Rundskriv til ftrl kap 4: Dagpenger under arbeidsløshet

1.1. Innledning

Ved en konkurs vil hele eller deler av arbeidstakerens lønnskrav ha prioritet foran andre krav i konkursboet. I den grad lønnskravene ikke kan dekkes av midlene i boet, vil de helt eller delvis kunne dekkes gjennom den statlige lønnsgarantiordningen.

Lønnsgarantiordningen har som formål å sikre at arbeidstakere innenfor de lovgitte begrensningene får dekket hele eller deler av sitt krav på lønn, og eventuelle andre økonomiske krav, dersom arbeidsgiveren går konkurs. Ordningen administreres av NAV Lønnsgaranti, og omfatter lønn i arbeidsforhold hvor det skal betales arbeidsgiveravgift til folketrygden.

Er vilkårene for dekning fra lønnsgarantiordningen til stede, kan NAV på gitte vilkår forskuttere lønngarantimidler i form av dagpenger (heretter kalt forskuttering av dagpenger). Det sentrale regelverket knyttet til forskutterte dagpenger er dagpengeforskriften kapittel 2, lønnsgarantiloven og lønnsgarantiforskriften.

Forskuttering av dagpenger vil avhenge av om boet trer inn i arbeidsavtalen eller ikke. I tillegg må både de vanlige vilkårene for rett til dagpenger, og vilkårene for dekning fra lønnsgarantiordningen, være oppfylt.

Tilsvarende regler gjelder når forsikringsselskap eller bank settes under offentlig administrasjon, og ved offentlig skifte av insolvent dødsbo og insolvent selskap som avvikles i medhold av aksjeloven § 16-15, jf. lønnsgarantiloven § 1. Når rundskrivet bruker formuleringen konkurs, menes også disse situasjonene med mindre noe annet er sagt spesielt.

1.2. Arbeidsavtalers rettsstilling ved konkurs

Dekningsloven § 7-11 regulerer arbeidsavtalers rettsstilling ved konkurs. Uten særskilt vedtak trer konkursboet inn i arbeidsavtalen. Ønsker konkursboet ikke å tre inn i arbeidsavtalen, må boet gi skriftlig erklæring om det innen tre uker. Erklæringen kan gis samlet for de arbeidstakerne den omfatter. Selv om boet gir erklæring om at det ikke trer inn i arbeidsavtalen, består avtalen til den sies opp etter arbeidsforholdets alminnelige regler og oppsigelsesfristen er løpt ut. I tillegg til erklæring om ikke-inntreden, må boet derfor også sende arbeidstakeren en formell oppsigelse for at arbeidsforholdet skal opphøre.

1.3. Konkursboet trer inn i arbeidsavtalen

Dersom konkursboet trer inn i arbeidsavtalen, vil krav på lønn opptjent etter konkursåpningen dekkes som et massekrav. Slike krav har høyeste prioritet i konkursboet, men er ikke berettiget til dekning fra lønnsgarantiordningen, jfr. Ot.prp.nr.26 (1998-1999), del 5, kapittel 3 og NOU 1993:16, side 117-118. Krav opptjent forut for konkursåpningen, har status som dividendekrav og kan gi rett til dekning fra lønnsgarantiordningen.

Blir boet også slått konkurs (massekonkurs), har arbeidstaker rett til å få dekket lønnskravet iht. dekningsloven § 9-2 første ledd nr. 3. Lønnskravet vil da skifte karakter fra å være massefordring til å bli dividendefordring. Slike situasjoner er imidlertid ikke vanlige.

1.4. Konkursboet trer ikke inn i arbeidsavtalen

Dersom boet erklærer at det ikke vil tre inn i arbeidsavtalen, og samtidig sier opp arbeidstakeren, vil oppsigelsesfristen som hovedregel begynne å løpe fra første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted, jfr. arbeidsmiljøloven § 15-3 fjerde ledd. Et krav på lønn fra konkursåpningstidspunktet og ut oppsigelsestiden, kan kreves dekket av boet som en dividendefordring, og deler av dette kravet kan gi rett til dekning fra lønnsgarantiordningen.

1.5. Konkursboet trer ut av arbeidsavtalen igjen

Dersom konkursboet har valgt å tre inn i arbeidsavtalen, kan boet med én måneds varsel tre ut av avtalen igjen. Fristen regnes fra dato til dato fra den dagen varselet gis. Fristen gjelder bare boets plikt til å betale lønn som massefordring. Arbeidstakeren vil fortsatt ha krav på lønn (dividendefordring) ut hele den ordinære oppsigelsestiden, jfr. arbeidsmiljøloven § 15-3.

1.6. Hvilke krav er fortrinnsberettiget i et konkursbo

Dekningslovens regler om fortrinnsrett bestemmer i hvilken rekkefølge fordringer mot et konkursbo skal dekkes.

Krav av første prioritet er bl.a. krav på lønn eller annet arbeidsvederlag i skyldnerens tjeneste, jfr. dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1.

Fortrinnsretten gjelder krav på fast lønn i inntil seks måneder, opptjent før konkursen og/eller i oppsigelsestiden etter konkurs. For krav på annet vederlag enn fast lønn (f.eks. resultatlønn), er fortrinnsretten begrenset oppad til seks ganger gjennomsnittlig månedslønn.

Fortrinnsretten gjelder bare krav på lønn i oppsigelsestid etter arbeidsmiljøloven § 15-3 første til fjerde ledd, med mindre lengre oppsigelsesfrist følger av tariffavtale inngått tidligere enn seks måneder før fristdagen. Det vil si at krav på lønn f.eks. i én måned (iht. lov) er prioritert, mens krav på lønn i ytterligere to måneder (iht. arbeidsavtale) ikke er prioritert.

Krav på feriegodtgjøring for inntil 30 måneder, pensjon og erstatning for tap av arbeidsvederlag har også første prioritet.

1.7. Hvilke krav er ikke fortrinnsberettiget i et konkursbo

Vederlag til selvstendig næringsdrivende eller oppdragstakere regnes ikke som opparbeidet i skyldners tjeneste, og er ikke å anse som et fortrinnsberettigede krav i konkursboet.

Person som selv muligens kan bebreides for konkursen, er ikke gitt fortrinnsrett etter dekningsloven. Dette gjelder lønn eller vederlag til:

• Arbeidstaker som har hatt eierandel i virksomheten på minst 20 prosent, jfr. dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 bokstav b. Arbeidstaker med eierandel på minst 20 prosent kan likevel få fortrinnsrett dersom vedkommende sannsynliggjør at han ikke har hatt vesentlig innflytelse over driften av virksomheten, jfr. dekningsloven § 9-3 første ledd nr 1 andre ledd andre punktum.
• Arbeidstaker som har vært daglig leder, jfr. dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 bokstav c.
• Styremedlem (herunder styreleder), jfr. dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 bokstav d.

Unntak fra fortrinnsretten gjelder bare vederlag opptjent mens arbeidstakeren var eier, leder eller styremedlem (styreleder).

Arbeidstaker må gi opplysninger om eventuelle eier- eller lederposisjoner i en egenerklæring, se skjema NAV 04-03.07.

1.8. Krav om tilmelding til NAV

Dekningsloven § 7-11 fjerde ledd krever at arbeidstaker må være tilmeldt NAV som reell arbeidssøker etter folketrygdloven § 4-5 for å ha et dividendekrav mot boet.

2.1. Innledning

Hvorvidt det er anledning til å forskuttere dagpenger, vil avhenge av om boet trer inn i arbeidsavtalen eller ikke, om de vanlige vilkårene for rett til dagpenger er til stede og om kravet er dekningsberettiget etter reglene i lønnsgarantiloven.

Hvilke krav som er omfattet av lønnsgarantiloven, henger i hovedsak sammen med hvilke krav som er fortrinnsberettiget etter dekningsloven. Dette gjennomgås under i punktene 2.2. og 2.3. Fra dette utgangspunktet gjelder det enkelte unntak. Noen typer krav kan dekkes fra lønnsgarantien selv om de ikke er fortrinnsberettiget etter dekningsloven, og motsatt; selv om kravet er fortrinnsberettiget etter dekningsloven gir det ikke rett til dekning fra lønnsgarantien. Disse unntakene omtales i hhv. punkt 2.2.2. og 2.3.2.

I punktet 2.4. til 2.8. gjennomgås øvrige vilkår for rett til dekning fra lønnsgarantien.

2.2. Hvilke krav kan dekkes fra lønnsgarantiordningen

2.3. Hvilke krav er ikke berettiget til dekning fra lønnsgarantiordningen

2.4. Begrensning i tid etter konkursåpning

I konkursbo med fristdag etter 01.01.14 vil arbeidstaker, uavhengig av oppsigelsesfristens lengde, bare få dekket krav på lønn fra lønnsgarantiordningen i én måned fra konkursåpningstidspunktet, jfr. lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd.

Fristen beregnes i samsvar med domstolloven § 148. Det vil si at fristen utløper tilsvarende dag den neste måneden. Finnes ikke denne dagen, utløper fristen på den siste dagen den påfølgende måneden. Eks: Åpnes det konkurs 31. januar skal det gis dekning fra denne dato og til og med den 28. februar.

2.5. Begrensing i beløp

Dekning fra lønnsgarantiordningen er i det enkelte tilfelle begrenset til et beløp tilsvarende to ganger folketrygdens grunnbeløp (2G) på fristdagen, jfr. lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd.

Hele kravet (dvs. også feriepenger og inndrivelsesomkostninger), med unntak av den delen av kravet som er massekrav, omfattes av beløpsbegrensningen på 2 G.

Dersom NAV allerede ved vurderingen av om forskutterte dagpenger skal innvilges har kunnskap om at lønnskravet vil overstige 2G i forskutteringsperioden, må perioden med forskutterte dagpenger avkortes tilsvarende. Hvis forfalt krav på lønn allerede på søknadstidspunktet overstiger 2G, må kravet om forskutterte dagpenger avslås. Imidlertid kan man da innvilge ordinære dagpenger.

2.6. Vilkåret om søknad om lønnsgaranti

Forskuttering av dagpenger er betinget av at det faktisk er søkt eller vil bli søkt om dekning fra Lønnsgarantiordningen. Dette fordi forskutterte dagpenger i realiteten er forskutterte lønnsgarantimidler. Når NAV mottar søknad om dagpenger ved konkurs, må stønadssøkeren opplyse om det er eller vil bli søkt dekning fra lønnsgarantiordningen. Se egenerklæring ved forskuttering av dagpenger under konkurs, skjemaet NAV 04-03.07.

Dersom dagpengesøkeren opplyser at det verken er eller vil bli søkt slik dekning, skal søknad om forskutterte dagpenger avslås. Begrunnelsen for avslaget er at søker har krav på lønn i perioden og at de særlige vilkår for forskuttering av dagpenger etter forskriften § 2-1, ikke er til stede.

2.7. Vilkåret om overdragelse av lønnskrav

Det settes også som vilkår for å få forskuttert dagpenger at søkeren sammen med egenerklæringen formelt overdrar deler av lønnskravet til NAV. Se egenerklæring ved forskuttering av dagpenger under konkurs mv., NAV 04-03.07.

Dersom søkeren ikke overdrar lønnskravet til NAV, avslås søknad om forskutterte dagpenger fordi søker har krav på lønn, jfr. folketrygdloven § 4-3.

NAV trer inn i arbeidstakerens lønnskrav mot boet med samme prioritet, jfr. dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 femte ledd og lønnsgarantiloven § 6. Inntredelsesretten i lønnskravet er begrenset oppad til å omfatte et beløp tilsvarende de dagpenger som blir utbetalt.

2.8. Vilkåret om tilmelding til NAV

[Endret 7/19]

Fra 28. mars 2014 er det ikke lenger et krav for lønnsgarantidekning at søker har stått tilmeldt som arbeidssøker. Det er likevel et vilkår for å få forskutterte dagpenger at arbeidstakeren melder seg som arbeidssøker hos NAV.

2.9. Andre forhold

[Endret 7/19]

Bostyrer har informasjonsplikt overfor NAV-kontor i det distrikt hvor bedriften ligger om masseoppsigelse i forbindelse med konkursåpningen og hvilke arbeidstakere som omfattes av konkursen, jfr. konkursloven § 85 første ledd nr. 9 og lønnsgarantiforskriften § 5-2 nr. 2. I tillegg skal bostyrer informere NAV Arbeid og ytelser Sarpsborg om hvilke arbeidstakere som har krav i boet.

Dekningsloven § 7-11 fjerde ledd krever at arbeidstaker må være tilmeldt NAV som reell arbeidssøker iht. folketrygdloven § 4-5 for å ha et dividendekrav mot boet. Dette påvirker NAVs refusjonskrav overfor konkursboet. Det er derfor viktig å vedlegge egenerklæring og beregningsskjema for anviste dagpenger sammen med refusjonskravet (NAV 67-10.01).

Retten til dagpenger korresponderer med dekningsretten i dekningsloven § 7-11. Vi anser derfor kravet som prioritert for den perioden vilkårene for rett til dagpenger er oppfylt, slik at vi skal ha refundert det som er utbetalt i det aktuelle tidsrom.

På grunn av disponibilitetskravet i dekningsloven 7-11, jfr. folketrygdloven § 4-5, er det ikke anledning til å innvilge dagpenger under etablering så lenge en person mottar forskutterte dagpenger ved konkurs.

3.1. Generelt

[Endret 7/19]

Er alle vilkår oppfylt, forskutteres dagpenger med virkning tidligst fra søknadsdatoen, se folketrygdloven § 22-13 og § 4-4 med forskrift § 3A-1. Forskuddsperioden er i likhet med lønnsgarantiperioden begrenset til en måned fremover fra konkursåpningen. Det skal ikke beregnes ventetid (etter folketrygdloven § 4-9) i forskutteringsperioden, jfr. forskrift om dagpenger § 2-2.

3.2. Melding om vedtak

[Endret 7/19]

Søker må informeres skriftlig om at forskutteringen gjelder en avgrenset periode (én måned fra konkursåpningen) og stanser når forskuddsperioden er avviklet. Det må oppgis en t.o.m.-dato i vedtaksbrevet. Det må informeres om at ventedager ikke beregnes i forskuddsperioden.

Søker skal motta kopi av overdragelseserklæringen (NAV 04-03.07). Her fremgår det blant annet at hvis det i ettertid skulle vise seg at lønnskravet ikke var berettiget til dekning, og utbetalingen skyldes uriktige opplysninger fra søkeren, vil NAV kreve tilbake feilutbetalte dagpenger jfr. arbeidsmarkedsloven § 22, jfr. folketrygdloven § 22-15 og § 22-17.

Søker må også informeres i vedtaket om at han/hun etter forskutteringsperioden kan ha rett til ordinære dagpenger, at søknad om dagpenger må leveres, og at dagpenger ikke kan innvilges med virkning for dager før søknaden er levert.

3.3. Oversending av vedtak og overdragelseserklæring

[Endret 7/15, 7/19]

Enheten som har fattet vedtak om forskutterte dagpenger sender vedtaket til dagpengemottakeren. Dagpengeenheten skal opprette oppgave i Gosys til NAV Sarpsborg om innvilget forskutterte dagpenger i det aktuelle konkursboet. NAV Arbeid og ytelser Sarpsborg sender kopi av overdragelseserklæringen (NAV 04-03.07) til bostyrer.

3.4. Forskuttering avsluttes

[Endret 7/19]

Når siste anvisning i forskuddsperioden er utbetalt, sender NAV Arbeid og ytelser Sarpsborg det samlede krav til bostyrer. Dette skal være i form av NAV 67-10.01, oversendelsesbrev til bostyrer og utskrift fra Arena av utbetalingene. Dessuten skal kopi av oversendelsesbrevet til bostyrer og NAV 67-10.01 sendes:

NAV Økonomitjeneste

Sognefjordvegen 56

6863 Leikanger

4.1. Innledning

[Endret 7/19]

Etter forskuddsperiodens utløp, eller når vilkårene om lønnsgaranti og forskudd ikke er oppfylt, kan dagpenger innvilges etter vanlige regler. Perioden med forskuttering av lønnsgarantimidler i form av dagpenger holdes dermed utenfor rett til dagpenger etter vanlige regler.

NB! Fra 1. juli 2019 gjelder ikke den tidligere ordningen med overgang til ordinære dagpenger etter forskutteringsperioden basert på en forenklet søknad, levert innen en uke etter at vedtaket om forskutterte dagpenger er mottatt. Medlemmet må levere en ordinær dagpengesøknad, og får ikke innvilget dagpenger for dager før søknaden er levert. I en overgangsperiode må likevel medlemmer som har fått veiledning om forenklet søknad, få vurdert søknaden sin etter tidligere ordning.

4.2. Minstekrav, -dagpengegrunnlag og stønadsperiode

[Endret 7/19]

Vilkåret om minste inntekt etter folketrygdloven § 4-4, vurderes på vanlig måte ut fra aktueltl virkningstidspunkt for dagpengeperioden.

Etter forskrift om dagpenger § 2-3 skal dagpenger som er utbetalt som forskudd på midler fra lønnsgarantiordningen, vurderes som arbeidsinntekt.

Dagpengegrunnlaget må fastsettes etter folketrygdloven § 4-11 på vanlig måte ut fra virkningstidspunktet for dagpengeperioden.

Søker innvilges en full stønadsperiode etter folketrygdloven § 4-15, uten fradrag for perioden med forskutterte dagpenger, se forskrift om dagpenger § 2-2. Det skal på vanlig måte beregnes ventetid etter folketrygdloven § 4-9.

2.1. Asylsøkere, deres ektefelle og barn under 18 år

Asylsøkere, deres ektefelle og barn under 18 år er medlem i folketrygden med begrenset dekning fra de fremmer søknad om asyl, se forskrift til ftrl § 2-16.

Er det gitt endelig avslag på søknaden og vedkommende har vært helt arbeidsledig i mer enn fire uker, har vedkommende ikke rett til dagpenger, selv om det er gitt midlertidig arbeidstillatelse og vedkommende fortsatt oppholder seg i Norge. Vilkårene for medlemskap i folketrygden anses ikke for oppfylt. se folketrygdloven § 2-1 og § 2-16 og forskrift om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer § 2 annet ledd.

Avslag på asylsøknad er ikke endelig avgjort før klagefristen er utløpt og/eller en eventuell klage er ferdigbehandlet.

Asylsøkere som har fått endelig avslag på asylsøknaden kan være pliktig medlem av folketrygden etter ftrl § 2-2, forutsatt at vedkommende faktisk arbeider i Norge og har lovlig adgang til å ta arbeid her. Begge vilkårene må være oppfylt, se folketrygdloven § 2-2.

Det er ikke noe krav til arbeidets omfang eller varighet. Etter praksis kan én time eller mer i lovlig lønnsarbeid utløse fire ukers medlemskap i folketrygden.

