Rundskriv til ftrl kap 7: Stønad ved gravferd

1.2.1 Utvikling av regelverket

[Endret 3/99, 2/01, 9/02, 12/02, 12/03, 12/04, 12/05, 4/06, 1/07, 12/07, 1/10, 9/12, 12/12, 1/14, 2/15, 1/16, 1/18]

Før folketrygden kom i 1967, var bestemmelsene om stønad ved dødsfall spredd på forskjellige steder i lovgivningen. Lov om syketrygd av 2. mars 1956 ga den som var medlem eller familiemedlem rett til gravferdshjelp med et fast beløp. Lov om enke- og morstrygd av 20. juni 1964 inneholdt bestemmelser om engangsstønad til enke. Lovene om alderstrygd, uføretrygd og enke- og morstrygd hadde bestemmelser om utbetaling av pensjon ut måneden etter den måneden da pensjonisten døde.

Da folketrygdloven trådte i kraft 1. januar 1967, ble de daværende ytelser i form av gravferdshjelp, engangsstønad til enker og en ekstra måneds pensjon slått sammen til en stønadsform som ble kalt «engangsstønad ved dødsfall» og tatt inn i folketrygdloven. Personkretsen for stønaden var medlemmer i folketrygden og var bosatt i Norge. Engangsstønaden ble gitt etter to satser. For enslige utgjorde den 15 prosent av grunnbeløpet (810 kroner i 1967). Dersom den avdøde etterlot seg ektefelle eller hadde foreldremyndighet over barn, ble det gitt gravferdshjelp med 40 prosent av grunnbeløpet (2 160 kroner i 1967). Det var et vilkår at de etterlatte var bosatt i Norge.

Med virkning fra 1. januar 1970 økte satsene til henholdsvis 20 prosent og 45 prosent av grunnbeløpet.

Fra 1971 ble bestemmelsene i syketrygdloven tatt inn i folketrygdloven. Bestemmelsen i syketrygdloven om gravferdshjelp til personer som var medlem under utenlandsopphold ble tatt inn i lovens bestemmelser om gravferdshjelp.

Med virkning fra 1. juli 1974 ble det foretatt en formell oppdeling av ytelsene i forbindelse med dødsfall og gravferd slik at det ble to ytelser: en gravferdshjelp og en engangsstønad ved dødsfall. Bakgrunnen for denne lovendringen var at det var blitt rettet kritikk mot ordningen med utvidet stønad i de tilfellene den avdøde etterlot seg ektefelle eller barn. Etter lovendringen utgjorde gravferdshjelpen 20 prosent av grunnbeløpet og skulle være et bidrag til dekning av utgifter i forbindelse med begravelsen. Engangsstønad ved dødsfall skulle bare ytes dersom den avdøde etterlot seg ektefelle eller barn som vedkommende hadde hatt foreldremyndighet over. Bestemmelsen hadde som formål å gi økonomisk støtte i en omstillingstid. Det var et vilkår at de etterlatte var medlemmer av folketrygden. Engangsstønaden ble satt til 25 prosent av grunnbeløpet.

Bestemmelsen om engangsstønad ved dødsfall ble opphevet med virkning fra 1. januar 1978. I forarbeidene til denne lovendringen ble det pekt på at det gjennom årene hadde vært rettet sterk kritikk mot bestemmelsene om stønad ved dødsfall. Det ble gitt uttrykk for at ordningen med økte ytelser når den avdøde etterlot seg ektefelle og barn, virket diskriminerende overfor enslige, bl.a. fordi det i praksis førte til at disse fikk dårligere tilskudd til begravelse. Det ble pekt på at det reelle behovet for stønad ved dødsfall var det samme ved alle dødsfall. Det ble videre uttalt at de mest presserende stønadsbehovene for gjenlevende ektefelle og barn ved dødsfall dekkes opp gjennom ytelsene til etterlatte etter folketrygdlovens kapittel 10. Samtidig som ordningen med engangsstønad ble opphevet, ble satsen for gravferdshjelpen hevet til 25 prosent av grunnbeløpet.

