Rundskriv til ftrl kap 3 – Generell del

4.1 Grunnpensjon og særtillegg

4.2 Tilleggspensjon

[Endret 1/11.]

Bestemmelsene om tilleggspensjon står i folketrygdloven § 3-8 til § 3-16.

Rett til tilleggspensjon er betinget av at den trygdede har opparbeidet pensjonspoeng i minst tre år (poengår). Full opptjeningstid er 40 år.

For personer født i 1942 eller tidligere skal tilleggspensjon som følge av opptjening i de årene en person fyller 67, 68 og 69 år regnes med fra fylte 70 år. Dersom vedkommende ved fylte 67 år ikke har nok poengår for rett til tilleggspensjon, vil vedkommende få rett til tilleggspensjon fra fylte 70 år hvis vedkommende da har opptjent det tilstrekkelige antall poengår. For personer født i 1943 eller senere medregnes opptjening årlig fra utløpet av det året inntekten er ferdig lignet.

Tilleggspensjonens størrelse er avhengig av et beregnet sluttpoengtall og antall år vedkommende har opptjent pensjonspoeng i folketrygden (eventuelt innvilget omsorgspoeng). Tilleggspensjonens størrelse er også avhengig av pensjonsgrad.

For hvert år blir det beregnet et poengtall av den pensjonsgivende inntekten man har hatt.

For å opptjene pensjonspoeng, må vedkommende ha hatt en pensjonsgivende inntekt som overstiger grunnbeløpet samme året eller vedkommende må være innvilget omsorgspoeng.

Pensjonspoengene brukes til beregning av et sluttpoengtall. Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 beste poengtallene. Dersom vedkommende har opptjent poeng i mindre enn 20 år, beregnes sluttpoengtallet av alle poengtallene.

Hvis en person har 40 eller flere poengår, beregnes tilleggspensjonen slik:

Grunnbeløp x sluttpoengtall x pensjonsprosenten/100

Hvis en person ikke har full poengopptjening, men kun opptjening i f.eks. 25 år, beregnes tilleggspensjonen slik:

Grunnbeløp x sluttpoengtall x pensjonsprosenten/100 x 25/40.

For poengår fra og med 1967 til og med 1991 skal pensjonen beregnes etter en pensjonsprosent på 45. For poengår etter 1991 er pensjonsprosenten 42.

Folketrygden ble innført i 1967. Derfor vil bare personer som er født i 1940 eller senere, kunne oppnå 40 poengår innen fylte 67 år og etter hovedregelen få full tilleggspensjon.

Vi har derfor fått overkompensasjonsregler. Reglene lemper på kravet om 40 års opptjeningstid for å oppnå full tilleggspensjon for personer som var over 30 år og som hadde middels inntekt, da folketrygdloven trådte i kraft.

For den som fylte 50 år senest i 1967, og som dermed var født før 1918, er opptjeningstiden for full tilleggspensjon satt til 20 år. For eksempel vil den som er født i 1910 bare kunne oppnå halv tilleggspensjon 10/20 ved fylte 67 år, fordi vedkommende ikke har mulighet til å oppnå mer en 10 poengår før han fyller 67 år. For dem som var mellom 30 og 49 år pr. 1. januar 1967 (født i et av årene 1918 – 1936), kreves det så mange poengår som vedkommende har mulighet for å tjene opp til og med det 69. året. Da de fleste vil ha sitt siste opptjeningsår i det 66. året, betyr dette at de får redusert sin poengopptjening med tre år.

For den som er født i 1927 er full opptjeningstid 30 år. En person som altså er født i 1927, og som går av med pensjon når han fyller 67 år i 1994, vil derfor få beregnet 27/30 av full tilleggspensjon. Bare dersom vedkommende fortsetter i arbeid til og med det 69. året vil tilleggspensjonen bli beregnet som full pensjon – 30/30.

Reglene om overkompensasjon gjelder bare den delen av den pensjonsgivende inntekten som ikke overstiger fem ganger grunnbeløpet i det enkelte år, dvs. et poengtall på 4,00. For inntekt over denne grensen gjelder hovedregelen om at det kreves 40 poengår for å få rett til full tilleggspensjon.

