse slik at den sykmeldte kan jobbe gradert. Der en sykmeldt for eksempel er vurdert til å ha halve arbeidsevnen i behold og kan jobbe halv tid, vil arbeidsgivere kunne hevde de har problemer med å tilpasse situasjonen på arbeidsplassen slik at den sykmeldte kan jobbe halv tid. Et eksempel på dette kan være ansatte som jobber i helse- og omsorgstjenesten.

Det vil også være tilfeller hvor arbeidsgiver vil vise til problemer med å tilrettelegge der den sykmeldte bare har en liten arbeidsevne i behold eller må utprøves i/ utføre andre oppgaver i bedriften.

Arbeidsgivere har en klar tilretteleggingsplikt etter arbeidsmiljøloven. Det er derfor viktig at NAV i situasjoner som nevnt ovenfor ikke uten videre godtar at det ikke finnes muligheter for tilrettelegging for gradert sykmelding. Der det er mulig bør NAV tilby å bistå arbeidsgivere som har et behov for hjelp til finne løsninger.

§ 8-7 Dokumentasjon av arbeidsuførhet

Sist endret 01.07.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Sykefraværskontoret, jf. overskriftene:
§ 8-7 Sjuende ledd – Forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for sykmeldere
Til § 2 (Målgrupper)
Til § 3 (Retten til å dokumentere arbeidsuførhet)

Generell kommentar

[Endret 10/02, 7/04, 5/06, 1/10]

Sykefraværsutvalget ledet av statsministeren høsten 2006, presenterte en «Modell for endret sykmeldingspraksis» som ble fulgt opp med lovendringer både i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven fra 01.03.07. Modellen understreker sykefraværsarbeidet som et felt der ansvaret er delt mellom arbeidsgiver, arbeidstaker, helsevesenet og Arbeids- og velferdsetaten. Ikke minst rettes økt fokus på arbeidsgivers ansvar. For Arbeids- og velferdsetaten innebærer modellen nye føringer og forventninger til vår oppgaveløsning og resultatoppnåelse.

§ 8-7 Første ledd – Legeerklæring eller egenmelding

[Endret 10/02, 7/04, 5/06, 2/07, 1/10, 10/13]

Hovedregelen er at det bare er leger som kan dokumentere arbeidsuførhet. I nytt sjette ledd til § 8-7 er det gitt hjemmel for å gjøre unntak fra vilkåret om legeerklæring for et begrenset tidsrom når arbeidsuførheten dokumenteres med erklæring fra annet helsepersonell. I forskrift av 21.12.05 [FOR-2005-12-21-1668] har Arbeids- og sosialdepartementet gitt kiropraktorer og manuellterapeuter adgang til å dokumentere arbeidsuførhet i inntil tolv uker. Nærmere retningslinjer om praktiseringen av denne forskriften er gitt i kommentarene til § 8-7 sjette ledd.

I all hovedsak vil det gjelde de samme regler for kiropraktorer og manuellterapeuter som gjelder for leger. Dette gjelder også de retningslinjene som er gitt i rundskrivet her. For enkelhets skyld har vi for det meste latt betegnelsen lege bli stående i stedet for å benytte en mer generell benevnelse som også omfatter kiropraktorer og manuellterapeuter.

For å kunne sykmelde, må man i henhold til § 8-7 første ledd være lege. Det er således bare leger med lisens som har rett til å sykmelde. Dette gjelder også turnuskandidater. Medisinske studenter med studentlisens har ikke adgang til å utstede sykmeldingsattester.

Når det gjelder kiropraktorer, har turnuskandidater tilsvarende rettigheter forutsatt at vedkommende har gjennomgått nødvendig opplæring i trygdefaglige emner, se kommentarene til § 8-7 sjette ledd.

I henhold til forvaltningsloven § 6 og § 10 er enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan (NAV) i en del situasjoner ugild til å tilrettelegge grunnlaget for NAVs avgjørelse. Legen anses i forhold til sykmelding som en som utfører tjeneste eller arbeid for NAV. Bestemmelsene i forvaltningsloven § 6 og § 10 får da anvendelse. Dette betyr at leger ikke skal sykmelde seg selv. Leger har heller ikke adgang til å sykmelde ektefelle/samboer eller egne barn/stebarn med mindre det gjelder en kortvarig sykmelding og det foreligger spesielle forhold eller annen art.

Dersom NAV ønsker en nærmere vurdering av de medisinske forhold og deres betydning for den sykmeldtes arbeidsevne, kan saken forelegges for rådgivende lege. Sykmeldingstilfeller der det ikke synes å foreligge objektivt påvisbare medisinske funn, skal som hovedregel forelegges rådgivende lege. Dersom NAV er i tvil om behandlende leges vurdering, må saken alltid forelegges enten rådgivende lege, eller eventuelt en annen lege.

Ifølge praksis likestilles tannlege med lege når det gjelder sykmelding i forbindelse med arbeidsuførhet på grunn av tannbehandling eller sykdom i munn og kjeveledd.

Arbeidsuførhet kan for enkelte grupper medlemmer også dokumenteres ved egenmelding, jf. § 8-23 til 8-27 med merknader.

«Vurdering av arbeidsmulighet/Sykemelding»

[Endret 10/02, 7/04, 5/06, 2/07, 1/10]

Blanketten «Vurdering av arbeidsmulighet/Sykmelding» bygger på Sykefraværsutvalgets rapport av 06.11.06 og fokuserer på aktivitet. Den skal understøtte legen i vurderingen av om pasienten kan være delvis i arbeid. Som kommunikasjonsverktøy gir den legen anledning til å gi meldinger og veiledning om muligheter og hindringer for arbeidsrelatert aktivitet, samtidig som arbeidsplassen kan melde tilbake om planer og muligheter framover.

Det skal legges fram en legeerklæring senest når arbeidsuførheten har vart i åtte uker uten at arbeidsrelatert aktivitet er igangsatt. Vær oppmerksom på at blanketten ikke lenger har en egen del avsatt kun til dette. Det er blankettens felt 6.1 som skal benyttes som «åtte ukers erklæring». Dette er ikke nødvendig hvis den sykmeldte forventes å bli friskmeldt innen kort tid (en til to uker), lidelsen er så alvorlig at en ikke kan regne med at vedkommende blir arbeidsfør igjen eller når vedkommende er innlagt i helseinstitusjon.

Attesten er produsert i sett med fire eksemplarer. For nærmere detaljer om bruk/utfylling vises det til Veiledning til bruk og utfylling av sykmeldingsblankett.

Sykmeldingen bør vanligvis ikke gis for mer enn 14 dager om gangen.

Friskmelding

Legen skal på alle sykmeldingsattester fylle ut hvilken til-og-med dato pasienten er sykmelding til. Av hensyn til blant annet arbeidsgiveren og NAVs oppfølgingsarbeid bør legen påføre friskmeldingsdato når pasienten ikke lenger er arbeidsufør på grunn av sykdom.

Elektronisk innsending av sykmelding

[Endret 1/10]

Det er fastsatt ny forskrift om elektronisk kommunikasjon ved innsending av erklæringer og uttalelser til Arbeids- og velferdsetaten. Tilsvarende er det fastsatt en forskrift om elektronisk innsending av oppgjør fra legene.

I utgangspunktet skal alle leger ta den elektroniske løsningen i bruk for innsending av krav om direkte oppgjør, sykmeldinger og legeerklæringer ved arbeidsuførhet. Det er likevel utarbeidet bestemmelser om unntak fra pålegg om elektronisk innsending – se vedlegg. Unntaksreglene tilsvarer vedlegg til Kollektivavtalen, fastsatt 8. september 2009.

Rutiner for behandling av «Vurdering av arbeidsmulighet/Sykmelding»

[Endret 3/98, 7/04, 05/06, 1/10]

Kvalitetssikring og kontroll av attesten

[Endret 7/04, 2/07]

NAV må kontrollere at attesten «Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom» er fullstendig utfylt av legen, slik at den kan gi tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om retten til sykepenger er oppfylt. Det må videre gå tydelig fram hvilken lege som har skrevet ut attesten, som må være personlig underskrevet av legen. I tillegg skal legens navn fremgå ved enten maskinell underskrift, elektronisk signatur, stempel, blokkbokstaver e.l.

En mangelfullt utfylt eller uleselig attest skal returneres til legen. Inntil ny og korrekt utfylt attest mottas, må det ikke foretas noen sykepengeutbetaling.

NAV må kontrollere at egenerklæringen på D-blanketten er fylt ut av den sykmeldte før utbetaling kan foretas.

Godkjenning, registrering og oppbevaring av attesten

[Endret 10/02, 7/04, 05/06, 2/07, 1/10]

Attester som NAV godkjenner for brukere som er bosatt i kommunen, skal registreres.

Attester kan først makuleres ett år etter at det aktuelle tilfellet ble avsluttet.

1D er et økonomibilag (grunnlagsdokumentasjon som utløser penger fra NAV) og skal således arkiveres i 10 år.

Diagnosekoder på attestene

[Endret 7/04, 1/10]

Legen skal påføre diagnosekode på Sykmeldingsattest og Legeerklæring ved arbeidsuførhet. Leger i primærhelsetjenesten skal bruke ICPC-koder (International Classification of Primary Care). Ikke alle diagnoser gir grunnlag for sykmelding, se f.eks. kap. Z i ICPC. ICPC finnes i kortversjon som egen blankett. Sykehusleger og praktiserende spesialister kan velge mellom kodesystemene ICPC og ICD-10 (International Classification of Diseases, tenth revision), I tillegg til koden må diagnosen alltid registreres i klartekst.

Dette er nærmere utdypet i eget punkt om diagnosekoder under merknader til § 8-4 første ledd.

§ 8-7 Andre ledd – Tilbakedatering av sykmelding

[Endret 7/04, 1/10]

Hovedregelen i andre ledd er at en legeerklæring ikke kan godtas for tidsrom før medlemmet ble undersøkt av lege. Andre ledd inneholder også en unntaksbestemmelse som bør praktiseres forholdsvis strengt.

Det første vilkåret som må være oppfylt for å gjøre unntak er at medlemmet har vært forhindret fra å søke lege. Et eksempel på dette kan være der medlemmet ikke har kunnet få kontakt med lege tidligere, f.eks. på grunn av influensaepidemi. Dersom det er et par dagers ventetid hos lege, vil man også kunne anses for å ha vært forhindret. Legestreik eller andre forhold kan også forhindre pasienten. I slike situasjoner kan det bare godtas en forholdsvis kort tilbakevirkning. Ved lengre tilbakedatering kan det gjøres unntak for psykiatriske pasienter som på grunn av manglende sykdomsinnsikt har unnlatt å søke lege.

Medlemmet har selv ansvar for å søke lege i tide for å bli sykmeldt og få rett til sykepenger. Så vel av behandlingshensyn som av hensyn til oppfølgingen av sykepengetilfellet er det viktig at lege søkes snarest mulig.

Det andre vilkåret som også må være oppfylt, er at det på fyldestgjørende måte er godtgjort at sykdommen har medført arbeidsuførhet fra et tidligere tidspunkt. For at unntak kan gjøres, bør det alltid foreligge en utførlig legeerklæring om medlemmets medisinske tilstand på det tidspunkt legen behandlet vedkommende første gang og en vurdering fra legen om vedkommende var arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt. Slike saker bør også forelegges rådgivende lege, iallfall når tilbakedateringen ikke er helt kortvarig.

Sykmelding per telefon

[Endret 10/02, 7/04]

En legeerklæring skal bygge på en personlig undersøkelse av pasienten.

Vanligvis vil en attest utstedt bare på grunnlag av en telefonhenvendelse ikke kunne godkjennes som tilstrekkelig dokumentasjon for arbeidsuførhet.

Telefonkonsultasjon vil imidlertid kunne godtas som tidspunkt for arbeidsuførhetens inntreden, dersom den blir fulgt opp av en vanlig konsultasjon innen få dager eller så snart som mulig, og legen finner det fyldestgjørende godtgjort at pasienten har vært arbeidsufør fra dette tidligere tidspunkt.

Dokumentasjon av arbeidsuførhet for selvstendig næringsdrivende

Når det gjelder dokumentasjon av arbeidsuførhet for selvstendig næringsdrivende, viser vi til § 8-34 tredje ledd med merknader.

§ 8-7 Tredje ledd – Funksjonsvurdering

[Tilføyd 10/02, endret 7/04, 1/10, 10/13]

For å få vurdert og utbetalt sykepenger fra folketrygden må arbeidsuførheten dokumenteres ved legeerklæring. Dette innebærer at legen ved sykmelding skal foreta en funksjonsvurdering for å kunne fastslå om vedkommende er arbeidsufør.

Funksjonsvurderingen må ta utgangspunkt i helsetilstanden sett opp mot situasjonen på arbeidsplassen. Den kan danne utgangspunkt for en dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om hvilke tiltak eller hvilken form for tilrettelegging som er nødvendig for at arbeidstakeren skal kunne være til stede på arbeidsplassen. Den bør av den grunn avgis så tidlig som mulig i sykmeldingsperioden. Det er ikke lenger satt av et eget felt for funksjonsvurdering på sykmeldingsblanketten. Funksjonsvurderingen forutsettes å ivaretatt i legens vurdering av om aktivitet er mulig eller ikke og ligger således implisitt i blankettens spørsmålsstillinger og oppbygging.

Etter bestemmelsens tredje ledd skal legen i forbindelse med førstegangs og senere sykmeldinger alltid vurdere om medlemmet kan være i arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet. Det vil si at legen alltid skal vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at medlemmet bør være borte fra arbeidet. Dersom legen finner at sykmelding er nødvendig skal gradert sykmelding være første alternativ, i denne sammenheng viser vi til § 8-6 med merknader.

Fra 01.09.09 ble ordningen avventende sykmelding innført. Det er en melding om at sykmelding kan unngås dersom arbeidet tilrettelegges. Ordningen kan være aktuell å bruke i arbeidsgiverperioden hvis arbeidstakeren ikke greier å utføre sitt vanlige arbeid, men der legen foreslår å forsøke tilrettelegging på arbeidsplassen. Legen vurderer at de medisinske vilkårene for sykmelding er tilstede og gir innspill om tilrettelegging på sykmeldingsblanketten som arbeidstaker tar med til arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan gi tilbakemelding på baksiden av blankettens del C. Arbeidstakeren vil ha rett til vanlig sykmelding fra første dag hvis det viser seg at tilretteleggingen ikke lykkes

§ 8-7 Fjerde ledd – Medisinsk dokumentasjon ved 8 uker

[Tilføyd 10/02, endret 7/04, 2/07, 1/10]

Senest når arbeidsuførheten har vart åtte uker uten at medlemmet er i arbeidsrelatert aktivitet, må det legges frem en legeerklæring. Bestemmelsen er ment å gi rom for en mer individuell tilpasset oppfølging av den enkelte. Dersom arbeidsrelatert aktivitet ikke er igangsatt innen åtte uker må legen fylle ut felt 6.1 på blanketten «Vurdering av arbeidsmulighet/Sykmelding». Her må legen dokumentere at medisinske grunner er til hinder for aktivitet. Legen må dokumentere at passivitet er en nødvendig del av behandlingen. Jf omtalen av blanketten ovenfor

Legen skal redegjøre for inaktivitet bare dersom dette er medisinsk begrunnet. Hvis aktivitet ut i fra en medisinsk vurdering er tilrådelig, men ikke mulig på arbeidsplassen, skal dette ikke begrunnes med erklæring fra legen. I slike tilfeller er det arbeidsgiver som må dokumentere overfor NAV at det ikke er mulig å legge til rette for aktivitet på arbeidsplassen.

NAV skal så tidlig som mulig og senest innen 8 uker kontrollere om aktivitetsplikten er ivaretatt. NAV må vurdere om utvidet legeerklæring har god nok kvalitet for fortsatt rett til sykepenger, samt gir tilstrekkelige opplysninger angående aktivitetskravet. Attester som er mangelfullt utfylt, skal returneres til legen. Der legen ved flere anledninger leverer for dårlig utfylte attester, må NAV lokalt gå i dialog med legen med sikte på å forbedre kvaliteten. Oppnås ikke resultater med dette, må sanksjoner vurderes.

For den sykmeldte gjelder aktivitetsplikten etter folketrygdloven, mens arbeidsgiver har en tilretteleggingsplikt etter arbeidsmiljøloven.

§ 8-7 Femte ledd – Unntak

[Endret 10/02, 4/03, 7/04, 2/07, 10/13]

Det skal ikke sendes inn legeerklæring i tilfeller hvor:

medlemmet forventes å bli friskmeldt innen kort tid (en til to uker)
lidelsen er så alvorlig at en ikke kan regne med at medlemmet blir arbeidsfør igjen
medlemmet er innlagt i helseinstitusjon

I disse tilfellene kan sykepenger likevel utbetales til tross for at det ikke foreligger legeerklæring som nevnt i § 8-7 fjerde ledd.

Aktivitetskravet kan også unntaksvis fravikes når det dokumenteres av arbeidsgiver at aktivitet ikke kan gjennomføres på den sykmeldtes arbeidsplass. Det forutsettes at denne unntaksbestemmelsen praktiseres strengt.

Dersom den sykmeldte ikke er i arbeidsrelatert aktivitet og det ikke foreligger noen unntaksgrunner, vil utbetalingen av sykepenger utover åtte uker bli stanset automatisk. NAV må i slike tilfeller varsle den sykmeldte og eventuelt arbeidsgiver.

§ 8-7 Sjette ledd – Forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktor og manuellterapeut dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring

[Tilføyd 10/13]

Ved lovendring 24. juni 2011 ble folketrygdloven § 8-7 sjette og sjuende ledd opphevet. Åttende ledd ble flyttet til ny § 8-7a første og andre ledd. Tidligere niende ledd har blitt nytt sjette ledd.

I sjette ledd gis departementet adgang til å fastsette forskrifter om unntak fra vilkåret om legeerklæring i første og fjerde ledd for et begrenset tidsrom når arbeidsuførheten dokumenteres med erklæring fra annet helsepersonell.

Forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring ble fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 21. desember 2005.

Kommentarer til forskrift til § 8-7 sjette ledd

[Tilføyd 10/13]

F21.12.05 nr. 1668 Forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring

FOR-2005-12-21-1668

Til § 1 (Retten til å dokumentere arbeidsuførhet)

FOR-2005-12-21-1668-§1

Bestemmelsen angir de personellmessige vilkår for å kunne dokumentere arbeidsuførhet etter unntaksreglene.

Etter første ledd stilles det krav om autorisasjon eller turnuslisens som kiropraktor.

I andre ledd er det nærmere definert hva som ligger i benevnelsen manuellterapeut.

For begge grupper er det etter fjerde ledd krav om gjennomført opplæring i trygdefaglige emner. Det er videre forutsatt at nærmere bestemmelser om omfanget av opplæringen skal fastsettes av Helse- og omsorgsdepartementet.

Til § 2 (Erklæring om arbeidsuførhet)

FOR-2005-12-21-1668-§2

§ 2 første ledd første og andre punktum – Unntak fra krav om legeerklæring

FOR-2005-12-21-1668-§2

I første ledd første punktum er det gjort unntak fra kravet om legeerklæring i folketrygdloven § 8 7. Forskriften gjør ikke unntak fra de øvrige bestemmelsene om sykepenger i lovens kapittel 8.

Det er presisert i første ledd andre punktum at unntaket også gjelder sykmelding ved behandling etter § 8 4tredje ledd bokstav b. Bakgrunnen for at dette sykmeldingsgrunnlaget er særskilt nevnt, er at ordlyden i bestemmelsen uttrykkelig forutsetter at legen bekrefter at behandlingen gjør det nødvendig at vedkommende ikke arbeider. Denne presiseringen i forskriften innebærer at også kiropraktor eller manuellterapeut kan gi en slik bekreftelse.

Behandling kan være et aktuelt grunnlag for sykmelding fra kiropraktor eller manuellterapeut, og det vises til merknadene til § 8 4tredje ledd bokstav b om enkeltstående behandlingsdager.

Det kan også være aktuelt å motta sykepenger på grunnlag av arbeidsrettet tiltak og friskmelding til arbeidsformidling. Det er ingen begrensninger mht hvilke tiltak som kan settes i gang på initiativ fra kiropraktor/manuellterapeut. I enkelte saker kan det imidlertid være behov for å kartlegge årsakene til at medlemmet ikke kan fortsette i arbeid på et bredere grunnlag. NAV må i slike tilfelle vurdere om det bør innhentes uttalelse fra lege før det tas videre stilling til saken.

§ 2 første ledd tredje punktum – Sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet

Hva som ligger i begrensningen NAV «direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet», er ikke nærmere definert i forskriften. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i forskriftens § 3 fått fullmakt til å utarbeide retningslinjer for praktiseringen av forskriften, herunder om hvilke sykdommer og skader som faller inn under § 2 første ledd tredje punktum, og om anvendelsen av § 2 første ledd ved gjentatt arbeidsuførhet hos et medlem. Hensikten med å gi slike retningslinjer er å gi NAV et grunnlag for å kunne vurdere om en sykmelding fra kiropraktor eller manuellterapeut ligger innenfor rammene av forskriften.

Det er bare pasienter kiropraktoren eller manuellterapeuten har til undersøkelse eller behandling som kan sykmeldes av vedkommende. Dette vilkåret står i naturlig sammenheng med vilkåret om at sykmeldingen må gjelde sykdom eller skade i direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet antar at de fleste sykmeldinger fra kiropraktorer og manuellterapeuter vil omfattes av L-diagnoselisten innenfor ICPC-systemet. Når diagnosefeltet er fylt ut med en av disse kodene, ligger sykmeldingen klart innenfor definisjonen «muskel- og skjelettsystemet», og det er derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på diagnosen.

Det er imidlertid ikke bare L-diagnosene som kan omfattes av definisjonen «direkte sammenheng» med muskel- og skjelettsystemet. Kiropraktorer og manuellterapeuter behandler også en del tilstander innenfor nervesystemet, for eksempel hodepine og carpal-tunnelsyndromet. Slike tilstander vil kunne anses å ha direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet, og det må derfor være adgang for kiropraktor/manuellterapeut til å sykmelde pasienter for denne typen lidelser.

Noen sykdommer og tilstander ligger i grenseland mellom muskel- og skjelettsystemet og andre diagnosegrupper. I mange tilfelle har pasienten smertetilstander i muskler og skjelett, mens årsaken til lidelsen ligger på det psykososiale plan. Dette er ikke til hinder for at kiropraktor/manuellterapeut i første omgang kan sykmelde pasienten. Det er imidlertid ønskelig at primærlegen blir koblet inn etter en viss tid, slik at det kan vurderes om andre behandlingsmåter er aktuelle. Der det dreier seg om svært kompliserte tilfeller, kan det være at legen finner det nødvendig å henvise pasienten videre til spesialist, for eksempel psykiater.

Dersom NAV er i tvil om diagnosen faller utenfor de sykdomstilstander kiropraktorer og manuellterapeuter har anledning til å dokumentere arbeidsuførhet ved, vil det være aktuelt å be om nærmere opplysninger fra behandleren selv, eller det kan innhentes uttalelse fra rådgivende lege.

§ 2 første ledd fjerde punktum. vilkår for unntak fra kravet om legeerklæring etter folketrygdloven § 8-7 fjerde ledd

Ved lov 19. desember 2008 nr. 109 ble forskriftshjemmelen endret slik at det også kan gjøres unntak fra vilkåret om legeerklæring i folketrygdloven § 8-7 fjerde ledd.

Fra 1. januar 2009 ble sykmeldingsretten for kiropraktorer og manuellterapeuter utvidet fra 8 til 12 uker. I den forbindelse var det naturlig å la kiropraktorer og manuellterapeuter kunne dokumentere hinder for arbeidsrelaterte aktiviteter ved åtte ukers sykemelding. Det ble fastsatt i forskriftens fjerde punktum at det foreligger et vilkår for unntak fra kravet om legeerklæring etter folketrygdloven § 8-7 fjerde ledd at kiropraktor eller manuellterapeut dokumenterer at sykdom eller skade er til hinder for arbeidsrelaterte aktiviteter. Unntaket gjelder bare ved sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet.

§ 2 første ledd femte punktum – Henvisning til § 8-7 andre, tredje og fjerde ledd

Femte punktum slår fast at reglene i folketrygdloven § 8-7 andre, tredje og fjerde ledd skal gjelde tilsvarende for erklæring fra kiropraktor og manuellterapeut. Denne henvisningen innebærer at omfanget av disse bestemmelsene utvides til å gjelde for kiropraktorer og manuellterapeuter, selv om de etter lovens ordlyd bare gjelder for leger.

I tilfeller der medlemmet har oppsøkt kiropraktor eller manuellterapeut i forbindelse med første gangs sykmelding, må tidspunktet for denne undersøkelsen likestilles med tidspunktet for legeundersøkelse i relasjon til bestemmelsen i § 8-7 andre ledd.

Henvisningen til § 8-7 tredje ledd presiserer at reglene om funksjonsvurdering gjelder uansett hvem som dokumenterer arbeidsuførheten.

Henvisningen til § 8-7 fjerde ledd presiserer at kravet til dokumentasjon av hinder for arbeidsrelaterte aktiviteter ved 8 ukerstidspunktet gjelder tilsvarende for erklæring fra kiropraktor og manuellterapeut. Erklæringen skal inneholde en redegjørelse for det videre behandlingsopplegget og en vurdering av muligheten for at vedkommende kan gjenoppta det tidligere arbeidet eller ta annet arbeid.

§ 2 andre ledd – Arbeidsuførhet inntil tolv uker

FOR-2005-12-21-1668-§2

Kiropraktor og manuellterapeut har bare adgang til å dokumentere arbeidsuførhet i en periode på inntil tolv uker fra første sykefraværsdag. Bakgrunnen for denne begrensningen er at det i Stortingsvedtaket som lå til grunn for innføringen av ordningen var forutsatt at sykmeldingsadgangen bare skulle gjelde i «en kortere periode». Departementet har i forskriften fastsatt en absolutt grense ved tolv uker.

Det er adgang for kiropraktor og manuellterapeut til å forlenge en sykmelding som er påbegynt av lege, men ikke slik at sykmeldingen varer ut over tolv uker fra sykmeldingstidspunktet.

Særlig om tilbakefall

Det er ikke gitt noen begrensning mht. antall ganger en pasient kan bli sykmeldt av kiropraktor eller manuellterapeut. Det ville imidlertid være i strid med Stortingets forutsetninger dersom kiropraktor og manuellterapeut hadde kunnet sykmelde samme pasient et ubegrenset antall ganger, så lenge vedkommende hadde vært friskmeldt i mellomtiden. Det er ikke noe i veien for at kiropraktoren eller manuellterapeuten i en viss periode sykmelder en pasient for noen dager av gangen, og dette gjentar seg flere ganger. Dersom medlemmet stadig blir sykmeldt av kiropraktor eller manuellterapeut over flere uker, bør NAV imidlertid vurdere å følge saken opp nærmere.

Når et medlem har hatt hyppige sykefravær over lengre tid for de samme plagene, kan det være grunn til å tro at sykmeldingen skyldes en mer sammensatt problematikk. I slike tilfelle kan det ofte være aktuelt å ta saken opp med lege og eventuelt henvise til spesialist. NAV bør dessuten i samråd med behandleren og medlemmet selv vurdere mulighetene for å sette i gang aktive tiltak.

§ 8-7 Sjuende ledd – Forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for sykmeldere

[Ny 10/13, endret 7/14]

I nytt sjuende ledd gis departementet adgang til å fastsette forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeidet for sykmeldere. Forskriftshjemmelen ble innført ved lov 24. juni 2011 nr. 18, se Prop. 89 L (2010-2011).

Forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger ble fastsatt av Arbeidsdepartementet 7. desember 2012, med virkning fra 1. januar 2013.

Kommentarer til forskrift til § 8-7 sjuende ledd

F07.12.2012 nr. 1147 Forskrift om obligatorisk opplæring i sykemeldingsarbeid for leger

FOR-2012-12-07-1147

Generelt om forskriften

I IA-protokoll av 24. februar 2010 var partene i arbeidslivet og myndighetene enige om at det skal stilles krav om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for alle som skal sykmelde.

Til § 1 (Formål)

FOR-2012-12-07-1147-§1

Formålet med kravet om obligatorisk opplæring er å sikre at leger som skal sykmelde har oppdatert og tilstrekkelig kunnskapsom er kvalitetssikret i henhold til myndighetenes føringer på området.

Til § 2 (Målgrupper)

FOR-2012-12-07-1147-§2

[Endret 7/14]

Forskriften gjelder for alle landets leger som vil dokumentere arbeidsuførhet (sykmelde). Dette er uavhengig av om legen sykmelder mye eller lite, og den gjelder alle typer stillinger, arbeidssted, praksis og erfaring. Kravet gjelder også vikarer og turnusleger dersom han eller hun skal sykmelde. Medisinstudenter med studentlisens kan gjennomføre kurset, men vil få rett til å sykmelde først etter å ha fått autorisasjon/lisens som lege.

Til § 3 (Retten til å dokumentere arbeidsuførhet)

FOR-2012-12-07-1147-§3

[Endret 7/14]

For å kunne sykmelde må legen kunne dokumentere tilstrekkelig kunnskap i sykmeldingsarbeid. Forskriften åpner ikke for unntak, men kravet til kunnskap kan oppfylles gjennom ett av tre likestilte alternativer:

Gjennomført e-læringskurs i sykmeldingsarbeid (se merknaden til § 4).
Gjennomført kurs i emnet trygdemedisin i henhold til forskrift 2005-12-19 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon (dette registreres ved avkryssing i og innsending av egenerklæring). Dette innebærer at Grunnkurs B i spesialiteten allmennmedisin må være gjennomført etter 2006.
Utfylt egenerklæring der legen redegjør for hvordan han eller hun har tilegnet seg kunnskap om følgende tema:

Regelverket for sykmelding, herunder medisinsk vurdering av vilkår for rett til sykepenger, funksjons- og arbeidsevnevurdering
Vurdering av arbeids- og aktivitetsmuligheter til tross for sykdom/skade
Vurdering av alternativer til sykmelding
Sykefraværsoppfølging og de ulike aktørers ansvar og plikter på sykefraværsområdet. Legens rolle og samhandling med øvrige aktører i sykefraværsarbeidet (legens samhandling med sykmeldt arbeidstaker, arbeidsgiver, NAV), herunder bruk av oppfølgingsplan og deltakelse i dialogmøter.
Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt, arbeidstakers medvirkningsplikt.
Utfylling og bruk av sykmeldingsblanketten
Arbeidsrettede tiltak og virkemidler

Det forutsettes at legen redegjør for kunnskap om samtlige temaer. Det er i egenerklæringen ikke tilstrekkelig å vise til (lang) generell praksis. Tilstrekkelig kunnskap kan for eksempel være tilegnet gjennom kurs, veiledning, spesialisering/resertifisering som allmennlege eller andre spesialiteter hvis temaene har inngått der. Disse må oppgis spesifikt med tittel, tidspunkt, arrangør o.l. Eksemplene er ikke uttømmende.

Utfylling og innsending av egenerklæringen skjer elektronisk.

Ved eventuell stikkprøvekontroll må opplysningene kunne bekreftes med skriftlig dokumentasjon.

Unntak fra kravet om å sende sykmelding elektronisk til NAV gir ikke unntak fra kravet om obligatorisk opplæring.

Tilgang til obligatorisk opplæring forutsetter registering med HPR-nummer.

Til § 4 (Innhold og omfang)

FOR-2012-12-07-1147-§4

Opplæringen skal omfatte legens rolle i det inkluderende arbeidslivet, herunder sykmeldingsprosessen og samhandling mellom aktørene, samt regelverksforståelse for sykmeldingsarbeid. For å dekke dette behovet er det utarbeidet et e-læringskurs i sykmeldingsarbeid.

Anslått tidsbruk for gjennomføring av kurset er 2-3 timer. Kurset avsluttes med 20 spørsmål. Legen må ha en svarprosent på 80 prosent for å få bestått.

Det er lagt opp til kun elektroniske løsninger både når det gjelder kurset og utfylling og innsending av egenerklæringen. Legene får tilgang til e-læringskurset og registrering av egenerklæring på nettsiden https://sykmelding.nav.no.

E-læringskurset i sykmelding er godkjent av Legeforeningen med 3 timer som valgfritt kurs for alle spesialiteter.

§ 8-7a Oppfølging mv. i regi av Arbeids- og velferdsetaten

§ 8-7a femte ledd – Utarbeidet 25.08.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab tjenester, Seksjon tiltak og virkemidler. Endret 06.11.2014: Teksten til forskrift til bestemmelsen er etablert som eget rundskriv: § 8-7 a femte ledd.

§ 8-7a første til fjerde ledd – Utarbeidet 01.07.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Sykefraværskontoret.

Endret 01.04.2019, jf. overskriften:
§ 8-7a Femte ledd – Forskrift om forebyggings- og tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter og BHT-honorar

§ 8-7a Første ledd – Arbeidsrettede tiltak

Vurdering av arbeidsrettede tiltak tidligst mulig

Bestemmelsen viderefører tidligere § 8-6 fjerde ledd og § 8-7 åttende ledd første punktum, og fastsetter en plikt for Arbeids- og velferdsetaten til å vurdere arbeidsrettede tiltak så tidlig som mulig, dersom dokumenterte bedriftsinterne tiltak ikke fører frem eller medlemmet ikke har et arbeidsforhold.

Arbeidsgiver er ansvarlig for å avklare behov og tilrettelegge via bedriftsinterne tiltak. Dette i form av utprøving av funksjonsevnen, opplæring, tilpasning av arbeidsoppgaver eller annen tilrettelegging. Dette skal nedfelles i en oppfølgingsplan, som skal være utarbeidet senest ved 4 ukers sykmelding samt formidlet til arbeidstakers sykmelder, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6. Planen skal løpende oppdateres i henhold til de erfaringer som gjøres underveis og avdekking av eventuelt nye behov og tiltak.

Eksterne arbeidsrettede tiltak skal vurderes der bedriftsinterne tiltak har vist å ikke føre fram, eller har blitt vurdert ikke å være hensiktsmessig. Oppfølgingsplanen fra arbeidsgiver bør inngå som dokumentasjon på hva som faktisk er vurdert og eventuelt utprøvd av tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen. Arbeidsgivere som ønsker bistand fra NAV bør orientere om hvorfor man mener det er behov for bistand. Oppfølgingsplanen er i denne sammenheng den formelle kanalen for arbeidsgivers etterspørsel av bistand fra NAV. Arbeidsgiver skal sende oppdatert oppfølgingsplan til NAV senest en uke før dialogmøte 2 eller 3 avholdes. Arbeidsgiver skal også sende oppfølgingsplan til NAV når NAV etterspør dette, jf. § 25-2 fjerde ledd.

§ 8-7a Andre ledd – «Dialogmøte 2»

Bestemmelsen er i det vesentlige en videreføring av tidligere § 8-7 åttende ledd og regulerer Arbeids- og velferdsetatens plikt til å avholde dialogmøte 2. (Bestemmelser om dialogmøte 1 følger av arbeidsmiljøloven § 4-6 fjerde ledd.)

Dialogmøte senest ved 26 ukers sykmelding

Krav om dialogmøte i regi av NAV ble innført for å styrke oppfølgingen av langtidssykemeldte og bidra til at disse raskere kommer tilbake i arbeid og aktivitet. NAV plikter å gjennomføre dialogmøte 2 mellom arbeidsgiver og den sykmeldte arbeidstaker senest når sykefraværet har vart i 26 uker. Tidspunktet er satt for at arbeidsgiver/arbeidstaker skal få mulighet til å avholde dialogmøte 1 senest ved 7 ukers sykmelding, samt prøve ut og gjennomføre de tiltak som er besluttet på arbeidsplassen.

Formålet med dialogmøte 2 er at partene og NAV skal møtes til en felles gjennomgang av situasjonen. Tema og innhold i møtet vil i hovedsak være det samme som i dialogmøte 1 i regi av arbeidsgiver. Dette vil blant annet være gjennomgang og videre arbeid med oppfølgingsplanen, vurdering av resultatene av bedriftsinterne tiltak, avklaring av hva arbeidstakeren kan gjøre på arbeidsplassen og hvilke tilretteleggingstiltak som kan være aktuelle. Møtet skal gi grunnlag for å kvalitetssikre arbeidet med oppfølgingsplanen.

I tillegg til å oppsummere status, skal dialogmøte 2 også fungere som arena for planlegging og avklaring av det videre løpet i forbindelse med arbeidstakers sykdom. Dersom tilrettelegging på arbeidsplassen ikke gir resultat, og medisinske grunner tilsier at den sykmeldte har evne til å klare annet arbeid, skal eksterne arbeidsrettede tiltak vurderes. Arbeids- og velferdsetaten plikter så tidlig som mulig å vurdere behovet for slike tiltak, jf. § 8-7a første ledd. En grundig vurdering og oppfølging på dette tidspunktet vil kunne ha avgjørende betydning for å hindre varig utstøting fra arbeidslivet.

Det kan i møtet også vurderes hvorvidt det er hensiktsmessig å avtale et nytt dialogmøte (dialogmøte 3) i regi av NAV på et senere tidspunkt, se merknader til tredje ledd.

Unntak fra dialogmøte 2 der det antas å være «åpenbart unødvendig»

I utgangspunktet skal alle sykmeldte arbeidstakere som har vært sykmeldt i 26 uker innkalles til dialogmøte 2. Imidlertid kan det være grunnlag for å gjøre unntak fra dialogmøte 2 når et slikt møte antas å være «åpenbart unødvendig». Dette vil for eksempel kunne være når sykdoms- eller skadetilfeller er av en slik art at arbeidstakeren vil vende tilbake til jobb uten at det er behov eller muligheter for særlige tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen. Også tilfeller med alvorlige sykdomstilstander hvor det kan fastslås at vedkommende ikke vil være i stand til å vende tilbake til arbeid vil kunne omfattes av unntaket (se nærmere beskrivelser av tilfeller under).

Det forutsettes at unntaksadgangen praktiseres strengt.

Ved følgene tilfeller kan det gis unntak fra dialogmøte 2:

Medisinske grunner:

Unntak fra dialogmøte av medisinske grunner skal gjelde tilfeller med alvorlige sykdomstilstander. Det må forutsettes at unntaket gis på grunnlag av dokumenterte opplysninger som legeerklæring, oppfølgingsplan mv, der det framgår at vedkommende arbeidstaker ikke vil være i stand til å vende tilbake til arbeid.

Rådgivende leger kan trekkes inn når veileder er i tvil om de medisinske forhold. For å unngå at rådgivende legers kapasitet i for stor grad brukes i enkeltsaker, bør det oppfordres til at legene prioriterer opplæring av veilederne slik at de kan foreta slike vurderinger selv.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å utsette møtet, for eksempel ved alvorlige lidelser der legen dokumenterer at vedkommende ikke kan møte i dialogmøte ved 26-ukers tidspunktet, men hvor det kan forventes en bedring i tilstanden på lengre sikt. I så fall registreres saken med unntak fra dialogmøte 2. Deretter innkalles til et oppfølgingsmøte så snart dette er medisinsk mulig, men dette møtet skal ikke registreres som dialogmøte 2.

Innleggelse i helseinstitusjon:

Hovedregelen bør være at også de som er innlagt i helseinstitusjon skal vurderes for innkalling til dialogmøte, og at innleggelsessituasjonen alene ikke oppfattes som unntaksgrunn.

I en del av disse tilfellene vil de medisinske forholdene gjøre dialogmøte vanskelig, noe som må tillegges vekt i vurderingen (se også unntaket ovenfor).

Det kan også være tilfeller hvor det er andre forhold enn de rent medisinske, for eksempel at institusjonen ligger langt fra bosted/arbeidsplass slik at det er uhensiktsmessig å innkalle den sykmeldte, eller at selve behandlingsopplegget kan være til hinder for deltakelse. Ved vurdering av slike forhold må det også tas hensyn til den sykmeldtes helsetilstand.

Forventet friskmelding innen 28 ukers sykmelding:

En vurdering av om det reelt sett kan forventes en friskmelding innen 28 ukers sykmelding må bygge på en grundig gjennomgang av de foreliggende medisinske opplysninger om behandlingsopplegget, progresjon hittil og legens vurdering av friskmeldingstidspunkt. Der NAV er kjent med at legen har som praksis å løpende forlenge friskmeldingsdatoen, skal det ikke gis unntak. Hvis NAV derimot har erfaring med at legen setter reelle friskmeldinger, bør dette kunne gi støtte for å gjøre unntak.

Dokumentert hensiktsmessige tiltak som sannsynligvis vil føre til friskmelding:

For at det skal kunne gjøres unntak etter denne bestemmelsen, må det i oppfølgingsplanen eller i NAVs handlingsplan tydelig framgå at reelle tiltak er i gang og at oppfølgingsprosessen mellom NAV, den sykmeldte og arbeidsgiver er ivaretatt.

Det må videre framgå hva som er det reelle innholdet i og tidsperioden for tiltaket/tiltakene, og hva som er forventet progresjon. Eksempler på slike tilfeller kan være der det er igangsatt tiltak med NAVs virkemidler, som kjøp av helse og rehabiliteringstjenester, arbeidsrettede tiltak eller gradert sykmelding.

Unntak etter denne bestemmelsen skal bare gis der det er sannsynliggjort at tilbakegang til arbeid/friskmelding vil skje innen 39 ukers sykmelding.

Gravide er i utgangspunktet ikke unntatt fra å møte i NAVs dialogmøte. Det må imidlertid tas hensyn til hvor langt i svangerskapet vedkommende har kommet og om det er hensiktsmessig å iverksette nye tiltak på dette tidspunktet.

Dialogmøte 2 på et tidligere tidspunkt

26-ukersfristen for å avholde dialogmøte 2 er en siste frist; møtet kan også avholdes på et tidligere tidspunkt dersom det er mer hensiktsmessig.

Utover i et sykefraværsløp kan det bli lite dialog mellom de aktuelle aktørene. Et dialogmøte i regi av NAV oppleves som et viktig møtepunkt, og NAV bør i flere tilfeller involveres på et tidligere tidspunkt enn ved 26 uker. Det er derfor viktig at et dialogmøte 2 avholdes når arbeidsgiver eller den sykmeldte har et reelt behov for det. Dette vil for eksempel kunne være aktuelt dersom arbeidstaker og arbeidsgiver tidlig vurderer at alle muligheter på arbeidsplassen er uttømt, og at det kan være aktuelt med arbeidsrettede tiltak i regi av NAV.

I praksis vil det ofte være arbeidsgiver som tar initiativ overfor NAV for å få avholdt dialogmøte 2 tidligere i sykefraværsløpet. Arbeidsgivers anmodning om et fremskyndet dialogmøte 2 skal skje på en tydelig måte, og oppfølgingsplanen er i denne sammenheng den formelle bestillingskanalen.

For å synliggjøre viktigheten av å kunne gjennomføre et fremskyndet dialogmøte 2 ble det ved lovendring i 2011 (se Prp. 89 L (2010-2011)) lovfestet at arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller NAV kan kreve at dialogmøte 2 avholdes på et tidligere tidspunkt, jf. § 8-7a andre ledd. En målrettet bruk av denne muligheten bør ivareta behovet for tidligere bistand fra NAV.

Dersom en av aktørene krever et slikt møte, har NAV plikt til å innkalle til og gjennomføre dette. Dette innebærer av NAV faktisk skal gjennomføre et fremskyndet dialogmøte når det er etterspurt.

Deltakelse

Arbeidstaker:

Dersom dialogmøte skal lede til konkrete beslutninger om mulige tilretteleggingstiltak og videre oppfølgning for å sikre tilbakeføring til arbeid, er det en forutsetning at arbeidstaker medvirker aktivt i møtet. Det er presisert i loven at arbeidstaker har en plikt til å delta i dialogmøter, se § 8-8.

Arbeidsgiver:

Arbeidsgiver har gjennom hele sykefraværsløpet en sentral rolle i å få arbeidstaker tilbake i arbeid. Det er derfor av stor betydning at arbeidsgiver deltar i alle dialogmøter. Arbeidstaker vil ved 26-ukerstidspunktet ha vært borte fra arbeid i lang tid, og det er viktig at alle aktører involveres og gjør en innsats for at arbeidstakeren kan komme tilbake i arbeid. Det er presisert i loven at arbeidsgiver har en plikt til å delta i dialogmøte 2, se § 25-2 andre ledd.

Det er en forutsetning at sykmeldt arbeidstaker og arbeidsgiver deltar samtidig for at møtet skal godkjennes som et dialogmøte.

Sykmelder:

Sykmelder skal delta dersom NAV vurderer at det er hensiktsmessig. Sykmelder bør innkalles der:

det foreligger lite utfyllende medisinske opplysninger
sykmelder selv ønsker å møte
den sykmeldte og/eller arbeidsgiver ønsker at sykmelder skal innkalles
sykmelder kan forventes å bidra til en bedre dialog mht. vurdering av:

arbeidsevne/funksjonsevne
tilretteleggings-/tiltaksmuligheter
hvorvidt aktuell aktivitet er forenlig med helsesituasjonen

sykmelder vil kunne få kunnskap om:

arbeidsplassens tilretteleggingsmuligheter
erfaringer med tilrettelegging/tiltak som er forsøkt
mulighet for ytterligere alternativer til tilrettelegging/tiltak.

Dersom NAV mener at deltakelse er hensiktsmessig kan ikke sykmelder reservere seg mot deltakelse. Sykmelder kan imidlertid ha gyldig grunn til å utebli fra dialogmøte, dersom «det foreligger ekstraordinære forhold knyttet til sykmelders arbeidssituasjon», jf. § 8-7 a andre ledd. Forbeholdet ble inntatt i nytt fjerde punkt ved lovendring 1. juli 2014, og forarbeidene viser at unntaksbestemmelsen har et smalt virkeområde. I Prop. 102 L (2013-2014) presiserer departementet at unntaksbestemmelsen er en videreføring av gjeldene rett, og de viser i den forbindelse til Prop. 89 L (2012-1011), punkt 7.4.4.4:

«Departementet ønsker å understreke at deltakelse på dialogmøter er en naturlig del av sykmelders arbeid. En av oppgavene knyttet til det å sykmelde, er nettopp å følge opp den sykmeldte slik loven foreskriver. Generelt stor arbeidsbelastning vil derfor ikke være gyldig grunn til ikke å delta i et lovpålagt dialogmøte som sykmelder er innkalt til. Etter departementets oppfatning må det foreligge noe ekstraordinært for at sykmelder skal ha gyldig fravær, for eksempel at sykmelder må foreta en øyeblikkelig medisinsk vurdering eller behandling. Et annet eksempel kan være en ny pasient som trenger øyeblikkelig tilsyn eller som på slutten av en time kommer opp med en ny problemstilling som ikke kan vente, alvorlige forhold som pasienten har vegret seg mot å ta opp med sykmelder og som sykmelder må ta seg tid til når det «endelig» bringes opp mv. Sykmelders medisinskfaglige vurdering skal i denne sammenheng tillegges vekt. Samtidig viser departementet til at pliktene til deltakelse i dialogmøter er lovpålagte plikter. Sykmelder må derfor ta ansvar for å organisere virksomheten slik at det som hovedregel er mulig å overholde disse pliktene»

Sykmelders plikt til å delta må vurderes i lys av hvor mye fleksibilitet det er utvist når det gjelder hvor dialogmøtene kan holdes, om det gjøres over telefon, videomøter mv. Det skal også legges til grunn at sykmelder skal tas med i vurderingen når møter skal berammes, og at møter kan omberammes dersom noe uforutsett skjer. Se også merknadene til «innkalling» under.

Flere leger eller annet helsepersonell:

I noen situasjoner kan det tenkes å være mer hensiktsmessig at en annen enn den som har sykmeldt arbeidstakeren skal delta i dialogmøtet. Dette kan være aktuelt når for eksempel privatpraktiserende spesialist eller sykehuslege har attestert sykemeldingen, og fastlegen ikke formelt står som sykmelder. Det er ikke noe i veien for at partene viser fleksibilitet i slike tilfeller, slik at fastlegen kan møte i stedet for sykmelder. Det er imidlertid kun sykmelder som kan pålegges å møte.

Sted

Det gjelder ingen lovfestede krav for hvor et dialogmøte skal holdes. Det forutsettes at alle parter viser fleksibilitet, og NAV må legge til rette for en hensiktsmessig og praktisk gjennomføring av sine dialogmøter. Hvis det er vanskelig for sykmelder å være til stede i møtet, kan møtet arrangeres slik at sykmelder deltar per telefon, eller eventuelt over videomøte mv.

Innkalling

[Endret 3/18]

Av NAVs innkallingsbrev til møtet framgår det at hensikten med møtet er å oppsummere erfaringer fra oppfølgingen som har skjedd på arbeidsplassen, samt drøfte videre muligheter for tiltak. Dette for at arbeidsgiver, arbeidstaker og sykmelder skal kunne forberede seg best mulig til møtet.

Det er viktig at NAV tar kontakt med sykmelder i forkant av innkallingen til dialogmøte for å finne fram til egnet møtetidspunkt, -sted og -form. Det skal tas hensyn til sykmelders arbeidssituasjon og andre relevante forhold av betydning som gjør det vanskelig å møte. Generelt stort arbeidspress vil ikke være gyldig grunn til ikke å delta, det må foreligge noe ekstraordinært.

Dersom noe uforutsett skjer, bør møter omberammes.

I innkallingen skal det også opplyses om arbeidstaker, arbeidsgiver og sykmelders plikter i sykefraværsoppfølgingen. Dette innebærer at arbeidstaker minnes om sin medvirknings- og aktivitetsplikt etter folketrygdloven og arbeidsmiljøloven, arbeidsgiver om sin plikt til å sende oppfølgingsplan og delta i dialogmøtet, og sykmelder om sin plikt til å delta i dialogmøtet etter innkalling.

§ 8-7a Tredje ledd – «Dialogmøte 3»

I enkelte tilfeller vil det være hensiktsmessig at NAV ved utløpet av sykepengeperioden, eller eventuelt tidligere, avholder et dialogmøte 3. Dette vil kunne være aktuelt der eksempelvis bedriftsinterne tiltak fortsatt vil kunne føre fram. Det kan derfor være behov for et ytterligere «stoppunkt» og forum for dialog i slutten av sykepengeperioden. Dersom en av aktørene tar initiativ til et slikt møte, har NAV plikt til å innkalle til og gjennomføre dette.

Når det gjelder aktørenes deltakelse i møtet etter innkalling, gjelder tilsvarende regler her som for dialogmøte 2. Se merknadene til andre ledd.

Det gjelder for øvrig tilsvarende regler for NAV sin innkalling av aktørene til dialogmøte 3 som for dialogmøte 2. Se merknadene til andre ledd.

Bestemmelsen om dialogmøte 3 skal være et supplement til bestemmelsen i § 8-7a fjerde ledd om at NAV senest ved utløpet av sykepengeperioden igjen skal vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves. Videre er bestemmelsen ikke til hinder for at NAV fortsatt skal sende sykmeldte et informasjonsbrev ved 39 ukers sykmelding med tilbud om en samtale for å fange opp behov for eventuelle tiltak.

§ 8-7a Fjerde ledd – Ny vurdering av arbeidsrettede tiltak

Bestemmelsen viderefører tidligere § 8-7 åttende ledd siste punktum og skal sikre at aktive tiltak vurderes kontinuerlig. Reglene om dialogmøte 3 skal være et supplement til denne bestemmelsen.

Når sykepengeperioden nærmer seg slutten, skal behov for tiltak vurderes på nytt. Her er det viktig å ha fokus på behov for tiltak som NAV disponerer, for eksempel eksterne arbeidsrettede tiltak, arbeidsavklaringspenger eller andre tiltak.

§ 8-7a Femte ledd – Forskrift om forebyggings- og tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter og BHT-honorar [FOR-2003-12-19-1671]

[Endret 4/19]

Forskrift av 19.12.2003 nr. 1671 er opphevet med virkning fra 03.01.2019.

§ 8-8 Medlemmets medvirkning

LOV-1997-02-28-19-§8-8

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Oppfølgings- og sykestønadsavdelingen.