Dekning av utgifter til båretransport ble først gitt i form av bidrag etter bidragsbestemmelsene knyttet til sykebehandling. Det var et vilkår at utgiftene oversteg det man med rimelighet kunne anta ble dekket innenfor rammen av gravferdshjelpen. Bidraget ble satt til de faktiske og nødvendige utgiftene som oversteg 20 prosent av gravferdshjelpen. Dette ble endret fra 1. januar 1980, da det ble tatt inn i loven en egen bestemmelse om dekning av utgifter til båretransport. Bestemmelsen gir dekning av utgifter til transport av båre innen riket og norske biland. Ved lovendring av 14. juni 1991 er det gitt hjemmel for fastsettelse av forskrift om dekning av utgifter til båretransport. Forskriften er gitt med virkning fra 1. juli 1991.

Fra 1. mai 1981 ble satsen for gravferdshjelpen løsrevet fra folketrygdens grunnbeløp. Den fastsettes nå av Stortinget. Stønaden ble fastsatt til 4 350 kroner (tilsvarende 25 prosent av grunnbeløpet) fra 1. mai 1981, og til 4 000 kroner fra 1. januar 1982. Den ble siden ikke endret, men et behovsprøvet tillegg ble innført i 1997.

Fra 1. mai 1997, ved ikrafttredelsen av ny folketrygdlov, ble fristen for framsetting av krav om stønad ved gravferd endret fra 3 år til 6 måneder. Se § 22-13 andre ledd, jf. § 22-10 første ledd bokstav b.

Fra 1. september 1997 ble det innført et behovsprøvet tillegg til gravferdsstønaden, med det mål å øke stønaden for personer med dårlig betalingsevne. Maksimal stønad til gravferd kunne etter dette utgjøre 12.000 kroner (ordinær gravferdsstønad 4 000 kroner + behovsprøvet tillegg 8 000 kroner). Det behovsprøvde tillegget reduseres med formue, eventuelle forsikringsbeløp som utbetales som følge av dødsfallet og utbetalinger fra begravelseskasser o.l. Når avdøde var gift, ble det også foretatt prøving mot gjenlevende ektefelles inntekt, slik at det ikke ble gitt tillegg når gjenlevendes inntekt var over 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Forskrift til § 7-2 med nærmere bestemmelser om behovsprøvet tillegg ble fastsatt 7. august 1997.

Fra 1. november 2000 ble det i revidert forskrift til § 7-2 tatt inn en bestemmelse i § 7 om at tjenestepensjon som utbetales for måneden etter dødsmåneden skal gå til fradrag i behovsprøvet tillegg til gravferdsstønaden, på samme måte som formue og forsikringsbeløp. Det ble dessuten i § 5 i forskriften tatt inn en bestemmelse om at avdøde som var separert og hadde levet adskilt fra ektefellen i minst to år, skal anses som enslige i forhold til bestemmelsene i folketrygdloven § 7-2 andre ledd. Jf. endret forskrift til § 7-2 fastsatt 11. oktober 2000.

Fra 1. januar 2001 ble behovsprøvingen for tillegget til gravferdsstønaden mot gjenlevende ektefelles inntekt opphevet, og det ble samtidig innført et fribeløp tilsvarende det behovsprøvde tillegget for ektefellenes finansformue. Videre ble behovsprøvingen opphevet for avdøde under 18 år. Ny forskrift til § 7-2 ble fastsatt 19. desember 2000.

Fra 1. januar 2002 ble satsen for behovsprøvet tillegg øket fra 8 000 kroner til 8 250 kroner. Endringen ble gitt virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2002. § 4 i forskriften til § 7-2 ble endret. Ny forskrift til § 7-4 ble fastsatt 26. oktober 2001 med virkning fra 1. januar 2002.

Fra 1. januar 2003 ble den ordinære gravferdsstønaden avviklet, og det ble innført en rent behovsprøvet ytelse der maksimal stønad ble fastsatt til 15.000 kroner. Behovsprøvingen når en gift person dør, ble samtidig lempet ved at fribeløpet for finansformue og forsikringsutbetalinger ble satt lik den fulle gravferdsstønaden, dvs. 15.000 kroner.

Samtidig ble reglene for stønad i forbindelse med at en kvinne nedkommer med flere dødfødte barn endret. Det ble innført en lik øvre grense for alle tilfeller av gravlegging ved dødfødsler, uavhengig av antall barn i det dødfødte kullet.

Stønad til båretransport ble videreført, men egenandelen ble endret til 10 prosent av full stønad (1 500 kroner).