Flere av kapitlene i folketrygden har krav om at medlemskapet i trygden må ha hatt en viss varighet umiddelbart forut for at det søkes om stønad. Noe slikt krav finnes ikke i kap. 4. Det innebærer at personer som

• har fått endelig avslag på søknad om asyl og
• har fått innvilget midlertidig arbeidstillatelse og
• er pliktig medlem som arbeidstaker etter folketrygdloven § 2-2 kan ha rett til dagpenger i inntil 4 uker etter at de er blitt arbeidsledige, forutsatt at de øvrige vilkår for rett til dagpenger også er oppfylt.

Det må fremmes krav om dagpenger og meldeplikten må overholdes på vanlig måte.

Pliktig medlem etter ftrl § 2-2, som fortsatt oppholder seg i Norge, skal være medlem i opptil en måned etter at arbeidsforholdet er avsluttet, Personer som sammenhengende er helt arbeidsledig eller helt permittert i mer enn fire uker, mister retten til dagpenger.

2.2. Arbeidstakere i norsk utenrikstjeneste

Arbeidstakere som er pliktige medlemmer mens de oppholder seg utenfor Norge har rett til dagpenger dersom de blir arbeidsledige når de kommer hjem til Norge.

Se nærmere i rundskrivet til folketrygdloven § 2-5.

2.3. Personer som oppholder seg på Svalbard

[Endret 6/14]

Dagpenger ytes ikke ved opphold utenfor Norge. Opphold på Svalbard anses etter folketrygdloven ikke som opphold utenfor Norge. I forskrift om dagpenger § 1-1 fremgår det klart at det kan ytes dagpenger under opphold på Svalbard.

Følgende begrensninger fremgår av forskrift om dagpenger § 1-1:

Arbeids- og stønadssøker som har blitt ledig fra åremålsstilling på Svalbard, har ikke rett til dagpenger på Svalbard når åremålstiden har utløpt. Etter langvarig forvaltningspraksis gjelder tilsvarende for arbeids- og stønadssøkere som har som har vært ansatt i vikariater og andre tidsbegrensede engasjementer på Svalbard. Ledigheten må ha oppstått på Svalbard og ut fra en fast tilsetting der.

Det foreligger derfor ikke rett til dagpenger når ledigheten er oppstått utenfor Svalbard med påfølgende opphold på Svalbard. Man har altså ikke rett til dagpenger under opphold på Svalbard dersom man har reist dit som arbeidsledig. Dette gjelder også i tilfeller der man på forhånd var innvilget dagpenger på fastlandet.

Dersom en stønadsmottaker opprinnelig har fått innvilget dagpenger under opphold på Svalbard etter å ha blitt arbeidsledig fra fast arbeid der, vil stønadsperioden kunne gjenopptas etter stønadsavbrudd som skyldes midlertidig arbeid.

Fast ansatte arbeidstakere som blir permittert, kan ha rett til dagpenger.

Retten til dagpenger på Svalbard avhenger av at arbeidssøkeren er villig til å ta arbeid på fastlandet.

2.4. Rett til dagpenger under ferie

[Tilføyd 12/15]

Personer som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker kan fra 1. januar 2016 ta ferie i inntil fire uker med rett til dagpenger. Disse fire ukene kan tas samlet eller som enkeltdager. Det omfatter også ferie i utlandet, jf forskrift om dagpenger under arbeidsløshet § 1-5.

2.5. Frivillig medlemskap

Folketrygdloven § 2-7 og § 2-8

De som ikke er pliktig medlem av folketrygden, kan søke om frivillig medlemskap.

Frivillig medlemskap kan gjelde bare helsedelen, eller full dekning i folketrygdens pensjonsdel. For å ha rett til dagpenger må vedkommende ha vært medlem med full dekning.

En person som har vært frivillig medlem med full dekning under arbeid i utlandet, kan få den delen av inntekten som det er innbetalt medlemsavgift av, medregnet ved beregning av både minstekravet og dagpengegrunnlaget. Dette gjelder selv om vedkommende ikke har vært skattepliktig til Norge.

NAV Internasjonalt gir opplysninger om personer som er frivillig trygdet under arbeid i utlandet, og om inntekten som det er betalt trygdeavgift av.

1. Innledning

Et av hovedvilkårene for rett til dagpenger er at arbeidsinntekten er redusert som følge av reduksjon i arbeidstid i et arbeidstakerforhold. Kravet har sammenheng med hovedformålet om at dagpengene skal gi delvis dekning for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet. Det er ikke fastsatt nærmere bestemmelser om reduksjonens størrelse.

Om inntekten faktisk er blitt redusert kan ikke alltid konstateres med sikkerhet før i ettertid. I praksis forholder vi oss derfor først og fremst til kravet om hel eller delvis tap av arbeidstid som indikasjon på at arbeidsinntekten også er redusert.

Som arbeidstaker regnes alle som er ansatt i en annens tjeneste, herunder også frilansere, ansatte i eget A/S og personer som har inntekt utenfor tjenesteforhold når dette ikke er ledd i selvstendig næringsvirksomhet.

Det presiseres at selvstendig næringsdrivende ikke anses som arbeidstakere i forhold til dagpengeregelverket. Inntekt fra slik næring gir følgelig ikke rett til dagpenger.

Se regler for beregning av vanlig arbeidstid i rundskrivet til folketrygdloven § 4-3 om fastsetting av vanlig arbeidstid.

2. Lønn eller krav på lønn

3. Nærmere om lønn

[Endret 6/17]

Med lønn i folketrygdlovens forstand, menes utbetaling som er innberettet som lønn til A-ordningen, med mindre Skatteetaten har vurdert utbetalingen på annen måte, eller det er grunnlag for å underkjenne innberetningen/Skatteetatens vurdering. Har Skatteetaten skattlagt utbetalingen som lønn, skal dette normalt legges til grunn. På Skatteetatens hjemmesider www.skatteetaten.no finnes nærmere beskrivelse av hvordan de ulike ytelsene skal rapporteres til A-ordningen, se også «A-ordningen, kodespeil for å registrere a-melding direkte i Altinn». 

Følgende anses som lønn

[Endret 2/17, 6/17]

• Erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, bortsett fra den skattbare delen som NAV anser som erstatning for "tort og svie", se (se punkt 4 nedenfor og rundskriv til folketrygdloven § 4-4 om krav til minsteinntekt)
• Sluttvederlag etter overenskomst mellom LO og NHO (Sluttvederlagsordningen ) anses som lønn, og skal likestilles med annen sluttkompensasjon som avtales i forbindelse med avslutning av arbeidsforhold. Det må foretas en beregning av hvor lang periode med lønn sluttvederlaget vil tilsvare. Se punkt 4 nedenfor, og rundskrivet til folketrygdloven § 4-4
• Utbetaling i oppsigelsestiden, se punkt 5 nedenfor
• Naturalytelser fra arbeidsgiver
• Ettergivelse av lån fra arbeidsgiver
• Avspasering av opptjente fridager for sjømenn og offshorearbeidstakere
• Arbeidsgodtgjørelse til fosterforeldre og omsorgslønn, se rundskrivet til § 4-8, punkt 5.2.2
• Andre ytelser som trer i stedet for lønn

Folketrygdytelser og andre tilsvarende ytelser kan medføre bortfall av eller samordning med dagpengene, se folketrygdloven § 4-24, § 4-25, § 4-26 og forskrift om dagpenger kapittel 9. Opptjente fridager må avspaseres før dagpenger kan innvilges når

• stønadssøker er blitt arbeidsledig på grunn av oppsigelse, og fridagene med lønn er opptjent i oppsigelsestiden,
• søker har vært i et vikariat med lønns- og arbeidsavtale uten oppsigelse, og har opparbeidet fridager,
• permitterte har opparbeidet fridager med lønn 

Følgende utbetalinger anses ikke som lønn

[Endret 12/16, 2/17, 6/17]

• Feriepenger. Krav på feriepenger opparbeides i løpet av arbeidsforholdet og er ikke erstatning for tap av arbeidsinntekt i en senere periode, jf. ferieloven § 10.
• Streikebidrag fra fagforening. Streikebidrag fra fagforening er ikke innberetningspliktig.
• Fridager med lønn som sjømenn og offshorearbeidstakere har opptjent før oppsigelsen begynner å løpe.
• Erstatning for «tort og svie», se punkt 4 nedenfor og rundskriv til folketrygdloven § 4-4 om kravet til minsteinntekt.
• «Stay-on bonuser», det vil si avtaler hvor en arbeidsgiver forplikter seg til å utbetale en bonus forutsatt at arbeidstakeren blir i stillingen til en bestemt dato. Denne forpliktelsen vil vanligvis innebære at arbeidstaker blir i arbeidsforholdet lenger enn den ville hatt plikt til i ordinær oppsigelsestid. Slike bonuser er mest aktuelt i situasjoner hvor virksomheten skal nedlegges/flyttes og hvor arbeidsgiveren er avhengig av å ha arbeidskraft frem til selve nedleggelsen/flyttetidspunktet.

4. Sluttkompensasjon

[Endret 6/17]

Når arbeidsforhold avsluttes i henhold til avtale eller annet rettsgrunnlag utbetales i mange tilfeller en sluttkompensasjon som helt eller delvis kan være å anse som lønn eller erstatning for tapt arbeidsinntekt. Se for øvrig rundskrivet til folketrygdloven § 4-26 om samordning med ytelser utenfor folketrygden, herunder ytelser fra arbeidsgiver ved opphør av arbeidsforhold, jf. forskrift om dagpenger kapittel 9.

Yter arbeidsgiver slik erstatning for tapt arbeidsinntekt for kortere eller lengre tid etter at arbeidstakeren har sluttet i arbeidsforholdet, skal han eller hun ikke ha dagpenger for det tidsrommet utbetalingen er ment å dekke, se folketrygdloven § 4-3 første ledd.

Er hele eller deler av utbetalingen erstatning for ikke-økonomisk skade, det vil si for "tort og svie", anses det ikke som lønn og påvirker derfor ikke retten til dagpenger. Vær oppmerksom på at erstatning for ikke-økonomisk skade ut over 1,5 G kan være innberettet som ordinær lønn. Beløpet skal likevel ikke anses som lønn.

Med mindre det er sterke holdepunkter for noe annet, legges innberetningen, til A-ordningen til grunn ved vurdering av om utbetalingen skal anses som lønn. Har Skatteetaten skattlagt utbetalingen som lønn, skal dette normalt legges til grunn.

Er utbetaling av sluttkompensasjon i forbindelse med opphør av arbeidsforhold å anse som lønn, skal det tas utgangspunkt i at utbetalingen skal dekke økonomisk tap fra det tidspunkt stønadssøkeren ikke lenger har krav på ordinær lønn fra arbeidsgiver, ofte ved utløpet av ordinær oppsigelsestid. Uavhengig av hvilken stillingsprosent arbeidstaker hadde, divideres det totale bruttobeløpet som sluttkompensasjonen beløper seg til, med den lønnen vedkommende normalt ville hatt i 100 prosent stilling hos arbeidsgiveren for en måned. Svaret på regnestykket fastslår hvor lenge stønadssøkeren anses å være dekket av lønn fremover i tid.

Størrelsen på månedslønnen som skal legges til grunn, kan bestå av mer enn fastlønn og må derfor vurderes konkret. Dersom avlønningen har vært resultatbasert, for eksempel ved provisjonslønn, kan det være aktuelt å beregne en gjennomsnittlig månedslønn ut fra en lengre periode.

Tidspunktet for når utbetalingen finner sted, er ikke avgjørende for hvilket tidsrom fremover i tid vedkommende skal anses å ha lønn for. Det avgjørende er om utbetalingen skjer etter avtale inngått i forbindelse med arbeidsforholdets opphør. Selv om utbetalingen skjer som en engangssum, månedlig eller i rater over flere år, og om den gir rett til feriepenger eller ikke, anses utbetalingen som lønn fremover i tid.

Har stønadssøker kort tid før avslutningen av arbeidsforholdet fått betydelig lønnsøkning, må det vurderes om dette er et forsøk på å omgå prinsippet om at utbetaling i forbindelse med arbeidsforholdets opphør påvirker retten til dagpenger. Er det tilfelle, skal den delen av utbetalingen som overskrider hva som kan anses som en normal lønnsøkning, anses som lønn for tiden etter at vedkommende har sluttet i arbeidsforholdet. Er lønnsøkningen så moderat at den kan anses som ordinær, ser man bort fra dette.

Det kan være nødvendig å be om en tilleggsforklaring fra arbeidsgiver/arbeidstaker. Det må også undersøkes om arbeidsgiver har gitt naturalytelser eller ettergitt lån.

5. Oppsigelsestid

1. Innledning

[Endret 6/17]

For å ha rett til dagpenger, må vanlig arbeidstid være redusert med minst 50 prosent. Som vanlig arbeidstid regnes den arbeidstiden søkeren hadde før han/hun ble helt eller delvis arbeidsledig.

• Det gjelder særregler for permitterte i fiskeindustrien. Her må vanlig arbeidstid være redusert med minst 40 prosent, jf. folketrygdloven § 4-7, tredje ledd, se forskrift om dagpenger om arbeidsløshet § 6-6 nr. 4.

En arbeidstidsreduksjon kan bare legges til grunn for én full stønadsperiode. Med full stønadsperiode menes en fullført stønadsperiode på 52 eller 104 uker. For å få rett til en ny stønadsperiode, må arbeidssøkeren derfor opptjene nye rettigheter også i forhold til tapt arbeidstid.

Personer med avtale om varierende arbeidstid, skal likevel ikke ha avslag. Hvorvidt dagpenger kommer til utbetaling eller ikke i slike tilfeller, avhenger av vedkommendes fastsatte vanlige arbeidstid, faktisk arbeidede timer, og om øvrige vilkår er oppfylt.

En arbeidsavtale kan være avtale om arbeid i en midlertidig, men fastlagt periode, for eksempel sesongarbeid. Når arbeidsavtalen er utløpt, vil arbeidstakeren kunne ha rett til dagpenger.

En arbeidsavtale som gjelder tilkalling etter behov (tilkallingsavtale), innebærer at arbeidstakeren kun er bundet av sporadisk arbeid, og at han/hun er arbeidsledig når arbeidsgiver ikke har behov for vedkommende. Slike arbeidsavtaler er vanlig innenfor virksomheter preget av sesongvariasjoner. Disse arbeidstakerne vil kunne ha rett til dagpenger, men må føre arbeidede timer på meldekortene.

2. Fastsette vanlig arbeidstid

[Endret 6/17, 7/19]

Se forskrift om dagpenger kap. 11. Forskriftens § 11-2 første til tredje ledd er endret fra 1. juli 2017. Endringen får virkning for saker der dagpenger innvilges fra 1. juli 2017 og senere. § 11-2 fjerde ledd er endret fra 1. juli 2019, og gjelder dagpenger som innvilges fra 1 .juli. eller som gjenopptas med reberegnet dagpengegrunnlag fra 1. juli

Alle som søker om dagpenger skal få fastsatt vanlig arbeidstid. Når vanlig arbeidstid er fastsatt, er det mulig å vurdere om kravet til reduksjon i vanlig arbeidstid er oppfylt. Fastsettelsen av vanlig arbeidstid vil være avgjørende for beregning og utbetaling av dagpenger for personer som kombinerer arbeid og trygd.

Vanlig arbeidstid skal gjenspeile arbeidsavtalen, eventuelt det antall faktiske arbeidstimer vedkommende har utført som arbeidstaker. I dette ligger at perioder med lønn uten arbeid (f.eks. ved sluttpakker) og perioder med løpende arbeidsforhold uten arbeidsplikt (f.eks. ved permisjoner) ikke skal medtas, med mindre dette fremkommer særskilt i beregningsbestemmelsen, slik som i § 11-2 fjerde ledd om perioder med sykepenger og foreldrepenger.

Vanlig arbeidstid skal gjenspeile arbeidsavtalen, eventuelt det antall faktiske arbeidstimer vedkommende har utført som arbeidstaker. Det innebærer at perioder med lønn uten arbeid i utgangspunktet ikke skal medtas, med mindre dette fremkommer særskilt i beregningsbestemmelsen, slik som i § 11-2 fjerde ledd. Se nærmere under punkt 2.2.1.

3. Justering av vanlig arbeidstid

[Endret 10/17, endret 7/19]

Vanlig arbeidstid kan justeres:

• ved ny fastsettelse av dagpengegrunnlaget
• når dagpengemottakeren blir godkjent som deltidsarbeidssøker
• når det er lagt feilaktige opplysninger til grunn for fastsettelsen av vanlig arbeidstid

Søknadstidspunktet og opptjeningsperioden:

Søknadstidspunktet er det første som må fastsettes når vurderingen av om kravet til minsteinntekt er oppfylt skal gjøres. Dette fordi søknadstidspunktet er bestemmende for hvilke måneder som er med i opptjeningsperioden.

Fastsettelsen av søknadstidspunktet er regulert i folketrygdloven § 22-13 femte ledd og forskrift om dagpenger under arbeidsløshet § 3 A-1.

Opptjeningsperioden er enten de siste 12 eller de siste 36 avsluttede kalendermånedene før søknadstidspunktet til medlemmet.

Begge alternative opptjeningsperioder regnes fra og med siste avsluttede kalendermåned før søknadstidspunktet og bakover i tid.

Det er derfor nødvendig å ta stilling til hvilken måned som anses som siste avsluttede kalendermåned før søknadstidspunktet. Dette er regulert i dagpengeforskriften § 3 A-2.

Forskriftsbestemmelsen er fastsatt i medhold av folketrygdloven § 4-4 femte ledd og hva som anses som siste avsluttede kalendermåned før søknadstidspunktet, omtales derfor i rundskrivet under femte ledd.

Grunnbeløpet:

Det er gjeldende grunnbeløp på søknadstidspunktet som legges til grunn ved vurderingen av om kravet til minsteinntekt er oppfylt.

I forbindelse med de årlige lønnsoppgjørene, fastsetter regjeringen (Kongen i statsråd) størrelsen på folketrygdens grunnbeløp (G). Endring av grunnbeløpet har betydning for kravet til minsteinntekt, ettersom det i kroner vil kreves en høyere foregående inntekt etter en oppregulering, enn før oppreguleringen.

Endringen har ikke tilbakevirkende kraft. Ved vurderingen av kravet til minsteinntekt, vil tidspunktet endringen av grunnbeløpet gjelder fra, fastsettes i en egen forskrift med hjemmel i folketrygdloven § 1-4. Dette skiller seg fra fastsettelsen av dagpengegrunnlaget, hvor endringen i grunnbeløpet alltid får virkning fra 1. mai.