Sist endret 01.07.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Sykefraværskontoret, jf. overskriftene:
§ 8-8 første ledd – Plikt til å gi opplysninger og bidra til tilrettelegging av arbeidet, samt utprøving av funksjonsevnen
§ 8-8 andre ledd – Plikt til å ta imot tilbud om arbeidsrettede tiltak
Stans av sykepenger når den sykmeldte ikke har medvirket

Generell kommentar

[Endret 9/02, 7/04, 3/10, 10/11]

Folketrygdloven § 8-8 regulerer kravene til medlemmets medvirkning i sykmeldingsfasen. Tidligere omhandlet reglene plikt til å motta tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesrettet attføring

I Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er det forutsatt at arbeidstakeren forplikter seg til å gi arbeidsgiveren opplysninger om egen funksjonsevne ved sykmelding, slik at relevante tiltak kan settes inn raskest mulig. Arbeidstaker skal slutte opp om en dialog med arbeidsgiver om mulig tilrettelegging av arbeidet og være med på å bruke de virkemidler som står til rådighet for arbeidsgiver og arbeidstaker. Opplysninger om egen funksjonsevne må ses i sammenheng med bestemmelsene om medlemmets medvirkningsplikt. Det er viktig å understreke at medlemmet ikke plikter å gi medisinske eller sensitive opplysninger, men skal kunne opplyse om hva han eller hun mener å kunne utføre av arbeidsoppgaver.

Ved lov av 22. mars 2002 ble § 8-8 endret til å omfatte plikt til å gi opplysninger om egen funksjonsevne, se § 8-8 nytt første ledd og endringer i tidligere første ledd, nå annet ledd samt Ot.prp.nr.29 (2001-2002).

Bestemmelsen er endret med virkning fra 1. juli 2004 slik at det kommer tydelig frem at medlemmets plikt til å medvirke også omfatter utprøving av funksjonsevnen. På bakgrunn av presiseringen er også bestemmelsens annet ledd endret. Retten til sykepenger faller bort dersom medlemmet ikke medvirker til eller uten rimelig grunn nekter å ta imot slik utprøving.

Bestemmelsen er endret med virkning fra 01.03.10 slik at retten til sykepenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning, eller uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving eller arbeidsrettede tiltak.

Hensikten med bestemmelsen er å legge et klart ansvar på den enkelte for å bidra til raskest mulig å komme tilbake i arbeid. Medlemmet må opplyse om egen funksjonsevne, medvirke til å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplaner, delta i dialogmøter, ta ansvar for rask kontakt og dialog ved sykdom og akseptere at aktivitet under sykdom er det normale.

Arbeidstakeren kan miste retten til sykepenger både fra arbeidsgiver og trygdeetaten dersom hun eller han uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger om ovennevnte.

Sanksjonsbestemmelsen har hittil vært lite benyttet. For å bidra til at aktivitetskravet blir reelt, vil det være nødvendig at NAV benytter bestemmelsen i større grad, Prop.89 L (2010-2011).

§ 8-8 Første ledd – Plikt til å gi opplysninger og bidra til tilrettelegging av arbeidet, samt utprøving av funksjonsevnen

LOV-1997-02-28-19-§8-8

[Tilføyd 9/02, endret 7/04, 10/11, 7/14]

Lovteksten i § 8-8 er videreført, men forsterket med «Medlemmet plikter også å medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner og delta i dialogmøte.» Dette er kun en presisering av gjeldende rett og innebærer således ikke noen realitetsendring. Presiseringen av pliktene til medvirkning ved utarbeiding av planen og deltakelse i møtene vil tydeliggjøre noen sentrale elementer som er enkle å kontrollere og følge opp for NAV.

For å nå målsettingen i Intensjonsavtalen forutsettes det at arbeidstaker likter seg til å gi opplysninger til arbeidsgiver og NAV om egen funksjonsevne ved sykmelding, og er med på å bruke de virkemidler som står til rådighet for arbeidstaker og arbeidsgiver. Den sykmeldte har selv plikt til å medvirke til å komme tilbake i arbeid ved å gi nødvendige opplysninger og å samarbeide om hensiktsmessige tiltak.

Vi viser for øvrig også til merknadene i § 21-3.

Det presiseres i lovens ordlyd at medlemmets plikt til å medvirke også omfatter utprøving av funksjonsevnen. Det fremkommer i Ot.prp.nr.48 (2003-2004) at dette ikke innebærer en materiell endring, men en presisering og tydeliggjøring av gjeldende rett.

Funksjonsvurdering

[Tilføyd 9/02]

Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva vedkommende faktisk kan eller ikke kan utføre av oppgaver i forhold til sitt arbeid. Videre bør den inneholde opplysninger om hva som skal til for at den sykmeldte skal komme tilbake i arbeid. Funksjonsvurderingen skal ikke inneholde diagnose eller andre taushetsbelagte opplysninger.

Arbeidstakerens opplysningsplikt

[Tilføyd 9/02]

Det er viktig å understreke at den sykmeldte ikke plikter å gi medisinske eller sensitive opplysninger, men skal opplyse om hva han eller hun mener å kunne utføre av arbeidsoppgaver.

Det er viktig at arbeidstakers opplysningsplikt og arbeidsgivers plikt til individuell tilrettelegging ikke medfører utilbørlig press på arbeidstaker om å utlevere forhold av privat karakter, for eksempel pågående utredning av alvorlig sykdom, psykiske kriser, komplikasjoner i forbindelse med abort/ graviditet osv. På den annen side må det stilles visse krav til arbeidstakers medvirkning i tilretteleggingsprosessen. Arbeidstakers bidrag er en forutsetning for at arbeidsgivers sykefraværsarbeid skal ha reell effekt. Rådgivende lege kan ha en viktig oppgave med å fortolke de medisinske opplysninger med sikte på å gi NAV et godt beslutningsgrunnlag for nødvendige tiltak.

§ 8-8 Annet ledd – Plikt til å ta imot tilbud om arbeidsrettede tiltak

LOV-1997-02-28-19-§8-8

[Endret 9/02, 7/04, 3/10, 10/11, 7/14]

Bestemmelsen innebærer at medlemmet kan miste retten til sykepenger både fra arbeidsgiver og NAV dersom vedkommende uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning, ta i mot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving eller arbeidsrettede tiltak.

Bestemmelsen i § 8-8 ble i sin tid innført som et verktøy for NAV ved tidlig intervenering og oppfølging av sykmeldte, og må ses i sammenheng med blant annet § 8-7a og § 25-2 i denne lov. Vi viser til merknader til disse bestemmelsene.

Det er NAVs oppgave å følge opp den sykmeldte, og påse eller ta initiativ til at enhver får tilbud om relevante tiltak. Slike tiltak kan være medisinsk behandling, opptrening, tilrettelegging av arbeid eller yrkesrettede tiltak.

Dersom en person vegrer seg mot å ta imot tilbud om aktive tiltak, kan dette være medisinsk begrunnet. I slike tilfeller bør NAV søke råd hos rådgivende overlege. Det samme gjelder dersom en person motsetter seg å gi nødvendige opplysninger til arbeidsgiveren og NAV om sin egen funksjonsevne.

Vi viser for øvrig også til merknadene i § 21-8.

Alkoholisme og narkomani

Ved alkoholisme og narkomani må NAV være særlig oppmerksom på § 8-8. Medlemmet må følge de råd legen gir om behandling, avhold osv. Dersom den sykmeldte fortsetter sitt alkohol- eller narkotikamisbruk og ikke følger legens råd eller opptrer på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten, skal sykepengene stanses.

Stans av sykepenger når den sykmeldte ikke har medvirket

[Tilføyd 10/11, endret 11/11, 7/14]

Arbeidsgiver skal kunne dokumentere om den sykmeldte har medvirket til utarbeiding av oppfølgingsplan og deltatt i dialogmøte 1. Fra 1. juli 2014 er dette informasjon som i utgangspunktet skal oppbevares i virksomheten som grunnlag for gode rutiner for oppfølging av arbeidstakere på den enkelte arbeidsplass, og som Arbeidstilsynet etter omstendighetene vil kunne ha behov for. Arbeidsgiver skal videre sørge for å sende oppdatert oppfølgingsplan til NAV senest en uke før dialogmøte 2 eller 3 avholdes. Arbeidsgiver skal også sende oppfølgingsplan til NAV når NAV etterspør dette, jf. § 25-2. Dersom NAV får opplysninger om at den sykmeldte ikke har deltatt i dialogmøte 1 eller medvirket til utarbeiding av oppfølgingsplan skal NAV vurdere stans av sykepenger. Det samme gjelder ved manglende deltakelse i dialogmøter i regi av NAV. Dersom NAV vurderer at det er grunnlag for å stanse sykepengene skal det sendes forhåndsvarsel. Den sykmeldte får i brevet mulighet til å gi NAV tilbakemelding for hvorfor hun/han ikke har medvirket.

Det understrekes at stans av sykepenger er et alvorlig skritt. Det må derfor forut for en eventuell stans være en grundig prosess blant annet for å få klarhet i om den sykmeldte har hatt en rimelig grunn til ikke å medvirke. Når NAVsender forhåndsvarsel om stans av sykepengeutbetalingen skal den sykmeldte gis mulighet til å komme med innsigelse. Det skal i varselbrevet angis en konkret begrunnelse på hva den manglende medvirkningen består i.

Forhåndsvarselbrevet om stans av sykepenger inneholder også hva den sykmeldte bør gjøre for å unngå en eventuell stans av sykepenger. Hvorvidt den sykmeldte etter loven kan anses å ha rimelig grunn for ikke å ha medvirket beror på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. I de tilfeller som NAV-kontoret er i tvil om vurderingen bør rådgivende overlege benyttes. Det er svært viktig at NAV i vurderingen av arbeidstakers manglende medvirkning tar hensyn til vedkommendes reduserte arbeidsevne, herunder diagnose mv.

Dersom sykepengene skal stanses, må sykmelding A være registrert til og med den dagen det skal sanksjoneres fra. Videre må vedtak om sykepenger være registrert i sykepengerutinen. Vedtaket om stans av sykepenger kan ikke gis virkning tilbake i tid.

Eksempel:

NAV Forvaltning vurderer sanksjon den 01.11.2011 og det er registrert sykmelding A til og med denne datoen. Sykepengene er utbetalt til 01.10.2011, og sanksjon kan i dette tilfellet iverksettes fra 01.11.2011.

Dersom medlemmet starter å medvirke kan sykepengene igangsettes fra tidspunktet medlemmet medvirker igjen. Det er en forutsetning at sykmelding A og utfylt sykepengekrav D foreligger også for perioden sykepengene har vært stanset. Maksdato for sykepengene forskyves tilsvarende sanksjonsperioden, på samme måte som ved ferie.

Sykepenger skal ikke etterbetales for perioden medlemmet ikke medvirker i.

Dersom medlemmet mangler sykmelding for n dag eller mer i sanksjonsperioden foreligger det et nytt sykepengetilfelle. Medlemmets rett til sykepenger må da vurderes etter reglene i § 8-47.

§ 8-9 Opphold i Norge eller i utlandet

Sist endret 04.07.2018, jf. overskriften:
§ 8-9 Tredje ledd – Krav til søknad

Forholdet til EØS-avtalen og Nordisk konvensjon:

[Endret 5/01, 10/07, 10/13, 9/14]

EØS-avtalen som trådte i kraft 1. januar 1994 inneholder regler om koordinering av trygd. Hovedforordning på trygdeområdet er forordning (EF) nr. 883/2004 og (EF) nr. 987/2009. Disse to forordningene inneholder de grunnleggende bestemmelsene om koordineringen av trygdeytelser i EØS og er en del av de reglene som fastlegger rammevilkårene for det felles arbeidsmarkedet. Disse forordningene er på visse områder endret ved ved forordning (EF) nr. 465/2012.

Ved motstrid går forordningens regler foran folketrygdloven. Dette innebærer at NAV i hvert enkelt tilfelle må ta stilling til om saken faller inn under EØS-reglene eller om saken skal avgjøres etter norsk intern rett.

Kommentarene til § 8-9 inneholdt tidligere en oversikt over tilfeller som skal behandles etter EØS-reglene. Denne oversikten er nå lagt inn som et eget vedlegg nr 2 til dette rundskrivet. For korrekt behandling av EØS-tilfellene vises det til EØS-rundskrivet. For tilfeller som omfattes av den nordiske konvensjonen om trygd vises det til rundskrivet om Nordisk konvensjon Hovednummer 41.

Dersom tilfellet verken omfattes av EØS-avtalen eller Nordisk konvensjon om trygd, skal saken behandles etter reglene i folketrygdloven § 8-9.

§ 8-9 første ledd – Sykepenger bare under opphold i Norge

[Endret 4/99, 5/01]

Hovedregelen om at sykepenger bare ytes til medlemmer som oppholder seg i Norge, gjelder både for medlemmer som blir arbeidsuføre under utenlandsopphold og for medlemmer som er arbeidsuføre når de reiser ut av landet, dersom de ikke omfattes av EØS-avtalen (se ovenfor).

Begrunnelsen for bestemmelsen er hovedsakelig at det ikke er mulig å føre den nødvendige kontroll med hensyn til sykdommens karakter, utvikling, varighet og innvirkning på arbeidsevnen, når et medlem oppholder seg i utlandet. Et utenlandsopphold vil videre kunne være til hinder for oppfølgingen av den sykmeldte med henblikk på å få vedkommende tilbake i arbeid.

Sykepenger som en arbeidsgiver utbetaler under arbeidstakerens utenlandsopphold i strid med denne paragrafen, kan ikke regnes som avvikling av arbeidsgiverperioden.

Unntak fra hovedregelen må ha hjemmel enten i andre eller tredje ledd. Dersom det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at vilkårene i unntaksbestemmelsene er oppfylt, skal hovedregelen anvendes.

§ 8-9 andre ledd – Unntak

§ 8-9 andre ledd bokstav a – Medlemmer etter § 2-5, § 2-6 eller § 2-8

Etter denne bestemmelsen ytes det sykepenger til personer som er frivillige medlemmer etter § 2-8. I Ot.prp.nr.29 (1995-1996) er det presisert at det her er en forutsetning at medlemskapet omfatter sykepenger i den aktuelle situasjonen.

Det vises for øvrig til § 2-5, § 2-6 og § 2-8 med merknader.

§ 8-9 andre ledd bokstav b – Første alternativ: Innleggelse i helseinstitusjon i utlandet

Ingen kommentarer.

§ 8-9 andre ledd bokstav b – Andre alternativ: Oppholdet dekkes etter avtale med et annet land om trygd

[Endret 4/99, 5/01]

Dette alternativet gjelder i de tilfeller hvor vedkommende er innlagt i helseinstitusjon under opphold i utlandet og hvor oppholdet ikke dekkes av Norge men av avtalelandet. Denne bestemmelsen er i dag mindre aktuell enn tidligere fordi forordningen uansett gir rett til sykepenger ved opphold i andre EØS-land.

Andre unntak fra § 8-9

Yrkesskade

Ved arbeidsuførhet på grunn av en sykdom eller skade som går inn under kapittel 13 utbetales det sykepenger til personer i utlandet. Vi viser til § 8-55 bokstav e.

§ 8-9 tredje ledd – Krav til søknad

[Endret 4/99, 5/01, 10/07. Omarbeidet i sin helhet 9/14. Endret 5/18, 7/18]

Etter søknad kan et medlem i folketrygden få sykepenger i en begrenset periode under opphold i utlandet. Dette er et unntak fra hovedregelen om at sykepenger kun utbetales til et medlem som oppholder seg i Norge. For at det skal kunne gjøres unntak fra hovedregelen må alle vilkårene i unntakshjemmelen være oppfylt:

Under utenlandsoppholdet må medlemmet være arbeidsufør i hele perioden det søkes sykepenger for.
Medlemmet må være arbeidsufør under hele utenlandsoppholdet.
Medlemmet må sende søknad til NAV.
Utenlandsoppholdet må ikke:

forverre helsetilstanden, eller
forlenge arbeidsuførheten, eller
hindre NAVs kontroll og oppfølging.

Sykepenger innvilges kun i en begrenset periode.

Vilkår om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade

Under utenlandsoppholdet er det er en forutsetning at medlemmet er arbeidsufør i hele perioden det søkes sykepenger for. Utgangspunktet i § 8-4 første ledd er at sykepenger bare gis til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Hvis det er tvil om vilkåret er oppfylt, har bruker ikke rett til sykepenger etter § 8-9, jf. § 8-4.

Når vilkåret om arbeidsuførhet vurderes, må dette gjøres konkret i forhold til den aktuelle lidelse. Det må vurderes om lidelsen tilsier hel arbeidsuførhet, selv om medlemmet greier å gjennomføre utenlandsreisen og oppholdet. Vi viser i denne sammenheng til § 8-4 med kommentarer.

Krav til søknad

For å få rett til sykepenger under opphold i utlandet etter § 8-9 tredje ledd, må det foreligge en søknad fra den sykmeldte. Søknad skal sendes til NAV kontoret før reisen.

Før den sykmeldte reiser til utlandet skal vedkommende ha avklart med arbeidsgiveren sin at utenlandsoppholdet ikke vil hindre planlagt oppfølging og aktivitet på arbeidsplassen. Videre må han eller hun også avklare med sykmelder at utenlandsoppholdet ikke vil forverre helsetilstanden, forlenge sykefraværsperioden og/eller hindre planlagt behandling og oppfølging.

Det skal benyttes eget søknadsskjema som ligger tilgjengelig på NAV sine nettsider. Det er den sykmeldte selv som skal fylle ut søknadsskjemaet. Dette innebærer at det ikke kreves noen attestasjon fra arbeidsgiver eller sykmelder på søknadsskjemaet. I søknadsskjemaets egenerklæringsdel skal medlemmet selv bekrefte at utenlandsoppholdet er avklart med både arbeidsgiver og lege, og at utenlandsoppholdet ikke vil hindre han eller hun å ivareta de pliktene man har når man er sykmeldt. Dette innebærer en ansvarliggjøring av den sykmeldte, og sterkere fokus på medvirkningsplikten.

Den sykmeldte er i tillegg forpliktet til å gi NAV melding hvis han eller hun reiser til utlandet på sykmeldingsblankettens del D.

Vurdering av søknaden

Lovens hovedregel er at medlemmet skal oppholde seg i Norge for å få sykepenger. Ved å velge uttrykket «Etter søknad kan ...» har lovgiver gitt NAV en hjemmel til å foreta en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt den sykmeldte skal få sykepenger under opphold i utlandet. En praktisering hvor alle som søker automatisk får unntak for tre uker, vil derfor være i strid med lovgivers intensjoner. På samme måte vil det være i strid med lovgivers intensjoner dersom alle søknader «rutinemessig» avslås. Det understrekes at alle søknader skal behandles individuelt, og at NAV må foreta en konkret vurdering på bakgrunn av alle opplysningene i saken. Det er uten betydning om utenlandsoppholdet var planlagt, eller reisen bestilt, før sykdomstilfellet inntrådte. Dersom det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at unntaksbestemmelsen kan komme til anvendelse, må man falle tilbake på utgangspunktet som altså er at det ikke ytes sykepenger ved opphold utenfor Norge.

1) Egenerklæring fra den sykmeldte

Den sykmeldte må bekrefte at utenlandsoppholdet ikke vil hindre planlagt oppfølging og aktivitet på arbeidsplassen, og at dette er avklart med arbeidsgiver. Videre må den sykmeldte bekrefte at utenlandsoppholdet ikke vil forverre helsetilstanden, forlenge arbeidsuførheten eller hindre planlagt medisinsk behandling eller oppfølging. Dette må være avklart med sykmelder.

Den sykmeldte bekrefter det ovennevnte ved å krysse av i egenerklæringen i søknadsskjemaet, i Del I og Del II.

NAV skal legge til grunn de opplysningene den sykmeldte har bekreftet i egenerklæringen. Hvis den sykmeldte her ikke har bekreftet at utenlandsoppholdet ikke vil være til hinder for oppfølgingsarbeid i sykefraværsperioden skal søknaden avslås.

2) Utenlandsoppholdet skal ikke hindre NAV sin kontroll og oppfølging

NAV skal gjennom hele sykepengeperioden vurdere behovet for medisinske, arbeidsrettede eller andre tiltak med henblikk på at den sykmeldte skal komme tilbake i arbeid så raskt som mulig. Ved vurderingen av om utenlandsoppholdet vil hindre oppfølging av den sykmeldte, bør følgende momenter vektlegges:

Er aktivitetskravet vurdert?
Er det planlagt samtaler?
Er det planlagt dialogmøte 2 eller 3?
Er det planlagt annen oppfølging?
Er det planlagt tiltak?

Dersom et utenlandsopphold vil hindre eller forsinke oppfølgingsarbeidet bør søknaden avslås. Dersom det ikke er aktuelt med tiltak eller annen oppfølging i det aktuelle tidsrommet, vil det være vanskelig å begrunne et avslag med hensynet til NAVs kontroll og oppfølging.

3) Sykepenger kun i en begrenset periode

Det er ikke mulig å si noe generelt om for hvor lenge sykepenger under utenlandsopphold kan ytes. Man må her foreta en konkret vurdering, av hvor lang den begrensede perioden skal være, i hver enkelt sak.

Det vil i praksis være lettere å argumentere for utbetaling av sykepenger under et kortere enn under et lengre utenlandsopphold. Reiser av lengre varighet vil lettere kunne komme i konflikt med hensynene til blant annet oppfølging, og det bør derfor stilles strengere krav til sannsynliggjøring av vilkårene i unntaksbestemmelsen desto lengre utenlandsopphold det dreier seg om.

Etablert praksis viser at man har godtatt 4 ukers opphold i utlandet som en «begrenset periode» i lovens forstand. Trygderetten har i kjennelse, med ankenummer TRR-2013-756, blant annet uttalt følgende:

I praksis har man godtatt et opphold på fire uker i utlandet som en «begrenset periode» i henhold til folketrygdloven § 8-9 tredje ledd. Retten viser eksempelvis til Trygderettens kjennelse med ankenummer TRR-2010-2137. I Trygderettens kjennelse med ankenummer TRR-2010-349 ble et utenlandsopphold på fem uker ansett for å falle utenfor begrepet «en begrenset periode».

Trygderettens kjennelse med ankenummer TRR-2010-349:

Da Ap fremmet søknad om sykepenger under opphold i utlandet for en periode på fem uker, hadde hun vært sykemeldt fra sitt arbeid som renholder med diagnosen myalgi. Det forelå opplysninger om at hun hadde hatt gradert sykmelding og var i en tilbakeføringsfase til arbeid. Det framgår at hun hadde hatt et opphold ved Attføringssenteret i Æ som anbefalte at hun skulle tilbakeføres gradvis til sitt arbeid. Fastlege attesterte at arbeidsrelatert aktivitet var mulig i deltidsstilling fra 1. juni 2009, men ikke i tiden 19. juni 2009 til 16. august 2009, i tilknytning til utenlandsoppholdet. I henhold til uttalelse fra lege burde hun ikke være med på hovedrengjøring på skole, men hun var vurdert å kunne prøves ut andre oppgaver. Retten finner i likhet med NAV at et utenlandsopphold i denne fasen måtte sies å hindre NAVs oppfølging og kontroll, jf. folketrygdloven § 8-9 tredje ledd. Videre var det snakk om et utenlandsopphold av lengre varighet enn det som det etter praksis normalt kan gis samtykke til.

Sykepenger eller feriepenger?

Det er ingen ting i veien for at den sykmeldte kan dra på ferie til utlandet. Den sykmeldte kan velge å ta ut lovbestemt ferie i forbindelse med utenlandsoppholdet, og følgelig få utbetalt feriepenger fra arbeidsgiver. I slike tilfeller skal det ikke søkes om å beholde sykepengene. Istedenfor må den sykmeldte oppgi «ferie» på sykmeldingsblanketten del D (kravet). Sykepengene stopper under avvikling av ferie (se § 8-17 2. ledd) og perioden for sykepenger forskyves tilsvarende.

Gradert sykmelding

Graderte sykepenger kan ikke kombineres med avvikling av lovbestemt ferie. Dette innebærer at man ikke kan ta ut feriedager for de dagene man skulle arbeidet og få utbetalt sykepenger for de resterende dagene.

At den sykmeldte mottar graderte sykepenger er imidlertid ikke til hinder for at vedkommende kan få sykepenger under opphold i utlandet, dersom han eller hun for eksempel avspaserer fleksitid. Er man for eksempel 50 prosent sykmeldt og ønsker å reise til utlandet, kan man avspasere de resterende dagene.

Sykmeldt kun i perioden oppholdet varer

Hvis medlemmet blir sykmeldt kun for den perioden reisen varer, vil det ofte kunne være tvilsomt om vilkårene i § 8-4 er oppfylt, selv om det foreligger sykmelding. Hvis det er grunn til å mistenke at medlemmet spekulerer i sykmeldingen skal hovedregelen benyttes, og det skal da ikke gis sykepenger under opphold i utlandet.

Trygderetten har i kjennelse, med ankenummer TRR-2009-1176, blant annet uttalt følgende:

Retten er etter omstendighetene kommet til at det må anses tvilsomt om Ap virkelig var arbeidsufør under oppholdet i (Land 1), selv om det foreligger en legeerklæring som gir uttrykk for dette. Retten ser at Ap har en sykdom som gjør at hun har vansker med å fungere i arbeidslivet, og at dette av og til fører til at hun må sykmeldes. Hun var imidlertid ikke sykmeldt i forkant av utenlandsoppholdet, og sykmeldingen er knyttet til akkurat den perioden oppholdet i (Land 1) varte. Retten til sykepenger under utenlandsopphold må også ses på bakgrunn av hovedregelen i § 8-9 første ledd om at rett til sykepenger bare gis til personer som oppholder seg i Norge.

Retten mener derfor at Ap ikke kan anses som arbeidsufør under oppholdet i (Land 1).

Rikstrygdeverkets kjennelse i ankesak nr. 96/02476:

Den ankende part var sykmeldt for perioden 24. november til 8. desember 1995, og friskmeldt umiddelbart etter hjemkomsten. Diagnose psoriasisartritt. Medlemmet hadde tidligere deltatt på godkjente behandlingsreiser, men hadde ikke fått plass dette året. Rikstrygdeverket fant at det ikke forelå et godkjent behandlingsopplegg. Selv om den ankende part kan ha nytte av en reise til syden er ikke vilkårene for unntak oppfylt i dette tilfellet.

Behandlingsreiser

I henhold til folketrygdloven § 8-4 tredje ledd bokstav b kan det gis sykepenger under behandling. For å få rett til sykepenger under behandling må legen attestere at det er nødvendig av hensyn til behandlingens virkning at vedkommende ikke arbeider. Se for øvrig kommentarene til denne bestemmelsen.

1) Godkjente behandlingsreiser

Personer som deltar i de godkjente behandlingsreiser til utlandet for pasienter med revmatisme og psoriasis har rett til sykepenger i samme utstrekning som under sykehusopphold i Norge.

2) Andre organiserte behandlingsreiser

Ved behandlingsreiser til utlandet i regi av humanitære eller andre organisasjoner der medlemmet blir sykmeldt med det formål å delta i reisen, bør det følges en streng praksis. Medlemmet er ikke arbeidsufør på grunn av sykdom, men det kan likevel ytes sykepenger dersom behandlingen gjør det nødvendig at medlemmet ikke arbeider, jf. § 8-4 tredje ledd bokstav b.

Det er videre et vilkår at en spesialist i vedkommende disiplin gir en erklæring som underbygger dette og anbefaler reisen fra et medisinsk synspunkt. Det skal imidlertid bemerkes at en anbefaling fra en spesialist ikke alene er tilstrekkelig for å kunne dispensere fra hovedregelen under et utenlandsopphold. Se i denne forbindelse Rikstrygdeverkets kjennelse i ankesak nr. 93/01630. Anken over Rikstrygdeverkets kjennelse ble nektet fremmet i Trygderettens ankeutvalg i kjennelse i ankesak nr. 3840/93 [TRR-1993-3840].

Det bør bare gis sykepenger i utlandet dersom det er overveiende sannsynlig at behandlingsreisen eller oppholdet i utlandet vil

forebygge en senere innleggelse på sykehus, og/eller
er nødvendig for at vedkommende bevarer sin arbeidsevne.

Ved vurderingen bør NAV i tillegg støtte seg til tidligere sykehistorie, f.eks. sykehusinnleggelser og sykmeldingsperioder.

Dersom medlemmet drar på reise i privat regi kan det uansett ikke gis dispensasjon, selv om medlemmet har opplyst at formålet med reisen er det samme som ved organiserte behandlingsreiser. Trygderetten har i kjennelse, med ankenummer TRR-2011-615, blant annet uttalt følgende:

«Etter det opplyste var Ap ikke arbeidsufør ved sykemeldingen fra 3. oktober 2008 i forbindelse med reisen til Spania. Rett til sykepenger etter denne bestemmelsen foreligger da ikke.

I henhold til praksis kan det likevel i visse tilfeller ytes sykepenger under opphold i utlandet, selv om vedkommende ikke er arbeidsufør etter lovens § 8-4 første ledd. Dette følger ikke av § 8-9, men av en praksis knyttet til § 8-4 tredje ledd bokstav b), som hjemler at sykepenger kan gis under behandling som gjør det nødvendig at vedkommende ikke arbeider. Unntaket gjelder for visse typer organiserte behandlingsreiser til utlandet.

Ap reiste til Spania for egen regning og uten at det forelå noe organisert behandlingstilbud. I likhet med ankemotparten finner retten at hans tilfelle ikke omfattes av den unntaksadgangen som er etablert gjennom praksis.

Retten har merket seg at det ikke finnes noe tilbud om behandlingsreiser for personer med atopisk eksem mv. Videre finner retten ingen grunn til å trekke i tvil at et opphold i Spania som det Ap har redegjort for, har en gunstig effekt for hans helse og forebygger de økte plagene han erfaringsmessig får om vinteren. Retten finner likevel ikke at det kan gjøres unntak i hans tilfelle fra den klare praksis som foreligger.»

Særlig om sykdom som inntreffer i utlandet

EØS-avtalen gir rett til sykepenger under sykdom som inntreffer i et EØS-land (se EØS-rundskrivet). Dette innebærer at en person som er medlem i folketrygden og statsborger i et EØS-land, og som er på feriereise eller annet midlertidig opphold i ett av avtalelandene og blir syk i løpet av oppholdet, har rett på sykepenger hvis vilkårene for øvrig er oppfylt. I disse tilfellene vil medlemmet altså ha krav på sykepenger under sykdom som oppstår i utlandet.

I de tilfeller der sykdom inntreffer under opphold i utlandet utenfor EØS-området, skal det ikke gis dispensasjon selv om medlemmet fremlegger sykmelding fra utenlandsk lege og er arbeidsufør ved tilbakekomsten.

Trygderetten har i kjennelse, med ankenummer 13/00912 [TRR-2013-912], uttalt følgende:

«Ap var på ferie på Filippinene då han vart akutt sjuk. Etter nærare undersøkingar vart det påvist blodpropp i venstre bein, noko som førte til at han vart innlagt på sjukehus. Han vart utskriven frå sjukehuset 29. april 2011, og fekk samtidig forbod mot å fly på grunn av for høge blodverdiar. Først etter at blodverdiane igjen vart normale, fekk han løyve til å reisa heim til Noreg den 6. mai 2011. Etter kontakt med fastlege heime vart sjukemelding skrive på grunnlag av dokumentasjonen frå Filippinene, og det vart sett fram søknad om sjukepengar for perioden 8. april til 6. mai 2011.

Spørsmålet i saka er om Ap fyller vilkåra for rett til sjukepengar under utanlandsopphaldet.

Det følgjer av folketrygdlova § 8-9 første ledd at opphald i Noreg er eit vilkår for å ha rett til sjukepengar. Retten legg til grunn at Ap ikkje var i ein situasjon som er omfatta av unntaka i § 8-9 andre ledd bokstav a) eller b). Spørsmålet blir om Ap kjem inn under unntaket i tredje ledd, der ein etter søknad kan få sjukepengar i ein avgrensa periode under opphald i utlandet.

I dei tilfella sjukdom oppstår under utanlandsopphald i eit EØS-land, har ein som følgje av EØS-avtalen rett på sjukepangar. I dei tilfella ein oppheld seg i eit land utanfor EØS-område, bør det derimot ikkje gis dispensasjon. (...)

Ap opphaldt seg derimot på ferie i eit land som ikkje har inngått trygdeavtale med Noreg, slik ankemotparten allereie har peika på. I slike tilfelle er ikkje vilkåra for å få sjukepengar oppfylt, noko som fører til at Ap ikkje har rett til sjukepengar for den aktuelle perioden.

Avgjerda er i samsvar med praksis, og retten viser som eksempel til ankesak med nummer 07/03798. Saka gjaldt eit krav om sjukepengar etter at ei kvinne vart alvorleg sjuk og måtte på sjukehus under eit ferieopphald i Indonesia. Retten kom til at vilkåra for sjukepengar ikkje var oppfylt, då ho opphaldt seg i eit land utanfor EØS-område. Retten viste til ankesak med nummer 04/02606 som eksempel på praksis på område.»

Utenlandsopphold uten godkjent søknad

[Endret 12/14, 4/18]

Den sykmeldte skal i utgangspunktet sende søknad til NAV før utenlandsreisen.

Dersom den sykmeldte har mottatt avslag på søknaden og likevel velger å reise, skal sykepengene stanses.

Dersom den sykmeldte reiser uten å ha sendt søknad til NAV før avreisen, men søker i ettertid, gjelder følgende:

Søknaden skal vurderes på samme måte som når søknad har kommet på forhånd. Avslag på sykepenger i forbindelse med utenlandsopphold kan med andre ord kan ikke begrunnes med at søknad ikke er fremmet før reisen.
NAV kontoret må undersøke om det var planlagt oppfølging eller behandling i det tidsrommet vedkommende oppholdt seg i utlandet. Fremkommer det at det var planlagt oppfølging i det aktuelle tidsrommet har vedkommende ikke kunnet overholde medvirkningsplikten, og sykepengene skal stanses med hjemmel i § 8-8.
Dersom det ikke skulle foregått noen form for oppfølging i perioden er det ikke brudd på medvirkningsplikten, og sykepengene vil ikke kunne stanses med hjemmel i § 8-8.
Det må undersøkes om det kan være brudd på øvrige vilkår i § 8-9, for eksempel om den sykmeldte har oppholdt seg i utlandet i for lang tid, om utenlandsoppholdet forverrer helsetilstanden og/eller forlenger arbeidsuførheten eller om det er tvil om bruker er arbeidsufør (jf. § 8-4).

Dersom den sykmeldte reiser uten å ha sendt søknad til NAV før reisen (men oppgir utenlandsopphold på kravblanketten 1D), og unnlater å sende søknad i ettertid, gjelder følgende:

Det kan ikke innvilges sykepenger, jf. § 8-9.

Dersom den sykmeldte reiser til utlandet uten å ha rett til sykepenger, eller velger å oppholde seg i utlandet utover det tidsrommet som det er gitt dispensasjon for og fremdeles er syk ved hjemkomsten, må retten til sykepenger vurderes på nytt ut fra det tidspunktet vedkommende oppsøkte lege i Norge etter hjemkomsten. Dette anses som et nytt sykmeldingstidspunkt.

Ved opphold i utlandet i inntil 14 dager uten rett til sykepenger anses ikke arbeidsforholdet som avbrutt, jf. § 8-15 andre ledd.

Hvis arbeidsforholdet er opphørt eller anses som avbrutt etter § 8-15 andre ledd må retten til sykepenger vurderes etter § 8-47. Har det gått mer enn en måned siden brukeren sist mottok sykepenger fra NAV må kravet om sykepenger avslås, jf. § 8-47.

For selvstendig næringsdrivende skal ethvert opphold i utlandet uten godkjent søknad vurderes etter § 8-47.

Forholdet til § 8-5, sykepenger ved friskmelding til arbeidsformidling

[Endret 4/18]

Bestemmelsene i § 8-9 inneholder i seg selv ingen unntak for tilfeller der medlemmet mottar sykepenger i forbindelse med friskmelding til arbeidsformidling. Spørsmål om muligheten for å kunne yte sykepenger ved opphold utenfor Norge må derfor vurderes etter de samme retningslinjer som gjelder for alle andre.

Vi minner i denne forbindelse om at det er et vilkår etter § 8-5 at medlemmet har meldt seg som arbeidssøker til NAV. Vilkårene for å kunne anses som reell arbeidssøker vil således kunne være med på å sette ytterligere begrensninger for utenlandsopphold i den aktuelle perioden.

§ 8-9 fjerde ledd – Arbeid i utlandet

[Endret 5/01]

Arbeidsgiveren pålegges etter fjerde ledd en forskutteringsplikt for arbeidstakere som arbeider i utlandet.

§ 8-10 Sykepengegrunnlag

Sist endret 31.12.2014: «Uførepensjonister» endret til «Uføretrygdede»

§ 8-10 første ledd – Definisjon

Ingen merknader.

§ 8-10 andre ledd – Høyeste sykepengegrunnlag

[Endret 7/98]

For anvendelsen av grensen på seks ganger grunnbeløpet ved refusjon til flere arbeidsgivere, viser vi til merknader til § 22-3 første ledd.

§ 8-10 tredje ledd – Sykepengegrunnlag per dag

Ingen merknader.

§ 8-10 fjerde ledd – Oversikt over bestemmelsene om sykepengegrunnlag

Tredje ledd nevner hvor bestemmelsene om sykepengegrunnlaget er omtalt. I tillegg til de nevnte grupper står bestemmelsene om sykepengegrunnlaget i

§ 8-46 for vernepliktige,
§ 8-49 for arbeidsløse,
§ 8-50 for uføretrygdede,
§ 8-51 for alderspensjonister,
§ 8-55 for yrkesskadede.

Det knytter seg forskjellige sykepengerettigheter til de forskjellige grupper. Bl.a. ved fastsettelsen av sykepengegrunnlaget er det i hver enkelt sak nødvendig å ta stilling til hvilken gruppe den enkelte tilhører. Det er tre hovedgrupper av yrkesaktive: Arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilanser. Hvem som i folketrygdloven regnes som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser, følger av § 1-8, § 1-9 og § 1-10. Vi viser til nevnte paragrafer og merknader til disse i lovens kapittel 1.

§ 8-11 Sykepengedager

LOV-1997-02-28-19-§8-11

Generell kommentar

[Endret 10/98]

§ 8-11 gjelder bare for sykepenger fra trygden. Bestemmelser om hvilke dager arbeidsgiveren plikter å betale sykepenger for, står i § 8-18 fjerde ledd.

I arbeidsgiverperioden yter arbeidsgiver sykepenger for de dager det skulle vært utbetalt lønn for, jf. § 8-18 fjerde ledd. Ved sykepengeutbetaling fra trygden er regelen en annen.

En arbeidstaker som arbeider lørdag og søndag og har fri to ukedager, har rett til sykepenger fra trygden for fem ukedager, men ikke for lørdag og søndag. Dette kan på kort sikt bety en økonomisk under- eller overkompensasjon.

Eksempel 1:

En arbeidstaker har normalt fri onsdag og torsdag og arbeider de øvrige dager i uken. Han er syk fra og med mandag til og med fredag. Lørdag er han frisk og går på arbeid. I dette tilfellet får arbeidstakeren utbetalt sykepenger fra og med mandag til og med fredag fra trygden, dvs. også for dager han ikke skulle vært i arbeid. Dette betyr en overkompensasjon.

Eksempel 2:

En arbeidstaker arbeider som ovenfor. Er han imidlertid syk fra og med lørdag til og med tirsdag, får han bare utbetalt sykepenger for mandag og tirsdag. Dette innebærer en underkompensasjon, idet tapt arbeidsinntekt på lørdag og søndag ikke dekkes.

I Trygderettens kjennelse i ankesak nr. TRR-1988-639 viste Trygderetten til lovforarbeidene, som legger til grunn at flertallet av arbeidstakere vil få riktig sykepengeutbetaling, mens noen vil få for meget og noen for lite.

§ 8-12 Antall sykepengedager

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Sykepengekontoret 01.05.97

Sist endret 01.01.2018, jf overskriftene:
§ 8-12 andre ledd, Ny rett til sykepenger – opptjeningstid
Arbeidsavklaringspenger

Generell kommentar

[Endret 3/98, 7/98, 1/02]

Den tidligere lov inneholdt en bestemmelse om at lønn under sykdom eller sykepenger som utbetales av militærvesenet, skulle likestilles med sykepenger fra folketrygden. Personer i forsvarets tjeneste er offentlige tjenestemenn på linje med andre statsansatte, og det er unødvendig å nevne militærvesenet særskilt. Denne bestemmelsen er derfor ikke videreført i den nye loven.

Ved lov av 19. desember 1997 nr. 99 ble arbeidsgivers ansvar for arbeidsgiverperioden utvidet med to dager, hvilket medførte at folketrygdens ansvar ble redusert fra 250 sykepengedager til 248 sykepengedager for arbeidstakere.

Ved lov av 21 desember 2001 nr. 118 ble ventetiden (egenrisikoperioden) for sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere utvidet fra 14 til 16 kalenderdager, slik at den harmoniserer med arbeidsgiverperioden.

§ 8-12 første ledd

Hovedregel

[Endret 3/98, 1/02, 11/16]

Etter første ledd er antall sykepengedager begrenset til sammenlagt 248/250/260 dager. Med tre år tilbake i tiden menes tre år fra siste sykmeldingsperiode dekket av folketrygden, ikke de tre siste hele kalenderår.

Tidsrammen på tre år er satt av praktiske grunner. Det vil lette arbeidet for Arbeids- og velferdsetaten som da slipper å sjekke stønadstilfeller som ligger langt tilbake i tid. Begrensningen vil dessuten øke rettssikkerheten for medlemmene, i og med at de selv har mulighet til å skaffe seg oversikt over hvor mange sykepengedager de har tatt ut i de tre siste årene.

Bestemmelsene i § 8-12 gjelder bare for sykepenger fra folketrygden. Fra arbeidsgiveren har arbeidstakeren derimot rett til sykepenger i de første 16 kalenderdagene av hvert sykefravær selv om vedkommende har brukt opp retten til sykepenger fra folketrygden etter denne paragraf. Det samme gjelder tilfeller der arbeidstakeren er unntatt fra arbeidsgiveransvaret etter 8-20 og 8-21 og folketrygden refunderer sykepenger som er utbetalt av arbeidsgiveren og i de tilfellene hvor folketrygden utbetaler sykepenger etter § 8-17 bokstav b, c, d og e.

I tilfeller der utbetalingen av sykepengene avbrytes, f.eks. på grunn av avvikling av ferie, permisjon, soning eller utenlandsopphold, skal det tidsrom da sykepengene er stanset ikke medregnes i stønadstiden. Det samme gjelder dersom kravet fra medlemmet er avslått på grunn av foreldelse. Se imidlertid nedenfor om situasjonen dersom arbeidsgiveren forskutterer sykepenger utover arbeidsgiverperioden.

Delvis sykmelding

[Endret 3/00]

Medlemmet må gjøres oppmerksom på at hver dag med delvis sykmelding, teller som én dag av stønadsperioden. Dette følger av § 8-11, som bestemmer at sykepenger fra folketrygden ytes for alle dager unntatt lørdager og søndager. Ved en uføregrad på f.eks. 20% og fravær en hel dag i uken, telles således alle de øvrige fire virkedagene med i sykmeldingsperioden.

Reisetilskott

Dager medlemmet mottar tilskott til arbeidsreiser etter § 8-14 og er i fullt arbeid, medregnes ikke i stønadsperioden i § 8-12.

Yrkesskade

For arbeidsuførhet som er en følge av yrkesskade, skal det beregnes særskilt stønadsperiode, se § 8-55 bokstav f med merknader.

Sykepengedager i arbeidsgiverperioden

Dager det utbetales sykepenger for i arbeidsgiverperioden medregnes ikke i stønadsperioden, selv om folketrygden refunderer sykepengene til arbeidsgiveren, f.eks. i henhold til § 8-20 eller § 8-21.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere med forsikring

[Tilføyd 9/14]

Når folketrygden utbetaler sykepenger fra første sykedag til selvstendig næringsdrivende og frilansere med forsikring, medregnes de første 16 kalenderdagene i stønadsperioden på 260 dager.

Arbeidsgiveren forskutterer sykepenger

Dersom arbeidsgiveren har forskuttert sykepenger og refusjonskravet blir avslått på grunn av foreldelse, blir stønadstiden ikke tilsvarende forlenget. Dette skyldes at arbeidstakeren har mottatt sykelønn i dette tidsrom.

Regelen gjelder tilsvarende i tilfeller der folketrygden ikke godtar en tilbakedatert sykmeldingsattest.

Dersom refusjonen avbrytes på grunn av ferie, blir stønadstiden tilsvarende forlenget. I slike tilfeller skjer forskutteringen oftest på bakgrunn av en arbeidsavtale der hensikten er å tilgodese arbeidstakeren med bedre ytelser enn det som følger av folketrygdloven.

Om rett til sykepenger fra arbeidsgiveren etter at arbeidstakeren har brukt opp stønadsperioden vises til § 8-18 med merknader.

§ 8-12 andre ledd

Ny rett til sykepenger – opptjeningstid

[Endret 3/98, 7/98, 3/00, 1/05, 10/05, 5/06, 3/10, 10/11, 12/12, 9/14, 11/16, 12/17]

Andre ledd regulerer hvor lenge et medlem etter en sykeperiode må ha vært arbeidsfør for at vedkommende igjen får rett til sykepenger fra folketrygden i nye 248/250/260 dager. Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26 uker, får igjen rett til sykepenger fra folketrygden i nye 248, 250 eller 260 sykepengedager.

For vurdering av ny rett til sykepenger er det to tidspunkt som må fastsettes, tidspunktet for seneste utbetaling av sykepenger fra folketrygden og tidspunktet for ny arbeidsuførhet. For at det skal kunne løpe en ny sykepengeperiode på 248 eller 250 dager fra det nye arbeidsuførhetstidspunktet må det ligge minst 26 sammenhengende uker med arbeidsførhet mellom de to tidspunkt. At perioden må være sammenhengende fremkommer av Arbeids- og velferdsdirektoratets kjennelse i ankesak nr. 68-1983-S. Anken over Arbeids- og velferdsdirektoratets kjennelse ble nektet fremmet av Trygderettens ankeutvalg, se Trygderettens ankesak nr. 2305/85 [TRR-1985-2305]. Se også Arbeids- og velferdsdirektoratets kjennelse i ankesak nr. 97/03559.

Sykefravær som ikke går utover arbeidsgiverperioden avbryter ikke opptjeningsperioden. Dette gjelder også i de tilfeller NAV utbetaler sykepenger i arbeidsgiverperioden etter § 8-17 første ledd bokstav b, c, d.e, § 8-20 og § 8-21. Det gjelder ikke utbetaling av arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-13 første ledd. En arbeidstaker som blir arbeidsufør like før han har vært i arbeid i 26 uker, har derfor rett til sykepenger fra folketrygden dersom det på det tidspunkt arbeidsgiverperioden utløper, er gått 26 uker siden folketrygden utbetalte sykepenger.

En selvstendig næringsdrivende eller frilanser med forsikring fra første sykedag har rett til sykepenger i nye 260 dager når det er gått 26 uker siden vedkommende sist fikk utbetalt sykepenger fra folketrygden. Utbetalinger som ikke strekker seg utover de første 16 kalenderdagene skal holdes utenfor ved beregningen av opptjeningstiden på 26 uker, se § 8-12 andre ledd annet punktum.

I en del situasjoner kan det være vanskelig å se om en person skal regnes som helt arbeidsfør i forhold til § 8-12 andre ledd. Nedenfor vil vi ta for oss en del slike tilfeller:

Reisetilskott

Dersom medlemmet mottar tilskott til arbeidsreiser etter § 8-14 og er i fullt arbeid, medregnes disse dager i opptjeningstiden.

Yrkesskade

Den tid sykepenger er utbetalt på grunnlag av yrkesskade holdes helt utenfor ved beregning av opptjeningstiden på 26 uker. Arbeidsføre tidsrom før og etter sykepengeperioden for yrkesskaden skal legges sammen. Utgjør slike tidsrom til sammen minst 26 uker, er ny rett til sykepenger opptjent.

Nærmere om begrepet «helt arbeidsfør»

[Tilføyd 11/13]

I Trygderettens kjennelse TRR-2013-622 ble det fastslått at et medlem skal anses helt arbeidsfør i forhold til § 8-12 andre ledd så lenge han eller hun ikke har mottatt sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller ugradert uførepensjon etter folketrygdloven i opptjeningsperiode.

Dette betyr at selv om en person har redusert arbeidsevne vil det ikke ha betydning for opptjening av ny rett til sykepenger, så lenge vedkommende ikke har mottatt ytelse fra folketrygden. Videre er det ikke til hinder for opptjening av ny sykepengerett at medlemmet mottar tjenestepensjon fra en pensjonsordning utenom NAV.

For lav grad av redusert arbeidsevne til å ha rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd

[Endret 12/12]

En person som har fått redusert sin arbeidsevne, men i for liten grad til at det gir rett til stønad i form av arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, kan opptjene ny rett til sykepenger, dersom vedkommende har vært helt arbeidsfør med den gjenværende arbeidsevnen i 26 uker. Det er ikke til hinder for opptjening av ny sykepengerett at medlemmet mottar tjenestepensjon for sin uførhet fra en pensjonsordning utenom NAV.

Forholdet mellom opptjening av ny rett til sykepenger og retten til ny arbeidsgiverperiode

[Tilføyd 12/12]

Et medlem kan opptjene ny rett til sykepenger fra trygden etter § 8-12, uten at vilkårene for ny rett til arbeidsgiverperiode etter § 8-19 fjerde ledd er oppfylt. Dette gjelder tilfeller der arbeidstakeren ikke har gått tilbake i arbeid hos arbeidsgiveren fullt ut i henhold til arbeidsavtalen. Se rundskrivet til § 8-19 fjerde ledd om hva som skal til for å ha gjenopptatt arbeidet fullt ut.

Dersom vilkårene for ny arbeidsgiverperiode etter § 8-19 fjerde ledd ikke er oppfylt, skal trygden yte sykepenger fra første dag, så fremt de øvrige vilkår for sykepenger er oppfylt. Se rundskrivet til § 8-17 a).

Arbeidsavklaringspenger

[Endret 3/11, 12/11, 12/17]

En person som har brukt opp sin sykepengerett må ha vært helt arbeidsfør i 26 uker for igjen å få ny rett til sykepenger. Dersom man mottar arbeidsavklaringspenger anses man ikke som helt arbeidsfør. Periode med arbeidsavklaringspenger gir således ikke opptjeningsrett til ny periode med sykepenger etter § 8-12 andre ledd.

En som mottar reduserte arbeidsavklaringspenger og samtidig har inntektsgivende arbeid ved siden av opptjener altså ikke ny sykepengerett i deltidsstillingen.

Etter folketrygdloven § 11-17 første ledd kan det gis arbeidsavklaringspenger i seks måneder etter at medlemmet er satt i stand til å skaffe seg arbeid som han eller hun kan utføre før vedkommende har fått tilbud om eller har fått arbeid, når vedkommende er registrert som reell arbeidssøker og overholder meldeplikten. For å være reell arbeidssøker må man være arbeidsfør. Dersom man kommer inn under bestemmelsen i § 11-17 første ledd vil man i disse tilfellene opparbeide seg nye sykepengerettigheter.

I perioder under arbeidsrettede tiltak, hvor personen mottar 100% lønn fra arbeidsgiver, vil det være mulig å opptjene ny rett til sykepenger. Dette gjelder arbeidsmarkedstiltakene kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift, tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift, tiltak med lønnstilskudd og midlertig sysselsettingstilskudd. I perioden for disse tiltakene opptjenes ny rett til sykepenger, når brukeren er ansatt og mottar lønn i en 100% stilling fra arbeidsgiveren.

Et medlem som før arbeidsavklaringspenger ble innført 1. mars 2010 mottok gradert tidsbegrenset uførestønad (TU) og hadde opptjent ny sykepengerett etter reglene i § 8-12, beholder retten til sykepenger ut vedtaksperioden for TU, i forhold til stønadstilfeller som inntrer før 31.12.12. Se forskrift om overgangsregler av 15.09.2009 nr 1194 – § 12. Dersom medlemmet blir sykmeldt før 31.12.12, kan det utbetales sykepenger ut sykepengeperioden, selv om det innebærer at sykepenger utbetales utover overgangsperioden.

Se forskrift om overgangsregler av 15.09.2009 nr 1194 – § 12. Dersom medlemmet blir sykmeldt før 31.12.12, kan det utbetales sykepenger ut sykepengeperioden, selv om det innebærer at sykepenger utbetales utover overgangsperioden.

