Rundskriv til ftrl kap 2: Medlemskap

Generell kommentar

[Endret 6/16]

Paragrafen inneholder hovedbestemmelsen om pliktig medlemskap. Om en person skal anses bosatt etter folketrygdloven er definert i loven og må avgjøres uavhengig av om vedkommende er bosatt etter andre norske myndigheters vurdering. For eksempel vil skattemyndighetene og utlendingsmyndighetene kunne legge et annet bostedsbegrep til grunn enn det som følger av folketrygdloven.

Saksbehandlere i de ulike resultatområdene må selv ta stilling til hvorvidt en søker er medlem i henhold til § 2-1 i forbindelse med behandling av et krav. En person som er folkeregistrert i Norge er ikke nødvendigvis medlem av trygden. Det må foretas en vurdering av hvorvidt kriteriene i § 2-1 er oppfylt.

Medlemskap som bosatt er definert i loven, og der er ikke nødvendig med søknad eller vedtak. Ved behov kan enkeltpersoner be om bekreftelse på medlemskap, eller opphør av dette, for eksempel til bruk ovenfor andre myndigheter. Det er NAV Medlemskap og avgift som utsteder slike bekreftelser.

§ 2-1 første ledd – Hovedregel

Etter første ledd er den som er bosatt i Norge medlem i trygden. Hvem som regnes som bosatt følger av paragrafens andre, tredje og fjerde ledd.

I Norge

Folketrygdloven inneholder ikke bestemmelser om hvilke områder Norge omfatter.

I tillegg til det egentlige Norge og det norske territorialfarvann, fastsatt ved kanselli-promemoria av 25. februar 1812, er også Svalbard og Jan Mayen en del av kongeriket Norge i henhold til lov av 17. juli 1925 nr. 11 og av 27. februar 1930 nr. 2.

Norsk sosiallovgivning gjelder imidlertid bare på Svalbard, Jan Mayen og i norske biland i den utstrekning dette er særskilt fastsatt (samme lovers § 2). Anvendelsen av folketrygdloven i disse områdene er regulert i folketrygdloven § 2-3.

Norske skip og norske fiskefartøyer utenfor territorialgrensen er ikke «i Norge». Heller ikke den norske delen av kontinentalsokkelen utenfor territorialgrensen er «i Norge», men arbeid på sokkelen er regulert i folketrygdloven § 2-4.

Særlig om lottfiskere bosatt i Norge som arbeider på fiskefartøy registrert i utlandet

Hovedregler

[Endret 12/10]

I 1981 og 1989 bestemte Sosialdepartementet at lottfiskere bosatt i Norge, fortsatt skulle være pliktig medlemmer i trygden når de arbeider på fiskefartøy registrert i utlandet.

Lottfiskere er fiskere som får en stor del av inntekten sin ved lott. De regnes som selvstendig næringsdrivende i forhold til folketrygden.

For å bli medlem i trygden er det et vilkår at fiskerne er skattlagt i Norge og at de selv ønsker medlemskap. De av fiskerne som ikke ønsker å være medlem, kan ikke pålegges dette. I slike tilfeller kan trygdekontoret underrette ligningskontoret om at vedkommende ikke er medlem i trygden i arbeidsperiodene.

Fiskere på fiskefartøy registrert i land som Norge har trygdeavtale med, kan bli medlemmer i trygden i arbeidsperiodene bare dersom de ikke er med i trygden i flagglandet.

Lottfiskere bosatt i Norge i arbeid på norskregistert fartøy betaler produktavgift av fartøyets fangst, jf. § 23-5, og er oppført på blad B i fiskermanntallet. Dette gir dem rettigheter etter særordningene for fiskere som omfatter trygdeavgift, sykepenger, yrkesskadedekning og arbeidsløshetstrygd som for arbeidstakere.

Lottfiskere på utenlandsregistrerte fartøy kunne tidligere ikke oppføres på blad B i fiskermanntallet. Det gjaldt selv om de var pliktig medlem i trygden som bosatt i friperiodene.

Med virkning fra 1. januar 1991 ble det tatt inn en unntaksbestemmelse i forskriften om fiskermanntallet, slik at også fiskere på utenlandsregistrerte fartøy kan oppføres på blad B.

Vilkårene for at fiskere på utenlandsregistrerte fartøy kan oppføres på blad B har, foruten de vanlige krav om omfanget av virksomheten som fisker, vært frivillig innbetaling av produktavgift av fartøyets fangst. Slik frivillig innbetaling har det vært lite av i praksis. Det er etablert en viss praksis for å anse innbetaling av trygdeavgift som selvstendig næringsdrivende (gjennom de senere år 11 %) som tilstrekkelig grunnlag for at fiskere oppført på fiskermanntallets blad B etter unntaksbestemmelsen i manntallsforskriften, likevel, slik loven er i dag, må ha rett til de trygdefordeler som er knyttet til blad B-oppføring. Reglene om fiskermanntallsordningen og produktavgiften er for tiden til vurdering i Sosial- og helsedepartementet og Fiskeridepartmentet. Inntil videre er denne praksis godtatt av Rikstrygdeverket.