«Ha hatt en brutto arbeidsinntekt»:

Arbeidsinntekten må være utbetalt i løpet av opptjeningsperioden for at det skal kunne legges til grunn at medlemmet har hatt arbeidsinntekten. Det er ikke tilstrekkelig at arbeidsinntekten er opparbeidet. Se TRR-2014-2424.

Arbeidsinntekt:

Med arbeidsinntekt menes fordel vunnet ved arbeid i annens tjeneste, eget aksjeselskap eller som frilanser.

Dette omfatter blant annet:

• Lønn
• Arbeidsgodtgjørelse som fosterforelder.
• Utbetalinger til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforholdet ved avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver. Slik som lønn i oppsigelsestid og sluttkompensasjon uten arbeidsplikt.
• Erstatning for tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med usaklig oppsigelse eller urettmessig avskjed.
• Naturalytelser fra arbeidsgiver
• Skattepliktig personalrabatt.
• Tips – drikkepenger
• Ettergivelse av lån fra arbeidsgiver
• Feriepenger etter ferieloven § 10.
• Skattepliktig sluttvederlag etter overenskomst mellom LO og NHO (Sluttvederlagsordningen).

Listen er ikke uttømmende.

Sluttvederlag etter overenskomst mellom LO og NHO:

Det tariffestede sluttvederlaget var skattefritt fram til 1.1.2016. Det er gitt overgangsregler om helt eller delvis skattefritak for arbeidstakere som før 1.1.2016 fylte vilkårene for å motta sluttvederlaget, og for arbeidstakere som før 1.1.2016 har inngått avtale med arbeidsgiver om sluttvederlag. Skattefritt sluttvederlag, anses ikke som lønn. Dette gjelder uavhengig av om utbetalingen skjedde etter 1. 1.2016. Ordningen er opphørt og erstattet med et slitertillegg fra 1. januar 2019. Krav om sluttvederlag må være fremmet innen 3 år etter sluttdato og når siste mulige sluttdato for å falle inn under ordningen er 31. desember 2018, så betyr det at det er mulig at medlemmet har fått utbetalt skattepliktig sluttvederlag også en tid etter 1. januar 2018.

Inntekt fra arbeid i utlandet og inntekt fra utenlandsk arbeidsgiver:

Arbeidsinntekt fra land utenfor EØS likestilles med arbeidsinntekt i Norge når stønadssøkeren har vært medlem i folketrygden under arbeidsforholdet. Dette gjelder uavhengig av om medlemmet har vært skattepliktig til Norge i denne perioden eller ikke. Medlemskap i folketrygden ved arbeid i land utenfor EØS må dokumenteres med at man har hatt frivillig medlemskap i perioden. Hvis medlemmet ikke har vært medlem i folketrygden under arbeidsforholdet skal inntekten ikke medregnes.

Arbeid- og forsikringsperioder i andre EØS-land må dokumenteres med attest PD U1, eller at NAV innhenter slik dokumentasjon elektronisk fra det aktuelle EØS-landet. Se EØS-rundskrivet. 

Eksempler på utbetalinger som ikke anses som arbeidsinntekt:

• Streikebidrag fra fagforening
• Erstatning for tort og svie

Listen er ikke uttømmende

Nærmere om erstatningsbeløp

Erstatning for «tort og svie» kan bestå av en skattefri del og en skattepliktig del, Skattemyndigheten godtar beløp opp til 1,5G som skattefritt

Det er bare den delen av erstatningsbeløpet som anses som erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, som skal regnes med ved prøvingen av kravet til minsteinntekt.

Dersom det kan reises tvil om arbeidsgivers innrapportering i a-ordningen er korrekt, så kan det innhentes utskrift av dom i saken eller avtalen som er inngått mellom partene.

Ved dom der det er tatt stilling til hvor mye av erstatningen som gjelder tapt arbeidsfortjeneste, legges dommen til grunn. Er det inngått rettsforlik eller avtale mellom partene som tar stilling til hvor mye av erstatningen som gjelder tapt arbeidsfortjeneste og hvor mye som gjelder «tort og svie», må NAV foreta en konkret vurdering av fordelingen.

Rettsforliket eller avtalen bør tillegges vekt, men skal ikke følges slavisk. Begrunnelsen er at i noen tilfeller vil begge parter se seg tjent med at hele beløpet anses som erstatning for «tort og svie», selv om det reelt sett ikke er grunnlag for det.

Vurderingspunkter:

• Har saken vært omtalt i media og derfor kan anses å ha vært en belastning for arbeidstakeren, kan det antas at erstatningen for «tort og svie» er satt høyere enn den ellers ville vært.
• Ligger erstatningsbeløpet langt over 1,5 G, vil det vanligvis være grunnlag for å anse at halvparten av det overskytende beløp er erstatning for tapt arbeidsfortjeneste.
• Samme vurdering kan gjøre seg gjeldende ved fastsettelse av dagpengegrunnlaget, i vurderingen av om dagpengesøkeren/-mottakeren har lønn eller krav på lønn, og i vurderingen av oppsigelsesgrunn, se rundskrivene til § 4-3 og § 4-11.

Næringsinntekt:

Næringsinntekt kvalifiserer ikke for rett til dagpenger og kan derfor ikke medtas ved vurderingen av om kravet til minste arbeidsinntekt er oppfylt.

Det er gitt unntak for fiskere og fangstmenn, se folketrygdloven § 4-18 og dagpengeforskriften § 8-1, hvor inntekt fra arbeid med fiske og fangst på bestemte vilkår kan likestilles med arbeidsinntekt.

Dokumentasjon:

Arbeidsinntekten dokumenteres ved arbeidsgivers innrapportering i a-ordningen.

Feil eller mangler ved arbeidsgivers innrapportering i a-ordningen:

En mangelfull rapportering kan eksempelvis være når arbeidsgiver i en eller flere måneder ikke har rapportert inn arbeidsinntekt til a-ordningen. Eksempel på en uriktig innrapportering kan være når arbeidsgiver rapporterer inn inntekt på en feilaktig kode eller med for høyt eller lavt beløp.

For at Arbeids- og velferdsetaten skal oppdage at rapporteringen er feil, må arbeidstaker eller arbeidsgiver opplyse om dette.

I en del tilfeller utbetaler arbeidsgiver sykepenger og innrapporterer dette som arbeidsinntekt. Det kan føre til at dagpenger innvilges på feil grunnlag. For å unngå feilutbetaling er det på blankett NAV 04-08.03 tatt inn spørsmål om sykepenger utbetalt som lønn. Hvis det svares JA, eller det på annet grunnlag er kjent at trygdeytelser er ført som arbeidsinntekt, skal dette beløpet ikke tas med ved prøving av kravet til minsteinntekt, unntatt dersom sykepenger er utbetalt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom.

Dersom medlemmet hevder at arbeidsgivers innrapportering i a-ordningen er mangelfull eller feil, så må medlemmet i første omgang ta dette opp med arbeidsgiver. Dersom arbeidsgiver som et resultat av dette, korrigerer innrapporteringen, så må medlemmet gjøre NAV oppmerksom på korrigeringen som er foretatt.

Både når arbeidsgiver korrigerer innrapporteringen i ettertid og når arbeidsgiver ikke korrigerer innrapporteringen, så må NAV foreta en konkret vurdering av medlemmets påstand. Det kan i denne sammenheng være nødvendig å be medlemmet om dokumentasjon som viser når utbetalingen er foretatt, om medlemmet selv, dersom det dreier seg om arbeidsinntekt for allerede lignede år, har oppgitt arbeidsinntekten til skattemyndighetene osv.

Dersom man på bakgrunn av dokumentasjonen etter en konkret vurdering kommer til at arbeidsinntekten er utbetalt i opptjeningsperioden og den manglende innrapportering i a-ordningen skyldes svikt fra arbeidsgiver, eller at arbeidsgiver ikke er pliktig å innrapportere inntekt gjennom a-ordningen, så kan arbeidsinntekten medtas selv om den ikke er innrapportert i a-ordningen.

Dersom arbeidsgiver er medlemmet selv eller andre nærstående familiemedlemmer, så stilles det strengere krav til dokumentasjon og notoritet.

1. Søknadstidspunktet – dagpengeforskriften § 3A-1

Med virkning fra 1. juli 2019, skal søknadstidspunktet fastsettes etter dagpengeforskriften § 3A-1. Dette gjelder både for søknader om ny dagpengeperiode og for søknader om gjenopptak av en dagpengeperiode som har vært midlertidig avbrutt.

2. Siste avsluttede kalendermåned – Dagpengeforskriften § 3 A-2:

Som siste avsluttede kalendermåned før søknadstidspunktet, regnes kalendemåneden forut for siste pliktige rapporteringsdato i medhold av a-opplysningsloven § 4, jf. a-opplysningsforskriften § 2-1.

Løsningen med siste avsluttede kalendermåned før søknadstidspunktet er valgt for å ivareta hensynet til at det er arbeidsinntekt så tett opp til dagpengeperioden som mulig, som skal kompenseres, samtidig som regelen ikke forsinker saksbehandlingen unødig.

Det følger av a-opplysningsloven § 4 og a-opplysningsforskriften § 2-1 at arbeidsgiverne som hovedregel er forpliktet til å rapportere lønnsutbetalinger til a-ordningen etterskuddsvis innen den 5. i måneden etter at lønnsutbetalingen er foretatt. Faller den 5, på en lørdag, søndag eller helligdag utsettes fristen til første påfølgende virkedag.

Bestemmelsen må derfor forstås slik at kalendermåneden anses avsluttet når arbeidsgivers frist for rapportering er utløpt.

Det er derfor søknadstidspunktet for dagpenger og arbeidsgivers siste pliktige rapporteringsdato, som styrer hva som er siste avsluttede kalendermåned.

For å finne siste avsluttede kalendermåned, så må vi ta utgangspunkt i søknadstidspunktet for dagpenger. Den kalendermåned som sist hadde pliktig innrapporteringsdato til a-ordningen før søknadstidspunktet, vil være siste avsluttede kalendermåned før dagpengeperioden.

Eksempel: Søknadstidspunktet er 2. august 2019. Siste pliktige innrapporteringsdato for arbeidsgiver forut for dette er 5. juli 2019, hvor arbeidsgiver rapporterer inntekt utbetalt i juni 2019. Juni 2019 er derfor siste avsluttede kalendermåned.

Søknadstidspunktet er 8. august 2019. Siste pliktige innrapporteringsdato for arbeidsgiver forut for dette er 5. august 2019, hvor arbeidsgiver rapporterer inntekt utbetalt i juli 2019. Juli 2019 er derfor siste avsluttede kalendermåned.

1.1 Om vilkårene

For å ha rett til dagpenger må dagpengesøkeren være reell arbeidssøker. Det er knyttet en rekke vilkår til det å være reell arbeidssøker, og alle vilkårene må i utgangspunktet være oppfylte.

Hovedvilkårene for å kunne anses som reell arbeidssøker er at man er

• arbeidsfør, se folketrygdloven § 4-5 første ledd andre punktum
• villig til å ta ethvert arbeid, se folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav a
• villig til å ta arbeid i hele landet, se folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav b
• villig til å ta både deltids- og fulltidsarbeid, se folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav c
• villig til å delta på arbeidsmarkedstiltak, se folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav d
• aktiv arbeidssøker, se forskrift om dagpenger § 4-1

Lovens ordlyd og formål tilsier at vilkårene tolkes strengt. Det er gjennom lang og fast praksis etablert en norm for hvor tilgjengelig (disponibel) medlemmet må være for arbeidsmarkedet og for NAV, for å kunne ansees som reell arbeidssøker. Dette behandles i rundskrivets punkt 8.

Det finnes enkelte viktige unntak. Høy alder, redusert helse og dokumentert omsorgsansvar er forhold som kan gi medlemmet rett til å bli ansett som reell arbeidssøker selv om han ikke er villig til eller i stand til å ta arbeid i hele landet eller uavhengig av om arbeidet er på hel- eller deltid. Disse unntakene behandles løpende under hvert vilkår.

Vilkåret om å være reell arbeidssøker gjør seg gjeldende både på søknadstidspunktet og under den løpende stønadsperioden. Medlemmet har ikke adgang til å sette generelle begrensninger for jobbsøkingen eller for sin tilgjengelighet uten at det foreligger rettmessige og rimelige grunner for dette. Slike begrensninger vil kunne føre til enten avslag på søknad, se folketrygdloven § 4-5, stans i løpende stønad, se folketrygdloven § 4-21 eller ileggelse av sanksjon, jf. folketrygdloven § 4-10 og § 4-20.

1.2. Om saksbehandlingen

Hvis medlemmet har krysset nei på spørsmålene om han er reell arbeidssøker, må NAV gjøre en konkret vurdering av begrunnelsen som er oppgitt, jf. utredningsplikten i forvaltningsloven § 17. NAV skal ikke avslå søknaden før en nærmere forklaring fra medlemmet er innhentet og vurdert, eller medlemmet har latt være å svare innen rimelig tid.

2.1. Hovedregel om arbeidsførhet – folketrygdloven § 4-5 første ledd andre punktum

For å bli ansett som reell arbeidssøker må vedkommende være arbeidsfør. Medlemmet anses som arbeidsfør når han har en arbeidsevne som tilsvarer minst 50 prosent av fulltidsarbeid. Personer med gradert uføretrygd må ha en arbeidsevne på minst 30 prosent av fulltidsarbeid. Vær oppmerksom på at uføregrad og restarbeidsevne til sammen kan utgjøre mer enn 100 prosent.

Utgangspunktet for vurderingen er arbeidsmiljøloven § 10-4, som setter 40 timer som maksimal lovlig arbeidstid hver uke.

Reduksjon i arbeidsførhet skal dokumenteres, for eksempel av lege. Det skal angis

• hva slags type arbeid vedkommende ikke kan utføre og
• hvor mye arbeid vedkommende kan utføre

I tilfeller der NAV blir oppmerksom på avvikende legeerklæringer bør NAVs rådgivende lege konsulteres og denne vurderingen bør som hovedregel legges til grunn.

2.2. Sykdom

Dagpengemottaker som blir syk, har etter folketrygdloven § 8-49 rett til sykepenger fra og med første sykedag, forutsatt at det foreligger sykmelding fra lege. Egenmelding godtas ikke.

Beløpsmessig utgjør sykepenger det samme som dagpengene. Ved delvis sykmelding, se rundskrivet til folketrygdloven § 4-25 vedrørende rett til dagpenger ved reduserte folketrygdytelser.

2.3. Friskmelding til arbeidsformidling

Arbeidsledig som har vært sykmeldt og blitt friskmeldt til formidling, kan fortsatt få sykepenger i inntil 12 uker, jf. folketrygdloven § 8-5. Av friskmeldingen skal det fremgå om det er visse typer arbeid vedkommende ikke kan utføre.

Vilkåret for fortsatt sykepenger er at vedkommende melder seg som reell arbeidssøker innen 14 dager etter friskmeldingen, og at maksimumstiden for sykepenger (52 uker) ikke har løpt ut.

Sykepengene stanses når vedkommende begynner i arbeid eller avslår tilbud om arbeid.

Er vedkommende fortsatt arbeidsledig etter 12 uker, kan vedkommende søke, eventuelt gjenoppta, dagpenger på vanlig måte.

2.4 Svangerskap, fødsel og omsorg

3.1. Hovedregel om yrkesmessig mobilitet – folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav a

Medlemmet må som hovedregel være villig og i stand til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane. Dette gjelder selv om lønnen er lavere enn det vedkommende har hatt tidligere.

Plikten til å ta ethvert arbeid innebærer at medlemmet må være villig til å ta arbeid også innenfor yrker som vedkommende ikke er utdannet til eller har tidligere arbeidserfaring fra. Det er arbeidsgiveren som vurderer om søkerens kvalifikasjoner er tilstrekkelige.

Er arbeidsgiveren bundet av tariffavtale, skal det tilbudte arbeidet være lønnet etter tariffen. Dette gjelder selv om arbeidssøkeren ikke selv er bundet av tariffavtalen, f.eks. der vedkommende ikke er fagorganisert.

Er arbeidsgiveren ikke bundet av tariffavtale, skal arbeidet være lønnet etter sedvane, det vil si i forhold til den lønnen som er vanlig for samme type arbeid i samme geografiske område.

3.2. Unntak

Visse typer arbeid er man likevel ikke pliktig å ta imot. Eksempler er:

• Arbeid som man ikke er fysisk eller psykisk skikket til, eksempelvis der det foreligger sykdom eller funksjonshemming som kun gjør seg gjeldende ved visse typer arbeid.
• Arbeid som utelukkende er provisjonsavlønnet.
• Arbeid som ikke oppfyller krav til arbeidsmiljø og sikkerhet.
• Arbeid som bryter med lovbestemt taushetsplikt, lojalitetsplikt og konkurranseklausuler. Merk at konkurranseklausuler kan være til hinder for å bli ansett som reell arbeidssøker, se nærmere nedenfor under punkt 8.2.5.3.
• Arbeid som av det andre grunner ville vært rimelig å avslutte uten at det medførte forlenget ventetid etter § 4-10.
• Arbeid som er lønnet dårligere enn tariff eller sedvane skulle tilsi, jf. ordlyden i § 4-5 første ledd bokstav a.

Se for øvrig rundskrivene til folketrygdloven § 4-10 og § 4-20.

4.1. Hovedregel om geografisk mobilitet – folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav b

Hele landet anses som ett arbeidsmarked. For å ha rett til dagpenger må medlemmet på generelt grunnlag være villig til å flytte eller skaffe midlertidig bosted der arbeid finnes eller for å delta i arbeidsmarkedstiltak.

For å kunne ansees som reell arbeidssøker må man også være villig til å ta arbeid som medfører oppdrag i utlandet, forutsatt arbeidsforholdet reguleres av arbeidsmiljøloven.

4.2. Unntak – folketrygdloven § 4-5 andre ledd

Det finnes flere unntak fra vilkåret om geografisk mobilitet, og unntakene er i hovedsak de samme som unntakene fra å være villig til å søke arbeid uavhengig av om det er på hel- eller deltid. Unntakene er derfor plassert nedenfor, sammen med unntakene i punkt 5.2 i dette rundskrivet.

5.1. Hovedregel – folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav c

Medlemmet må være villig til å søke og til å ta imot arbeid uavhengig av om det er på heltid og deltid. Den som uten rimelig grunn setter generelle begrensninger med hensyn til stillingsprosent, er ikke å anse som reell arbeidssøker. Stønadsmottaker kan heller ikke si opp eller takke nei til arbeid fordi arbeidet ikke har den stillingsprosenten som vedkommende ønsker seg.

5.2. Unntak – folketrygdloven § 4-5 andre ledd

5.3. Arbeid på Svalbard

Det stilles ikke som vilkår at stønadsmottaker på fastlandet må være villig til å ta arbeid på Svalbard.