1. Først beregnes tilleggspensjonen basert på det sluttpoengtall som framkommer når det ikke regnes med høyere poengtall enn 4,00 for det enkelte år.
2. Deretter beregnes tilleggspensjonen basert på det sluttpoengtall som utgjør differansen mellom sluttpoengtallet for de faktiske pensjonspoeng og sluttpoengtallet etter punkt 1.

4.3 Særregler for beregning av tilleggspensjon til uførepensjonister

4.3.2 Garantert tilleggspensjon for unge uføre, § 3-21 og § 3-22

Garantiordningen for unge uføre som ikke hadde mulighet til å opptjene pensjonspoeng i folketrygden ble innført i 1981 for å sikre et visst minstenivå på pensjonsytelsene. Ordningen gjaldt for personer som ble uføre før fylte 20 år, og ble gjort gjeldende for de som var under 20 år da folketrygdloven trådte i kraft 1. januar 1967. Etter 1981 er ordningen endret en rekke ganger. Både aldersgrensen og poengtallet er hevet.

I 1989 ble aldersgrensen hevet til 22 år. Samtidig ble ordningen utvidet til å gjelde for personer som var over 22 år pr. 1. januar 1967. Ved denne lovendringen ble det to ordninger med garantert tilleggspensjon til unge uføre, og skillet mellom ordningene er knyttet til innføringen av folketrygdloven i 1967.

St.meld.nr.35 (1994-1995) Velferdsmeldingen, gikk inn for å endre vilkårene for at fødte/unge uføre skulle få garantert tilleggspensjon. Departementet hadde konstatert at i 1995 mottok 31.507 personer, eller 13,3% av alle uførepensjonerte garantipensjon i forbindelse med uførepensjon. Dette var flere enn det departementet forventet i 1980 før ordningen ble opprettet. Departementet mente derfor at de medisinske vilkårene for å få garantert tilleggspensjon burde skjerpes noe. Det ble foreslått å legge mer vekt på lidelsens alvorlighet i særvilkårene for å få garantert tilleggspensjon. Forslaget innebar at årsaken til den nedsatte inntektsevnen måtte være en alvorlig sykdom, skade eller lyte, og det ble fra 1. januar 1998 innskjerpet i § 3-21 første ledd at det medisinske vilkåret måtte være klart dokumentert.

Tilsvarende vilkår for å få en garantert tilleggspensjon kreves ikke etter § 3-22. Etter denne bestemmelsen er det vedkommendes fødselsår som avgjør sluttpoengtallet – i tillegg til at inntektsevnen/arbeidsevnen må være varig nedsatt med minst halvparten pga sykdom, skade eller lyte.

Med ny folketrygdlov fra 1. mai 1997 ble den tidligere bestemmelsen om fødte/unge uføre før fylte 24 år (Kap. 8 om uførepensjon m.v.) tatt inn i § 3-21 Spesielt om antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre født etter 1942 og § 3-22 Garantert tilleggspensjon til unge uføre født før 1943.

Etter at aldersgrensen i garantiordningen for unge uføre ble hevet fra 24 til 26 år med virkning fra 1. juli 1997, ble det nødvendig å oppdatere dette i endringene som trådte i kraft 1. januar 1998. I § 3-21 første ledd ble aldersgrensen på 24 år erstattet med 26 år, og årstallet 1942 ble endret til1940. I sjette ledd ble aldersgrensen på 24 år erstattet med 26 år. Tidspunktet for når kravet må være framsatt ble tilsvarende endret fra 34 til 36 år. Disse lovtekniske justeringene fikk virkning fra 1. januar 1998.

4.3.3 Framtidige pensjonspoeng for unge uføre født etter 1940, § 3-21

Personer som er født uføre eller som har blitt uføre i ung alder er garantert en minste tilleggspensjon. Garantien består i et garantert minste framtidig poengtall for de som er født etter 1940 eller senere og som har fått nedsatt arbeidsevnen med minst 50% før fylte 26 år. Det garanterte framtidige poengtallet er i dag på 3,50. Garantiordningene sikrer at fødte og unge uføre får pensjonsytelse utover minstepensjon. Garantiordningene gir dem på denne måten kompensasjon for at tidlig uførhet har hindret dem i å tjene opp tilleggspensjon i folketrygden.

