Rundskriv til ftrl kap 3 Del I – Grunnpensjon og særtillegg

Generell kommentar

[Endret 5/04, 6/05, 7/06, 1/11, 5/15, 9/16]

Grunnpensjon gis uavhengig av tidligere inntekt. For full grunnpensjon kreves 40 års trygdetid. Ved utmålingen av grunnpensjonen tas det også hensyn til vedkommendes sivilstand og pensjonsgrad.

For pensjonsytelser, unntatt for alderspensjon, vil grunnpensjon etter denne paragrafen tilsvare den grunnpensjonen som blir utbetalt.

Med innføringen av fleksibel alderspensjon må bestemmelsen fra 1. januar 2011 suppleres av bestemmelsene i kapittel 19 om beregning av pensjon for personer som er født i 1943 eller senere og som tar ut alderspensjon med virkning tidligst fra 1. januar 2011. Det samme gjelder personer født i 1943 som har tatt ut alderspensjon i 2010, men som får ny opptjening fra det 67 året eller som endrer grad. Fra samme tidspunkt innføres levealdersjustering som en del av beregningen av alderspensjoner. Dette innebærer at grunnpensjon beregnet etter kapittel 3 ikke lenger gir uttrykk for den faktiske grunnpensjonen vedkommende får, men utgjør basisgrunnpensjonen, jf. § 19-5.

For personer som tar ut alderspensjon før 1. januar 2011 og er født i 1943 eller tidligere vil grunnpensjonen etter denne paragrafen i utgangspunktet tilsvare det som blir utbetalt. De nye reguleringsbestemmelsene for alderspensjon vil imidlertid medføre at den løpende grunnpensjonen ikke følger grunnbeløpet.

Full grunnpensjon eller basisgrunnpensjon til enslig pensjonist tilsvarer 100 % av grunnbeløpet. For pensjonist med ektefelle, samboer eller partner utgjør grunnpensjonen eller basisgrunnpensjonen 90 % av G dersom han/hun har pensjon fra folketrygden, uføretrygd eller AFP som det godskrives pensjonspoeng for, eller årlig inntekt som overstiger 2 G. Satsen på 90 % av G gjelder fra 1. september 2016. Fra 12. mai 2005 til og med 31.august 2016 var satsen 85 %. Fra 1967 og fram til 1. mai 2003 var satsen 75 % av G for ektefeller der begge hadde pensjon. Denne satsen fikk etter hvert også betydning for samboere. Stortinget vedtok høsten 2002 en gradvis opptrapping av satsen for grunnpensjon til ektefeller og samboere slik at satsen utgjorde 80 % av G fra 1.5.03 og 82,5 % av G, fra 1.5.04.

Fra 1. januar 1998 gjelder bestemmelsen også for samboere når begge har søkt og fyller vilkårene for pensjon etter 1. januar 1998.

§ 3-2 første ledd – Grunnpensjon fastsettes på grunnlag av trygdetid

[Endret 1/11, 5/15]

Grunnpensjonen ytes uavhengig av tidligere yrkesaktivitet og inntekt, men er avhengig av pensjonistens trygdetid. Full grunnpensjon tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden, se tredje og fjerde ledd. Om grunnbeløpet se § 1-4. Om trygdetid se § 3-5 og 3-7. For personer som er født i 1943 eller senere og tar ut alderspensjon tidligst 1. januar 2011 inngår grunnpensjonen som en del av basispensjonen etter § 19-5.

§ 3-2 andre ledd – Grunnpensjon er avhengig av trygdetidens lengde

[Endret 7/06, 1/11, 5/15]

For rett til grunnpensjon kreves det at vedkommende sammenlagt har minst tre års trygdetid.

For alderspensjon kreves det minst tre års trygdetid før uttak av pensjon.

For pensjoner som det beregnes framtidig trygdetid for,regnes både faktiske og framtidige år om nødvendig med for å fylle dette vilkåret, Dette får imidlertid bare betydning når vilkåret om avdødes forutgående medlemskap er oppfylt etter unntaksregler i § 17-3 eller § 18-2 og § 16-2. Se også § 3-5

Hovedregelen for fastsettelsen av faktisk trygdetid er at det er den faktiske tid som medlem i folketrygden som medregnes. Denne regelen er supplert av bestemmelsen i § 3-5 tredje ledd hvor det fremgår at et kalenderår hvor vedkommende er godskrevet pensjonspoeng alltid skal regnes som et helt års trygdetid. Hvis et medlem trygdeår. Hvis en trygdet gjennom noen ukers eller måneders arbeid har oppnådd en inntekt som overstiger grunnbeløpet og derved får pensjonspoeng for dette året, regnes dette kalenderår som et helt års trygdetid selv om vedkommende ikke har vært medlem hele året. Den trygdetid som legges til grunn kan derved i noen tilfeller bli lenger enn den faktiske tid vedkommende har vært medlem i folketrygden.

Kravet om minst tre års trygdetid forutsetter ikke at de tre årene skal være sammenhengende, eller at de skal være umiddelbart før pensjonstilfellet inntrer. Et hvert tidsrom vedkommende har vært trygdet mellom fylte 16 år til og med fylte 66 år teller med, og i tillegg medregnes de kalenderår da vedkommende fyller 67, 68 og 69 år og opptjener pensjonspoeng. For personer født fra og med 1943 er denne aldersgrensen hevet til det 75. året, se § 3-5. For gjenlevende og barn som får pensjon etter kapittel 17 og 18 kreves som hovedregel medlemskap de siste tre årene fram til dødsfallet. For disse gruppene vil således i praksis vilkåret om tre års trygdetid for rett til grunnpensjon være oppfylt når man innvilger en pensjon.

Størrelsen på grunnpensjonen er avhengig av trygdetidens lengde. Full grunnpensjon gis til den som har 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere enn 40 år, blir grunnpensjonen redusert forholdsmessig.

Ved beregning av pensjon til gjenlevende ektefelle er det avdødes trygdetid som legges til grunn. Se § 3-7.

For flyktninger gis det unntak fra kravet om 40 års trygdetid for utbetaling av full grunnpensjon, se sjette ledd.

Om trygdetid se § 3-5 til § 3-7.

§ 3-2 tredje ledd – Full grunnpensjon utgjør 100% av grunnbeløpet

[Endret 1/11, 5/15]

Full grunnpensjon er definert som 100% av grunnbeløpet. I fjerde ledd omhandles bestemmelsene om grunnpensjon til pensjonist som lever sammen med en ektefelle (eventuelt samboer eller partner).

Grunnpensjonen blir redusert dersom trygdetiden er mindre enn 40 år. Se andre ledd og § 3-5 og 3-7.

Om grunnbeløpet se § 1-4.

For personer som er født i 1943 eller senere og tar ut alderspensjon tidligst 1. januar 2011 inngår grunnpensjonen som en del av basispensjonen etter § 19-5. Den grunnpensjonen som kommer til utbetaling tilsvarer ikke den grunnpensjonen som er beregnet etter kapittel 3. For personer født i desember 1943 vil forholdstallet for januar 2011 være 1 slik at grunnpensjonen som kommer til utbetaling i januar vil tilsvare grunnpensjonen beregnet etter kapittel 3.

§ 3-2 fjerde – Grunnpensjon når pensjonisten har ektefelle

[Endret 5/04, 10/04, 6/05, 7/06, 3/08, 1/11, 5/15, 9/16]

For pensjonister som lever sammen med ektefelle som har egen pensjon fra folketrygden, AFP eller en årlig inntekt som overstiger to ganger grunnbeløpet skal grunnpensjonen utgjøre 90 % av grunnbeløpet. Nærmere bestemmelser om dette er gitt i bokstavene a), b) og c), se nedenfor. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for samboere og registrerte partnere som likestilles med ektefeller etter § 1-5. Bestemmelsen i fjerde ledd gjelder også for samboere som nevnt i femte ledd.

Før 1. januar 1998 var det slik at dersom bare en av ektefellene mottok pensjon, fikk denne ektefellen grunnpensjon som enslig pensjonist med 100% av G, uansett om den andre ektefellen var selvforsørget eller ikke. Pensjonister som var samboere, og som ikke var likestilt med ektefeller etter § 1-5, fikk grunnpensjonen beregnet med 100% av G.

Fra 1. januar 1998 ble det innført bestemmelser som reduserer grunnpensjonen til samme sats som gjelder når begge ektefellene får pensjon eller hvis ektefellen er selvforsørget med inntekt, inkludert kapitalinntekt, over 2 G, § 3-2 fjerde ledd.

§ 3-2 fjerde ledd bokstav a – Grunnpensjon når ektefellen mottar uføretrygd og alderspensjon

[Tilføyd 1/11. Endret 5/15, 9/16]

Dersom pensjonisten lever sammen med ektefelle som mottar uføretrygd, uførepensjon eller alderspensjon skal grunnpensjonen utgjøre 90 % av grunnbeløpet.

Bestemmelsen kommer til anvendelse uavhengig av størrelsen på ektefellens pensjon eller uføretrygd.

§ 3-2 fjerde ledd bokstav b – Grunnpensjon når ektefellen mottar AFP som det godskrives pensjonspoeng for

[Tilføyd 1/11, 5/15, 9/16]

Dersom pensjonisten lever sammen med ektefelle som mottar AFP som det godskrives pensjonspoeng for skal grunnpensjonen eller basisgrunnpensjonen utgjøre 90 % av grunnbeløpet.

Denne bestemmelsen omfatter bare AFP som det godskrives pensjonspoeng for. Dette vil være AFP i privat sektor som er tilstått med virkning før 1. januar 2011 og AFP i offentlig sektor før fylte 65 år. AFP i privat sektor som er tilstått med virkning 1. januar 2011 eller senere vil ikke være omfattet av denne bestemmelsen, men regnes om inntekt jf bokstav c. Fra 1. januar 2016 vil det ikke lenger bli utbetalt løpende AFP som det godskrives pensjonspoeng for i privat sektor.

Bestemmelsen kommer til anvendelse uavhengig av størrelsen på ektefellens pensjon.

§ 3-2 fjerde ledd bokstav c – Grunnpensjon når ektefellen har inntekt som er større enn to ganger grunnbeløpet

[Tilføyd 1/11, 9/16]

Dersom pensjonisten lever sammen med ektefelle som har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet skal grunnpensjonen utgjøre 90 % av grunnbeløpet. Bestemmelsen ble tilføyd med virkning fra 1. januar 1998.

Bestemmelsen gjelder når ektefelle som ikke har pensjon har inntekt som er større to ganger grunnbeløpet. I tilfeller der den av ektefellene som ikke har pensjon har en lavere inntekt enn 2 G, skal grunnpensjonen til pensjonisten ikke reduseres, men ut.betales som om pensjonisten var enslig (100 % av G). Se også kommentarer til § 3 2 femte og sjette ledd.