For stønadsmottakere på Svalbard er det et vilkår at stønadsmottakeren er villig til å ta arbeid på fastlandet. Det er ikke mulig å kunne godkjennes som lokal arbeidssøker på Svalbard. Dette betyr at man må fylle vilkåret til full geografisk mobilitet under oppholdet. En dagpengemottaker på Svalbard må derfor regne med å flytte straks han/hun får tilbud om arbeid hvor som helst på fastlandet.

6.1. Hovedregel – folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav

Bestemmelsen fastslår at medlemmet må være villig til å delta i arbeidsmarkedstiltak for å beholde retten til dagpenger. Dette er i overensstemmelse med tidligere forvaltningspraksis. Tiltakene støtter opp under den enkeltes kvalifikasjoner og gir trening i og tilknytning til det arbeidsliv den arbeidsløse skal vende tilbake til.

7.1. Hovedregel – forskrift om dagpenger § 4-1

[Endret 11/17]

Den som mottar dagpenger skal drive aktiv arbeidssøking eller annen aktivitet for å komme i arbeid. Bestemmelsen er en påminnelse og et signal om plikten til selv å ta initiativ til aktiv arbeidssøking, og må sees i sammenheng med det høye fokus NAV skal ha på oppfølging av arbeidssøkerne.

Konkrete aktiviteter som stønadsmottakeren skal gjennomføre fastsettes som hovedregel ved gjensidig, skriftlig avtale mellom NAV og stønadsmottaker. Planlagte aktiviteter skal dokumenteres og gjennomføres innen en gitt frist.

Aktuelle aktiviteter kan være:

• Oppdatering av CV
• spesifisert jobbsøking
• Dele oversikt over jobbsøkeraktivitet med NAV
• abonnement på jobbmail,
• Registrering hos privat formidlingsbyrå, mv

Aktivitetskravet gjelder også i perioder hvor vedkommende har fått vedtak om forlenget ventetid eller tidsbegrenset bortfall.

Dersom det ikke oppnås enighet om hvilke aktiviteter medlemmet bør utføre, eller det ellers anses hensiktsmessig, kan NAV pålegge vedkommende å gjennomføre nærmere angitte aktiviteter.

Pålegget eller avtalen skal varsle arbeidssøkeren om at manglende gjennomføring kan føre til at dagpengene stanses. Avtalen eller pålegget må være tydelig med hensyn til innhold, frist og varsel om konsekvens.

7.2. Stans grunnet manglende gjennomføring av avtalt aktivitet

[Endret 11/17]

Dagpengene kan stanses hvis stønadsmottakeren uten rimelig grunn unnlater å gjennomføre avtalt eller pålagt aktivitet, ettersom vedkommende ikke lenger fyller vilkåret om å være reell arbeidssøker, se forskrift om dagpenger § 4-1 sammenholdt med folketrygdloven § 4-5. Hjemmel for å stanse et vedtak om dagpenger er folketrygdloven § 4-21.

Dagpengene kan ikke stanses uten at medlemmet på forhånd er varslet om at stans vil være en konsekvens av manglende gjennomføring av avtale eller pålegg. Hvis medlemmet ikke er varslet om dette i avtalen eller pålegget, må arbeidssøkeren forhåndsvarsles før dagpengene kan stanses. Det kan bare gis stans i ytelsen, ikke midlertidig bortfall av dagpengene.

Gjenopptar vedkommende arbeidssøkingen må NAV vurdere medlemmet er reell arbeidssøker og om dagpengeneskal gjenopptas.

Muligheten til å stanse dagpengene er først og fremst NAV sitt redskap overfor personer som ikke fremstår som reelle arbeidssøkere.

8.1. Generelt om tilgjengelighet

For å kunne anses som reell arbeidssøker etter folketrygdloven § 4-5 må medlemmet være «villig» til å oppfylle vilkårene om å være tilgjengelig for arbeidsmarkedet. Det å være villig til å oppfylle vilkårene om å være reell arbeidssøker medfører ikke bare at man erklærer at man er villig, men at man faktisk kan og vil oppfylle vilkårene.

Virkningen av dette er at medlemmet innen rimelig tid må

• ta stilling til tilbudt arbeid eller tiltak
• være parat og i stand til å begynne i arbeid eller tiltak
• kunne møte til konferanse, intervju og liknende hos arbeidsgiver
• kunne nås av NAV og møte hos NAV

Medlemmet må raskt kunne nås av NAV, og må kunne møte hos arbeidsgiver på kort varsel. Medlemmet kan oppholde seg hvor som helst i Norge, men må være tilgjengelig på norsk postadresse som er oppgitt til NAV. Ved kortvarig eller permanent adresseendring, må det på forhånd gis beskjed om dette til NAV.

Det kreves ikke at medlemmet må kunne nås per telefon eller e-post.

8.2. Konkrete vurderinger av tilgjengelighet

Nedenfor følger presiseringer av hvordan vilkåret om reell arbeidssøker skal vurderes i tid og oppfyllelsesevne i spesielle tilfeller.

Se også rundskrivet til folketrygdloven § 4-6 om ulønnet arbeid av hobbypreget karakter og om pålagt arbeid for å kunne motta sosialstønad.

1.1. Hovedregel om utdanning og dagpenger

[Endret 5/16]

Folketrygdloven § 4-6 første ledd siste punktum.

Hovedregelen er at den som er under utdanning eller opplæring ikke har rett til dagpenger. Bakgrunnen for denne lovbestemmelsen er at stønadsmottakeren ikke anses som reell arbeidssøker eller disponibel for arbeidsmarkedet så lenge hun/han er under utdanning, fordi det legges til grunn at medlemmet har annen aktivitet enn å skaffe seg arbeid.

Utdanning er også uforenlig med rett til dagpenger fordi det vil stride mot intensjonen med dagpengeordningen å finansiere ordinær utdanning med dagpenger. Det ville dessuten føre til en urimelig forskjellsbehandling mellom personer som har tjent opp rett til dagpenger og personer som må finansiere utdanningen gjennom lån eller annen selvfinansiering.

Hovedregelen gjelder selv om vedkommende sier seg villig til å avslutte utdanningen så snart arbeid kan skaffes.

Fra hovedregelen om at studenter og skoleelever ikke har rett til dagpenger, finnes det visse unntak, se forskrift om dagpenger § 4-3, annet ledd a), b), c), d) og e). Det er tilstrekkelig at ett av unntakene er oppfylt, men alle vilkår tilknyttet hvert enkelt unntak må være tilstede.

Videre er unntakene uttømmende slik at det ikke foreligger anledning til å skjønnsmessig godkjenne utdanningsopplegg som ikke faller inn under ett av unntakene. NAVs praksis er i tråd med det som fremkommer av Trygderettens kjennelse 05/02962 [TRR-2005-2962]. Retten tok i denne prinsipielle kjennelsen avstand fra en praksis om å gå utenfor de unntakssituasjoner som var eksplisitt nevnt i forskriften og vurdere om dagpengemottakeren likevel kunne anses som reell arbeidssøker. Det er altså bare vilkårene i forskrift om dagpenger § 4-3, annet ledd, som er aktuelle når det skal tas stilling til om en utdanning kan godkjennes med rett til dagpenger

Det presiseres at den som tar utdanning som er forenlig med rett til dagpenger, forutsettes å være aktiv arbeidssøker og må være villig til å avbryte utdanningen straks arbeid kan skaffes.

1.2. Nærmere om utdanningsbegrepet

[Endret 5/16]

Forskrift om dagpenger § 4-3.

Som «utdanning eller opplæring» regnes enhver aktivitet som går ut på å tilegne seg kunnskap eller ferdigheter som ledd i en formalisert utdanning eller opplæring.

Det sentrale området for forbudet mot dagpenger og utdanning, samt unntakene i forskriften, er altså om aktiviteten er tilstrekkelig formalisert. Uformalisert tilegnelse av kunnskap, så som å lese fagstoff som en fritidsaktivitet, er ikke opplæring eller utdanning i forskriftens forstand. For at opplæringen eller utdanningen skal kunne komme i konflikt med rett til dagpenger, må dagpengesøkeren være tilknyttet en utdanningsinstitusjon som kan utstede en formell kvalifikasjon på bakgrunn av utdanning eller opplæring.

Den som er immatrikulert, registrert eller på andre måter tilknyttet en institusjon som nevnt over, antas å være under utdanning med mindre han/hun kan dokumentere med bekreftelse fra lærerstedet, at han likevel ikke er det. NAV kan med hjemmel i folketrygdloven § 21-4 innhente nærmere opplysninger fra lærerstedet, Lånekassen og andre dersom det er tvil om noen er under utdannelse.

Hvis en pågående eller ønsket påbegynt utdanning skal kunne kombineres med rett til dagpenger, må det skje etter unntakene som behandles nedenfor.

1.3. Søknad om godkjenning

[Endret 5/16]

Forskrift om dagpenger § 4-3 første ledd siste punktum.

Stønadsmottaker må fremsette egen søknad om å få godkjent utdanning med rett til dagpenger. Stønadsmottaker kan bruke brukerdialogen dersom han/hun søker samtidig om dagpenger og godkjenning av utdanning med dagpenger. Dersom stønadsmottaker søker om godkjenning av utdanning etter at dagpenger er innvilget skal papirblankett «Søknad om godkjenning av utdanning med rett til dagpenger benyttes.»

2.1. Tiltak i NAVs regi eller i samarbeid med NAV

[Endret 2/14, 5/16]

Forskrift om dagpenger § 4-3 siste ledd.

Den som begynner på tiltak i NAVs regi eller tiltak som arrangeres i samarbeid med NAV, og som hever dagpenger eller på forhånd har søkt om slik stønad, kan velge dagpenger i tiltaksperioden i stedet for tiltakspenger. Se dagpengeforskriften § 4-3 første og andre ledd og forskrift om tiltakspenger m.v. (tiltakspengeforskriften § 7).

Dersom tiltaksdeltakeren ved tiltaksstart ikke fylte vilkårene for rett til dagpenger, men gjør det senere underveis i tiltaket, vil han da kunne velge dagpenger. En eventuell endring gjelder fra det tidspunk tiltaksdeltakeren ber om den. Valget av stønadsform er bindende for resten av tiltaksperioden.

2.2. Utdanning utenfor normal arbeidstid

Forskrift om dagpenger § 4-3 andre ledd.

[Omarbeidet i sin helhet 5/16]

Forskrift om dagpenger § 4-3 andre ledd, bokstav a.

Utdanning utenfor normal arbeidstid, det vil si på kveldstid og i helger, kan la seg forene med rett til dagpenger etter retningslinjene nedenfor. Dette gjelder gjerne lengre utdanningsløp. Det må i så fall dokumenteres at utdanningen eksplisitt er lagt opp som utdanning utenfor normal arbeidstid, og at den er tilpasset fullt arbeid på dagtid. Normal arbeidstid skal i denne sammenheng forstås som tidsrommet mellom klokken 0800 og klokken 16.00 på hverdager. For at stønadsmottaker skal falle inn under denne unntaksbestemmelsen, stilles det som vilkår at studieprogresjonen er redusert med minst 50 prosent. Det stilles også som vilkår at undervisningen følges. Kravet om å følge undervisningen kan imidlertid fravikes dersom det ikke finnes skole eller et fast opplæringssted med undervisningstilbud innen rimelig reiseavstand.

Utvidelse av unntaket som gjelder utdanning utenfor normal arbeidstid – inntil ti virkedager.

Forskrift om dagpenger § 4-3 andre ledd, bokstav a andre ledd.

Utdanningen eller opplæringen anses å være forenlig med fulltidsarbeid selv om den krever inntil 10 virkedager per semester med undervisning eller studiesamlinger på dagtid. I denne sammenheng vil et semester regnes som et halvt år og del av en dag med undervisning vil regnes som en hel virkedag.

Inngår det eksamensdager i utdanningen kan dagpenger også gis for disse dagene selv om eksamen foregår på dagtid. Eksamensdagene kan gis i tillegg til de 10 dagene som nevnt ovenfor.

2.3. Kortvarig utdanning på inntil tre måneder

[Endret 6/16]

Forskrift om dagpenger § 4-3 andre ledd, bokstav c første ledd.

Kortvarig utdanning på inntil tre måneder kan la seg forene med retten til dagpenger. Med kortvarig utdanning menes utdanning som i sin helhet er gjennomført og avsluttet i løpet av tre måneder, uavhengig av om undervisningen er på dagtid, kveldstid eller i helger, og uavhengig av om den er på hel- eller deltid. Dersom utdanningen er normert til mer enn tre måneder, vil vilkårene i dette unntaket ikke være oppfylte.

Det stilles ikke krav om redusert studieprogresjon.

Dersom utdanningen tas på deltid kan utdanningen strekke seg lenger enn tre måneder, forutsatt at den samlede tiden som går med til utdanning maksimalt tilsvarer tre måneders utdanning på heltid.

Forskrift om dagpenger § 4-3 andre ledd bokstav c andre ledd.

Enhver deleksamen regnes som del av et lengre utdanningsløp og anses ikke å være en selvstendig enhet. Dette gjelder selv om den enkelte stønadsmottaker for eksempel kun ønsker å ta forberedende prøver, spesialfag, semesteremne eller annet delfag som inngår i en utdanning. Regelen gjelder også uavhengig av om vedkommende er privatist, leser på egen hånd uten å følge undervisning, eller tidligere har tatt samme eksamen.

Det er det enkelte læresteds vurdering av utdanningsløpet fram til en grad, som er avgjørende for å bestemme lengden på utdanningen. Selv om den enkelte student kun ønsker å ta et lite delfag, f.eks. et kurs som gir 10 studiepoeng uten å fullføre hele utdanningsløpet, kan det ikke godkjennes som kortvarig utdanning.

2.4. Utdanning gjennomført med kortvarige (bolkvise)undervisningsperioder på fulltid

[Omarbeidet i sin helhet 5/16]

Forskrift om dagpenger § 4-3 andre ledd, bokstav c tredje ledd.

Dersom utdanningen er lagt opp med flere kortvarige undervisningsperioder/bolker med utdanning på fulltid, skal bare den samlede tiden som brukes på utdanningen, regnes med i tremånedersperioden. Utdanningen som helhet gjennomføres innenfor bolkene, og må også være normert til tre måneder eller mindre. Det stilles ikke krav om redusert studieprogresjon,

Med kortvarige undervisningsperioder menes utdanning gjennomført i bolker/etapper – ikke f.eks. hospitering n dag i uka innenfor ordinær undervisning. Å ta opp igjen fag på videregående skole ved å delta i deler av ukentlig undervisning, regnes ikke som deltidskurs på dagtid, og lar seg derfor ikke kombinere med rett til dagpenger. Fag som inngår som en del av Bachelor. eller Masterutdanning kan heller ikke regnes som deltidskurs på dagtid, da dette regns som del av et større utdanningsløp.

I utgangspunktet beregnes samlet utdanningstid på følgende måte: Del av dag regnes som n dag, 5 dager regnes som n uke med utdanning, og 13 uker med utdanning regnes som tre måneder

Viser også til bl.a. TRR-2010-179, TRR-2005-3444 og TRR-2009-1628. der Trygderetten til grunn at studiebelastningen i studiet, basert på egenstudier, skal regnes om til dager. I TRR 2010-179 var det snakk om bolkevis utdanning av 3 dager X 8 ganger, samt et egenstudie på 250 timer, som retten mente var forenelig med dagpenger. Retten kom til at dette utgjorde (3X8=) 24 dager ordinær undervisning, samt (250/7,5=) 33,3 dagers selvstudium, totalt 11,47 uker. For egenstudiers del, hvis Trygderettens avgjørelse legges til grunn, vil egenstudiets størrelse deles på 7,5 timer / dag.

2.5. Deltaking i godkjent opplæring i norsk og samfunnskunnskap på fulltid i inntil ett år

[Endret 3/14, 5/16]

Forskrift om dagpenger § 4-3 andre ledd, bokstav d.

2.6. Deltakere i introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere

[Endret 5/16]

Forskrift om dagpenger § 4-3 andre ledd, bokstav e.

Deltakere i introduksjonsprogram etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere kan beholde retten til dagpenger etter vanlige regler så lenge de er omfattet av introduksjonsordningen.

3.1. Å ta opp igjen enkeltfag på videregående skole

[Endret 5/16]

En stønadssøker som ønsker å ta opp igjen enkeltfag på videregående skole for å forbedre karakteren, vil som hovedregel bare kunne beholde dagpengene dersom vedkommende deltar i et konkret undervisningstilbud fra lærestedets side forutsatt at det er tilrettelagt som kveldsundervisning for personer i fullt arbeid med eventuelt inntil ti dager med undervisning på dagtid. Hvis man studerer som privatist, se presiseringer i punkt 3.2. .

Ved enkeltstående fag av svært begrenset omfang kan det etter en konkret skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle legges til grunn at vedkommende bare leser, dvs. er under utdanning i en begrenset periode før eksamen, for eksempel en til to måneder. I slike tilfeller kan resultatet bli at det etter en konkret, skjønnsmessig vurdering, ikke vil være grunnlag for å stanse dagpengene for et helt skoleår.

3.2. Fjernstudenter/deltakere i desentralisert undervisning og privatister som følger et organisert undervisningstilbud

[Endret 5/16]

Fjernstudier.

Se også avsnitt 2.2.2

Dersom fjernstudiet er lagt opp med maksimum 50 prosent studieprogresjon i forhold til ordinære heltidsstudenter og er tilpasset fulltidsarbeidende, kan det etter en konkret vurdering la seg kombinere med rett til dagpenger. I disse tilfelle kan NAV godkjenne deltagelse på inntil 10 dager med undervisning/opplæring på dagtid, forutsatt at dagpengesøkeren er villig til å avbryte disse aktivitetene dersom vedkommende får tilbud om arbeid., og deltakelsen er ikke er til hinder for jobbsøking. Se også unntak for stønadssøkere som har blitt helt ledige fra fulltidsarbeid og har påbegynt utdanningen senest seks måneder før ledigheten inntrådte.

Dette innebærer at en stønadsmottaker kan beholde retten til dagpenger dersom vedkommende f.eks. tar et høyskolefag på kveldstid, og undervisningen er lagt opp med dobbelt så mange semestre som vanlig, spesielt tilrettelagt for personer som er i fullt arbeid på dagtid.

3.3. Student/skoleelev som mister arbeid

En student/skoleelev som arbeider ved siden av studiene og som mister arbeidet sitt, må velge om han vil være student på heltid uten rett til dagpenger, eller arbeidsledig med rett til dagpenger uten adgang til å studere. Unntaket er i de tilfeller hvor studiet eksplisitt fra lærestedets side er lagt opp som utdanning utenfor normal arbeidstid og lar seg forene med fulltids arbeid.