Sykepenger – foreldrepenger

[Tilføyd 10/05, endret 12/12]

Dersom en person blir sykmeldt på nytt etter en periode hvor vedkommende har mottatt sykepenger og foreldrepenger, skal det ved vurderingen av om vedkommende har opptjent ny sykepengerett, legges vekt på perioder hvor medlemmet har hatt omsorg for eget barn. Omsorgsarbeid i foreldreperioden likestilles med inntektsgivende arbeid. Dersom vedkommende er i stand til å ha omsorgen for sitt barn, opptjenes ny rett til sykepenger. Dersom det er uklart at omsorgsarbeidet er gjenopptatt, må det vurderes om det er behov for dokumentasjon for å avgjøre om vedkommende har vært arbeidsfør i forhold til omsorgsarbeidet.

§ 8-12 tredje ledd

[Endret 12/14]

Fra 1.1.2015 er § 8-12 tredje ledd endret slik at et medlem som mottar uføretrygd opptjener ny rett til sykepenger når vedkommende har vært arbeidsfør med arbeidsinntekt i 26 sammenhengende uker etter at uføretrygden startet å løpe (virkningstidspunktet),

Folketrygdloven § 8-50 er også endret slik at det fra 1.1.2015 gis rett til sykepenger ved siden av 100 prosent uføretrygd, så lenge de øvrige vilkår er oppfylt. Dersom et medlem blir sykmeldt før 1.1.2015, skal reglene som gjaldt på sykmeldingstidspunktet anvendes, selv om sykmeldingen løper utover 1.1.2015. Det vil si at et medlem som har uføretrygd med 100 prosent uføregrad ikke får rett til sykepenger dersom vedkommende ble sykmeldt før 1.1.2015. Først hvis vedkommende blir friskmeldt og det er nytt sykmeldingstidspunkt fra og med 1.1.2015, skal nye regler gjelde.

§ 8-12 fjerde ledd

Maks sykepengeperiode for medlem mellom 67 og 70 år

[Endret 1/10, 1/11]

Etter fjerde ledd gjelder det særlige regler for de som er mellom 67 og 70 år. Antall sykepengedager fra trygden er for disse begrenset til 60. For øvrig gjelder bestemmelsen i andre ledd tilsvarende. Man tjener opp ny rett til 60 dager sykepenger dersom man har vært helt arbeidsfør i 26 uker fra sist man fikk sykepenger fra trygden. Se også § 8-51 med merknader.

§ 8-13 – Graderte sykepenger

Sist endret 16.07.14 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret jf. overskriften:
Medlemmet bruker lengre tid på å utføre arbeidsoppgavene

§ 8-13 første ledd – Graderte sykepenger ved delvis arbeidsuførhet

[Endret 7/98, 11/05, 11/07, 1/12]

Etter første ledd kan det ved delvis arbeidsuførhet ytes graderte sykepenger. For å få rett til graderte sykepenger er det stilt som vilkår at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid er nedsatt med minst 20 prosent (én dag per uke), som er i samsvar med tidligere praksis. Tidligere folketrygdlov inneholdt ingen bestemmelse om med hvilke satser det kunne ytes reduserte sykepenger.

I tilfeller med gradert sykmelding må medlemmet gjøres oppmerksom på at sykepengene, selv med lav uføregrad, medregnes i stønadsperiodens lengde, jf. § 8-11, se også § 8-12 med merknader.

Se også rundskrivet til § 8 6 som omhandler bruk av gradert sykmelding som virkemiddel i oppfølging av sykmeldte.

Selvstendig næringsdrivende

[Endret 7/98, 4/99, 1/12]

Når det gjelder selvstendig næringsdrivende, vil det ofte være hensiktsmessig å vurdere muligheten for gradert sykmelding etter en viss tid. Dette gjelder i de tilfeller der diagnosen og næringens art gjør det mulig å fortsette å utføre en del av arbeidet (f.eks. regnskapsførsel og annet administrativt arbeid) i sykmeldingstiden.

Vanligvis bør det ikke godtas en uføregrad på under 50 prosent for selvstendig næringsdrivende, da det for denne gruppen kan være særlig vanskelig å anslå tapet av arbeidsevne og hvilket utslag dette gir på innsatsen i virksomheten.

§ 8-13 andre ledd – Beregning av graderte sykepenger

[Endret 7/98, 10/07, 1/12, 2/13]

Andre ledd regulerer beregningen av de graderte sykepengene. Det følger av bestemmelsen at det skal tas hensyn til reduksjon både i arbeidstid og arbeidsinntekt når arbeidsuførheten og sykepengenes størrelse skal vurderes. En sykmelding i en bistilling vil i mange tilfeller utgjøre mindre enn 20 prosent av totalen. Vedkommende har da ikke rett til sykepenger fra bistillingen.

Eksempel:

Et medlem som ved siden av en 100 prosent stilling har et arbeid som utgjør en 20 prosent stilling, vil ved sykmelding i bistillingen være (20/120) ca 17 prosent arbeidsufør.

Særlig viktig er det å ta hensyn til reduksjon i arbeidsinntekten når det gjelder selvstendig næringsdrivende. En bestemmelse om å sette uføregraden tilsvarende reduksjonen bare i arbeidstid ville heller ikke være i overensstemmelse med vilkåret i § 8-3, om tap av arbeidsinntekt som vilkår for rett til sykepenger.

Dersom bruker på sykmeldingstidspunktet har flere arbeidsforhold, må det innhentes inntektsopplysninger fra alle arbeidsforholdene for å sikre riktig gradering og utbetaling av sykepenger.

Dersom bruker ikke er sykmeldt fra alle arbeidsforholdene, kan ikke NAV ta kontakt med arbeidsgiver i arbeidsforholdet der bruker ikke er sykmeldt, fordi NAV da vil kunne røpe et klientforhold. I slike situasjoner må NAV be bruker om å dokumentere lønn, samt hvor mye bruker jobber i det andre arbeidsforholdet. Dette kan dokumenteres ved arbeidskontrakt, lønnsslipp eller konto-opplysninger.

Medlemmet bruker lengre tid på å utføre arbeidsoppgavene

[Tilføyd 1/12, 7/14]

Det kan gis graderte sykepenger hvis den sykmeldte bruker lengre tid på å utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver eller andre oppgaver etter tilrettelegging. Et eksempel kan være at den sykmeldte arbeidstakeren bruker hele dagen på å utføre 50 prosent av de oppgavene som det er avtalt at arbeidstakeren skal gjøre. Hvis den sykmeldte og arbeidsgiver blir enige om en slik løsning, må dette dokumenteres i en oppdatert oppfølgingsplan som skal sendes inn til NAV.

Forvaltningsenheten må i tilfeller der det er avvik mellom uføregrad og antall oppgitte arbeidstimer på krav om sykepenger D, sjekke om det foreligger en oppdatert oppfølgingsplan i Gosys som beskriver at den sykmeldte kan bruke lengre tid på arbeidsoppgavene. Hvis dette ikke foreligger, må sykepenger graderes ut fra antall arbeidede timer som den sykmeldte har oppgitt på krav om sykepenger D.

Delvis arbeidsuførhet og flere arbeidsforhold

Arbeidsfør i heltidsstilling i kombinasjon med arbeidsuførhet i deltidsstilling

[Endret 7/98]

Dersom et medlem arbeider fulltid samtidig som det gjøres krav på sykepenger på grunn av arbeidsuførhet i en deltidsstilling, bør i utgangspunktet retten til sykepenger trekkes i tvil. I slike situasjoner kan det være vanskelig å anse det som sannsynliggjort at vedkommende er arbeidsufør.

Kravet om arbeidsuførhet i § 8-13 første ledd jf. § 8-4 første ledd innebærer i utgangspunktet at medlemmet må være arbeidsufør til ethvert arbeid. Man kan imidlertid godta yrkesuførhet på visse vilkår. Ved praktiseringen må en huske at det kreves en særskilt grunn til å utbetale sykepenger under yrkesuførhet. Dersom begrunnelsen svikter, kan yrkesuførhet ikke aksepteres, og det må kreves generell arbeidsuførhet. Det følger av retningslinjene til § 8-4 at ved kortvarige sykmeldinger, vanligvis kortere enn 8 – 12 uker, vil det ikke være aktuelt å vurdere om medlemmet er arbeidsufør til ethvert arbeid. Ved arbeidsførhet i fulltidsstillingen og yrkesuførhet i deltidsstillingen, vil sykepengeretten også bare være aktuelt i et kortere tidsrom. Det er i tillegg et vilkår for sykepengerett i et slikt tilfelle at medlemmet kan vende tilbake til sitt yrke. Umuliggjør sykdommen dette, vil uførheten etter kort tid måtte vurderes mot arbeidslivet generelt.

Dersom det foreligger en arbeidsuførhet på mer enn 20%, og en yrkesuførhet som etter de ovennevnte retningslinjer kan godtas, kan sykepenger ved arbeidsuførhet i en deltidsstilling på visse vilkår godtas.

Det er et vilkår at stillingene må ha ulik krav til helse. Dette innebærer at sykepenger bare kan tilstås når kravene til funksjonsdyktighet er forskjellige i stillingene, slik at en opprettholdelse av en av stillingene ikke undergraver sannsynligheten for arbeidsuførhet i den andre av stillingene. Se Rikstrygdeverkets kjennelser i ankesak nr. 97/08925, nr. 97/05855 og nr. 97/01638.

Videre er det etter de ovennevnte retningslinjer en forutsetning for utbetaling av sykepenger i den ene stillingen mens arbeidet opprettholdes for den andre, at stillingene lar seg kombinere på forsvarlig vis. Med dette menes at medlemmet over tid har vist at kombinasjonen av stillingene, både hva gjelder arbeidets omfang og innhold, i seg selv ikke resulterer i den aktuelle yrkesuførheten.

Ved vurderingen av hvorvidt medlemmet kan anses som arbeidsufør i sin hovedstilling samtidig som vedkommende er arbeidsfør i sin bistilling, har Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden bl.a. lagt vekt på at den sykmeldte ifølge opplysninger fra sin hovedarbeidsgiver kunne ha vært omplassert, se Ankenemndskjennelse nr. 3/88 og nr. 28/87.

To eller flere deltidsstillinger

[Endret 7/98, 12/07]

Har medlemmet to eller flere deltidsstillinger og blir sykmeldt bare i det ene arbeidsforholdet, foreligger rett til sykepenger for så stor del, både i tid og inntekt, som dette arbeidet utgjør i forhold til den samlede arbeidstid og inntekt. Dette medfører at medlemmet ikke alltid vil få dekket inntektstapet i den stillingen vedkommende er sykmeldt i.

Trapper vedkommende opp virksomheten i den andre stillingen eller tar annet arbeid i sykmeldingsperioden, må arbeidsuførheten vurderes på nytt.

Gradering og 6G

[Tilføyd 12/07]

Har medlemmet en inntekt som overstiger 6G, skal graderingen beregnes ut fra medlemmets totale inntekt. Hvis medlemmet for eksempel har en årslønn på kr. 600.000 og pga sykdom får inntekten redusert til kr. 300.000, er inntektstapet 50 %. Medlemmet vil dermed få utbetalt 50 % av 6G.

§ 8-13 tredje ledd – Forskrifter

Tredje ledd gir departementet fullmakt til å fastsette nærmere forskrifter om graderte sykepenger.

Det er ikke gitt forskrifter til denne bestemmelsen.

§ 8-14 Tilskott til arbeidsreiser

LOV-1997-02-28-19-§8-14

Omarbeidet 08.10.2010 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser, Kontor for inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet

§ 8-14 første ledd – Reisetilskott istedenfor sykepenger

[Endret 5/01, 10/10]

Etter første ledd kan det som alternativ til sykepenger ytes reisetilskott til dekning av nødvendige ekstra transportutgifter for at medlemmet skal kunne være i arbeid. Reisetilskott kan gis ved alle typer sykdom og skade, og kan være et godt virkemiddel for å få sykmeldte tidligere tilbake til arbeid på deltid og/eller heltid.

Eksempel 1:

Peter bor i Sandvika og jobber i Oslo. Vanligvis benytter han buss til/fra arbeidsstedet. Peter brekker foten, og kan derfor midlertidig ikke lenger benytte offentlig kommunikasjon. Han kan likevel utføre sine arbeidsoppgaver/være på jobb. Løsningen for Peter kan være å bruke taxi til/fra arbeidsplassen. Dette representerer en merkostnad som det kan gis reisetilskott til. Det er differansen mellom buss og taxi som dekkes, det vil si merkostnaden.

Reisetilskott i stedet for sykepenger avgjøres på grunnlag av legeerklæring. Legen må attestere at den sykmeldte midlertidig ikke kan reise på vanlig måte til og fra arbeidsstedet på grunn av sykdom eller skade, og at vedkommende ellers ville vært sykmeldt.

NAV-kontoret vurderer om vilkårene for rett til sykepenger er oppfylt.

Midlertidig transportbehov

[Endret 5/01, 10/10]

Det er ingen begrensning av antall dager det kan ytes reisetilskott, bortsett fra lovens krav om midlertidighet. Det er transportbehovet som må være midlertidig, ikke sykdommen eller skaden. En varig sykdom vil kunne gi grunnlag for reisetilskott dersom den i kortere perioder medfører et ekstraordinært transportbehov. Ved varig transportbehov bør vedkommende henvises til å søke grunnstønad til transport etter ftrl § 6-3 eller stønad til egen bil. Det fremgår av rundskrivet til § 6-3 at ekstrautgiftene som et utgangspunkt må vare i 2-3 år for å kunne betraktes som varige.

Det ble uttalt følgende i Ot.prp.nr.9 (2000-2001):

«Personer som er varig ufør bør også kunne få reisetilskott i stedet for sykepenger der sykmeldingsperioden ikke kan avsluttes før tilstått bil blir ferdigstilt. Det bør også kunne ytes reisetilskott i stedet for sykepenger i forbindelse med reparasjon av trygdebil.»

Nødvendige ekstra transportutgifter

[Endret 10/07, 10/10]

Reisetilskottet skal dekke nødvendige ekstra transportutgifter. Brukeren får dekket de faktiske utgiftene fratrukket de utgiftene brukeren vanligvis ville hatt til transport. Det er bare merkostnader på grunn av sykdommen eller skaden, som dekkes.

Godkjenner man at brukeren benytter egen bil og/eller leiebil, dekkes reiseutgiftene med en fast sats pr km (Satsen fremgår av Statens reiseregulativ). Hvis bruker normalt bruker offentlig kommunikasjon, benyttes månedskort som utgangspunkt for å fastsette fratrekket for daglige ordinære utgifter.

Hvis bruker må bruke taxi og til daglig bruker bil til/fra arbeidsplassen, skal fratrekket for daglige ordinære utgifter settes lik den satsen som dekkes etter § 5 i forskrift 04.07.2008 nr 788 om syketransport.

Nødvendige merutgifter til parkeringsavgifter og bompenger kan også dekkes. De som tidligere ikke hadde utgifter til reise til/fra jobb, for eksempel de som går og/eller sykler til jobben, skal ikke ha noe fratrekk.

Forholdet til § 8-12 (antall sykepengedager)

Dager det utbetales reisetilskott for, skal ikke medregnes i sykepengeperiodens lengde etter § 8-12 første ledd, og gir rett til opptjening etter § 8-12 andre ledd. Se også merknadene til de nevnte bestemmelser.

§ 8-14 andre ledd – Fra 17. dag

LOV-1997-02-28-19-§8-14

[Endret 3/98, 5/01, 1/02]

Reisetilskott til arbeidstakere ytes etter utløpet av arbeidsgiverperioden, dvs. tidligst fra den 17. kalenderdagen. Også for selvstendig næringsdrivende og frilansere ytes reisetilskott fra 17. dag etter at arbeidsuførheten oppstod, det vil si etter utløpet av ventetiden for sykepenger for disse gruppene, jf § 8-34 og § 8-38.

Det gjelder også for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har tegnet forsikring for tilleggssykepenger med rett til sykepenger fra første sykedag (§ 8-36 og § 8-39).

§ 8-14 tredje ledd – Begrenset til sykepenger

LOV-1997-02-28-19-§8-14

[Endret 5/01, 10/10]

Reisetilskott er forbeholdt personer som har rett til sykepenger og kan ikke ytes dersom sykepengeretten er brukt opp, jf. § 8-12. En person som f.eks. har én sykepengedag igjen, har sykepengeretten i behold og vil kunne motta reisetilskott utover maxdato for antall sykepengedager.

Dersom medlemmet til tross for reisetilskottet ikke kan gjenoppta arbeidet fullt, men i tillegg skal ha reduserte sykepenger, begrenses reisetilskottet til det beløp sykepengene er redusert med.

Eksempel 2:

Peters sykepengegrunnlag utgjør kr 312.000 per år delt på 260 dager = kr 1.200 i dagsats. Hvis Peter jobber 50 % og er 50 % sykmeldt, utgjør sykepengene kr 600. Peter kan få refundert taxiutgifter begrenset oppad til kr 600.

II Arbeidstakere

§ 8-15 Rett til sykepenger og feriepenger som arbeidstaker

LOV-1997-02-28-19-§8-15

Utarbeidet av Rikstrygdeverket 01.05.97.

Sist endret 16.04.2018 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for inntektssikring, jf overskriften:
§ 8-15 Andre ledd – Avbrudd i arbeidsforholdet i mer enn 14 dager

§ 8-15 første ledd – Arbeidstakere

LOV-1997-02-28-19-§8-15

[Endret 4/14]

Folketrygdloven har ulike bestemmelser for sykepenger til de tre hovedgrupper av yrkesaktive:

Arbeidstakere (II)
Selvstendig næringsdrivende (III)
Frilansere (tidligere oppdragstakere) (IV)

Også andre grupper yrkesaktive har rett til sykepenger etter særlige bestemmelser, jf. innledningen til lovens kapittel 8.

I første ledd slås fast at arbeidstakere har rett til sykepenger og feriepenger etter bestemmelsene i del II i kapittel 8.

Det er skattemyndighetene som avgjør hvem som er arbeidstaker og hvem som er selvstendig næringsdrivende. Dersom NAV er i tvil om hvilken gruppe en person tilhører, må ligningskontorets avgjørelse innhentes. Ligningskontoret skiller imidlertid ikke mellom arbeidstakere og frilansere, så det skillet må NAV ta stilling til.

Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregisteret

[Endret 11/05, 4/14]

Når NAV mottar skjema NAV 08-30.01 i utfylt stand fra arbeidsgiveren, må arbeidsgiverens opplysninger sjekkes mot Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregisteret. Arbeidsgiveren plikter å sende melding om inntak i tjeneste og opphør av tjenesteforhold i medhold av folketrygdloven § 25-1 andre ledd.

Arbeidsgiver som ikke har etterkommet plikten til å sende slik melding, kan ilegges en løpende dagsmulkt, jf. folketrygdloven § 25-3. Ved manglende innmelding må NAV forholde seg som nevnt i rundskriv til § 25-3.

Særlig om skillet mellom arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser

[Endret 7/98, 4/14]

Hvem som i folketrygdloven regnes som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser, følger av § 1-8, § 1-9 og § 1-10. Vi viser til nevnte paragrafer og merknader til disse i lovens kapittel 1.

For å bli ansett som arbeidstaker, må det foreligge en arbeidsavtale, som går ut på at arbeidstakeren helt eller delvis har stilt sin personlige arbeidskraft til disposisjon for en arbeidsgiver, se arbeidsmiljøloven § 14-5. En arbeidstaker har plikt til personlig å utføre arbeidet eller tjenesten. Vedkommende må med andre ord stå i et underordningsforhold til en arbeidsgiver. Arbeidsgiveren må ha instruksjonsmyndighet over hvordan arbeidet skal utføres.

Dersom en person er meldt inn i arbeidstakerregisteret, jf. § 25-1, er dette et tungtveiende argument for at vedkommende er arbeidstaker. At en person ikke er innmeldt, kan ikke i samme grad tas til inntekt for at vedkommende ikke er arbeidstaker.

Dersom NAV oppdager at en arbeidstaker ikke er meldt inn i arbeidstakerregisteret, må NAV sørge for slik innmelding.

Selv om inntekten regnes som lønnsinntekt skatte- og avgiftsmessig og arbeidsgiveren evt. betaler feriepenger av beløpet, vil vedkommende likevel måtte kunne anses som frilanser, jf. § 8-38.

Hjemmearbeid

Hjemmearbeid mot betaling per produsert enhet eller for hvert arbeidsoppdrag, skal anses som oppdrag utenfor tjeneste. Det kommer av at oppdragsgiveren ikke har kontroll med hvordan og når arbeidet gjøres. Se nærmere Ankenemndskjennelse nr. 44/80, gjengitt i «Sosial Trygd» nr. 10/81. Vi viser for øvrig til § 8-38 med merknader.

Selgere

Hvorvidt en selger ansatt på provisjonsbasis skal anses som arbeidstaker, beror på kontraktsforholdet. Som hovedregel må det foreligge avtale om en fast lønn ved siden av provisjonen, eller om en garantert minsteinntekt, for at vedkommende skal anses som arbeidstaker. Men selv om det ikke er avtalt annen godtgjørelse enn provisjon, kan kontraktsforholdet være slik at vedkommende må anses som arbeidstaker.

En selger eller agent som utelukkende er lønnet på provisjonsbasis, vil imidlertid anses som frilanser dersom vedkommende selv kan fastsette arbeidstiden og innen visse grenser selv kan bestemme hvor salgsvirksomheten kan foregå.

Ansatte i aksjeselskap

Ansatte i et aksjeselskap anses som arbeidstakere. Det gjelder selv om vedkommende er hoved- eller eneaksjonær. Ved overgang til aksjeselskap, skal vedkommende vanligvis tidligst anses som arbeidstaker fra det tidspunkt melding om omdanning til aksjeselskap er levert handelsregisteret til registrering.

Det kan forekomme tilfeller der skattemyndighetene har godtatt omdanning til aksjeselskap uten at melding om dette er innlevert til handelsregisteret. I slike tilfeller kan det være riktig å anse bedriften som aksjeselskap fra det tidspunkt de skattemessige forhold er omlagt. På den annen side kan innlevering til registrering ikke legges til grunn som omdannelsestidspunkt dersom ikke regnskapene og de skattemessige forhold endres fra samme tidspunkt.

Dagmammaer

[Endret 3/98]

I barnets hjem

En dagmamma som passer barn i barnets hjem, må anses som arbeidstaker.

Dette medfører at foreldrene får arbeidsgiveransvar for sykepenger for de første 16 dagene av en sykmeldingsperiode på vanlig måte. Bestemmelsen i § 8-21 om forsikring av sykepengeansvar for små bedrifter kan anvendes så langt den passer. Vi viser til merknadene til § 8-21.

I eget hjem

Skattemyndighetene legger til grunn at dagmammaer som har pass av barn i eget hjem, skal vurderes som selvstendig næringsdrivende.

Offshore-ansatte

[Endret 4/14]

Offshore-ansatte anses som arbeidstakere.

Særbestemmelsen i § 8-44 omfatter ansatte på norske skip i utenriksfart. Hvorvidt boreskip og flyttbare boreinnretninger er registrert som skip i norsk skipsregister, kan Sjøfartsdirektoratet opplyse om. Nærings- og fiskeridepartementet har myndighet til å avgjøre hva som kan registreres som skip i henhold til skipsfartsloven.

Hjemmehjelpere

Hjemmehjelpere (familiehjelpere) i kommunen må som regel anses som arbeidstakere, selv om de ikke er fast ansatt.

Avlastere og personer med omsorgslønn

[Tilføyd 9/02]

Avlastere og personer med omsorgslønn er vanligvis frilansere, jf. § 1-9. Bare hvis vedkommende har en avtale med kommunen som tilsier et arbeidsforhold kan vedkommende anses som arbeidstaker, jf. § 1-8.

Støttekontakter

[Tilføyd 9/02]

Støttekontakter er vanligvis frilansere, jf. § 1-9, men noen støttekontakter er arbeidstakere, jf. § 1-8. De tradisjonelle «fritidsstøttekontakter» som har avtale med kommunen og som driver sosial trening med de som har behov for det i sin fritid, og «private støttekontakter» hvor støttekontakt og klient har avtale seg imellom uten at kommunen er involvert, anses som frilansere. Støttekontakter som er tilknyttet institusjoner og støttekontakter som er tilknyttet beboere i beboers eget hjem og har dette som avtalebasert deltidsjobb med fast turnus, anses vanligvis som arbeidstakere.

Arbeidsmarkedstiltak

[Endret 1/04, 4/14]

En person som er ansatt i et midlertidig arbeidsforhold, med vanlige lønnsvilkår, må anses som arbeidstaker, selv om lønnen delvis finansieres gjennom tilskottsordninger fra NAV.

Personer som er på tiltak, har rett til sykepenger fra arbeidsgiveren etter vanlige regler når arbeidsforholdet har vart i minst fire uker før arbeidsuførheten inntrer.

Dersom arbeidsforholdet har vart kortere enn fire uker, men vedkommende har vært i arbeid eller mottatt ytelser etter kapitlene 4, 8, 9 eller 14 i til sammen minst fire uker umiddelbart før sykefraværet (§ 8-17 første ledd bokstav b), f.eks. etter § 8-49, yter folketrygden sykepenger som for arbeidstakere. I slike tilfeller kan bestemmelsen om tidsbegrenset arbeidsforhold i § 8-30 femte ledd være aktuell.

§ 8-15 andre ledd – Avbrudd i arbeidsforholdet i mer enn 14 dager

LOV-1997-02-28-19-§8-15

[Endret 7/98, 4/99, 4/14, 5/16, 4/18]

Et arbeidsforhold regnes ikke for avbrutt ved avvikling av ordinær ferie, fridager og ved lovlig dokumentert sykefravær ved egen sykdom. Avvikling av lovbestemt eller overenskomstbestemt ferie (f.eks for lærere) og avspasering av opparbeidet fritid i et løpende arbeidsforhold, regnes heller ikke som noe avbrudd i arbeidsforholdet. Når et arbeidsforhold faktisk skal opphøre, vil imidlertid avvikling av ferie og avspasering av fritid ikke forlenge det avsluttede arbeidsforholdet, som da regnes som opphørt siste faktiske arbeidsdag. Ved fullt sykefravær utover 14 dager etter at maksimal sykepengeperiode etter § 8-12 er oppbrukt, anses arbeidsforholdet som avbrutt.

Retten til å få sykepenger som arbeidstaker gjelder bare så lenge man er i et arbeidsforhold. En person som avslutter et arbeidsforhold tirsdag og blir syk torsdag, har ikke rett til sykepenger som arbeidstaker.

Etter andre ledd faller arbeidstakers rett til sykepenger bort når arbeidsforholdet avbrytes i mer enn 14 dager.

For å oppnå en enhetlig praksis, ble det gitt en tilføyelse i folketrygdloven § 8-15 andre ledd ved lov av 18. desember 1998 nr. 86. Det ble i den forbindelse uttalt følgende i Ot.prp.nr.4 (1998-1999):

«Departementet er av den oppfatning at et arbeidsforhold ikke avbrytes i forhold til folketrygdloven § 8-15 andre ledd, dersom et medlem har fast avtale i henhold til en turnusordning e l om å arbeide for en arbeidsgiver. Kravet om tilknytning til arbeidsgiver kan være oppfylt selv om det går mer enn 14 dager mellom to arbeidsdager. Dette vil for eksempel være tilfellet for medlem som har faste vakter hver tredje helg innen helsesektoren.

Departementet mener at dette bør legges til grunn også for et medlem som har begynt i turnusordningen kort tid før tidpunktet for sykmeldingen, dersom vilkåret om at arbeidsforholdet må ha vart i 14 dager er oppfylt. Departementet mener det må legges avgjørende vekt på om arbeidsforholdet er av varig karakter. Dette kan være tilfelle f eks når vedkommende har arbeidet én helg, og blir syk før vedkommende i henhold til turnusordningen har vakt tre uker senere.

Hvis arbeidsgiveren mener det er hensiktsmessig å ha en turnusordning der medlemmet har faste vakter f eks hver fjerde eller femte helg, mener departementet at medlemmet bør ha en tilsvarende rett til sykepenger. Rett til sykepenger fra folketrygden vil være avhengig av at arbeidstakeren i et slikt arbeidsforhold her en arbeidsinntekt som svarer til minste inntektsgrunnlag for rett til sykepenger i § 8-3.

Departementet anser de med andre ord ikke for å være gjenansettelse i tilfeller hvor det foreligger en fast avtale i henhold til en turnusordning om å arbeid f eks hver tredje helg. Dette kan ikke likestilles med medlem som har ekstravakter, hvor forholdet til arbeidsgiver er mer perifert. Hvis et medlem inngår avtale med arbeidsgiver for hvert enkelt arbeidsoppdrag, og jobber som f eks lærervikar eller for et vikarbyrå med mer enn 14 dagers avbrudd, er tilknytningen til arbeidsgiver ikke lenger opprettholdt. Forholdet til arbeidsgiver er i slike tilfeller mer perifert. Dette reguleres etter reglene om gjenansettelse i § 8-18 andre ledd.»

Yrkesaktive som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid kan likevel ha rett til sykepenger, se § 8-47 med merknader.

Arbeidstakere som mottar etterlønn mottar dagpenger under arbeidsløshet bare i den grad dagpengene overstiger etterlønnen. Dette fremgår av folketrygdloven § 4-26 bokstav f. Dersom etterlønnen er like stor som dagpengene faller dagpengene bort. Etterlønn forlenger ikke et arbeidsforhold. Arbeidsforholdet anses i slike tilfelle som opphørt fra siste faktiske arbeidsdag, se Rikstrygdeverkets kjennelse nr 94/02072. Anke over Rikstrygdeverkets kjennelse ble avvist av Trygderettens ankeutvalg, ankesak nr. TRR-1994-1969.

Arbeidstakere som mottar lønn, under oppsigelse, uten å utføre arbeid, mister retten til sykepenger etter 14 dager. Rikstrygdeverkets praksis på dette området fikk støtte i Gulating lagmannsretts dom i sak nr 97-00498 A [LG-1997-498]. Saken er omtalt nærmere under punktet oppsigelse nedenfor.

Arbeidsforholdets opphør

Avskjed eller oppsigelse med øyeblikkelig virkning

Arbeidsforholdet anses opphørt når arbeidstakeren har mottatt avskjeden (skriftlig eller muntlig).

Oppsigelse

[Endret 7/98, 4/99]

Arbeidsforholdet anses opphørt når det har vært et avbrudd i det faktiske arbeidsforhold på mer enn 14 dager.

Dette spørsmålet var oppe i en sak i Gulating lagmannsrett hvor den ankende part ble sykmeldt i oppsigelsesperioden. Saken gjelder gammel lov, men de aktuelle bestemmelsene er videreført i ny lov, og problemstillingen er også aktuell i forhold til ny lov. Den ankende part hadde vært utestengt fra arbeidet fra den dagen han ble oppsagt, han hadde krevd forhandlinger og rett til å stå i sin stilling etter arbeidsmiljøloven § 61 nr 2 og 4. Gulating lagmannsrett uttalte i sak 97-00498A at:

«.... den trygderettslige vurdering på dette punkt ikke nødvendigvis blir den samme som den arbeidsrettslige. At et arbeidsforhold består f.eks. fordi en arbeidstaker hevder sin rett til å stå i stilling, trenger derfor ikke innebære at han «arbeider i annens tjeneste» etter folketrygdloven § 3-5 nr 1, jf § 3-5 nr 3. Når arbeidstaker får utbetalt lønn, men ikke utfører arbeid ut over det tilfeldige minimum som er beskrevet ovenfor, kan det ikke være slik at vilkårene for rett til å få utbetalt sykepenger er til stede etter loven, når lovreglene leses i sammenheng og i lys av lovforarbeidene i Ot.prp.nr.18 (1989-1990) s. 8-9.

Det kan på dette punkt vises til at det i den nevnte odelstingsproposisjon er understreket at folketrygdloven § 3-5 nr. 3 bruker ordet «avbrudd» i arbeidsforhold og ikke «opphør» av arbeidsforhold nettopp for å unngå det som betegnes som «arbeidsrettslige misforståelser». I odelstingsproposisjonen heter det videre at det ville stride mot prinsippene i sykepengeordningen og trygdemyndighetenes kontroll hvis retten til sykepenger som arbeidstaker skulle opprettholdes i det tidsrom arbeidstaker «faktisk ikke er i arbeidsgivers tjeneste, selv om partene selv anser arbeidsforholdet formelt for å bestå under et midlertidig avbrudd». At det arbeidsrettslig sett består et arbeidsforhold er derfor klart nok ikke avgjørende på dette punkt.»

Sykmeldt i oppsigelsestiden

En person som tar ferie eller avspaserer opptjent fritid på slutten av oppsigelsestiden, anses fortsatt som arbeidstaker.

Sykmeldt etter utløpet av oppsigelsestiden

Dersom feriegodtgjørelse eller opptjent fritid utbetales etter utløpet av oppsigelsestiden, anses arbeidsforholdet som opphørt.

Generelt ved avskjed og oppsigelse

[Endret 4/14, 7/16]

NAV foretar ikke en prøving av avskjedens eller oppsigelsens holdbarhet f.eks. i forhold til saklighetsvernet i arbeidsmiljøloven § 15-7.

Når det ikke foreligger en skriftlig avskjed eller oppsigelse, er det den part som påstår at avskjed eller oppsigelse har funnet sted, som har bevisbyrden for dette. Se Ankenemndskjennelser nr. 27/90 og nr. 12/91.

Konkurs

I oppsigelsestiden etter arbeidsgiverens konkurs består arbeidsforholdet i forhold til sykepengeretten så lenge arbeidstakeren har rett eller plikt til å arbeide. Fra det tidspunkt arbeidet nedlegges og arbeidstakeren ikke lenger har rett eller plikt til å utføre arbeid, anses arbeidsforholdet som opphørt i forhold til sykepengeretten.

Ulovlig fravær

I forhold til sykepengeretten anses arbeidsforholdet som opphørt første fraværsdag ved skoft utover 14 dager.

Permisjon over 14 dager

Ved permisjon utover 14 dager anses arbeidsforholdet for opphørt i forhold til sykepengeretten fra det tidspunkt arbeidstakeren faktisk slutter å arbeide hos sin arbeidsgiver.

Syk før permisjonen

[Endret 4/14]

Blir arbeidstakeren sykmeldt før permisjonen skulle begynne, anses vedkommende som arbeidstaker, og arbeidsgiver yter sykepenger til og med siste arbeidsdag før permisjonen, jf. § 8-18 fjerde og femte ledd. Deretter utbetaler NAV fra folketrygden i henhold til § 8-17 første ledd bokstav b.

Syk i permisjonstiden

[Endret 1/04]

Ved sykmelding i permisjonstiden, anses arbeidsforholdet som opphørt. I slike tilfeller må retten til sykepenger vurderes i henhold til § 8-47 første ledd bokstav a. En person som fyller vilkårene i § 8-47, kan få utbetalt sykepenger tidligst fra det tidspunkt han skulle ha begynt i arbeid igjen.

Syk etter avviklet permisjon

[Endret 11/05]

En arbeidstaker som blir syk etter at permisjonen er avviklet og arbeidsforholdet er gjenopptatt, har først rett til sykepenger når vedkommende har arbeidet i minst fire uker, jf. § 8-2. I slike tilfeller må retten til sykepenger vurderes i henhold til § 8-47 første ledd bokstav b.

Avbrudd i henhold til arbeidsmiljøloven mv.

[Endret 1/04, 4/14]

Også midlertidige avbrudd på mer enn 14 dager som skyldes lovbestemt permisjon etter arbeidsmiljølovens § 12-2 til § 12-5 og § 12-9 til § 12-13 (om rett til fri ved svangerskap, fødsel og adopsjon mv. og ved barns og barnepassers sykdom, samt ved omsorg for og pleie av nærstående), skipsarbeiderlovens § 7-2 til § 7-9 (om graviditet og fødsel mv.), eller militær- og siviltjeneste, regnes som avbrudd i forhold til § 8-15 andre ledd. Etter slike avbrudd plikter arbeidsgiveren ikke å yte sykepenger i arbeidsgiverperioden før arbeidsforholdet igjen har vart i fire uker. Det fremgår imidlertid av § 8-17 første ledd bokstav b at vilkåret om fire ukers opptjeningstid ikke gjelder dersom vedkommende umiddelbart før sykefraværet har vært i arbeid eller mottatt ytelser etter kapittel 4 (dagpenger under arbeidsløshet), 8 (sykepenger), 9 (stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom), 14 (ytelser ved fødsel og adopsjon) i til sammen minst fire uker. I slike tilfeller vil det kunne foreligge rett til sykepenger utbetalt fra NAV fra første dag, jf § 8-17 første ledd bokstav b.

Dette innebærer at dersom man blir sykmeldt i en periode hvor man mottar ytelse etter kapittel 9 eller 14, har man rett til sykepenger med utbetaling fra NAV dagen etter at ytelsen opphører. NAV utbetaler sykepenger fra første dag, dersom de øvrige vilkår for rett til sykepenger er oppfylt.

Eksempel 1: Personen blir sykmeldt etter utløpet av foreldrepengeperioden, og har et arbeidsforhold å gå tilbake til:

En arbeidstaker har foreldrepenger til og med fredag og skal begynne i arbeid igjen påfølgende mandag. Vedkommende blir imidlertid sykmeldt før mandagen. Arbeidsgiveren plikter ikke å betale sykepenger, men retten til sykepenger fra folketrygden er i behold. NAV betaler sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere fra første fraværsdag (mandag). Tilsvarende gjelder selv om foreldrepengeperioden etterfølges av en lovbestemt ferie. Sykepenger utbetales fra NAV fra første fraværsdag dersom arbeidet skulle vært gjenopptatt umiddelbart etter avvikling av ferie. Vi viser til Rikstrygdeverkets kjennelse nr. 93/06175 og til § 8-17 andre ledd med merknader.

Eksempel 2: Personen blir sykmeldt etter utløpet av foreldrepengeperioden uten å ha et arbeidsforhold å gå tilbake til.

Dersom man blir sykmeldt etter at foreldrepermisjonen utløper, vil man ikke lenger ha status som arbeidstaker, men man vil kunne ha rett til sykepenger etter § 8-47 eller § 8-49. jf rundskriv til bestemmelsene. Dette er det samme som gjelder for arbeidstakere som blir sykmeldt etter at arbeidsforholdet opphører.

Det må vurderes om arbeidsuførheten reelt sett har oppstått tidligere dersom bruker har vært hos lege i foreldrepengeperioden, men sykmelding først foreligger for tidsrom etter foreldrepengeperioden.

Permittering over 14 dager

Ved permittering anses arbeidsforholdet for opphørt i forhold til sykepengeretten fra og med den dagen permitteringen iverksettes, under forutsetning av at det er gitt lovlig varsel.

Syk før permittering

Sykepenger ytes av arbeidsgiveren fram til og med siste dag før permittering, jf. § 8-18 fjerde og femte ledd. Deretter overtar trygden i henhold til § 8-17 første ledd bokstav b.

Syk under permittering

[Endret 4/14]

Et medlem som blir sykmeldt etter at permittering har tatt til, har rett til sykepenger fra folketrygden enten etter § 8-47 eller § 8-49.

Sykepenger ytes etter § 8-49 dersom medlemmet har fått innvilget dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4 eller dersom vedkommende ikke har rukket å melde seg som arbeidssøker hos NAV. Dette gjelder bare dersom en person blir syk den første dag vedkommende kunne ha meldt seg arbeidsløs etter arbeidsforholdets opphør. Tilsvarende gjelder når dagpengene er stanset fordi arbeidet skal gjenopptas, men vedkommende blir sykmeldt før arbeidet kunne påbegynnes.

Eksempel:

Dagpengene stanses lørdag fordi arbeidet skal gjenopptas mandag, men vedkommende blir sykmeldt fra og med søndag eller mandag. Sykepenger skal da ytes etter § 8-49.

Se også merknadene til § 8-49.

Dersom medlemmet ikke har rett til dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, vurderes retten til sykepenger etter § 8-47.

Permittering under 14 dager

Når det gjelder permittering under 14 dager viser vi til § 8-17 og § 8-49 med merknader.

§ 8-16 Sykepengenes størrelse (kompensasjonsnivå)

LOV-1997-02-28-19-§8-16

Generell kommentar

§ 8-16 omhandler sykepengenes dekningsnivå for arbeidstakere.

§ 8-17 Sykepenger fra trygden

Sist endret 18.12.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelseseavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskriften:
§ 8-17 Andre ledd – Trygden yter ikke sykepenger under lovbestemt ferie og permisjon
Lovbestemt ferie

Generell kommentar

[Endret 10/10]

Paragrafen gir en oversikt over når sykepenger skal ytes fra trygden.

§ 8-17 første ledd bokstav a – Etter utløpet av arbeidsgiverperioden

[Endret 12/12]

Etter første ledd bokstav a er trygden ansvarlig for sykepengeutbetalingene når arbeidsgiverperioden er utløpt.

Beregning av arbeidsgiverperioden fremgår av § 8-19. Dersom medlemmet ikke gjenopptar arbeidet slik at vilkårene for ny arbeidsgiverperiode er oppfylt etter § 8-19 fjerde ledd, skal trygden yte sykepenger fra første dag. Se rundskrivet til § 8-19 fjerde ledd for når vilkårene for ny arbeidsgiverperiode anses oppfylt.

Trygden er også ansvarlig for sykepengene etter at arbeidsgiverperioden er utløpt for arbeidstakere som arbeider slik at de har friperioder mellom arbeidsperiodene og kun får lønn for periodene de er i arbeid. Et eksempel er timelønnede offshorearbeidere. Disse har tilsvarende andre arbeidstakere krav på sykepenger fra NAV umiddelbart etter arbeidsgiverperioden, under forutsetning av at de fortsatt er sykmeldte mens de skulle vært i friperiode på land. NAV utbetaler sykepenger hver dag, jf § 8-11. Dagsatsen for sykepengene fra NAV vil bli en annen enn sykepengene fra arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden, jf rundskrivet til § 8-28 fjerde ledd.

De timelønnede kan sies å få en overkompensasjon ved at de får sykepenger fra trygden i en friperiode de ellers ikke skulle hatt inntekt og derfor ikke har noe inntektstap. Utbetalingen gir imidlertid arbeidstakeren mulighet til å ta den ordinære friperioden etter at vedkommende har blitt friskmeldt igjen.

§ 8-17 første ledd bokstav b – I de første 16 kalenderdagene når arbeidsgiveren ikke er forpliktet

[Endret 3/98]

Trygden har etter bokstav b ansvaret for sykepenger i de tilfeller der arbeidstakeren ikke har tilstrekkelig opptjeningstid for rett til sykepenger fra arbeidsgiveren, men likevel fyller vilkårene om opptjeningstid overfor trygden.

Arbeidsgiveren er ikke forpliktet til å betale sykepenger når arbeidsforholdet er opphørt, jf. § 8-18 femte ledd. Etter bokstav b skal trygden da yte sykepengene.

§ 8-17 første ledd bokstav c – Under streik eller lockout

Det er gitt egne bestemmelser for rett til sykepenger under streik eller lockout i § 8-31. Arbeidsgiveren har ikke plikt til å utbetale sykepenger under arbeidsstansen.

§ 8-17 første ledd bokstav d – Kontrollundersøkelser

Sykepenger ved kontrollundersøkelser ytes av trygden og ikke av arbeidsgiveren. Bestemmelsen omfatter også selvstendig næringsdrivende dersom vedkommende har tegnet forsikring for tillegg til sykepenger fra første dag, se § 8-36 første ledd, bokstav a.

Når det gjelder fravær på grunn av enkeltstående behandlinger, viser vi til § 8-19 andre ledd med merknader.

§ 8-17 første ledd bokstav e – Donor

[Endret 9/12, 10/12]

Sykepenger i forbindelse med fravær som skyldes at en person er donor eller under vurdering som donor (§ 8-4 tredje ledd bokstav i) ytes av trygden og ikke av arbeidsgiveren. Bestemmelsen omfatter også selvstendig næringsdrivende dersom vedkommende har tegnet forsikring for tillegg til sykepenger fra første dag, se § 8-36 første ledd, bokstav a.

§ 8-17 andre ledd – Trygden yter ikke sykepenger under lovbestemt ferie og permisjon

[Endret 3/00, 12/12]

Lovbestemt ferie

Bestemmelsen om at det ikke ytes sykepenger under lovbestemt ferie kommer til anvendelse både når sykdom inntreffer før ferien tar til og arbeidstakeren ikke krever ferien utsatt, og når sykdom inntreffer under ferien. Forutsetningen er i begge tilfeller at arbeidstakeren ikke krever ferien utsatt.

Dersom ferien utsettes, kan det utbetales sykepenger. Spørsmål om hvorvidt det er anledning til å utsette ferien følger av bestemmelser i ferieloven. Ferieloven administreres av Arbeidstilsynet og spørsmål vedrørende slik utsettelse må rettes dit.

I ferieloven § 9 første ledd står det følgende:

«Arbeidstaker som blir helt arbeidsufør før ferien, kan kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag vedkommende arbeidstaker skulle hatt før ferien».

Retten til å få utsatt ferie gjelder ved hel arbeidsuførhet. Dersom man blir gradert sykmeldt kan man ikke kreve ferien utsatt. Så lenge man avvikler lovbestemt ferie har man ikke krav på sykepenger.

Det er en forutsetning for utbetaling av sykepenger fra trygden under utsatt ferie at arbeidsgiveren bekrefter at ny ferie vil bli gitt senere. NAV plikter imidlertid ikke å påse at den utsatte ferien faktisk blir avviklet på et senere tidspunkt.

Lærere og ferie

[Endret 7/99, 3/00]

Lærernes årsverk skal i henhold til avtale fordeles over 38 uker, med adgang til å organisere en begrenset arbeidstid utover dette ved enighet på den enkelte skole. Etter avtalen avvikler lærere hele den lovbestemte ferietid sammenhengende i juli måned med avslutning siste virkedag i måneden dersom ikke annet er fastsatt etter avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. Dette innebærer at det bare er sykdom i denne perioden som gir rett til utsettelse av ferien.

En lærer som blir sykmeldt i sommerferien har derfor som regel først rett til sykepenger fra det tidspunkt arbeidet skulle vært gjenopptatt, dvs. når skoleåret faktisk begynner, jf. § 8-19 første og andre ledd.

Kommuner som betaler full lønn til lærere i den lovbestemte ferien får bare refusjon dersom ferien blir utsatt, jf. ovenfor. Kommunene vil i så fall kunne kreve refusjon for sykepenger etter utløpet av arbeidsgiverperioden. Det ble uttalt følgende i Ot.prp.nr.46 (1998-1999):

«Arbeidstidsordningen for lærere har gjort det komplisert å fastsette sykepengegrunnlaget, fordi det ikke er samsvar mellom opptjent og ut-betalt lønn i beregningsperioden etter folketrygdloven § 8-28 tredje ledd. Dette har ført til ulik praktisering av reglene og er problematisk i forhold til kommunenes rett til refusjon fra trygden.

Departementet mener det er hensiktsmessig å innsnevre feriebegrepet i folketrygdloven § 8-17 andre ledd. Departementet foreslår at ferie-lovens feriebegrep legges til grunn også i forhold til folke-trygd-lovens bestemmelser, slik at ferie i folketrygdloven § 8-17 andre ledd endres til lovbestemt ferie. Dette medfører at lærere kan kreve sykepenger under den utvidede skoleferie, dersom arbeids-uførheten oppsto før skoleferien begynte. Kommunene vil på samme måte kunne kreve refu-sjon for sykepenger utbetalt i avspaserings-perioden av skole-ferien. Kommunen skal ved refusjonskrav i resten av skoleåret legge til grunn utbetalt månedslønn i beregningsperioden. Gjeldende praksis hvor refusjon ytes på grunnlag av opptjent lønn bortfaller.»

Endringen trådte i kraft 1. januar 2000 og gjelder for tilfeller hvor arbeids-uførheten inntreffer etter dette tidspunkt.

Sykepenger som stanses under ferie, forskyver maksimumstidspunktet tilsvarende, jf. § 8-12.

Permisjon

Med permisjon menes at arbeidstakeren har rett til og har avtalt med arbeidsgiveren å være borte fra arbeidet, enten etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, tariffavtale eller etter en individuell avtale. Som eksempel kan nevnes velferdspermisjon på grunn av sykdom i familien, avtaler om forlenget ferie på grunn av skolebarn, avtale om permisjon på grunn av husbygging osv.

Regelen om at sykepenger ikke utbetales under permisjon gjelder både lønnet og ulønnet permisjon. Med ulønnet permisjon forstås fravær fra inntektsgivende arbeid.

I de tilfeller der NAV blir oppmerksom på at arbeidstakeren skulle hatt permisjon, må sykepengene derfor stanses. Ved sykmelding av lengre varighet vil avtale om permisjon ofte falle bort. I slike tilfeller vil det kunne foreligge rett til sykepenger. Forutsetningen er imidlertid at det, til tross for avtale om permisjon, kan godtgjøres at det foreligger et inntektstap på grunn av sykmeldingen.

Avbrudd i arbeidet på grunn av permitteringer og bedriftsinnskrenkninger eller andre ufrivillige avbrudd på grunn av forhold på arbeidsplassen (brann, ras mv.), går ikke inn under bestemmelsen.

Tilfeller der permisjonsgrunnlaget anses som bortfalt

Inntektstap antas å foreligge når hensikten med permisjon bortfaller på grunn av sykdom. Følgende retningslinjer kan oppstilles for når permisjonsgrunnlaget anses bortfalt:

Sykdom før permisjonen

Trygden betaler sykepenger fra det tidspunkt permisjonen er avtalt, dersom den planlagte virksomheten under permisjonen ikke kan gjenopptas ved friskmelding.

Det kan f.eks. gjelde en planlagt omsorgsoppgave som ikke kan gjennomføres på grunn av egen sykdom. På samme måte vil det forholde seg dersom arbeidstakeren er innvilget permisjon av sin arbeidsgiver for å dra på jordomseiling, men brekker benet og derfor ikke kan gjennomføre turen.

Sykdom under permisjonen

Er permisjonen påbegynt når arbeidsuførheten oppstår, kan det foreligge rett til sykepenger etter § 8-47 første ledd bokstav a, dersom hensikten med permisjonen bortfaller. Arbeidstakeren som har starter sin jordomseiling brekker f.eks. benet etter kort tid, og må derfor avbryte reisen.

Ved vurderingen av hvorvidt det foreligger et inntektstap (§ 8-47 tredje ledd) må det legges vekt på om det er sannsynlig at arbeidstakeren ville ha gjenopptatt arbeidet. Det kan ikke oppstilles som et absolutt vilkår at arbeidsgiveren bekrefter at permisjonen bortfaller.

Når arbeidstakeren blir arbeidsfør igjen, foreligger ikke lenger rett til sykepenger, selv om arbeidsgiveren ikke vil la vedkommende gjenoppta arbeidet før den avtalte permisjonen er utløpt.

Permisjon i inntil 15 dager

Ved permisjon i 14 dager eller mindre anses arbeidsforholdet å bestå, jf.§ 8-15 andre ledd.

Blir arbeidstakeren sykmeldt før permisjonen skulle ta til, yter arbeidsgiveren sykepenger til og med siste arbeidsdag før permisjonen skulle begynt, jf. § 8-18 femte ledd.

Ved sykmelding i permisjonstiden plikter arbeidsgiver å utbetale sykepenger fra og med første dag etter utløpet av permisjonstiden (første fraværsdag).

Dersom arbeidstakeren blir sykmeldt etter at permisjonen er avviklet, ytes det sykepenger fra arbeidsgiveren (§ 8-18).

Permittering i inntil 15 dager

Ved permittering opphører retten til sykepenger fra arbeidsgiveren fra og med den dag permitteringen iverksettes, under forutsetning av at det er gitt lovlig varsel. Arbeidsforholdet anses å bestå ved permittering i 14 dager eller mindre, jf. § 8-15 andre ledd.

Dersom en permittert arbeidstaker som mottar dagpenger under arbeidsløshet blir sykmeldt, ytes sykepenger etter § 8-49 inntil arbeidet skulle ha vært gjenopptatt. Fra dette tidspunktet løper det en arbeidsgiverperiode.

Når det gjelder permisjon og permittering over 14 dager, faller retten til sykepenger bort. Vi viser til § 8-15 andre ledd med merknader.

Militærtjeneste

Når det gjelder sykepengerettigheter i forbindelse med militærtjeneste viser vi til § 8-46 med kommentarer.

§ 8-18 Sykepenger fra arbeidsgiveren

Sist endret 01.01.2004, jf. følgende overskrifter:
§ 8-18 – Første ledd – Opptjeningstid

Generell kommentar

Paragrafen gir nærmere bestemmelser om arbeidsgiverens plikt til å yte sykepenger i arbeidsgiverperioden.