Ved vurderingen av inntekt skal all inntekt medregnes. Med inntekt menes her både arbeidsinntekt, kapitalinntekt og inntekt fra f.eks. andre private og offentlige pensjons.ordninger, pensjoner fra andre land, livrente, sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Det samme gjelder derfor AFP-tillegg i offentlig sektor og for privat sektor når pensjonen er tatt ut før 1. januar 2011 enten det er skattefritt eller ikke. Denne bestemmelsen kalles «2 G regelen». 2 G regelen kommer ikke til anvendelse når den som har folketrygdytelse har hatt pensjon fra før 1. januar 1998. Se for øvrig Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser nedenfor.

Når det gjelder hva som regnes som kapitalinntekt fremgår dette av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 5-20 Fordel vunnet ved kapital (1). Av denne bestemmelsen fremgår at kapitalinntekt er:

Fordel vunnet ved kapital omfatter blant annet avkastning utenfor virksomhet av

fast eiendom og løsøre
finansgjenstander (betalingsmidler, fordringer og verdipapirer m.v.)
immaterielle rettigheter (opphavsrettigheter og patentrettigheter m.v.)
rettigheter i kapital som nevnt under a til c.

De mest vanlige eksempler på kapitalinntekt er følgende:

leieinntekter og salg av fast eiendom og løsøre
utbytte og gevinst ved kjøp og salg av aksjer og andeler i aksjefond
renter av pantobligasjon i fast eiendom
renteinntekter fra innskudd i banker, forsikringsselskaper og lignende
utbytte av ihendehaverobligasjoner

Tilsvarende inntekter fra utlandet regnes også som kapitalinntekter.

Ligningsverdi av bolig er ikke kapitalinntekt, men en formuesverdi som er grunnlag for beskatning.

Gevinster ved spill og lotteri er heller ikke kapitalinntekt fordi innsatsbeløpet ikke refererer seg til fast eiendom eller løsøre.

Kapitalinntekt blir utbetalt enten som engangsutbetaling eller som en løpende inntekt.

Inntekt per kalenderår

Ved vurdering av rett til full grunnpensjon eller redusert grunnpensjon legger vi til grunn den inntekten som ektefellen har i det enkelte kalenderåret. Vi tar ikke hensyn til pensjonistens inntekt.

Ved vurdering av om ektefellens brutto inntekt overstiger 2 G, skal NAV forholde seg til den inntekten pensjonisten oppgir at ektefellen kommer til å få. Det er ektefellens årlige inntekt, inkludert kapitalinntekt, som har betydning for om grunnpen.sjonen skal reguleres til 85 % av G. Det er ikke aktuelt å endre grunnpensjonen til pensjonsmottageren på grunn av ektefellens varierende månedsinntekter.

Vi legger til grunn ektefellens faktiske inntekt i det enkelte kalenderåret. Dette innebærer for eksempel at i tilfeller der ektefellen begynner i arbeid på slutten av året, med en månedsinntekt som ganget med 12 utgjør et beløp over 2 G, skal ikke grunnpensjonen reduseres før fra 1. januar året etter. Vi forutsetter her at faktisk inntekt i det kalenderåret arbeidsforholdet starter ikke overstiger 2 G.

I tilfeller der pensjonisten henvender seg til NAV i løpet av året for å informere om at inntekten til ektefellen likevel vil komme til å overstige 2 G skal virkningstidspunktet for endringen som hovedregel settes til 1. januar. For å unngå mange og store feilutbetalingssaker er det viktig at pensjonistene får korrekt informasjon om 2-G-regelen og hvordan den virker. En inntekt som overstiger 2 G vil vanligvis være enkel å forutse. Pensjonisten må derfor informeres om at det er viktig å varsle om endring så raskt som mulig, og at det er bedre å angi ektefelles inntekt til å være noe høyere enn det de faktisk regner med. I tilfeller der inntektsendringene varsles i etterkant må NAV benytte et visst skjønn i tilfeller der det viser seg at ektefellens inntekt bare så vidt overstiger 2 G. Dersom det viser seg at pensjonisten har fått for lite utbetalt i grunnpensjon, kan dette etterbetales når han melder fra om det eller det oppdages i inntektskontrollen.

Grunnpensjon til ektefeller som lever atskilt

[Endret 1/11, 8/12, 5/15, 6/15]

I mange tilfeller opphører ektefellenes samliv uten at det foreligger skilsmisse eller separasjon. Det er den faktiske situasjonen, ikke den juridiske situasjonen som skal vektlegges.

For at det skal gis grunnpensjon som for enslig (100% av G) må det økonomiske og sosiale fellesskapet ha opphørt helt. Det kreves at atskillelsen er varig. Periodevis fravær fra et felles hjem vil derfor ikke være tilstrekkelig til at ektefellene skal regnes som om de lever atskilt. Ektefeller som har flere hus/leiligheter/hytter, og som mesteparten av året bor i hver sin kommune, har ikke uten videre rett til grunnpensjon som for enslig pensjonist. Hvis folkeregisteret har godkjent flyttemelding fra en av ektefellene som har flyttet ut av felles hjem, anses ektefellene for å leve atskilt.

Etter de alminnelige bevisbyrderegler er det alltid den som krever en ytelse som har bevisbyrden for at vilkårene for rett til ytelsen er oppfylt. Det er derfor den enkelte gifte pensjonisten som har bevisbyrden for at vedkommende ikke lever sammen med sin ektefelle.

Det er de økonomiske fordelene (stordriftsfordelen) ved å bo sammen som begrunner en reduksjon i grunnpensjonen i forhold til enslige pensjonister. I spørsmålet om ektefellene lever sammen vil derfor graden av det økonomiske fellesskapet veie tyngst.

Pensjonister med status gift og som er registrert på felles adresse med ektefellen må sannsynliggjøre at dette ikke er reelt. De må vise til at det ikke er et økonomisk og sosialt felleskap. Dette kan dokumenteres ved at de har dobbelt opp med boutgifter. I denne sammenheng er det boutgifter i utvidet betydning som f eks: husleie, strømregning, TV-lisens, avisabonnement, telefon mv. som må dokumenteres.

Det må ellers gjelde en presumsjon for at ektefeller med felles adresse har et økonomisk og sosialt felleskap og lever sammen.

Hvis folkeregisteret har godkjent flyttemelding fra en av ektefellene som har flyttet ut av felles hjem, anses ektefellene for å leve atskilt. Tilsvarende må forutsetningsvis også gjelde i tilfeller hvor ektefellene, på tross av melding om ekteskap, står registrert på hver sin adresse i folkeregisteret. Ektefellene i en slik situasjon kan ikke anses for å leve sammen i folketrygdlovens forstand, med mindre folkeregistreringen er proforma. I utgangspunktet legges registreringen i folkeregisteret til grunn som fakta i saken. Det er bare i de tilfeller der det fremkommer opplysninger som kan indikere at folkeregistreringen er proforma, at det gjøres nærmere undersøkelser i forhold til om registreringen er reell.

Når den ene eller begge ektefellene blir innlagt på fast plass i kommunale alders- eller sykehjem mv, skal ektefellene få beregnet pensjonen som om de er enslige. Dette gjelder også ved institusjonsopphold eller ved straffegjennomføring etter §§ 17-13, 17-14, 19-21 og 19-22. For uføretrygd finnes det tilsvarende regler i §§ 12-19 og 12-20. Omregningen av grunnpensjonen skal skje med virkning fra måneden etter innleggelsen, jf rundskrivskommentar til § 22-12 fjerde ledd første punktum. Se rundskrivene til disse paragrafene.

Når den ene ektefellen flytter til omsorgsbolig for eldre e.l. som ikke er omfattet av forskrift om vederlag under opphold i institusjon eller reglene om institusjonsopphold, er det som regel en varig situasjon, slik at grunnpensjonen kan omregnes fra måneden etter flyttingen.

For mye eller for lite utbetalt

[Endret 7/06, 10/06, 1/11, 5/15]

Arbeids- og velferdsdirektoratet utfører årlige inntektskontroller for å avdekke tilfeller der det ikke er samsvar mellom ektefellens inntekt og det som er lagt til grunn ved vurderingen av 2-G-regelen.

NAV skal følge opp disse sakene på samme måte som ved andre inntektsavhengige pensjoner. Siden vi hele tiden forholder oss til kalenderårsinntekt skal vi som hovedregel også gjøre dette når vi oppdager tilfeller der grunnpensjonen har blitt utbetalt etter for høy eller for lav sats. Det vil si: Hvis det viser seg at ektefellen har hatt høyere inntekt enn 2 G i kalenderåret og pensjonisten har fått for høy grunnpensjon skal for mye utbetalt pensjon kreves tilbake for hele året. Hvis det viser seg at ektefellen hadde lavere inntekt enn først forutsatt og pensjonisten har fått for lav grunnpensjon, skal for lite grunnpensjon etterbetales for hele året. Dette gjelder også for uføretrygd og AFP.

I 2 G-kontrollene vil det framkomme en del saker der pensjonisten har fått full grunnpensjon fordi ektefellens inntekt er oppgitt til å være lavere enn 2 G, men der kontrollen viser at årsinntekten til ektefellen viser seg å ha vært noe høyere enn 2 G. Dette kan for eksempel gjelde tilfeller der ektefellen er selvstendig næringsdrivende med forholdsvis lav inntekt og tilfeller der en liten kapitalinntekt kommer på toppen av annen lav inntekt. I slike saker må NAV vurdere saken og bruke et fornuftig skjønn.

Kapitalinntekt vil ofte være litt tilfeldig fordelt mellom ektefellene, samtidig som det gjerne er først på slutten av året at det blir klart hvor store disse inntektene blir. For selvstendig næringsdrivende er det ofte først når selvangivelsen er levert at det er klart om inntekten blir over eller under 2 G. I de fleste tilfellene vil dette likevel være enkelt å anslå på forhånd.

Det har vært reist spørsmål om hvorvidt NAV har hjemmel til å kreve tilbake for mye utbetalt pensjon for et helt kalenderår. Folketrygdloven § 22-12 femte ledd gir bare hjemmel til å sette ned en ytelse fra og med måneden etter den måneden vilkårene for dette er oppfylt. I tilfeller der det viser seg at inntekten har vært for høy i hele kalenderåret har det noen steder vært praksis å sette virkningstidspunktet for lavere grunnpensjon til 1. februar i kalenderåret. Arbeids- og velferdsdirektoratet er av den oppfatning at det er kunstig å sette virkningstidspunktet til 1. februar når det er snakk om inntekt i hele kalenderåret. Så sant ikke pensjonisten kan sannsynliggjøre at inntektsendringen faktisk skjedde på et senere tidspunkt og at han ikke var informert over at han/hun måtte varsle NAV lokalt om ektefellens inntektsendring så raskt som mulig, skal for mye utbetalt grunnpensjon kreves tilbake for hele året.

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

[Endret 7/06, 1/11, 10/15]

Det er gitt ikrafttredelses og overgangsbestemmelser for § 3-2 fjerde ledd bokstav c og femte ledd. Den endelige bestemmelsen står i lov 19. desember 1997 nr. 99, om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd.