Ordningen med garantert minste framtidige poengtall ble innført 1. mai 1981. Ordningen gjaldt først bare unge uføre som før fylte 20 år hadde tapt minst halvparten av arbeidsevnen. Det var et vilkår for å komme inn under ordningen at den uføre ikke hadde fylt 20 år før 1. januar 1967. Ordningen har siden blitt utvidet flere ganger både når det gjelder alder før uførhet og når det gjelder det garanterte framtidige poengtallet.

De som omfattes av ordningen får medregnet et minste garantert framtidig poengtall fra og med det kalenderåret arbeidsevnen ble nedsatt, men tidligst fra det kalenderåret vedkommende fylte 20 år.

De garanterte pensjonspoengene kommer i tillegg til egne opptjente pensjonspoeng. Sluttpoengtallet til denne gruppen fødte og unge uføre kan derfor bli høyere enn de garanterte poengene. Begrensningsregelen i § 3-14 for godskriving av pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, gjelder likevel også for denne gruppen.

4.3.4 Garantert minste sluttpoengtall for fødte/unge uføre født før 1941, § 3-22

Personer som er født i årene 1931 til og med 1940 og som har tapt minst halvparten av arbeidsevnen før de har fylt 26 år, har rett til en garantert minste tilleggspensjon. Tilleggspensjonen blir beregnet på grunnlag av full opptjeningstid og et garantert sluttpoengtall. Dette gjelder også for medlem som er født i årene 1923-1930 som fikk inntektsevnen/arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten før fylte 24 år.

Det garanterte sluttpoengtallet er i dag: 

1. juli 1989 ble ordningen med tilleggspensjon på grunnlag av et garantert minste sluttpoengtall til personer som var født i årene 1923 – 1944 innført. Det var et krav at disse hadde tapt minst halvparten av arbeidsevnen før fylte 22 år. Fra 1. mai 1992 ble ordningen utvidet til å omfatte personer som er blitt uføre før fylte 24 år.

De som gikk inn under ordningen fikk til å begynne med rett til en minste tilleggspensjon beregnet på grunnlag av et sluttpoengtall på 1,60. Ordningen har siden blitt utvidet flere ganger.

Legg merke til at tilleggspensjon som er fastsatt etter vanlige opptjeningsregler alltid skal gå til fradrag i den garanterte tilleggspensjonen. Dette gjelder også tilleggspensjon som er fastsatt på grunnlag av avdøde ektefelles opptjening. Tilleggspensjonen vil i slike tilfeller enten bli fastsatt etter bestemmelsene for unge uføre eller utgjøre 55% av avdødes og eventuelt egen faktisk opptjent tilleggspensjon.

4.4 Beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle

[Endret 1/11.]

Gjenlevende ektefelle får 55% av avdødes tilleggspensjon. Hvis gjenlevende selv er pensjonist får hun/han beregnet den høyeste tilleggspensjonen av enten 55% av egen og avdødes opptjente tilleggspensjon i sin tilleggspensjon eller 100% av egen opptjent tilleggspensjon. Se § 3-23. Se også § § 12-15 og 19-6.

4.5 Forsørgingstillegg

Folketrygdloven § 3-24, § 3-25 og § 3-26, gir bestemmelser om forsørgingstillegg for ektefelle og barn. Det er også gitt forskrifter i tilknytning til bestemmelsene.

4.6 Pensjonsytelser under opphold i visse helseinstitusjoner og fengsler

[Endret 1/11.]

Pensjonist som blir innlagt i en helseinstitusjon, som f.eks. psykiatrisk sykehus, psykiatrisk avdeling eller psykiatrisk sykehjem, rusmiddelbrukere i institusjon, personer som spesialisthelsetjenesten har ansvaret for, eller personer som soner straff, sitter i varetekt eller er sikret i en av fengselsvesenets anstalter, får sin pensjon redusert dersom oppholdet antas å vare lenger enn ett år inkludert hele innleggelsesmåneden. Pensjonsmottakere som er innlagt i somatiske sykehus/avdelinger er ikke berørt av denne bestemmelsen.