3.4. Doktorgradskandidater

[Endret 5/16]

En doktorgradskandidat som etter utløpet av stipendiatperioden melder seg ved NAV-kontoret som arbeids- og stønadssøker, skal ha utdelt «Orientering til doktorgradskandidater».

Doktorgradskandidater anses å være under utdanning så lenge de fortsatt arbeider med sin doktoravhandling, selv om dette skjer i helger eller utenfor vanlig arbeidstid, og fyller derfor som hovedregel ikke vilkårene for rett til dagpenger, jf. folketrygdloven § 4-6.

Når arbeidet med doktoravhandlingen ikke er fullført innenfor stipendperioden, kan kandidatene være uten inntekt, men samtidig fortsatt være opptatt med avhandlingen. Dermed vil de ikke uten videre anses som reelle arbeidssøkere. Etter klar praksis anses de som fortsatt arbeider med doktorgradsavhandlingen, for å være under utdanning.

Utdanningen er langvarig og kandidaten følger som regel ikke undervisning. Veiledning til doktorgradskandidater anses ikke som undervisning. Dette tilsier at arbeidet med en doktoravhandling vanligvis ikke vil omfattes av unntaksreglene. Det presiseres at det likevel må gjøres en konkret, individuell vurdering i hver enkelt sak om vilkårene for rett til dagpenger er tilstede, herunder at unntakene etter forskrift om dagpenger § 4-3 andre ledd blir vurdert.

Dersom søker anfører at arbeidet mot doktorgraden er avbrutt må reelt avbrudd dokumenteres slik som ved annen utdanning. Veileder ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen kan kontaktes for en bekreftelse på at veiledningen har opphørt. Veileder kan også bes om en vurdering av hvor mange måneders arbeid som gjenstår med avhandlingen. Dersom personen gjenopptar arbeidet med avhandlingen, må han/hun straks melde fra til NAV. Han/hun er fra dette tidspunktet ikke lenger berettiget til dagpenger med mindre utdanningen faller inn under unntaksbestemmelsene. Stønadssøkeren må gjøres oppmerksom på at dersom det i ettertid viser seg at det har blitt brukt mindre tid på fullføringen av avhandlingen enn hva NAV-kontoret anser for realistisk (jf. de opplysningene NAV-kontoret tidligere har innhentet fra veileder), kan det tenkes at det vil bli lagt til grunn at det har blitt arbeidet med avhandlingen mens han/hun mottok dagpenger.

En doktorgradskandidat kan imidlertid anses som reell arbeidssøker/ikke under utdanning etter at avhandlingen er innlevert og fram til to uker før første prøveforelesning avholdes. Tidligere ble doktorgradskandidater ansett å være reelle arbeidssøkere etter at avhandlingen ble innlevert og fram til seks uker før disputas. Antatt forberedelsesperiode settes til to uker før første prøveforelesning og fram til disputasen er avholdt. I dette tidsrommet (antatt forberedelsesperiode) anses doktorgradskandidaten å være under utdanning/ikke reell arbeidssøker.

Tidligere gjaldt det et krav om at disse måtte være tilgjengelige for arbeidsmarkedet i minst åtte uker for å få rett til dagpenger. Med virkning fra 04.05.2011 stilles det ikke lenger krav om dette.

3.5. Lærlinger

Lærlinger som blir arbeidsledige eller permitterte ved lærebedriften, men fortsetter med teoriundervisning én dag pr uke, kan motta graderte dagpenger. Undervisningsdagen føres på meldekortet som full arbeidsdag, vanligvis 7,5 t. Dersom undervisningen er fordelt på flere dager, skal hver av disse dagene føres som fulle arbeidsdager.

Husk imidlertid at yrkesopplæringsnemnda, skolemyndighetene og NAV lokalt har et felles ansvar for å sørge for at permitterte eller oppsagte lærlinger får fullført sin utdanning, jf. rundskriv H-2/97 [H-1997-2] av 3.1.1997 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet. (Revidert og sendt til NAV lokalt i forbindelse med Reform 94). Se Opplæringslova.

Ved deltakelse i kurs etter Opplæringslova § 3-5 (tidligere kjent som § 20-kurs) regnes bare teorikurset som undervisning, da praksisen er et ordinært arbeidsforhold, ikke læretid. Dersom det i enkelte tilfeller er tilrettelagt kurs der praksisperioder er integrert i selve undervisningen, må imidlertid praksisen regnes som en del av undervisningen. Deltakere på slike teorikurs anses ikke som lærlinger, jf. ovenstående.

For deltakere vil dermed retten til dagpenger falle bort dersom de deltar på kurs på dagtid/fulltid som varer mer enn tre måneder. Dersom kurset er et AMO-kurs, vil deltakeren kunne beholde retten til dagpenger etter vanlige regler.

4.1. Reisetid til undervisningsstedet

Spørsmålet om det skal tas hensyn til reisetid til undervisningsstedet, må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Dersom kurset medfører at kursdeltakeren har reisetid som ligger innenfor ordinær arbeidstid (selv om kurset går på kvelden), lar ikke utdanningen seg kombinere med fullt arbeid på dagtid. Dette vilkåret er derfor ikke oppfylt.

4.2. Avklaring mht status som student/skoleelev og status som reell arbeidssøker

Et semester likestilles med et skolehalvår.

Studiestart likestilles med skolestart.

Student likestilles med skoleelev.

Det aktuelle lærestedets offisielle start- og sluttdato for semesteret regnes som dato for studiestart og studieslutt. Hvis studenten ikke har dokumentert avsluttende eksamen for utdanningen, eller har sluttet/avbrutt studiet, skal vedkommende anses som student og ikke reell arbeidssøker. Dagpenger ytes ikke innenfor semesteret, selv om stønadssøkeren selv anser seg som tilgjengelig for arbeidsmarkedet og ferdig med studier for semesteret.

Ved utsatt eksamen eller tilleggseksamen, dersom denne finner sted senere enn offisiell sluttdato, er siste eksamensdag (også muntlig) å anse som sluttdato for semesteret.

Ved dokumentert avlagt avsluttende eksamen for studiet i sin helhet, uavhengig av om denne er muntlig eller skriftlig, er vedkommendes siste eksamensdag å anse som sluttdato for semesteret. Vedkommende er å anse som reell arbeidssøker og har rett til dagpenger fom. dagen etter denne datoen dersom han/hun fyller øvrige vilkår for rett til dagpenger.

Dersom en student slutter/avbryter studiet og dokumenterer dette, er tidspunktet for avbruddet å anse som sluttdato. Vedkommende er å anse som reell arbeidssøker fom. dagen etter avbruddet.

Dersom start/sluttdato ikke kan dokumenteres, må man legge det mest sannsynlige start- eller sluttdatoen til grunn.

4.3. Dagpenger i ferien – krav om åtte ukers disponibilitet

Studenter har ikke rett til dagpenger i ferier i løpet av lærestedets offisielle semester. Det samme gjelder for kortvarige ferier mellom to semestre. I kortvarige ferier, f.eks. vinter-, påske-, pinse-, høst- og juleferie, kan dagpenger således ikke innvilges.

I langvarige ferier mellom to semestre kan studenter anses som reelle arbeidssøkere, dersom de er villige til å arbeide og er disponible for arbeidsmarkedet full tid i minst åtte uker. Åtteukers-perioden behøver ikke være sammenhengende, men må finne sted mellom lærestedets offisielle slutt- og startdato for semesteret. Dette innebærer at en skal ta utgangspunkt i lærestedets offisielle slutt- og startdato når en vurderer kravet til åtte ukers tilgjengelighet.

Dette gjelder likevel ikke dersom studenten henvender seg til NAV lokalt senere enn lærestedets offisielle sluttdato for semesteret. I slike tilfeller skal en ta utgangspunkt i henvendelsesdatoen.

Dersom studenten henvender seg til NAV lokalt senere enn lærestedets offisielle sluttdato fordi vedkommende har vært i arbeid, skal en likevel ta utgangspunkt i lærestedets offisielle slutt- og startdato, eller dato for påbegynt arbeid, dersom denne er senere enn den offisielle sluttdato.

4.4. AMO (Arbeidsmarkedsopplæring)-deltakere

Deltakere på arbeidsmarkedskurs skal anses som reelle arbeidssøkere under hele kursperioden. Kursdeltaker som søker om dagpenger i kursstedets ferie, vil derfor ha rett til dagpenger, dersom de øvrige vilkårene for rett til dagpenger er oppfylt. Vilkåret om tilgjengelighet for arbeidsmarkedet i minst åtte uker gjelder ikke for disse, i og med at de anses som reelle arbeidssøkere i hele kursperioden.

1. Formål og målgruppe

[Endret 2/16]

ftrl § 4-5. Adgangen til å motta dagpenger under etablering innebærer at det i en periode gis et unntak fra vilkåret om å være reell arbeidssøker.

Hensikten med dagpenger under etablering er å gi en økonomisk sikring i en begrenset periode til dagpengemottakere som ønsker å starte egen virksomhet.

I henhold til ftrl § 4-6 tredje ledd kan det etter søknad innvilges dagpenger under etablering til en bruker som .mottar dagpenger.. I forarbeidene til folketrygdloven § 4-6 er det forutsatt at dagpengemottakeren selv skal vurdere om og når han eller hun ønsker å benytte seg av ordningen med dagpenger under etablering. Det er således tilstrekkelig at selve søknaden om dagpenger er innvilget.

Dersom dagpengemottakeren fyller vilkårene i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet § 5-1, herunder vilkåret om at etableringen antas å føre til at brukeren blir selvforsørget, har han/hun rett til dagpenger under etablering. Dette gjelder selv om det er grunn til å anta at vedkommende raskt ville kunne skaffe seg annet arbeid.

2. Dagpenger under etablering

[Endret 6/16]

Se forskrift om dagpenger kap. 5.

1. Ytelsen kan innvilges for to faser i etableringsforløpet – en utviklingsfase på inntil åtte måneder og en oppstartfase på inntil fire måneder.
2. Arbeidet tid og/eller inntekt fra etableringen fører ikke til reduksjon i dagpengene. Arbeid utenom etableringen fører til gradering etter vanlige regler fordagpenger. .
3. Rett til dagpenger under etablering foreligger bare for den delen av etableringsperioden som ligger innenfor dagpengeperiodens maksimale lengde (104/52 uker). Ved eventuell innvilgelse av ytterligere en dagpengeperiode, kan dagpenger under etablering gjenopptas.
4. Dagpenger under etablering kan ikke innvilges til helt eller delvis permitterte. Delvis sysselsatte som har fått innvilget dagpenger under etablering og som deretter blir permittert fra sin deltidsstilling, vil likevel kunne beholde dagpengene under etablering i permitteringsperioden. Se rundskriv til folketrygdloven § 4-3 punkt 2 om fastsetting av vanlig arbeidstid, samt rundskriv til § 4-13 om gradering.
5. Dagpenger under etablering kan ikke innvilges til personer som mottar dagpenger som forskutterte lønnsgarantimidler. Dette fordi mottakere av forskutterte lønnsgarantimidler (utbetalt som dagpenger) ikke er i målgruppen for å kunne beholde dagpenger under etablering. Mottakere av forskutterte lønnsgarantimidler mottar ikke ordinære dagpenger. Forskutterte lønnsgarantimidler i form av dagpenger innberettes som lønn og regnes med i kravet til minsteinntekt ved senere krav om dagpenger. Forskutterte lønnsgarantimidler i form av dagpenger går heller ikke til forbruk av ordinær stønadsperiode med rett til dagpenger. Se for øvrig rundskriv om forskutterte lønnsgarantimidler/dagpenger ved konkurs.

3. Vilkår

4. Næringsfaglig vurdering

5. Saksbehandling

6. Når søknaden er innvilget

De vanlige reglene om meldeplikt/opplysningsplikt gjelder også under etablering.

Det er ikke krav om at vedkommende skal ta imot tilbud om arbeid eller arbeidsrettet tiltak i perioden det er innvilget for.

Den som mottar dagpenger under etablering, har samme plikt som øvrige dagpengemottakere til å møte til konferanse med NAV etter innkalling, se folketrygdloven § 4-20 første ledd bokstav e.

NAV plikter å følge opp etablereren ved en eller flere innkallinger i løpet av etableringsfasene. Ved et tidsbegrenset bortfall, løper den gitte etableringsperioden på samme måte som stønadsperioden.

Meldekortet skal gi opplysning om:

1. Arbeid som ikke er knyttet til etableringen:

Slikt arbeid fører ikke til forlengelse av fasen, men kan føre til gradering eller evt. bortfall av dagpenger under etablering.

• Sykdom og ferie:

Disse forholdene fører ikke til forlengelse av fasen, men medfører at dagpengene bortfaller.

• Opphold i utlandet:

Den som mottar dagpenger under etablering kan etter søknad unntas fra kravet etter folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge, jf. dagpengeforskriften § 1-3. Slik godkjenning må foreligge før utenlandsoppholdet finner sted.

Det er en forutsetning for godkjenning at NAV anser oppholdet hensiktsmessig på grunn av etableringsprosessen. Oppholdet skal ikke vare lenger enn hva NAV anser hensiktsmessig.

7. Nærmere om fasene

8. Stans – gjenopptak – graderte ytelser

1. Hovedregel

Ulønnet arbeid skal som hovedregel føres på meldekortet og føre til reduksjon i utbetaling av dagpenger, se folketrygdloven § 4-13 med rundskriv. Hvis en stønadsmottaker utfører arbeid som til vanlig er lønnet, kan han/hun ikke frasi seg lønn og motta dagpenger isteden.

Retten til dagpenger faller bort når stønadsmottaker har krav på lønn.

Hvordan arbeid av ulik art skal føres på meldekortet er behandlet i rundskrivet til § 4-8, se under kapittelet «Hva skal føres på meldekortet». Der behandles også presiseringer som har betydning for forståelsen av om arbeid er ulønnet eller ikke.

2. Unntak og vurderingstilfeller

3. Eksempler på arbeid hvor timer skal føres på meldekortet

Følgende skal alltid føres på meldekortet:

• Arbeid som normalt utføres av egne lønnede ansatte, eller tjenester som normalt kjøpes av næringsdrivende
• kioskdrift i regi av idrettslag, flyttebyråtjenester osv.
• Arbeid som er ledd i næringsvirksomhet.
• Arbeid for statlige, kommunale eller fylkeskommunale organer.
• Deltakelse i offentlige styrer og utvalg er lønnet og skal regnes som inntektsgivende arbeid. Tiden som slikt arbeid medfører skal føres på meldekortet

Se mer om føring av timer på meldekortet i rundskriv til folketrygdloven § 4-8 Meldeplikt og møteplikt.

1. Innledning

[Endret 6/16]

Permittering betyr at arbeidstakeren midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, og at arbeidsgiver midlertidig fritas fra plikten til å utbetale lønn. Formelt sett består arbeidsforholdet fortsatt. Arbeidstakeren har både rett og plikt til å gjenoppta arbeidet når permitteringstiden utløper eller hvis arbeidsgiver har behov for arbeidskraft i løpet av permitteringsperioden.

Adgangen til å permittere er forankret i tariffavtaler og i ulovfestet sedvanerett. Hovedavtalen mellom LO og NHO har dannet mønster for mange andre tariffavtaler. Hovedavtalens regler er også normgivende for arbeidsforhold uten tariffregulering. Hvor lenge arbeidsgiveren kan fritas fra plikten til å betale lønn er regulert i lov om lønnsplikt under permittering (permitteringslønnsloven).

Permittering kan være hel eller delvis. Ved hel permittering er arbeidstakeren helt fritatt for arbeidsplikt i en sammenhengende periode. Ved delvis permittering arbeides det enkelte dager eller med redusert daglig arbeidstid.

Kostnadene ved permittering fordeles som følger:

• Arbeidsgiver har lønnsplikt i deler av permitteringsperioden.
• Deretter påløper tre ventedager der arbeidstakeren verken mottar lønn eller dagpenger.
• Dersom vilkårene for rett til dagpenger er oppfylt, betaler folketrygden dagpenger (delvis lønnskompensasjon) i den perioden hvor arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikten etter permitteringslønnsloven. Det er ikke alltid samsvar mellom disse to periodene.
• Deretter gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt.

NAV må holde god kontakt med den enkelte bedrift på et så tidlig tidspunkt som mulig i en permitteringssituasjon. Som offentlig arbeidsformidler vil NAV være interessert i å informere om hva slags bistand NAV kan gi permitterte arbeidstakere samt diskutere mulige løsninger innenfor rammen av NAVs virkemidler. NAV vil på denne måten tidlig kunne avklare om tilleggsinformasjon er nødvendig for å kunne gjøre vedtak etter folketrygdlovens § 4-7.

Merk at selv om det foreligger grunn til permittering etter arbeidsrettslig sedvanerett, så vil ikke dette automatisk utløse rett til dagpenger etter folketrygdloven.

2. Formål

Det er et formål med permitteringsordningen at arbeidstakerne skal unngå oppsigelse i en midlertidig periode med mangel på arbeid.

For arbeidsgiver er adgangen til å bruke permitteringer ved midlertidig produksjonsnedgang et av virkemidlene for en fleksibel tilpasning til markedssituasjonen. Siden adgangen til å bruke innleid arbeidskraft og midlertidige ansettelser er begrenset, har permitteringsinstituttet vært et viktig virkemiddel i perioder hvor bemanningen tidvis har overgått oppdragstilgangen. Bedriftene har beholdt kompetente arbeidstakere og har derved raskt kunnet normalisere produksjonen når forholdene har gitt grunnlag for dette. Arbeidslivsmeldingen (St.meld.nr.29 (2010-2011) påpeker at disse trekkene ved norsk arbeidsliv har motvirket oppsigelser og nedbemanninger.

3. Rettskildene

[Endret 6/15, 6/16]

Noen sentrale rettskilder vedrørende dagpenger og permittering er:

• Folketrygdloven § 4-7 og forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (dagpengeforskriften) kap. 6

Regulerer arbeidstakers rett til dagpenger ved permittering.

• Lov om lønnsplikt under permittering (permitteringslønnsloven)
• Forskrift til permitteringslønnsloven

Regulerer arbeidstakers rett til lønn under permittering.

• Hovedavtalen mellom LO og NHO, andre tariffavtaler og sedvanerett

Adgangen til å permittere og de nærmere vilkårene for permittering er ikke lovfestet, men kan følge av tariffavtale, individuell arbeidsavtale eller utviklet sedvanerett. Hovedavtalen mellom LO og NHO har dannet mønster for mange andre tariffavtaler. Disse har dannet mønster for praksis også utenfor avtalens område, dvs. arbeidsforhold uten tariffregulering. 

Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet kan gi veiledning om arbeidsrettslige spørsmål knyttet til forholdet arbeidsgiver – arbeidstaker, og som hører inn under arbeidsmiljøloven, bl.a. arbeidstakernes stillingsvern. Arbeidstilsynets faktasider: www.arbeidstilsynet.no

4. Mer om Hovedavtalen og ulovfestet rett

Hovedavtalen gir adgang til å permittere i forbindelse med midlertidige driftsinnskrenkninger og driftsstans. Permitteringen skal som hovedregel drøftes mellom partene på arbeidsplassen før arbeidsgiver varsler og iverksetter permitteringen.

Etter Hovedavtalen vil det foreligge saklig grunn for permittering når en arbeidsgiver, for en begrenset periode, ser at arbeidstakeren ikke kan beskjeftiges på en for bedriften forsvarlig måte. Det er bare når den manglende beskjeftigelsen er midlertidig at bedriften kan permittere. Hvis det ikke foreligger rimelig grunn til å tro at de aktuelle arbeidstakerne vil bli tatt tilbake i arbeid, må bedriften i stedet gå til oppsigelser.

Eksempler på saklige permitteringsgrunner etter Hovedavtalen og ulovfestet rett er ordremangel og fulle lagre, vareopptelling, reparasjoner og ominnredning av arbeidslokalene av en slik art og omfang at produksjonen i en midlertidig periode helt eller delvis må innstille. Andre eksempler kan være råstoffmangel, økte strømpriser, finanskrisen, tap av anbud, økt konkurranse, uforutsette hendelser og andre praktiske arbeidshindringer. Det vil også være saklig grunn for permittering dersom det inntreffer slike uforutsette omstendigheter som er nevnt i arbeidsmiljøloven § 15-3 nr. 10. Dvs. ulykker, naturhendelser (f.eks. flomkatastrofer, vulkanutbrudd), brann, strømbrudd osv.

5. Arbeidsgivers lønnsplikt

[Endret 6/16]

Lov om lønnsplikt under permittering (permitteringslønnsloven) med forskrift regulerer i hvilken utstrekning arbeidsgiver har plikt til å betale lønn til permitterte arbeidstakere, hvor lang periode de er fritatt fra lønnsplikten ved permitteringer og beregning av permitteringslønn.

Permitteringslønnsloven bidrar til at arbeidsgiverne bærer sin del av omkostningene ved permitteringen, ved at de må betale permitteringslønn til de ansatte i en viss periode etter at permitteringen er iverksatt, og ved at arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer etter at perioden med fritak fra lønnsplikt er utløpt.

Noe av bakgrunnen for loven (som kom i 1988), var at man med økende bruk av permitteringer ønsket å forhindre at en uforholdsmessig stor andel av kostnadene ved permitteringer, ble veltet over på det offentlige. Ved å lovfeste arbeidsgivers lønnsplikt under permittering, ble kostnadene fordelt mellom virksomhetene, staten (folketrygden) og den enkelte arbeidstaker.

Permitteringslønnsloven er behandlet i eget rundskriv til Hovednummer 37.

6. Dagpenger ved permittering

Formålet med dagpenger ved permittering er å redusere arbeidstakerens tap av inntekt i permitteringsperioden. I utgangspunktet skal dagpenger ved arbeidsløshet gi inntektssikring for de som har mistet arbeid helt eller delvis, dersom de kan anses som reelle arbeidssøkere etter folketrygdloven § 4-5. Permitterte, som har et arbeidsforhold og bare er midlertidig helt eller delvis uten arbeid, kan likevel få dagpenger selv om de i mindre grad enn andre dagpengemottakere kan sies å være reelle arbeidssøkere. At det gis dagpenger ved permittering innebærer med andre ord et unntak fra hovedregelen. Se mer om dette under Del C, punkt 8.

For å ha rett til dagpenger ved permittering stilles det blant annet vilkår om at permitteringen skyldes «mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiveren ikke kan påvirke», jf. folketrygdloven § 4-7. Vilkåret «som arbeidsgiver ikke kan påvirke» gjelder både ved alternativet «arbeidsmangel» og «andre forhold».

7. Oppgaver i NAV ved permittering og søknad om dagpenger (overordnede oppgaver)

[Endret 6/15, 6/16, 11/16]

8. Arbeidsgivers plikter

1. Vilkår for rett til dagpenger ved permittering

Det kan ytes dagpenger til medlem som er permittert på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke, jf. folketrygdloven § 4-7. Med permittering menes i denne sammenheng at arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, enten dette bestemmes ensidig av arbeidsgiver eller ved avtale i det enkelte tilfelle.

Arbeids- og sosialdepartementet har i forbindelse med endringsforskrift av 30. januar 2014 instruert Arbeids- og velferdsetaten om å endre praksis for dagpenger under permittering. I dagpengeforskriften § 6-1 andre ledd første punktum er det presisert at vilkårene i folketrygdloven § 4-7 som hovedregel er oppfylt dersom det dokumenteres enighet mellom partene om at grunnlaget for permittering foreligger.

2. Vurdering av permitteringsårsak

3. Særregler

4. Streik, lock-out eller annen arbeidstvist i samme bedrift

5. Stønadsperiodens lengde ved permittering

[Omarbeidet i sin helhet 6/16, 1/19]

6. Lønn eller krav på lønn

7. Permittering i forbindelse med jul og påske

8. Reell arbeidssøker

1.1. Generelt

For å ha rett til dagpenger må bruker melde seg som arbeidssøker til Arbeids- og velferdsetaten. Deretter må vedkommende opprettholde sin status som bruker ved å sende meldekort hver 14. dag.

Bare personer som er registrert som arbeidssøkere hos NAV, har rett til dagpenger. Bruker kan registrere seg via nav.no eller møte personlig på NAV-kontoret. Personer som registrerer seg via nav.no, får standard informasjon om å søke dagpenger og å sende meldekort, se nærmere under relatert informasjon.

Personer som er registrert som arbeidssøkere, kommer med på søk etter kandidater til ledige stillinger og søk etter tiltaksdeltakere. Dette er viktige forutsetninger for å være reell arbeidssøker, se folketrygdloven § 4-5 og generelt rundskriv del A kap 4 om krav til dagpengemottakere. Personer som er registrert som arbeidssøkere i saksbehandlingssystemet Arena, har plikt til å sende meldekort selv om de ikke ennå har fått innvilget dagpenger, se arbeidsmarkedsloven § 10. Se mer om dette i rundskriv om meldekort.

Registreringstidspunktet er det tidligste tidspunkt brukeren kan få rett til dagpenger. Se folketrygdloven § 4-9 og generelt rundskriv om dagpenger del B kap 3.

Det er ikke anledning til å frita dagpengemottakere fra plikten til selv å sende meldekort.

1.2. Meldekortets to funksjoner

Meldekortets to hovedfunksjoner er at dagpengemottakeren kan gi:

• melding om at han ønsker å stå registrert hos NAV de kommende 14 dager.
• egenmelding med opplysninger som brukes til etterskuddsvis utbetaling (regnskapsbilag)

Informasjon om arbeid og ulike typer aktivitet eller fravær fra planlagt aktivitet, er sentralt for oppfølging av dagpengemottakeren og for beregningen av dagpenger. Dagpengemottaker har selv de sikreste og mest oppdaterte opplysningene om dette. NAV bruker opplysningene på meldekortet til å:

• følge opp aktiviteten til stønadsmottakeren
• avgjøre om han fortsatt har rett til dagpenger, og
• til å regne ut hvor mye som skal utbetales.

Dette understøtter også prinsippet om aktive dagpengemottakere som selv melder fra om viktige hendelser og selv igangsetter beregning og utbetaling. Detaljerte regler for hva som skal føres på meldekortet av arbeid, avtalt aktivitet, fravær mv står til sist i dette rundskrivet.

Nærværende rundskriv gjelder reglene for dagpenger. En rekke regler og rutiner for meldeplikt er felles for personer med dagpenger, arbeidsavklaringspenger, individstønader og arbeidssøkere uten ytelser. Meldekortet er likt. Det gjelder felles regler for når meldeplikt settes i saksbehandlingssystemet, meldeformer, utsending og innsending av kort, mottak og kontroll av kort, samt retur ved feil utfylling. Reglene om dette står i felles rundskriv om meldekort. Der beskrives også felles regler for meldedato, siste frist for rettidig melding, trekk og inaktivering. Meldekortets historikk står også i rundskrivet om meldekort.

Flere av reglene om meldeplikt er like for arbeidsavklaringspenger, dagpenger og individstønader, se derfor også rundskrivene om meldeplikt på arbeidsavklaringspenger folketrygdloven § 4-11 og meldeplikt på individstønad i forskrift om arbeidsrettede tiltak § 10-14.

1.3. Generell opplysningsplikt

I tillegg til meldeplikten i folketrygdloven § 4-8, har dagpengemottaker alltid en generell opplysningsplikt etter folketrygdloven § 21-3.

Den som søker eller mottar ytelser etter folketrygdloven, har plikt til å gi de opplysninger som er nødvendige for av NAV skal kunne vurdere om han har rett til ytelsen. Stønadsmottakeren skal også informere om endringer som avgjør om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen og ytelsens størrelse. Denne plikten omfatter også opplysninger ut over det NAV spør om på meldekortet, se folketrygdloven § 21-3 og eget rundskriv om dette. Dagpengemottakeren har plikt til straks å melde fra når han;

• begynner i fast eller midlertidig arbeid
• begynner på kurs eller annen utdanning
• blir sykmeldt/får endret sykmelding
• begynner på ferie/permisjon eller endrer planlagt ferie/permisjon
• mottar pensjon/annen ytelse som kan ha betydning for retten til dagpenger
• sitter i varetekt, soner straff eller er under forvaring
• skal reise bort
• flytte/endre adresse
• får barn
• mottar barnetillegg og vedkommende får ansvar for flere/færre barn
• mottar barnetillegg og barnet får inntekt
• får andre opplysninger som kan bety noe for retten til dagpenger

Det er kun de opplysningene som etterspørres i meldekortet som kan gis med meldekortet. Andre opplysninger som påføres meldekortet vil gå tapt, og må gis NAV via NAV-kontoret eller kontaktsenteret.

1.4. Pålitelig forvaltning

Et av formålene med meldeplikten er å sikre pålitelig forvaltning gjennom systematisk innhenting av opplysninger som brukes til å beregne ytelsen.

Dagpengemottakeren skal føre på meldekortet det han faktisk har foretatt seg av ulike aktiviteter. Har han jobbet, skal han skrive opp arbeid. Har han deltatt på arbeidsrettede tiltak eller tatt utdanning, skal han skrive opp det. Har han ikke vært disponibel for arbeid eller tiltak, skal han skrive opp årsaken til det (sykdom eller annet fravær). Se nedenfor om hva som skal føres på meldekortet.

Så snart perioden på meldekortet er tilbakelagt, vet bruker hvor mange timer han har jobbet, om han har deltatt på arbeidsrettede tiltak, tatt utdanning eller hatt fravær mv. Dagpengene beregnes automatisk basert på de opplysningene bruker har rapportert inn på meldekortet. Beregningen baseres på tillitt til at brukeren har gitt fullstendige og riktige opplysninger. Dagpengene beregnes etterskuddsvis. Det skjer minst mulig forskuttering som i ettertid må følges opp og korrigeres.

Opplysningene bruker har gitt på meldekortet kontrolleres systematisk i ettertid mot ulike registre som for eksempel lønns- og trekkoppgaveregisteret, arbeidstakerregisteret, lånekassen mv, samt ved kontakt med arbeidsgivere, tiltaksarrangører, behandlere mv. Årlig avdekkes mange tilfeller av manglende rapportering/underrapportering av arbeid mv som blir behandlet videre som feilutbetalingssaker der tilbakekreving og eventuell påtale for straffbar handling vurderes.

1.5. Aktive brukere – kobling mellom rett og plikt

Bruker må selv medvirke aktivt for å få utbetalt dagpenger. Det er en klar sammenheng mellom plikten til å sende meldekort og retten til dagpenger, mellom hva bruker selv rapporterer og størrelsen på utbetalingen, og mellom det tidspunktet bruker sender meldekortet og når pengene utbetales. Meldeplikten skal også bidra til å tydeliggjøre brukers eget ansvar og bidra til at bruker selv kan forutberegne konsekvensene av sine handlinger og innrette seg i tillitt til dette:

• Sender bruker meldekort, utbetales dagpenger beregnet ut fra det bruker selv har opplyst på kortet. Utbetaling er normalt på brukers konto dagen etter beregningen.
• Unnlater bruker å sende meldekort, kommer ingen utbetaling.
• Melder bruker seg for sent, reduseres utbetalingen for neste meldeperiode.

1.6. Kontakt med bruker i faser uten hyppig individuell oppfølging

Meldekortet sikrer i tillegg jevnlig kontakt mellom dagpengemottaker og NAV i faser hvor det ikke er naturlig med hyppige individuelle oppfølgingstidspunkter.

Alle de ytelsene som har krav om arbeid og aktivitet, har en tydelig kobling mellom ytelsen og individuelt tilpassede krav til egenaktivitet for å komme i eller tilbake til arbeid. Det avtales individuelle oppfølgingspunkter underveis med utgangspunkt i brukers situasjon. Brukernes og NAVs fokus skal rettes mot tidlig avklaring av arbeids- og funksjonsevne, muligheter på arbeidsmarkedet og hvilken innsats som trengs for å komme i arbeid.

De fleste dagpengemottakere har kun behov for standard innsats der hovedaktiviteten er egen jobbsøking. En del brukere har behov for situasjonsbestemt innsats for å komme i arbeid og deltar derfor på arbeidsrettede tiltak.

Jevnlig rapportering av aktiviteter på meldekort bidrar til å fange opp sentrale hendelser av betydning både for oppfølgingsløpet og ytelsesforvaltningen. For eksempel lages oppfølgingsoppgave til NAV-kontoret dersom bruker med dagpenger ikke lenger deltar på arbeidsrettede tiltak. Et annet eksempel er oppfølging der bruker krysser av for tiltak/utdanning der det ikke er registrert arbeidsrettede tiltak i saksbehandlingssystemet Arena. Personer som tar utdanning, er som hovedregel ikke reelle arbeidssøkere og har derfor ikke rett dagpenger med mindre utdanningen eksplisitt godkjennes, se folketrygdloven § 4-6.

1.7. Korrekt behandling, lik behandling og effektiv ressursbruk

Den automatiske kontrollen og beregningen av meldekort sikrer korrekt behandling og lik behandling av like tilfeller. Glemmer to brukere å underskrive papirmeldekortet, får begge kortet i retur og må sende inn et nytt underskrevet kort. Skriver to forskjellige brukere det samme antall arbeidstimer for de samme dagene på meldekortet, beregnes dagpengene helt automatisk etter akkurat de samme reglene.

Automatisk etterskuddsvis beregning er videre effektiv ressursutnyttelse. Et viktig formål bak aktivitetsytelsene er at de skal utformes slik at forvaltningen av ytelsen går så raskt og effektivt som mulig, slik at ressurser kan frigjøres til raskere og bedre avklaring og oppfølging for å få flere i arbeid.

1.8. Start og slutt på meldeplikt

Meldeplikten starter når bruker registrerer seg i NAVs register over arbeidssøkere (hovedmål «skaffe arbeid»).

Når dagpenger er innvilget, beholdes meldeplikten selv om hovedmålet endrer seg, for eksempel der bruker innvilges dagpenger under etablering av egen næringsvirksomhet. Disse brukerne skal ikke ha tilbud om arbeid og er unntatt fra disse kravene til reelle arbeidssøkere i etableringsperioden. Fordi de fortsatt har dagpenger, har de også fortsatt meldeplikt som grunnlag for beregning og utbetaling av ytelsen.

Når dagpengene stanser, bestemmer status i navs register over arbeidssøkere om meldeplikt beholdes eller opphører.

1.9. Meldeplikt ved behandling av klage/anke

For å opprettholde retten til dagpenger må fullstendig utfylt meldekort også sendes regelmessig i perioder hvor brukeren har klaget eller anket over et vedtak. Blir klagen/anken tatt til følge, utbetales dagpenger bare for de periodene vedkommende har stått tilmeldt og sendt meldekort. Årsaken er at meldeplikt er et av vilkårene for å ha rett til dagpenger.

Er brukeren registrert som arbeidssøker (hovedmål «skaffe arbeid»), får han meldekort selv om dagpenger er avslått eller stanset.

2.1. Elektronisk eller papir

Dagpengemottakeren kan velge mellom to måter å sende meldekort på:

• elektronisk meldekort på nav.no
• meldekort på papir som sendes i posten

Ni av ti dagpengemottakere velger å sende meldekortet via nav.no. Se demo av elektronisk meldekort og månedlig statistikk om meldeplikt i datavarehus under relatert innhold.

Se mer om meldeformer og konsekvenser av dette i Rundskriv om meldekort generelt.

2.2. Ikke fritak

Dagpengeregelverket gir ikke anledning til å frita dagpengemottakeren fra plikten til selv å sende meldekort. Dagpengemottakere skal derfor ikke har manuell eller automatisk meldeform.

4.1. Når er meldingen for sen?

Dagpengemottakeren skal melde seg på fastsatt meldingsdag. Dette er mandag etter perioden på kortet. Fastsatt meldingsdag står trykt på meldekortet / vises på nav.no i tjenesten «Send meldekort», se mer om fastsatt meldingsdag og betydningen av meldedato i rundskriv om meldekort.

Unnlater dagpengemottakeren å melde seg på fastsatt meldingsdag, mister han retten til dagpengene fra denne dagen.

Mangeårig fast praksis for dagpenger og attføringspenger er at meldekortet er sendt inn til riktig tid dersom NAV mottar kortet senest mandagen i uken etter fastsatt meldingsdag, det vil si at dagpengemottakeren gis en ukes frist til å gi melding. Samme frist gjelder også arbeidsavklaringspenger og sikrer at retten til ytelsen ikke påvirkes av mindre uregelmessigheter i postgang, nettforbindelse eller stønadsmottakerens egne behov for mindre individuelle tilpasninger.

4.2. Konsekvenser av unnlatt melding

Har dagpengemottakeren ikke sendt meldekort, beregnes ikke dagpenger og utbetaling uteblir.

Dagpengemottakeren får endret status som arbeidssøker til inaktiv fordi han ikke har meldt seg, Det lages også et automatisk vedtak om stans fordi dagpengemottakeren ikke lenger står registrert som reell arbeidssøker, se folketrygdloven § 4-5. Inaktiv status og stans gjelder (siste frist for rettidig melding er gått ut) fra tirsdag i uke 4 (regnet som om uke 1 og 2 er perioden meldekortet gjelder). Se mer om inaktivering i rundskriv om meldekort

Bruker vil ofte kontakte NAV for å etterlyse utbetalingen. Da må han informeres om å sende inn meldekortet snarest, om at han ikke lenger er registrert som arbeidssøker og at dagpengene er stanset. Dagpengene kan tidligst gjenopptas fra den dagen han igjen er registrert som reell arbeidssøker og fyller alle øvrige vilkår for rett til dagpenger.