Særlig om EØS og Norden

For norske fiskere bosatt i Norge som arbeider på fartøy registrert i andre EØS-land gjelder andre regler. Etter artikkel 13 nr. 2 bokstav c i forordning (EØF) nr. 1408/71 blir EØS-borgere som arbeider på skip underlagt lovgivningen i flagglandet.

Det samme gjelder tredjelandsborgere, dvs. statsborgere i land utenfor EØS, som er fiskere bosatt i Norge, når de arbeider på fartøy registrert i et annet nordisk land og nordiske fiskere bosatt i Norge i arbeid på fartøy registrert på Færøyene, Grønland og Åland (som alle er utenfor EØS), jf. bestemmelsene i Nordisk konvensjon om trygd artikkel 3 nr. 2, jf. artikkel 28.

Når fiskerne er medlemmer i trygden i flagglandet, har de rettigheter og er avgiftspliktige der. Så lenge de er med i trygden i det andre landet, har de ikke rettigheter som medlem i folketrygden, heller ikke om de fortsatt skulle stå på blad B.

Fra hovedregelen i artikkel 13 nr. 2 bokstav c i forordning (EØF) nr. 1408/71 om trygd i flagglandet, er det i artikkel 14b gitt visse unntak. Disse antas lite aktuelle for fiskere.

Mer praktisk er unntak avtalt mellom to land etter artikkel 17. Etter denne bestemmelsen kan det avtales at lovvalget til fordel for enkeltpersoner eller grupper av personer skal være et annet enn det som følger av de øvrige lovvalgsreglene i forordningen. Slike avtaler kan gjøres også for tredjelandsborgere som er fiskere bosatt i Norge når de arbeider på fartøy registrert i et annet nordisk land, eller på Færøyene, Grønland eller Åland i forhold til nordiske fiskere, jf. den nordiske konvensjon artikkel 7 og 8. At en person skal være medlem i trygden i et annet land etter avtale, dokumenteres med blankett E 101, eventuelt N 101 for de personer den nordiske konvensjonen gjelder for, utstedt av trygdemyndighetene der.

Dersom det gjøres slikt unntak for bestemte fiskere bosatt i Norge, vil disse ha trygderettigheter og være avgiftspliktige som om de arbeidet på norskregistrert fartøy, også for inntekten de har av fisket på det utenlandske fartøyet. Slike fiskere skal derfor betale trygdeavgift som arbeidstakere (mellomsats, jf. § 23-3). Til forskjell fra det som gjelder for fiskere på fartøy registrert utenfor EØS, se foran, antas det at man ikke kan ilegge fiskeren noen tilleggsavgift fordi det ikke betales produktavgift til folketrygden av det utenlandske EØS-fartøyets fangst.

For nordiske fiskere bosatt i Norge som arbeider på fartøy registrert i andre EØS-land eller på Færøyene, Grønland og Åland og for tredjelandsborgere bosatt i Norge som er fiskere på fartøy registrert i et annet nordisk land, er det Folketrygdkontoret for utenlandssaker som er gitt myndighet til å inngå artikkel 17-avtaler, dersom de ønsker å opprettholde medlemskapet i trygden. Det er ingen særlige formkrav til slike avtaler som normalt inngås ved en enkel brevveksling mellom de institusjoner i de berørte land som er gitt myndighet til å inngå dem.

Når det gjelder utenlandske statsborgere i arbeid på norskregisterte fiskefartøy, er deres trygdeforhold omtalt i merknadene til § 2-6 første ledd bokstav b.

§ 2-1 annet ledd – Hvem regnes som bosatt i Norge?

Andre ledd inneholder hovedregelen om hvem som regnes som bosatt.

Ved flytting fra andre nordiske land følges normalt folkeregistreringen ved avgjørelsen av om en person skal anses bosatt i Norge i forhold til folketrygdloven, jf. Nordisk konvensjon om trygd artikkel 1 bokstav i.

Den som kommer til Norge

Generelt

En person regnes som bosatt i forhold til folketrygden fra ankomsten til Norge dersom vedkommende har til hensikt å bli her i minst 12 måneder, eller dersom oppholdet faktisk har vart i minst 12 måneder. Dette gjelder selv om det er på det rene at personen skal forlate landet for godt etter vel ett år.

Bestemmelsen ser på den enkeltes hensikt eller subjektive oppfatning. Det er imidlertid en forutsetning at denne oppfatning støttes av objektive kriterier. Dette innebærer bl.a at det må være mulig for vedkommende å oppholde seg i Norge i 12 måneder. Andre ledd må derfor ses i sammenheng med tredje ledd som stiller krav om lovlig opphold.