Omregningen av pensjon skal som hovedregel skje fra og med den andre kalendermåneden etter innleggelse.

En pensjonist skal som hovedregel få utbetalt 25 % av grunnbeløpet og 10 % av tilleggspensjonen eller særtillegget. Ytelsen skal likevel utgjøre minst 45 % av grunnbeløpet. En alderspensjonist skal i stedet få utbetalt 12,5 % av minste pensjonsnivå med høy sats og 10 % av tilleggspensjonen, minimum 22,5 % av minste pensjonsnivå med høy sats. Pr. 1. januar 2011, da nye regler for alderspensjonister ble innført, gav disse reglene samme resultat.

Dersom pensjonisten forsørger ektefelle eller barn utenfor institusjon, ytes det tillegg. Det kan også ytes tillegg dersom pensjonisten har faste utgifter til bolig o.l. Samlet pensjon må ikke overstige full pensjon etter vanlige regler.

Bestemmelsen finnes i § 3-27, § 3-28 og § 3-29.

4.7 Beregning av pensjon ved yrkesskade

Ved beregning av pensjon ved yrkesskade er hovedregelen at grunnpensjon ikke reduseres selv om vedkommende har mindre enn 40 års trygdetid. Tilleggspensjonen reduseres heller ikke selv om vedkommende har mindre enn 40 poengår. I tillegg til dette skal antatt arbeidsinntekt på skadetidspunktet omregnes til pensjonspoeng etter bestemmelsene i § 3-13. Dersom sluttpoengtallet etter § 3-11 er lavere enn det poengtallet som da framkommer er det dette poengtallet (PAÅ) som legges til grunn ved beregning av tilleggspensjon. Bestemmelsene om beregning av pensjon ved yrkesskade står i § 3-30.

5.1 Andre bestemmelser i folketrygdloven

[Endret 3/08, 1/11.]

Følgende ytelser skal beregnes etter reglene i kapittel 3:

• Uførepensjon i kapittel 12,
• Foreløpig uførepensjon etter § 12-16
• Pensjon/overgangsstønad til tidligere familiepleier etter kapittel 16
• Pensjon/overgangsstønad til gjenlevende ektefelle etter kapittel 17
• Barnepensjon til foreldreløse barn etter kapittel 18
• Alderspensjon etter kapittel 19: Grunnpensjon og tilleggspensjon i basispensjonen

Uførepensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon, eventuelt særtillegg. Det ytes ikke særtillegg til foreløpig uførepensjon.

Alderspensjon etter kapittel 19 består i hovedsak av grunnpensjon og tilleggspensjon. Grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter kapittel 3 benevnes basispensjon, som er pensjonen før justering med forholdstall og regulering. Til alderspensjon for personer født i 1942 eller tidligere ytes eventuelt særtillegg. For personer født i 1943 eller senere, det vil si de som omfattes av fleksibelt uttak, er særtillegget erstattet av et pensjonstillegg med tilsvarende funksjon. Se nærmere rundskrivet til kapittel 19 – Generell del.

Ytelser til gjenlevende ektefelle består av grunnpensjon og 55% av avdødes opptjente tilleggspensjon, eventuelt særtillegg. Se § 17-7.

Barnepensjon til foreldreløse barn følger samme beregningsregler som for gjenlevende ektefelle for første barn. Hvis det er flere barn i barnekullet, eller der barnet/barna har mistet en av foreldrene vil pensjonen bli beregnet etter fastsatte satser i forhold til G. Se kapittel 18.

5.2 Samordning

[Endret 3/08, 1/11.]