Endringene ble gitt virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2003. Forskriftene til § 7-2 og § 4 ble samtidig tilpasset lovendringene. Nye forskrifter ble fastsatt 12.desember 2002 med virkning fra 1. januar 2003.

Fra 1. januar 2004 ble maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 15.000 kroner til 15.540 kroner. Endringen ble gitt virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2004. Fra samme tidspunkt økte egenandelen for båretransport fra 1 500 kroner til 1 554 kroner (10% av maksimal gravferdsstønad).

Fra 1. januar 2005 ble maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 15.540 kroner til 16.068 kroner. Endringen ble gitt virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2005. Fra samme tidspunkt økte egenandelen for båretransport fra 1 554 kroner til 1 607 kroner (10% av maksimal gravferdsstønad).

Fra 1. januar 2006 ble maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 16.582 kroner til 16.582 kroner. Endringen ble gitt virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2006. Fra samme tidspunkt økte egenandelen for båretransport fra 1607 kroner til 1 658 kroner (10% av maksimal gravferdsstønad).

Fra 1. januar 2007 ble maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 16.582 kroner til 17.212 kroner. Endringen ble gitt virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2007. Fra samme tidspunkt økte egenandelen for båretransport fra 1 658 kroner til 1 721 kroner. (10 % av maksimal gravferdsstønad).

Fra 1. januar 2008 ble maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 17 212 kroner til 17 952 kroner. Endringen ble gitt virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2008. Fra samme tidspunkt økte egenandelen for båretransport fra 1 721 kroner til 1 795 kroner. (10 % av maksimal gravferdsstønad).

Fra 1. januar 2009 er maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 17 952 kroner til 18 744 kroner. Endringen gis virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2009. Fra samme tidspunkt øker egenandelen for båretransport fra 1 795 kroner til 1 874 kroner (10 % av maksimal gravferdsstønad).

Fra 1. januar 2010 er maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 18 744 kroner til 19 344 kroner. Endringen gis virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2010. Fra samme tidspunkt øker egenandelen for båretransport fra 1 874 kroner til 1 934 kroner.

Fra 1. januar 2011 er maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 19 344 kroner til 19 944 kroner. Endringen gis virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2011. Fra samme tidspunkt øker egenandelen for båretransport fra 1 934 kroner til 1 994 kroner.

Fra 1. januar 2012 er maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 19 944 kroner til 20 652 kroner. Endringen gis virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2012. Fra samme tidspunkt øker egenandelen for båretransport fra 1 994 kroner til 2 065 kroner.

Fra 1. januar 2013 er maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 20 652 kroner til 21 336 kroner. Endringen gis virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2013. Fra samme tidspunkt øker egenandelen for båretransport fra 2 065 kroner til 2 134 kroner.

Fra 1. januar 2014 er maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 21 336 kroner til 22 083 kroner. Endringen gis virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2014. Fra samme tidspunkt øker egenandelen for båretransport fra 2 134 kroner til 2 208 kroner.

Fra 1. januar 2015 videreføres maksimal sats for gravferdsstønad på 22 083 kroner. Egenandelen for båretransport er også uendret.

Fra 1. januar 2016 er maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 22 083 kroner til 22 723 kroner. Endringen gis virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2016. Fra samme tidspunkt øker egenandelen for båretransport fra 2 208 kroner til 2 272 kroner

Fra 1. januar 2017 videreføres maksimal sats for gravferdsstønad på 22 723 kroner. Egenandelen for båretransport er også uendret (2 272 kroner).

Fra 1. januar 2018 er maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 22 723 kroner til 23 337 kroner. Endringen gis virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2018. Fra samme tidspunkt øker egenandelen for båretransport fra 2 272 kroner til 2 334 kroner.

1.2.2 Oversikt over lovendringer og forarbeider

[Endret 3/99, 2/01, 9/02, 12/02, 12/03, 5/04, 12/04, 12/05, 4/06, 1/07, 12/07, 12/08/, 1/10, 9/12, 12/12, 1/14, 2/15, 1/18] 

1.3.1 Antall dødsfall og antall stønadsmottakere i perioden 2009-2013:

[Endret 3/99, 2/01, 9/02, 4/06, 9/12, 1/14, 2/15] 

1.3.2 Utgifter

[Endret 3/99, 2/01, 9/02, 4/06, 9/12, 1/14, 2/15]

Folketrygdens utgifter til gravferdsstønad og båretransport har i årene 2003 til 2011 har vært slik (tallene er oppgitt i millioner kroner):

2.1.1 Vilkår

[Endret 4/06.]