Overgangsbestemmelsen sier at «2-G-regelen» (og den nye samboerbestemmelsen) ikke skal gjelde for person som før 1. januar 1998 har krevd og fyller vilkårene for pensjon fra folketrygden eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, dersom vedkommende får utbetalt pensjon for januar 1998. Dette betyr at ingen som mottar pensjon før 1. januar 1998, eller som fyller vilkårene for å få utbetalt pensjon fra og med 1. januar 1998 og som har søkt om pensjon før 1. januar 1998, blir berørt av «2-G-regelen».

Av dette følger også at pensjonen heller ikke senere skal omregnes i henhold til «2-G-regelen» ved overgang fra AFP eller uførepensjon til alderspensjon. Med overgang til alderspensjon menes overgang ved fylte 67 år. Det fremgår av forarbeidene at tidlig uttak av alderspensjon ikke regnes som overgang til alderspensjon. Aldersgrensen for alderspensjon er 67 år for personer med uføretrygd ettersom dette er øvre aldersgrense for rett til uføretrygd. Mottakere av uføretrygd som tar ut alderspensjon før fylte 67 år, vil dermed bli berørt av 2G- regelen. Det er viktig at medlemmer som har uføretrygd, og som søker om fleksibelt uttak av alderspensjon mellom 62 og 67 år, gjøres oppmerksom på konsekvensene.

Heller ikke pensjonister som før 1. januar 1998 er berørt av bestemmelsene i bokstav a) eller b), men som etter 1. januar 1998 kommer i en slik situasjon at «2-G-regelen» kunne vært aktuell skal bli berørt av «2-G-regelen». (Se eksempel 2)

Eksempel 1

[Endret 5/04, 1/11, 9/16]

Martin fyller 63 år i desember 1997. Han søker om AFP før utgangen av 1997 og har rett til pensjon fra 1. januar 1998. Hans ektefelle er i arbeid og har en inntekt som overstiger 2 G. Han får derfor 100 % grunnpensjon fram til ektefellen får pensjon i folketrygden. Da vil begge få grunnpensjon redusert til 75 % (80 % fra 1.5.03 82,5 % fra 1.5.04, 85 % fra 1. mai 2005 og 90 % fra 01.09.16) på grunn av bestemmelsen i § 3-2 fjerde ledd bokstav a og b.

Arbeidskollegaen Olav, fyller 67 år i januar 1998. Han velger å stå i arbeid fram til pensjonsalder. Han fyller ikke vilkårene om å få alderspensjon før fra 1. februar 1998. Også Olav har ektefelle med inntekt som overstiger 2 G. Olav får derfor grunnpensjon som utgjør 75 % av G fra 1. februar 1998. (80 % fra 1.5.03, 82,5 % fra 1.5.04, 85 % fra 1. mai 2005 og 90 % fra 1.09.16.)

Eksempel 2

[Endret 7/06, 1/11, 5/15]

Lars og Kari er gift og mottar begge pensjon før 1. januar 1998. Grunnpensjonen er redusert fordi begge mottar pensjon. Lars dør i februar 1998. Kari får da 100% grunnpensjon som enslig. Noen år senere inngår Kari nytt ekteskap med en person som ikke mottar folketrygdpensjon/AFP, men som har inntekt over 2 G. Kari beholder 100% grunnpensjon fram til den nye ektefellen får pensjon.

Dersom Lars og Kari i stedet ble skilt gjelder eksemplet tilsvarende.

Legg merke til at det er et krav for å komme inn under overgangsbestemmelsen at personen både må fylle vilkårene for utbetaling av pensjon senest fra 1. januar 1998 og ha søkt om pensjon før 1. januar 1998. Personer som fyller vilkårene før denne dato, men som ikke har søkt om pensjon, vil ikke komme inn under overgangsbestemmelsen. For disse vil grunnpensjonen bli beregnet etter de reglene som gjelder fra 1. januar 1998. Det samme gjelder for personer som har søkt om pensjon før 1. januar 1998, men som da ikke fylte vilkårene for utbetaling av pensjon, f.eks. personer med så høy pensjonsgivende inntekt at utbetaling av pensjon ikke har vært aktuelt før fra 1. februar 1998.

Eksempel 3

[Endret 1/11, 9/16]

Anders fylte 67 år i september 1997. Han var fortsatt i arbeid og søkte derfor ikke om alderspensjon før i april 1998. Han fyller vilkårene og har rett til en inntektsprøvd alderspensjon fra 1. oktober 1997. Hans ektefelle har inntekt over 2 G. Han får etterbetalt pensjon fra 1. oktober 1997. Fra 1. januar 1998 blir grunnpensjonen redusert til 75 %, på grunn av bestemmelsen i § 3-2 fjerde ledd bokstav c. (80 % fra 1.5.03, 82,5 % fra 1.5.04, 85 % fra 1. mai 2005 og 90 % fra 1.09.16.)

Husk også: Personer som tar ut AFP i offentlig sektor etter fylte 65 år, får ikke godskrevet pensjonspoeng. Deres AFP regnes ikke som AFP i denne sammenheng, men som en offentlig tjenestepensjon. Tidspunktet for uttak av slik pensjon har derfor ingen betydning i forhold til overgangsbestemmelsene. Hvis en person tok ut .offentlig AFP. etter fylte 65 år, på et tidspunkt før 1.2.98, men ikke får alderspensjon fra folketrygden før etter 1.2.98, kommer vedkommende ikke inn under overgangsbestemmelsene. Det er i disse tilfellene pensjoneringstidspunktet for alderspensjon som skal legges til grunn for vurderingen av hvorvidt vedkommende kommer inn under overgangsbestemmelsene.

AFP – Endring av bestemmelsene i fjerde ledd bokstav a og b fra 1. oktober 1997

[Endret 5/04, 6/05, 7/06, 1/11, 9/16]

Fra 1. oktober 1997 lød § 3-2 fjerde ledd som følger:

«Full grunnpensjon utgjør likevel 75% av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med ektefelle som mottar foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd.»

Verken bestemmelsen i § 3-2 fjerde ledd bokstav c eller den nye samboerbestemmelsen i femte ledd var trådt i kraft 1. oktober 1997.

Før 1. oktober 1997 ble pensjonen ikke berørt fullt ut av «sammenstøtsregelen» når den ene ektefellen mottok AFP i offentlig sektor, mens den andre ektefellen mottok AFP i privat sektor eller folketrygdpensjon. I slike tilfeller ble grunnpensjonen bare redusert for den av ektefellene som mottok AFP fra offentlig sektor. Dette gjelder fortsatt for de tilfellene der virkningstidspunktet for offentlig AFP er satt til før 1. oktober 1997. (Se det gamle rundskriv om AFP, Hovednr. 66, 7/95 punkt 6.2 om grunnpensjon sidene 21-24.)

Fra 1. oktober 1997 skal AFP fra offentlig sektor før fylte 65 år være fullt likestilt med AFP fra privat sektor og folketrygdpensjon med hensyn til bestemmelsene i bokstav a og b. Til gjengjeld får mottagere av AFP fra offentlig sektor godskrevet framtidige pensjonspoeng til og med det 64. året, jf. § 3-19 siste ledd. Begge disse bestemmelsene ble innført i sammenheng med de nye AFP-bestemmelsene fra 1. oktober 1997. (Se lov av 11. juni 1993 nr 64 om avtalefestet pensjon for offentlig tjenestemann m.fl., med endringer av 19. juni 1997 nr 86 og lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon. Se også Ot.prp.nr.79 (1996-97) og Ot.prp.nr.83 (1996-97).

I tilfeller der en person fra 1. oktober 1997 eller senere har tatt ut AFP i offentlig sektor som det godskrives pensjonspoeng for, og denne personen har ektefelle som mottar AFP i privat sektor eller pensjon fra folketrygden, skal grunnpensjon til begge reduseres til 75% (80% fra 1.5.03, 82,5% fra 1.5.04 og 90 % fra 1.5.05) av grunnbeløpet etter bestemmelsene i bokstav a og b. Det avgjørende for om grunnpensjonen til begge skal beregnes etter disse bestemmelsene er altså tidspunktet for uttak av AFP fra offentlig sektor. At den andre ektefellen mottok pensjon som enslig pensjonist før 1. oktober 1997, unntar ikke denne ektefellens pensjon for reduksjon når den andre får pensjon fra 1. oktober 1997 eller senere.

Fra og med måneden etter fylte 65 år vil AFP fra offentlig sektor bli regnet som en tjenestepensjon. Fra samme dato som AFP blir regnet som en tjeneste.pensjon, vil det ikke lenger være hjemmel for å beregne grunnpen-sjonen etter bestemmelsene i bokstav a og b for denne pensjonistens ektefelle som har folketrygd.pensjon eller AFP i offentlig sektor. Grunnpensjonen i en "folketrygdberegnet" AFP i offentlig sektor etter fylte 65 år blir beregnet til 90% av grunnbeløpet fordi pensjonen beregnes på samme måte som AFP før fylte 65 år, med mindre pensjonisten ville ha fått en høyere pensjon etter reglene for alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger.

For den andre ektefellen som har folketrygd eller AFP som det godskrives pensjonspoeng for, vil grunnpensjonen også bli beregnet til 90 % av grunnbeløpet. I disse pensjonssakene må NAV være påpasselige. Det er ikke hjemmel for å redusere grunnpensjonen til denne ektefellen etter bestemmelsene i bokstav a eller b. Grunnpensjonen blir likevel foreløpig beregnet til 90 % av grunnbeløpet fordi grunnpensjonen i de fleste tilfellene vil bli redusert som følge av "2 G reg.elen". I de tilfeller der den garanterte pensjonen til ektefellen med offentlig AFP over 65 blir lavere enn 2 G, må NAV innhente nye opplysninger om denne ektefellens inntekt. Hvis det viser seg at den samlede inntekten til denne ektefellen er lavere enn 2 G, skal grunnpensjonen til ekte.fellen med folke.trygd.pen.sjon/AFP som det godskrives pensjonspoeng for omregnes til 100 % av G.

Eksempel

[Endret 5/15]

Pål mottar allerede alderspensjon fra folketrygden før 1. januar 1998. Hans ektefelle Helga tok ut AFP fra offentlig sektor før fylte 65 år fra 1. mars 1998. De får begge redusert grunnpensjon til 75% av G på grunn av bestemmelsene i bokstav a og b. I juni 1998 fyller Helga 65 år og hennes AFP går over til å bli en tjenestepensjon fra 1.7.98.

Siden Pål fikk pensjon før 1.1.98 er han ikke omfattet av bestemmelsene i bokstav a og b. Hans grunnpensjon ble derfor regnet om til full G fra 1.7.98 når Helga gikk over på «offentlig AFP». Hvis virkningstidspunktet for Påls pensjon hadde vært etter 1.1.98, ville han derimot ha vært omfattet av bestemmelsen i bokstav c. Da ville størrelsen på grunnpensjonen hans vært avhengig av hvorvidt Helgas inntekt (også pensjonsinntekt fra tjenestepensjonsordning) oversteg 2 G eller ikke.