§ 8-18 første ledd – Opptjeningstid

[Endret 1/04]

Etter første ledd må arbeidsgiveren betale sykepenger dersom arbeidstakeren har vært ansatt hos vedkommende i fire uker før arbeidsuførheten inntrer.

Tilknytning til arbeidsgiveren

Et arbeidsforhold anses som påbegynt fra og med ansettelsesdato, dvs. fra det tidspunkt lønn beregnes. Det er ikke avgjørende når arbeidet faktisk starter.

Opptjeningstid

Fravær fra arbeidet uten sykmelding for en arbeidstaker som ikke har rett til å bruke egenmelding, må i denne sammenheng anses som ulovlig fravær. Fraværet går til fradrag ved beregningen av opptjeningstiden.

§ 8-18 andre ledd – Gjenansettelse innen to uker

Etter andre ledd kan en arbeidstaker som innen to uker blir gjenansatt hos samme arbeidsgiver, regne med tidligere arbeidsforhold ved beregning av opptjeningstiden.

Kortvarige avbrudd i arbeidsforholdet og permisjoner på under 14 dager medfører altså ikke at arbeidsforholdet anses opphørt. Etter denne bestemmelsen kan det foreligge arbeidsgiveransvar i de tilfeller der arbeidstakeren har en stabil arbeidsmessig tilknytning til en arbeidsgiver, selv om arbeidsforholdet formelt inngås for bare kortere tidsrom, f.eks. for én dag om gangen.

Ekstravakter

[Endret 3/98]

Etter bestemmelsen i andre ledd vil f.eks. sykehus kunne få ansvar for sykepenger til ekstravakter i de tilfeller der vakten har en fast og regelmessig tilknytning til sykehuset og blir arbeidsufør mens vedkommende er i arbeid, selv om den enkelte vakt ikke varer i to uker. Dette spørsmål er behandlet i Ankenemndskjennelse nr. 7/79, gjengitt i «Sosial Trygd» 1979, side 237. I ankesaken hadde arbeidstakeren vært i arbeid ved et sykehus i mer enn to uker. Nemnda uttalte da at selv om man legger til grunn at hver vakt er et enkeltstående arbeidsforhold, har arbeidsgiveren plikt til å betale sykepenger i tilfeller der det er avtalt fremtidige vakter innen 14 dager etter siste vakt.

Bestemmelsen i andre ledd får videre betydning for personer som blir formidlet til arbeidsoppdrag hos flere arbeidsgivere. Arbeidsgiverens plikt til å yte sykepenger i slike tilfeller er behandlet av Ankenemnda i kjennelse nr. 8/1980, gjengitt i «Sosial Trygd» 1980, side 350, og kjennelse nr. 24/1980.

Arbeidsforholdet anses ikke som opphørt mellom de enkelte oppdrag så lenge det foreligger avtale om tiltredelse av nytt arbeid innen 14 dager. Plikten til å betale sykepenger er imidlertid begrenset til de bestemte dager det foreligger avtale om arbeid, dvs. dager som det skulle ha vært utbetalt lønn for, jf. fjerde ledd.

Er situasjonen uendret fra dag til dag eller uke til uke uten at det er avtalt hvor lenge forholdet skal fortsette, kan arbeidsforholdet ikke anses som opphørt bare fordi arbeidet fremover formelt avtales f.eks. fra dag til dag. Ankenemnda har lagt til grunn at dersom det i de tre siste måneder før sykmeldingstidspunktet ikke har vært avbrudd på 14 dager eller mer mellom de enkelte arbeidsoppdrag, anses arbeidsforholdet å bestå selv om det på sykmeldingstidspunktet ikke forelå avtale om videre arbeid, se f.eks. Ankenemndskjennelse nr. 33/88. I Ankenemndas kjennelse nr. 4/92 manglet én dag på at vedkommendes arbeidsforhold hadde vært uten avbrudd i tre måneder. Tremånederskravet var da ikke oppfylt.

Arbeidsgiverperioden regnes som vanlig fra første fraværsdag og i 16 fortløpende kalenderdager, jf. § 8-19. Trygden kommer først inn fra og med 17. dag, selv om siste avtale om arbeid utløper tidligere.

Er det avtalt at arbeidsforholdet skal opphøre helt eller midlertidig for mer enn 14 dager, gjelder imidlertid de vanlige bestemmelsene om opphør i paragrafens femte ledd.

§ 8-18 tredje ledd – Plikt til å gi melding

[Endret 4/99 8/00]

Det følger av tredje ledd at arbeidstaker skal gi arbeidsgiver melding om arbeidsuførheten fra første sykedag. Slik melding skal gis selv om det foreligger legeerklæring. Først fra det tidspunkt slik melding er gitt har arbeidstakeren rett på sykepenger fra arbeidsgiveren.

Melding kan gis som egenmelding eller som sykmeldingsattest fra lege, jf. § 8-7.

Dersom arbeidstakeren ikke gir slik melding, het det i den tidligere lov (tidligere § 3-6 nr. 4 tredje punktum) at retten til å få sykepenger fra arbeidsgiver først inntrer fra den dag melding om sykdom blir gitt, «med mindre det foreligger særlige grunner til at arbeidstakeren ikke har gitt melding i rett tid, og det er på det rene at sykdommen har ført med seg arbeidsuførhet fra et tidligere tidspunkt.»

Endringen i lovteksten er en forenkling, og er ikke ment å innebære noen liberalisering i forhold til tidligere praksis.

For å få sykepenger før den dag melding gis, er det altså fortsatt krav at det ikke har vært mulig for arbeidstakeren å gi slik melding i rett tid og at det må være på det rene at sykdommen har ført med seg arbeidsuførhet fra et tidligere tidspunkt.

Arbeidstakeren kan f.eks. være i den situasjon at vedkommende bor alene og ikke har telefon. Også i slike tilfeller må imidlertid sykdommens art og arbeidstakerens mulighet for å få gitt beskjed på annen måte vurderes – se Ankenemndskjennelse nr. 18/1979, gjengitt i Sosial Trygd 1979, side 362.

Dersom arbeidstakeren har vært hos lege første fraværsdag, men forsømmer sin meldeplikt etter tredje ledd, har vedkommende først rett til sykepenger fra den dag melding blir gitt. Da fraværet er dokumentert ved sykmelding, må det imidlertid anses som sykefravær og arbeidsgiverperioden begynner å løpe fra første fraværsdag, selv om arbeidsgiveren først plikter å utbetale sykepenger fra et senere tidspunkt.

Etter den tidligere lov om folketrygd § 14-8, j f. § 14-2, jf. § 3-5 nr. 5 kunne retten til sykepenger gå tapt dersom legeerklæring ikke ble gitt til arbeidsgiveren innen 14 dager. Den nye lov om folketrygd hadde tidligere 1ingen tilsvarende bestemmelse. I henhold til Ot.prp.nr.29 (1995-1996) er den nye lovs § 8-18 tredje ledd likevel ment å samsvare med den tidligere § 3-6 nr. 4. Ut fra dette la Ankenemnda i kjennelse nr. 25/98 til grunn at en legeerklæring vanligvis må legges frem for arbeidsgiveren senest 14 dager etter første sykefraværsdag for at retten til sykepenger fra arbeidsgiveren skal være i behold. Med virkning fra 23. juni 2000 ble denne plikten lovfestet. Departementet uttalte i denne forbindelse følgende i Ot.prp.nr.38 (1999-2000):

«Departementet anser det for rimelig å forvente at arbeidstaker leverer legeerklæring til arbeidsgiver innen 14 dager regnet fra det tidspunkt arbeidsgiveren kan kreve legeerklæring, og ønsker at det blir lovfestet en tidsfrist i tråd med tidligere folketrygdlov.»

For nærmere bestemmelser om dokumentasjon av arbeidsuførhet viser vi til § 8-7 med merknader.

§ 8-18 fjerde ledd – Dager det skulle ha vært utbetalt lønn for

Uregelmessig arbeidsforhold – vakter

[Endret 3/00]

Arbeidsgiveren skal betale lønn til arbeidstakeren i samme omfang per uke som i de siste fire uker, eventuelt i en lengre periode dersom tilknytningen til arbeidsgiveren er varierende. Inntektsgrunnlaget omregnes til årsinntekt, og ut fra denne beregnes dagsatsen for sykepenger. Dagsatsen betales for de dager arbeidstakeren skulle arbeidet. Se Ankenemndas kjennelse nr. 15/91, der det ble lagt til grunn at arbeidstakeren også tidligere hadde hatt ekstravakter og derfor skulle ha sykepenger for dager lønn skulle ha vært utbetalt for, jf. § 8-18 fjerde ledd.

§ 8-18 femte ledd – Opphør av arbeidsforholdet

Det kan oppstå tvil om arbeidsuførheten inntrådte før arbeidsforholdet opphørte. Det gjelder f.eks. en arbeidstaker med rett til å benytte egenmelding som gir arbeidsgiveren melding om fravær på grunn av sykdom. Arbeidsgiveren gir deretter arbeidstakeren beskjed om at han eller hun er avskjediget. Siden arbeidsuførheten i dette tilfellet oppstod før tidspunktet for arbeidsforholdets opphør var fastsatt, har arbeidsgiveren plikt til å betale sykepenger i henhold til femte ledd.

Når det gjelder retten til å få sykepenger som arbeidstaker, vises det for øvrig til § 8-15 andre ledd og merknader til denne. Jf. også § 8-47 og § 8-49 med merknader.

Oppsigelse

Arbeidsforholdet anses opphørt ved oppsigelsestidens utløp. Dersom arbeidstakeren blir sykmeldt i oppsigelsestiden, plikter arbeidsgiveren å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden fram til arbeidsforholdets opphør.

Dersom arbeidstakeren frivillig faktisk trer ut av arbeidsforholdet før dette tidspunkt, anses arbeidsforholdet opphørt når vedkommende faktisk er fratrådt. For en arbeidstaker som fratrer på grunn av sykdom eller andre ufrivillige grunner, gjelder hovedregelen om at arbeidsforholdet består inntil oppsigelsestidens utløp. Tar han seg nytt arbeid, anses det tidligere arbeidsforhold opphørt umiddelbart.

Konkurs

[Endret 3/98]

I arbeidsgiverperioden

Så lenge arbeidsforholdet består, skal arbeidstakeren ha sykepenger i arbeidsgiverperioden utbetalt av sin arbeidsgiver, dvs. konkursboet.

I den utstrekning det ikke er penger til dekning av løpende lønnsutgifter, vil disse bli betalt av lønnsgarantiordningen.

Sykepenger i arbeidsgiverperioden antas å måtte sidestilles med lønn i relasjon til lønnsgarantiloven og prioritetsloven. En arbeidstaker som ikke får utbetalt sykepenger av arbeidsgiveren på grunn av manglende betalingsevne, kan derfor velge om han vil kreve dekning etter folketrygdloven § 8-22 eller fra lønnsgarantiordningen.

Vanligvis blir det i slike tilfeller utbetalt sykepenger fra lønnsgarantiordningen, idet det er denne som ellers utbetaler lønn og er nærmest til å vurdere egenmeldinger fra arbeidstakere mv. Det vil i så fall ikke bli nødvendig med forskuttering etter § 8-22. Dersom trygdekontoret har forskuttert sykepenger etter § 8-22, kan det ikke kreves refusjon fra lønnsgarantiordningen.

Etter utløpet av arbeidsgiverperioden

Ved fortsatt sykdom utover arbeidsgiverperioden, dvs. fra og med 17. kalenderdag, eventuelt fra og med den dagen arbeidet er nedlagt, overtar trygdekontoret sykepengeutbetalingen på vanlig måte.

Om vedkommende har rett til lønn fra lønnsgarantiordningen, er uten betydning for sykepengeretten. Retten til lønn fra lønnsgarantiordningen vil imidlertid falle bort ved tilståelse av sykepenger.

Avbrudd i arbeidsforholdet på mer enn 14 dager

Ved avbrudd i arbeidsforholdet på mer enn 14 dager anses arbeidsforholdet for opphørt i forhold til sykepengeretten, jf. kommentarer til § 8-15 andre ledd.

Permisjon

Blir arbeidstaker syk før permisjonen skulle begynne, yter arbeidsgiver sykepenger til og med siste arbeidsdag før permisjonen.

Permittering

Sykepenger ytes av arbeidsgiveren til og med siste dag før permittering dersom arbeidstaker blir syk før permittering.

Dersom vedkommende blir sykmeldt etter at permitteringen har tatt til, har han/hun rett til sykepenger fra trygden etter § 8-47 eller § 8-49.

Permittering under 14 dager

Ved permittering opphører retten til sykepenger fra arbeidsgiveren fra og med den dag permitteringen iverksettes, under forutsetning av at det er gitt lovlig varsel.

Når det gjelder permittering under 14 dager viser vi til § 8-49 med merknader.

§ 8-19 Beregning av arbeidsgiverperiode

Utarbeidet av Rikstrygdeverket 01.05.97

Sist endret 18.12.2017, jf. overskriften:
Enkeltstående behandlingsdager

Generell kommentar

[Endret 3/98, 12/98, 3/00]

Ifølge Ot.prp.nr.29 (1995-1996) skal paragrafen i det vesentlige samsvare med tidligere rett.

Ved lov av 19.12.97 nr. 99 ble arbeidsgiverperioden utvidet fra 14 til 16 kalenderdager. Lovendringen gjelder sykmeldingstilfeller hvor arbeidsuførheten oppstår tidligst fra 1. april 1998.

§ 8-19 første ledd – Arbeidsgiverperiode

[Endret 3/98, 12/98, 3/00, 7/12]

Første ledd slår fast at arbeidsgiveren har sykepengeansvar i arbeidsgiverperioden.

Arbeidsgiverperioden varer i 16 kalenderdager. I dette tidsrom plikter arbeidsgiveren bare å betale sykepenger for dager han ellers skulle ha utbetalt lønn for, jf. § 8-18 fjerde ledd.

Eksempel:

For en arbeidstaker som arbeider én dag i uken, skal arbeidsgiveren ved sykefravær som varer i minst 16 kalenderdager, utbetale sykepenger for to dager (eventuelt 3 dager), som tilsvarer full lønn i de 16 kalenderdagene (arbeidsgiverperioden). Folketrygden overtar sykepengeutbetalingen fra og med 17. kalenderdag.

Som hovedregel begynner en ny arbeidsgiverperiode å løpe ved hvert sykefravær. Se likevel § 8-19, 3. og 4. ledd. Det finnes ingen begrensning i antall ganger eller dager som arbeidsgiveren er forpliktet til å betale sykepenger for i løpet av ett kalenderår.

Selv om arbeidstakeren ikke har rett til sykepenger fra folketrygden fordi han har fått sykepenger i maksimum stønadstid, påløper en ny arbeidsgiverperiode ved hvert nye sykefravær dersom arbeidstakeren fyller vilkårene i § 8-18 og § 8-19. Også i slike tilfeller skal NAV refundere sykepenger til arbeidsgiveren i henhold til § 8-20 og § 8-21.

Ved beregningen av arbeidsgiverperioden tas både med hele fraværsdager og dager da arbeidstakeren er delvis arbeidsufør.

Arbeidsgiver fører opp hvilke dager de har beregnet arbeidsgiverperiode for på inntektsopplysningsskjema NAV 08-30.01. NAV krever ikke ytterligere dokumentasjon utover dette.

§ 8-19 andre ledd – Første hele sykefraværsdag som arbeidsgiver plikter å betale sykepenger for

[Endret 3/00]

Første hele sykefraværsdag

[Endret 12/98, 3/00, 5/01, 3/03]

En arbeidsgiverperiode regnes sammenhengende fra første hele fraværsdag som skyldes arbeidsuførhet og 16 kalenderdager fremover. Dette prinsippet gjelder også når arbeidstakeren blir permittert etter sykmeldingstidspunktet. Fra dette prinsippet gjelder bare ett unntak, nemlig under streik eller lockout, jf. § 8-31, da arbeidsgiverperioden avbrytes og gjenoppstår når arbeidsforholdet skulle ha vært gjenopptatt.

Dersom arbeidstakeren er delvis sykmeldt, regnes arbeidsgiverperioden fra den første fraværsdagen arbeidstakeren var delvis sykmeldt.

Det vises til departementets uttalelse i Ot.prp.nr.9 (2000-2001) på side 16:

«Etter ordlyden i § 8-19 andre ledd skal arbeidsgiverperioden regnes fra første hele fraværsdag som skyldes arbeidsuførhet. Dette innebærer at arbeidsgiveren ikke er forpliktet til å yte sykepenger til en arbeidstaker som er borte fra arbeidet bare en del av dagen, for eksempel blir syk på jobben og går hjem. Arbeidsgiverperioden vil i et slikt tilfelle først begynne å løpe fra neste arbeidsdag. I følge Rikstrygdeverket fører lovens ordlyd fra tid til annen til misforståelser og er av enkelte blitt oppfattet slik at det ikke påløper en arbeidsgiverperiode der arbeidstakeren starter et fraværstilfelle med en delvis sykmelding.»

På bakgrunn av dette ble andre ledd andre punktum tilføyd i loven med virkning fra 01.01.01 for å presisere at det også skal påløpe en arbeidsgiverperiode i slike tilfeller.

Søndager, lovbestemte helge- og høytidsdager og andre fridager medregnes i en løpende arbeidsgiverperiode.

Dersom arbeidstakeren har levert gyldig egenmelding, regnes arbeidsgiverperioden fra første fraværsdag selv om lege ikke er oppsøkt fjerde dag, jf. Ankenemndas kjennelse nr. 16/92. Rett til sykepenger foreligger imidlertid ikke før fra den dag sykefraværet er dokumentert, jf. § 8-7 med merknader.

Dager som arbeidsgiver plikter å betale sykepenger for

[Endret 12/98, 3/00]

Arbeidsgiveren er bare forpliktet til å betale sykepenger for dager det skulle vært utbetalt lønn, jf. fjerde ledd.

Det ytes derfor ikke sykepenger for bevegelige helligdager før etter utløpet av arbeidsgiverperioden, med mindre arbeidstakeren har en slik rett i henhold til arbeidsavtale.

Hvorvidt en arbeidsgiver plikter å betale helligdagsgodtgjørelse under sykefravær, vil fremgå av arbeidsavtalen. Ofte vil «tapsregler» i avtalen medføre at godtgjørelse ikke utbetales hvis arbeidstakeren er borte både før og etter den bevegelige helligdagen.

Arbeidsgiverperiode i forbindelse med ferie

[Endret 5/01]

Ved sykdom som inntreffer under arbeidstakerens ferie regnes arbeidsgiverperioden fra og med den dag arbeidet skulle vært gjenopptatt. Dersom arbeidstakerens ferie blir utsatt på grunn av sykdom regnes arbeidsgiverperioden fra og med den dagen ferien blir utsatt. Dette var uttrykkelig regulert i den tidligere lovs § 3-6 nr. 3 tredje ledd. Bestemmelsen er ikke opprettholdt i den nye loven. Departementet og Trygdelovutvalget mente at en kan fortolke seg fram til samme resultat, og at bestemmelsen bare hadde informativ betydning.

§ 8-19 tredje ledd – Nytt fravær i arbeidsgiverperioden

[Endret 3/98, 3/00]

Etter tredje ledd skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode som det forrige dersom det er mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær.

Bestemmelsen er gitt for at arbeidsgiveren ikke skal bli påført økonomisk risiko ved at arbeidstakeren etter et sykefravær prøver seg i arbeid igjen.

Det er ikke krav om at arbeidsuførheten må være dokumentert ved sykmelding fra lege for at fraværsperiodene kan legges sammen. Også fravær som er lovlig dokumentert ved egenmelding, skal tas med ved beregningen av arbeidsgiverperioden.

Eksempel:

En arbeidstaker er borte fra arbeidet i tre dager og får sykepenger på grunnlag av egenmelding. Etter å ha arbeidet i en uke, blir han sykmeldt av lege for tre uker fremover.

Arbeidsgiveren kan her legge sammen sykefraværene selv om det første fraværet ikke er dokumentert ved legeerklæring.

Det er uten betydning om det nye fraværet skyldes samme eller ny sykdom. Bakgrunnen for dette er bl.a. fordi arbeidsgiveren forutsettes ikke å ha kjennskap til diagnosen. Bestemmelsen gjelder også dersom ny sykmelding skyldes en yrkesskade.

Enkeltstående behandlingsdager

[Endret 3/98, flyttet fra 2. ledd 3/00, 12/17]

For en person som har rett til sykepenger under behandling etter § 8-4 andre ledd bokstav b, regnes hver enkelt fraværsdag som én sykefraværsdag i forhold til arbeidsgiverperioden. Dersom behandlingen gis med mindre enn 16 kalenderdagers mellomrom, legges fraværsdagene sammen til én arbeidsgiverperiode. Arbeidsgiverperioden skal tilsvare det antall arbeidsdager arbeidstakeren vanligvis arbeider i løpet av 16 kalenderdager. For en arbeidstaker med femdagers uke vil en full arbeidsgiverperiode være 12 behandlingsdager. Gis enkelte av behandlingene med mer enn 16 dagers mellomrom, f.eks. grunnet ferie eller helligdager, starter en ny arbeidsgiverperiode. Dette fremgår bl.a. av Ankenemndskjennelse nr. 23/93.

I de tilfellene der det er en kombinasjon av enkeltstående behandlingsdager og ordinært sykefravær, er arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager.

§ 8-19 fjerde ledd – Opptjening av rett til ny arbeidsgiverperiode

[Endret 3/98, 7/98, 12/98, 3/00, 12/12]

Fjerde ledd omhandler når en ny arbeidsgiverperiode begynner.

Lovteksten i § 8-19 fjerde ledd er med virkning fra 22. desember 1999 endret slik at den lyder tilnærmet identisk med den tidligere lovs § 3-6 nr. 3 siste punktum. Hensikten med endringen er å klargjøre at fritak fra arbeidsgiveransvaret bare gjelder når arbeidsgiveren har utbetalt sykepenger i en full arbeidsgiverperiode, og arbeidstakeren blir arbeidsufør igjen innen 16 dager etter at han eller hun har gjenopptatt arbeidet.

Ved innføringen av ny folketrygdlov som trådte i kraft 1. mai 1997 ble det foretatt en språklig justering som ikke var ment å innebære noen realitetsendring. Dette har skapt flere tolkingsproblemer, som nå søkes ryddet av veien. Ordlyden som nå er gjeninnført gjør det klart at det avgjørende er om arbeidstakeren har vært arbeidsfør i minst 16 dager, og ikke hvorvidt vedkommende arbeidstaker faktisk har vært i arbeid i opptjeningstiden. Det vil være uten betydning om arbeidstakeren etter at arbeidet er gjenopptatt har vært fraværende på grunn av ferie, avspasering permisjon eller andre forhold som ikke har med egen sykdom å gjøre. Opptjeningen av rett til ny arbeidsgiverperiode avbrytes bare dersom arbeidstakeren på ny blir arbeidsufør innen 16 dager etter at han eller hun har gjenopptatt arbeidet.

Det vises til Ot.prp.nr.6 (1999-2000) side 19:

«Reglene om arbeidsgiverperiode ble innført ved «sykepengereformen»( lov 10. juni 1977 nr. 84). I den forbindelse mente man det ikke ville være rimelig å la en ny arbeidsgiverperiode begynne å løpe når arbeidstakeren etter sykmelding gjenopptar sitt arbeide bare for en eller noen få dager og deretter får tilbakefall. Et mislykket forsøk på å gjenoppta arbeidet etter at arbeidsgiveren har utbetalt sykepenger i en full arbeidsgiverperiode, burde ikke føre til en forpliktelse for arbeidsgiveren til å dekke sykepenger i ytterligere en arbeidsgiverperiode. Det ble derfor gitt regler om arbeidsgiverens ansvar ved tilbakefall innenfor et kortere tidsrom i § 3-6 nr. 3 i lov om folketrygd av 17. juni 1966.»

Full arbeidsgiverperiode

Bestemmelsen i § 8-19 fjerde ledd er uttrykkelig avgrenset til tilfelle der arbeidsgiveren har utbetalt en full arbeidsgiverperiode. Situasjonen der en arbeidstaker er blitt friskmeldt før en hel arbeidsgiverperiode er avviklet, og det går mindre enn 16 kalenderdager før arbeidstakeren på nytt blir sykmeldt, reguleres av tredje ledd. I slike tilfelle skal det nye sykefraværet regnes med i den tidligere påbegynte arbeidsgiverperioden.

Krav om gjenopptakelse av arbeidet

Det er to vilkår som må være oppfylt for at arbeidsgiveren skal være pliktig til å utbetale en ny arbeidsgiverperiode:

Arbeidstakeren må rent faktisk ha gjenopptatt arbeidet
Arbeidstakeren må deretter ha vært helt arbeidsfør i minst 16 dager

Det kreves ikke at arbeidstakeren skal ha vært i arbeid i samtlige av de 16 dagene.

Eksempel 1:

En arbeidstaker blir sykmeldt, og arbeidsgiveren betaler sykepenger i en full arbeidsgiverperiode. Arbeidstakeren blir frisk, gjenopptar arbeidet og er i arbeid én dag før han går ut i tre ukers ferie. Arbeidstakeren blir sykmeldt igjen første dag etter ferien. I dette tilfellet skal arbeidsgiveren betale en ny arbeidsgiverperiode fordi arbeidstakeren har gjenopptatt arbeidet og deretter vært helt arbeidsfør i 16 dager.

Eksempel 2:

En arbeidstaker blir sykmeldt, og arbeidsgiveren betaler sykepenger i en full arbeidsgiverperiode. Arbeidstakeren går ut i en tre ukers ferie og er helt arbeidsfør fra og med første feriedag. Arbeidstakeren gjenopptar arbeidet første dag etter ferien, men etter en uke blir han igjen syk. I dette tilfellet skal arbeidsgiveren ikke dekke en ny arbeidsgiverperiode. Arbeidstakeren har ikke vært helt arbeidsfør i 16 dager etter at han gjenopptok arbeidet, slik loven krever.

Vilkåret om at arbeidet må være gjenopptatt kan i visse tilfelle medføre at det ikke inntrer en ny arbeidsgiverperiode selv om det har gått lang tid etter at arbeidstakeren ble friskmeldt. Dette kan f.eks. være aktuelt dersom en lærer har vært sykmeldt før skoleferien, og blir friskmeldt lenge før det nye skoleåret starter. I et slikt tilfelle vil opptjeningstiden for ny arbeidsgiverperiode ikke begynne før skolestart, og trygden vil dekke et eventuelt sykefravær i løpet av de første 16 kalenderdagene. Liknende situasjoner kan oppstå i arbeidsforhold med lengre friperioder etter en skiftordning, f.eks. i offshorebransjen.

Delvis gjenopptagelse av arbeidet

[Endret 12/12, 6/14, 12/14]

Arbeidsgiveren har plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden også når arbeidstakeren er delvis sykmeldt. Ved gradert sykmelding i 16 kalenderdager eller mer løper det en full arbeidsgiverperiode på samme måte som ved 100% sykmelding.

Etter ordlyden i § 8-19 fjerde ledd skal det ikke inntre noen ny arbeidsgiverperiode ved sykdom som inntreffer innen 16 dager etter at vedkommende arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet. En arbeidstaker som etter et 100% sykefravær får en gradert sykmelding og derfor bare gjenopptar arbeidet delvis, vil ikke ha gjenopptatt arbeidet i lovens forstand. Dersom vedkommende på nytt blir 100% sykmeldt vil det i disse tilfellene ikke inntre en ny arbeidsgiverperiode.

Ankenemnda har tolket § 8-19 fjerde ledd slik at arbeidstakeren må ha gjenopptatt arbeidet i den utstrekning arbeidsavtalen tilsier, for at det skal inntre en ny arbeidsgiverperiode etter 16 dager. Vi viser til Ankenemndas kjennelser i sak nr. 9/90 og 2/93.

Dersom arbeidsavtalen endres fra 100% til 50% stilling, inntrer ny arbeidsgiverperiode 16 dager etter den dagen arbeidstakeren gjenopptar arbeidet 50%. Det er imidlertid ikke noe krav om arbeidsavtalen formelt er endret. I tilfeller der arbeidstakeren f.eks. er tilstått 50% uføretrygd og er i 50% arbeid, og arbeidsgiveren er kjent med at den delvise arbeidsuførheten er varig, kan arbeidsavtalen anses for faktisk å være endret til en 50% stilling, selv om endringen ikke har skjedd formelt.

I Ankenemndas kjennelse nr. 9/90 var situasjonen at arbeidstakeren hadde vært 50% sykmeldt i lengre tid før hun ble 100% sykmeldt, og det ble slått fast at arbeidsgiveren ikke skulle betale ny arbeidsgiverperiode fordi arbeidstakeren hadde vært fortløpende sykmeldt. Arbeidstakeren hadde i dette tilfellet riktignok søkt om 50% uførepensjon, men ettersom arbeidsgiveren ikke visste om søknaden måtte hun fremdeles regnes som ansatt i full stilling. Dersom hun hadde vært 50% varig ufør, ville opptjeningen av ny arbeidsgiverperiode ha inntrådt 16 dager etter at arbeidet ble gjenopptatt i den halve stillingen, så fremt arbeidsgiveren kjente til dette.

§ 8-20 Risiko for særlig stort sykefravær eller svangerskapsrelatert sykefravær

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Oppfølgings- og sykestønadsavdelingen, Seksjon for fagutvikling.

Sist endret 17.01.2018, jf. overskriften:
Vilkår for fritak

Generell kommentar

[Endret 7/98, 7/03]

I § 8-20 er det gitt særlige unntaksregler fra arbeidsgiveransvaret dersom arbeidstakerens helsetilstand medfører risiko for særlig stort sykefravær.

Formålet med paragrafen er å motvirke at arbeidsgiveransvar for sykepenger skal medføre økte problemer på arbeidsmarkedet for personer hvis helsetilstand medfører større risiko for sykefravær enn det som er vanlig for arbeidstakere for øvrig.

Ved lov av 14. juni 1991 nr. 31 (Ot.prp.nr.41 (1990-1991)) ble den tidligere folketrygdlov endret slik at ordningen med unntak fra arbeidsgiveransvar for sykepenger til langvarig eller kronisk syke, ble utvidet til også å omfatte sykepenger til arbeidstakere som har en sykdom som medfører risiko for gjentatte sykefravær i et begrenset tidsrom. Formålet med å utvide ordningen var å få arbeidsgiveren til å stille seg positiv til arbeidstakere som ønsker å være i arbeid i dette tidsrom. Det kan f.eks. dreie seg om ventetid for operasjon eller behandling.

Ordningen omfatter også statsansatte etter innføringen av ordningen med direkte refusjon av sykepenger til statsetater fra 1.1.2000.

Ved lov av 22. mars 2002 nr. 7 (Ot.prp.nr.29 (2001-2002)) ble bestemmelsen i § 8-20 endret til også å gjelde for arbeidstakere som har sykefravær på grunn av svangerskap og som ikke kan omplasseres til annet arbeid i virksomheten. Endringen ble vedtatt som følge av Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, og trådte i kraft 1. april 2002.

Ved lov av 20.06.03 nr. 53 (Ot.prp.nr.56 (2002-2003)) ble bestemmelsen omredigert for å klargjøre at refusjon for sykefravær som skyldes svangerskap kan gis tre måneder tilbake i tid, se merknadene til andre ledd. Lovendringen trådte i kraft straks.

§ 8-20 første ledd – Arbeidstakere med langvarig eller kronisk sykdom

[Endret 7/98, 5/01, 9/02, 7/03, 10/10]

Sykdom og lyte

[Endret 7/03]

Vilkårene for unntak er at arbeidstakeren lider av en langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort samlet sykefravær.

Loven bruker bare uttrykket sykdom. I henhold til de tidligere forskriftene og tidligere praksis kan også et lyte godtas som unntaksårsak dersom lytet medfører risiko for særlig stort sykefravær.

Langvarig eller kronisk

[Endret 1/06]

Det kan være vanskelig for arbeidstakeren å dokumentere at vedkommende faktisk har en langvarig eller kronisk sykdom fordi sykelige forandringer ikke lar seg påvise i tilstrekkelig grad. Det kan likevel være aktuelt å gjøre unntak fra arbeidsgiveransvaret. En person har f.eks. i en årrekke vært sykmeldt for lidelser fra et bestemt område i ryggen. I så fall må det kunne antas at vedkommende har en kronisk sykdom, selv om det ikke foreligger klare og entydige funn som gjør diagnosen sikker. Det må da foretas en grundig helhetsvurdering av medlemmets situasjon.

Forholdene omkring hyppige fravær under forskjelligartede diagnoser kan være slik at det er grunn til å anta at det bak fraværene er en felles årsak av kronisk karakter, f.eks. en arbeidstaker som på grunn av nevrose eller svake helsemessige ressurser for øvrig fungerer begrenset i arbeidslivet. I slike tilfeller skal det ofte bare en liten ekstrabelastning til før det gir seg utslag i somatisk sykdom. Unntak fra arbeidsgiveransvaret kan tenkes også her, men vanligvis først etter samråd med psykologspesialist eller spesialist i psykiatri.

Risiko for særlig stort samlet sykefravær

[Endret 12/03, 10/10]

At medlemmet har en langvarig eller kronisk sykdom, er ikke alene tilstrekkelig for å gjøre unntak fra arbeidsgiveransvar. Sykdommen må i tillegg medføre risiko for særlig stort sykefravær.

Det gjennomsnittlige sykefravær varierer betydelig for de ulike grupper arbeidstakere og fra sted til sted. Slike forhold vil det ikke være mulig å tillegge vekt ved vurderingen av om det i et konkret tilfelle skal anses å foreligge risiko for særlig stort sykefravær. Avgjørende må være en vurdering i forhold til en «landsnormal». Som vilkår for å gjøre unntak fra arbeidsgiveransvaret må avviket fra normalen være «særlig stort».

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i praksis lagt til grunn at sykefraværet må ligge omkring 35 dager i året for at vilkåret skal anses å være oppfylt. Ved særlig hyppige og kortvarige sykefravær som bare faller innenfor arbeidsgiverperioden, anses vilkåret oppfylt, selv om antallet fraværsdager per år er under 35 dager. Sykefraværet i arbeidsgiverperioder bør likevel være på minst 25 dager, fordelt på minst fem fraværstilfeller.

Det er risikoen for særlig stort samlet sykefravær som skal vurderes, dvs. ethvert sykefravær, uansett diagnose. Den alt overveiende del av sykefraværet må imidlertid forventes å ha sammenheng med den langvarige eller kroniske sykdommen.

Ved vurderingen av risikoen for særlig stort fremtidig sykefravær, vil en måtte bygge på opplysninger om hvordan sykefraværet har vært i tiden forut for søknaden. Ny sykdom vil, bortsett fra i helt klare tilfeller, bare gi grunnlag for løse antakelser om den fremtidige fraværssituasjon. Unntak kan derfor normalt ikke gjøres før en har fått kjennskap til virkningen over et relevant tidsrom, som helst bør være på minst ett til to år.

Det er det samlede sykefravær som skal legges til grunn. Om dokumentasjonen er egenmelding eller sykmelding fra lege er ikke avgjørende. Kopi av egenmeldinger sammen med registrert legemeldt fravær og evt. legeerklæring, er tilstrekkelig dokumentasjon for å avgjøre om de medisinske vilkårene i § 8-20 er oppfylt.

Søknad og dokumentasjon

[Endret 9/02, 7/03, 10/10, 7/14]

Både arbeidstakeren og arbeidsgiveren kan søke om unntak.

Søknad om unntak fra arbeidsgiveransvar skal sendes NAV-kontoret på skjema NAV 08-20.05 fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Søknaden kan fremsettes i et tidsrom da vedkommende ikke er i arbeid eller under et bestående arbeidsforhold. NAV-kontoret skal avgjøre søknaden så snart råd er og gi melding om vedtaket til både arbeidstakeren og arbeidsgiveren.

Ofte har NAV-kontoret allerede tilstrekkelige opplysninger om den enkeltes helsetilstand, f.eks. gjennom tidligere oppfølgings- og ytelsessaker. Det er derfor ikke alltid nødvendig å kreve ny legeundersøkelse for å avgjøre en søknad om unntak fra arbeidsgiveransvaret. Ved søknad fra en person som mottar gradert uføretrygd vil det foreligge utførlige legeerklæringer i uføresaken.

Medlemmet har imidlertid plikt til å la seg undersøke av lege dersom NAV-kontoret finner dette nødvendig, jf. § 21-3 og § 8-8 .

Utgiftene ved legeundersøkelsen dekkes fullt ut av trygden. Arbeids- og velferdsdirektoratet har fastsatt en særskilt takst for legeerklæring som skal avgis i denne forbindelse, jf. Vedlegg 1 til § 21-4 i denne lov: Honorartakster for legeerklæringer m.m. – (L-takster).

NAV-kontoret vil til enhver tid kunne gjøre vedtak om at unntak fra arbeidsgiveransvaret ikke lenger skal gjelde, dersom det gjennom et lengre tidsrom har vist seg at medlemmets sykefravær ikke i vesentlig grad overstiger fraværet for arbeidstakere for øvrig.

For å lette arbeidsplassering av funksjonshemmede som har gjennomført arbeidsrettete tiltak og som skal begynne i arbeid, bør det kunne gjøres unntak fra arbeidsgiveransvaret for et begrenset tidsrom, f.eks. i inntil ett år, uten nærmere vurdering. NAV-kontoret bør på eget initiativ ta slike saker opp med medlemmet og eventuell arbeidsgiver.

Virkningstidspunkt

[Tilføyd 7/03, endret 10/10]

Bestemmelsen om virkningstidspunkt var tidligere plassert i § 8-20 andre ledd. For å klargjøre at reglene om fritak for arbeidsgiverperiode ved langvarig og kronisk sykdom på dette punktet er forskjellige fra det som gjelder ved svangerskapsrelatert sykefravær, ble lovbestemmelsen omredigert. Det følger nå av bestemmelsens første ledd siste punktum at en avgjørelse om fritak på grunn av kronisk eller langvarig sykdom gjelder fra den dag søknaden kom inn til NAV-kontoret.

Ved fritak på grunn av svangerskapsrelatert sykdom kan refusjon gis tilbake i tid med opptil tre måneder før den måneden da kravet ble satt fram, dersom vilkårene var oppfylt i denne perioden (jf. § 22-13 tredje ledd). Det vises til kommentarene til § 8-20 andre ledd.

§ 8-20 Andre ledd – Svangerskapsrelatert sykefravær

[Tilføyd 9/02, endret 7/03, 10/10]

Da ordningen med fritak for arbeidsgiverperioden ved svangerskapsrelatert fravær ble innført, ble den inkorporert i § 8-20 første ledd. Ved en lovteknisk justering ble bestemmelsen flyttet til andre ledd, for å klargjøre at regelen om virkningstidspunkt ved fritak på grunn av langvarig eller kronisk sykdom ikke gjelder i disse tilfellene.

Forholdet til svangerskapspenger i folketrygdloven § 14-13 (avsnitt flyttet)

[Tilføyd 9/02, endret 7/03]

Hvis kvinnen er arbeidsufør på grunn av egen sykdom, er sykepenger rett ytelse. Det kan i slike tilfeller vurderes unntak fra arbeidsgiveransvaret.

Kvinner har rett til sykepenger under svangerskapet ved arbeidsuførhet på grunn av sykdom. Moderate svangerskapsplager anses ikke som sykdom i lovens forstand og gir ikke rett til sykepenger. Komplikasjoner som går utover det ubehag som er normalt i et svangerskap anses som sykdom. For øvrig vises det til kommentarer til § 8-4.

Hvis det er forhold i arbeidsmiljøet som er helsefarlig for fosteret, og arbeidsgiver ikke kan omplassere kvinnen, er svangerskapspenger rett ytelse. Det vises til folketrygdloven 14-13 med kommentarer.

Vilkår for fritak

[Endret 7/03, ny overskrift, 1/18]

Det er et vilkår for fritak at fraværet skyldes svangerskapsrelatert sykdom. For at arbeidsgiveren skal få refundert sykepengeutgiftene må det videre dokumenteres at arbeidstakeren ikke kan omplasseres til annet arbeid i bedriften.

I Ot.prp.nr.29 (2001-2002) uttalte Sosialdepartementet:

«Trygdeetaten vil etter søknad fra enten arbeidstaker eller arbeidsgiver kunne treffe vedtak om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiver må gjøre rede for hvilke tiltak som er forsøkt og hvorfor tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig. Ved å knytte sykepengerefusjonen til krav om tiltak for den gravide understrekes at det også er arbeidsgivers ansvar å forebygge fravær på grunn av svangerskap. Mulighetene for omplassering vil variere med bedriftens art og størrelse, og ordningen vil dermed først og fremst treffe de bedriftene som har de største begrensningene og størst behov for økonomiske tiltak. Vedtaket skal gjelde for hele svangerskapet, og det må derfor tas endelig stilling til om omplassering til annet arbeid er mulig.»

Departementet uttalte videre om praktiseringen av bestemmelsen:

«Kravet til at sykefraværet må være relatert til svangerskapet innebærer imidlertid at ikke et hvilket som helst sykefravær i løpet av svangerskapet utløser rett til refusjon av sykepenger. Ordningen blir dermed forskjellig fra den eksisterende ordningen for kronisk syke arbeidstakere. I de sistnevnte tilfellene dekker trygden sykepengene ved ethvert sykefravær, selv om det ikke er den kroniske sykdommen som er bakgrunnen for sykefraværet. Kravet i den nye ordningen om at fraværet skal være relatert til svangerskapet bør ikke tolkes for strengt. Fravær som klart ikke har sammenheng med svangerskapet, som benbrudd, influensa eller andre infeksjonssykdommer vil derimot ikke gi rett til refusjon.»

En problemstilling som kan bli aktuell er hvordan arbeidsgiver gjøres kjent med at det kan dreie seg om svangerskapsrelatert fravær som eventuelt kan utløse rett til refusjon. Av personvernhensyn har myndighetene valgt ikke å gi arbeidsgiver melding om slikt fravær gjennom sykmeldingsblanketten eller annet skjema. Arbeidsgivers eventuelle krav om refusjon må derfor baseres på en dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, der arbeidstaker selv gir nødvendige opplysninger.

Det kan være situasjoner der arbeidstaker ikke ønsker å opplyse om graviditeten, og dermed fratar arbeidsgiver mulighetene til å benytte ordningen. I brev fra Sosialdepartementet datert 11.03.02 blir det påpekt at kravet om at tilrettelegging eller omplassering skal være forsøkt ikke bør være ubetinget i de tilfellene arbeidsgiveren ikke har visst at arbeidstakeren har vært gravid. En liberal praktisering vil være viktig ikke bare for arbeidsgiveren, men også for arbeidstakeren for å unngå utilbørlig press om å gi opplysninger mot sitt ønske.

Departementet gir i brevet noen eksempler for å forsøke å trekke noen grenser angående praktiseringen av bestemmelsen i de tilfellene der arbeidstakeren ikke ønsker å opplyse om svangerskapet.

Gravid arbeidstaker opplyser ikke om svangerskapet, men ber om tilrettelegging/omplassering for å unngå sykmelding. Dette forsøket mislykkes, og arbeidstaker blir sykmeldt. Etter en tid får arbeidsgiver opplyst at sykefraværet var relatert til svangerskapet. Arbeidsgiver vil her kunne kreve refusjon for utbetalte sykepenger i arbeidsgiverperioden (e). Herunder gjelder reglene i 22-13 slik at refusjon kan gis tilbake i tid med tre måneder før den måneden da kravet ble satt fram.
Arbeidstaker opplyser ikke om svangerskapet og det tas ikke initiativ verken fra arbeidstaker eller arbeidsgiver til å forsøke andre arbeidsoppgaver, slik at arbeidstaker blir sykmeldt uten at tiltak er forsøkt. I slike tilfeller bør trygdekontoret i ettertid vurdere om de medisinske opplysninger i saken tilsier at omplassering ikke ville vært mulig. Det vil noen ganger være slik at arbeidstakeren på medisinsk grunnlag ikke kan utføre arbeid overhodet. I slike tilfeller ville det ikke vært mulig for arbeidsgiver å iverksette tiltak, og det bør derfor kunne gis refusjon på samme måte som nevnt under punkt 1.
Arbeidstaker opplyser ikke om svangerskapet og det tas ikke initiativ verken fra arbeidstaker eller arbeidsgiver til å forsøke andre arbeidsoppgaver, slik at arbeidstaker blir sykmeldt uten at tiltak er forsøkt. Trygdekontoret kommer fram til at det ikke er medisinske årsaker til at omplassering ikke vil vært mulig. Dersom virksomhetens art eller størrelse er av en slik karakter at det ikke vil vært mulig å tilrettelagt oppgaver eller omplassert uansett, bør det kunne gis refusjon i ettertid.
Dersom arbeidstaker ikke gir de opplysninger som er nødvendig for at arbeidssituasjonen kan tilpasses tilstanden, og omplassering ville vært mulig dersom arbeidsgiveren hadde fått opplysninger, vil det ikke være hjemmel for å refundere sykepenger i ettertid.

Søknad om unntak ved svangerskapsrelatert sykefravær

[Tilføyd 9/02, endret 7/03, 10/10]

Både arbeidsgiver og arbeidstaker kan i prinsippet søke om fritak fra arbeidsgiverperioden.

Det er utarbeidet et enkelt søknadsskjema NAV 08-20.20 som arbeidsgiver, eventuelt arbeidstaker skal bruke. Arbeidsgiver må gjøre rede for hvilke tiltak som er forsøkt og hvorfor tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig.

Etter § 8-20 første ledd siste punktum kan en avgjørelse om fritak for arbeidsgiverperiode ved langvarig eller kronisk sykdom først gis virkning fra det tidspunkt NAV-kontoret mottok søknaden. Denne begrensningen gjelder ikke ved søknad om unntak for svangerskapsrelatert sykdom. Dette er presisert ved at bestemmelsen om svangerskapsrelatert sykdom er flyttet til bestemmelsens andre ledd.

Når unntak blir innvilget etter andre ledd er det dermed de alminnelige reglene om virkningstidspunkt som kommer til anvendelse, det vil si at refusjon kan gis tre måneder tilbake i tid, dersom vilkårene for dette var oppfylt, jf. § 22-13 tredje ledd.

Bakgrunnen for at det gjelder ulike bestemmelser på dette punktet er omtalt i Ot.prp.nr.56 (2002-2003):

«Det ble i forbindelse med endringen uttalt at de to ordningene har likhetstrekk som gjør det naturlig å regulere dem i samme bestemmelse. Imidlertid har de to ordningene også ulikheter. I henhold til andre ledd får avgjørelse av søknad om at trygden skal dekke sykepenger i arbeidsgiverperioden virkning fra den dag trygdekontoret mottok søknaden. Dette innebærer at det ikke refunderes sykepenger for fravær som ligger forut for søknaden. Regelen innebærer også at innvilgelsen gjelder for fremtidig sykefravær, uavhengig av årsak.

Når det gjelder svangerskapsrelatert sykefravær, er reglene noe annerledes, siden det kreves en årsakssammenheng mellom svangerskapet og sykefraværet. Videre er regelen om at søknaden ikke kan gis virkning tilbake i tid, uheldig ved at arbeidsgiver som ikke er klar over svangerskapet heller ikke vil ha muligheter for refusjon for den aktuelle perioden. Dette kan bl.a. medføre press på arbeidstaker som ikke ønsker å opplyse om at hun er gravid.

For å unngå konfliktsituasjoner, og for å sikre at ordningen praktiseres i tråd med intensjonene, har departementet lagt til grunn at sykepenger kan refunderes for tidligere fravær dersom kravet settes frem innenfor den fristen som gjelder for sykepenger. Sykepenger gis for opptil tre måneder før den måneden kravet ble satt frem, se folketrygdloven § 22-13 tredje ledd. Regelen i § 8-20 andre ledd er med andre ord ikke ment å gjelde for svangerskapsrelatert sykefravær. Det er imidlertid uheldig at dette ikke går frem av lovteksten, og det foreslås derfor at bestemmelsen omredigeres slik at de to ordningene omhandles i ulike ledd.»

Vedtaket om unntak fra arbeidsgiverperioden skal gjelde for hele svangerskapet (forutsatt at det dreier seg om svangerskapsrelatert fravær). Det må derfor samtidig tas endelig stilling til om omplassering til annet arbeid er mulig. NAV-kontoret må legge til grunn dato for forventet termin som blir oppgitt på søknadsblanketten når vedtaket fattes.

§ 8-20 tredje ledd – Forskuttering og krav om refusjon fra arbeidsgiveren

[Endret 7/98, 3/00, 7/03, 10/10, 11/11, 12/11, 6/12]

Arbeidsgiveren skal etter tredje ledd forskuttere sykepengene i arbeidsgiverperioden, og har deretter krav på refusjon fra NAV. Kravet skal settes fram på skjema NAV 08-20.12, og det skal fremsettes eget krav for hver arbeidsgiverperiode, som kan bestå av én eller flere fraværsperioder.

Arbeidstaker skal underskrive på refusjonsskjema NAV 08-20.12. Av forvaltningsmessige hensyn anses det nødvendig at arbeidstaker verifiserer fraværet og at lønn for perioden er mottatt.

Den som unntas fra bestemmelsen om arbeidsgiveransvar skal få utbetalt sykepengene fra arbeidsgiveren på samme måte som andre arbeidstakere. Dette omfatter også sykepenger på grunnlag av egenmelding, se § 8-23 til § 8-27. Det gjelder altså samme regler for bruk av egenmelding og sykmelding ved fravær der det er gitt unntak etter § 8-20, som ved annet sykefravær.

Når det gjelder unntak fra arbeidsgiveransvar etter første ledd, kan arbeidsgiveren kreve sykepengene refundert fra NAV uansett om sykefraværet har sammenheng med den kroniske eller langvarige sykdommen som har gitt grunnlag for vedtaket. Dette medfører at arbeidsgiveren ikke har behov for å få kjennskap til diagnosen ved de enkelte sykefravær.

Ved unntak etter andre ledd er det derimot et krav at den aktuelle arbeidsuførheten har sammenheng med svangerskapet, se merknadene i avsnittet om vilkår for fritak etter denne bestemmelsen.

Frist for å sette fram krav

[Endret 7/03, 11/10]

I henhold til § 22-13 femte ledd kan refusjon gis for inntil tre måneder før arbeidsgiveren satte fram krav. § 22-13 femte ledd gir en begrenset dispensasjonsadgang dersom arbeidsgiveren ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere eller trygdens organer har gitt misvisende opplysninger. Dispensasjonsgrunn kan f.eks. være sykdom hos arbeidsgiveren eller den som vanligvis arbeider med personal- og lønningssaker.

Hvis arbeidsgiver har fremmet krav om refusjon uten å ha fremmet søknad om unntak, har NAV ansvar for å opplyse arbeidsgiver om at søknad må fremmes. I slike tilfeller legges mottatt dato på refusjonskravet til grunn som dato for søknad om unntak. Vi viser til kjennelse 34/2006 fra Ankenemda for sykepenger (AN-2006-34):

«Ankenemda legger til grunn at det ikke er påbudt i lov eller forskrift at søknad om unntak må være fremsatt på eget skjema før krav om refusjon sendes inn. Når det kreves refusjon etter unntaksordningen, uten at det samtidig søkes om unntak på eget skjema, må refusjonskravet etter Ankenemdas vurdering også kunne anses som søknad om unntak fra ansvar for betaling av sykpenger ved svangerskapsrelatert sykdom. NAV lokalt må sørge for å innhente tilstrekkelige opplysninger for å vurdere unntaket.»

Den aktuelle kjennelsen omhandler refusjonskrav på svangerskapsrelatert sykdom, men Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at det samme skal gjelde også ved refusjonskrav ved langvarig eller kronisk sykdom. Formålet med presiseringen er å unngå at arbeidsgiver får avslag på krav om refusjon fordi de ikke har fremmet søknad.

Sykepengedager i arbeidsgiverperioden

[Tilføyd 10/10]

Dager det utbetales sykepenger for i arbeidsgiverperioden medregnes ikke i stønadsperioden, selv om folketrygden refunderer sykepengene til arbeidsgiveren. Vi viser til merknadene til § 8-12.

Feriepenger

[Endret 3/98, 3/00, 10/10]

Til arbeidstakere som er unntatt fra bestemmelsene om arbeidsgiveransvar, skal trygden også yte feriepenger av de sykepenger som utbetales i arbeidsgiverperioden(e). Vi viser til § 8-33 andre ledd.