Dersom pensjonisten mottar tjenestepensjon fra offentlig pensjonsordning (Statens Pensjonskasse, Kommunal Landspensjonskasse (KLP) eller annen kommunal pensjonskasse) eller personskadetrygd (pensjon etter lov om yrkesskadetrygd av 12. desember 1958 eller krigspensjon), skal pensjonen samordnes med folketrygdens ytelser etter regler i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser av 6. juli 1957. Folketrygdpensjonen utbetales uavkortet, mens pensjonsordningene beregner samordningsfradrag i sine ytelser.

Ved mottak av sjømannspensjon eller fiskerpensjon tilpasses disse folketrygdpensjonen (reduseres forholdsmessig) etter særskilte bestemmelser i lov om pensjonstrygd for sjømenn og lov om pensjonstrygd for fiskere. Folketrygdpensjonen utbetales i alle tilfeller uavkortet.

5.3 Avtalefestet pensjon – AFP

[Endret 1/11.]

AFP i privat sektor med virkningstidspunkt fra 1. januar 2011 eller senere, beregnes ikke etter kapittel 3, men etter reglene i AFP-tilskottsloven. Se nærmere rundskrivet til AFP-tilskottsloven kapittel 2, Hovednummer 65.

Beregning av AFP i privat sektor med virkningstidspunkt før 1. januar 2011, samt all AFP i offentlig sektor følger reglene i kapittel 3 for beregning av uførepensjon. Fra 2011 reguleres AFP etter de nye reguleringsreglene for alderspensjon, det vil si i samsvar med lønnsvekst og deretter fratrukket 0,75 prosent. Dette innebærer at det er AFP før regulering som beregnes som uførepensjon.

Personer som har tatt ut AFP i privat sektor før 2011 eller tar ut AFP i offentlig sektor, får AFP beregnet med framtidige poengtall og trygdetid fram til og med det året vedkommende fyller 66 år på samme måte som uførepensjonister. For offentlig ansatte er det Statens Pensjonskasse eller kommunale pensjonsordninger som overtar ansvaret for å administrere pensjonsordningen etter sine pensjonsregler fra kalendermåneden etter fylte 65 år. Pensjonisten er garantert å ikke få lavere pensjon etter fylte 65 år enn før 65 år.

For pensjonister med AFP i offentlig sektor, blir ikke de framtidige poengene for det 65. og 66. året godskrevet i perioden med mottak av AFP, slik at alderspensjonen fra 67 år beregnes uten disse. Pensjonister med AFP i privat sektor med virkningstidspunkt før 1. januar 2011, får godskrevet poengene til og med det 66. året. Ved godskrivingen behandles AFP alltid som hel uførepensjon, selv om ytelsen er redusert på grunn av arbeidsinntekt. (For AFP i privat sektor med virkningstidspunkt fra 1. januar 2011 eller senere godskrives det ikke pensjonspoeng.)

AFP-pensjonister i den gamle LO/NHO-ordningen får et månedlig skattefritt tillegg på 950 kroner fra Sluttvederlagsfondet (AFP-tillegg). For AFP-pensjonister i offentlig sektor, Spekter-området (tidligere NAVO, Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning) og bank- og finansnæringen blir det utbetalt et månedlig skattepliktig beløp på 1 700 kroner.

Fra 1. august 2000 ble beregningsreglene for AFP endret for pensjonister som har arbeidsinntekt. Endringen går ut på at pensjonen skal reduseres med samme prosent som arbeidsinntekten utgjør av tidligere inntekt (pro rata-beregning). Dersom arbeidsinntekten som pensjonist utgjør 70% av tidligere inntekt, blir pensjonen inkludert AFP-tillegget utbetalt med et beløp som tilsvarer 30% av full pensjon.

5.4 Vederlagsordningen ved opphold i kommunal institusjon

[Endret 10/07.]

Med hjemmel i lov om helsetjenester i kommunene og lov om sosiale tjenester er det gitt forskrifter om vederlag for opphold i institusjon m.v., fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 26. april 1995. Pensjonister som er innlagt i alders- og sykehjem, og personer som bor i boliger med heldøgns omsorgstjeneste betaler vederlag for oppholdet.