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser når pensjonisten får AFP

[Endret 7/06]

I tilfeller hvor en pensjonist midlertidig har frasagt seg pensjon fra folketrygden som gjenlevende eller ufør for å ta ut AFP, skal pensjonisten komme inn under overgangsbestemmelsene. Dette gjelder bare for tilfeller der pensjonsmottakeren i opprinnelig var omfattet av overgangsbestemmelsene.

Pensjonister som har tatt ut «offentlig AFP» før 1.10.97 og som derfor ikke får godskrevet pensjonspoeng til og med det 64. året, vil ikke være omfattet av overgangsbestemmelsene når de går over til alderspensjon.

Eksempel

Finn tok ut AFP for 64-åringer fra 1.6.96. Pensjonen ble beregnet som en enslig pensjon fordi ektefellen Liv ikke hadde pensjon. Han fylte 65 år i mai 1997 og fikk omregnet AFP til offentlig tjenestepensjon fra 1.6.97. Han får ikke godskrevet pensjonspoeng for det 64. året fordi han tok ut AFP før 1.10.97. Han får alderspensjon fra fylte 67 år fra 1.6.99. Ektefellen er fortsatt i arbeid og har en inntekt som overstiger 2 G. Selv om Finn var pensjonist før 1.1.98 er han ikke omfattet av overgangsbestemmelsene fordi han ikke mottok pensjon fra folketrygden eller avtalefestet pensjon som det ble godskrevet pensjonspoeng for. Grunnpensjonen ble derfor redusert til 75% av G pga. ektefellens inntekt.

§ 3-2 femte ledd – Grunnpensjon til samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene

Samboere etter § 3-2 femte ledd

[Endret 5/04, 6/05, 7/06, 1/11, 5/15, 6/15, 9/16]

Samboere som omfattes av § 3-2 femte ledd defineres som samboere som lever sammen i felles husholdning i ekteskapslignende forhold, og som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Heterofile og homofile samboere er i denne sammenheng likestilt.

En forutsetning for at et forhold er ekteskapslignende er at det dreier seg om et «parforhold» med et økonomisk og sosialt felleskap. Om et parforhold er ekteskapslignende må avgjøres ut fra en helhetsvurdering, hvor de viktigste momentene er i hvilken grad de det gjelder har felles bopel, felles økonomi, felles husholdning og graden av stabilitet i forholdet.

Etter de alminnelige bevisbyrderegler er det alltid den som krever en ytelse som har bevisbyrden for at vilkårene for rett til ytelsen er oppfylt. Det er derfor den enkelte pensjonist som har bevisbyrden for at vedkommende ikke lever sammen med sin samboer.

Det er den økonomiske fordelen (stordriftsfordelen) ved å bo sammen som begrunner en reduksjon i grunnpensjonen i forhold til enslige pensjonister. I spørsmålet om samboere lever sammen vil derfor graden av det økonomiske fellesskapet veie tyngst.

Den pensjonisten som er registrert på felles adresse med samboer må sannsynliggjøre at de har delt økonomi. Dette ved at man har dobbelt opp med boutgifter. I denne sammenheng er det boutgifter i utvidet betydning som f eks: husleie, strømregning, TV-lisens, avisabonnement mv. som må dokumenteres.

Graden av det økonomiske og sosiale felleskapet vil bygge på en helhetsvurdering av faktum i saken. I forhold til vektingen av faktum heter det i Rt-1998-1565:

«Det foreliggende bevismaterialet vil gjerne være sammensatt, og opplysningene kan trekke i forskjellige retninger. Ved en slik bevisbedømmelse er det viktig å ha for øye at bevisene vil kunne ha forskjellig kvalitet og tyngde. Særlig viktig ved bevisbedømmelsen vil være nedtegnelser foretatt i tid nær opp til den begivenhet eller det forhold som skal klarlegges (...). (...) Opplysninger fra parter eller vitner med binding til partene som er gitt etter at tvisten er oppstått og som står i motstrid eller endrer det bildet som mer begivenhetsnære og uavhengige bevis gir, vil det oftest være grunn til å legge mindre vekt på (...).»

Det må ellers gjelde en presumsjon for at samboere med felles adresse har et økonomisk og sosialt felleskap og lever sammen.

Den som setter frem krav eller mottar en stønad fra folketrygden, har plikt til å melde fra om samboerforhold, jf. § 25-4.

Denne gruppen samboere får grunnpensjonen beregnet på samme måten som ektefeller, nemlig 90 % av G. Derimot får disse samboerne ikke pensjonsrett etter hverandre. Det foreligger heller ikke rett til forsørgningstillegg for slike samboere, i motsetning til samboere som er omfattet av § 1-5.

Full grunnpensjon skal utgjøre 90 % av G når begge har ytelser som er nevnt i § 3-2 fjerde ledd bokstav a og b. Full grunnpensjon vil også bli 90 % av G når pensjonisten har samboer med årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 2 G. Se fjerde ledd.

Oppfølging

[Endret 7/06, 5/15]

Arbeids- og velferdsdirektoratet informerer pensjonistene om at de må melde i fra til NAV ved inngåelse av samboerskap. NAV må følge opp disse sakene på vanlig måte slik de tidligere har fulgt opp samboere etter § 1-5.

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

[Endret 5/04, 6/05, 1/11, 9/16]

På samme måten som for fjerde ledd bokstav c er det gitt ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser for bestemmelsen i § 3-2 femte ledd. Den endelige bestemmelsen står i lov 19. desember 1997 nr. 99 om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd.

Heller ikke nytt femte ledd om den nye gruppen samboere skal gjelde for person som før 1. januar 1998 har krevd og fyller vilkårene for pensjon fra folketrygden eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, dersom vedkommende får utbetalt pensjon for januar 1998.

Dette betyr at samboerbestemmelsen ikke skulle ramme dem som allerede hadde pensjon. F.eks. skal ikke «unge uføre» som kommer inn under overgangsbestemmelsene få sin grunnpensjon redusert ved inngåelse av samboerskap langt fram i tid. Vær likevel oppmerksom på at dersom samboerne får barn med hverandre vil den «trygdemessige sivilstand» endres. Fra da av vil de være trygdemessig likestilt med ektefeller, og ha pensjonsrett etter hverandre, jf. § 1-5. Dersom den andre samboeren har pensjon fra folketrygden eller AFP som det godskrives pensjonspoeng for, vil grunnpensjonen da bli redusert etter bestemmelsene i fjerde ledd bokstav a og b.

Når det gjelder samboerbestemmelsene, vil vi etter hvert få en del samboere hvor den ene samboeren mottar grunnpensjon som tilsvarer 100% av grunnbeløpet, mens den andre samboeren vil motta redusert grunnpensjon (90% av grunnbeløpet). Dette blir resultatet ettersom beregningen av grunnpensjon er avhengig av på hvilket tidspunkt vedkommende fikk utbetalt pensjon. En person som har pensjon fra før 1. januar 1998 får beholde sin fulle grunnpensjon, selv om han/hun blir samboer med en annen pensjonist. Dersom den andre pensjonisten har fått pensjon etter 1. januar 1998, vil denne samboeren få redusert sin pensjon fordi vedkommende er samboer med en annen pensjonist.

Eksempel 1

Kari har pensjon fra før 1. januar 1998. Hun blir samboer med Leif i mars 1998. Leif fikk pensjon fra 1. februar 1998. 1. april 1999 skal pensjonen til Leif omregnes til 75% fordi paret har levd sammen i 12 måneder. Kari får beholde sin fulle grunnpensjon.

Eksempel 2

Anne og Karl har vært samboere i mange år. 1. januar 1998 får Karl alderspensjon. 1. februar 1998 får Anne pensjon. Mens Karl kommer inn under overgangsbestemmelsen og får full grunnpensjon, får Anne grunnpensjon med 75% av G.

Eksempel 3

[Endret 7/06, 9/16]

Asbjørn og Astrid er samboere. De er henholdsvis enkemann og enke. Begge hadde søkt og fått registrert rett til gjenlevendepensjon fra før 1.1.98. Bare Astrid har fått utbetalt gjenlevendepensjon. Asbjørn har vært i full jobb og ikke fått utbetalt noen gjenlevendepensjon. Fra 1. juli 2005 får de begge alderspensjon. Astrid som har mottatt gjenlevendepensjon fra før 1.1.98, kommer inn under overgangsbestemmelsene. Hun får grunnpensjonen utbetalt med 100 % av G. Asbjørn kommer ikke inn under overgangsbestemmelsene fordi han ikke har fått utbetalt noen pensjon. Han får redusert sin grunnpensjon fordi samboeren har alderspensjon og får utbetalt 90% av G. (Det er uten betydning hvorvidt samboerforholdet startet før eller etter 1998. Pensjonen skal reduseres når samboerforholdet har vart i minst 12 av de siste 18 månedene.)

Sivilstatus enke/enkemann og samboerskap

[Endret 5/04, 6/05, 7/06, 1/11, 5/15, 9/16]

Bestemmelsene i § 3-2 fjerde og femte ledd skal også gjelde for pensjonister og tidligere familiepleier som mottar pensjon som gjenlevende, jf. § 17-7 andre ledd og § 16-7 tredje ledd og for andre pensjonister som har sivilstatus enker/enkemenn.

Ved inngåelse av nytt ekteskap eller samboerskap som er omfattet av § 1-5 vil pensjon til gjenlevende ektefelle falle bort. Det samme vil skje med den delen av tilleggspensjonen som avdød ektefelle har tjent opp, dersom gjenlevende mottar alderspensjon eller uføretrygd. Dette vil imidlertid ikke være tilfelle for samboerpar som er omfattet av § 3-2 femte ledd. I slike tilfeller får samboerparet ikke pensjonsrettigheter etter hverandre. De er imidlertid samboere, og grunnpensjonen skal derfor reduseres, dersom samboerforholdet har vart i 12 av de siste 18 månedene.

Fra 1. desember 1998 (lov av 27.11.98 nr 69) skal full grunnpensjon også utgjøre 75% av G (80% fra 1.5.03, 82,5% fra 1.5.04, 85% fra 1.5.05 og 90% fra 1.09.16) også når pensjonistens samboer mottar pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 16 eller 17. Lovendringen gjelder ikke for en person som før endringen har krevd og fyller vilkårene for pensjon fra folketrygden eller AFP som det godskrives pensjonspoeng for, hvis vedkommende får pensjon senest fra måneden etter at endringen trådte i kraft. Dette betyr at fra nå av vil også samboere der begge mottar pensjon som gjenlevende ektefeller, eller familiepleiere, eller der den ene mottar pensjon som gjenlevende og den andre mottar uføre- eller alderspensjon eller AFP få sin grunnpensjon redusert etter bestemmelsene i bokstav a og b.

For at grunnpensjonen skal bli redusert må samboerforholdet ha vart i minst 12 av de siste 18 månedene.