Gravferdsstønad er behovsprøvd og kan gis når et medlem i folketrygden dør. Stønadsretten omfatter alle medlemmer i folketrygden enten dødsfallet skjer i Norge eller i utlandet. Når det gjelder dødsfall i utlandet er det åpnet adgang til å gi særregler ved forskrift.

Gravferdsstønad kan også gis hvis medlemmets forsørgede ektefelle eller barn under 18 år dør under opphold i Norge, selv om avdøde ikke selv var medlem i folketrygden.

Det er et vilkår for rett til gravferdsstønad at gravlegging har funnet sted og at det er påløpt utgifter i forbindelse med denne.

Det kan også gis gravferdsstønad til dekning av faktiske utgifter til gravlegging av dødfødt barn. Det er ikke noe vilkår om minste svangerskapstid. Barnets mor må være medlem av folketrygden eller oppholde seg i Norge og være forsørget ektefelle eller barn av et medlem i folketrygden. Reglene gjelder også når barnets mor bor i et annet EØS-land og er familiemedlem (ektefelle) til et medlem i folketrygden.

2.1.2 Stønadens størrelse

[Endret 9/02, 12/02, 12/03, 12/04, 12/05, 4/06, 1/07, 12/07, 12/08, 1/10, 9/12, 12/12, 1/14, 1/16, 1/18]

Gravferdsstønadens størrelse fastsettes av Stortinget, jf. § 7-2 første ledd.

Maksimal gravferdsstønad utgjør 23 337 kroner.

2.1.3 Behovsprøving av gravferdsstønad

[Endret 12/02, 12/03, 12/04, 12/05, 4/06.]

Formålet med gravferdsstønaden er å sikre at pårørende med lav betalingsevne kan gi avdøde en verdig begravelse.

Det er ulike vilkår for stønadsrett, avhengig av om avdøde er et barn eller er en enslig voksen person eller etterlater seg ektefelle, partner eller samboer som nevnt i folketrygdloven § 1-5 tredje ledd.

• § 7-2 andre ledd. Det kreves imidlertid at det foreligger dokumenterte utgifter til gravferden. Gravferdsstønaden gis fullt ut etter faktiske utgifter begrenset oppad til full gravferdsstønad.
• Når avdøde er en voksen person, foretas det avkortning krone for krone i stønaden mot formue, forsikringsbeløp, tjenestepensjon for måneden etter dødsmåneden, utbetaling fra begravelseskasse og lignende.
• Når avdøde var gift, trekkes det før avkortningen fra et fribeløp tilsvarende full gravferdsstønad i summen av ektefellenes samlede finansformue, utbetalinger fra begravelseskasse mv.

Gravferdsstønaden skal ikke overstige de faktiske utgiftene til gravferd og gravmonument, jf. § 1 i forskriften til § 7-2. Utgifter til minnestund kan ikke medregnes i utgiftsgrunnlaget. Det kreves dokumentasjon for utgiftene til gravferden, men utgifter til gravmonument kan legges til med et anslått beløp.

Dersom det ikke finner sted noen gravferd fordi avdøde er forsvunnet på sjøen el. lign, ytes det ikke gravferdsstønad.

2.2.1 Vilkår

1. Avdøde må ha vært medlem i folketrygden ved dødsfallet.
2. Dødsfallet må ha funnet sted i Norge.
3. Transporten må skje innenfor Norges grenser.
4. Dekningen begrenses til transportutgiftene til nærmeste naturlige gravplass ved den avdødes bosted, inkludert eventuell transport til og fra nærmeste krematorium.
5. Transportavstanden fra dødssted til gravplass må overstige 20 kilometer. Det kan gjøres unntak etter bestemmelser i forskrift når det er lang avstand mellom dødssted og nærmeste begravelsesbyrå. Det samme gjelder når det må anvendes ferge og det blir lang ventetid eller ferge må leies.
6. Transportutgiftene må være nødvendige

2.2.2 Fastsettelse av stønaden

[Endret 12/02, 12/03, 12/04, 12/05, 1/07, 12/07, 12/08, 1/10, 9/12, 12/12, 1/14, 1/16, 1/18]

1. Bare nødvendige transportutgifter dekkes. Det vil si at dekningen begrenses til kostnadene ved rimeligste naturlige transportmåte (tog, fly, bårebil mv.) og rimeligste naturlige transportvei.
2. Utgiftene dekkes bare i den utstrekning de overstiger 10% av full gravferdsstønad. Det vil i praksis si at det regnes med en egenandel på 2 334 kroner.