Feriepengene kommer i tillegg til de feriepengene som eventuelt blir utbetalt for 48 sykepengedager etter § 8-33 første ledd. På den måten blir arbeidstakere som er unntatt etter § 8-20 ikke stilt dårligere enn andre arbeidstakere. Av samme grunn er det ikke er noen begrensning av antall uker i opptjeningsåret for feriepenger etter § 8-33 andre ledd.

Arbeidsgiveren skal utbetale feriepengene etter § 8-33 andre ledd, mot refusjon fra trygden.

Feriepenger refunderes fra NAV innen utgangen av mai året etter opptjeningsåret. Vi viser i denne forbindelse til merknadene til § 22-10 femte ledd.

§ 8-21 Forsikring mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden

Sist endret 12.10.2010 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser, Kontor for inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet, jf overskriftene:
§ 8-21 Tredje ledd – Sykepengene utbetales av arbeidsgiveren - Sykepengedager i arbeidsgiverperioden
§ 8-21 Fjerde ledd – Hva dekker forsikringen?
§ 8-21 Femte ledd – Forskrifter

§ 8-21 første ledd – Hvilke arbeidsgivere som kan forsikre seg

[Endret 3/98]

Første ledd regulerer hvilke arbeidsgivere som kan forsikre seg. Det gjelder arbeidsgivere som har lave samlede lønnsutbetalinger.

I samsvar med Trygdelovutvalgets forslag må de samlede lønnsutbetalingene i det foregående året ikke overstige 40 ganger grunnbeløpet. Utvalget viste til at det her er enklere med en regulering etter grunnbeløpet enn med fastsetting av nytt beløp for hvert år, slik de tidligere forskriftene gav anvisning på.

Ved vurderingen av om maksimumsbeløpet er overskredet, skal man ta hensyn til de samlede lønnsutgifter uavhengig av om enkelte arbeidstakere har en lønn som overstiger seks ganger grunnbeløpet eller er unntatt fra arbeidsgiveransvaret etter § 8-20.

Lønnsutbetalinger må forstås som lønnsutbetalinger til arbeidstakere i arbeidsgiverens tjeneste. Utgifter til honorar, provisjon, oppdrag utenfor tjeneste (frilansere) mv. som ikke gir rett til sykepenger fra arbeidsgiveren, skal ikke medregnes, selv om det er betalt arbeidsgiveravgift av disse. Utgifter til arbeidsgiveravgift holdes også utenfor.

Utbetalt lønn under sykdom som senere refunderes av trygden, kan ikke anses som reelle lønnsutbetalinger og skal følgelig ikke medregnes i det aktuelle maksimumsbeløp.

De vanlige regler om beregning av arbeidsgiverperioden (§ 8-19) gjelder også arbeidsgivere som har forsikret sitt sykepengeansvar. Et nytt sykefravær som inntreffer når det er gått mindre enn 16 kalendedager siden forrige sykefravær, skal f.eks. regnes med i samme arbeidsgiverperiode. Har arbeidsgiveren betalt sykepenger for tre dager, kan det kreves refusjon fra første fraværsdag dersom arbeidstakeren, etter å ha gjenopptatt arbeidet, på nytt blir sykmeldt innen 16 kalenderdager.

§ 8-21 andre ledd – Omfang

Etter andre ledd skal en slik forsikring omfatte alle ansatte.

I de tilfeller en bedrift drives som familieaksjeselskap, anses lederen av bedriften som ansatt, selv om vedkommende er hovedaksjonær. Vedkommende omfattes derfor også av forsikringen.

Bare ansvaret for sykepenger omfattes av forsikringen. Det er således ikke anledning til å forsikre ansvaret for omsorgspenger ved barns sykdom etter kapittel 9.

§ 8-21 tredje ledd – Sykepengene utbetales av arbeidsgiveren

[Endret 3/00, 5/01, 1/09, 10/10]

Arbeidsgiveren skal i arbeidsgiverperioden utbetale sykepengene til arbeidstakeren etter de vanlige regler. Deretter kan arbeidsgiveren kreve refusjon fra folketrygden. Søknad om refusjon fremsettes på skjema NAV 08-21.15 som er fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet, og det skal fremmes eget krav for hver fraværsperiode.

Begrensningene i § 8-10 andre ledd om at sykepengegrunnlaget pr. år for den enkelte arbeidstaker ikke kan overstige seks ganger grunnbeløpet, gjelder også her.

Refusjonskrav skal vanligvis ikke fremmes oftere enn én gang per måned.

Sykepengedager i arbeidsgiverperioden

[Tilføyd 10/10]

Dager det utbetales sykepenger for i arbeidsgiverperioden medregnes ikke i stønadsperioden, selv om folketrygden refunderer sykepengene til arbeidsgiveren. Vi viser til merknadene til § 8-12.

Frist for å fremsette krav

[Endret 10/10]

I henhold til § 22-13 femte ledd kan refusjon gis for inntil tre måneder før arbeidsgiveren satte fram krav. § 22-13 sjette ledd gir en begrenset dispensasjonsadgang dersom arbeidsgiveren ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere eller trygdens organer har gitt misvisende opplysninger. For øvrig viser vi til § 22-13 med merknader.

Refusjonskrav sendes til arbeidstakeren sitt bostedskontor § 8-21

§ 8-21 fjerde ledd – Hva dekker forsikringen?

[Endret 3/98, 12/05, 10/10]

Forsikringen skal dekke arbeidsgiverens utgifter til sykepenger og feriepenger av sykepenger ved fravær utover tre kalenderdager i hvert tilfelle. Det kreves legeerklæring.

Feriepengerettighetene etter § 8-21 kommer i tillegg til de feriepengene som eventuelt blir utbetalt for 48 sykepengedager etter § 8-33.

Forsikringsordningen bygger på det prinsipp at arbeidsgiveren skal bære risikoen for de helt kortvarige sykefraværene selv. Forsikringen dekker derfor utgiftene til sykepenger og feriepenger av sykepenger først når fraværet har vart i tre kalenderdager. Er arbeidstakeren syk på fredag tas de arbeidsfrie dagene lørdag og søndag med når antall kalenderdager beregnes.

Begrunnelsen for dette er at arbeidsgiveren har størst mulighet for å påvirke og føre kontroll med kortvarige sykefravær. I tillegg kommer de administrative fordeler for NAV.

Arbeidsgiver som betaler full lønn under sykdom, skal i henhold til loven også betale feriepenger av dette. Feriepenger som arbeidstakeren ville ha hatt krav på for samme tidsrom, refunderes arbeidsgiveren annen halvdel av mai måned året etter opptjeningsåret, jf. folketrygdloven § 22-10 tredje ledd.

§ 8-21 femte ledd – Forskrifter

[Endret 5/04, 9/06, 7/07, 10/10]

Femte ledd gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere forskrifter om forsikringsordningen. Bestemmelser om fastsetting av premiens størrelse er tatt inn i forskriftene til § 23-6 bokstav a.

Premiesatsen fastsettes slik at de beregnede inntekter for forsikringsåret dekker de beregnede utgifter. Forsikringsordningen skal være selvfinansierende og premien reguleres på grunnlag av endringer i de samlede lønnsutbetalinger.

Premiesatsen oppdateres årlig på Vedlegg 3 til kap. 8.

Søknad om forsikring, skal sendes NAV-kontoret på skjema NAV 08-21.05 som er fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Forsikringen kan tre i kraft fra begynnelsen av neste kvartal.

Forvaltningsenheten skal avgjøre søknaden så snart råd er og gi søkeren melding om vedtaket og om premiegrunnlaget.

§ 8-22 Trygdens ansvar når arbeidsgiveren ikke betaler

LOV-1997-02-28-19-§8-22

Sist endret 22.12.2010 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontoret for inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet, jf. overskriftene:
Generell kommentar
§ 8-22 Første ledd – Trygdens ansvar
§ 8-22 Andre ledd – Betaling og innkreving
§ 8-22 Tredje ledd – Henvisning til andre bestemmelser

Generell kommentar

[Endret 11/09, 12/10]

§ 8-22 har bestemmelser som medfører at arbeidstakeren får sykepengene utbetalt fra trygden dersom arbeidsgiveren ikke yter de sykepengene som han er forpliktet til. Bestemmelsen gjelder også for omsorgspenger fra arbeidsgiveren, jf. § 9-8 første ledd.

Etter § 21-13, kan tvist mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, eller arbeidsgiver og NAV, om rettigheter og plikter etter folketrygdlovens bestemmelser om arbeidsgiverperiode, bringes inn for Ankenemnda.

§ 8-22 første ledd – Trygdens ansvar

[Endret 12/10]

Betaler ikke arbeidsgiveren sykepenger i arbeidsgiverperioden, kan arbeidstakeren kreve at NAV forskutterer sykepengene. NAV må da vurdere om arbeidstakeren har rett til sykepenger.

NAV har ikke hjemmel til å forskuttere med forbehold om at beløpet må tilbakebetales til NAV dersom NAV ikke får medhold i Ankenemnda.

Før NAV forskutterer er det viktig at saken blir så godt opplyst at det foreligger tilstrekkelig grunnlag for å fatte en riktig avgjørelse angående arbeidstakers sykepengekrav. Se forskriften til § 21-13 § 10 og rundskrivet til denne bestemmelsen angående hva som bør være opplyst før saken sendes Ankenemnda. De samme opplysningene bør være innhentet før NAV forskutterer etter § 8-22, for i størst mulig grad å unngå at NAV forskutterer i tilfeller der Ankenemnda senere kommer til at det likevel ikke forelå noen plikt til å utbetale.

Dersom NAV etter å ha innhentet de nødvendige opplysninger fra arbeidsgiveren og eventuelt legen, finner at arbeidstakeren har rett til sykepenger, skal NAV utbetale sykepengene. I tilfeller der arbeidsgiveren uttrykker tvil om arbeidstakerens arbeidsuførhet, bør NAV innhente ytterligere opplysninger fra behandlende lege, eventuelt forelegge saken for rådgivende lege, før forskuttering foretas. I Ankenemndas kjennelse nr. 23/87 rettet Ankenemnda kritikk mot trygdekontoret fordi kontoret hadde forskuttert uten å innhente tilstrekkelige opplysninger. Det er viktig at NAV ikke forskutterer bare på bakgrunn av at arbeidsuførheten anses avklart. Faktiske hendelser av betydning for saken, som for eksempel påstand fra arbeidsgiver om at aktivitet som ikke er forenlig med arbeidsuførheten eller tvil om når melding omsykdom ble gitt arbeidsgiver, bør være uttømmende avklart med hver av partene før forskuttering gjennomføres. Se rundskrivet til forskriften til § 21-13 angående vilkårene for forskuttering.

Finner NAV at arbeidsgiveren er forpliktet til å yte sykepengene etter bestemmelsene om arbeidsgiverperiode, skal NAV forskuttere og straks kreve det utbetalte beløp tilbake fra arbeidsgiveren. Når NAV har forskuttert, blir NAV part i saken mot arbeidsgiveren i stedet for arbeidstakeren. NAV kan ikke kreve beløpet tilbake fra arbeidstakere når det først er utbetalt, med mindre det er grunnlag for å reise ordinært tilbakebetalingskrav etter § 22-15.

Kravet sendes arbeidsgiver som et vedtak om tilbakebetaling. Vedtaket må være begrunnet med årsaken til at NAV har kommet til at vilkårene for å utbetale sykepenger til arbeidstakeren er oppfylt. Vedtaket må også inneholde opplysninger om klagefrist og at kravet er grunnlag for tvangsinndrivelse dersom det ikke påankes.

Dersom en arbeidstaker som har rett til sykepenger etter lønnsgarantiordningen ved konkurs fremsetter krav om sykepenger overfor NAV, må sykepenger forskutteres etter § 8-22. Forskutteringsplikten omfatter også fraværsdager som er legitimert ved egenmelding til arbeidsgiveren.

§ 8-22 andre ledd – Betaling og innkreving

LOV-1997-02-28-19-§8-22

[Endret 3/03, 12/10]

Innkreving av det forskutterte beløpet skjer etter bidraginnkrevingslovens regler.

Bidragsinnkrevingsloven gir i § 11 hjemmel for innkreving i form av trekk i lønn eller andre lignende ytelser. Alternativ e. Under alternativ e i lovteksten faller ytelser etter folketrygdloven. Folketrygdloven § 8-22 andre ledd fastslår at NAV sitt vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg. Se nærmere om innkreving ved trekk i lønn eller lignende og utlegg i saksbehandlingsvedlegget for feilutbetalingssaker – vedlegg 22 til kapittel 21.

§ 8-22 tredje ledd – Henvisning til andre bestemmelser

[Endret 7/98, 11/09, 12/10]

Se § 21-13 med tilhørende forskrift og rundskriv for nærmere oversikt over vilkårene for behandling og saksgang i Ankenemndsaker.

Ankenemdas vedtak kan ikke påklages til et overordnet forvaltningsorgan eller ankes til Trygderetten, men kan bringes inn for domstolene. Dette fremgår av § 21-13 tredje ledd.

§ 8-23 Egenmelding

LOV-1997-02-28-19-§8-23

Sist endret 10.11.05, jf. overskriften
§ 8-23 første ledd – Definisjon

§ 8-23 første ledd – Definisjon

LOV-1997-02-28-19-§8-23

[Endret 11/05]

Første ledd gir en definisjon av begrepet egenmelding. Begrepet er brukt, men ikke definert, i den tidligere lov.

Med virkning fra 1. juli 2004 er det innført endring i egenmeldingsordningen. Bestemmelsen om at egenmelding for fravær dokumentert med sykmelding fra lege fra fjerde fraværsdag ikke regnes med ved telling av antall egenmeldinger, er bortfalt. Dette innebærer at hvis arbeidstaker går til lege etter en eller flere egenmeldingsdager, vil disse dagene regnes som brukte egenmeldingsdager.

Det understrekes at loven er en minimumslov og at arbeidsgiver står fritt til å akseptere egenmelding for så mange dager han vil, innenfor arbeidsgiverperioden.

§ 8-23 andre ledd – Rett til sykepenger på grunnlag av egenmelding

LOV-1997-02-28-19-§8-23

[Endret 7/98]

Andre ledd angir når en arbeidstaker har rett til å nytte egenmelding istedenfor legeerklæring. Egenmelding kan bare nyttes i arbeidsgiverperioden etter denne bestemmelsen.

En arbeidstaker får rett til sykepenger på grunnlag av denne meldingen uten å legge fram legeerklæring om at fraværet skyldes sykdom. Meldingen må gis så snart som mulig. Sykepenger fra arbeidsgiveren ytes tidligst fra og med den dag arbeidstakeren har gitt melding om arbeidsuførheten til arbeidsgiveren, jf. § 8-18 tredje ledd.

Også når sykefravær dokumenteres ved egenmelding, må medlemmet fylle de øvrige vilkår for rett til sykepenger, om arbeidsuførhet osv.

Egenmelding om sykdom må komme fram til arbeidsgiveren første fraværsdag. Det er arbeidstakeren som har ansvaret for at meldingen kommer fram til arbeidsgiveren uansett hvilken måte egenmeldingen er gitt på. Det er ikke tilstrekkelig at den postlegges første fraværsdag. Dette har Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden lagt til grunn i kjennelse nr. 33/84. Ankenemnda har også lagt til grunn at det er arbeidstakeren som har ansvar for at egenmelding kommer fram til rette vedkommende, se kjennelse nr. 20/93.

Egenmelding kan gis både skriftlig og muntlig, over telefon, ved bud eller på annen måte som er praktisk for den syke.

Dersom arbeidstakeren ikke melder fra da, faller retten til sykepenger bort og inntrer først fra den dag melding blir gitt. Dette gjelder også om arbeidsuførheten blir bekreftet ved sykmelding fra lege. Om unntak, se § 8-7 nr. 1 andre ledd med merknader.

§ 8-24 Rett til å nytte egenmelding

Sist endret 11.11.2005, jf. følgende overskriften:
§ 8-24 Fjerde ledd – Fravær i inntil tre kalenderdager

§ 8-24 første ledd – Opptjeningstid

Etter første ledd er det et vilkår for at arbeidstakeren skal få rett til sykepenger på grunnlag av egenmelding, at vedkommende har arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder før arbeidsuførheten oppstod. Ved gjenansettelse innen to uker medregnes tidligere arbeidsforhold ved beregning av ansettelsestiden.

Retten gjelder både for arbeidstakere i heltidsarbeid og deltidsarbeid (enkelte dager i uken eller deltid hver dag).

Egenmelding kan bare benyttes når arbeidsgiveren dekker sykepengene eller forskutterer for trygden etter bestemmelsene om unntak fra arbeidsgiveransvar, jf. § 8-2 andre ledd, § 8-20 og § 8-21.

§ 8-24 andre ledd – Avbrudd i arbeidsforholdet

[Endret 3/98]

En arbeidstaker må i utgangspunktet ha vært ansatt i to nye måneder for å kunne nytte egenmelding etter at arbeidsforholdet har vært avbrutt i mer enn to uker. Det er gitt unntaksbestemmelser for enkelte grupper. Andre ledd har bestemmelser om dette.

Når arbeidstakeren har fått sykepenger fra arbeidsgiveren i 16 kalenderdager, kan egenmelding ikke nyttes før vedkommende har vært i arbeid igjen i 16 sammenhengende kalenderdager, jf. § 8-19 fjerde ledd.

For å få rett til sykepenger under streik og lockout må arbeidstakeren ha lagt fram legeerklæring om arbeidsuførhet på grunn av sykdom før arbeidet stanses, jf. § 8-31.

§ 8-24 tredje ledd – Unntaksbestemmelser for enkelte grupper

Ingen kommentar.

§ 8-24 fjerde ledd – Fravær i inntil tre kalenderdager

[Endret 3/98, 4/99, 3/00, 11/05]

Etter fjerde ledd kan egenmelding nyttes for inntil tre kalenderdager om gangen. Ved nytt sykefravær innen 16 dager regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med.

En arbeidsgiver kan gi bedre rettigheter ved å bestemme at arbeidstakeren kan nytte egenmelding ved sykefravær som varer lenger enn tre dager, men begrenset til 16 dager (arbeidsgiverperioden). En slik utvidelse av retten til å nytte egenmelding vil også gjelde for arbeidstakere som er unntatt fra arbeidsgiveransvaret etter § 8-20.

En arbeidsgiver som har forsikret sitt sykepengeansvar etter § 8-21, kan derimot ikke utvide retten til å nytte egenmelding utover tre kalenderdager, jf. 8-21 fjerde ledd med merknader.

En fraværsperiode med egenmelding starter første sykefraværsdag, jf. § 8-19 andre ledd. En person som har vært sykmeldt med legeerklæring i f.eks. en uke, har derfor ikke rett til å nytte egenmelding dersom han/hun får et nytt sykefravær innenfor arbeidsgiverperiodens lengde umiddelbart etter den foregående sykmeldingen. Egenmelding kan benyttes i en eller flere perioder på til sammen tre dager innenfor en allerede påbegynt arbeidsgiverperiode der tidligere fravær er dokumentert med legeerklæring. Forutsetningen er at en har gjenopptatt arbeidet etter det legedokumenterte fraværet før en igjen blir borte fra arbeidet på grunnlag av egenmelding. Se også Ankenemndkjennelse nr. 7 fra 2004 [AN-2004-7].

Det kan ikke nyttes egenmelding for mer enn tre kalenderdager om gangen.

Også arbeidsfrie dager tas med når antall kalenderdager beregnes. Dersom arbeidstakeren har sykefravær med egenmelding fredag og fortsatt er syk mandag, regnes både lørdag og søndag med. Arbeidsgiver kan i et slikt tilfelle kreve legeerklæring fra og med mandag. Det er imidlertid ikke nødvendig med legeerklæring når en arbeidstaker møter på arbeid dagen etter en arbeidsfri periode, selv om de arbeidsfrie dagene var f.eks. fjerde og femte dag etter første fraværsdag.

Når en vakt strekker seg over et døgnskille, regnes fraværet fra denne arbeidsøkten som en egenmelding. Departementet uttalte i forbindelse med Ot.prp.nr.59 (1997-1998):

«Endringen vil ikke ha noen økonomiske konsekvenser da de ikke berører antall sykepengedager, men kun regulerer tidspunktet for når det er nødvendig med legeerklæring.»

Fravær fra en arbeidsøkt som strekker seg over døgnskille skal således regnes som to kalenderdager i forhold til beregning av arbeidsgivererioden

Ved nytt sykefravær innen 16 dager medregnes tidligere fraværsdager det ikke foreligger sykmeldingsattest for. Bestemmelsen om sammenlegging av egenmeldingsdager i en 16-dagers periode, må sees i sammenheng med § 8-19 tredje ledd om beregning av arbeidsgiverperioden ved nytt sykefravær før det er gått 16 dager siden forrige sykefravær. Dersom arbeidstakeren har brukt opp egenmeldingsperioden på tre dager i en 16-dagers periode, kan vedkommende ikke benytte egenmelding igjen før arbeidet har vært gjenopptatt i sammenhengende 16 dager.

Egenmelding kan ikke nyttes når arbeidstakeren har fått sykepenger fra arbeidsgiveren i 16 dager, sammenhengende eller ved sammenlegging av periodene, og så blir syk igjen før vedkommende har vært i arbeid i 16 dager. I slike tilfeller inntrer ingen ny arbeidsgiverperiode. Sykepenger kan imidlertid ytes fra trygden, men bare dersom arbeidsuførheten dokumenteres ved legeerklæring.

Dersom sykmelding fra lege ikke blir fremlagt innen 14 dager etter at arbeidstakeren skulle vært i arbeid igjen etter egenmeldingsperioden, mister vedkommende retten til sykepenger for de forutgående dager som det er gitt egenmelding for. Arbeidstakeren får retten igjen først fra den dag lege blir søkt, jf. § 8-7 andre ledd.

§ 8-24 femte ledd – Fravær utover tre kalenderdager

Etter femte ledd er det et krav om at arbeidsuførheten dokumenteres ved legeerklæring dersom den varer utover tre dager. Legeerklæring fra fjerde dag er et vilkår for rett til sykepenger også for dagene i egenmeldingsperioden. Det kan i helt særlige tilfeller gjøres unntak fra dette.

Varer arbeidsuførheten utover de tre kalenderdagene, kan arbeidsgiveren kreve at lege søkes og at fraværet blir bekreftet av lege. Dersom bekreftelse fra lege ikke blir lagt fram, faller retten til sykepenger bort. Dette gjelder også for de dager det er nyttet egenmelding. Retten til sykepenger inntrer i så fall fra den dag fraværet blir bekreftet av lege.

Unntak

Unntaksbestemmelsen i tredje punktum kan komme til anvendelse i tilfeller der arbeidstakeren bor alene og ikke har telefon og arbeidsuførhet er tilstrekkelig dokumentert, se likevel merknadene til § 8-7. Videre kan den anvendes dersom det er godtgjort at arbeidstakeren har vært arbeidsufør fra et bestemt tidspunkt, f.eks. ved erklæring fra lege eller sykehus, eller dersom arbeidstakeren ble syk på arbeidsplassen.

I Ankenemndskjennelse nr. 16/92 har Ankenemnda uttalt at det ikke kan regnes som skoft når arbeidstakeren har levert gyldig egenmelding, men ikke har oppsøkt lege fjerde dag. Ankenemnda fant at arbeidsgiverperioden i et slikt tilfelle begynner å løpe fra den dag egenmelding blir gitt, uansett legebesøk.

§ 8-25 Unntak fra retten til å nytte egenmelding

LOV-1997-02-28-19-§8-25

Generell kommentar

§ 8-25 gir bestemmelser om at enkelte grupper av arbeidstakere etter skriftlig melding kan unntas fra reglene om egenmelding og nektes sykepenger på et slikt grunnlag.

Paragrafen er særlig aktuell for sjømenn og arbeidstakere på kontinentalsokkelen. Det er et krav at arbeidsgiveren på forhånd har gitt arbeidstakeren skriftlig melding om nektelsen.

§ 8-26 Egenerklæring

LOV-1997-02-28-19-§8-26

Generell kommentar

Etter denne bestemmelsen kan arbeidsgiveren kreve en skriftlig erklæring fra medlemmet om at fraværet fra arbeidet skyldtes sykdom.

Arbeidsgiveren kan ikke kreve en slik skriftlig egenerklæring dersom arbeidstakeren legger frem sykmeldingsattest fra lege. I slike tilfeller erstatter sykmeldingsattesten egenerklæringen.

§ 8-27 Tap av retten til å nytte egenmelding

Sist endret 01.07.2004, jf. følgende overskrifter:
1 Generell kommentar (tilføyd)
2 § 8-27 Andre ledd er opphevet
3 § 8-27 Tredje og fjerde ledd endret til andre og tredje ledd

Generell kommentar

[Tilføyd 7/04]

Det understrekes at loven er en minimumslov og at arbeidsgiver står fritt til å akseptere egenmelding for så mange dager han vil, innenfor arbeidsgiverperioden.

§ 8-27 første ledd – Minst fire egenmeldinger

Første ledd stemmer i det alt vesentlige med forskriftene til tidligere lov.

Etter de tidligere forskrifter kunne arbeidsgiveren velge å begrense retten til å bruke egenmelding til en eller to dager. Etter Trygdelovutvalgets forslag er denne bestemmelsen utelatt. Utvalget fant det lite praktisk at en arbeidsgiver skal velge å begrense retten til å bruke egenmelding til en eller to dager.

Som ett fravær i forhold til denne bestemmelsen regnes hvert enkelt sykefravær, selv om det er kortere enn tre dager. Sykefravær som bare varer en dag, teller således som en egenmeldingsgang.

Egenmelding på grunn av omsorg for syke barn skal ikke regnes med når man beregner antallet egenmeldinger ved egen sykdom, jf. § 9-8.

I en del arbeidsavtaler og arbeidsreglementer er det bestemt at arbeidstakeren bare skal kunne benytte egenmelding inntil fire ganger. I andre arbeidsforhold bestemmer arbeidsgiveren dette i det enkelte tilfellet, først etter at arbeidstakeren har hatt fire egenmeldinger. Begge deler er akseptabelt i forhold til loven.

Antall egenmeldinger kan være fastsatt på forhånd i arbeidsavtale eller reglement. Men arbeidsgiveren kan også bestemme i det enkelte tilfellet, f.eks. først etter at en arbeidstaker har hatt fire egenmeldinger.

§ 8-27 Andre ledd – Arbeidstakers rett til å uttale seg, og arbeidsgivers plikt til å foreta ny vurdering

[Endret 7/04]

I Ot.prp.nr.29 (1995-1996) er det uttalt:

«Slik gjeldende bestemmelse er formulert, mister ikke en arbeidstaker automatisk retten til å nytte egenmelding. Arbeidsgiver må varsle arbeidstakeren om at vedkommende er fratatt retten til å nytte flere egenmeldinger. I den forbindelse skal arbeidstakeren gis anledning til å gjøre rede for grunnen til at han/hun har hatt slike fravær, se forskriftenes § 6 første ledd siste punktum. Trygdelovutvalget har utelatt denne bestemmelsen i sitt utkast. Utvalget hevder at det vesentlige er at arbeidstakeren får et klart varsel om at han eller hun er fratatt retten til å bruke egenmelding. Departementet finner imidlertid ikke grunn til å gjøre endringer på dette punkt.»

Arbeidsgiverens avgjørelse om å frata arbeidstakeren retten til å nytte egenmelding, skal tas opp til ny vurdering etter seks måneder. Dette innebærer likevel ikke at arbeidstakeren automatisk får tilbake egenmeldingsretten for fire nye sykefravær.

§ 8-27 Tredje ledd – Aksjonsform i en arbeidskonflikt

[Endret 7/04]

Ingen kommentar.

§ 8-28 Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden

Omarbeidet i sin helhet desember 2018

Gjelder fra 01.01.2019

Endret 02.04.2019, jf. overskriften:
Tredje ledd bokstav c – Varig lønnsendring

Generell kommentar

Hvordan sykepengegrunnlaget fastsettes i arbeidsgiverperioden går frem av § 8-28. Bestemmelsen gjelder for arbeidstakere. En arbeidstaker er enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, se § 1-8.

Arbeidsgiverperioden er de første 16 kalenderdagene med fravær. Dette regnes fra første hele fraværsdag som skyldes arbeidsuførhet, eller fra første dag med delvis fravær hvis vedkommende er sykmeldt fra lege. Arbeidsuførheten må etter § 8-4 første ledd komme av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Se § 8-19 og rundskrivet til den bestemmelsen for en nærmere redegjørelse for hvordan arbeidsgiverperioden beregnes. Sykepengegrunnlaget er etter § 8-10 den inntekten sykepengene beregnes ut fra.

Det er arbeidsgiver som fastsetter sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden og som skal utbetale sykepengene. Arbeids- og velferdsetaten mottar inntektsopplysningene digitalt ved inntektsmeldingen hvis arbeidsuførheten varer utover arbeidsgiverperioden.

Når arbeidsgiver fastsetter sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden, skal det bare tas hensyn til opplysninger som er tilgjengelige på sykmeldingstidspunktet. Dette forhindrer etterfølgende tilpasning.

Oppstår det et nytt sykefravær innenfor samme arbeidsgiverperiode, skal det fastsettes nytt sykepengegrunnlag hvis det har vært endringer siden det forrige grunnlaget ble fastsatt.

Skjæringstidspunktet

Første fraværsdag grunnet arbeidsuførhet er utgangspunktet for fastsetting av sykepengegrunnlaget. Dette kalles for skjæringstidspunktet.

Det er inntekter før skjæringstidspunktet som har betydning ved fastsettelsen av sykepengegrunnlaget.

Se om tariffendringer nedenfor.

§ 8-28 første ledd – Beregnet aktuell månedsinntekt

I første ledd fremkommer at sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden skal fastsettes ut fra en beregnet aktuell månedsinntekt. Hvordan den aktuelle månedsinntekten blir beregnet fremkommer av andre ledd.

§ 8-28 andre ledd – Månedsinntekten i arbeidsforholdet

Den aktuelle månedsinntekten skal beregnes ut fra den gjennomsnittlige arbeidsinntekten personen hadde i arbeidsforholdet. Det tas utgangspunkt i en nærmere bestemt periode før arbeidsuførheten oppstod. Denne perioden kalles for beregningsperioden. Arbeidsgiver fastsetter sykepengegrunnlaget ut fra inntekt rapportert til a-ordningen. Se nærmere om lengden på beregningsperioden under tredje ledd bokstav a).

§ 8-28 tredje ledd – Fastsetting av beregningsperioden

Hvordan beregningsperioden skal fastsettes følger av tredje ledd bokstav a) til bokstav c).

Tredje ledd bokstav a) – Tre måneder før arbeidsuførheten oppstod

Utgangspunktet for fastsettelsen av beregningsperioden fremkommer i tredje ledd bokstav a). Det er de tre siste månedene før arbeidsuførheten inntraff som skal legges til grunn. Gjennomsnittlig inntekt rapportert til a-ordningen i den perioden legges til grunn for fastsettelsen av sykepengegrunnlaget.

Beregningsperiodens lengde sikrer at beregningsgrunnlaget i størst mulig grad tilsvarer faktisk bortfalt arbeidsinntekt. Tilfeldige utslag i inntekten får dermed ikke avgjørende betydning for beregning av sykepengene.

Eksempel:

En person blir arbeidsufør 10. mai. Det er inntektene for april, mars og februar som skal brukes i beregningsgrunnlaget. Inntektene i de månedene var slik: april 40 000 kr, mars 35 000 kr og februar 50 000 kr. Gjennomsnittlig månedsinntekt i beregningsperioden blir da: (40 000 kr + 35 000 kr + 50 000 kr) / 3= 41 667 kr.

Tredje ledd bokstav b) – Kortere tidsrom enn tre måneder

Hvis arbeidsforholdet har vart så kort tid at det ikke er rapportert inntekt til a-ordningen for tre kalendermåneder, skal et kortere tidsrom legges til grunn. Starter arbeidsforholdet eksempelvis 1. april og skjæringstidspunktet er 10. juni, skal inntektene i månedene april, mai og frem til og med 9. juni brukes i sykepengegrunnlaget.

For tilfeller hvor arbeidsforholdet starter i løpet av en måned, må månedsinntekten i oppstartsmåneden fastsettes særskilt. Dette gjøres ut fra månedsinntekten i det nye arbeidsforholdet. Har personen fast månedslønn brukes den inntekten. I arbeidsforhold med varierende månedslønn fastsettes inntekten for den arbeidede perioden ved at opptjent inntekt frem til sykmelding omregnes til månedsinntekt.

Dette gjøres ved at den opptjente inntekten frem til sykmeldingstidspunktet deles med antall dager personen har vært i arbeid den måneden, så ganges dette beløpet på antall dager vedkommende skulle ha vært i arbeid den aktuelle måneden.

Eksempel 1:

En person begynner i nytt arbeidsforhold fra 1. september. Vedkommende blir arbeidsufør 17. november. Det er rapportert inntekt fra arbeidsgiver for månedene september og oktober på henholdsvis 37 000 kr og 40 000 kr. Opptjent inntekt i november er 22 000 kr. Opptjent inntekt i perioden 1. til 16. november må omregnes til månedsinntekt. Personen arbeidet 12 dager i november men skulle arbeidet 22 dager. Månedsinntekten for november blir: 22 000 kr / 12 dager x 22 dager = 40 333 kr. Gjennomsnittlig månedsinntekt blir: (37 000 + 40 000 + 40 333) / 3 = 39 111 kr.

Eksempel 2:

En person begynner i nytt arbeidsforhold fra 15. juni. Vedkommende blir arbeidsufør 29. august. Det er rapportert inntekt fra arbeidsgiver for månedene juni og juli på henholdsvis 21 000 kr og 43 000 kr. Her må inntekten for juni fastsettes særskilt ut fra personens månedsinntekt i det nye arbeidsforholdet slik som i eksempel 1.

Når arbeidsforholdet har vart i kort tid, vil det i noen tilfeller ikke foreligge noe innrapportert inntekt i a-ordningen. For å fastsette grunnlaget i slike tilfeller må den opptjente inntekten i det kortere tidsrommet omregnes til månedsinntekt på samme måte som ovenfor.

For frilansere er det egne vurderinger som skal gjøres. Se nærmere om dette i rundskrivet til § 8-38.

Tredje ledd bokstav c) – Varig lønnsendring

[Endret 4/19]

En arbeidstaker som får en varig lønnsendring i eller etter beregningsperioden, men før arbeidsuførhetstidspunktet, skal ha lønnsendringen med i beregningsgrunnlaget for sykepengene. Med varig lønnsendring menes alle lønnsendringer som ikke er midlertidige. Dette kan eksempelvis være endring av lønn etter lokale lønnsforhandlinger eller tariffendringer. Se nærmere om tariffendringer nedenfor under pkt. 4.4.

Eksempel:

En person får en varig lønnsendring med virkning fra 5. oktober. Vedkommende blir arbeidsufør 20. oktober. Beregningsperioden er september, august og juli. Lønnsendringen fra 5. oktober skal likevel legges til grunn ved beregningen av sykepengene.

Frilansere omfattes ikke av denne bestemmelsen.

Tariffendringer

Når Hovedtariffavtalene endres, kan det medføre at lønnen til en gruppe arbeidstakere endres. En slik tariffendring anses som en varig lønnsendring. Har en tariffendring virkning fra før skjæringstidspunktet, skal sykepengegrunnlaget endres i samsvar med tariffendringen.

Omregning av beregningsgrunnlaget på grunn av tariffendringer forutsetter at arbeidsgiver eller arbeidstaker informerer Arbeids- og velferdsetaten om endringen. Krav om endring av sykepengegrunnlaget må fremsettes innen tre måneder etter tariffendringen. Det vises til § 22-13 åttende ledd og rundskrivet til den bestemmelsen.

Når sykepengegrunnlaget endres, gjennomføres det en omregning med virkning for fremtidige utbetalinger og det blir en etterbetaling av sykepenger. Det er bare differansen mellom ny og gammel lønn som etterbetales. Det skal ikke tas hensyn til andre ytelser og godtgjørelser det eventuelt er rapportert inn korrigeringer for.

§ 8-28 fjerde ledd – Lovlig fravær uten lønn

Fjerde ledd omhandler lovlig fravær uten lønn i beregningsperioden. Lovlig fravær betyr fravær som er avtalt eller lovfestet. Dette vil vanligvis være ulønnet permisjon eller ferie uten lønn.

Ulovlig fravær uten lønn skal gi reduksjon i sykepengegrunnlaget.

Fjerde ledd første punktum – Lovlig fravær uten lønn skal ikke medregnes

I fjerde ledd første punktum fremkommer at lovlig fravær uten lønn skal holdes utenfor beregningsperioden. Lovlig fravær uten lønn kan eksempelvis være ulønnet ferie. En person som hadde ulønnet ferie i en av de tre siste månedene før arbeidsuførheten, vil få inntekten i måneden med lovlig fravær oppjustert til det inntekten ville ha vært uten fraværet.

Fjerde ledd andre punktum – Fastsetting av inntekt i fraværsperioden

Når personen har lovlig fravær uten lønn i beregningsperioden, skal inntekten fastsettes lik den inntekten han eller hun ville hatt hvis vedkommende ikke hadde vært borte fra arbeid. Bestemmelsen sikrer at personen ikke får et lavere beregningsgrunnlag som følge av det lovlige fraværet. Arbeidsgiver må ta hensyn til dette ved fastsettelsen av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden.

Eksempel:

En person hadde ulønnet permisjon i perioden 1. mars til 15. april. Vedkommende blir arbeidsufør 2. juni. Det foreligger inntektsopplysninger i a- ordningen for perioden 16. april til 31. mai. Arbeidsgiver må her fastsette sykepengegrunnlaget ut fra den inntekten personen ville hatt i permisjonsperioden i tillegg til inntekten vedkommende faktisk har hatt i beregningsperioden.

§ 8-28 femte ledd – Fastsetting av sykepengegrunnlaget når rapporteringen til a-ordningen er mangelfull eller uriktig

Det kan forekomme tilfeller hvor arbeidsgivere ikke rapporterer inn inntekt til a-ordningen selv om de er forpliktet til det. Innrapporterte beløp kan også være uriktige. I slike unntakstilfeller skal sykepengegrunnlaget fastsettes til inntekten som skulle vært rapportert inn. Denne inntekten må dokumenteres. Slik dokumentasjon kan være lønnsslipper, kontoutskrifter eller annet som kan underbygge inntekten. Samme regel gjelder for tilfeller hvor trygden utbetaler sykepenger, se § 8-30 tredje ledd og rundskrivet til den bestemmelsen.

§ 8-28 sjette ledd – Timelønnede arbeidstakere i skift- eller turnusarbeid

Det fremkommer av sjette ledd at månedsinntekten for timelønnede arbeidstakere skal omgjøres til sykepengegrunnlag per dag. Inntekten skal i slike tilfeller fordeles på det faktiske antallet arbeidsdager personen har hatt i beregningsperioden. Sykepengegrunnlaget fastsatt per dag blir etter dette utbetalt for de dagene personen skulle ha vært i arbeid.

Sykepenger fra arbeidsgiveren gis bare for dager som det skulle ha vært utbetalt lønn for, se folketrygdloven § 8-18 fjerde ledd.

Eksempel 1:

En person som er ansatt med timelønn har arbeidet ulike antall dager i månedene før arbeidsuførheten oppstod. Vedkommende ble arbeidsufør 9. mai. Han hadde arbeidet 9 dager i april, 13 dager i mars og 12 dager i februar. Dette er til sammen 9 + 13 + 12 = 34 dager. Inntekten i den aktuelle perioden var til sammen på 40 000 kr. Fordelt på antall dager blir inntekten per dag: 40 000 kr / 34 dager = 1 176 kr per dag. Personen skal etter dette ha sykepenger etter 1 176 kr for de dagene vedkommende skulle ha vært i arbeid i arbeidsgiverperioden.

Eksempel 2:

En person arbeider turnus med 14 dager i arbeid og 14 dager fri. Arbeidsdagene er på 12 timer. Timelønn er 220 kr. Til sammen arbeidet vedkommende 14 dager x 3 måneder = 42 dager. Inntekten var: 42 dager x 12 timer x 220 kr = 110 880 kr. Fordelt på antall dager blir inntekten per dag:

110 880 / 42 = 2 640 kr.

§ 8-29 Arten av inntekt som utgjør den aktuelle ukeinntekten

Utarbeidet desember 2018

Gjelder fra 01.01.2019

Generell kommentar

I denne bestemmelsen fremkommer hvilke inntekter som skal tas med ved beregningen av månedsinntekten. Det skal etter fast og langvarig praksis bare tas hensyn til inntektsopplysninger som er tilgjengelige på sykmeldingstidspunktet.

Det er et vilkår at inntekten har falt bort som følge av arbeidsuførheten, se § 8-3.

§ 8-29 første ledd – Utgangspunktet for den aktuelle månedsinntekten

Det er arbeidsinntekten som fremkommer av inntektsmeldingen som er utgangspunktet for fastsettelsen av den aktuelle månedsinntekten. Arbeids- og velferdsetaten mottar inntektsopplysningene fra arbeidsgiver. Arbeidsgivers plikt til å rapportere arbeidsinntekten fremkommer av § 21-4. Det er med hjemmel i § 21-4 gitt forskrift om at arbeidsgiver må sende inn inntektsmeldingen digitalt.

§ 8-29 andre ledd – Inntekt som er resultat av arbeidstakerens arbeidsinnsats

For at en inntekt skal tas med i beregningen av månedsinntekten, må den være resultat av arbeidstakerens arbeidsinnsats. Inntekten må også ha falt bort på grunn av arbeidsuførheten, se § 8-3.

Lønnsinntekt og bonus

Med lønnsinntekt menes kontantytelser som eksempelvis fastlønn og timelønn.

Bonus som er direkte knyttet til arbeidstakerens egen innsats eller resultater skal tas med i beregningsgrunnlaget. Det er en forutsetning at bonusen faller bort under sykefraværet. Bonus omfatter eksempelvis resultatbonus, deling av overskudd og gratiale.

Bonus som ikke er resultat av egen arbeidsinnsats eller ikke faller bort ved arbeidsuførhet skal ikke regnes med. Bonusen er da ikke tapt. Hvis bonusen uavhengig av fraværet blir utbetalt etter beregningsperioden for sykepenger, er den ikke tapt som følge av arbeidsuførheten. Den skal da ikke regnes med.

Prosentlønn, provisjon og akkordlønn anses ikke som bonus og skal alltid tas med i beregningen av sykepengegrunnlaget.

Tillegg for ubekvem arbeidstid og ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold

Noen arbeidstakere har tillegg for ubekvem arbeidstid eller ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold. Ulempetillegg kan eksempelvis være turnustillegg, skifttillegg eller utetillegg. Sistnevnte er tillegg som utbetales til personer som gjør tjeneste i utlandet. Tillegg for ubekvem arbeidstid og ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold vurderes som en del av arbeidstakerens ordinære lønn. Tilleggene skal derfor tas med i beregningen av den aktuelle månedsinntekten.

Godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager

Etter andre ledd tredje punktum skal godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager tas med ved beregningen av månedsinntekten. Denne typen godtgjørelse kan ikke identifiseres særskilt i a-ordningen fordi det rapporteres som ordinær lønn.

§ 8-29 tredje ledd – Utgiftsgodtgjørelser

Det fremkommer av tredje ledd at godtgjørelser som skal dekke utgifter ved arbeidsutførelsen skal tas med i beregningen hvis de medfører overskudd. Dette overskuddet anses som en del av lønnsinntekten. Overskuddet gis den verdien som benyttes ved forskuddstrekk av skatt. Det er det trekkpliktige beløpet som arbeidsgiver innrapporterer til a-ordningen som skal inngå i sykepengegrunnlaget.

Utgiftsgodtgjørelser omfatter eksempelvis diettgodtgjørelse, bilgodtgjørelse, verktøygodtgjørelse og smussgodtgjørelse. Andre utgiftsgodtgjørelser kan også omfattes.

§ 8-29 fjerde ledd – Overtidslønn

Overtidsgodtgjørelse skal som hovedregel ikke medregnes som en del av beregningsgrunnlaget. Overtidslønn er inntekt opparbeidet for arbeid utover alminnelig arbeidstid.

I noen tilfeller vil fast overtid være pålagt som en del av arbeidsavtalen. Dette gjelder eksempelvis for grupper som tjenestemenn i politiet, militærpersoner og sjømenn. Lønn fra denne type overtid skal tas med i beregningen. Godtgjørelse for fast overtid skal rapporteres til a-ordningen som fast tillegg. Det skal regnes med i beregningsgrunnlaget.

§ 8-29 femte ledd – Feriepenger og naturalytelser

Feriepenger

Feriepenger skal etter femte ledd første punktum ikke tas med i beregningen av den aktuelle månedsinntekten. Dette gjelder uavhengig av om beregningen er basert på prosentsats eller som et feriepengetillegg til ordinær fastlønn.

Feriepenger er hovedsakelig utbetaling for utført arbeid for tidligere år og har derfor ikke sammenheng med personens inntekt på sykmeldingstidspunktet.

Hvis det i beregningsperioden er utbetalt feriepenger i stedet for lønn, eller det er avviklet ferie uten lønn, skal beregningsgrunnlaget settes lik den ordinære lønnen personen ville hatt hvis det ikke hadde blitt avviklet ferie.

Naturalytelser

Naturalytelser er ulike goder arbeidstaker mottar i arbeidsforholdet som ikke er penger. Naturalytelser kan eksempelvis være fri bil, elektronisk kommunikasjon (mobiltelefon/internett) eller personlig medlemskap på treningssenter.

Naturalytelser vil ofte ikke falle bort ved sykmelding. Etter femte ledd andre punktum skal de derfor som hovedregel ikke tas med i beregningsgrunnlaget. En arbeidstaker som eksempelvis har mobiltelefonen dekket av arbeidsgiver og som beholder mobiltelefonen under sykefraværet, vil ikke få denne naturalytelsen medregnet i beregningsgrunnlaget.

Faller naturalytelsen bort fra første fraværsdag, skal beløpet den utgjør inngå i beregningsgrunnlaget etter § 8-28. Dette beløpet skal også medregnes når det vurderes om det foreligger 25 prosent avvik etter § 8-30.

Hvis naturalytelsene opphører i perioden med sykmelding, skal de tas med i beregningen av sykepenger fra det tidspunktet de bortfaller. Naturalytelsene beregnes med den verdi som benyttes ved forskuddstrekk av skatt. For at bortfalte naturalytelser skal tas med i beregningsgrunnlaget, må Arbeids- og velferdsetaten motta melding om bortfallet.

Beløpet arbeidsgiver opplyser om at er bortfalt etter fraværsperioden startet, blir lagt til tidligere fastsatt beregningsgrunnlag. Det foretas ikke ny beregning av sykepengegrunnlaget. Det gjøres dermed heller ikke en ny vurdering av 25 prosent avvik etter § 8-30.

§ 8-30 Sykepengegrunnlaget når trygden yter sykepenger

Utarbeidet av Rikstrygdeverket

Omarbeidet i sin helhet desember 2018

Gjelder fra 01.01.2019

Endret 19.06.2019, jf. overskriften:
Hva som vektlegges i skjønnsvurderingen

Generell kommentar

I denne bestemmelsen fremkommer hvordan sykepengegrunnlaget skal fastsettes når Arbeids- og velferdsetaten utbetaler sykepenger.

Hovedregelen etter første ledd er at sykepengene skal fastsettes ut fra den aktuelle månedsinntekten til personen som er sykmeldt. Unntak fra dette står i andre til fjerde ledd.

§ 8-30 første ledd – Fastsettelse av sykepengegrunnlaget etter hovedregelen

Det er den aktuelle månedsinntekten omregnet til årsinntekt som er utgangspunktet for fastsettelsen av sykepengegrunnlaget når Arbeids- og velferdsetaten utbetaler sykepenger. Det er arbeidsgiver som fastsetter den aktuelle månedsinntekten for arbeidstakere. Se § 8-28 og § 8-29 og rundskrivene til de bestemmelsene for en nærmere redegjørelse for beregningsperiode og hvilke inntekter som inngår i beregningen av den aktuelle månedsinntekten.

Når den aktuelle månedsinntekten er fastsatt, ganges den med 12 måneder for å komme frem til årsinntekten.

Eksempel:

En person har en aktuell månedsinntekt på 37 000 kr. Dette gir en årsinntekt på:

37 000 kr x 12 måneder = 444 000 kr

Særlig om fastsettelse av sykepengegrunnlaget til lærere

Det fremkommer av § 8-17 andre ledd at det ikke gis sykepenger under lovbestemt ferie etter ferieloven § 5. Lærere anses for å ha lovbestemt ferie i skoleferien. En lærer som blir sykmeldt i sommerferien har derfor vanligvis først rett til sykepenger fra det tidspunkt skoleåret starter.

§ 8-30 andre ledd – Unntak fra hovedregelen i første ledd

I andre ledd fremkommer unntak fra fastsettelsen av sykepengegrunnlaget etter hovedregelen i første ledd.

Andre ledd første punktum – Avvik på mer enn 25 prosent fra rapportert inntekt

Etter andre ledd første punktum skal det undersøkes om det foreligger et avvik på mer enn 25 prosent mellom omregnet årsinntekt og rapportert inntekt de siste 12 kalendermånedene. Dette gjøres ved å sammenligne omregnet årsinntekt etter første ledd med rapportert inntekt til a-ordningen de siste 12 kalendermånedene før personen ble arbeidsufør. Hvis avviket mellom disse to årsinntektene er mer enn 25 prosent, skal sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn til den årsinntekten som kan godtgjøres på arbeidsuførhetstidspunktet.

Dette er formelen som brukes for å komme fram til hvor stort avviket er i prosent:

Differansen mellom omregnet aktuell månedsinntekt og rapportert inntekt de siste 12. kalendermånedene x 100/ rapportert inntekt de siste 12 kalendermånedene = avvik i prosent

Eksempel:

En person blir sykmeldt 17. august. Inntekt rapportert inn for juli, juni og mai tilsier en årsinntekt på 500 000 kr. Det er rapportert inn inntekter for de 12 siste kalendermånedene på 350 000 kr. Avviket mellom de to årsinntektene er: (500 000 – 350 000 =) 150 000 x 100/ 350 000 = 42,85 prosent

Det er et avvik på mer enn 25 prosent mellom de to årsinntektene. Sykepengegrunnlaget skal dermed fastsettes ved skjønn.

Målet med den skjønnsmessige vurderingen er å komme frem til en årsinntekt som er mest mulig representativ for inntektstapet. Det vil si å finne den inntekten personen ville hatt om vedkommende ikke hadde blitt sykmeldt.

Hva som vektlegges i skjønnsvurderingen

[Endret 6/19]

Når sykepengegrunnlaget skal fastsettes ved skjønn, må bakgrunnen for avviket i inntektene klargjøres. Hvis avviket i inntektene skyldes at tilknytningen til arbeidslivet er endret, skal sykepengegrunnlaget som hovedregel fastsettes til inntekten etter endringen.

Dette gjelder eksempelvis når personen:

har skiftet jobb
har endret stillingsandel i samme jobb
har hatt overgang fra midlertidig til fast stilling
nylig har begynt i arbeidslivet

Det ovennevnte betyr at når en person har hatt overgang fra midlertidig til fast stilling, skal inntekten i den faste stillingen som hovedregel legges til grunn. Avviket i inntektene kan skyldes at personen de siste 12 kalendermånedene har hatt varierende inntekt fra måned til måned. Sykepengegrunnlaget skal fastsettes til den inntekten personen ville hatt hvis vedkommende ikke hadde blitt sykmeldt. Er det sannsynlig at personen fremover ville hatt en inntekt lik den som har blitt rapportert inn de siste 12 kalendermånedene, skal sykepengegrunnlaget fastsettes til den inntekten. Dette gjelder også når avviket i inntektene skyldes sesongsvingninger eller uregelmessig tilknytning til arbeidslivet.

Er den oppgitte arbeidstiden så omfattende at den medfører en arbeidsbelastning som over tid ikke er gjennomførbar, har denne arbeidstiden ikke betydning. Dette er fordi det er lite sannsynlig at arbeidsbelastningen ville vedvart over tid. Det er samlet arbeidstid som er avgjørende, uavhengig av om personen har et eller flere arbeidsforhold. Se nærmere om arbeidstid i arbeidsmiljøloven kapittel 10.