På samme måten som for andre pensjonister skal personer som har krevd og fyller vilkårene for pensjon som gjenlevende før 1. januar 1998 ikke bli berørt av de nye bestemmelsene i § 3-2 fjerde og femte ledd. I slike tilfeller skal grunnpensjonen ikke bli redusert selv om vedkommende siden inngår samboerskap med pensjonist eller med person med årlig inntekt større enn 2 G. I tilfeller der den ene samboeren har pensjon som gjenlevende fra før 1. februar 1998, mens den andre samboeren får pensjon 1. februar 1998 eller senere, skal den andre samboerens grunnpensjon reduseres.

§ 3-2 sjette ledd – Grunnpensjon til flyktning

[Endret 7/06, 12/12, 5/15]

En person regnes som flyktning når vedkommende er innvilget asyl i Norge, eller har fått reisebevis for utlendinger som nevnt i § 1-7. Flyktninger får full grunnpensjon uavhengig av tidligere trygdetid.

NAV må i tilfeller hvor flyktningestatus ikke er dokumentert kontakte Utlendingsdirektoratet for å få bekreftet personens flyktningestatus. Personer som får oppholdstillatelse i Norge på humanitært grunnlag regnes ikke som flyktninger.

Retten til full grunnpensjon beholdes selv om vedkommende etter å ha fått flyktningestatus blir norsk statsborger. Dette gjelder uavhengig av om pensjonen blir gitt før eller etter skifte av statsborgerskap.

Rett til grunnpensjon etter reglene for flyktning gjelder bare så lenge vedkommende er medlem av folketrygden. Ved flytting til utlandet skal pensjonen omregnes etter egen opptjent trygdetid og botid.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 3-3 sjuende ledd som gir en flyktning rett til særtillegg beregnet uten hensyn til trygdetid. Bakgrunnen for bestemmelsene er at flyktninger ikke kan påregnes å ha pensjonsrettigheter i sitt opprinnelige hjemland.

Vær oppmerksom på at bestemmelsene ikke skal påvirke tilleggspensjonen. Trygdetiden må beregnes for å fastsette om antall framtidige poengår skal begrenses. Se § 3-17 sjette ledd.

Rett til grunnpensjon og særtillegg etter reglene for flyktning gjelder bare så lenge vedkommende er medlem av folketrygden. Ved flytting til utlandet skal pensjonen omregnes etter egen opptjent trygdetid og botid.

For tidligere bestemmelser her viser vi til vedlegg 1 punkt 3.

Om trygdetid, se § 3-5 og § 3-7.

§ 3-3 Særtillegg

Generell kommentar

[Tilføyd 1/11. Endret 11/15]

Paragrafen gir regler om særtillegg, som ytes til pensjonister som har lav eller ingen opptjening av tilleggspensjon. Fra 1. januar 2011 har bestemmelsen først og fremst betydning for personer som mottar alderspensjon med virkning før denne dato, uførepensjon, avtalefestet pensjon eller ytelser etter kapittel 16, 17 og 18. Fra samme dato ble særtillegget erstattet med pensjonstillegg for nye alderspensjonister, med regler om framgår av § 19-9. Pensjonstillegget har samme funksjon som særtillegget, at den enkelte skal være sikret et visst nivå på sin pensjon uavhengig av tidligere opptjening.

For personer som mottok alderspensjon med særtillegg pr. 1. januar 2011 som består av særtillegg, vil det samlede minstenivået for en alderspensjon ikke lenger bare framgå av reglene for grunnpensjon og særtillegg etter at pensjonen har blitt regulert etter de nye reguleringsprinsippene i mai 2011 og senere. Løpende pensjoner blir regulert i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrukket 0,75 prosent, se § 19-14 andre ledd.

Bestemmelsen i § 19-14 femte ledd, som sikrer at løpende alderspensjoner ikke faller under minste pensjonsnivå, gjelder også for løpende pensjoner pr. 1. januar 2011. Dette innebærer for eksempel at en enslig alderspensjonist har rett til pensjon tilsvarende minste pensjonsnivå med høy sats. Eventuell differanse mellom den løpende pensjonen etter regulering og satsen som vedkommende har rett til, vil bli utbetalt som et tillegg (minstenivåtillegg individuelt).

Dersom en alderspensjonist som mottar særtillegg endrer sivilstand mv. vil dette påvirke størrelsen på særtillegget. Med sivilstand mv. menes ikke bare en sivilstandsendring, men også situasjoner hvor ektefellens inntekt eller pensjonsstatus endres. Dersom ektefellen forsørges via ektefelletillegg, vil det også regnes som en endring i sivilstand mv. når denne fyller 60 år, ved at pensjonisten da vil få dobbelt særtillegg, se sjette ledd. Se forskrift om alderspensjon i folketrygden §§ 11-5 og 11-7.

Særtillegget påvirkes også av opptjening etter uttak av alderspensjon som øker tilleggspensjonen for personer født i 1942 eller tidligere. Se forskrift om alderspensjon i folketrygden § 11-7.

Som nevnt ovenfor, vil reglene om særtillegg ikke gjelde for nye alderspensjonister fra 1. januar 2011.

Før 1. januar 2015 gjaldt folketrygdloven § 3-3 også tilfeller hvor samlet pensjon for ektefellene besto av både uførepensjon og alderspensjon. Se også § 5-2 i forskrift om alderspensjon, slik den gjaldt til før 1. januar 2015.

§ 3-3 første ledd – Særtillegg ytes i stedet for eller ved siden av tilleggspensjon

[Endret 1/00, 8/08, 1/11, 11/15]

Særtillegget utgjør en viss prosent av grunnbeløpet, se kommentar til fjerde, femte og sjette ledd og ytes til pensjonister som har lav eller ingen opptjening av tilleggspensjon. Særtillegget faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon. Dette innebærer at tilleggspensjon går til fullt fradrag i særtillegget. Ventetillegg til tilleggspensjon, gitt etter tidligere lovgivning, regnes i denne sammenheng som tilleggspensjon og skal derfor også gå til fullt fradrag i særtillegget. Om ventetillegg, se § 19-19.

Det ytes ikke særtillegg til alderspensjon gitt med virkning etter 2010 for personer født fra og med 1943, se §§ 19-8 og 19-9. Personer født i 1943 som ventet med uttak av alderspensjon til 1. januar 2011 eller senere får alderspensjonen beregnet med pensjonstillegg i stedet for særtillegg. Personer født i 1943 som tok ut alderspensjon i 2010, og som endrer uttaksgrad etter § 19-12, vil få alderspensjonen konvertert til fleksibel alderspensjon med eventuelt pensjonstillegg. Det samme gjelder dersom vedkommendes pensjon omregnes på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak, se forskrift om alderspensjon i folketrygden § 11-4.

I vedlegg 5 til kapittel 3 er det en oversikt over endringer i særtilleggssatser og månedsbeløp.

Eksempel

[Endret 4/04, 6/05, 8/08, 6/09, 1/11]

Grunnbeløpet: 75.641 kroner. Trygdetiden: 40 år. Fullt særtillegg: 100% av G.

Opptjent tilleggspensjon: 2.000 kroner pr. måned.

Fullt særtillegg for denne pensjonisten	kr	6.303
– Tilleggspensjon	kr	2.000
Særtillegg	kr	4.303

§ 3-3 andre ledd – For å få særtillegg må pensjonisten ha rett til grunnpensjon

[Endret 4/04, 3/08, 1/11, 1/15]

Forutsetningen for å få utbetalt særtillegg er at det blir utbetalt grunnpensjon.

§ 3-3 tredje ledd – Særtilleggets størrelse er avhengig av trygdetidens lengde

[Endret 1/00, 1/11, 11/15]

Dersom trygdetiden er kortere enn 40 år, skal særtillegget settes ned forholdsmessig. Justeringen for trygdetid og uføregrad gjøres før man trekker fra tilleggspensjon og ventetillegg, se første ledd.

Eksempel

[Endret 4/04, 6/05, 8/08, 6/09, 1/11, 11/15]

Grunnbeløpet er 75.641 kroner. Trygdetiden er 25 år. Pensjonisten har ikke tjent opp rett til tilleggspensjon. Han har ikke ektefelle som har pensjon fra folketrygden. Fullt særtillegg er 100 prosent av grunnbeløpet. Særtillegget skal først reduseres i forhold til trygdetiden.

Redusert i forhold til trygdetiden:

kr 6.303 x 25/40 = kr 3.939

§ 3-3 fjerde ledd – Stortinget fastsetter særtilleggets størrelse

[Endret 1/00, 8/08, 6/09, 1/11, 11/15]

Særtillegget utgjør en viss prosent av grunnbeløpet.

Ordinær sats er med virkning fra 1. mai 2010 satt til 100 prosent av grunnbeløpet. Denne gis til enslige pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon eller som har en tilleggspensjon som er mindre enn særtillegget. Særtillegg med ordinær sats gis også til pensjonistektepar når ingen av dem har rett til tilleggspensjon, eller hver av dem har en tilleggspensjon som er mindre enn særtillegget.

Særtilleggets minstesats er 74 prosent av grunnbeløpet. Denne gis til pensjonist som har ektefelle som mottar tilleggspensjon som overstiger særtillegget etter ordinær sats. Se femte ledd og forskrift om alderspensjon i folketrygden § 5-2.

§ 3-3 femte ledd – Ordinær sats og minstesats

[Endret 1/00, 1/11, 11/15]

Dersom et pensjonistpar lever sammen og den ene av pensjonistene har en tilleggspensjon som overstiger særtillegg etter ordinær sats, skal særtillegget til den andre gis etter minste sats. Denne satsen er nå 74 prosent av grunnbeløpet. Det følger imidlertid av bestemmelsens andre punktum at samlet tilleggspensjon og særtillegg for ektefellene likevel skal utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats.

Regelen må ses på bakgrunn av at et ektepar hvor den ene har tilleggspensjon høyere enn ordinært særtillegg, ikke skal ha lavere samlet pensjon enn et ektepar hvor begge mottar særtillegg. Dersom tilleggspensjonen utgjør 1,2 G skal derfor ektefellens særtillegg økes til 0,8 G, dersom denne ikke mottar tilleggspensjon, slik at ektefellenes særtillegg og tilleggspensjon blir til sammen to ganger særtillegget etter ordinær sats (2 G). Minstesatsen gis når ektefellens tilleggspensjon er 1,26 G eller høyere. Særtillegg i intervallet mellom minstesatsen og ordinær sats kalles glidende særtillegg. Bestemmelsene om minstesats og glidende særtillegg trådte i kraft fra 1. januar 1994 (Ot.prp.nr.4 (1993-1994)).

Beregning av særtillegg etter denne bestemmelsen utføres i to steg:

Fastsetting av særtilleggssats: Dersom den ugraderte tilleggspensjonen etter folketrygdloven kapittel 3 overstiger særtillegg etter ordinær sats, fastsettes pensjonistens særtilleggssats til minstesatsen.
Oppfylling av særtilleggsgarantien: Samlet tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 for pensjonistparet skal utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats. For hver av ektefellene justeres særtillegget etter ordinær sats for trygdetid og uføregrad. Summen av de to justerte særtilleggene utgjør særtilleggsgarantien.