2.2.3 Båretransport i forbindelse med obduksjon

[Endret 5/04, 4/06, 1/18]

Utgifter til transport av båre ved obduksjon dekkes av folketrygden etter forskrift til § 7-3 obduksjon er krevet av Arbeids- og velferdsetaten eller er rekvirert av lege. Transportutgiftene fra dødsstedet til obduksjonsstedet og tilbake, dekkes fullt ut av folketrygden.

Når politi- og lensmannsetaten har krevet obduksjon, dekkes utgiftene til transport til og fra obduksjonsstedet av denne etaten.

2.2.4 Testamentering av legeme

[Endret 12/02]

Transport av båre når avdøde har testamentert sitt legeme til et universitet, dekkes av vedkommende universitet. Dette gjelder transport til og fra universitetet.

2.3.1 Båretransport fra et nordisk land

[Endret 4/06.]

Utgifter til båretransport dekkes etter § 3 i forskrift fastsatt med hjemmel i folketrygdlovens § 7-4 når et medlem i folketrygden dør under midlertidig opphold i et av de andre nordiske land.

Eksempel

[Endret 9/02, 12/02,12/03, 12/04, 12/05, 1/07, 12/07 12/08, 1/10, 9/12, 12/12, 4/13, 1/14, 1/18]

Eksempel på beregning av gravferdsstønad når gravferden betales av en privatperson og avdøde var over 18 år og enslig: 

Avkorting av gravferdsstønad

[Endret 12/02, 1/18]

For enslige avdøde reduseres gravferdsstønaden krone for krone mot summen av

• avdødes netto formue avrundet ned til nærmeste hele tusen kroner,
• forsikringsbeløp som utbetales som følge av dødsfallet (unntatt skadeserstatning, jf. § 5 i forskriften til § 7-2),
• tjenestepensjon som utbetales for måneden etter dødsfallet (jf. § 6 i forskriften til § 7-2),
• utbetalinger fra begravelseskasse og utbetalinger fra organisasjoner, foreninger mv. til dekning av gravferdsutgifter.

Avdødes og gjenlevendes finansformue

[Endret 12/02]

Finansformue er nærmere definert i § 2 andre ledd i forskriften til § 7-2. Med finansformue menes «rørlig kapital», men ikke verdi av bolig eller formuesgjenstander. Se kommentarene til forskriften.

Fribeløp

[Endret 9/02, 12/02, 9/12]

Når avdøde etterlater seg ektefelle, partner eller samboer (jf. § 1-5), skal det trekkes fra et fribeløp gravferdsstønaden i summen av ektefellenes finansformue og forsikringsbeløp mv., før gravferdsstønaden reduseres mot formue mv.

Fribeløpet tilsvarer full gravferdsstønad.

Avkorting av gravferdsstønaden

[Endret 9/02, 12/02,12/03, 12/04, 12/05, 1/07, 12/07, 2/09, 1/10, 9/12, 12/12, 1/14, 1/18]

Etter at fribeløpet på 23 337 kroner er trukket fra, reduseres gravferdsstønaden for avdød som var gift/partner/samboer krone for krone med summen av

• avdødes og gjenlevendes brutto finansformue avrundet ned til nærmeste hele tusen kroner,
• forsikringsbeløp som utbetales som følge av dødsfallet (unntatt skadeserstatning, se § 5 i forskriften til § 7-2),
• tjenestepensjon som utbetales for måneden etter dødsfallet (jf. § 6 i forskriften til § 7-2),
• utbetalinger fra begravelseskasse og utbetalinger fra organisasjoner, foreninger mv. til dekning av gravferdsutgifter.

Av lovteksten går det fram at det skal tas hensyn til begge ektefellenes finansformue. Det er ikke gjort unntak eller gitt spesialregler ved særeie. På denne bakgrunn skal det også regnes med finansformue som er gjenlevendes særeie.