Eksempel 1:

En person blir sykmeldt 10. november. Inntekt rapportert inn for oktober, september og august tilsier en årsinntekt på 250 000 kr. Inntekt rapportert inn for de siste 12 kalendermånedene før sykmelding utgjør en årsinntekt på 450 000 kr. Forskjellen mellom inntektene utgjør et avvik på mer enn 25 prosent. Vedkommende har fra august redusert stillingen sin hos arbeidsgiveren. Det er inntekten fra denne reduserte stillingen som utgjør inntektstapet. Sykepengegrunnlaget fastsettes derfor til en årsinntekt på 250 000 kr.

Eksempel 2:

En person blir sykmeldt 15. desember. Inntekt rapportert inn for november, oktober og september tilsier en årsinntekt på 400 000 kr. Inntekt rapportert inn for de siste 12 kalendermånedene før sykmelding utgjør en årsinntekt på 150 000 kr. Forskjellen mellom inntektene utgjør et avvik på mer enn 25 prosent. Vedkommende var tidligere student og tok avsluttende eksamen i juni. Den økte inntekten skyldes nylig oppstart i arbeidslivet. Det er inntekten i den nye 100 prosent jobben som utgjør inntektstapet. Sykepengegrunnlaget fastsettes derfor til en årsinntekt på 400 000 kr.

Eksempel 3:

En person blir sykmeldt 9. januar. Vedkommende er ansatt i et arbeidsforhold. Inntekt rapportert inn for desember, november og oktober tilsier en årsinntekt på 300 000 kr. Inntekt rapportert inn de siste 12 kalendermånedene før sykmelding utgjør en årsinntekt på 550 000 kr. Forskjellen på inntektene utgjør et avvik på mer enn 25 prosent. Inntektene for de siste 12 kalendermånedene viser at vedkommende i månedene april til september har en høyere inntekt enn de resterende månedene. Det vurderes at det er sesongsvingninger som er årsaken til avviket i inntektene. Personen ville hatt den økte inntekten på grunn av sesongsvingene hvis vedkommende ikke hadde blitt sykmeldt. Det er denne inntekten som utgjør inntektstapet. Sykepengegrunnlaget fastsettes til årsinntekten medregnet sesongsvingningene.

Eksempel 4:

En person har to arbeidsforhold. Vedkommende blir fra 2. mars sykmeldt fra begge arbeidsforholdene. Personen har i flere år vært ansatt i en 100 prosent stilling hos arbeidsgiver A. I tillegg er personen fra 1. januar ansatt 50 prosent hos arbeidsgiver B. Arbeidstiden hos arbeidsgiver A er fra kl. 08.00 til kl.16.00 mandag til fredag. Arbeidstiden hos arbeidsgiver B er fra kl. 18.00 til kl. 21.00 mandag til fredag, i tillegg til kl. 09.00 til 14.00 hver lørdag. Arbeidstidene er ikke overlappende og personen har fri hver søndag. Selv om arbeidsinnsatsen er omfattende er det praktisk mulig å inneha begge jobbene. Fordi den økte arbeidsbelastningen kun har vart en kort periode før sykmelding, er det sannsynlig at sykmeldingen har en sammenheng med den økte arbeidsbelastningen. Det er derfor lite sannsynlig at den ville vedvart over tid. Det gis på grunn av dette bare sykepenger for jobben hos arbeidsgiver A.

Andre ledd andre punktum – Ytelser som medregnes i sammenligningsgrunnlaget

Hvis personen har hatt utbetalt sykepenger, omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger eller foreldrepenger skal disse ytelsene medregnes i sammenligningsgrunnlaget. Dette gir et mest mulig korrekt bilde av inntekten til personen som er sykmeldt. Sammenligningsgrunnlaget blir dermed mer representativt. Retten til de ulike ytelsene etter kapittel 8, 9 og 14 må være opptjent som arbeidstaker eller frilanser for at de skal tas med i sammenligningsgrunnlaget.

Andre ledd tredje punktum – Feriepenger

I tredje punktum fremkommer det at feriepenger skal medregnes i sammenligningsgrunnlaget. Feriepenger skal medregnes i sammenligningsgrunnlaget på tilsvarende måte som ytelser etter kapittel 8, 9 og 14. Sammenligningsgrunnlaget blir dermed mer i tråd med personens faktiske inntekt, uavhengig av om vedkommende bare har hatt inntekt fra arbeid i 11 måneder og mottatt feriepenger for den 12. måneden. Sammenligningsgrunnlaget blir dermed mer representativt.

§ 8-30 tredje ledd – Skjønnsfastsettelse av sykepengegrunnlaget fordi rapporteringen til a-ordningen er mangelfull eller uriktig

I tredje ledd fremkommer en særbestemmelse for fastsettelse av sykepengegrunnlaget hvis rapporteringen til a- ordningen er mangelfull eller uriktig. Sykepengegrunnlaget skal i slike tilfeller fastsettes skjønnsmessig til den årsinntekten som kan godtgjøres på arbeidsuførhetstidspunktet. Inntekten må dokumenteres. Slik dokumentasjon kan være lønnsslipper, kontoutskrifter eller annen dokumentasjon som kan underbygge at opplysningene i a- ordningen er mangelfulle eller uriktige.

En mangelfull rapportering kan eksempelvis være når arbeidsgiver i en eller flere måneder ikke har rapportert inn inntekt til a- ordningen. Eksempel på en uriktig innrapportering kan være når arbeidsgiver rapporterer inn inntekt på en feilaktig kode slik at den ikke tas med i sammenligningsgrunnlaget. Det kan også være en uriktig innrapportering når arbeidsgiver rapporterer inn for høy eller for lav inntekt.

For at Arbeids- og velferdsetaten skal oppdage at rapporteringen er feil, må arbeidstaker eller arbeidsgiver opplyse om dette. Hvis Arbeids- og velferdsetaten ikke får slik informasjon, fastsettes sykepengegrunnlaget etter hovedregelen.

Det er de samme momentene som skal brukes i skjønnsvurderingen som blir brukt i andre ledd.

§ 8-30 fjerde ledd – Sykepenger ved tidsbegrenset arbeidsforhold

I fjerde ledd er det en særbestemmelse for beregning av sykepengegrunnlaget der arbeidsforholdet er avtalt å være tidsbegrenset under seks måneder. Sesongarbeidere og ferievikarer vil eksempelvis kunne omfattes av dette. Fjerde ledd får bare anvendelse når det er mer enn 25 prosent avvik mellom den omregnede årsinntekten etter første ledd og inntekten de 12 siste kalendermånedene.

For at arbeidsforholdet skal vurderes som tidsbegrenset, må det ved tiltredelsen ha vært avtalt at arbeidsforholdet skal opphøre fra et bestemt tidspunkt. Dokumentasjon på dette kan fremkomme av arbeidsavtalen. En oppsigelse i et ordinært arbeidsforhold vil ikke medføre at arbeidsforholdet skal vurderes som tidsbegrenset.

Tidsbegrensningen på seks måneder omhandler lengden på arbeidsforholdet fra tiltredelse og frem til arbeidsforholdet er planlagt avsluttet.

Tidsbegrensningen i arbeidsforholdet kan endres ved at det inngås ny avtale i løpet av arbeidsperioden. Det er avtalen som senest er inngått som er avgjørende i vurderingen av om arbeidsforholdet anses å være avtalt tidsbegrenset til under seks måneder.

Eksempel 1:

En person begynte i et vikariat 10. april. Vedkommende hadde da en arbeidsavtale som varte frem til 31. august. I juni blir det imidlertid klart at arbeidsperioden skal forlenges. Ny arbeidsavtale blir opprettet med avslutning av arbeidsforholdet fra 31. desember. Personen blir så sykmeldt 4. august. Ny tidsbegrensning av arbeidsforholdet er mer enn seks måneder. Sykepengegrunnlaget skal dermed ikke fastsettes etter fjerde ledd.

Eksempel 2:

En person starter i et arbeidsforhold 1. mai og har en prøvetid på 6 måneder Vedkommende blir sykmeldt 31. august. I prøvetiden blir det bestemt at arbeidsforholdet skal opphøre 30. september. Arbeidsforholdet varte dermed i mindre enn seks måneder. Fordi det ved tiltredelsen ikke var avtalt en tidsbegrensning av arbeidsforholdet, skal sykepengegrunnlaget likevel ikke beregnes etter fjerde ledd.

Fjerde ledd første punktum – Fastsettelse av sykepengegrunnlaget etter første ledd

Sykepengegrunnlaget skal ved tidsbegrensede arbeidsforhold under seks måneder fastsettes etter første ledd selv om det avviker mer enn 25 prosent fra sykepengegrunnlaget etter andre ledd. Sykepengegrunnlaget skal dermed fastsettes til den aktuelle månedsinntekten omregnet til årsinntekt, så lenge det tidsbegrensede arbeidsforholdet varer.

Eksempel:

En person har hatt et vikariat i perioden 1. mai til 31. desember. Vedkommende begynner deretter i nytt vikariat 1. mars året etter. Arbeidsavtalen i dette vikariatet varer frem til 31. juli. Vedkommende blir sykmeldt 25. juni. Inntekt rapportert inn for mai, april og mars tilsier en årsinntekt på 200 000 kr. Det er rapportert inn en inntekt de 12 siste kalendermånedene som tilsier en årsinntekt på 300 000 kr. Arbeidsforholdet personen er sykmeldt fra er kortere enn 6 måneder. Selv om avviket i årsinntektene er mer enn 25 prosent, skal sykepengegrunnlaget i det tidsbegrensede arbeidsforholdet fastsettes til den aktuelle månedsinntekten omregnet til årsinntekt.

Fjerde ledd andre punktum – Perioden for arbeidsforholdet

Det fremkommer av andre punktum at det kun er for den perioden arbeidsforholdet skulle vart at sykepengegrunnlaget fastsettes etter første ledd. Skulle arbeidsforholdet avsluttes to måneder etter arbeidsuførheten oppstod, skal dermed sykepengene kun beregnes etter første ledd i de to månedene.

Er vedkommende fortsatt arbeidsufør etter dette tidspunktet, skal videre sykepenger eventuelt beregnes etter reglene i andre ledd. Se nedenfor under tredje punktum.

Fjerde ledd tredje punktum – Sykepenger etter andre ledd

Fra det tidspunktet arbeidsforholdet skulle opphørt, skal sykepengene fastsettes etter andre ledd.

Personen ville fra det tidspunktet ha en annen planlagt tilknytning til arbeidslivet og dermed også et annet inntektstap.

For å kunne gi videre sykepenger etter tidspunktet for opphør av det tidsbegrensede arbeidsforholdet, må personen dokumentere inntektstap. Vilkåret om inntektstap følger også av § 8-3. Inntektstapet vurderes ut fra personens tidligere tilknytning til arbeidslivet.

Eksempel:

En student er ansatt som sommervikar i en butikk. Arbeidsavtalen gjelder fra 1. juni til 31. august. Vedkommende blir sykmeldt 30. juli og er fortsatt sykmeldt 31. august. Studenten anses for ikke å ha et inntektstap etter 31. august fordi vedkommende kun hadde en sommerjobb. Det utbetales derfor ikke sykepenger etter 31. august.

§ 8-31 Sykepenger under streik og lockout

Generell kommentar

Retten til sykepenger dersom arbeidstakeren tar seg annet arbeid under arbeidskonflikten ble tidligere regulert i forskrift. Bestemmelsen er utelatt etter forslag fra Trygdelovutvalget, da det er selvsagt at de vanlige bestemmelsene skal gjelde.

§ 8-31 første ledd – Arbeidsuførhet som inntrer før arbeidsstansen

[Endret 4/99]

En arbeidsstans på grunn av streik eller lockout anses satt i verk den dag arbeidet nedlegges.

Det ble uttalt følgende i Ot.prp.nr.4 (1998.1999):

«Det har vært forutsatt at arbeidsgiverperioden «fryses» under arbeidsstansen for så å løpe videre ved arbeidsstansens opphør. Departementet finner det ikke rimelig at arbeidsdgiverperioden skal løpe i en periode hvor arbeidsgiveren er fritatt for plikten til å betale sykepenger, og trygden yter sykepenger til arbeidstakeren. På bakgrunn av at det har vært tvil om fortolkningen, foreslås det at reglene presiseres i § 8-31 første ledd»

§ 8-31 andre ledd – Arbeidsuførhet som inntrer etter at arbeidsstansen er satt i verk

Ingen kommentar.

§ 8-31 tredje ledd – Arbeidsuførhet etter at arbeidsstansen er over

I de tilfeller der arbeidstakeren under streik eller lockout tar annet arbeid, gjelder de vanlige bestemmelsene i folketrygdloven. Dersom arbeidstakeren, ved arbeidsstansens slutt, gjeninntrer i arbeidsforholdet hos sin tidligere arbeidsgiver, gjelder tredje ledd tilsvarende. Sykepenger som er betalt av en annen arbeidsgiver går til fradrag ved beregning av arbeidsgiverperioden.

§ 8-32 Sykepenger under gå-sakte-aksjon

LOV-1997-02-28-19-§8-32

Ingen kommentar.

§ 8-33 Feriepenger

Endret av NAV Drift og utvikling, Arbeid og aktivitet, Inntektssikring 07.01.2010, jf overskriften:
§ 8-33 Tredje ledd – Beregning av feriepenger

Generell kommentar

I § 8-33 er hovedbestemmelsene om feriepenger av sykepenger samlet i en paragraf. Bestemmelser om utbetalingstidspunkt for feriepengene er tatt inn i § 22-10 femte ledd.

Ot.prp.nr.29 (1995-1996) sier at «Paragrafen gjelder ikke for feriepenger etter § 8-21. Feriepenger ytes her i henhold til en forsikring.»

§ 8-33 første ledd – Feriepenger til arbeidstaker

[Endret 3/98]

I § 8-33 finner vi hovedregelen om feriepenger av sykepenger til arbeidstakere. Avgjørende for den sykmeldtes rett til feriepenger etter § 8-33 er derfor statusen på sykmeldingstidspunktet. Som vi tidligere har sagt så skal trygdekontoret legge til grunn samme status om ligningskontoret. For ordens skyld presiserer vi at dette også gjelder for fiskere. En fisker som skattes som arbeidstaker og går inn under bestemmelsene om sykepenger til arbeidstakere har dermed rett til feriepenger av de første 48 sykepengedagene. En fisker som skattes som selvstendig næringsdrivende har ikke rett til feriepenger etter § 8-33.

Kapittel 8 inneholder imidlertid også noen særbestemmelser om feriepenger for bestemte grupper arbeidstakere og for andre enn arbeidstakere. For oversiktens skyld nevnes disse bestemmelsene nedenfor.

Grupper som har rett til feriepenger

arbeidstakere
vernepliktige
sjømenn
fiskere som lignes som arbeidstakere.

Grupper som ikke har rett til feriepenger

selvstendig næringsdrivende
frilansere
medlemmer som får sykepenger etter § 8-47 som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid
arbeidsløse
fiskere som lignes som næringsdrivende.

Opptjeningsåret

Dersom tidspunktet for utbetaling av sykepenger fra trygden faller på den andre siden av et årsskifte enn selve sykepengeperioden, er det sykepengeperioden som er avgjørende for hvilket opptjeningsår utbetalingen skal godskrives, og ikke tidspunktet for utbetaling fra trygdekontoret. Dette gjelder også der arbeidsgiveren forskutterer sykepenger utover arbeidsgiverperioden.

Feilutbetalte sykepenger

Feilutbetalte sykepenger gir ikke rett til feriepenger. Dette gjelder enten sykepengene kan kreves tilbake eller ikke. Er sykepengene delvis feilutbetalt, ytes reduserte feriepenger.

Utbetalingstidspunkt

[Endret 3/00]

I henhold til § 22-10 femte ledd, utbetales feriepenger av sykepenger i andre halvdel av mai måned året etter opptjeningsåret. Når det gjelder spørsmål om forskuttering av feriepenger viser vi til de retningslinjer som er gitt i rundskrivet til § 22-10.

§ 8-33 andre ledd – Refusjon til arbeidsgiveren

Vi viser til § 8-20 tredje ledd med merknader.

Tidspunktet for refusjon av feriepenger fra trygden til arbeidsgiver er det samme som tidspunktet for utbetaling av feriepenger fra trygden til arbeidstakeren, annen halvdel av mai, se § 22-10 femte ledd.

§ 8-33 tredje ledd – Beregning av feriepenger

[Endret 3/00, 1/10]

For arbeidstakere som har fylt 59 år i opptjeningsåret, skal det beregnes et tillegg på 2,3%, dvs. totalt 12,5% av feriepengegrunnlaget.

Feriepengegrunnlaget skal fremgå av lønns- og trekkoppgaver for opptjeningsåret.

Når det gjelder utbetaling av feriepenger, viser vi til merknadene til § 22-10 femte ledd.

III Selvstendig næringsdrivende

§ 8-34 Sykepengedekning m.m.

Sist endret 01.10.2017, jf overskriften:
§ 8-34 første ledd – Dekningsnivået

Generell kommentar

Ifølge § 1-10 første ledd er en selvstendig næringsdrivende en person som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt. § 1-10 andre ledd gir anvisning på momenter som har betydning ved avgjørelsen av om vedkommende skal regnes som selvstendig næringsdrivende.

§ 8-34 første ledd – Dekningsnivået

[Endret 8/10, 10/17]

Første ledd omhandler det normale dekningsnivået for sykepenger til selvstendig næringsdrivende.

For noen selvstendig næringsdrivende vil arbeidsuførheten gi et øyeblikkelig og fullstendig tap av inntekten fordi inntekten er direkte avhengig av den daglige arbeidsinnsatsen. Et eksempel er tannlegevirksomhet uten andre tannleger enn eier. I andre tilfeller vil arbeidsuførheten medføre øyeblikkelig, men bare delvis tap av inntekt. Et eksempel er eier av en frisørsalong med en eller flere ansatte. Til slutt er det noen som først vil få et inntektstap etter en stund med fravær. Dette kan være i større bedrifter hvor inntekten først og fremst er knyttet til administrering av virksomheten. Et lignende eksempel er en gårdbruker som blir sykmeldt i en periode med lite arbeid på gården. Dette var årsaken til at den obligatoriske dekningen ble satt til 65 prosent, men med muligheter for å tegne frivillig forsikring.

Fra 1. oktober 2017 er den økt til 75 prosent.

Når det gjelder jordbrukere og reindriftsutøvere har disse gruppene rett til 100 % av sykepengegrunnlaget. Vi viser til merknadene til § 8-36.

§ 8-34 andre ledd – Ventetid

[Endret 4/99, 1/02]

Ved lov av 21. desember 2001 nr. 118 ble ventetiden (egenrisikoperioden) for sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere utvidet fra 14 til 16 kalenderdager, slik at den harmoniserer med arbeidsgiverperioden.

Når det gjelder begrepet ventetid viser vi til merknadene til § 8-2.

I tillegg ønsker vi å vise til Trygderettens kjennelse i ankesak nr. TRR-1998-2205. Medlemmet var selvstendig næringsdrivende og var sykmeldt en dag pr. uke for å gå til behandling. Trygderetten uttalte følgende om ventetid:

«Ventetiden regnes i følge bestemmelsen fra den dag arbeidsuførheten oppstod. Det dreier seg i [n]'s tilfelle ikke om en sammenhengende uførhetsperiode, men om enkeltstående behandlingsdager og han er helt arbeidsfør mellom disse. Ventetiden blir således å beregne fra hver enkeltstående behandlingsdag som er likestilt med arbeidsuførhetsdag. I og med at det bare dreier seg om en behandlingsdag ad gangen, vil [n] aldri opptjene ventetiden på 14 dager.»

§ 8-34 tredje ledd – Tidspunktet for arbeidsuførhet og dokumentasjon

[Endret 1/02]

En selvstendig næringsdrivende kan gi egenmelding om sykdom til NAV skriftlig eller muntlig, over telefon, med bud eller på annen måte som er praktisk for den syke. Egenmelding om sykdom til NAV medfører at ventetiden i andre ledd eller ventetiden for forsikring for tilleggssykepenger etter § 8-36 begynner å løpe.

Dersom den selvstendig næringsdrivende også har rett til sykepenger som arbeidstaker, vil vanligvis melding til arbeidsgiveren kunne likestilles med melding til NAV.

På grunn av ventetiden på 16 dager kan det hende at en selvstendig næringsdrivende ikke melder fra om sykdom til NAV første sykedag, dersom vedkommende forventer å bli frisk før ventetidens utløp. NAV kan etter omstendighetene gjøre unntak fra hovedregelen og beregne ventetid fra et tidligere tidspunkt enn da melding ble gitt, dersom vilkårene i tredje ledd er oppfylt. Det må alltid foreligge legeerklæring før sykepenger kan ytes av trygden. Behandlende lege må derfor kunne avgi uttalelse om hvordan sykdomstilstanden var på det tidspunkt han ble konsultert. På grunnlag av denne uttalelsen og medlemmets egne opplysninger, må NAV ta stilling til fra hvilket tidspunkt ventetiden bør regnes.

§ 8-34 fjerde ledd – Tidspunkt for rett til sykepenger

Det følger av fjerde ledd at sykepenger ikke ytes før vedkommende har søkt lege. Dette gjelder selv om ventetiden etter andre ledd er utløpt.

§ 8-35 Sykepengegrunnlag

Utarbeidet av Rikstrygdeverket,

Omarbeidet i sin helhet desember 2018

Gjelder fra 01.01.2019

Sist endret 29.01.2019
Hva som vektlegges i vurderingen av varig endret

Generell kommentar

I denne bestemmelsen fremkommer det hvordan sykepengegrunnlaget blir fastsatt for selvstendig næringsdrivende. En selvstendig næringsdrivende er en person som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt, se § 1-10.

§ 8-35 første ledd – Fastsettelse av sykepengegrunnlaget

Det fremkommer av første ledd at sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende skal fastsettes etter bestemmelsene i paragrafen. Sykepengegrunnlaget er den inntekten sykepengene skal regnes ut etter, se § 8-10.

§ 8-35 andre ledd – Gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt de tre siste årene

Sykepengegrunnlaget til selvstendig næringsdrivende skal etter andre ledd første punktum fastsettes til den pensjonsgivende årsinntekten som beregnes ut fra gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt de tre siste årene. Det regnes ikke med inntekt over 12 ganger grunnbeløpet (G) med ved beregningen av inntekten for det enkelte år. For inntekt mellom 6 og 12 G medregnes en tredel av inntekten ved beregningen. Se eksempler nedenfor.

Det er de ferdiglignede inntektene som foreligger på vedtakstidspunktet som brukes. Dette avviker fra prinsippet om at det er opplysningene som foreligger på sykmeldingstidspunktet som skal anvendes. Årsaken til at prinsippet fravikes er at Arbeids- og velferdsetaten ikke har opplysninger om dato for skatteoppgjøret til den enkelte.

Hvis Arbeids- og velferdsetaten skulle anvendt den ferdiglignede pensjonsgivende inntekten på sykmeldingstidspunktet måtte etaten i hvert tilfelle kontakte Skatteetaten for å få opplyst dato for skatteoppgjøret. Det er ikke praktisk mulig for den næringsdrivende å påvirke den ferdiglignede pensjonsgivende inntekten i perioden mellom sykmeldingstidspunktet og vedtakstidspunktet. Hensynet bak prinsippet om at sykmeldingstidspunktet alltid skal legges til grunn som skjæringstidspunkt har derfor ikke betydning her. På grunn av administrative hensyn og for å sikre at opplysningene er mest mulig oppdaterte, skal derfor den ferdiglignede pensjonsgivende inntekten som er tilgjengelig på vedtakstidspunktet anvendes ved beregningen av den pensjonsgivende årsinntekten.

Når skatteoppgjøret foreligger på vedtakstidspunktet men Arbeids- og velferdsetaten ikke har fått overført opplysningene, tas inntekten for det aktuelle året med i beregningen hvis den næringsdrivende kan dokumentere inntekten fra skatteoppgjøret.

Hvis skatteoppgjøret ikke foreligger på vedtakstidspunktet, kan inntekten for det aktuelle året ikke tas med ved gjennomsnittsberegningen.

Inntektene for hvert år skal reguleres med folketrygdens grunnbeløp (G) på sykmeldingstidspunktet før gjennomsnittet av inntektene regnes ut. Dette gjøres ut fra denne formelen:

Pensjonsgivende inntekt i kalenderåret x G på sykmeldingstidspunktet = inntekt beregnet for kalenderåret

Gjennomsnittlig G i kalenderåret

Det fremkommer av § 8-10 andre ledd at sykepengegrunnlaget ikke kan overstige 6G. En selvstendig næringsdrivende som et eller flere kalenderår har inntekt som overstiger dette får etter andre ledd tredje punktum medregnet en tredel av inntekten mellom 6G og 12G. Inntekt som overstiger 12G skal etter fjerde punktum ikke tas med i beregningen. Det fastsatte gjennomsnittet av inntektene kan ikke overstige 6G. Det er inntekten etter justering for grunnbeløpet på sykmeldingstidspunktet som brukes.

Inntektene til en selvstendig næringsdrivende vil ofte være varierende. Dette kan også medføre at vedkommende ikke har hatt pensjonsgivende inntekt i et eller flere av de tre siste årene. Disse årene skal tas med ved fastsettelsen av sykepengegrunnlaget. Se nedenfor under tredje ledd for tilfeller hvor den næringsdrivende nylig har startet opp næringsvirksomheten.

Eksempel 1:

En selvstendig næringsdrivende blir sykmeldt 16. juni 2018. Inntekten for 2017 er ikke ferdiglignet. Dette betyr at det er de pensjonsgivende inntektene for årene 2014, 2015 og 2016 som skal brukes ved fastsetting av sykepengegrunnlaget. Grunnbeløpet på sykmeldingstidspunktet er 96 883 kr. Pensjonsgivende inntekt de aktuelle årene har vært slik:

2016: 500 000 kr x 96 883 / 91 740 = 528 030 kr

2015: 450 000 kr x 96 883 / 89 502 = 487 110 kr

2014: 380 000 kr x 96 883 / 87 328 = 421 578 kr

Den gjennomsnittlige inntekten blir:

528 030 kr + 487 110 kr + 421 578 kr/ 3 = 478 906 kr

Sykepengegrunnlaget blir fastsatt til 478 906 kr.

Eksempel 2:

En selvstendig næringsdrivende blir sykmeldt 12. mai 2018. Inntekten for 2017 er ikke ferdiglignet. Dette betyr at det er de pensjonsgivende inntektene for årene 2014, 2015 og 2016 som skal brukes ved fastsetting av sykepengegrunnlaget. Grunnbeløpet på sykmeldingstidspunktet er 96 883 kr 6G utgjør: 6 x 96 883= 581 298 kr. Pensjonsgivende inntekt de aktuelle årene har vært slik:

2016: 670 000 kr x 96 883 / 91 740 = 707 561 kr

2015: 590 000 kr x 96 883 / 89 502 = 638 656 kr

2014: 490 000 kr x 96 883 / 87 328 = 543 613 kr

De justerte inntektene for 2015 og 2016 er mellom 6G og 12G på sykmeldingstidspunktet. Den næringsdrivende skal bare ha medregnet en tredel av inntekten mellom 6G og 12G. En tredel av de overskytende inntektene blir:

2016: 707 561 – 581 298 = 126 263 / 3 = 42 088 kr

2015: 638 656 – 581 298 = 57 358 / 3 = 19 119 kr

Inntektene for 2016 og 2015 blir etter dette:

2016: 581 298 kr + 42 088 kr = 623 386 kr

2015: 581 298 kr + 19 119 kr = 600 417 kr

Gjennomsnittlig inntekt de tre siste årene blir:

623 386 kr + 600 417 kr + 543 613 kr / 3 = 589 138 kr

Gjennomsnittlig inntekt overstiger 6G og sykepengegrunnlaget fastsettes til 581 298 kr.

§ 8-35 tredje ledd – Når det har vært varig endring av arbeidssituasjonen eller virksomheten

I tredje ledd første punktum fremkommer det hvordan sykepengegrunnlaget skal fastsettes hvis den selvstendig næringsdrivende har hatt en varig endring av arbeidssituasjonen eller virksomheten. Det tas utgangspunkt i inntekten den selvstendig næringsdrivende oppgir. Har den varige endringen medført at den pensjonsgivende årsinntekten avviker mer enn 25 prosent ut fra inntekten beregnet etter andre ledd, skal sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn til den årsinntekten som kan godtgjøres på arbeidsuførhetstidspunktet. Størrelsen på avviket mellom årsinntektene regnes ut slik:

Differansen mellom gjennomsnittlig inntekt de tre siste årene og den brukeroppgitte pensjonsgivende årsinntekten etter endringen x 100/ gjennomsnittlig inntekt de tre siste årene

= avvik i prosent

Eksempel:

En næringsdrivende har hatt en gjennomsnittlig inntekt de tre siste årene på 560 000 kr. Pensjonsgivende årsinntekt etter endring av virksomheten er 400 000 kr. Det er den varige endringen som har medført avviket i inntektene. Avviket mellom inntektene er: (560 000 – 400 000=) 160 000 x 100/ 560 000 = 28,57 prosent

Det er et avvik på mer enn 25 prosent mellom inntektene. Sykepengegrunnlaget skal fastsettes ved skjønn.

Hva som vektlegges i vurderingen av varig endret

[Endret 1/19]

Inntektsendring alene er ikke tilstrekkelig til å fastsette sykepengegrunnlaget ved skjønn. Det må i tillegg ha vært en varig endring av arbeidssituasjonen eller virksomheten. Det kan anses som en varig endring selv om den næringsdrivende ikke har gjort noe aktivt for å endre arbeidssituasjonen eller virksomheten.

En varig endring av arbeidssituasjonen kan eksempelvis være når den næringsdrivende på grunn av utenforliggende hendelser får et endret kundegrunnlag. En kjøpmann som i mange år har drevet en landhandel, kan få en varig endring av arbeidssituasjonen hvis et større kjøpesenter åpnes rett ved siden av landhandelen. Rene endringer i virksomhetens marked anses ikke som en endring av arbeidssituasjonen.

En varig endring av virksomheten kan eksempelvis være at næringsvirksomheten er endret fra korndrift til sauehold. Hvis næringsvirksomheten utvides til å omfatte flere former for virksomhet, kan det anses som en varig endring.

Momenter som kan vektlegges i vurderingen av varig endring er om:

tidligere virksomhet er lagt ned
det har vært en omlegging av virksomheten
den næringsdrivende har økt eller redusert arbeidsinnsatsen

Eksempel 1:

En maler driver det eneste malerfirmaet på et mindre tettsted. Så etableres det et nytt malerfirma på samme tettsted. Kundegrunnlaget til maleren blir som følge av dette mindre enn tidligere. Inntekten reduseres tilsvarende. Maleren driver imidlertid med samme virksomhet og arbeidssituasjonen er kun endret ved at maleren får mindre oppdrag enn tidligere. Dette kan likevel anses som en varig endring av arbeidssituasjonen fordi malerens reelle monopol på tettstedet er opphevet.

Eksempel 2:

En selvstendig næringsdrivende driver en bensinstasjon som ligger ved en hovedvei. Når denne veien legges om reduseres kundegrunnlaget. Dette medfører at inntekten fra næringsvirksomheten reduseres. Bensinstasjonen drives som tidligere og den næringsdrivende har ikke foretatt noen varig endring av virksomheten. Det har imidlertid vært en varig endring av arbeidssituasjonen. Sykepengegrunnlaget fastsettes derfor ut fra inntekten etter at veien ble lagt om.

Hva som vektlegges i skjønnsvurderingen

Når det er konkludert med at det foreligger en varig endring og avviket i årsinntektene overstiger 25 prosent på grunn av endringen, begynner skjønnsvurderingen ved fastsettelsen av sykepengegrunnlaget. Når sykepengegrunnlaget skal fastsettes ved skjønn må det gjøres en vurdering av alle sakens opplysninger. Målet med den skjønnsmessige vurderingen er å komme frem til en årsinntekt som er mest mulig representativ for inntektstapet. Det vil si å finne den inntekten personen ville hatt om vedkommende ikke hadde blitt sykmeldt.

Momenter som kan vektlegges i skjønnsvurderingen er:

hvilken pensjonsgivende inntekt den næringsdrivende har hatt i år som ikke er ferdiglignet
hva som er innbetalt i forskuddsskatt
hvilken minsteinntekt den næringsdrivende ville hatt uavhengig av resultat i virksomheten, for eksempel minstelott for fiskere.

Særlig om ektefeller som arbeider i enkeltpersonforetak

Når ektefellen til innehaver av et enkeltpersonforetak arbeider i firmaet, kan overskudd eller underskudd fordeles mellom ektefellene. For at begge ektefellene skal ha rett til sykepenger, må det på sykmeldingstidspunktet ha vært tatt skritt for å fordele inntekten mellom dem før sykmeldingstidspunktet. I tilfeller hvor inntekten ikke har vært fordelt tidligere år, kan tredje ledd benyttes hvis det foreligger dokumentasjon på at Skatteetaten godkjenner fordelingen av inntekt.

Når den næringsdrivende er ny i arbeidslivet

Det fremkommer av andre punktum at regelen om skjønnsfastsettelse også gjelder for tilfeller hvor den næringsdrivende ble yrkesaktiv i løpet av de siste tre årene. Dette betyr i løpet av de tre siste årene som skal benyttes i beregningen. Inntekten kan være ferdiglignet sent på året og de tre siste årene kan derfor i praksis bety de fem siste årene. Sykepengegrunnlaget skal i slike tilfeller fastsettes ved skjønn selv om det ikke er mer enn 25 prosent avvik. Blir en person som var ny som næringsdrivende i 2015 eksempelvis sykmeldt i september 2019, benyttes inntektsårene 2015, 2016 og 2017 fordi 2018 ikke er ferdiglignet.

Denne bestemmelsen omfatter personer som nylig har kommet ut i arbeidslivet og i den forbindelse har startet en næringsvirksomhet. Dette kan eksempelvis være en student som etter eksamen oppretter et firma. I skjønnsvurderingen tas det hensyn til inntekten den næringsdrivende har hatt etter at vedkommende startet næringsvirksomheten.

§ 8-36 Forsikring for tillegg til sykepenger

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Sykepengekontoret 01.05.97

Sist endret 01.10.2018, jf overskriftene:
§ 8-36 første ledd
§ 8-36 fjerde ledd – kollektiv forsikring for spesielle yrkesgrupper under overskriftene:
Kollektiv forsikring for tilleggssykepenger til jordbrukere – omfang og vilkår
Frivillig forsikring for de første 16 sykedager
Kollektiv forsikring for tilleggssykepenger til reindriftsutøvere – omfang og vilkår
Kollektiv forsikring for tilleggssykepenger til fiskere – dokumentasjon

Generell kommentar

[Tilføyd 10/11]

Det følger av fast og langvarig praksis at premien alltid skal beregnes fra mandagen i den uken NAV mottar søknaden. Vi viser også til § 1 i F25.03.1997 nr 261 [FOR-1997-03-25-261] Forskrift om forsikring for tillegg til sykepenger for selvstendig næringsdrivende, som sier at premien betales per kalenderuke.

§ 8-36 første ledd – Adgang til å tegne forsikring – alternative dekningsgrader

[Endret 10/18]

Første ledd gir en selvstendig næringsdrivende rett til å tegne forsikring med tre ulike dekningsalternativer.

Alternativene som fremgår av første ledd bokstav a, b og c, er uttømmende og kan heller ikke kombineres, se Rikstrygdeverkets kjennelse nr. 93/04128. Anken over denne ble nektet fremmet av Trygderettens ankeutvalg.

Forsikringspremien er fradragsberettiget ved skatteligningen. Spørsmål om skattemessige forhold rettes til skattekontoret.

§ 8-36 andre ledd – Opptjeningstid

[Endret 7/98, 8/06, 1/15]

Begrepet «ventetid» er erstattet med «opptjeningstid», se § 8-2 med merknader.

Det stilles ikke krav om god helse for å kunne tegne forsikring for sykepenger. For å unngå spekulasjoner, er det imidlertid fastsatt i andre ledd at det ikke foreligger rett til sykepenger for arbeidsuførhet som inntrer i de første fire ukene, regnet fra den dag NAV mottok søknaden om forsikring. Den samme regel om ventetid gjelder ved overgang til et alternativ med bedre dekning.

§ 8-36 tredje ledd – Sykepengegrunnlag – beregningsregler

[Endret 12/08]

Loven sier altså ikke at sykepengegrunnlaget skal fastsettes til premiegrunnlaget.

Dersom den sykmeldte bare har inntekt av næringsvirksomhet, vil premiegrunnlaget være sammenfallende med sykepengegrunnlaget. Dette er imidlertid ikke tilfelle dersom vedkommende samtidig eller periodevis også har inntekt som arbeidstaker eller inntekt utenfor tjeneste.

En selvstendig næringsdrivende som blir arbeidsufør på et tidspunkt da vedkommende også er arbeidstaker, har rett til sykepenger fra forsikringen på grunnlag av differansen mellom sykepengegrunnlaget som arbeidstaker og sykepengegrunnlaget som selvstendig næringsdrivende.

Dersom sykepengegrunnlaget som arbeidstaker overstiger sykepengegrunnlaget beregnet etter pensjonspoengene, vil det ikke bli betalt sykepenger fra forsikringen.

På den annen side vil sykepengegrunnlaget kunne overstige premiegrunnlaget for en person som blir syk på et tidspunkt da vedkommende bare har rett til sykepenger som selvstendig næringsdrivende, fordi pensjonspoengtallene inneholder all pensjonsgivende inntekt. Sykepengene skal da beregnes etter et høyere grunnlag enn premien er beregnet etter.

§ 8-36 fjerde ledd – Kollektiv forsikring for spesielle yrkesgrupper

[Endret 1/02, 12/08, 8/10, 10/17]

Utgangspunktet er at en selvstendig næringsdrivende får sykepenger med 75% av sykepengegrunnlaget fra syttende sykedag, jf. § 8-34. I følge § 8-35 kan den selvstendig næringsdrivende tegne forsikring for bedre dekning. Forsikringen kan tegnes for enkeltpersoner eller for spesielle yrkesgrupper. I dette ledd presiseres adgangen til kollektiv forsikring for spesielle yrkesgrupper. Presiseringen er i samsvar med praktiseringen av den tidligere bestemmelsen.

Kollektiv forsikring for tilleggssykepenger til jordbrukere

[Endret 1/02, 6/16]

Jordbrukere hadde tidligere ifølge en avtale om kollektiv forsikring, rett til tilleggssykepenger med 100 % av sykepengegrunnlaget etter 14 dager. Ordningen trådte i kraft 1. juli 1979, og sikrer også fødselspenger og adopsjonspenger med 100 %. Fra og med 1. januar 2002 gir den kollektive forsikringsordningen 100 % kompensasjon fra og med 17. fraværsdag. Denne endringen samsvarer med utvidelsen av ventetiden for sykepenger fra 14 til 16 dager for selvstendig næringsdrivende, jf. § 8-34.

Forsikringspremien dekkes ved sentrale avsetninger ifølge jordbruksavtalen. Premiebeløpet beregnes og overføres sentralt til folketrygden.

Omfang og vilkår

[Endret 8/06, 7/14, 10/18]

Som jordbruker regnes den som i det foregående kalenderår har hatt en næringsinntekt fra jord- eller skogbruk på minst 8 000 kroner og utgjorde minst 20 prosent av vedkommendes samlede nettoinntekt (1979).

Det har vist seg at det har vært ulik praksis ved fastsettelse av «samlet nettoinntekt». Landbruks- og matdepartementet har i brev av 14. juni 2006 til Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjort det klart hvilket inntektsbegrep som skal legges til grunn. Begrepet «samlet nettoinntekt» brukes ikke i dag. Begrepet «samlet nettoinntekt» tilsvarer det som i dag er definert som «alminnelig inntekt» i skatteloven. Alminnelig inntekt består av alle skattepliktige inntekter av arbeid, næring og kapital minus inntektsfradrag. Denne inntekten skal legges til grunn ved vurdering av hvem som omfattes av forsikringsordningen.

Som jordbruker regnes også den som kan godtgjøre tilsvarende inntektsforhold fremover, fra og med det aktuelle tidspunkt.

For å få sykepenger, må en jordbruker fylle de alminnelige vilkårene i kapittel 8 for rett til sykepenger, eventuelt i kapittel 9 for å få rett til opplæringspenger eller pleiepenger, eller i kapittel 14 for å få rett til fødselspenger eller adopsjonspenger.

Bestemmelsen om fire ukers opptjeningstid, eventuelt 10 måneders opptjeningstid, jf. § 8-36 kommer ikke til anvendelse. Det gjør heller ikke forskrifter om frivillig forsikring for tilleggssykepenger for selvstendig næringsdrivende fastsatt ifølge § 23-6 bokstav b.

Retten til tilleggssykepenger fra den kollektive forsikringen opphører fra det tidspunktet vedkommende slutter i slik virksomhet.

Den enkelte jordbruker må selv dokumentere, ved attestasjon fra skattemyndighetene, at vedkommende omfattes av den kollektive forsikring for tilleggssykepenger.

Beregning av sykepengene

Sykepenger til en jordbruker etter den kollektive forsikringen beregnes etter de vanlige regler for selvstendig næringsdrivende, jf. § 8-35. De omfatter den samlede inntekten vedkommende har som selvstendig næringsdrivende, også inntekt som faller utenom jord- og skogbruk. Derved unngås oppspalting i ulike former for næringsinntekt.

For en jordbruker som samtidig eller i perioder i tillegg har inntekt som arbeidstaker og/eller frilanser, beregnes sykepengene på vanlig måte etter § 8-41 til § 8-43.

Frivillig forsikring for de første 16 sykedager

[Endret 1/98, 1/02, 8/06, 8/10, 10/18]

§ 8-36 gir ikke adgang til å tegne forsikring med 75 prosent dekning fra og med første til og med 16. dag, kombinert med 100 % fra og med 17. dag.

Jordbrukere som omfattes av den kollektive forsikringen kan imidlertid tegne individuell frivillig forsikring for sykepenger med 100 % for de første 16 dagene. For denne 16 dagers forsikringen gjelder de vanlige bestemmelser om opptjeningstid, jf. § 8-36 andre og tredje ledd og forskrift om forsikring for tillegg til sykepenger for selvstendig næringsdrivende fastsatt med hjemmel i § 8-36 sjette ledd og § 23-6 bokstav b, så langt de passer. Premien for 16 dagers forsikringen, skal som for selvstendig næringsdrivende som har tegnet frivillig forsikring, fastsettes årlig av Arbeids- og velferdsdirektoratet i en egen melding.

Kollektiv forsikring for tilleggssykepenger til reindriftsutøvere

[Endret 1/02, 7/18]

Reindriftsutøvere hadde tidligere ifølge avtale mellom staten og Norske Reindriftssamers landsforbund om kollektiv forsikring, rett til tilleggssykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget etter 14 dager. Ordningen trådte i kraft 1. januar 1983, og sikrer også fødselspenger og adopsjonspenger med 100 %. Fra og med 1. januar 2002 gir den kollektive forsikringsordningen 100 prosent kompensasjon fra og med 17. fraværsdag. Denne endringen samsvarer med utvidelsen av ventetiden for sykepenger fra 14 til 16 dager for selvstendig næringsdrivende, jf. § 8-34.

Avtalen er et ledd i inntektsoppgjøret, og forsikringspremien dekkes ved særskilt bevilgning over statsbudsjettet. Premiebeløpet beregnes og overføres sentralt til folketrygden.

Omfang og vilkår

[Endret 7/18, 10/18]

Som reindriftsutøver regnes den som ifølge lov om reindrift av 5. juni 2007 nr. 40 [LOV-2007-06-05-40] har rett til å utøve reindrift. Videre er det krav om at reindriftsutøveren i det foregående kalenderåret har hatt en næringsinntekt fra reindrift på minst 8000 kroner og som utgjorde minst 20 prosent av vedkommendes samlede nettoinntekt.

For å få sykepenger må en reindriftsutøver fylle de alminnelige vilkårene i kapittel 8 for rett til sykepenger, eventuelt i kapittel 9 for å få rett til opplæringspenger eller pleiepenger, eller i kapittel 14 for å få rett til fødselspenger eller adopsjonspenger.

Retten til tilleggssykepenger fra den kollektive forsikringen opphører fra det tidspunktet vedkommende slutter i slik virksomhet.

Den enkelte reindriftsutøver må selv dokumentere at vedkommende omfattes av den kollektive forsikringen for tilleggssykepenger. Dette kan gjøres ved at reindriftsagronomen i det enkelte reinbeiteområdet attesterer at vedkommende er registret reindriftsutøver.

Beregning av sykepengene

Sykepenger til en reindriftsutøver etter den kollektive forsikringen beregnes etter de vanlige regler for selvstendig næringsdrivende, jf. § 8-35. De omfatter den samlede inntekten som selvstendig næringsdrivende, også inntekt som faller utenom reindriftsnæringen. Derved unngås oppspalting i ulike former for næringsinntekt.

For en reindriftsutøver som samtidig eller i perioder i tillegg har inntekt som arbeidstaker og/eller frilanser, beregnes sykepengene på vanlig måte etter § 8-41 til § 8-43.

Frivillig forsikring for de første 16 sykedager

[Endret 1/98, 8/06, 8/10, 10/17]

§ 8-36 gir ikke adgang til å tegne forsikring med 75 prosent dekning fra og med første til og med 16. dag, kombinert med 100 % fra og med 17. dag.

Reindriftsutøvere som omfattes av den kollektive forsikringen kan imidlertid tegne individuell frivillig forsikring for sykepenger med 100 % for de første 16 dagene. For denne 16 dagers forsikringen gjelder de vanlige bestemmelser om opptjeningstid, jf. § 8-36 andre og tredje ledd og forskrift om forsikring for tillegg til sykepenger for selvstendig næringsdrivende fastsatt med hjemmel i § 8-36 sjette ledd og § 23-6 bokstav b, så langt de passer. Premien for 16 dagers forsikringen skal, som for selvstendig næringsdrivende som har tegnet frivillig forsikring, fastsettes årlig av Arbeids- og velferdsdirektoratet i en egen melding.

Kollektiv forsikring for tilleggssykepenger til fiskere

[Endret 7/18]

En fisker kan være arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller begge deler. Den kollektive forsikringen for tilleggssykepenger til fiskere har kun interesse for fiskere som regnes som selvstendig næringsdrivende.

Fiskermanntallets formål er å regulere manntallet for fiskere og fangstmenn (fiskermanntallet) slik at det er et pålitelig register for offentlige etater over personer som er bosatte i Norge og som har fiske eller fangst i havet som levevei alene eller sammen med annen næring eller annet arbeid. En rekke ordninger er knyttet til fiskermanntallet og på trygdens område sikres fiskere som regnes som selvstendig næringsdrivende i stor utstrekning tilsvarende rettigheter som arbeidstakere.

Når det gjelder nærmere bestemmelse om føring i fiskermanntallet, se forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn, fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet, FOR-2008-12-18-1436 i medhold i fiskerpensjonsloven 1957-06-28-12 § 4.

Fiskere som er oppført på blad B er omfattet av en kollektiv forsikring som gir rett til sykepenger fra første fraværsdag med 100% av inntektsgrunnlaget. I tillegg medfører opptak på blad B en helårs sykepengedekning, se i denne forbindelse merknader til § 8-45. Registrering i fiskermanntallets blad B etter forskriftens § 6 første eller fjerde ledd gir likevel ikke rett til sykepenger etter særreglene for fiskere i folketrygdloven. Dette står i forskriftens § 13 annet ledd.

Ordningen med kollektiv tilleggstrygd ble innført i forbindelse med sykepengereformen i 1978, og sikrer også fødselspenger og adopsjonspenger med 100% av inntektsgrunnlaget. Ordningen er avtalebasert og følger ikke direkte av folketrygdens bestemmelser. Avtalen fornyes gjennom Stortingets årlige vedtak om produktavgift.

Forsikringspremien dekkes gjennom produktavgiften som kreves inn av fiskesalgslagene når fangsten omsettes fra fartøyet. I 1994 utgjorde premien 3,6% av den leverte fangsten, og dette premiebeløpet beregnes av salgslagene og overføres sentralt til folketrygden.

Omfang og vilkår

[Endret 7/18]

Blad A er et register over personer som har fiske eller fangst som binæring, mens blad B skal være et register over personer som har fiske eller fangst som hovednæring.

Det er Fiskeridirektoratet som har ansvaret for føring av manntallet i et sentralt register, jf. forskriften § 7.

For fisker som er opptatt på blad B med rett til sykepenger, kommer bestemmelser om opptjeningstid i § 8-36 ikke til anvendelse, og heller ikke forskriften om frivillig forsikring for tilleggssykepenger for selvstendig næringsdrivende, jf. § 23-6.

Dokumentasjon

[Endret 7/18, 10/18]

Det skal bemerkes at med virkning fra 1. januar 1996 er ansvaret for pensjonstrygden for fiskere overført fra Trygdeetaten til Garantikassen for fiskere. Ved behov for tilgang til manntallslistene i forbindelse med behandling av sykepengekrav fra fiskere, er listene tilgjengelige på Fiskeridirektoratets nettsider.

Beregning av sykepenger

Sykepenger til en fisker etter den kollektive forsikring beregnes etter de vanlige regler for selvstendig næringsdrivende, jf. § 8-35. En slik beregning vil omfatte den samlede inntekt vedkommende har som selvstendig næringsdrivende, også inntekt som faller utenfor fiskerinæringen.

For en fisker som samtidig eller i perioder har inntekt som arbeidstaker og/eller frilanser, beregnes sykepenger på vanlig måte etter § 8-41 til § 8-43.

§ 8-36 femte ledd – Forskrifter om forsikringsordningen for selvstendig næringsdrivende

[Endret 8/06, 12/08, 8/10]

Sjette [femte] ledd gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere forskrifter om forsikringsordningen.

Sykepengegrunnlaget for forsikringen fastsettes på samme måte som for selvstendig næringsdrivende etter § 8-34 og § 8-35. Det samme gjelder for personer som har rett til sykepenger av kombinerte inntekter som nevnt i § 8-40 til § 8-43.

Premiesatser og hvordan premien skal betales fastsettes i forskrifter. Satsene endres etter selvfinansieringsprinsippet, dvs. at de senkes eller forhøyes i forhold til de årlige utgiftene i forbindelse med ordningen. Vi viser til § 23-6 med merknader.

Søknad om forsikring skal sendes NAV-kontoret på skjema NAV 08-36.05 fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Forvaltningsenheten skal avgjøre søknaden så snart råd er og gi søkeren melding om vedtaket og om premiegrunnlaget.

§ 8-37 Opphør av forsikring for tillegg til sykepenger og fødselspenger

Sist endret 14.02.2018, jf, overskriftene:
§ 8-37 Første ledd bokstav c – Virksomheten opphører
§ 8-37 Første ledd bokstav d – Retten til sykepenger faller bort
§ 8-37 Tredje ledd – Tilbakebetaling av premie
§ 8-37 Fjerde ledd – Sperrefrist

I tillegg er eldre enhetsnavn oppdatert til «NAV».

§ 8-37 første ledd – Forsikringens opphør

Første ledd omhandler tidspunktet for opphør av forsikringen.

§ 8-37 første ledd bokstav a – Oppsigelse

[Endret 2/18]

Forsikringen opphører ved utgangen av det halvår eller den termin da NAV mottok krav om det. I slike tilfeller er det ikke aktuelt med tilbakebetaling av premie.

§ 8-37 første ledd bokstav b – Manglende premieinnbetaling

[Endret 2/18]

Andre ledd omhandler at forsikringen ikke kan sies opp under en løpende sykmeldingsperiode.

Dersom premien ikke blir betalt etter et skriftlig varsel og en purring fra NAV, bortfaller forsikringen automatisk. Når det gjelder sykmeldte som mottar sykepenger fra forsikringen, viser vi til merknadene til andre ledd.

Når det gjelder tegning av ny forsikring må melding om vedtak likestilles med slikt skriftlig varsel.

§ 8-37 første ledd bokstav c – Virksomheten opphører

[Endret 2/18]

Når en selvstendig næringsvirksomhet avsluttes, eller omdannes til et aksjeselskap, opphører forsikringen fra det tidspunkt endringen anses gjennomført i forhold til sykepengeretten.

§ 8-37 første ledd bokstav d – Retten til sykepenger faller bort

[Endret 2/18]

Det fremgår av bestemmelsen at forsikringen opphører fra den dag retten til sykepenger faller bort etter § 8-12. Dette gjelder uavhengig av valgt forsikringsdekning. En selvstendig næringsdrivende som har brukt opp sykepengeretten etter § 8-12 første ledd, har derfor ikke rett til sykepenger fra forsikringen.