Se for øvrig kommentarer til samleforskrift til alderspensjon § 5-2 for tilfeller hvor samlet pensjon for ektefellene består av både uførepensjon og alderspensjon.

Eksempel

[Endret 4/04, 6/05, 6/09, 1/11, 11/15]

G = 90.068 kroner

En alderspensjonist får etter reglene i folketrygdlovens kapittel 3 pensjon pr måned:

Grunnpensjon:	kr	6.380
Tilleggspensjon:	kr	7.689
Til sammen pr. måned:	kr	14.069

Hans tilleggspensjon 7.689 kroner er høyere enn særtillegget etter ordinær sats. (100% av G = 7.506 kroner.)

Ektefellen skal ut fra dette ha særtillegg etter minstesats. (74% av G = 5.554 kroner.)

Ektefellen mottar en tilleggspensjon på 3.255 kroner pr. måned. Særtillegget skal reduseres krone for krone mot tilleggspensjonen. Særtillegg 5.554 kroner fratrukket tilleggspensjon 3.255 kroner gir et redusert særtillegg på 2.299 kroner.

Hennes alderspensjon ville etter dette blitt:

Grunnpensjon:	kr	6.380
Tilleggspensjon:	kr	3.255
Særtillegg:	kr	2.299
Til sammen pr. måned:	kr	11.934

Da samlet tilleggspensjon og særtillegg for ektefellene ikke skal være mindre enn to ganger særtillegg ordinær sats, dvs. kr 7.506 x 2 = kr 15.012, må ektefellens særtillegg heves med 1 769 kroner til 4 068 kroner.

Hennes pensjonsutbetaling blir:

Grunnpensjon:	kr	6.380
Tilleggspensjon:	kr	3.255
Særtillegg:	kr	4.068
Til sammen pr. måned:	kr	13.703

Samlet pensjon til pensjonistparet: kr 14.069 + kr 13.703 = kr 27.772. I dette beløpet er inkludert hans tilleggspensjon på 7.689 kroner og hennes tilleggspensjon på 3.255 kroner og særtillegg på 4.068 kroner som til sammen utgjør 15.012 kroner som er to ganger særtillegget etter ordinær sats.

Beregning av særtillegg når ektefellen har fleksibel alderspensjon etter kapittel 19

[Endret 1/11, 11/15]

For en pensjonist som lever sammen med en ektefelle som mottar fleksibel alderspensjon etter kapittel 19 med virkning 1. januar 2011 eller senere, fastsettes særtillegget i utgangspunktet etter minstesatsen når ektefellens basistilleggspensjon overstiger særtillegg etter ordinær sats. Basistilleggspensjonen er alltid ugradert og tilsvarer tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3.

Dersom særtillegget fastsettes etter minstesatsen i forrige avsnitt, beregnes særtilleggsgarantien deretter. Samlet tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 for pensjonistparet skal utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats. For hver av ektefellene justeres særtillegget etter ordinær sats for trygdetid. Summen av de to justerte særtilleggene utgjør særtilleggsgarantien. Når samlet tilleggspensjon og særtillegg skal beregnes, medregnes ugradert tilleggspensjon (basistilleggspensjon) og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 for den av ektefellene som mottar fleksibel alderspensjon. Særtillegget for denne er imidlertid kun en hjelpeberegning i særtilleggsgarantien, og vil ikke komme til utbetaling.

Se kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden § 5-2 nedenfor.

Beregning av særtillegg når ektefellen har fleksibel alderspensjon etter både kapittel 19 og 20

[Tilføyd 11/15 ]

For en pensjonist som lever sammen med en ektefelle som mottar fleksibel alderspensjon etter både kapittel 19 og 20, fastsettes særtillegget etter ordinær sats.

Beregning av særtillegg når ektefellen har AFP i privat sektor med uttak før 12. januar 2011 (gammel ordning)

[Endret 1/11, endret 11/15]

For en pensjonist som lever sammen med en ektefelle som mottar avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 4, fastsettes særtillegget i utgangspunktet etter minstesatsen når ektefellens ugraderte tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 overstiger særtillegg etter ordinær sats.

Dersom særtillegget fastsettes etter minstesatsen i forrige avsnitt, beregnes særtilleggsgarantien deretter. Samlet tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 for pensjonistparet skal utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats. For hver av ektefellene justeres særtillegget etter ordinær sats for trygdetid. Summen av de to justerte særtilleggene utgjør særtilleggsgarantien. Når samlet tilleggspensjon og særtillegg skal beregnes, medregnes ugradert tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 for den av ektefellene som mottar avtalefestet pensjon. Det vil si tilleggspensjon og særtillegg før reduksjon for at pensjonen ikke skal overstige 70 prosent av tidligere inntekt jf. AFP-tilskottloven § 14 andre ledd, og før reduksjon på grunn av arbeidsinntekt jf. AFP-tilskottloven § 15.

Dersom begge ektefellene mottar avtalefestet pensjon, medregnes ugradert tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 for begge når samlet tilleggspensjon og særtillegg skal beregnes.

Fra 1. januar 2011 ble det innført en ny ordning for AFP i privat sektor. Siste år med løpende utbetaling av AFP i privat sektor etter gamle regler er kalenderåret 2015, og siste etteroppgjør er i 2016

Beregning av særtillegg når ektefellen har AFP i offentlig sektor

[Endret 1/11]

For en pensjonist som lever sammen med en ektefelle som ikke har fylt 65 år og som mottar avtalefestet pensjon fra en offentlig pensjonsordning, fastsettes særtillegget etter minstesatsen. Det beregnes ikke særtilleggsgaranti i disse tilfellene.

Bestemmelsene om redusert grunnpensjon når ektefellen har inntekt over 2 G eller pga. samboerskap gjelder ikke for beregning av særtillegg.

[Endret 6/05, 8/08, 9/16]

Det er ingen bestemmelse i § 3-3 som tilsvarer bestemmelsen i § 3-2 fjerde ledd bokstav c. En pensjonist som får grunnpensjon med 90% av grunnbeløpet fordi ektefellen har årlig inntekt som er større enn to ganger grunnbeløpet, får derfor likevel særtillegg etter ordinær sats dersom ektefellen ikke også er pensjonist.

Det er heller ingen bestemmelse i § 3-3 som tilsvarer bestemmelsen i § 3-2 femte ledd. Samboerpar som ikke er likestilt med ektefeller skal ha særtillegg etter ordinær sats, ikke minstesats.

§ 3-3 sjette ledd – Særtillegg for pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år

[Endret 1/00, 8/08.]

Satsen for særtillegg for den som forsørger ektefelle over 60 år utgjør to ganger ordinær sats. Særtillegget tilsvarer for disse det samme beløp som for ektefeller der begge mottar særtillegg. Ordningen er begrenset til de tilfellene der den forsørgede ektefellen er 60 år eller eldre.

Legg merke til at særtillegg etter den forhøyede satsen, utbetales uavhengig av om pensjonisten får utbetalt forsørgingstillegg etter inntektsprøvingsreglene i § 3-26.

§ 3-3 sjuende ledd – Særtillegg til flyktning

[Tilføyet 1/98, endret 12/12]

Etter denne bestemmelsen skal en flyktning som er medlem i trygden får fullt særtillegg uten hensyn til trygdetid.

§ 3-2 sjette ledd hvor en flyktning får full grunnpensjon uten hensyn til trygdetid. Se kommentar til § 3-2 sjette ledd.

§ 3-3 åttende ledd – Forskriftshjemmel

[Endret 1/11, 11/15]

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om beregning av særtillegg.

Kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 5 – Beregning av særtillegg og minste samlede pensjonsnivå for pensjonistpar

[Endret 1/11, 11715]

Nedenfor er §§ 5-1 og 5-2 i forskriften kommentert. De øvrige deler av forskriften er kommentert i rundskrivet til § 19-8.

Til § 5-1 Virkeområde

FOR-2009-12-22-1810-§5-1

Kapittel 5 i forskrift om alderspensjon i folketrygden utfyller og presiserer folketrygdloven §§ 3-3 og 19-8 og lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) del II sjette ledd.

I. Særtillegg for pensjonistpar

Til § 5-2 Beregning av særtillegg for pensjonist eller pensjonistpar som mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon

FOR-2009-12-22-1810-§5-2

Første ledd – fastsetting av særtilleggssatsen

FOR-2009-12-22-1810-§5-1

For en pensjonist som lever sammen med en ektefelle som mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 4, ytes særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 etter minstesatsen når ektefellens ugraderte tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 overstiger særtillegg etter ordinær sats, jf. folketrygdloven § 3-3 femte ledd første punktum.

Dersom ektefellen mottar fleksibel alderspensjon, tilsvarer tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 basistilleggspensjonen i alderspensjonen.

For en pensjonist som lever sammen med en ektefelle som ikke har fylt 65 år og som mottar avtalefestet pensjon fra en offentlig pensjonsordning, ytes særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 etter minstesatsen uavhengig av størrelsen på ektefellens tilleggspensjon.

Andre ledd – særtilleggsgarantien

FOR-2009-12-22-1810-§5-1

Samlet tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 for pensjonistparet skal likevel utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats, jf. folketrygdloven § 3-3 femte ledd andre punktum. For hver av ektefellene justeres særtillegget for trygdetid. Summen av de to justerte særtilleggene utgjør særtilleggsgarantien.

Når samlet tilleggspensjon og særtillegg skal beregnes for å finne ut om den ene ektefellen skal få høyere særtillegg enn etter minstesatsen, medregnes for hver av ektefellene tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 dersom vedkommende mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 4..

Dersom en av ektefellene mottar fleksibel alderspensjon, tilsvarer tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 basistilleggspensjonen i alderspensjonen, det vil si uten gradering og levealdersjustering. Særtillegget for denne er imidlertid kun en hjelpeberegning i særtilleggsgarantien, og vil ikke komme til utbetaling.

Dersom en av ektefellene mottar avtalefestet pensjon fra en offentlig pensjonsordning, beregnes ikke særtilleggsgarantien i andre ledd.

§ 3-5 Trygdetid ved beregning av ytelser etter kapitlene 16, 17, 18 og 19

Generell kommentar

[Endret 7/03, 3/07, 1/10, 1/11, 5/15]

Trygdetid er en faktor som benyttes ved beregning av grunnpensjon og særtillegg/pensjonstillegg. Det kreves minst 3 års trygdetid for rett til grunnpensjon etter folketrygdloven med mindre vedkommende har status som flyktning. Trygdeavtaler kan føre til at kravet til minst 3 års trygdetid fravikes. Maksimal trygdetid er 40 år.

Som trygdetid regnes perioder med medlemskap i folketrygden som omfatter pensjonskapitlene og år med pensjonspoeng. Det kan gis trygdetid for perioden fra fylte 16 år til og med det året man fyller 66 år. For personer som er født i 1943 eller senere gis det i tillegg trygdetid for år med pensjonspoeng til og med det året man fyller 75 år. For personer født i 1942 eller tidligere blir det bare gitt trygdetid for år med pensjonspoeng fram til og med det året man fyller 69 år. Dette følger av overgangsbestemmelsene til ny alderspensjon.