Begrensning

Bestemmelsen i første ledd sikrer at gravferdsstønad ikke ytes med større beløp enn de samlede faktiske utgiftene til gravferden.

Alminnelige utgifter

[Endret 1/07, 9/12, 1/18]

Utgifter til kiste, utstyr, nedlegging mv. er vanlige utgifter til gravferd og går naturlig inn i utgiftsgrunnlaget. I andre ledd nevnes hvilke øvrige utgifter som kan medregnes i utgiftsgrunnlaget. Dette gjelder alminnelige utgifter til avisannonser, lys, blomster, sanger, musikk, gravmonument og kommunale avgifter som kremasjonsavgift, festeavgift til gravsted mv. Det er NAV Familie- og pensjonsytelser som etter skjønn avgjør hva som kan regnes som alminnelige utgifter.

Utgifter til minnestund er ikke nevnt i forskriftens § 1 andre ledd og skal heller ikke medregnes i utgiftsgrunnlaget. Dette fremgår uttrykkelig i Ot.prp.nr.32 (1996-1997) punkt 2.6 andre spalte andre avsnitt.

Egenandel ved båretransport mv.

[Endret 12/02,12/03, 12/04, 12/05, 1/07, 12/07, 12/08, 1/10, 9/12, 10/13, 1/14, 1/18]

Bestemmelsen i tredje ledd sikrer at nødvendige utgifter til båretransport som ikke dekkes etter bestemmelsene i § 7-3 kan medregnes i utgiftsgrunnlaget for behovsprøvet tillegg. Dette gjelder da egenandelen på 2 334 kroner (gjeldende fra 1.1.2018) og båretransportutgifter som ikke dekkes etter § 7-3 fordi vilkårene om minste transportavstand ikke er oppfylt. Det kan bare tas hensyn til utgifter til transport til nærmeste naturlige gravsted.

Første ledd – Avdøde som ikke var gift

Bestemmelsen gir en definisjon av netto formue, som sammen med utbetalte forsikringsbeløp mv. skal regnes som «midler i boet» som nevnt i § 7 2 andre ledd bokstav a. Netto formue er summen av all kapital, alle verdipapirer og ligningsverdi av alle formuesgjenstander (inklusive bolig), med fradrag for all gjeld.

Netto formue fremkommer i selvangivelsen og på ligningsattesten og avrundes ned til nærmeste hele tusen kroner.

Andre ledd – Avdøde som var gift/partner/samboer (§ 1-5)

[Endret 9/02, 12/02,12/03, 12/4, 12/05, 1/07, 12/07, 7/08, 12/08, 1/10, 9/12, 12/12, 4/13, 1/14, 1/18]

Finansformue er summen av kontanter, bankinnskudd, omsettelige aksjer, obligasjoner, andeler i verdipapirfond, andre omsettelige verdipapirer og utestående fordringer. Det er summen av dette, avrundet ned til nærmeste hele tusen kroner, som skal legges til grunn ved behovprøvingen, sammen med forsikringsbeløp mv., etter at fribeløpet på 23 337 kroner er trukket fra.

Dersom finansformuen består av depositum som er knyttet opp mot leierett til bolig, skal denne delen av finansformuen holdes utenfor behovsprøvingen. Det vises til Trygderettens kjennelser TRR-2006-3522 og TRR-2007-3066.

Finansformuen fremgår av avdødes og gjenlevendes selvangivelser og ligningsutskrifter og er forskjellig fra «netto formue» som anvendes av likningsmyndighetene og ved behovsprøving gravferdsstønaden for enslige.

Tredje ledd – Avrunding av formue

[Tilføyd 12/02]

Bestemmelsen presiserer at både netto formue etter folketrygdloven § 7-2 andre ledd bokstav a og finansformue etter folketrygdloven § 7-2 andre ledd bokstav b skal avrundes ned til nærmeste hele tusen kroner.

Første ledd – Separerte ektefeller

I første ledd er det gitt bestemmelse om at behovsprøvingen for gravferdsstønaden gjøres som om avdøde var enslig, dvs. etter § 7-2 andre ledd bokstav b, når avdøde på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Bakgrunnen for bestemmelsen er at ektefellene i slike tilfeller må anses å ha brutt forbindelsen med hverandre, og at det derfor ville være urimelig å legge den gjenlevende separerte ektefellens formuesforhold til grunn.