Bruker kan enkelt reaktivere seg på nav.no. Da får han også informasjon om meldeplikt og informasjon om å søke dagpenger – søke gjenopptak. Dette får han melding om på «Din side». Hvis bruker har søkt dagpenger / søkt gjenopptak, ser han status på saksbehandlingen på Ditt NAV. Har han ingen søknader til behandling, vises det ikke noe.

Beslutning om stans kan påklages. Klagen behandles av NAV Forvaltning.

4.3. Konsekvenser av for sen melding

5.1. Spørsmål 1 Har du vært i arbeid de siste 14 dagene?

5.2. Spesielle grupper

5.3. Spørsmål 2 Utført avtalt aktivitet eller deltatt på kurs/utdanning

5.4. Spørsmål 3 Har du vært forhindret fra å ta arbeid eller utføre avtalt aktivitet på grunn av sykdom

Er brukeren syk er han ikke arbeidsfør og har ikke rett til dagpenger, men skal ha sykepenger. Bare brukere som er minst 50 prosent arbeidsføre, har rett til dagpenger, se folketrygdloven § 4-5. Personer med delvis uføretrygd, må være minst 30 prosent arbeidsføre for å ha rett til dagpenger.

Brukere som ikke er arbeidsføre og derfor ikke kan ta arbeid eller delta på tiltak, skal krysse ja på dette spørsmålet. De får ikke dagpenger for disse dagene.

Brukere som blir sykmeldt kan få sykepenger fra første fraværsdag.

Personer som har gradert sykmelding under disse tersklene, skal ikke registrere sykdommen på meldekortet men si fra til NAV-kontoret.

5.5. Spørsmål 4 Har du hatt ferie eller fravær slik at du ikke kunne ta arbeid eller utføre avtalt aktivitet?

[Endret 4/14]

Personer som ikke er disponible for arbeid eller ikke kan delta på tiltak på grunn av ferie eller annet fravær, fyller ikke vilkårene for å være reell arbeidssøker og har ikke rett til dagpenger for disse dagene, se rundskriv til folketrygdloven § 4-5, om arbeidsførhetsvilkåret.

Tiltaksdeltakere med dagpenger har rett til dagpenger ved fravær på grunn av barns og barnepassers sykdom etter, forskrift om dagpenger § 4-3 annet ledd. Det finnes imidlertid ingen fraværsårsaker i Arena, som utløser utbetaling for brukere med dagpenger (heller ikke fraværstypen «sterke velferdsgrunner»). I slike tilfeller må NAV forvaltning spesialutbetale i ettertid.

5.6. Spørsmål 5 Vil du fortsatt være registrert hos NAV de neste 14 dagene?

For å opprettholde tilmeldingen som arbeidssøker må bruker krysse ja på dette spørsmålet.

Krysser dagpengemottaker av for «Nei», tas han ut av registeret som arbeidssøker og kommer ikke med på søk etter arbeidskraft eller tiltak (inaktiveres). Dagpengene blir automatisk stanset. Se mer om dette foran i kapitlet om meldeplikt som arbeidssøker.

1.1. Nærmere om vurdering av forlenget ventetid

[Endret 9/18]

I forhold til retten til dagpenger har en arbeidstaker som hovedregel plikt til å bli i et arbeidsforhold inntil vedkommende har skaffet seg et nytt arbeidsforhold. Plikten til å holde på et arbeid går ikke lenger enn hva som anses som rimelig i det enkelte tilfelle. Det er NAV som vurderer hva som kan anses som rimelig grunn for avslutting av det konkrete arbeidsforholdet.

I vurderingen av om forlenget ventetid skal ilegges, skal det mest sannsynlige faktum legges til grunn. Er det like sannsynlig at en arbeidstaker kan bebreides for at han har blitt sagt opp som at han ikke kan det, skal det ikke ilegges forlenget ventetid.

Det er ikke mulig å gi uttømmende regler om når det foreligger tilstrekkelig/rimelig grunn for å si opp eller slutte i et arbeidsforhold. Spørsmålet må avgjøres etter en konkret vurdering av de faktiske omstendighetene.

Eksempel på forhold som vanskelig kan anses som «rimelig grunn» er at vedkommende

• er arbeidsledig mellom to jobber fordi vedkommende selv sa opp eller sluttet i det siste arbeidsforholdet unødig tidlig
• avsluttet arbeidsforholdet sitt i et EØS-land fordi vedkommende ville flytte tilbake til Norge, se EØS-rundskrivet.
• sluttet i provisjonslønnet arbeid der arbeidsforholdet har vært langvarig og dette arbeidet har gitt en rimelig inntekt i forhold til arbeidsinnsats
• sluttet i arbeidsforholdet fordi han/hun ikke fikk tilpasset arbeidsavtale forenlig med tro, ønsker eller livssyn.

Er stønadssøkeren avskjediget eller oppsagt av arbeidsgiver, er vedtak om forlenget ventetid betinget av at avskjeden eller oppsigelsen skyldes forhold som kan lastes søkeren. Dette vil for eksempel kunne være tilfelle ved avskjedigelse i henhold til arbeidsmiljøloven § 15-14 grunnet grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold fra arbeidstakerens side.

Selv om arbeidstakeren bestrider gyldigheten av oppsigelsen/avskjedigelsen, skal forlenget ventetid ilegges hvis arbeidstaker kan klandres for de forhold som førte til avskjed/oppsigelse. Føler arbeidstakeren seg oppsagt uten rimelig grunn vil en eventuell tvist om oppsigelsens grunnlag eller gyldighet være et moment i vurderingen av om hvorvidt arbeidstakeren var å klandre eller ikke. Det er utarbeidet en orientering om dagpenger til arbeidstakere som har blitt oppsagt eller avskjediget og som bestrider at oppsigelsen/avskjeden er gyldig (NAV 04-03.10).

Får arbeidssøkeren senere medhold i saken, og det fremgår av saken slik den har blitt opplyst, at arbeidssøkeren ikke var å bebreide for at han/hun mistet arbeidet, kan vedtaket om forlenget ventetid omgjøres og dagpenger etterbetales. Vær i den forbindelse oppmerksom på at arbeidstakeren kan ha rett til å stå i stillingen inntil tvisten er avgjort. Før eventuell etterbetaling av ytelser skjer må det undersøkes om vedkommende har hatt denne muligheten, og om det i så fall er rimelig å forlange at den ble benyttet.

Utbetalte dagpenger kan kreves tilbakebetalt hvis det etterbetales lønn eller erstatning for lønn, se folketrygdloven § 4-3 første ledd, tredje punktum og folketrygdloven § 22-15 tredje ledd. I slike tilfeller skal stønadsmottaker orienteres ved skjema NAV 04-03.10.

Er tvisten avgjort i retten og det framgår av dommen at arbeidstaker har fått medhold eller at det er inngått forlik, skal dagpengene likevel kreves tilbake selv om det framgår av dommen/forliksprotokollen at det er gjort fradrag for utbetalte dagpenger. Arbeidssøkeren må selv sørge for at retten blir kjent med tilbakebetalingsavtalen, slik at dagpengene ikke blir trukket fra ved utbetaling av erstatning fra arbeidsgiver.

Disse sakene må følges opp spesielt, i og med at dom ofte faller lang tid etter at saken kom for retten.

1.2. Unntak

Det skal ikke ilegges forlenget ventetid når

• arbeidssøker nekter å delta på arbeidsmarkedstiltak (arbeidsrettede tiltak, jf. forskrift) eller unnlater å møte til innkalling før det er fremmet krav om dagpenger eller når stønadssøker
• som oppfyller vilkårene for å bli godkjent som lokal- eller deltidsarbeidssøker, avslår tilbud om heltidsarbeid eller arbeid som medfører flytting eller pendling
• som fyller kravene til å være lokal arbeidssøker, sier opp stillingen sin for å flytte med ektefelle eller samboer til nytt arbeidssted et annet sted i landet, se folketrygdloven § 4-5 andre ledd
• er innvilget dagpenger under etablering av egen virksomhet
• avslår tilbud om arbeid som på vesentlige områder ikke tilfredsstiller arbeidsmiljølovens bestemmelser
• nekter å ta arbeid som kun er provisjonslønnet.
• får tilbud om et kortvarig arbeid og vedkommende allerede har gjort bindende avtale for ferie som ikke kan omgjøres uten vesentlige økonomiske omkostninger, mulighetene til å skaffe arbeid etter ferien er gode, og ledigheten har vært kortvarig
• befinner seg i Norge og avslår et konkret arbeidstilbud i utlandet
• avslår tilbud om særlig risikofylt arbeid
• avslår tilbud om tiltak som er lavere lønnet enn dagpengene eller når arbeidssøkeren selv sier opp
• som alternativ til å bli oppsagt på grunn av innskrenkninger ved bedriften, og det kan dokumenteres at vedkommende ikke hadde noe reelt valg og at oppsigelsen ikke skyldes arbeidstakerens eget forhold
• og kan legge fram legeerklæring eller på annen måte godtgjøre at han/hun av helsemessige grunner ikke kan fortsette i sitt arbeid, men ellers er arbeidsfør (se reell arbeidssøker)
• fordi vedkommende har avtale om å begynne i et annet arbeid som etter en samlet vurdering fremstår som minst like sikkert
• fordi stillingen er lønnet vesentlig under tariff eller sedvane
• på grunn av mobbing eller trakassering når dette kan sannsynliggjøres, eventuelt dokumenteres
• på grunn av vesentlige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser eller når arbeidstaker blir oppsagt
• for sykdom eller manglende arbeidsprestasjoner uten arbeidstakerens egen skyld og av grunner han/hun ikke kan klandres for eller
• når statsansatte velger å si opp selv i stedet for å få status som overtallig med rettigheter etter tjenestemannsloven. Dette gjelder bare de ansatte som direkte rammes av innskrenkning og ikke får fortsette i den stillingen de hadde.

Listen over årsaksforhold er ikke uttømmende.

Så langt det lar seg gjøre, må stønadssøker dokumentere de forholdene som ønskes vurdert.

2.1. Foreldelse

§ 4-10 fjerde ledd og § 4-20 sjette ledd

Forhold som ligger lenger tilbake enn seks måneder, får ikke betydning for retten til dagpenger.

Ved oppsigelse løper foreldelsesfristen fra utløpet av oppsigelsestiden, eller fra den dato lønnsutbetalingen eller krav på lønnsutbetaling opphører, se rundskriv til § 4-3 om tap av arbeidsinntekt punkt 3.

Har arbeidssøker sluttpakke/kompensasjon fra arbeidsgiver, løper foreldelsesfristen fra utløpet av perioden som sluttpakken anses å dekke, se rundskriv til § 4-3 om tap av arbeidsinntekt punkt 4.

Om forholdet er foreldet, må vurderes ved å se seks måneder tilbake i tid på vedtakstidspunktet for sanksjonen. Ligger forholdet innenfor de siste seks måneder før vedtaksdato, skal det fattes vedtak om forlenget ventetid/tidsbegrenset bortfall. Når det er fattet slikt vedtak, løper sanksjonen fullt ut. Den avkortes ikke selv om hendelsen som førte til vedtaket om sanksjon foreldes i løpet av sanksjonsperioden.

Forhold som er avdekket innen seks måneder etter det fant sted, men vurderes for sanksjon senere enn seks måneder fra hendelsestidspunktet vil følgelig være foreldet for ileggelse av sanksjon.

2.2. Sanksjonsvarighet – utvidet sanksjon

[Endret 1/15, 12/15]

Varigheten av en sanksjonsperiode avhenger av hjemmel og årsak, samt om det er et gjentakelsestilfelle.

Det skilles mellom sanksjoner etter folketrygdloven § 4-20 første ledd bokstav e begrunnet i manglende fremmøte hos Arbeids- og velferdsetaten og øvrige sanksjonsvedtak.

På vedtakstidspunktet ser man bakover i tid. Dersom det er fattet vedtak om sanksjon på grunnlag av andre forhold som har inntruffet i løpet av de siste tolv måneder, vurderes det om man har et gjentakelsestilfelle som kvalifiserer for utvidet sanksjon.

Ved fatting av vedtak om forlenget ventetid skal varigheten settes til

• tolv uker dersom det er første sanksjonsvedtak
• seks måneder dersom det foreligger ett eller flere tidligere forhold med vedtak om sanksjon med hjemmel i § 4-10 eller § 4-20 første ledd bokstavene a-d, eller andre ledd, innenfor de tolv siste månedene.

Ved fatting av vedtak om tidsbegrenset bortfall etter § 4-20 første ledd bokstav a-d eller andre ledd, skal varigheten settes til

• tolv uker dersom det er første sanksjonsvedtak
• seks måneder tolv uker dersom det foreligger ett eller flere tidligere forhold med vedtak om sanksjon med hjemmel i folketrygdloven § 4-20 a-d eller andre ledd eller § 4-10 innenfor de siste tolv månedene.

Fra 1. januar 2016 er (altså) varigheten på sanksjonsperioden økt når det gjelder sanksjonsbetingende forhold som kommer inn under § 4-10 første ledd eller § 4-20 første ledd bokstav a-d eller andre ledd. Økt sanksjonsperiode gjøres gjeldende for sanksjonsbetingende forhold som inntreffer 1. januar 2016 eller senere. Dersom forgåelsen har skjedd tidligere enn 1. januar 2016 gjelder de gamle sanksjonsreglene. Dersom en dagpengemottaker før 1. januar 2016 allerede har et førstegangsvedtak om åtte uker forlenget ventetid eller tidsbegrenset bortfall, og en ny forgåelse skjer 1. januar 2016 eller senere, skal det ilegges et annengangsvedtak på seks måneder.

Ved fatting av vedtak om tidsbegrenset bortfall etter § 4-20 første ledd bokstav e på grunn av unnlatt fremmøte hos Arbeids- og velferdsetaten, skal sanksjonen bare utvides dersom det tidligere har vært sanksjonert med samme hjemmel og med samme årsak. Varigheten settes til

• fire uker dersom det er første slike vedtak
• åtte uker dersom det har vært fattet ett slikt vedtak tidligere innenfor de siste tolv måneder
• tolv uker dersom det har vært fattet to eller flere slike vedtak tidligere innenfor de siste tolv måneder

Det presiseres at en ordinær sanksjon må følges av en utvidet sanksjon. Det er ikke hjemmel i loven for å ilegge nytt ordinært sanksjonsvedtak når det allerede er truffet vedtak om ordinær sanksjon for forhold som har inntruffet de siste tolv måneder. Det er imidlertid viktig å merke seg at det ikke kan gis utvidet sanksjon på grunnlag av en kombinasjon av forhold nevnt i § 4-10 og 4-20 bokstav a-d og annet ledd og forhold som nevnt i § 4-20 bokstav e.

Det er også viktig å merke seg at det er en forutsetning for utvidet sanksjon at det fattes vedtak om forlenget ventetid eller tidsbegrenset bortfall på hvert enkelt trinn. Underretning om forutgående vedtak må dessuten ha kommet frem til stønadsmottaker før man kan praktisere gjentakelsesreglene og gi utvidet sanksjon. I dette ligger at hendelsen det skal gis utvidet sanksjon for må ha inntruffet etter at underretning har kommet fram til stønadsmottaker.

Er stønadsmottaker ilagt to sanksjonsvedtak i rask rekkefølge, må begge avtjenes fullt ut. Dette innebærer blant annet at forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall av dagpenger ikke kan løpe samtidig. Vedtatt forlenget ventetid må avspaseres før tidsbegrenset bortfall kan begynne å løpe. Faktisk virkningstidspunkt for vedtak nummer to er derfor ikke kjent på vedtakstidspunktet og settes til vedtaksdato.

Når sanksjonen/e er avspasert blir dagpenger utbetalt uten at det må fremmes ny søknad, forutsatt at vedkommende på dette tidspunktet fyller alle vilkår.

2.3. Avspasering av ventetiden

[Endret 1/15, 12/15]

Forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall løper etter folketrygdloven § 4-10 femte ledd og § 4-20 syvende ledd bare i perioder hvor vedkommende står tilmeldt som reell arbeidssøker og forøvrig fyller vilkårene for rett til dagpenger. Dette innebærer at sanksjonen ikke avspaseres i perioder hvor vedkommende for eksempel

• har fullt eller mer enn 50 prosent arbeid sett i forhold til fastsatt vanlig arbeidstid. For permitterte i fiskeindustrien, vil ikke sanksjonen avspaseres dersom man i meldeperioden arbeider mer enn 60 prosent av sin fastsatte vanlige arbeidstid.
• er sykmeldt
• har ferie Unntak: Personer som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker kan fra 1. januar 2016 ta ferie i inntil fire uker med rett til dagpenger. Disse fire ukene kan tas samlet eller som enkeltdager og omfatter også ferie i utlandet.
• mottar tiltakspenger under deltakelse på kurs/tiltak i regi av NAV

I slike tilfeller forskyves sanksjonen tilsvarende den perioden vedkommende ikke fyller alle vilkårene.

Dersom det er fattet sanksjonsvedtak og arbeidssøkeren ikke avspaserer dette fullt ut før stønaden stanses, må vedkommende ved gjenopptak av dagpengeforholdet først avspasere den resterende delen av bortfallet før dagpenger blir utbetalt. Likeledes vil sanksjonsuker som ikke er avviklet ved dagpengeperiodens utløp, bli overført til en eventuell ny dagpengeperiode dersom denne påbegynnes innen 52 uker fra siste dag med avtjent sanksjon, se folketrygdloven § 4-15. Ordinære ventedager beregnes da ikke.

2.4. Avgrensning mot stans/avslag av stønad hjemlet i folketrygdloven § 4-5 om reell arbeidssøker

Sanksjonsvedtak er virkemidler som anvendes dersom stønadssøkeren/-mottakeren til tross for at han på søknadstidspunktet og underveis i stønadsperioden har erklært seg som reell arbeidssøker, handler i strid med forventningene til en aktiv og reell arbeidssøker, se folketrygdloven § 4-5.

Dersom stønadssøkeren/-mottakeren gjentatte ganger unnlater å oppfylle vilkårene om å være reell arbeidssøker i folketrygdloven § 4-5, er vedkommende ikke i målgruppen for dagpenger. En person som på et mer generelt grunnlag ikke oppfyller vilkårene som stilles til reelle arbeidssøkere, vil heller ikke være i målgruppen for dagpenger. Krav om dagpenger må da avslås etter folketrygdloven § 4-5 og løpende stønad må stanses, se folketrygdloven § 4-21. Avslag og stans er ikke sanksjoner med strafferettslig karakter, og dagpenger kan gjenopptas med en gang personen igjen kan anses som reell arbeidssøker.