Enkelte grupper har begrenset medlemskap i folketrygden og er ikke omfattet av folketrygdens pensjonsdel, se kapittel 2. Disse opptjener ikke pensjonsrettigheter i folketrygden.

Det skilles mellom faktisk og framtidig trygdetid. Faktisk trygdetid regnes for perioder som er tilbakelagt når pensjonstilfellet inntreffer. For gjenlevendeytelser beregnes det i tillegg en framtidig trygdetid for perioden fra dødsfallstidspunktet fram til og med det året man fyller 66 år. For mer informasjon om trygdetid ved beregning av pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, se rundskrivet til § 3-7.

Botid er en faktor som benyttes ved vurdering av rett til eksport av pensjon, dvs. rett til pensjon ved bosetting i utlandet, jf § 3-5 åttende ledd.

Trygdetid videreføres som en faktor ved beregning av garantipensjon i alderspensjon etter kapittel 20. Kapittel 20 inneholder egne bestemmelser for fastsettelse av trygdetid, jf § 20-10. Trygdetiden påvirkes ikke av opptjening av inntektspensjon og regnes bare fram til og med det året man fyller 66 år. Kapittel 20 inneholder også en egen bestemmelse for fastsettelse av trygdetid til bruk ved eksport av alderspensjon, jf § 20-10 fjerde ledd.

Fram til 1. januar 2015 sto reglene om fastsetting av trygdetid for uførepensjon i § 3-5. Etter overgangen fra uførepensjon til uføretrygd 1. januar 2015 står reglene om fastsetting av trygdetid for uføretrygd i § 12-12.

Dersom grunnstønad og hjelpestønad etter kapittel 6 gis samtidig med ytelser som er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal grunnstønad og hjelpestønad reduseres tilsvarende, se § 6-6.

§ 3-5 første ledd – Tidsrom som medlem i trygden regnes som trygdetid

[Endret 7/03, 1/10, 5/15]

Pensjon og overgangsstønad til tidligere familiepleier etter kapittel 16 og pensjon og overgangsstønad til gjenlevende etter kapittel 17, barnepensjon etter kapittel 18 og alderspensjon etter kapittel 19 beregnes på grunnlag av trygdetid fastsatt etter 3-5.

Opparbeiding av trygdetid er avhengig av medlemskap i folketrygden. For å være medlem av trygden er hovedregelen at man skal være bosatt i Norge eller være arbeidstaker her. Enkelte grupper kan også være medlem under opphold i utlandet, og enkelte grupper er unntatt fra å være medlem selv om de bor i Norge. Se kapittel 2 om medlemskap.

Trygdetid kan opparbeides i perioden fra fylte 16 år til og med det året man fyller 66 år. Det er en forutsetning at man har vært medlem av trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene 16, 17, 18 og 19.

Som trygdetid medregnes også tidsrom fra og med 1. januar 1937 og fram til 1. januar 1967 da folketrygdloven trådte i kraft. Det er da et vilkår at vedkommende fylte vilkårene som går fram av kapittel 2 for å være medlem av trygdens pensjonsdel.

Trygdetid og studier i utlandet før 1967

[Tilføyd 2/06. Endret 1/10]

Etter folketrygdloven § 2-5 bokstav i) regnes norsk statsborger som studerer i utlandet med lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning som pliktig medlem av folketrygden. Studenter som ikke har lån og stipend, kan søke om frivillig medlemskap etter § 2-8 når de studerer i utlandet. Før 1967 var det imidlertid ikke mulig å søke om frivillig medlemskap. Det anses som rimelig at studenter som kan dokumentere at de studerte ved utenlandske universiteter eller høgskoler før 1967, skal få godskrevet disse periodene som trygdetid ved beregning av pensjon fra folketrygden. Personer som studerte og bodde i utlandet før 1967, og som etter dagens regler ville vært pliktige eller kunne vært frivillige medlemmer etter folketrygdloven § 2-5 bokstav i) eller § 2-8, får godkjent slike perioder som trygdetid. Disse periodene vil dermed bli regnet som faktisk trygdetid ved beregning av pensjon fra folketrygden.

Alderspensjon

Personer født i 1944 eller senere

[Endret 5/15]

For personer som er født i 1944 eller senere kan trygdetid for alderspensjon opparbeides fra og med fylte 16 år/tidspunktet vedkommende kom til Norge og til og med det året man fyller 75 år. For perioden fra og med det året man fyller 67 år til og med det året man fyller 75 opparbeides det trygdetid bare dersom man har opptjent pensjonspoeng, se nedenfor under kommentaren til tredje ledd.

Ved uttak av alderspensjon medregnes trygdetid til og med det siste året det det foreligger skattelikning for. Det siste året før uttak vil bli medregnet året etter uttak, se nedenfor under kommentaren til sjuende ledd. Trygdetid kan også tjenes opp etter at alderspensjonen er tatt ut.

Trygdetid som opptjenes etter uttak godskrives årlig ved utløpet av året når skattelikningen foreligger. Dersom man har tatt ut 100 prosent pensjon omregnes pensjonen med ny trygdetid. Dersom man har tatt ut gradert pensjon legges opptjeningen som er basert på den nye trygdetiden til restpensjonen.

Personer født i 1943

[Endret 5/15]

For personer som er født i 1943 regnes trygdetid for alderspensjon fra og med fylte 16 år/tidspunktet vedkommende kom til Norge og til og med det året man fyller 66 dersom de tok ut alderspensjon i 2010. Trygdetid kan også tjenes opp etter at alderspensjonen er tatt ut. Dersom de venter med å ta ut alderspensjon til 2011 eller senere, medregnes trygdetid for alderspensjon fra og med fylte 16 år/tidspunktet vedkommende kom til Norge og til og med det siste året det foreligger skattelikning før uttak av pensjon.

For perioden fra og med det året man fyller 67 til og med det året man fyller 75 gis det trygdetid bare dersom man har opptjent pensjonspoeng, se nedenfor under kommentaren til tredje ledd. Den øvre grensen på 75 år gjelder opptjening fra og med 2010, og omfatter derfor personer som er født i 1943 eller senere.

Personer født i 1942 eller tidligere

For personer som er født i 1942 eller tidligere regnes trygdetid for alderspensjon fra og med fylte 16 år/tidspunktet vedkommende kom til Norge og til og med det året man fyller 66. Trygdetid kan også tjenes opp etter at alderspensjonen er tatt ut. For perioden fra og med det året man fyller 67 til og med det året man fyller 69 gis det trygdetid bare dersom man har opptjent pensjonspoeng, se nedenfor under kommentaren til tredje ledd.

Beregning av trygdetid for alderspensjon

Hvis en person ikke har full faktisk trygdetid, skal all faktisk trygdetid legges sammen i hele år og måneder og deretter resterende dager. Er det flere trygdetidsperioder, legges resterende dager sammen. Det regnes da med 30 dager = 1 måned. Deretter avrundes den samlede trygdetiden til nærmeste hele år, jf. § 3-5 sjette ledd.

Gjenlevendepensjon

[Endret 5/15]

For gjenlevendepensjon regnes faktisk trygdetid fra og med avdøde fylte 16 år/tidspunktet vedkommende kom til Norge til og med måneden før dødsfallstidspunktet.

Hvis en person ikke har full faktisk trygdetid, skal all faktisk trygdetid legges sammen i hele år og måneder og deretter resterende dager. Er det flere trygdetidsperioder, legges resterende dager sammen. Det regnes da med 30 dager = 1 måned. Den faktiske trygdetiden legges så sammen med eventuell framtidig trygdetid. Deretter avrundes den samlede trygdetiden beregnet i måneder til nærmeste hele år, jf. § 3-5 sjette ledd.

Tidligere bestemmelser om aldersgrenser

For personer født i 1942 eller tidligere blir trygdetid for alderspensjon regnet fra og med fylte 16 år til og med det året man fylte 66 år. Øvre aldersgrense for opptjening av trygdetid er det året man fyller 69.

Før 1. januar 1991 ble trygdetiden regnet helt fram til den datoen vedkommende fylte 67 år.

Før 1. januar 1991 kunne personer bosatt i Norge få medregnet trygdetid også for tidsrom før 1. januar 1937.

For eksempler på dette vises det til vedlegg 1 punkt 6.

For personer som var bosatt i utlandet ved søknadstidspunktet var det bare begrenset mulighet for medregning av trygdetid før 1. januar 1967. For nærmere om tidligere «19-3-bestemmelser» se vedlegg 1 punkt 7.

Før 1. januar 1991 kunne også den av ektefellene som hadde lavest trygdetid få godskrevet trygdetid til den andre av ektefellene. Se vedlegg 1 punkt 1.

Tidligere bestemmelser om beregning og avrunding av trygdetid

Før 1. januar 1991 ble trygdetid før og etter 1967 avrundet og fastsatt hver for seg. Trygdetiden ble alltid avrundet opp til nærmeste hele år.

For regler om beregning av trygdetid som ikke lenger er aktuelle i nye saker, men som fortsatt kan være aktuelle i løpende pensjoner viser vi til vedlegg 1 punkt 6.

§ 3-5 andre ledd – Et kalenderår da medlemmet fyller 67 til og med 75 år og opptjener pensjonspoeng regnes også som trygdetid

[Endret 1/10, 1/11, 11/12]

For personer som er født i 1943 eller senere kan det gis trygdetid på grunnlag av poengår for kalenderår da medlemmet fyller 67 til og med 75 år. Ved uttak etter 67 år godskrives trygdetid på grunnlag av poengår til og med det siste året det foreligger skattelikning. For personer som har tatt ut hel eller delvis alderspensjon godskrives opptjeningen fra utløpet av det året skattelikningen foreligger. Dersom man har tatt ut 100 prosent pensjon omregnes pensjonen med opptjeningen som er basert på den nye trygdetiden. Dersom man har tatt ut gradert pensjon legges den nye trygdetiden til restpensjonen.

For personer som er født i 1942 eller tidligere gis trygdetid på grunnlag av poengår i det 67, 68 og 69 året. Disse poengårene godskrives først ved fylte 70 år. Dette tidsrommet regnes da med i beregningen av trygdetid og kan om nødvendig regnes med for å oppnå rett til grunnpensjon.

Dersom den avdøde var 67 år eller eldre ved dødsfallet skal trygdetid for år med pensjonspoeng etter det året avdøde fylte 66 godskrives til og med kalenderåret før dødsfallet i gjenlevendepensjonen.

Eksempel 1 – opptjening etter fylte 67 år

[Endret 1/10, 5/15]

En person er født i 1944 og kommer til Norge som 71-åring og begynner å arbeide. Han arbeider og tjener opp pensjonspoeng i årene fram til og med det året han fyller 74 og når han fyller 75 søker han om 100 prosent alderspensjon. Han har opptjent pensjonspoeng i det 71, 72 og 73 året og fyller således kravet til 3 års trygdetid i folketrygdloven § 19-2. Trygdetid for det 74 året blir lagt til pensjonen fra og med året etter uttak.