Andre ledd – Samboere og partnere

I andre ledd er det presisert at folketrygdloven § 1-5 skal gjelde ved fastsetting av sivilstand. Det vil si at samboere med felles barn og samboere som tidligere har vært gift med hverandre likestilles med ektefeller. Det samme gjelder registrerte partnere.

EØS

Stønad til dekning av utgifter til båretransport blir i forhold til EØS-reglene ansett som en naturalytelse (på linje med syketransport) og skal dekkes etter oppholdslandets regler. EØS-avtalen utvider dermed ikke folketrygdlovens bestemmelser på dette området. (Se for øvrig EØS-rundskrivet.)

Storbritannia

Trygdeavtalen mellom Norge og Storbritannia likestiller dødsfall i Storbritannia med dødsfall i Norge når avdøde var medlem i folketrygden på tidspunktet for dødsfallet. Dette medfører at det i slike tilfeller skal gis dekning av utgifter til båretransport fra dødsstedet i Storbritannia til den naturlige gravplassen i Norge.

Andre trygdeavtaler

De øvrige trygdeavtaler Norge har med andre land gir ingen unntak fra folketrygdlovens regler om dekning av utgifter til båretransport.

Forskriftens § 1 og § 2 – Båretransport ved obduksjon

[Endret 5/04, 4/06, 9/12, 7/17]

• Når obduksjon er krevet av Arbeids- og velferdsetaten eller er rekvirert av lege, dekkes transportutgiftene fra dødsstedet til obduksjonsstedet og tilbake fullt ut av folketrygden. Det vil si uten krav om at transporten skal overstige 20 kilometer og uten fradrag av egenandel, jf. forskriften § 1.
• Når obduksjon er krevet av politi- og lensmannsetaten, skal denne etaten dekke de ekstra transportutgifter som påløper som følge av obduksjonen, jf forskriften § 2. Denne delen av båretransporten skal ikke medregnes ved vurderingen i forhold til 20 km-kravet, se kommentaren til § 7 3 andre ledd andre punktum om avstand over 20 km.
• Ekstra transportutgifter som skyldes at avdøde hadde testamentert sitt legeme til et universitet dekkes av vedkommende universitet, jf forskriften § 2.
• Utgifter som allerede er dekket etter forskriftens §§ 1 og 2 dekkes ikke i tillegg etter hovedregelen i ftrl. § 7-3.

Forskriftens § 3 – Fravik fra 20 km-kravet

[Endret 12/02,12/03, 12/04, 12/05, 1/07, 12/07, 9/12.]

Vilkåret i § 7-3 andre ledd andre punktum om at stønad bare ytes dersom transporten av båren med avdøde overstiger 20 km kan fravikes i følgende tre tilfeller:

1. Forholdene på stedet der avdøde bodde og blir gravlagt er slik at nærmeste begravelsesbyrå ligge mer enn 20 km borte. Bårebilen må i slike tilfeller tilbakelegge mer enn 20 km for å nå fram til dødsstedet, og denne transportavstanden kan da medregnes sammen med avstanden fra dødsstedet til gravplassen. Dekning av nødvendige utgifter til båretransport gis på grunnlag av hele strekningen bårebilen må tilbakelegge. Det gjøres fradrag for en egenandel på 10% av full gravferdsstønad.
2. Dødsstedet og/eller gravplassen ligger slik til at ferge må benyttes (f.eks. på en øy), og fergerutene er slik at begravelsesbyråets folk må få lang ventetid (minst 2 timer) ved tilbakereisen. Dekning av nødvendige utgifter til båretransport gis i slike tilfeller, selv om selve transportstrekningen ikke er over 20 km. Det gjøres fradrag for en egenandel på 10% av full gravferdsstønad.

Dødsstedet og/eller gravplassen ligger slik til at ferge må benyttes (f.eks. på en øy), og det ikke er mulig å benytte rutegående ferge, slik at det må chartres (leies) en ferge spesielt til transporten av båren. Dekning av nødvendige utgifter til båretransport gis i slike tilfeller, selv om selve transportstrekningen ikke er over 20 km. Det gjøres fradrag for en egenandel på 10% av full gravferdsstønad.