Etter at forsikringen er opphørt, kan det tegnes ny forsikring for neste termin, jf. fjerde ledd. En selvstendig næringsdrivende som tegner ny forsikring, har rett til sykepenger fra forsikringen i de første 16 kalenderdagene, selv om retten til sykepenger fra NAV er oppbrukt. I disse tilfellene får den selvstendig næringsdrivende rett til sykepenger i ventetiden (16 kalenderdager). Det innebærer at hver sykmeldingsperiode på inntil 16 kalenderdager gir rett til sykepenger fra forsikringen.

§ 8-37 andre ledd – Opphør i en sykmeldingsperiode og skyldig premie

[Endret 2/18]

I de tilfeller en selvstendig næringsdrivende som mottar sykepenger fra forsikringen, ikke har betalt premien innen den fastsatte frist, kan NAV motregne premien i sykepengene.

§ 8-37 tredje ledd – Tilbakebetaling av premie

[Endret 2/18]

Tredje ledd gir hjemmel for tilbakebetaling av premie.

Denne bestemmelsen er generelt formulert og medfører en mindre materiell endring i forhold til tidligere folketrygdlov. Tilbakebetaling av premie er ikke lenger begrenset til bare å gjelde de tilfeller der den selvstendige næringsvirksomheten opphører, men gjelder tilbakebetaling av premie i forhold til alle fire opphørstilfellene som er nevnt i paragrafens første ledd.

I tillegg opphører forsikringen når forsikringstaker fyller 70 år eller dør. Også i disse tilfellene tilbakebetales premien etter opphør.

§ 8-37 fjerde ledd – Sperrefrist

[Endret 2/18]

Fjerde ledd gjelder gjenopptak i trygden etter opphør av forsikringen. Dersom en selvstendig næringsdrivende tidligere har tegnet forsikring for tilleggssykepenger, og denne opphører, er det en sperrefrist før vedkommende igjen kan tegne forsikring. I samsvar med Trygdelovutvalgets forslag er det her, i likhet med foregående ledd, gjort en mindre materiell endring. Bestemmelsen om at gjenopptak først kan skje ved første ordinære termin for innbetaling av premie, henholdsvis 1. januar eller 1. juli, er generelt formulert og skal gjelde uansett opphørsgrunn.

Sperrefristen strekker seg fram til neste ordinære termin for innbetaling av premie, dvs. 1. januar eller 1. juli.

Den selvstendig næringsdrivende må eventuelt selv ta initiativ til å søke nytt medlemskap i forsikringen.

IV Frilansere

§ 8-38 Sykepengedekning og sykepengegrunnlag

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, sykepengekontoret 01.05.97

Omarbeidet i sin helhet desember 2018

Gjelder fra 01.01.2019

Generell kommentar

Denne bestemmelsen omhandler sykepengedekningen og sykepengegrunnlaget for frilansere. En frilanser er en person som har inntekt fra oppdrag utenfor tjeneste, se § 1-9 med tilhørende rundskriv for nærmere forklaring på hvilke yrkesgrupper som anses som frilansere. Oppdragsgiver rapporterer inntekten i a-ordningen, slik også inntekten til en arbeidstaker rapporteres. En frilanser utfører imidlertid arbeidet for egen regning og risiko.

Sykepengegrunnlaget for frilansere skal som utgangspunkt fastsettes som for arbeidstakere etter § 8-28 og § 8-30.

Fosterforeldre

Fosterforeldre anses som frilansere. De mottar en fosterhjemsgodtgjørelse som består av utgiftsdekning og arbeidsgodtgjørelse. Arbeidsgodtgjørelsen kan gi grunnlag for utbetaling av sykepenger. Vilkåret om tap av pensjonsgivende inntekt for rett til sykepenger som fremkommer av

§ 8-3 gjelder også for fosterforeldre. Fosterhjemgodtgjørelsen må opphøre eller overføres til annen forelder for at det skal kunne innvilges sykepenger basert på inntektstapet som fosterforelder.

§ 8-38 første ledd – Vilkår for sykepenger til frilanser

Det fremkommer i første ledd første punktum at det gis sykepenger med 100 prosent av grunnlaget til en frilanser.

Etter første ledd andre punktum er det et vilkår for å kunne anses som frilanser at man jevnlig har inntekt av oppdrag.

§ 8-38 andre ledd – Sykepenger gis fra 17. dag

Det fremkommer av andre ledd første punktum at det ikke gis sykepenger til en frilanser de første 16. kalenderdagene. Kalenderdagene regnes fra og med første dag med arbeidsuførhet. Denne perioden kalles for ventetid. Det gis dermed sykepenger til en frilanser fra og med 17. dag.

Frilanseren kan tegne forsikring for tilleggssykepenger for de første 16 kalenderdagene, se nærmere om dette i § 8-39.

Etter andre ledd andre punktum er det ingen ventetid hvis frilanseren blir sykmeldt på ny innen

16 dager etter friskmelding. Dette betyr at Arbeids- og velferdsetaten utbetaler sykepenger fra første sykmeldingsdag i slike tilfeller.

§ 8-38 tredje ledd – Arbeidsuførhet for frilansere

Tredje ledd er en bestemmelse for fastsettelse av tidspunkt for arbeidsuførhet for frilanser. Dette tidspunktet er ikke nødvendigvis det samme som tidspunktet for rett til sykepenger, se fjerde ledd angående dette.

Tredje ledd første punktum – Tidspunkt for arbeidsuførhet

Det fremkommer av tredje ledd første punktum at arbeidsuførheten til en frilanser regnes fra det tidspunktet frilanseren søkte lege eller fra det tidspunktet Arbeids- og velferdsetaten fikk melding om arbeidsuførheten. Det siste betyr at arbeidsuførheten gjelder fra egenmelding er mottatt Arbeids- og velferdsetaten. Slik egenmelding kan gis skriftlig eller muntlig.

Tredje ledd andre punktum – Unntak fra tidspunkt for arbeidsuførhet

I andre ledd andre punktum fremkommer unntak fra hovedregelen i første punktum. Unntak kan gis hvis frilanseren har vært forhindret fra å melde fra om arbeidsuførhet til Arbeids- og velferdsetaten eller å søke lege. Det må i slike tilfeller godtgjøres at vedkommende var arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.

En frilanser kan være så syk at vedkommende ikke er i stand til å melde fra til Arbeids- og velferdsetaten eller oppsøke lege. Vedkommende kan også være forhindret fra å melde fra hvis vedkommende er uten telefon- og internettforbindelse og uten mulighet til å komme seg til et

NAV-kontor eller til lege. For at unntaksbestemmelsen skal anvendes, må det også dokumenteres at frilanseren var arbeidsufør i den perioden vedkommende var forhindret fra å melde fra til Arbeids- og velferdsetaten eller oppsøke lege.

§ 8-38 fjerde ledd – Tidspunkt for rett til sykepenger

Etter fjerde ledd kan sykepenger til en frilanser tidligst gis fra da vedkommende søkte lege og det henvises i den forbindelse til § 8-7 første og andre ledd. Det fremkommer av § 8-7 første ledd at arbeidsuførheten må dokumenteres med legeerklæring for å kunne få rett til sykepenger. I § 8-7 andre ledd fremkommer hovedregelen om at legeerklæring ikke kan godtas for en periode før vedkommende ble undersøkt av lege.

§ 8-38 femte ledd – Sykepengegrunnlaget

Inntekten til frilansere blir rapportert i a-ordningen.

Sykepengegrunnlaget til frilansere fastsettes som for arbeidstakere. Dette fremkommer av femte ledds henvisning til at sykepengegrunnlaget skal fastsettes etter § 8-28 første, andre og tredje ledd bokstav a) og b), § 8-29 og § 8-30 første til tredje ledd. For frilansere skal § 8-28 tredje ledd bokstav b) imidlertid kun anvendes om vedkommende i løpet av beregningsperioden er ny som frilanser. En frilanser vil ofte i løpet av beregningsperioden ha ulike oppdrag med ulike start- og sluttidspunkt. Det anses derfor hensiktsmessig med en kortere beregningsperiode kun når personen er ny som frilanser.

Unntaket i § 8-28 tredje ledd bokstav c) som omhandler varig lønnsendring i løpet av de tre siste kalendermånedene gjelder likevel ikke for frilansere. Det gjør heller ikke særbestemmelsen i § 8-28 sjette ledd som omhandler timelønnede arbeidstakere i skift- eller turnusarbeid.

Det er ingen henvisning til § 8-30 fjerde ledd og bestemmelsen om fastsettelse av sykepengegrunnlaget ved kortvarige arbeidsforhold gjelder ikke for frilansere.

§ 8-39 Forsikring for tilleggssykepenger

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Sykepengekontoret 01.05.97

Omarbeidet i sin helhet desember 2018

Gjelder fra 01.01.2019

Generell kommentar

Denne bestemmelsen omhandler muligheten for en frilanser til å tegne forsikring for tilleggssykepenger. Forsikringen gir frilanseren rett til sykepenger fra første fraværsdag.

§ 8-39 første ledd – Frilanserens rett til å tegne forsikring for tilleggssykepenger

Hovedregelen om muligheten for en frilanser til å tegne forsikring for tilleggssykepenger fremkommer av første ledd første punktum. Frilanseren kan mot å betale en egen premie tegne forsikring for tilleggssykepenger for de første 16 kalenderdagene med arbeidsuførhet. Dette betyr at frilanseren ved å tegne forsikring ikke har ventetid på rett til sykepenger slik det fremkommer av § 8-38 andre ledd.

Det er i første ledd andre punktum unntak fra første punktum. Unntaket gjelder for en frilanser som kan tegne forsikring for tilleggssykepenger som selvstendig næringsdrivende etter § 8-36. Frilanseren er i slike tilfeller dekket etter bestemmelsen som gjelder for selvstendig næringsdrivende og kan ikke tegne forsikring etter reglene for frilansere.

For at forsikringen skal gjelde, må frilanseren betale forsikringspremien innen 14 dager etter at vedkommende fikk melding om vedtaket. Se nærmere om dette nedenfor under kommentarene til forskrift om forsikring for tillegg til sykepenger for frilansere.

§ 8-39 andre ledd – Arbeidsuførhet i opptjeningstiden

Det fremkommer av andre ledd første punktum at frilanseren ikke har rett til sykepenger etter forsikringen hvis vedkommende blir arbeidsufør i opptjeningstiden. Opptjeningstiden er de fire første ukene etter at Arbeids- og velferdsetaten mottok søknaden om forsikring. Dette gjelder uavhengig av når Arbeids- og velferdsetaten fatter vedtak om forsikring for tilleggssykepenger.

Blir frilanseren arbeidsufør i opptjeningstiden, gjelder ventetiden på 16 kalenderdager for rett til sykepenger som fremkommer av § 8-38 andre ledd. Frilanseren får sykepenger fra den 17. kalenderdagen.

Det fremkommer av andre ledd andre punktum at vilkåret om opptjeningstid ikke kommer til anvendelse for tilfeller hvor søknaden om forsikring settes fram innen 16 kalenderdager etter at frilanseren var sykepengedekket som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende med forsikring etter § 8-36 første ledd bokstav c eller som arbeidsløs etter § 8-49.

§ 8-39 tredje ledd – Hva forsikringen omfatter

Forsikringen skal etter tredje ledd omfatte sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Dette gjelder fra første fraværsdag. Sykepengegrunnlaget for frilansere blir fastsatt etter § 8-38.

§ 8-39 fjerde ledd – Grunnlaget for sykepengene fra forsikringen

Det fremkommer i fjerde ledd at sykepengene fra forsikringen i de første 16 dagene med arbeidsuførhet skal gis på grunnlag av inntekten vedkommende har hatt som frilanser. Se nærmere om sykepengegrunnlaget for frilansere i § 8-38 femte ledd.

Se nedenfor under kommentarene til forskrift om forsikring for tillegg til sykepenger for frilansere om hvordan premiegrunnlaget beregnes.

§ 8-39 femte ledd – Opphør av forsikring

Etter femte ledd skal reglene i § 8-37 om opphør av forsikring for selvstendig næringsdrivende gjelde tilsvarende for frilansere.

Har frilanseren sagt opp forsikringen, opphører den ved utgangen av det halvåret

Arbeids- og velferdsetaten mottok oppsigelsen, det vil si enten fra 30. juni eller 31. desember det året. Dette skyldes at forsikringen blir betalt forskuddsvis for minst et halvt år av gangen, se nedenfor under kommentarene til forskrift om forsikring for tillegg til sykepenger for frilansere. Blir premien ikke betalt innen to uker etter skriftlig varsel, opphører forsikringen tilbake til utgangen av det halvåret frilanseren har betalt premie for. Etter § 8-37 opphører forsikringen også når næringsvirksomheten opphører. For en frilanser betyr dette at forsikringen opphører fra det tidspunktet det siste oppdraget opphørte.

Forsikringen opphører i tillegg når sykepengeretten etter § 8-12 opphører. Dette er fra det tidspunktet frilanseren har mottatt sykepenger i til sammen 248 dager i løpet av de siste tre årene. Tre år tilbake betyr tre år fra siste sykmeldingsperiode dekket av folketrygden.

Det er ikke anledning til å si opp forsikringen for en periode hvor frilanseren er sykmeldt. Eksempelvis kan en frilanser som blir sykmeldt fra 17. juni til 27. juni ikke si opp forsikringen med virkning for samme periode.

Det gis ikke sykepenger til sykmeldte over 70 år, se § 8-3 første ledd andre punktum. Forsikringen opphører derfor når frilanseren blir 70 år. Forsikringen opphører også når frilanseren dør.

Frilanseren har krav på å få tilbakebetalt innbetalt premie som gjelder for hele kalenderuker etter at forsikringen er opphørt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til opphøret av forsikringen.

Se nærmere om opphør av forsikring i § 8-37 og kommentaren til den bestemmelsen.

§ 8-39 sjette ledd – Forskriftshjemmel

Departementet er i sjette ledd gitt en forskriftshjemmel for forsikringsordningen. Størrelsen på premien og hvordan den skal betales er omfattet av forskriftshjemmelen. Slik forskrift er gitt 25. mars 1997. Forskriften er sist endret 20. juni 2018 med virkning fra 1. januar 2019. Det vises til kommentarene til forskrift om forsikring for tillegg til sykepenger for frilansere.

Kommentarer til forskrift om forsikring for tillegg til sykepenger for frilansere av 25. mars 1997

FOR-1997-03-25-262

Generell kommentar

Forskriften inneholder bestemmelser om:

§ 1 – premie og premiegrunnlag

§ 2 – endring av premiegrunnlaget

§ 3 – premiesatser

§ 4 – premiefritak

§ 5 – ikrafttredelse

§ 1. Premie og premiegrunnlag

FOR-1997-03-25-262-§1

Det fremkommer av første ledd i denne bestemmelsen at forsikringen gjelder fra det tidspunktet Arbeids- og velferdsetaten mottar søknaden. Dette forutsetter imidlertid at frilanseren betaler forsikringspremien innen 14 dager etter at vedkommende har fått melding om vedtaket.

Etter andre ledd skal premien fastsettes i prosent. Premiegrunnlaget fastsettes ut fra forventet årsinntekt fastsatt etter folketrygdloven § 8-38 femte ledd. Denne bestemmelsen henviser til § 8-28 og § 8-30. Dette betyr at premiegrunnlaget fastsettes til en prosent av beregningsgrunnlaget etter § 8-28 eller § 8-30.

Det fremkommer av folketrygdloven § 8-10 andre ledd at sykepengegrunnlaget ikke kan overstige seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G). Premiegrunnlaget kan derfor ikke overstige 6G.

Premien skal beregnes per kalenderuke, se tredje ledd. Kalenderuke betyr 1/26 halvår og innebærer at premien beregnes fra og med mandag. Frilanseren skal betale premien forskuddsvis for minimum et halvt år av gangen. Forsikringshalvårene går fra 1. januar til 30. juni og fra 1. juli til 31. desember. Frilanseren betaler forsikring fra og med mandag den uken Arbeids- og velferdsetaten mottar søknaden og for resten av det forsikringshalvåret. Premien betales til Arbeids- og velferdsetaten.

§ 2. Endring av premiegrunnlaget

FOR-1997-03-25-262-§2

I denne bestemmelsen fremkommer det at Arbeids- og velferdsetaten skal fastsette premiegrunnlaget på nytt hvert år. Dette gjøres ut fra forventet årsinntekt for det neste året, se ovenfor under § 1.

Folketrygdens grunnbeløp endres vanligvis fra og med 1. mai hvert år, se folketrygdloven § 1-4 og forskrift til den bestemmelsen. En endring av grunnbeløpet medfører at premiegrunnlaget skal endres fra og med det neste forsikringshalvåret. Dette vil si fra og med 1. juli, se ovenfor under § 1.

I de tilfellene frilanseren blir sykmeldt mellom tidspunktet for endring av grunnbeløpet og utløpet av forsikringshalvåret, skal premien endres fra tidspunktet for endring av grunnbeløpet. Hvis en frilanser eksempelvis blir sykmeldt fra og med 3. juni, skal forsikringspremien endres fra 1. mai.

§ 3. Premiesatser

FOR-1997-03-25-262-§3

Det er etter denne bestemmelsen Arbeids- og velferdsdirektoratet som årlig fastsetter premiesatsene. Kunngjøringen av de nye satsene gjøres ved melding til Arbeids- og velferdsetaten. Det informeres om de nye satsene i forkant av virkningstidspunktet for endringen.

§ 4. Premiefritak

Frilanseren har etter denne bestemmelsen fritak for betaling av forsikringspremie i de tilfellene som fremkommer av bokstav a) til c). Fritaket gjelder for hele kalenderuker.

Bokstav a) – Fritak for betaling av premie ved arbeidsuførhet i opptjeningstiden

Det er etter bokstav a) fritak for betaling av premie for hele kalenderuker frilanseren på grunn av sykdom er arbeidsufør i opptjeningstiden, se folketrygdloven § 8-39 andre ledd. Opptjeningstiden er de fire første ukene etter at etter at Arbeids- og velferdsetaten mottok søknaden om forsikring. Hvis Arbeids- og velferdsetaten eksempelvis mottok søknaden om forsikring 14. mai og frilanseren blir sykmeldt fra 1. juni til 13. juni, er det fritak for betaling av premie.

Eksempel:

Arbeids- og velferdsetaten mottar søknaden om forsikring fra en frilanser 1. februar. Frilanseren blir sykmeldt fra 11. februar og er sykmeldt frem til og med 20. februar. Frilanseren får fritak for betaling av premie for perioden fra 11. februar til og med 17. februar fordi vedkommende var arbeidsufør hele denne kalenderuken. Fordi perioden fra 18. februar til 20. februar ikke utgjør en hel kalenderuke, må frilanseren betale premie for de dagene.

Bokstav b) – Fritak for betaling av premie ved sykmelding i mer enn 16 dager

Det er etter bokstav b) fritak for betaling av premie for hele kalenderuker frilanseren er sykmeldt i mer enn 16 dager. Premiefritaket gjelder fra og med første kalenderuke etter de 16 dagene frilanseren har vært sykmeldt.

Bokstav c) – Fritak for betaling av premie når frilanseren er innsatt i fengsel

Etter bokstav c) er det fritak for betaling av premie for hele kalenderuker frilanseren har mistet retten til sykepenger etter folketrygdloven § 8-54. I den bestemmelsen fremkommer det at retten til sykepenger opphører når en person er i varetekt eller soner straff. En frilanser som eksempelvis blir varetektsfengslet i 14 dager fra 30. september, har fritak fra å betale premie fra første kalenderuke etter det. Fritaket opphører fra og med første kalenderuke etter at frilanseren blir løslatt fra varetekt eller soning.

§ 5. Ikrafttredelse

Forskriften trådte i krav fra og med 1. mai 1997. Forskriften er sist endret 20. juni 2018 med virkning fra 1. januar 2019.

V Medlemmer med kombinerte inntekter

§ 8-40 Arbeidstaker og frilanser

LOV-1997-02-28-19-§8-40

Omarbeidet i sin helhet desember 2018

Gjelder fra 01.01.2019

Inntekt som arbeidstaker og frilanser

Denne bestemmelsen omhandler sykepenger til personer som har inntekt både som arbeidstaker og frilanser. Hvem som anses som arbeidstaker og frilanser fremkommer av § 1-8 og § 1-9.

En person som på sykmeldingstidspunktet har inntekt både som arbeidstaker og frilanser, skal ha sykepenger etter bestemmelsene som gjelder for arbeidstakere. I disse tilfellene gjelder § 8-15 til § 8-33. Se også § 8-38 for sykepenger til frilansere, i tillegg til § 8-28 og § 8-30 for beregning av sykepenger.

Bestemmelsen medfører at inntekt som frilanser regnes på samme måte som inntekt fra flere arbeidsforhold skal medregnes i grunnlaget for arbeidstakere.

Inntekten fra arbeidsforholdet og inntekten som frilanser beregnes hver for seg og legges sammen til et beløp. Deretter sammenlignes den samlede inntekten med samlet inntekt for de 12 siste kalendermånedene for å vurdere om det foreligger mer enn 25 prosent avvik etter § 8-30 andre ledd.

Sykepengegrunnlaget kan ikke overstige seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G), se § 8-10 andre ledd. Denne begrensningen gjelder for samlet inntekt etter at inntekten fra arbeidsforholdet og inntekt som frilanser er lagt sammen. Hvis samlet inntekt overstiger 6G, skal inntekten fra arbeidsforholdet medregnes først. Er denne inntekten under 6G, skal den medregnes fullt ut. Inntekt som frilanser medregnes deretter med så mye at samlet sykepengegrunnlag blir 6G.

Eksempel 1:

En person har inntekt både som arbeidstaker og frilanser. Vedkommende blir sykmeldt 2. november.

Inntekt fra arbeidsforholdet rapportert inn for oktober, september og august tilsier en årsinntekt på 150 000 kr. Inntekt som frilanser rapportert inn for samme periode tilsier en årsinntekt på 350 000 kr. Dette gir en samlet årsinntekt på: 150 000 kr + 350 000 kr = 500 000 kr.

Månedsinntekt rapportert inn de 12. siste kalendermånedene tilsier en årsinntekt fra arbeidsforholdet på 300 000 kr og en inntekt som frilanser på 310 000 kr. Dette gir en samlet årsinntekt på:

300 000 kr + 310 000 kr = 610 000 kr.

Avviket er mindre enn 25 prosent og sykepengegrunnlaget skal fastsettes til 500 000 kr etter § 8-30 første ledd.

Eksempel 2:

En person har inntekt både som arbeidstaker og frilanser. Vedkommende blir sykmeldt 3. mai. Inntekt fra arbeidsforholdet rapportert inn for april, mars og februar tilsier en årsinntekt på 200 000 kr. Inntekt som frilanser rapportert inn for samme periode tilsier en årsinntekt på 150 000 kr. Dette gir en samlet årsinntekt på 200 000 kr + 150 000 kr = 350 000 kr.

Månedsinntekt rapportert inn de 12. siste kalendermånedene tilsier en årsinntekt fra arbeidsforholdet på 400 000 kr og en inntekt som frilanser på 190 000 kr. Dette gir en samlet årsinntekt på:

400 000 kr + 190 000 kr = 590 000 kr.

Avviket mellom de to årsinntektene er mer enn 25 prosent. Sykepengegrunnlaget skal da fastsettes ved skjønn etter § 8-30 andre ledd. Inntekten fra arbeidsforholdet og inntekten som frilanser skal hver for seg fastsettes ved skjønn før det totale sykepengegrunnlaget fastsettes.

I vurderingen av arbeidsinntekten vektlegges om det har skjedd endringer i tilknytningen til arbeidslivet. Det er eksempelvis mulig at stillingsandelen i arbeidsforholdet er endret og at dette er årsaken til at arbeidsinntekten er redusert de siste månedene før sykmelding, eller at personen tidligere hadde flere arbeidsforhold. Hvis det derimot er slik at personens arbeidsinntekter kommer fra en jobb som over tid har gitt svingninger i inntekt fra måned til måned, er det naturlig å ta utgangspunkt i en arbeidsinntekt på 400 000 kr i året. Dette kan dokumenteres ved å se på personens arbeidsinntekt de siste årene. Inntekten fra arbeidsforholdet blir fastsatt ved skjønn til 400 000 kr.

I vurderingen av inntekten som frilanser vektlegges hvordan denne inntekten har utviklet seg over tid og i hvilken grad det har skjedd endringer i oppdrag. Etter en konkret vurdering vektlegges i dette tilfellet inntekt rapportert inn de siste 12. kalendermånedene. Inntekten som frilanser fastsattes derfor ved skjønn til 190 000 kr.

Samlet sykepengegrunnlag fastsatt ved skjønn blir: 400 000 kr + 190 000 kr = 590 000 kr.

Sykepengegrunnlaget kan imidlertid ikke fastsettes til mer enn seks ganger grunnbeløpet (6G). Grunnbeløpet på arbeidsuførhetstidspunktet er 96 883 kr og 6G er: 6 x 96 883 kr = 581 298 kr.

Sykepengegrunnlaget blir dermed fastsatt til 581 298 kr. Inntekten fra arbeidsforholdet på 400 000 kr skal medregnes fullt ut. Inntekten som frilanser medregnes med 181 298 kr. Til sammen utgjør dette et sykepengegrunnlag på 581 298 kr..

§ 8-41 Arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende

Omarbeidet i sin helhet desember 2018

Gjelder fra 01.01.2019

Generell kommentar

Bestemmelsen gjelder for personer som på sykmeldingstidspunktet er både arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, se § 1-8 og § 1-10. I slike tilfeller skal personen ha sykepenger som arbeidstaker for arbeidstakerinntekten og sykepenger som selvstendig næringsdrivende for næringsinntekten. Den pensjonsgivende inntekten viser ikke hva som er arbeidstakerinntekt og hva som er næringsinntekt. For at næringsinntekten skal beregnes må inntektene derfor skilles fra hverandre.

§ 8-41 Første ledd – Inntekt som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende

Det fremkommer av første ledd at en person som på sykmeldingstidspunktet både har inntekt som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, skal ha sykepenger som arbeidstaker i bunnen.

Bestemmelsen medfører at inntekten som selvstendig næringsdrivende skal medregnes i tillegg til inntekten som arbeidstaker.

§ 8-41 Andre ledd – Fastsetting av sykepengegrunnlaget på årsbasis

I andre ledd fremkommer at sykepengegrunnlaget skal fastsettes på årsbasis ut fra to ulike alternativ.

Sykepengegrunnlaget skal fastsettes både etter reglene for arbeidstakere og etter reglene for selvstendig næringsdrivende.

Andre ledd bokstav a) – Den aktuelle månedsinntekten

I bokstav a) fremkommer det at sykepengegrunnlaget for inntekten som arbeidstaker fastsettes ut fra den aktuelle månedsinntekten etter § 8-28. Utgangspunktet er at sykepengegrunnlaget skal fastsettes ut fra den gjennomsnittlige arbeidsinntekten personen hadde i de tre siste månedene før vedkommende ble arbeidsufør. Se nærmere om dette i rundskrivet til § 8-28.

Andre ledd bokstav b) – Den pensjonsgivende årsinntekten

I bokstav b) fremkommer at sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende skal fastsettes ut fra den pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-35. Se nærmere om fastsettelsen av sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende i rundskrivet til § 8-35.

§ 8-41 Tredje ledd – Differanse i inntekt etter andre ledd

Inntekten som arbeidstaker skal alltid tas med ved beregningen av sykepengegrunnlaget. Sykepengegrunnlaget kan ikke overstige seks ganger grunnbeløpet (6G), se § 8-10 andre ledd. Arbeidstakerinntekt opp til 6G blir alltid kompensert.

Når inntekten fastsatt etter alternativet i bokstav b) er høyere enn inntekten fastsatt etter bokstav a), gis det sykepenger for tap av inntekt som selvstendig næringsdrivende. Sykepengegrunnlaget for næringsinntekten fastsettes til den delen av inntekten etter bokstav b) som er høyere enn inntekten fastsatt etter bokstav a).

Hvis en person har inntekt som arbeidstaker som overstiger 6G og blir sykmeldt kun som næringsdrivende, vil vedkommende ikke ha rett til sykepenger.

Hvis den pensjonsgivende årsinntekten beregnet etter andre ledd bokstav b) ikke overstiger inntekten som arbeidstaker beregnet etter andre ledd bokstav a), gis det bare sykepenger på grunnlag av inntekten som arbeidstaker.

Det fremkommer av § 8-34 første ledd at selvstendig næringsdrivende får sykepenger med 75 prosent av grunnlaget. For personer som har både arbeidstakerinntekt og inntekt som selvstendig næringsdrivende, utgjør derfor sykepengegrunnlaget etter utløpet av arbeidsgiverperioden arbeidstakerinntekten pluss 75 prosent av differansen mellom denne inntekten og næringsinntekten.

En selvstendig næringsdrivende kan etter § 8-36 tegne forsikring for tillegg til sykepenger ut fra dekningsalternativ på 75 prosent og 100 prosent. Har den selvstendig næringsdrivende tegnet slik forsikring, skal sykepengene av differansen mellom pensjonsgivende årsinntekt og inntekten som arbeidstaker gis etter det valgte dekningsalternativet.

Eksempel:

En person har inntekt både som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende. Aktuell månedsinntekt som arbeidstaker gir en årsinntekt på 200 000 kr. Dette utgjør sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden. Den pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-35 er fastsatt til 300 000 kr. Det gir en differanse på 100 000 kr sammenlignet med årsinntekten som arbeidstaker. Differansen utgjør næringsinntekten.

Personen har som selvstendig næringsdrivende tegnet forsikring med dekningsalternativet 75 prosent fra første fraværsdag.

Sykepengegrunnlaget når Arbeids- og velferdsetaten gir sykepenger etter arbeidsgiverperioden og etter ventetiden for selvstendig næringsdrivende blir etter dette: 200 000 kr som arbeidstaker og 100 000 kr som selvstendig næringsdrivende = 300 000 kr. Utbetalte sykepenger blir følgende: 200 000 + (100 000 x 75/100) = 275 000 kr.

§ 8-42 Selvstendig næringsdrivende og frilanser

LOV-1997-02-28-19-§8-42

Omarbeidet i sin helhet desember 2018.

Gjelder fra 01.01.2019

Sist endret 22.05.2019.

Inntekt som selvstendig næringsdrivende og frilanser

[Endret 5/19]

Denne bestemmelsen omhandler sykepenger til personer som både har inntekt som selvstendig næringsdrivende og frilanser. Hvem som omfattes av frilanser og selvstendig næringsdrivende fremkommer av § 1-9 og § 1-10.

En person som på sykmeldingstidspunktet både har inntekt som selvstendig næringsdrivende og som frilanser, skal ha sykepenger etter reglene som gjelder for personer som har inntekt både som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende. Det fremkommer av § 8-41 hvilke bestemmelser dette omfatter.

Inntekten som frilanser skal alltid ligge i bunnen ved beregning av sykepengegrunnlaget.Det skal utbetales sykepenger med 100 prosent av frilansinntekten og 75 prosent av differansen mellom inntekten som frilanser og næringsinntekten beregnet etter § 8-35.

Sykepengegrunnlaget kan ikke overstige seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G), se § 8-10 andre ledd. Inntekt som frilanser opp til 6G blir derfor alltid prioritert. Hvis en person har inntekt som frilanser som overstiger 6G og blir sykmeldt kun som næringsdrivende, vil vedkommende ikke ha rett til sykepenger.

Har personen med kombinerte inntekter tegnet forsikring i ventetiden på 16 kalenderdager, omfattes tap av inntekt som frilanser av forsikringen, se § 8-39 og § 8-36.

Eksempel:

En person har inntekt både som frilanser og som selvstendig næringsdrivende. Aktuell månedsinntekt som frilanser gir en årsinntekt på 250 000 kr. Den pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-35 er fastsatt til 400 000 kr. Dette gir en differanse på 150 000 kr sammenlignet med årsinntekten som frilanser. Differansen utgjør næringsinntekten. Det skal utbetales sykepenger med 100 prosent av frilansinntekten og 75 prosent av næringsinntekten.

Sykepengegrunnlaget når Arbeids- og velferdsetaten gir sykepenger etter ventetiden for frilansere og selvstendig næringsdrivende blir etter dette: 250 000 kr som frilanser og 150 000 kr som selvstendig næringsdrivende = 400 000 kr. Utbetalte sykepenger blir følgende: 250 000 + (150 000 x 75 / 100) = 362 500 kr.

§ 8-43 Arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser

LOV-1997-02-28-19-§8-43

Omarbeidet i sin helhet januar 2019.

Gjelder fra 01.01.2019

Endret 01.04.2019, jf. overskriften:
§ 8-43 andre ledd – Fastsetting av sykepengegrunnlaget

Generell kommentar

I denne bestemmelsen fremkommer reglene for sykepenger og fastsetting av sykepengegrunnlaget når personen på skjæringstidspunktet har inntekt som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser.

§ 8-43 første ledd – Sykepenger når personen har inntekt som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser

LOV-1997-02-28-19-§8-43

Hvilke regler det gis sykepenger etter når personen på skjæringstidspunktet har inntekt som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser fremkommer av første ledd. Det gis i slike tilfeller sykepenger ut fra reglene for arbeidstaker i bestemmelsene § 8-15 til § 8-33. Se nærmere om reglene for sykepenger i kommentarene til de bestemmelsene.

§ 8-43 andre ledd – Fastsetting av sykepengegrunnlaget

LOV-1997-02-28-19-§8-43

[Endret 4/19]

Etter andre ledd skal sykepengegrunnlaget fastsettes etter de reglene som gjelder for personer som har inntekt som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende. Dette betyr at sykepengegrunnlaget fastsettes etter § 8-41. Se nærmere om fastsetting av sykepengegrunnlaget i kommentaren til den bestemmelsen.

Når det ikke er tegnet forsikring, skal personen etter § 8-34 ha sykepenger ut fra 75 prosent av næringsinntekten.

Eksempel:

En person har på skjæringstidspunktet inntekt som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser. Vedkommende har ikke tegnet forsikring. Inntektene fordeler seg slik:

Inntekt som arbeidstaker etter § 8-28: 130 000 kr
Pensjonsgivende inntekt fastsatt etter § 8-35: 270 000 kr
Inntekt som frilanser: 110 000 kr

For å fastsette sykepengegrunnlaget må arbeidsinntekten og frilansinntekten først legges sammen. De inntektene utgjør:

130 000 kr + 110 000 = 240 000 kr

Så skal differansen mellom 240 000 kr og pensjonsgivende inntekt fastsatt etter § 8-35 regnes ut. Den utgjør:

270 000 - 240 000 kr = 30 000 kr Sykepengegrunnlaget fastsettes slik:

240 000 kr som arbeidstaker og frilanser + 30 000 kr som næringsdrivende = 270 000 kr

Sykepengegrunnlaget blir 270 000 kr. Fordi personen skal ha 75 prosent av næringsinntekten, blir utbetalingen av sykepenger slik:

240 000 kr + (30 000 x 0,75=) 22 500 = 262 500 kr

VI Særskilte grupper

§ 8-44 Sjømenn

LOV-1997-02-28-19-§8-44

Sist endret 25.10.11 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser, Kontor for inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet, jf overskriften:
§ 8-44 Bokstav a – Unntak fra kravet om generell arbeidsuførhet

Generell kommentar

Når det gjelder hvem som er medlem av folketrygden, vises det til kapittel 2. Når det gjelder ansatte på norske skip og deres rett til sykepenger ved opphold i utlandet, vises det til § 8-9 med tilhørende merknader.

Sjømenn som omfattes av paragrafen har rett til sykepenger etter de samme regler som gjelder for andre arbeidstakere, jf. § 8-15 til 8-33.

§ 8-44 bokstav a – Unntak fra kravet om generell arbeidsuførhet

LOV-1997-02-28-19-§8-44

[Endret 10/11]

I folketrygdloven § 8-44 bokstav a gjøres det unntak fra kravet om generell arbeidsuførhet for sjømenn. Det kan etter denne bestemmelsen gis sykepenger til et medlem som er arbeidsufør som sjømann selv om vedkommende ikke ellers er arbeidsufør.

Arbeidsforholdet for sjømenn reguleres av sjømannsloven (og til dels skipssikkerhetsloven) og ikke av arbeidsmiljøloven. Dette fremgår av arbeidsmiljøloven § 1-2 annet ledd, bokstav a og sjømannsloven § 1. Det er strenge regler for utstedelse av helseerklæring til sjømenn etter skipssikkerhetsloven § 17.

De særlige hensyn som gjør seg gjeldende i sjøfartsforhold gjør at aktivitetskravene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven ikke er mulig å gjennomføre som forutsatt. Det er kun sjømannsleger som er autorisert til å vurdere sjømenns sikkerhet til å fortsette i stillingen. Arbeidsgiver har lite virkemidler å benytte seg av når det gjelder sjømenn og i de aller fleste tilfeller vil det ha liten hensikt å kreve at arbeidsgiver gjennomfører dialogmøte og utarbeider oppfølgingsplan. Bruk av graderte sykepenger vil også være lite aktuelt.

I Arbeidsdepartementets brev av 03.10.2011 til Arbeids- og velferdsdirektoratet står følgende:

«Etter departementets syn vil det bare være aktuelt for etaten å vurdere arbeidsrettede tiltak dersom det er helt klart at den sykmeldte ikke kan gå tilbake til sjømannsyrket, men vil kunne begynne i annet arbeid».

§ 8-44 bokstav b – Unntak fra kravet om opptjeningstid

LOV-1997-02-28-19-§8-44

Ingen merknader.

§ 8-45 Fiskere

LOV-1997-02-28-19-§8-45

Sist endret 11.08.2010 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser, Kontor for inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet, jf overskriften:
Kollektiv tilleggstrygd for fiskere som er selvstendig næringsdrivende

Generell kommentar

I Ot.prp.nr.29 (1995-1996) side 96, omtales bestemmelsen på følgende måte:

«Paragrafen svarer til gjeldende lovs § 3-15 og omhandler særbestemmelser om sykepenger til fiskere. Lovutkastet har samme innhold som gjeldende bestemmelser, men er noe omskrevet. Bestemmelsen har delvis parallell i § 4-39 i Trygdelovutvalgets utkast, men er gitt en annen utforming.

Den gjeldende lovbestemmelse omfatter «fiskere og fangstmenn». Fangstmenn er betegnelsen på dem som driver dyrefangst i havet. Denne gruppen er etter hvert blitt svært liten. Trygdelovutvalget har derfor foreslått å ta betegnelsen «fangstmann» ut av lovteksten. Departementet støtter Trygdelovutvalget i dette. Personer som fremdeles driver fangst i havet, kan falle inn under betegnelsen «fisker».

§ 4-39 første og andre ledd i Trygdelovutvalgets utkast inneholder en presisering av når fiskere regnes som arbeidstakere, og når de regnes som selvstendig næringsdrivende. Dette følger av ligningsmyndighetenes avgjørelser og departementet finner det ikke hensiktsmessig med en slik informasjon i lovteksten.»

Rett til sykepenger uten hensyn til § 8-2

[Endret 7/98]

Rettighetene etter den tidligere lov for en fisker som lignes som arbeidstaker, omtales på følgende måte i NOU 1990:20 side 241; «Bestemmelsen om helårsdekning i den gjeldende lovs § 3-15 sikrer dem rett til sykepenger også i tidsrom de er uten arbeid eller fartøytilknytning.» For en fisker som lignes som selvstendig næringsdrivende uttales det at; «Bestemmelsen har sin vesentligste betydning for fiskere som slutter i yrket. Selv om de slutter blir de på grunn av denne bestemmelsen sykepengedekket ut det kalenderår manntallet gjelder for.»

I og med at departementet i Ot.prp.nr.29 (1995-1996) på side 96 uttaler at lovutkastet har samme innhold som gjeldende bestemmelser, legger Rikstrygdeverket til grunn at helårsdekningen er opprettholdt, selv om bestemmelsen i § 8-45 er gitt en annen ordlyd enn den tidligere bestemmelsen.

En fisker som står på manntallets blad B behøver således ikke å legitimere at han eller hun var i arbeid eller virksomhet umiddelbart forut for stønadstidspunktet, slik § 8-2 ellers krever.

Status på sykmeldingstidspunktet

Fiskere og fangstmenn har rett til sykepenger etter de vanlige bestemmelser i kapittel 8. Hvilke bestemmelser som kommer til anvendelse, er avhengig av den trygdedes status på sykmeldingstidspunktet. Som i andre tilfeller er det ligningskontoret som fastsetter hvilken kategori den enkelte trygdede hører til. Fiskere som utelukkende lignes som arbeidstakere, får således rett til sykepenger som for arbeidstakere bestemt. Fiskere som lignes som selvstendig næringsdrivende, får rett til sykepenger etter bestemmelsene som for selvstendig næringsdrivende. Fiskere kan også ha kombinerte inntekter ved at deler av inntekten lignes som arbeidstakerinntekt og deler av inntekten lignes som næringsinntekt. Sykepengegrunnlaget blir i slike tilfeller å fastsette etter bestemmelsene om kombinerte inntekter i § 8-41.

Når det gjelder arbeidsgiverperiode, viser vi til avsnittene nedenfor.

Kollektiv tilleggstrygd for fiskere som er selvstendig næringsdrivende

[Endret 8/10]

Fiskere som er oppført på blad B er omfattet av en kollektiv forsikring som gir rett til sykepenger fra første fraværsdag med 100% av inntektsgrunnlaget. Vi viser i denne forbindelse til merknadene til § 8-36 fjerde ledd.

Spørsmål om arbeidsgiverperiode

[Endret 3/98]

Fiskere som av ulike grunner blir strøket av blad B, mister den kollektive forsikringen som gir rett til sykepenger fra første fraværsdag med 100% av inntektsgrunnlaget. Fiskeren vil i slike tilfeller ha krav på sykepenger etter lovens vanlige regler. Dette medfører at fiskere som helt eller delvis lignes som arbeidstakere fremdeles vil ha rett til 100% sykepengedekning fra første fraværsdag for så vidt gjelder arbeidstakerinntekten.

I tillegg inntrer et arbeidsgiveransvar de første 16 fraværsdagene. Om dette har Sosial- og helsedepartementet i brev av 26. april 1996 bl.a. skrevet følgende:

«Hovedregelen i folketrygdlovens kapittel 3 (nå kapittel 8, Rikstrygdeverkets merknad), er at det foreligger arbeidsgiveransvar for sykepenger for den som arbeider i annens tjeneste.

Ved sykepengereformen i 1978 ble det avtalt at fiskere skal ha rett til sykepenger fra 1. dag og med 100% dekning gjennom en kollektiv tilleggstrygd, finansiert av produktavgiften. Ordningen er begrenset til fiskere som omfattes av folketrygdloven § 3-15, dvs. er tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Utgiftene til den kollektive tilleggstrygden for sykepenger skal dekkes av produktavgiften. Det samme skal arbeidsgiveravgift for hyreavlønnet båtmannskap og differansen mellom trygdeavgift som henholdsvis lønnstaker og næringsdrivende. I praksis er dermed skillet lønnstaker/næringsdrivende ikke så vesentlig for fiskere som står på blad B.

Slik det fremgår av rundskriv fra 1978, tok Rikstrygdeverket fra først av sikte på at hyreavlønnet mannskap falt under ordningen med arbeidsgiveransvar for sykepenger. Dette ble ikke fulgt opp i praksis, og også hyreavlønnede fiskere som stod på blad B i fiskermanntallet, krevde og fikk sykepenger etter den avtalebestemte ordningen for fiskere fra 1. dag fra trygden. Selv om loven nok kunne vært forstått på en annen måte, anser departementet dette som fast praksis i dag.

En hyreavlønnet fisker som av ulike grunner ikke står på blad B i fiskermanntallet, faller derimot utenfor den avtalebestemte ordningen. Vedkommende må dermed ha krav på sykepenger etter lovens vanlige bestemmelser om arbeidsgiverperiode i forhold til hyreinntekt og dager hvor lønn skulle ha vært betalt. I samsvar med praksis er det kun hyreavlønnet båtmannskap på blad B, som båteiere er fritatt arbeidsgiverperiode for.

En hyreavlønnet fisker som står på blad B i fiskermanntallet, må således fortsatt anses som omfattet av den avtalebestemte ordningen med sykepenger fra første dag fra trygden, slik praksis tilsier.»

For øvrig vises det til § 8-15 flg. med merknader.

Nærmere om manntallsføringen når det gjelder oppføring på blad B

Når det gjelder nærmere bestemmelser om føring av manntallet, vises det til forskrift av 26. september 1983 nr. 1495 om føring av manntall for fiskere, fangstmenn, mv. fastsatt av Fiskeridepartementet i henhold til lov av 11. juni 1982 nr. 42 om rettledningstjenesten i fiskerinæringen. Det følger herav at det er Fiskeridirektoratet som har ansvaret for føring av manntallet i et sentralregister.

Opptak på blad B med de rettigheter det gir, betinger at fiskeren har betalt pliktig premie til pensjonstrygden for fiskere.

Med virkning fra 1. januar 1996 er ansvaret for pensjonstrygden for fiskere overført fra trygdeetaten til Garantikassen for fiskere. Det vil være Garantikassen for fiskere som heretter skal gi melding til Fiskeridirektoratet om stryking av medlemmer på blad B som ikke har innbetalt medlemspremie i samsvar med lov om pensjonstrygd for fiskere § 1.

For å dekke trygdekontorenes behov for tilgang til manntallslistene i forbindelse med behandling av sykepengekrav fra fiskere, er det fra 1. januar 1996 etablert en ny ordning med overføring av manntallslister fra Fiskeridirektoratet til Rikstrygdeverket og videre distribusjon til trygdekontorene, med løpende endringer.

Hvis fiskere tas opp i manntallet med tilbakevirkende kraft, vil opptaket få konsekvenser for sykepengeretten, dersom opptakstidspunktet settes før sykmeldingstidspunktet.

Kontrollrutiner mellom Garantikassen for fiskere og trygdekontoret

Fra 1992 ble det innført nye automatiserte rutiner for å kontrollere at mottakere av garantilott og arbeidsløysetrygd ikke mottok sykepenger for samme tidsrom.

De nye kontrollrutinene innebærer at Garantikassen for fiskere gjennom månedlige rapporter får opplysninger fra et register i Rikstrygdeverket. Garantikassen får opplysninger om sykepengeperiode, uføregrad og betalt beløp før det er aktuelt med utbetaling av garantilott. Kontrollen gjelder alle fiskere på blad B i fiskermanntallet.

§ 8-46 Vernepliktige

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, sykepengekontoret, 01.05.97

Sist endret 01.01.2004, jf. følgende overskrifter:
1 § 8-46 Første ledd – Unntak fra vilkåret om opptjeningstid

Generell kommentar

§ 8-46 innebærer en betydelig forenkling i forhold til bestemmelsene i den tidligere lov. Særbestemmelsene for yrkesmilitære er utelatt, og dette innebærer en materiell endring. Yrkesmilitære skal følge lovens bestemmelser om arbeidstakere.

Bestemmelsen i den tidligere lov som gjaldt inntekt fra sivilt arbeid under militærtjenesten er ikke videreført. Tap av slik inntekt på grunn av sykdom gir rett til sykepenger etter lovens alminnelige bestemmelser. Sykepenger skal altså ytes også under tjenestegjøringen. Departementet fant det unødvendig med en særbestemmelse om dette, og påpekte i denne forbindelse at dette ikke innebærer noen endring i forhold til tidligere rett.

I hvilken utstrekning personell i Forsvarets tjeneste skulle være trygdet etter lov om folketrygd under tjenestegjøring i utlandet, var tidligere regulert i forskrifter til bestemmelsen om vernepliktige. Innholdet i de tidligere forskriftene er nå tatt inn i § 2-5 første ledd bokstav c, se merknadene til § 2-5. Se også merknadene til § 8-9 andre ledd bokstav a.

§ 8-46 første ledd – Personkrets

Første ledd omtaler personkretsen som bestemmelsen skal gjelde for, nemlig medlemmer som har avtjent militær eller sivil tjeneste. Også de som har utført verneplikt i Heimevernet, ved militære skoler og i Reservepolitiet omfattes. Det samme gjelder vernepliktige og utskrivningspliktige som etter søknad er fritatt for militærtjeneste og er overført til sivilt arbeid, jf. lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Både førstegangstjeneste og repetisjonsøvelser omfattes av § 8 46..

I Ot.prp.nr.29 (1995-1996) side 97 presiseres det at bestemmelsen ikke skal gjelde for militærpersoner o.a. under tjenesten, men for personer som nettopp er dimittert.

Unntak fra vilkåret om opptjeningstid

[Endret 1/04]

Bestemmelsen om opptjeningstid på fire uker før rett til sykepenger inntrer, jf. § 8-2, gjelder ikke for vernepliktige.

Arbeidsuførhet som oppstår under tjenesten

Paragrafen gjelder arbeidsuførhet som oppstår under tjenesten. Sykepenger ytes fra og med dagen etter at tjenesten er slutt, dersom vedkommende fortsatt er arbeidsufør, se andre ledd bokstav a.

Vernepliktige som utfører militær- eller siviltjeneste anses å være i sammenhengende tjeneste fra tiltredelsen til tjenesten er slutt (dimitteringen).

Inn under tjenesten medregnes etter fast praksis også reise til og fra tjenestestedet. Med dette menes den direkte reisen fra hjemstedet eller oppholdsstedet til tjenestestedet og den direkte tilbakereisen etter endt tjeneste. Dersom vedkommende blir syk under reisen til eller fra tjenestestedet, foreligger derfor rettigheter etter § 8-46.

§ 8-46 andre ledd – Sykepenger som for arbeidstakere

Ifølge andre ledd ytes sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere.

§ 8-46 andre ledd bokstav a – Tidspunktet for betaling av sykepenger

[Endret 7/01]

Vernepliktige som blir arbeidsuføre mens de utfører militær- eller siviltjeneste, har rett til sykepenger etter at tjenesten er slutt. Retten til sykepenger gjelder også ved midlertidig dimittering på grunn av sykdom.

Etter endring ved lov av 15. juni 2001 nr. 90 er det presisert at sykepenger ytes fra og med den dagen etter dimittering. Dette er i samsvar med ordlyden i tilsvarende bestemmelse i den tidligere folketrygdloven § 3-13.

Lovendringen er ment å være en presisering av hvordan bestemmelsen om sykepengerett for vernepliktige i den nye folketrygdloven skal forstås. I Ot.prp.nr.64 (2000-2001) uttaler Sosial- og helsedepartementet på side 4:

«Personer som blir langvarig syke under avtjening av militær- og siviltjenesten, kan bli midlertidig dimittert på grunn av sykdom. I prinsippet skal da vedkommende tilbake og fullføre tjenesten. Under den midlertidige sykedimitteringen opphører dagpengene fra forsvaret eller siviltjenesten. Under kortere sykepermisjon som ikke innebærer avbrudd i tjenesten opprettholdes dagpengene. Lov om folketrygd av 17. juni 1966 § 3-13 nr. 3 andre ledd ga vernepliktige rett til sykeepnger etter dimittering. Midlertidig sykedimittering falt inn under bestemmelsens anvendelsesområde. Bestemmelsen ble videreført i den nye folketrygdloven. I henhold til § 8-46 andre ledd bokstav a ytes sykepenger fra og med dagen etter at tjenesten er slutt. Det følger av forarbeidene til den nye folketrygdloven (Ot.prp.nr.29 (1995-1996) s 96-97) at den nye ordlyden ikke var ment å innebære noen endring i gjeldende rett.

Bestemmelsens nåværende ordlyd har ført til usikkerhet om hvordan bestemmelsen skal praktiseres. Departementet ønsker å klargjøre at det kan ytes sykepenger også under midlertidig dimittering på grunn av sykdom.»

Bakgrunnen for bestemmelsen i andre ledd bokstav a om at sykepenger ytes først etter dimittering, er at dagpengene fortsatt løper under tjenesten og at det dermed ikke foreligger noe inntektstap før etter tjenestens avslutning.

Vernepliktige som blir syke i utlandet, men som ikke blir dimittert før de kommer tilbake til Norge, har heller ikke rett til sykepenger fra trygden før ved hjemkomsten. Dette innebærer at § 8-9 er uten betydning for vernepliktige i slike tilfeller.

§ 8-46 andre ledd bokstav b – Sykepengegrunnlaget

Ifølge andre ledd bokstav b skal sykepengegrunnlaget den trygdede hadde ved tiltredelsen av tjenesten som regel legges til grunn, og den status vedkommende hadde på tjenestetidspunktet vil derfor være avgjørende for hvilket inntektsgrunnlag som skal benyttes. Fordi sykepenger i følge bokstav a skal ytes som for arbeidstaker, skal medlemmet ha sykepenger med 100% av sykepengegrunnlaget uansett om vedkommende før tjenesten var arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser.