Når en person som har pensjon etter satser som gjelder for ektepar blir innlagt på fast plass på alders- eller sykehjem, skal pensjonen omregnes til pensjon som for en enslig pensjonist. Maksimalt vederlag kommunene kan kreve er 75% av grunnbeløpet, fratrukket et fribeløp på 6 000 kroner pr. år, samt 85% av inntekt utover folketrygdens grunnbeløp.

Beregning av vederlag ved opphold i kommunale helseinstitusjoner og beregning av redusert pensjonsytelse ved opphold i helseforetak, se punkt 2.6, må ikke forveksles. Vederlagsordningen gir kommunene anledning til å kreve betaling fra pensjonister innlagt i kommunale institusjoner. Denne ordningen er det kommunen som administrerer, mens trygdekontorene skal bistå kommunene. Kommunene kan velge å kreve et mindre beløp enn det som er angitt som maksimalt vederlag.

Ved beregning av pensjon ved opphold i helseforetak og fengsler, blir pensjonen fra folketrygden redusert etter fastsatte regler. Helseforetakene kan ikke kreve betaling av pensjonisten.

Se forskrift om vederlag for opphold i institusjon fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 26. april 1995. Se også rundskriv som behandler dette.

6.1 Generelt

[Endret 1/11.]

Norge har en rekke trygdeavtaler med andre land. Foruten EØS-avtalen har vi avtaler med bl.a. Australia, Canada, Chile, Israel, USA og Quebec. Vi har også en nordisk trygdeavtale som en tilpasning til EØS-avtalen. I tillegg kan tidligere avtaler med enkeltstående EØS-land og andre fortsatt være aktuelle.

Avtalene er forskjellige, men de fleste har det til felles at de gjør unntak fra de ordinære pensjonsbestemmelsene både når det gjelder beregning av pensjoner, utbetaling av pensjon til personer bosatt i et av disse landene og når det gjelder opptjening av pensjonsrett.

6.2 EØS-avtalen

[Endret 10/07, 1/11.]

Fra 1. januar 1994 trådte EØS-avtalen i kraft. Fra denne dato vil det være regelverket i EØS-avtalens trygdedel som vil gjelde for alle medlemslandene i EØS. EØS-avtalens trygdedel går under benevnelsen forordning 1408/71. For en oversikt over hvilke land som er omfattet av EØS-avtalen, se Hovednummer 40.

EØS-avtalens trygdebestemmelser har som formål å koordinere anvendelsen av de enkelte avtalelands trygdelovgivning i forhold til yrkesaktive personer som er eller har vært omfattet av ordningene i flere land. Koordineringen foretas ut fra fire hovedprinsipper: 

Likebehandling

Det skal være likebehandling av egne og andre EØS-lands statsborgere som er bosatt innenfor et EØS-lands territorium. Legg merke til at EØS-avtalen bare gjelder personer som er statsborgere i et EØS-land, flyktninger og statsløse. 

Sammenlegging av trygdetid

Trygdetid i de enkelte land kan legges sammen for å oppfylle vilkårene i et lands lovgivning om en minste trygdetid for å gi rett til trygdeytelser. 

Prorataprinsippet

Det skal beregnes og utbetales delpensjoner fra hvert land hvor en person har opptjent rettigheter. Pensjonen beregnes i forhold til opptjening og opptjeningsreglene i de landene en person har opptjent rettigheter, uavhengig av bostedsland på uttakstidspunktet. 

Fri eksport

Opptjente pensjonsytelser skal utbetales uavhengig av i hvilket land pensjonsmottakeren oppholder seg.

For pensjonstilfeller som er/kan være berørt av EØS-avtalen viser vi til EØS-avtalens regelverk og EØS-rundskrivet.

6.2.1 Nordisk konvensjon

Som nevnt har de nordiske land inngått ny nordisk konvensjon som trådte i kraft samtidig med EØS-avtalen. Den nye konvensjonen bygger på grunnprinsippene i EØS-avtalen, men gjelder også for ikke-yrkesaktive og statsborgere fra land utenfor EØS, «tredjelands» statsborgere.

For pensjonstilfeller som er/kan være berørt av den nordiske konvensjonen viser vi til konvensjonens regelverk og rundskriv i Hovednummer 41.