Det foreligger ikke grunnlag for både avslag/stans og sanksjon etter folketrygdloven § 4-10 eller § 4-20 med bakgrunn i samme hendelser/forhold. Er det underveis i stønadsforholdet indikasjoner på at stønadsmottaker har generelle begrensninger i strid med vilkårene i folketrygdloven § 4-5, bør det sendes ut varsel om stans av dagpengene. Et eksempel kan være at NAV har mottatt informasjon fra stønadsmottaker som tyder på at vedkommende for tiden ikke har barnepass eller at vedkommende har helsemessige problemer som gjør det vanskelig å ta arbeid eller delta i tiltak. Dersom bruker underveis i stønadsforholdet takker nei til konkret tilbud om arbeid eller tiltak uten rimelig grunn, skal det vurderes vedtak om tidsbegrenset bortfall, se folketrygdloven § 4-20.

Det er etter dette slik at avslag/stans er korrekt reaksjon på generelle begrensninger, mens forlenget ventetid/tidsbegrenset bortfall er korrekt reaksjon på manglende oppfyllelse av pliktene som reell arbeidssøker i forhold til et konkret tilbud eller en innkalling.

Arbeidsinntekt:

Med arbeidsinntekt menes fordel vunnet ved arbeid i annens tjeneste, eget aksjeselskap eller som frilanser. Arbeidsinntekten beregnes på samme måte som ved kravet til minsteinntekt, se rundskriv til folketrygdloven § 4-4.

Folketrygdytelser som likestilles med arbeidsinntekt ved beregning av dagpengegrunnlaget:

I tillegg til arbeidsinntekt etter § 4-4 skal også dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4 likestilles med arbeidsinntekt ved fastsettelsen av dagpengegrunnlaget.

Når retten til følgende folketrygdytelser er opptjent som arbeidstaker, så likestilles også disse med arbeidsinntekt ved fastsettelsen av dagpengegrunnlaget:

• Sykepenger etter kapittel 8
• Omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter folketrygd etter kapittel 9.
• Svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14.

Andre ytelser fra folketrygden kan ikke tas med ved fastsettelsen av dagpengegrunnlaget. Dette gjelder for eksempel arbeidsavklaringspenger.

2.1. Hovedregel

Dagpenger beregnes i utgangspunktet som om stønadsmottakeren var helt arbeidsledig. Når stønadsmottakeren delvis er i arbeid må dagpengene reduseres for å unngå at stønadsmottaker får dagpenger for den tiden han er i arbeid, og reduksjonen beregnes etter graderingsreglene.

I utgangspunktet skal ethvert arbeid medfører gradering, se folketrygdloven § 4-6 første punktum, men det er gjort en rekke viktige unntak og presiseringer, se rundskrivene til folketrygdloven§ § 4-6 (ulønnet arbeid) og 4-3 (punkt 2.2 flg).

Arbeidstidsreduksjonen beregnes for hver meldeperiode på grunnlag av fastsatt vanlig arbeidstid og oppført arbeidet tid på meldekortet.

2.2. Unntak ved regelmessig varierende arbeidstid i perioder utover en meldeperiode

For stønadsmottakere som har regelmessig varierende arbeidstid over perioder som strekker seg ut over en meldeperiode, beregnes arbeidstidsreduksjonen på grunnlag av gjennomsnittlig tap i hele perioden, jf. ftrl § 4-13 fjerde ledd.

For personer som arbeider skift/turnus må arbeidstiden og reduksjonen dermed ses i gjennomsnitt for hele skift-/turnusperioden.

Om føring på meldekort, se rundskriv til § 4-8 Meldeplikt og møteplikt

2.1 Forbruk av stønadsperioden

Avtjening av ordinære ventedager etter folketrygdloven § 4-9 holdes utenfor og forbruker ikke av stønadsperioden.

Når det utbetales hele eller graderte dagpenger, forbruker alle dagene i utbetalingsperioden av stønadsperioden.

- Hele eller graderte dagpenger for en hel meldeperiode (se folketrygdloven § 4-8) forbruker to uker.

- Ved fravær enkeltdager i meldeperioden, som ved sykedager, holdes dagene automatisk utenfor beregningen og graderer ikke stønaden. Hel stønad utbetales for øvrige dager. Utbetalingsperioden vurderes som brutt og fraværsdagene forbruker ikke av stønadsperioden. Formelt stansvedtak er ikke avgjørende.

- Hvis det utbetales dagpenger for bare deler av en meldeperiode, forbrukes bare tilsvarende antall dager av en stønadsuke/meldeperiode. Ved forhåndsmelding om arbeid i en avgrenset del av meldeperioden, kan Arbeids- og velferdsetaten bryte stønadsperioden, slik at utbetaling av dagpenger gjøres for del av meldeperioden. Da forbruker kun den aktuelle utbetalingsperioden av stønadsperioden. Formelt vedtak om stans er ikke avgjørende.

1.1 Påbegynt stønadsperiode

Stønadsperioden er påbegynt når ordinær ventetid er fullt avtjent. Stønadsforholdet kan da gjenopptas, selv om dagpenger ikke kom til utbetaling før avbruddet.

Dersom stønadsforholdet ble avbrutt før hele ventetiden var avtjent, har ikke medlemmet en påbegynt dagpengeperiode å gjenoppta. Dersom det gjensto noe av perioden på 15 dager for slik avtjening; og det er klart at resterende av ventetiden kan avtjenes innenfor de samme 15 første stønadsdager, kan stønadsforholdet likevel gjenopptas. Ved vedtak om gjenopptak vil dagpenger rent teknisk gå til utbetaling fra første dag uten at det trekkes for de gjenstående ventedager. I slike tilfeller må ventetiden derfor beregnes manuelt, og virkningsdatoen for gjenopptak settes til datoen etter utløpet av ventetiden.

Når det i stedet for ordinær ventetid etter folketrygdloven § 4-9, er fastsatt forlenget ventetid etter § 4-10, løper dagpengeperioden så snart noe av ventetiden er avtjent. Stønadsforholdet kan da på vanlig måte gjenopptas etter midlertidig avbrudd på inntil 52 uker.

1.2 Avbrudd

Stønadsperioden regnes som avbrutt når vilkårene for dagpenger er brutt/ikke oppfylt, og Arbeids- og velferdsetaten har avgjort at videre utbetaling ikke skal skje uten en nærmere vurdering for perioden fremover.

En tilfeldig sykefraværsdag i en meldeperiode innebærer i seg selv ikke et avbrudd i stønadsperioden som gjør bestemmelsene om gjenopptak aktuelle. Arbeid utover tapsvilkåret i to meldeperioder på rad gir heller ikke i seg selv et slikt avbrudd. Når Arbeids- og velferdsetaten etter tre slike meldeperioder på rad avgjør at utbetalingen skal stanse, er det derimot inntrådt et avbrudd som gjør bestemmelsene om gjenopptak aktuelle. Det samme gjelder ved stansvedtak som følge av at stønadsmottakeren selv har bedt om et brudd i stønadsperioden.

Avbruddets varighet regnes fra den første stønadsdagen/meldeperioden som ikke er gått til forbruk av dagpengeperioden fordi det ikke er utbetalt dagpenger/avtjent forlenget ventetid eller tidsbegrenset bortfall den dagen.

Gjenopptak kan etter hovedregelen ikke innvilges hvis avbruddsperioden uten dagpenger vil bli på mer enn 52 uker.

1.3 Søknadstidspunkt og virkningstidspunkt ved gjenopptak

Medlemmet må ta kontakt med NAV for å få gjenopptatt dagpengene. Det å registrere seg som arbeidssøker og sende meldekort er ikke tilstrekkelig. Medlemmet må sende en særskilt søknad til NAV.

Ved lovendring fra 1. juli 2019, gjenopptas stønadsperioden med virkning tidligst fra den dagen kravet om gjenopptak er satt fram. Det går fram av proposisjonen Prop.75 L (2018–2019) at vurderingen av når søknaden ble satt fram, skal være tilsvarende som ved søknad om ny dagpengeperiode. Søknaden vurderes derfor som fremsatt den dagen skriftlig søknad er mottatt digitalt i registeret hos Arbeids- og velferdsetaten, eller papirsøknad er levert, se folketrygdloven § 4-4 og dagpengeforskriften § 3A-1 første ledd med rundskriv. Når søknaden ikke er sendt direkte til Arbeids- og velferdsetaten s elektroniske søknadsregister, avgjøres leveringsdato etter rundskrivet til folketrygdloven § 22-13 første ledd 

Eksempel:

NN mottok dagpenger til og med 31. mars 2019. Han arbeidet på fulltid fra 1. april til og med 25. juni 2019. Han melder seg som arbeidssøker den 1. juli 2019 og sender inn søknad om gjenopptak den 10. juli 2019. Gjenopptak av dagpenger kan innvilges med virkning fra 10. juli 2019 som er søknadstidspunktet. 

NB!

Dersom søkeren er tilmeldt som arbeidssøker i tiden før 1. juli 2019, kan gjenopptak gis i medhold av tidligere regler og praksis, uavhengig av bestemmelsen om søknadsdato og virkningsdato i den nye § 4-16 som gjelder fra 1. juli 2019. Dette gjelder selv om gjenopptak gis virkning 1. juli 2019 eller senere, og selv om saken avgjøres etter 1. juli 2019. 

Eksempler:

XX mottok dagpenger til og med 31. mars 2019 og arbeidet på fulltid fra 1. april til og med 25. juni 2019. Han melder seg som arbeidssøker på nytt den 26. juni 2019 og sender inn søknad om gjenopptak samme dag. Gjenopptak av dagpenger kan innvilges med virkning fra 26. juni etter reglene som gjaldt frem til 1. juli 2019.

YY mottok dagpenger til og med 31. mars 2019 og arbeidet på fulltid fra 1. til og med 30. april 2019. Han meldte seg på nytt som arbeidssøker den 1. mai, men sender først inn søknad om dagpenger den 3. juli 2019. Gjenopptak av dagpenger kan innvilges med virkning fra 1. mai 2019 etter reglene som gjaldt frem til 1. juli 2019.

ZZ mottok dagpenger til og med 31. mars 2019 og arbeidet deretter på fulltid fra 1. til og med 30. april. Han meldte seg som arbeidssøker den 1. mai. I søknaden om gjenopptak som han leverte den 10. juli 2019, ba han om gjenopptak med virkning fra 8. juli 2019. Fordi han var tilmeldt som arbeidssøker fra 1. mai og fikk veiledning om gjenopptaksreglene slik disse var på det tidspunktet, der datoen for levering av søknadsskjemaet ikke var avgjørende; kan han få innvilget gjenopptak uavhengig av den nye bestemmelsen om søknadsdato som gjelder fra 1. juli 2019. Gjenopptak kan innvilges med virkning fra 8. juli 2019. Vær imidlertid oppmerksom på nye regler om beregning av dagpengegrunnlag som gjelder for saker med virkningsdato 1. juli 2019 og senere.

3.1. Deltakelse i arbeidsrettet tiltak, avtjening av verneplikt eller graviditetsrelatert sykdom

Skyldes bruddet deltakelse i arbeidsrettet tiltak, avtjening av verneplikt eller graviditetsrelatert sykdom, kan dagpengeforholdet gjenopptas selv om det er gått mer enn 52 uker siden det ble utbetalt dagpenger sist. Det er en forutsetning at vedkommende melder seg og setter fram søknad om gjenopptak innen én uke etter at aktiviteten/sykdommen opphørte. Ved senere søknadsdato,, er ikke vilkårene for gjenopptak oppfylt. Da må eventuelt rett til en ny dagpengeperiode vurderes.

Er årsaken til bruddet en kombinasjon av sykdom, arbeid, ferie, arbeidsrettet tiltak eller verneplikt, og forlengelsen skyldes tiltaket eller verneplikten, kan dagpengeperioden gjenopptas. Det er ikke et vilkår at hele avbruddet skyldes tiltaket/verneplikten, det er tilstrekkelig at den siste del av bruddperioden skyldes slike forhold.

Hvis graviditetsrelatert sykdom før fødselen pluss periode med foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14 fører til at samlet avbruddsperiode utgjør mer enn 52 uker til sammen, kan stønaden likevel gjenopptas selv om det er gått mer enn 52 uker. Forutsetningen er at vedkommende melder seg som arbeidssøker og setter fram søknad om gjenopptak senest innen utløpet av perioden med foreldrepenger.

Blir perioden med foreldrepenger forlenget ut over 52 uker på grunn av graviditetsrelatert sykdom etter fødsel, må det fremmes krav om dagpenger på nytt.

3.2. Utdanning

Dagpengeperioden kan bare gjenopptas hvis avbruddet har vart inntil 12 uker.

Unntaket gjelder bare personer som fortsatt er under utdanning når de søker om gjenopptak. Etter avsluttet utdanning, kan stønadsforholdet gjenopptas innen 52 uker. Utdanningen anses avsluttet når vedkommende har avlagt avsluttende eksamen for utdanningen i sin helhet, eller med endelig virkning har avbrutt utdanningen.

3.3 Arbeid for permitterende arbeidsgiver

Dagpengeforskriften § 6-5 og § 6-7 første ledd nr 3.

Når stønadsforholdet er brutt på grunn av mer enn seks ukers arbeid for permitterende arbeidsgiver, må det fremmes et nytt krav.

For permitterte i fiskeforedlingsindustrien må nytt krav fremmes når arbeidet har vart i mer enn 26 uker.

3.4. Gjenopptak av løpende stønadsperiode på Svalbard

Et formål med gjenopptaksbestemmelsene er at dagpengemottakere skal stimuleres til å ta ethvert arbeid, også midlertidig arbeid, i visshet om at retten til dagpenger ikke tapes. Ovennevnte regler om gjenopptak gjelder derfor også for stønadsmottaker på Svalbard som opprinnelig ble ledig der fra fast arbeid og senere har hatt avbrudd i stønadsperioden pga. midlertidig arbeid. Dette gjelder enten det midlertidige arbeidet var på Svalbard eller på fastlandet.

1.1. Nærmere om tidsbegrenset bortfall

Både det å takke nei til et konkret tilbud om arbeid, og det å unnlate å søke arbeid, vil anses som om vedkommende «nekter» å motta tilbud om arbeid. Dette gjelder uansett enten tilbudet kommer fra NAV eller direkte fra en arbeidsgiver. Er tilbudet slått opp på oppslagstavle på NAV, er dette ikke tilstrekkelig til å anse det som et tilbud om arbeid.

Framstiller arbeidssøkeren seg på en slik måte at arbeidsgiveren ikke ønsker å ansette vedkommende, kan det likestilles med å nekte å motta tilbud om arbeid. Det er arbeidsgiver som vurderer og avgjør arbeidssøkerens kvalifikasjoner og egnethet i forbindelse med det enkelte arbeidstilbudet.

Det er ikke mulig å gi uttømmende retningslinjer for hva som kan anses som rimelig grunn i det enkelte tilfelle. Det er imidlertid ikke rimelig grunn til å nekte å ta imot tilbud om arbeid på ukurante tider, for eksempel om kvelden, natten eller i helger, med mindre arbeidssøkeren er godkjent som deltidsarbeidssøker, se rundskrivet til folketrygdloven § 4-5.

Det er heller ikke mulig å gi uttømmende retningslinjer for hva som kan anses som rimelig grunn for ikke å møte til konferanse eller innkalling til NAV. Det må avgjøres etter en konkret vurdering.

Eksempler på grunner som kan godtas er at vedkommende

• skal på arbeid
• skal i konferanse om jobb
• skal til avtalt time hos lege, tannlege eller lignende, som ikke kan omberammes
• selv er syk
• har blitt rammet av akutt sykdom i nærmeste familie

Forholdene må dokumenteres.

2.1. Foreldelse

Se rundskriv til § 4-10 punkt 2.1.

2.2. Sanksjonsvarighet – utvidet sanksjon

Se rundskriv til § 4-10 punkt 2.2.

2.3. Avspassering av ventetiden

Se rundskriv til § 4-10 punkt 2.4.

2.4. Avgrensning mot stans/avslag av stønad hjemlet i folketrygdloven § 4-5 om reell arbeidssøker

Se rundskriv til § 4-10 punkt 2.3.

2.1. Hovedregel

[Endret 12/14]

Det skal ikke foretas samordning mellom dagpenger og redusert uføretrygd når virkningstidspunktet for uføretrygd er satt til før de to siste kalenderår før dagpenger tilstås.

Redusert uføretrygd blir tilstått under forutsetning av at vedkommende skal utnytte sin gjenværende ervervsevne. En person som har 50 prosent uføretrygd forutsettes å kunne være i halv jobb ved siden av. Blir vedkommende arbeidsledig fra denne halve jobben, skal dagpenger kompensere inntektsbortfallet. Da uføretrygd og dagpenger skal dekke hver sin halvpart av det samlede inntektstapet, ville samordning ført til uforholdsmessig stor reduksjon i dagpengene.

2.2. Unntak

[Endret 12/14]

Dagpenger skal fortsatt samordnes med redusert uføretrygd når uførepensjon er tilstått med virkningstidspunkt i inneværende år eller innenfor de to foregående år. Virkningstidspunktet skal fremgå av «NAV 12-06.08, grunnblankett for uføretrygd».

Unnlates det å samordne i slike tilfeller, kunne vedkommende få dobbel dekning for inntektstapet fordi samme inntekt er med i grunnlaget både for dagpenger og uføretrygd.

5.1. Hovedregel

Det skal ikke foretas samordning mellom dagpenger og redusert uføretrygd fra offentlig pensjonsordning utenom folketrygden, når virkningstidspunktet er satt til før de to siste kalenderår før dagpenger tilstås. 

Begrunnelse:

Redusert uføretrygd blir tilstått under forutsetning av at vedkommende skal utnytte sin gjenværende ervervsevne. En person som har 50 prosent uføretrygd forutsettes å kunne være i halv jobb ved siden av. Blir vedkommende arbeidsledig fra denne halve jobben, skal dagpenger kompensere inntektsbortfallet. Da uføretrygd og dagpenger skal dekke hver sin halvpart av det samlede inntektstapet, ville samordning ført til uforholdsmessig stor reduksjon i dagpengene.

5.2. Unntak

Dagpenger skal fortsatt samordnes med redusert uføretrygd når uføretrygden er tilstått med virkningstidspunkt i inneværende år eller innenfor de to foregående år. 

Begrunnelse:

Unnlates det å samordne i slike tilfeller, kunne vedkommende få dobbel dekning for inntektstapet fordi samme inntekt er med i grunnlaget både for dagpenger og uføretrygd.