Eksempel 2 – opptjening etter fylte 67 år

[Endret 7/03, 1/10]

En person som er født 1. januar 1942 i utlandet bosetter seg i Norge 1. juli 2007. Han søker om alderspensjon ved fylte 67 år. Trygdetiden er 1. juli 2007 – 31. desember 2008 = 1 år og 6 måneder. Han fyller ikke kravet om minst tre års trygdetid, og har ikke rett til alderspensjon ved fylte 67 år.

Dersom han opptjener pensjonspoeng i 2009, 2010 og 2011 vil han ved fylte 70 år få rett til grunnpensjon beregnet etter 5 års trygdetid.

Fra og med 1.7.2007 t.o.m. 31.12.2008	=	1 år 6 md
+ 2009, 2010, 2011	=	3 år 0 md
	=	4 år 6 md
Avrundes til		5 år

Se nærmere om avrundingsreglene i kommentaren til sjette ledd.

§ 3-5 tredje ledd – Et kalenderår som medlemmet har opptjent pensjonspoeng i, regnes som ett års trygdetid

[Endret 7/03, 1/10, 1/11, 5/15]

Har medlemmet opptjent pensjonspoeng i løpet av et kalenderår, regnes dette året alltid som ett års trygdetid. Se §§ 3-13 og 3-14.

Dette vil også gjelde ved poengopptjening for alderspensjon i perioden fra fylte 67 år til og med fylte 75 år. Se andre ledd.

§ 3-5 fjerde ledd – Som trygdetid regnes også framtidig trygdetid

[Endret 5/15]

Om framtidig trygdetid se kommentarer til § 3-6 og § 3-7.

§ 3-5 femte ledd – Beregning og avrunding av trygdetid

[Endret 7/03, 1/10, 5/15]

Dersom summen av trygdetidsperiodene utgjør minst tre år, fastsettes trygdetiden ved avrunding opp eller ned til nærmeste hele år. Avrundingen skal altså gjøres etter vanlige avrundingsregler. Dvs. at 0,50 år eller mer (altså 6 måneder eller mer) rundes opp til nærmeste hele år. 0,49 år eller mindre (altså 5,9 måneder eller mindre) rundes ned til nærmeste hele år.

Når trygdetiden består av både faktisk og framtidig trygdetid, skal trygdetiden legges sammen før avrunding til nærmeste år skjer. For framtidig trygdetid se § 3-6 og § 3-7.

Eksempel 1 – avrunding av trygdetid i alderpensjon

[Tilføyd 7/03, endret 1/10]

En alderspensjonist har en trygdetid på 9 år 5 måneder og 22 dager. Dette rundes ned til 9 år som brukes i beregningen.

Eksempel 2 – avrunding av trygdetid i uførepensjon (Fjernet 5/15)

Eksempel 3 – beregning av faktisk trygdetid for alderspensjon

[Endret 1/10, 5/15]

En person er født 2. mai 1949 og ønsker å ta ut alderspensjon ved fylte 62 år i 2011. Han kom til Norge 17. november 1977 og begynte å arbeid i Norge i 1978 og har vært i arbeid og tjent opp pensjonspoeng i alle år etter det. Trygdetiden hans som blir medregnet ved uttak av alderspensjon blir fra og med 17. november 1977 til og med 31. desember 2009, dvs. 32 år 1 måneder og 15 dager som rundes ned til 32 år.

Trygdetid for 2010 er ikke medregnet i beregningen fordi dette året ikke er ferdig lignet ved uttak av alderspensjon ved fylte 62 år i 2011. Trygdetid som opptjenes etter uttak godskrives årlig når skattelikningen foreligger. Dersom man har tatt ut 100 prosent pensjon omregnes pensjonen med ny trygdetid. Dersom man har tatt ut gradert pensjon legges den nye trygdetiden til restpensjonen.

Eksempel 4 – beregning av faktisk trygdetid for alderspensjon

[Endret 7/03, 12/03, 1/10]

En person født 5. april 1942 kom til Norge 5. juni 1999. Han ble 67 år 5. april 2009. Trygdetiden blir følgende:

Fra og med 5.6.1999 til og med 31.12.2008 (66. året) = 9 år 6 måneder 27 dager.

Trygdetiden avrundes til 10 år (9 år og 6 forhøyes til 10 år). Grunnpensjonen blir 10/40 av full grunnpensjon.

Dersom personen ovenfor hadde kommet til Norge en måned senere, 5. juli 1999, ville trygdetiden blitt følgende:

Fra og med 5.7.1999 til og med 31.12.2008 (66. året) = 9 år 5 måneder 27 dager.

Trygdetiden hadde da blitt avrundet til 9 år (9 år og 5 måneder rundes ned til 9 år). Grunnpensjonen hadde blitt beregnet som 9/40 av full grunnpensjon.

Eksempel 5 – beregning av faktisk trygdetid for alderspensjon

[Tilføyd 7/03, endret 1/10]

En person født 1. januar 1942, Han fylte 16 år 1. januar 1958 og flyttet fra Norge i november 1978. Han kom tilbake til Norge i 2009 og søkte da om alderspensjon. Han opptjente pensjonspoeng i 1977 og 1978.

Trygdetiden blir følgende:

Fra og med 1.1.1958 (16 år) til og med 31.12.1978 (år med pensjonspoeng) = 21 år

Eksempel 6 – beregning av faktisk trygdetid for alderspensjon

[Endret 6/03, 12/03, 1/10]

En person født 15. mai 1942 flyttet til utlandet 5. juni 1966, og kom tilbake til Norge 1. august 2007. Han fikk alderspensjon fra 1. juni 2009. Trygdetiden beregnes slik:

Fra og med 15.5.1958 (16 år) til og med 5.6.1966	=	8 år 0 md 22 dg
Fra og med 1.8.2007 til og med 31.12.2008 (66 år)	=	1 år 5 md 0 dg
		9 år 5 md 22 dg

Trygdetiden er 9 år.

Dersom han hadde flyttet til utlandet 16. juni 1966 og kommet tilbake til Norge 1. august 2007 ville trygdetiden blitt følgende:

Fra og med 15.5.1958 til og med 16.6.1966	=	8 år 1 md 2 dg
Fra og med 1.8.2007 til og med 31.12.2008	=	1 år 5 md 0 dg
		9 år 6 md 2 dg

Trygdetiden er 10 år.

Eksempel 7 – beregning av faktisk trygdetid for alderspensjon

[Tilføyd 7/03, endret 12/03]

En person født 4. april 1935 i Norge har bodd i utlandet flere perioder i sitt voksne liv. Da han fikk alderspensjon i 2002 ble trygdetiden beregnet som følger:

År etter fylte 16 år med trygdetid i Norge.

Fra og med 4.4.1951 til og med 15.6.1962	=	11 år 2 md 12 dg
Fra og med 5.5.1972 til og med 31.12.1975	=	3 år 7 md 27 dg
Fra og med 14.3.1978 til og med 8.9.1985	=	7 år 5 md 26 dg
Fra og med 15.2.1990 til og med 31.12.2001	=	11 år 10 md 17 dg
		32 år 24 md 82 dg

1 måned = 30 dager.

82 dager blir 2 måneder og 22 dager.

Trygdetid: 34 år 2 måneder 22 dager som avrundes til 34 år.

Eksempel 8 – beregning av faktisk trygdetid for alderspensjon

[Tilføyd 7/03, endret 12/03, 1/10]

En person er født 5. januar 1936 i Norge og har bodd i utlandet i perioden fra 4. desember 1965 til og med 5. mai 1973. Vedkommende har opptjent pensjonspoeng i Norge i 1973. Vedkommende søker om alderspensjon fra 2003. Trygdetiden blir følgende:

Fra og med 5. 1.1952 til og med 4.12.1965	13 år 10 md 30 dg (13 år 11 md)
Fra og med 1.1.1973(år med pensj.poeng) til og med 31.12.2002	30 år
	44 år

Trygdetiden blir 40 år (max trygdetid).

Eksempel 9 – beregning av faktisk trygdetid for uførepensjon (Fjernet 5/15)

Eksempel 10 – beregning av faktisk trygdetid for gjenlevendepensjon

[Tilføyd 7/03, Endret 12/03, 1/10, 1/11]

En person er født 23. september 1955 i Norge og har bodd i utlandet i flere perioder i sitt voksne liv. Vedkommende dør 16. juni 2002 og den faktiske trygdetiden blir beregnet som følger:

År etter fylte 16 år fram til og med måneden før dødsfallet med trygdetid i Norge.

Fra og med 23.9.1971 til og med 31.10.1986	=	15 år 1 md 9 dg
Fra og med 17.3.1992 til og med 25.4.1995	=	3 år 1 md 9 dg
Fra og med 30.4.1997 til og med 31.5.2002	=	5 år 1 md 2 dg
		23 år 3 md 20 dg

Den faktiske trygdetiden avrundes til 23 år og 4 måneder.

§ 3-5 sjette ledd – Medregning av trygdetid i alderspensjon

[Tilføyd 11/12]

For alderspensjon godskrives trygdetid ved utløpet av det året skatteligningen foreligger. Bakgrunnen for denne regelen er at det skal være samsvar mellom tidspunkt for godskriving av trygdetid og godskriving av pensjonspoeng.

Dette innebærer f.eks. at en person som tar ut alderspensjon det året han fyller 62 år, får medregnet pensjonspoeng og trygdetid til og med det året han fylte 60 år. Opptjente pensjonspoeng og trygdetid etter dette tidspunktet medregnes årlig pr. januar etter at ligningen foreligger. Se § 19-5 og § 19-13 første ledd.

§ 3-5 sjuende ledd – Trygdetid ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon

[Endret 1/10, 1/11, 5/15]

En uføretrygdet kan aldri få fastsatt lavere trygdetid ved overgang fra uføretrygd til alderspensjon ved 67 år. Det vil si at loven garanterer den samlede faktiske og framtidige trygdetiden som er lagt til grunn i uføretrygdberegningen ved overgang til alderspensjon ved 67 år.

Trygdetiden etter overgang til alderspensjon ved 67 år kan bli høyere dersom vedkommende hadde en uføretrygd beregnet med redusert framtidig trygdetid etter bestemmelsen i § 3-6 tredje ledd, og har opptjent trygdetid i uføreperioden.

Dersom vedkommende tar ut alderspensjon ved siden av uføretrygd får han ved uttak av alderspensjon medregnet faktisk trygdetid før uttak fram til og med det siste året som er ferdig liknet. Ved overgang fra uføretrygd til alderspensjon ved 67 år gjelder trygdetidsgarantien nevnt ovenfor slik at vedkommende får alderspensjon beregnet med minst en trygdetid tilsvarende trygdetiden i uføretrygden.

Opptjening av pensjonspoeng i årene etter fylte 67 år medfører lengre trygdetid i alderspensjonen dersom trygdetiden ved overgang fra uføretrygd til alderspensjon var mindre enn 40 år, se andre ledd.

§ 3-5 åttende ledd – Botid