Ifølge ordlyden i § 8-46, er medlemmet sikret et minstegrunnlag som tilsvarer en årlig pensjonsgivende inntekt på to ganger grunnbeløpet dersom tjenesten har vart eller var ment å vare mer enn 28 dager. Det er kun repetisjonsøvelser av mer kortvarig karakter, dvs. under 28 dager, som dermed skal holdes utenom garantien om minstegrunnlag.

Bestemmelser om minstegrunnlag gjelder selv om medlemmet begynner i tjenesten etter at sykepengeretten som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser må anses opphørt, og for de som før tjenesten ikke har hatt pensjonsgivende inntekt.

Andre spørsmål i tilknytning til vernepliktige, men som ikke løses i § 8-46

Arbeidsuførhet som oppstår før tjenesten tar til

Personer som innkalles til slik tjeneste som omtalt ovenfor har rett til permisjon fra sitt arbeidsforhold. Dette fremgår av arbeidsmiljøloven § 65A, som med virkning fra 1. februar 1995 avløste den tidligere lov av 29. mars 1940 om forbud mot at arbeidere blir berøvet sin stilling på grunn av innkalling til militærtjeneste mv.

Dersom vedkommende blir syk før permisjonen påbegynnes, opphører arbeidsgiverens forpliktelse til å yte sykepenger fra det tidspunkt permisjonen tar til, jf. § 8-18 femte ledd. For at arbeidsgiverens forpliktelse til å yte sykepenger skal falle bort, må tidspunktet for permisjonen være fastsatt før sykdommen inntrer. Dette standpunkt fremgår av Ankenemndssak nr. 11/90 og nr. 7/91.

Trygden er i utgangspunktet ikke forpliktet til å yte sykepenger under ferie og permisjon. jf. § 8-17 andre ledd. Men dersom hensikten med permisjonen faller bort, kan trygden likevel yte sykepenger, se merknadene til § 8-17 andre ledd.

Blir vedkommende syk etter å ha sluttet i arbeid, men før reisen til tjenestestedet er påbegynt, foreligger verken rett til sykepenger fra arbeidsgiveren eller etter § 8-46. Under forutsetning av at det ikke er gitt fri mer enn 14 dager før tjenesten skulle vært påbegynt, anses sykepengeretten som arbeidstaker opprettholdt i dette tidsrom. Det ytes sykepenger fra folketrygden fra og med første hele fraværsdag etter at arbeidsuførheten inntrer, dvs. fra og med den dag reisen til tjenestestedet skulle vært påbegynt, dersom tjenesten for medlemmet faller bort på grunn av sykdommen.

Arbeidsuførhet som oppstår etter at tjenesten er slutt

Ved sykmelding etter at tjenesten er avsluttet, men før vedkommende har begynt i arbeid igjen, kan det foreligge rett til sykepenger etter § 8-47. Dersom de øvrige vilkår er oppfylt, skal tjenesten likestilles med et arbeidsforhold med en årsinntekt som tilsvarer minst to ganger grunnbeløpet, jf. § 8-47 andre ledd bokstav a.

§ 8-47 Yrkesaktive medlemmer som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, sykepengekontoret 01.05.97

Sist endret 17.06.2014 av Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskrift:
§ 8-47 Første ledd – Personkrets

Generell kommentar

Dekningsgraden for sykepenger til gruppen «midlertidig ute av arbeid», ble ved en lovendring i 1991 redusert fra 100 til 65% (Ot.prp.nr.5 (1991-1992)). Hensikten var at disse ikke skulle ha bedre dekning enn dagpengemottakere.

Den som er i arbeid som arbeidstaker uten å oppfylle kravet til opptjeningstid i § 8-2 har fortsatt 100% dekning.

Paragrafen er i samsvar med tidligere rett, men er omskrevet. De vesentligste av de tidligere forskriftsbestemmelsene er innarbeidet i lovteksten.

§ 8-47 første ledd – Personkrets

[Endret 1/04, 6/14]

Første ledd beskriver personkretsen som kan få ytelser etter denne paragrafen. Bestemmelsen omfatter bare medlemmer som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en måned. Se også merknadene til andre og tredje ledd.

Fristen regnes fra og med den første dagen brukeren var ute av arbeid, og frem til sykmeldingstidspunktet. Det tas utgangspunkt i kalenderdato, og ikke antall dager i den aktuelle måneden.

§ 8-47 første ledd bokstav a – Midlertidig ute av inntektsgivende arbeid

Formålet med bestemmelsen er å dekke et behov for sykepenger for personer som vanligvis er yrkesaktive, men som i en kortere periode er ute av inntektsgivende arbeid. Bestemmelsen gjelder yrkesaktive medlemmer og omfatter både medlemmer som har vært arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere.

En person som har avsluttet en utdannelse og blir syk før vedkommende får tiltrådt sitt første arbeidsforhold, har ikke rett til sykepenger i henhold til bokstav a, selv om det kan godtgjøres inntektstap på grunn av arbeidsuførhet.

§ 8-47 første ledd bokstav b – I arbeid uten å oppfylle vilkåret i § 8-2 om opptjeningstid

LOV-1997-02-28-19-§8-47
LOV-1997-02-28-19-§8-47

[Endret 11/05]

Bestemmelsen omfatter etter sin ordlyd både de som arbeider i annens tjeneste, frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Når det gjelder selvstendig næringsdrivende, får bestemmelsen neppe særlig praktisk betydning, da det som regel ikke foreligger eksakte opplysninger om når vedkommende startet den selvstendige næringsvirksomheten. Det oppstår derfor sjelden spørsmål om avslag på krav om sykepenger til næringsdrivende fordi opptjeningstiden på fire uker ikke er oppfylt.

§ 8-47 andre og tredje ledd – Situasjoner som er likestilt med arbeid

[Endret 3/10, 8/13]

Andre og tredje ledd beskriver forskjellige situasjoner da medlemmet også kan regnes som yrkesaktiv.

For at situasjoner som nevnt i andre ledd skal være likestilt med inntektsgivende arbeid, må medlemmet motta en ytelse til livsopphold etter kapitlene 4, 8, 9 eller 14. Det er avgjørende at medlemmet faktisk har mottatt en ytelse. Vi viser i denne forbindelse til Trygderettens kjennelse nr. 4979/92 (TRR-1992-4979). I foreliggende sak utløste ikke den tidligere sykmeldingsperioden noen utbetaling av sykepenger, fordi den godkjente sykmeldingsperioden var kortere enn ventetiden etter § 8 47 femte ledd. Den tidligere sykmeldingsperioden var derfor ikke en situasjon som i følge andre ledd er likestilt med arbeid i forhold til tre måneders beregningen etter første ledd.

Henvisningen i tredje ledd bokstav d til arbeidsmiljøloven § 12-1 og § 12-5, er en henvisning til bestemmelser om rett til permisjon i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon.

Dersom man har ulønnet permisjon etter utløpet av foreldrepengeperioden, vil man kunne få rett til sykepenger etter denne bestemmelsen. Det er et vilkår at man har avtale om å gjenoppta arbeidet etter permisjonen. Det er også et vilkår at man kan godtgjøre at man har et inntektstap, jf § 8-47 femte ledd. Dersom hensikten med permisjonen faller bort, vil man kunne si at det foreligger et inntektstap.

Eksempel: Kari har tatt et års ulønnet permisjon etter foreldrepengepermisjonen med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 12-5. Hun har avtale om å gjenoppta arbeidet etter utløpet av permisjonen. Tre måneder før permisjonstidens utløp blir hun akutt syk og innlagt på sykehus. I dette tilfellet vil Kari kunne få rett til sykepenger fra 15. dag, da hun ikke lenger har omsorg for barnet og hensikten med permisjonen er bortfalt.

§ 8-47 Fjerde ledd – Sluttvederlag/etterlønn og utdanningspermisjon

[Endret 1/04]

Arbeidstakere som i forbindelse med nedbemanninger mottar sluttvederlag i form av en eller flere månedslønninger eller mottar lønn i oppsigelsestiden uten arbeidsplikt, har sykepengerettighetene i behold i opptil 6 måneder etter at arbeidsforholdet ble avsluttet.

Et medlem som har utdanningspermisjon fra et arbeidsforhold i opptil ett år, beholder retten til sykepenger i denne perioden. Det er et vilkår at utdanningen må avbrytes på grunn av sykdom.

§ 8-47 Femte ledd – Inntektstap og minimumsinntekt

[Endret 4/99, 3/00, 1/04]

Etter fjerde ledd avhenger retten til sykepenger av at inntektstap kan godtgjøres og at vedkommende har et sykepengegrunnlag tilsvarende grunnbeløpet.

Ved vurderingen av om inntektstap kan godtgjøres, må det legges vesentlig vekt på tidligere tilknytning til arbeidslivet. Jo sterkere tilknytning vedkommende har hatt til arbeidslivet, desto større anses sannsynligheten å være for at det foreligger inntektstap. For personer med en solid yrkesbakgrunn, som ikke har bestemt seg for å gå ut av yrkeslivet for godt, vil pensjonspoengtallene i seg selv kunne godtas som dokumentasjon for inntektstap.

For en person med uregelmessig tilknytning til arbeidslivet, må det stilles krav til at det er foretatt aktive forsøk på å komme i arbeid. Slike forsøk kan f.eks. være tilmelding til arbeidsformidlingen, søknad på utlyste stillinger o.l.

I de tilfeller der det er klart eller overveiende sannsynlig når et arbeid skulle ha vært påbegynt, anses inntektstap først å foreligge fra dette tidspunkt. Dette gjelder f.eks. en person som har inngått en arbeidsavtale, men ennå ikke tiltrådt i arbeidsforholdet.

Har vedkommende derimot sluttet i inntektsgivende arbeid, f.eks. for å begynne eller fortsette en utdannelse eller for å ha omsorg for familie eller andre, anses inntektstap vanligvis ikke å foreligge. Det samme gjelder en som har sluttet i arbeid uten å ha konkrete planer om å gå tilbake til inntektsgivende arbeid. Dette gjelder selv om vedkommende har lang yrkeskarriere bak seg og har registrert pensjonsgivende inntekt for inneværende og tidligere år.

Dersom det er tilstrekkelig godtgjort at det er sykdom som er årsaken til at man trakk seg tilbake, kan det likevel ytes sykepenger etter § 8-47 dersom medlemmet blir sykmeldt innen en måned. Vi viser i denne forbindelse til Rikstrygdeverkets kjennelse nr. 91/17872. Videre kan det anses å foreligge inntektstap dersom hensikten med avbrekket i inntektsgivende arbeid eller den avtalte permisjonen faller bort. Rett til sykepenger i et slikt tilfelle vil også her være avhengig av at medlemmet har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en måned. Vi viser i denne forbindelse til Rikstrygdeverkets kjennelse nr. 94/02477, samt merknader til § 8-17 andre ledd.

Arbeidsløshet og avstengingsperioder

[Endret 1/04]

Dersom grunnen til at dagpengene avstenges er at medlemmet selv har sagt opp sitt arbeid, nektet å ta tilvist arbeid eller nektet å delta i yrkesopplæring, omskolering mv., kan det ikke anses å foreligge inntektstap, og sykepenger etter § 8-47 kan ikke tilstås.

Er grunnen til avstengning fra retten til dagpenger at stønadsperioden er utløpt, må den sykmeldte likevel anses å ha inntektstap til tross for avstengningen. Arbeidsuførhet som inntrer innen en måned etter avstengning, vil derfor kunne gi rett til ytelser etter § 8-47 dersom de øvrige vilkår er oppfylt.

§ 8-47 Sjette ledd – Ventetid – Dekningsgrad – Sykepengegrunnlag

[Endret 1/04]

Ventetid – Dekningsgrad

Ingen merknader.

Sykepengegrunnlag

Sykepengegrunnlaget fastsettes på samme måte som for selvstendig næringsdrivende, jf. § 8-35.

Utgangspunktet er at sykepengegrunnlaget skal beregnes etter de tre siste fastsatte pensjonspoengtall som foreligger etter utlagt ligning på sykmeldingstidspunktet.

Bestemmelsene i § 8-35 tredje ledd om varig endret arbeidssituasjon kan også komme til anvendelse for et medlem som midlertidig er ute av arbeid på sykmeldingstidspunktet. Den pensjonsgivende inntekten skal i slike tilfeller fastsettes ved skjønn. Når det gjelder anvendelsen av tredje ledd og den nærmere beregning av sykepengegrunnlaget, viser vi til merknadene til § 8-35. Det skal her likevel presiseres at sykepenger vanligvis ikke kan utbetales på grunnlag av inntekt den trygdede vil komme til å få i fremtiden, selv ikke i de tilfeller hvor det er inngått avtale om et fast arbeidsforhold. Den endrede situasjonen må følge av yrkesaktiviteten vedkommende har hatt i tiden fra poengtallene ble opptjent frem til sykmeldingstidspunktet. Avtale om et fremtidig arbeidsforhold bestyrker antakelsen om at det foreligger et inntektstap og at allerede utvist yrkesaktivitet ville blitt opprettholdt, men sykepengegrunnlaget må avgrenses til det den utviste yrkesaktiviteten tilsier.

§ 8-47 Sjuende ledd – Tidspunkt for arbeidsuførhetens inntreden

[Endret 1/04]

Ingen merknader.

§ 8-47 Åttende ledd – Rett til sykepenger etter andre bestemmelser

[Endret 1/04]

I Ot.prp.nr.29 (1995-1996) side 98 omtales syvende ledd på følgende måte:

«Et medlem som har rett til sykepenger etter andre bestemmelser har ikke rett til sykepenger etter denne paragrafen. Dette følger av sjuende ledd, og er i samsvar med gjeldende praksis.»

Et medlem kan ikke anses å være delvis midlertidig ute av inntektsgivende arbeid etter bestemmelsene i § 8-47. Dette gjelder selv om medlemmet vanligvis er yrkesaktiv i heltidsstilling, men arbeider deltid på sykmeldingstidspunktet. I et slikt tilfelle har medlemmet rett til sykepenger etter andre bestemmelser, nærmere bestemt som for arbeidstakere.

VII Medlemmer som har rett til andre ytelser fra folketrygden m.m.

§ 8-48 Forholdet mellom sykepenger og andre folketrygdytelser

LOV-1997-02-28-19-§8-48

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen.

Sist endret 09.08.2018

§ 8-48 andre ledd – Samtidig rett til sykepenger og arbeidsavklaringspenger

LOV-1997-02-28-19-§8-48

[Tilføyd 3/00. Endret 5/06, 3/10, 8/10, 11/12, 4/14, 8/18]

Folketrygdloven § 8-48 andre ledd skal sikre at en stønadsmottaker som fyller vilkårene både for sykepenger og arbeidsavklaringspenger, har rett til høyeste ytelse. Bestemmelsen må leses i sammenheng med § 11-27, som hjemler en valgrett for bruker. Valgretten innebærer at bruker har rett til å velge den laveste livsoppholdsytelsen. Se rundskrivet til § 11-27 om hvordan valgretten skal ivaretas i tilfeller hvor en sykepengemottaker har søkt om arbeidsavklaringspenger.

Dersom bruker har en gjenværende rett til sykepenger når et arbeidsrettet tiltak etter § 8-4 c) er over, skal bruker ha rett til å velge sykepenger igjen etter å ha mottatt arbeidsavklaringspenger og stønader etter § 11 A-4 under tiltaket. Dette såframt vilkårene for sykepenger fortsatt er oppfylt.

I tilfeller hvor bruker blir syk i en deltidsstilling bruker har ved siden av arbeidsavklaringspengene, kan bruker i enkelte tilfeller motta en kombinasjon av begge ytelsene (samordning). Dette forutsetter at sykepengerett for deltidsstillingen er i behold og at vilkårene for sykepenger er oppfylt. Se rundskrivet til § 8-12 for opptjening av ny sykepengerett og rundskrivet til § 11-28 om hvordan samordningen skal skje.

§ 8-49 Medlemmer med dagpenger under arbeidsløshet eller ventelønn m.m.

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Sykepengekontoret 01.05.97

Sist endret 31.12.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf overskriften:
§ 8-49 fjerde ledd – Sykepengegrunnlag, underoverskrift: Ferietillegg
Begrepet «Uføretrygd» er korrigert til «Uføretrygd»

Generell kommentar

[Endret 1/02]

Medlemmer som mottar dagpenger under arbeidsløshet har rett til sykepenger etter denne bestemmelsen. Fra 1991 har sykepenger utgjort samme beløp som dagpenger. Hensikten med å endre tidligere regler var å motvirke at dagpengemottakere ville få en høyere ytelse ved å bli sykmeldt. (Se Ot.prp.nr.3 (1990-1991).)

Fra 1994 ble det innført en tilsvarende rett til sykepenger også for statsansatte som mottar ventelønn, og i 2001 for arbeidstakere som mottar vartpenger etter lov om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd. (Se Ot.prp.nr.64 (2000-2001).)

Ved lov av 21. desember 2001 nr. 118 ble sykepengeretten utvidet til også å gjelde medlemmer som er gitt etterlønn uten arbeidsplikt fra arbeidsgiver med påfølgende rett til ventelønn eller vartpenger, se § 8-49 nytt andre ledd og Ot.prp.nr.4 (2001-2002).

§ 8-49 første ledd – Medlem som mottar dagpenger, ventelønn eller vartpenger

[Endret 7/01, 1/02, 3/12, 7/14]

Første ledd presiserer at arbeidsløse som mottar dagpenger eller som opptjener ventetid etter § 4-9, også er med i personkretsen som har rett til sykepenger. Det samme gjelder for et medlem som blir arbeidsufør i et tidsrom da vedkommende mottar ventelønn etter tjenestemannsloven § 13 nr. 6, eller vartpenger etter lov om Statens pensjonskasse § 24 tredje ledd. Disse tre ytelsene gir økonomisk kompensasjon ved bortfall av arbeidsinntekt og har langt på vei det samme formål.

Dersom et medlem har et gjeldende vedtak om dagpenger og det har vært stans i utbetalingen i mer enn n meldeperiode forut for sykemeldingstidspunktet, eksempelvis fordi meldekort ikke er levert i tide eller lignende, vil man ikke lenger kunne si at medlemmet .mottar dagpenger., og vedkommende vil ikke ha rett til sykepenger etter § 8-49. Det må i disse tilfellene vurderes om vedkommende kan ha rett til sykepenger etter § 8-47.

Dersom en arbeidsløs blir syk i forlenget ventetid for rett til dagpenger eller ved tidsbegrenset bortfall av dagpenger – se kapittel 4, foreligger det ikke rett til sykepenger etter § 8-49. Vedkommende kan imidlertid ha rett til sykepenger etter § 8-47. Vi viser til merknadene til § 8-47 fjerde ledd.

En person som blir sykmeldt etter at arbeidsforholdet er avsluttet, men før vedkommende har rukket å melde seg som arbeidssøker hos NAV, kan likevel ha rett til sykepenger etter § 8-49. Dette gjelder i henhold til langvarig praksis bare ved sykmelding første dag vedkommende kunne meldt seg arbeidsledig etter arbeidsforholdets opphør. Standpunktet er i samsvar med intensjonene bak § 8-3, og gir i de fleste tilfeller et gunstigere resultat enn § 8-47 første ledd bokstav a ville ha gitt. Vi viser til Rikstrygdeverkets kjennelse nr. 95/01805.

Det kan gjøres en tilsvarende utvidelse av anvendelsesområdet for § 8-49 dersom dagpengene stanses fordi vedkommende skal begynne i arbeid (nytt arbeid eller sitt tidligere arbeid etter permittering på mer enn 14 dager), men blir sykmeldt før arbeidet kan påbegynnes. Også i slike tilfeller skal sykepengene ytes etter § 8-49.

Mottak av dagpenger under arbeidsløshet i forbindelse med permittering

[Endret 3/98]

Permittering over 14 dager

Ved permittering over 14 dager anses arbeidsforholdet som opphørt fra den dagen permitteringen iverksettes, under forutsetning av at det er gitt lovlig varsel, jf. § 8-15 andre ledd.

Permittering under 14 dager

Ved permittering under 14 dager anses arbeidsforholdet å bestå, men retten til sykepenger fra arbeidsgiver opphører fra den dag permitteringen iverksettes under forutsetning av at det er gitt lovlig varsel, jf. § 8-15 andre ledd og § 8-18 femte ledd.

Dersom en permittert arbeidstaker blir sykmeldt mens han mottar dagpenger under arbeidsløshet, ytes sykepenger etter § 8-49 inntil arbeidet skulle vært gjenopptatt. Fra dette tidspunktet løper det en arbeidsgiverperiode. Ved fortsatt arbeidsuførhet etter utløpet av arbeidsgiverperioden, skal sykepengene fra folketrygden beregnes som for arbeidstakere.

Konflikt med arbeidsgiver

For en person som mottar dagpenger under arbeidsløshet i påvente av avgjørelse av en konflikt med arbeidsgiver for domstolene, vil det kunne oppstå tvil om hvilke rettigheter vedkommende har etter en domsavsigelse til gunst for arbeidstakeren. Dersom vedkommende har trådt ut av arbeidsforholdet, og avbruddet har vart mer enn 14 dager opphører retten til å få sykepenger som arbeidstaker, jf. § 8-15 andre ledd.

At avbruddet skyldes en usaklig oppsigelse, endrer ikke på vurderingen etter § 8-15 andre ledd. En eventuell dom får således ingen betydning for sykepengerettighetene. Hvorvidt en usaklig oppsigelse kan gi arbeidstakeren et erstatningskrav overfor arbeidsgiveren for tap av sykepengerettigheter, er det opp til partene og domstolen å ta stilling til.

Arbeidsmarkedstiltak

Personer som blir sykmeldt mens de deltar i tiltak i regi av arbeidsmarkedsetaten, der arbeidsgiveren betaler lønn mot å få tilskudd fra arbeidsmarkedsetaten, har rett til sykepenger etter de bestemmelsene som gjelder for arbeidstakere.

Statsansatte som mottar ventelønn

[Endret 7/98]

Statsansatte som mottar ventelønn med hjemmel i tjenestemannsloven § 13 nr. 6, har samme rett til sykepenger etter § 8-49 som personer som mottar dagpenger ved arbeidsløshet. Ordningen er omtalt i Ot.prp.nr.41 (1993-1994), der det fremgår som et vilkår at vedkommende står tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker. Ventelønnen må anses som en form for dagpenger under arbeidsløshet for statsansatte. Når en ventelønnsmottaker blir syk faller retten til ventelønn bort

Arbeidstakere som mottar vartpenger fra Statens Pensjonskasse

[Endret 7/01]

Arbeidstakere som mottar vartpenger fra Statens Pensjonskasse, har også rett til sykepenger etter § 8-49, på lik linje med personer som mottar dagpenger ved arbeidsløshet eller statsansatte som mottar ventelønn. Ordningen er omtalt i Ot.prp.nr.64 (2000-2001), der det er presisert at de tre nevnte ytelsene gir økonomisk kompensasjon ved bortfall av arbeidsinntekt og langt på vei har det samme formål.

Delvis arbeidsløs kombinert med uføretrygd

[Endret 7/01]

En person som er i delvis arbeid og samtidig mottar gradert uføretrygd, kan ved arbeidsløshet få rett til dagpenger på grunnlag av arbeidsinntekten. Også i dette tilfellet reguleres retten til sykepenger i tidsrom da han mottar dagpenger under arbeidsløshet av § 8-49.

§ 8-49 nytt andre ledd – Sykepengerett og etterlønn i påvente av ventelønn eller vartpenger

[Endret 1/02, 3/12]

Nytt andre ledd gjelder tilfeller hvor det er gitt etterlønn fra arbeidsgiver og vedkommende har påfølgende rett til ventelønn eller vartpenger. Dersom arbeidsuførhet inntreffer før ventelønn eller vartpenger kommer til utbetaling, kan det tilstås sykepenger fra det tidspunkt ventelønn eller vartpenger var ment å komme til utbetaling. Bestemmelsen innebærer en særregulering for denne gruppen og gjelder uavhengig av hvor lang tid som er gått siden arbeidsforholdet opphørte, slik at § 8-47 ikke skal anvendes i slike tilfeller.

Sykepengegrunnlaget fastsettes i disse tilfellene lik ventelønn eller vartpenger.

I de tilfellene hvor arbeidsuførheten har oppstått innen 1 måned etter fratredelsesdato og det er tilstått sykepenger etter bestemmelsene i § 8-47, skal sykepengene fortsatt utbetales etter § 8-47, og det skal ikke skje noen omregning av sykepengene i løpende tilfeller.

§ 8-49 tredje ledd – Kursstønad under yrkesopplæring

[Endret 1/02]

Tredje ledd utvider personkretsen til også å gjelde personer som mottar stønad under arbeidsmarkedsetatens yrkesopplæringskurs for voksne (kursstønad), og som fyller kravet til minste arbeidsinntekt i lovens § 4-4.

Den som mottar kursstønad uten at vedkommende fyller kravet til minsteinntekt for rett til dagpenger etter kapittel 4, har således ikke rett til sykepenger etter § 8-49.

§ 8-49 fjerde ledd – Sykepengegrunnlag

[Endret 7/01, 1/02, 3/03, 3/12]

Beregning av sykepengegrunnlaget

[Endret 3/12]

Sykepengegrunnlaget fastsettes til samme beløp som det dagpengene under arbeidsløshet utgjør per uke, jf. folketrygdlovens § 4-12 første ledd, ventelønnen eller vartpengene.

Det skal presiseres at det er det dagpengegrunnlaget som foreligger på sykmeldingstidspunktet som er det avgjørende i forhold til beregningen av sykepengegrunnlaget.

Sykepengegrunnlaget for personer som mottar kursstønad under yrkesopplæring beregnes også på grunnlag av dagpengegrunnlaget, se § 8-49 tredje ledd med rundskriv.

Forholdet til lønn fra lønnsgarantifondet

[Tilføyet 10/98, endret 1/02]

Dersom medlemmet mottar dagpenger under arbeidsløshet samtidig med at det foreligger et krav for mellomlegget mellom dagpenger og lønn mot lønnsgarantifondet, vil det ved arbeidsuførhet oppstå et tap tilsvarende dagpenger og krav mot lønnsgarantifondet. Medlemmer med dagpenger under arbeidsløshet skal likevel ha sykepengegrunnlaget fastsatt lik dagpengene pr. uke. Det er ikke hjemmel i folketrygdlovens § 8-49 fjerde ledd for å dekke tap utover dagpengene.

Endring av sykepengegrunnlaget under tidsbegrenset permittering

[Tilføyet 1/98]

Bestemmelsen trådte i kraft fra 1. januar 1998, med virkning også for medlemmer som har sykmeldingstidspunkt før denne dato.

Bestemmelsens forarbeider: Ot.prp.nr.24 (1997-1998) og Innst.O.nr.7 (1997-1998).

Trygderetten avsa 20. februar 1997 en kjennelse vedrørende fastsettelsen av sykepengegrunnlaget når en arbeidstaker er permittert, med rett til dagpenger under arbeidsløshet, fra sitt arbeid for en tidsbegrenset periode. Retten la i sin kjennelse til grunn at sykepengegrunnlaget i et slikt tilfelle må bli å endre fra det tidspunkt medlemmet skulle ha gjenopptatt arbeidet, til det grunnlaget medlemmet hadde umiddelbart før permitteringen.

I forarbeidene til tidligere § 8-49 tredje ledd andre punktum, Ot.prp.nr.24 (1997-1998), heter det på side 21 og 22:

«Departementet legger til grunn at Trygderettens kjennelse vil være retningsgivende for fremtidige tilfeller av lignende art. Hovedregelen bør fortsatt være at sykepengegrunnlaget ikke kan endres i løpende sykepengetilfeller. Dette er et viktig prinsipp i sykepengeordningen som bl a også gjelder ved lønnsoppgjør med virkning etter sykmeldingstidspunktet. Departementet foreslår at sykepengegrunnlaget under tidsbegrenset permittering skal kunne endres hvis det foreligger rett til å gjeninntre i et arbeidsforhold fra et bestemt tidspunkt. Departementet mener at det ikke bør være avgjørende om dette tidspunktet ble fastsatt før eller under sykmeldingen. Det bemerkes likevel at det kun er reelle avtaler om gjeninntreden som kan legges til grunn for krav om endring av sykepengegrunnlaget. Departementet foreslår at folketrygdloven § 8-49 endres i samsvar med Trygderettens kjennelse, slik at sykepengegrunnlaget kan endres fra og med den dagen det var avtalt at arbeidet skulle gjenopptas.»

Ferietillegg

[Endret 9/06, 1/07, 12/14]

Retten til ferietillegg av sykepenger til arbeidsledige er opphevet med virkning fra 1. januar 2015.

§ 8-49 femte ledd – Deltidsarbeid kombinert med dagpenger

I fjerde ledd presiseres hvordan sykepengegrunnlaget skal beregnes i de tilfeller der et medlem mottar dagpenger og samtidig har deltidsarbeid. Sykepengegrunnlaget fastsettes da på grunnlag av både dagpengene og arbeidsinntekten. Dette er i samsvar med tidligere praksis.

Det skal presiseres at det er det dagpengegrunnlaget som foreligger på sykmeldingstidspunktet som er avgjørende i forhold til beregningen av sykepengegrunnlaget.

Delvis arbeidsløs kombinert med delvis arbeidstaker

[Endret 1/07]

En arbeidstaker kan være i arbeid en del av den ukentlige arbeidstid, og motta dagpenger for den resterende del, beregnet i prosent.

I arbeidsgiverperioden betaler arbeidsgiveren for de dager eller timer det er avtalt at arbeidstakeren skal arbeide fremover. Sykepengegrunnlaget beregnes etter § 8-28. For de resterende dager (eventuelt i prosent) yter folketrygden sykepenger etter § 8-49.

Når NAV overtar utbetalingen i sin helhet, betaler folketrygden sykepenger etter summen av sykepengene på grunnlag av dagpengene og sykepengene på grunnlag av arbeidsforholdet.

Organisert bedriftsinnskrenkning og delvis permittering

Sykepengegrunnlaget ved arbeidsuførhet under organisert bedriftsinnskrenkning og under delvis permittering skal fastsettes etter de samme regler som ved delvis arbeidsløshet kombinert med deltidsarbeid, se forrige avsnitt.

Den reduserte inntekten og dagpengene per uke omregnet til årsinntekt skal til sammen utgjøre sykepengegrunnlaget.

Delvis arbeidsløs kombinert med selvstendig næringsdrivende

En selvstendig næringsdrivende som samtidig er delvis arbeidstaker, kan ved arbeidsløshet får rett til dagpenger på grunnlag av arbeidstakerinntekten.

Dersom arbeidsuførhet oppstår i tidsrom da vedkommende mottar dagpenger etter kapittel 4, skal det i utgangspunktet ytes sykepenger i henhold til § 8-49. Sykepengegrunnlaget kan riktignok bli svært lavt i forhold til vedkommendes pensjonspoeng.

I og med at den selvstendige næringsvirksomheten som regel ikke er opphørt selv om vedkommende mottar dagpenger, bør slike tilfeller behandles etter prinsippene i § 8-41. Dette innebærer at sykepenger etter § 8-49 «legges i bunnen». I tillegg ytes sykepenger av eventuell differanse mellom den pensjonsgivende årsinntekt beregnet etter § 8-41 andre ledd og § 8-49-ytelsen.

§ 8-49 sjette ledd – Tidspunkt for arbeidsuførhetens inntreden

Femte ledd har bestemmelser om hvilket tidspunkt arbeidsuførheten regnes fra i disse tilfellene. En arbeidsløs kan få sykepenger tidligst fra det tidspunktet da vedkommende søkte lege. Retten til å nytte egenmelding gjelder følgelig ikke for medlemmer som er arbeidsløse. Vi viser til § 8-7 med merknader.

§ 8-50 Medlemmer med uføretrygd

LOV-1997-02-28-19-§8-50

Utarbeidet av Rikstrygdeverket

Sist endret 31.12.2014 v Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf overskriftene:
§ 8-50 Medlemmer med uføretrygd

§ 8-50 Medlemmer med uføretrygd

[Endret 12/14]

Fra 1.1.2015 er § 8-50 endret slik at det gis rett til sykepenger ved siden av 100 prosent uføretrygd, så lenge de øvrige vilkårene er oppfylt.

Til et medlem som mottar uføretrygd ytes det sykepenger ut fra den arbeidsinntekten som medlemmet har ved siden av uføretrygden. Uføretrygden fastsettes med en uføregrad ved tilståelsen. Medlemmet beholder uføregraden selv om vedkommende øker sin deltakelse i arbeidslivet og tjener mer enn uføregraden skulle tilsi, men utbetalingen blir redusert ut fra inntekten vedkommende har. Den utbetalte uføretrygden kan dermed være lavere enn uføregraden skulle tilsi.

Sykepengene medlemmet mottar vil kunne redusere utbetaling av uføretrygden på samme måte som arbeidsinntekt gjør.

Arbeidsgiver har ansvar for å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden på vanlig måte.

Når det gjelder opptjening av ny kvote sykepengedager fra NAV, viser vi til § 8-12 tredje ledd jf. andre ledd med merknader.

Beregning av sykepenger

[Endret 8/00, 11/05, 12/14]

For at sykepengegrunnlaget skal gi et riktigst mulig uttrykk for inntektstapet under sykdom, skal det for alle yrkeskategorier fastsettes på grunnlag av den årlige arbeidsinntekt som vedkommende godtgjør å ha ved å utnytte sin restarbeidsevne.

Beregning av sykepengegrunnlaget har tidligere avveket fra de vanlige bestemmelser om fastsettelse av sykepengegrunnlaget. Dette er endret med virkning fra 23. juni 2000.

Departementet uttalte følgende i Ot.prp.nr.38 (1999-2000):

«Departementet foreslår at inntektsgrunnlaget i disse tilfellene skal følge de vanlige bestemmelsene slik at fastsettelsen av inntektsgrunnlaget følger bestemmelsene for vedkommende yrkeskategori. Inntektsgrunnlaget vil da gjenspeile hva de faktisk har i inntekt på sykmeldingstidspunktet. ...

Avregning av sykepenger og uføretrygd

[Endret 5/01, 11/05, 01/12, 12/14]

I henhold til § 22-12 andre ledd ytes uføretrygd til en person som har rett til sykepenger fra og med den måned retten til sykepenger utløper. Det samme gjelder når en person som har rett til sykepenger og mottar gradert uføretrygd, får hel uføretrygd.

Når det gjelder spørsmål om samordning, viser vi til merknadene til bestemmelsene i § 22-12.

§ 8-51 Medlem mellom 62 og 70 år

Sist endret 17.12.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf overskriften:
§ 8-51 tredje ledd – Antall sykepengedager for medlemmer mellom 67 og 70 år

Generell kommentar

[Endret 12/10, 1/11]

Regjeringen og Stortinget ønsker å legge til rette for å beholde eldre lenger i arbeidslivet. Som følge av dette ble inntektsprøvingen av alderspensjon til 67-, 68-, og 69-åringer opphevet fra henholdsvis 1. januar 2008, 1. januar 2009 og 1. januar 2010. Det ble innført en begrenset sykepengerett til 67 og 68-åringer med alderspensjon fra 1. januar 2009, og tilsvarende for 69-åringer fra 1. januar 2010.

Fra 1.1.2011 ble det innført fleksibel pensjonsalder mellom 62 og 75 år. Medlem mellom 62 og 67 år som mottar alderspensjon opprettholder fulle sykepengerettigheter.

Etter fylte 70 år har man ikke rett til sykepenger, se folketrygdloven § 8-3.

§ 8-51 Første ledd – Retten til sykepenger ved uttak av alderspensjon

[Endret 12/10, 1/11]

Til et medlem mellom 62 og 70 år ytes det sykepenger etter bestemmelsene i kapittel 8, uavhengig av om det er tatt ut alderspensjon.

Reglene for medlem mellom 62 og 67 år er ikke endret. Denne gruppen har fremdeles fulle sykepengerettigheter uavhengig av om medlemmet tar ut alderspensjon.

Sykepengene skal dekke tapet av den arbeidsinntekten som pensjonisten har i tillegg til alderspensjonen. Ved 100 % sykmelding ytes fulle sykepenger, og ved gradert sykmelding ytes tilsvarende graderte sykepenger.

§ 8-51 Andre ledd – Nedre inntektsgrense for medlemmer mellom 67 og 70 år

[Endret 12/10]

Medlemmer mellom 67 og 70 år har rett til sykepenger kun dersom inntektsgrunnlaget overstiger to ganger grunnbeløpet.

§ 8-51 Tredje ledd – Antall sykepengedager for medlemmer mellom 67 og 70 år

[Endret 12/10, 12/11, 12/14]

Tredje ledd er en begrensningsregel når det gjelder antall sykepengedager for medlemmer mellom 67 og 70 år. Sykepenger fra trygden ytes i opptil 60 sykepengedager til medlem som er mellom 67 og 70 år. Begrensningsregelen på 60 dager gjelder fra og med dagen etter fylte 67 år og til og med dagen før man fyller 70 år. Når det gjelder opptjening av ny rett til sykepenger, viser vi til § 8-12 fjerde ledd, jf. andre ledd med merknader.

§ 8-52 Medlemmer med avtalefestet pensjon

LOV-1997-02-28-19-§8-52

Sist endret 01.01.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor for inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet

§ 8-52 første ledd – Hel avtalefestet pensjon

LOV-1997-02-28-19-§8-52

[Endret 9/97, 8/00, 1/11]

Paragrafen handler om rett til sykepenger for personer med avtalefestet pensjon.

Det ytes ikke sykepenger til et medlem som mottar ugradert avtalefestet pensjon. Med ugradert pensjon menes pensjon som ikke er satt ned på grunn av arbeidsinntekt eller reduksjon i arbeidstid. Andre grunner til at det er gitt mindre enn full pensjon, for eksempel manglende opptjeningstid, skal man se bort fra i denne sammenhengen.

En person som mottar ugradert avtalefestet pensjon har verken rett til sykepenger fra arbeidsgiveren eller fra folketrygden.

I første ledd, andre og tredje punktum, står det at personer med AFP etter de nye reglene i privat sektor (AFP etter AFP-tilskottslova kapitla 2 og 3) skal ha sykepenger etter reglene i § 8-51. Det samme skal også gjelde. i forhold til inntekt i privat sektor. for personer som har fylt 65 år og har en pensjon fra en kommunal ordning beregnet som tjenestepensjon.

Vi viser til § 8-51 og § 8-3 tredje ledd med merknader.

§ 8-52 andre ledd – Delvis avtalefestet pensjon i kombinasjon med arbeid

LOV-1997-02-28-19-§8-52

[Tilføyd 8/00, endret 1/11]

Medlemmer som mottar AFP som er gradert ut fra arbeidsinntekt eller reduksjon i arbeidstid har rett til sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8.

VIII Opphold i institusjon

§ 8-53 Sykepenger under opphold i helseinstitusjon o.l.

Generell kommentar

[Endret 7/98]

I de tidligere forskriftene var det gitt nærmere bestemmelser om blant annet refusjon av midler, fastsettelse av omregningstidspunktet, avbrudd i forpleiningsforholdet mv. Noen av disse forskriftsbestemmelsene er ikke tatt inn i den nye loven, fordi dette i følge departementet er forhold som Rikstrygdeverket kan gi retningslinjer om i rundskriv. (Se Ot.prp.nr.29 (1995-1996) side 101).

§ 8-53 første ledd – Anvendelsesområde – opphold i helseinstitusjon

Første ledd angir reduksjonsbestemmelsens anvendelsesområde. Reduksjonsbestemmelsen gjelder i alle tilfelle der medlemmet er innlagt i institusjon med rett til fri forpleining av det offentlige. Dette innebærer at bestemmelsen ikke gjelder for dem som selv betaler vederlaget for oppholdet.

§ 8-53 andre ledd – Unntak for forsørger

Ingen merknader.

§ 8-53 tredje ledd – Reduksjon av sykepengene

Ved fastsettelse av tidspunktet for reduksjon skal det regnes med de hele kalendermåneder vedkommende har vært under forpleining i samme eller annen institusjon, dersom innleggelsen skjer innen tre måneder etter den tidligere forpleinings opphør.

§ 8-53 fjerde ledd – Unntak fra bestemmelsen om reduksjon

[Endret 7/98]

Hvorvidt sykepengene ikke skal reduseres eller reduseres mindre, må trygdekontoret foreta en skjønnsmessig vurdering av i hvert enkelt tilfelle. Ved avgjørelsen kan det tas hensyn til om vedkommende ellers ikke har tilstrekkelige midler til å dekke sine utgifter eller om det foreligger en økonomisk vanskelig situasjon som skyldes sykdommen. Dersom trygdekontoret ikke finner å kunne yte fulle sykepenger, bør en som alminnelig regel bruke en sats på 75%. Det er medlemmet selv som må sørge for å gi kontrollerbare opplysninger om inntekter og økonomi for øvrig, og om hvilke nødvendige utgifter det dreier seg om.

Blir det gjort unntak fra reduksjonsbestemmelsen i tredje ledd, må trygdekontoret samtidig bestemme hvor lenge sykepengene skal ytes etter fjerde ledd.

I forskriftene til den tidligere lov var det en bestemmelse om at det kunne ytes fulle sykepenger i inntil tre måneder etter at sykepengene skulle vært redusert, dersom helseinstitusjonen regnet med at vedkommende skulle bli utskrevet i nærmeste fremtid. I samsvar med Trygdelovutvalgets forslag, har departementet ikke funnet grunn til å ta denne bestemmelsen med i den nye loven. Regelen som er tatt inn fjerde ledd anses å være tilstrekkelig dersom pasienten har utgifter som må dekkes.

§ 8-53 femte ledd – Etter oppholdet – ny innleggelse

Etter femte ledd første punktum ytes det fulle sykepenger fra og med dagen etter utskrivingsdagen.

Dette gjelder også dersom oppholdet avbrytes uten at vedkommende er utskrevet. Dersom helseinstitusjonen yter dagpenger under feriefravær, regnes det ikke som avbrudd i oppholdet.

Denne forståelsen av § 8-53 femte ledd tilsvarer bestemmelsene i de tidligere forskrifter. Forskriften er på dette punkt ikke videreført i selve lovteksten, men omfattes av forhold som Rikstrygdeverket kan gi retningslinjer om, jf. Ot.prp.nr.29 (1995-1996) side 101.

Det følger av femte ledd andre punktum at sykepengene reduseres fra og med innleggelsesdagen dersom medlemmet innen tre måneder på nytt kommer i institusjon. Dette gjelder uten hensyn til om innleggelsen skyldes samme eller et nytt sykdomstilfelle.

§ 8-54 Opphold i fengsel

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Oppfølgings og sykestønadsavdelingen.

Sist endret 01.04.2019, jf. overskriften med endringsmerking 4/19

§ 8-54 første ledd – Varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, formuen er satt under forvaltning

[Endret 3/00, 2/03, 3/03, 6/18]

Etter første ledd faller retten til sykepenger bort i det tidsrom et medlem sitter i varetekt, soner straff (herunder medregnet samfunnsstraff ) eller er underlagt en særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen. Dette gjelder både i fengselsvesenets anstalter og i institusjon utenfor fengselsvesenet, f.eks. helseinstitusjon. Likestilt med de straffgjennomføringene som utelukker rett til sykepenger, er de tilfeller der det foreligger kjennelse etter straffeprosessloven § 220 om at medlemmet sin formue er satt under forvaltning som følge av unndragelse av straff eller strafforfølgning.

Selv om retten til sykepenger bortfaller etter første ledd, medfører det ikke at inntektsgrunnlaget skal beregnes på nytt ved fortsatt arbeidsuførhet ved løslatelse, eller dersom forvaltning av formuen heves. Se også tredje ledd.

Elektronisk soning (fotlenke)

[Tilføyd 4/19]

Etter straffegjennomføringsloven § 16 kan straffedømte med en fengselsstraff eller resterende tid frem til forventet prøveløslatelse på inntil fire måneder sone elektronisk. De som soner elektronisk må ha fast bopel og være sysselsatt i form av arbeid, opplæring eller andre tiltak. Personer som soner elektronisk er ikke i anstalt under kriminalomsorgen mens de soner, og de vil derfor kunne ha rett til sykepenger dersom de blir sykmeldt eller de må sone elektronisk mens de er sykmeldte.

Samfunnsstraff

[Tilføyd 5/01, endret 3/03, 6/18]

Begrepet straff omfatter vanligvis også samfunnsstraff. Ut fra sammenhengen er det imidlertid ikke naturlig å likestille gjennomføring av samfunnsstraff med soning av straff i relasjon til sykepengeretten. Bestemmelsen i første ledd tar sikte på tilfeller der medlemmet oppholder seg i fengsel eller annen institusjon. Retten til sykepenger faller derfor ikke bort under samfunnsstraff.

Samfunnsstraff vil som regel kunne gjennomføres ved siden av arbeid eller skolegang på heltid. Dersom samfunnsstraffen avvikles til tross for at medlemmet er sykmeldt fra sitt ordinære arbeid, blir det opp til NAV-kontoret å vurdere om vilkårene for sykepenger er oppfylt. De samme hensyn vil gjøre seg gjeldende her som når et medlem har flere arbeidsforhold, men bare er sykmeldt fra ett av dem, jf. § 8-4 og § 8-13 .

§ 8-54 andre ledd – Arbeid utenfor anstalten

[Endret 6/18, 4/19]

Sykepenger betales i disse tilfellene alltid av NAV, idet reglene om arbeidsgiverperiode ikke kommer til anvendelse fordi arbeidsgiveren til innsatte som er i arbeid utenfor anstalten er fritatt for å betale sykepenger.

Regelen i § 8-54 annet ledd gjelder ikke når ytelsen er suspendert eller redusert som følge av at formuen er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220.

§ 8-54 tredje ledd – Arbeidsufør ved løslatelsen, eller etter at forvaltningen av formuen er hevet

Opptjeningstid for arbeidstakere etter § 8-2 og § 8-18

[Endret 6/18]

Opptjeningstid umiddelbart før innsettelsen, eller umiddelbart før kjennelse om forvaltning ble avsagt, regnes med ved beregning av opptjeningstid etter løslatelsen, eller fra forvaltningen ble hevet.

Arbeidsgiverperiode

[Endret 6/18]

Bestemmelsen i tredje ledd skal gi den løslatte samme sykepengerett fra arbeidsgiveren som andre arbeidstakere med fravær over 14 dager, uansett fraværsårsak. Den gir ikke en løslatt bedre rettigheter i forhold til arbeidsgiver enn andre som har vært borte fra arbeidet i mer enn 14 dager. Bestemmelsen i § 8-15 andre ledd kommer også til anvendelse der den løslatte blir sykmeldt før han har vært i arbeid i 4 uker. Arbeidsgiveren kan i slike tilfeller ikke pålegges noen arbeidsgiverperiode, idet arbeidstakeren har vært ute av arbeidsforholdet i mer enn 14 dager ved løslatelsen.

Ventetid for selvstendig næringsdrivende etter § 8-34 andre ledd

§ 8-34 andre ledd om ventetid kommer til anvendelse for en selvstendig næringsdrivende som ved løslatelsen fortsatt er arbeidsufør på grunn av sykdom. Blir vedkommende arbeidsufør under fengselsoppholdet, regnes ventetiden fra løslatelsen.

Tredje ledd annet punktum – Arbeids – og inntektsforholdene på innsettelsestidspunktet eller tidspunktet kjennelse om forvaltningen ble avsagt

[Tilføyd 6/18]

Regelen gjelder ikke når ytelsen er suspendert eller redusert som følge av at formuen er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220. I slike tilfeller skal alltid arbeids- og inntektsforholdene på innsettelsestidspunket/tidspunktet kjennelse om forvaltningen ble avsagt, legges til grunn.

IX Yrkesskade

§ 8-55 Sykepenger ved yrkesskade

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Oppfølgings- og sykestønadsavdelingen, Fagutviklingsseksjonen

Sist endret 31.10.2018: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskriften:
§ 8-55 Bokstav f – stønadsperioden

Generell kommentar

[Endret 11/11]

Ved arbeidsuførhet som følge av en yrkesskade som går inn under kapittel 13, har medlemmet rett til sykepenger etter de vanlige bestemmelsene i kapittel 8 og etter følgende særbestemmelser i bokstavene a – f. Selvstendig næringsdrivende og frilansere har bare rettigheter etter særreglene for yrkesskade dersom de har tegnet frivillig yrkesskadetrygd, se § 13-13.

§ 8-55 bokstav a – Opptjeningstid

Ingen merknader.

§ 8-55 bokstav b – Sykepengegrunnlag

[Endret 11/11, 4/14]

Bokstav b vil kun ha betydning i de tilfeller sykmeldingstidspunktet er et annet enn skadetidspunktet.

Et typisk eksempel vil være tilbakefall, men også i de tilfeller der man blir skadet uten å bli sykmeldt, kan bestemmelsen ha betydning.

I NOU 1990:20 side 251 omtales bokstav b etter den tidligere lov på følgende måte:

«Hvis en yrkesskadd på nytt blir arbeidsufør på grunn av en tidligere yrkesskade, skal det igjen ytes sykepenger slik vedkommende hadde rett til på skadetidspunktet, dersom dette gir en bedre dekning enn rettighetene på tilbakefallstidspunktet.

Også ved tilbakefall av en yrkesskade på et tidspunkt da vedkommende ikke er i arbeid, foreligger det rett til sykepenger på grunnlag av den inntekten og det sykepengenivået vedkommende hadde på skadetidspunktet.»

Selv om medlemmet ikke er i arbeid ved tilbakefall av yrkesskade, foreligger rett til sykepenger på grunnlag av den inntekt og det sykepengenivå (dekningsgrad), med eller uten ventetid, vedkommende hadde på skadetidspunktet.

Trygdelovutvalget uttaler videre på side 252;

«Etter utkastets bokstav b skal minstegrunnlaget for sykepenger være sykepengegrunnlaget på skadetidspunktet. Denne bestemmelsen får særlig betydning ved sykdom som oppstår etter skadetidspunktet, for eksempel ved forverrelse av skaden. Forslaget svarer til den gjeldende lovs § 3-17 første ledd bokstav b.»

I Borgarting lagmannsretts dom av 18.12.13 (LB-2012-136772) er det uttalt:

«Forarbeidene kan vanskelig forstås på annen måte enn at sykepengegrunnlaget også for yrkesskadde skal beregnes etter de alminnelige reglene i § 8-30, slik at sykepengegrunnlaget blir regulert i forhold til pensjonsgivende årsinntekt, jf. § 8-30 annet ledd. Dette er etter lagmannsrettens oppfatning også i tråd med en naturlig forståelse av ordlyden i folketrygdloven § 8-55 bokstav b, som direkte refererer til det »sykepengegrunnlaget» den trygdede hadde på skadetidspunktet – ikke vedkommendes inntekt på skadedagen. Særbestemmelsen i § 8-55 gir først og fremst anvisning på et gunstig skjæringstidspunkt for beregning av sykepenger i tilfeller der en yrkesskadd på nytt blir arbeidsufør på grunn av en tidligere yrkesskade, eller ved tilbakefall av en yrkesskade på et tidspunkt da vedkommende ikke er i arbeid. I As tilfelle, hvor skadetidspunktet og sykemeldingstidspunktet er det samme, får bestemmelsen ingen selvstendig betydning.»

Det må gjøres en fullstendig beregning av sykepengegrunnlaget etter reglene i § 8-30. I de tilfeller sykmeldingstidspunktet er et annet enn skadetidspunktet må det gjøres en fullstendig beregning av sykepengegrunnlaget etter reglene i § 8-30 på begge tidspunktene for å finne ut hvilket sykepengegrunnlag som er høyest.

Sykepengegrunnlaget som er beregnet på skadetidspunktet, skal ikke reguleres opp i forhold til grunnbeløpet, se blant andre Trygderettskjennelse TRR-2002-974.

§ 8-55 bokstav c – Tilbakefall for personer som har eller har hatt uføretrygd

Ingen merknader.

§ 8-55 bokstav d – Militærpersoner

Bokstav d om minstegrunnlag for sykepenger ved tilbakefall etter yrkesskade påført som militærperson, er ny som egen lovbestemmelse, men stemmer med tidligere rett, jf. Ot.prp.nr.29 (1995-1996) side 102.

§ 8-55 bokstav e – Opphold i utlandet

Ingen merknader.

§ 8-55 bokstav f – Stønadsperioden