I en del tilfeller må trygdeetaten ta standpunkt til bostedsspørsmålet før det er gått 12 måneder fra vedkommende kom hit. Det blir en skjønnsmessig vurdering der følgende objektive momenter må tillegges vekt: Har personen etablert et hjem i Norge, har vedkommende sin nærmeste familie med, hva er formålet med oppholdet, er det etablert et tilstrekkelig varig arbeidsforhold osv. Et viktig moment er også om personen det gjelder ikke lenger har tilknytning til det eller de land vedkommende kommer fra. Det skal legges vekt på hvordan situasjonen objektivt må vurderes, om man ut fra de faktiske forhold må regne det som overveiende sannsynlig at vedkommende vil bli her i mer enn ett år. Vedkommendes subjektive uttalelser om sine hensikter kan ikke tillegges avgjørende vekt, med mindre de støttes av objektive forhold som nevnt.

Noen særlige situasjoner og grupper beskrives nedenfor under følgende overskrifter:

Barn som er født eller adoptert i utlandet
Personer som kommer syke til Norge
Den som kommer til Norge pga. politisk uro, krigstilstander eller andre katastrofelignende situasjoner i hjemlandet.

1. Barn som er født eller adoptert i utlandet

Barn som er født i utlandet regnes som bosatt og pliktig medlem i trygden fra fødselen når moren er medlem i trygden som bosatt fordi oppholdet i utlandet ikke skal vare utover 12 måneder.

Barn som adopteres i utlandet etter norsk lov under opphold som ikke skal vare utover 12 måneder for adoptivforeldrene, regnes som bosatt og pliktig medlem i trygden fra adopsjonstidspunktet, dvs. fra foreldrene overtar omsorgen for barnet.

Utenlandske adoptivbarn som ikke hentes av adoptivforeldrene, regnes som bosatt og medlem i trygden fra de kommer til Norge.

2. Personer som kommer syke til Norge

Det har ingen betydning for vurderingen av spørsmålet om bosted eller oppholdssted om det er sannsynlig at en person som kommer syk hit kan leve i 12 måneder etter ankomst. Dersom tilknytningen til utlandet er brutt og hensikten er å bosette seg i Norge for godt, anses vedkommende som bosatt i Norge fra ankomsten.

3. Den som kommer til Norge pga. politisk uro, krigstilstander eller andre katastrofelignende situasjoner i hjemlandet

Asylsøkere omhandlet i § 2-16, som har en egen begrenset trygdedekning mens søknaden om asyl er under behandling. Se for øvrig § 2-16 med merknader.
Statsløse, som de vanlige reglene i folketrygdloven gjelder for.
Flyktninger definert i folketrygdloven § 1-7, som er gitt en del særlige rettigheter i folketrygdlovens stønadskapitler og i EØS-avtalen, se oversikten nedenfor.
Personer med flyktningelignende utgangspunkt, dvs. personer med midlertidig kollektiv beskyttelse, opphold på humanitært grunnlag og lignende, som de vanlige reglene i folketrygdloven gjelder for, se nærmere om dette nedenfor.

3.3 Flyktninger

[Endret 3/09, 1/14]

En person som har fått innvilget oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 19, får status som flyktning i forhold til folketrygdloven, jf. § 1-7. NAV skal bare legge til grunn at en person har slik flyktningestatus når det er bekreftet av UDI med angitt dato for vedtaket.

Det gjelder ingen særlige regler om medlemskap i trygden for flyktninger. De vil normalt fylle vilkårene for å være medlemmer i trygden som bosatte ut fra den oppholdstillatelsen de har fått, selv om det ikke er endelig avklart om de virkelig kommer til å bli her minst 12 måneder.

Flyktninger som er i Norge i transitt, kan ikke anses som bosatt, men de kan gis frivillig medlemskap i trygden etter § 2-7.

Trygdedekning for flyktninger

[Endret 3/01, 3/09, 1/14, 2/15]

Flyktninger har en del særlige rettigheter i folketrygdlovens stønadskapitler. Det viktigste er at de er unntatt fra inngangsvilkår om å ha vært medlem i trygden en viss tid før stønadstilfellet inntreffer og at det ses bort fra manglende trygdetid ved beregningen av grunnytelser. En flykting som fyller de medisinske og ervervsmessige vilkår for uførepensjon vil derfor kunne få full minstepensjon som ufør fra måneden etter UDIs vedtak.

Med hensyn til manglende trygdetid, gir § 3-2 sjette ledd flyktninger rett til full grunnpensjon uavhengig av trygdetid. Når det gjelder unntak fra inngangsvilkårene, se bestemmelsene på de enkelte stønadsområder: § 11-2 tredje ledd (arbeidsavklaringspenger), § 12-2 annet ledd (uføretrygd), § 15-2 annet ledd (stønad til enslig mor eller far), § 17-3 første ledd bokstav c og tredje ledd (gjenlevendepensjon) og § 18-2 tredje ledd (barnepensjon). Flyktninger som er født før 1937 har også rett til beregning av eventuell tilleggspensjon etter reglene om overkompensasjon i § 3-9 uten krav om trygdetid før 1967, jf. § 3-9 tredje ledd.

Eventuelle ytelser etter de gunstigere beregningsreglene for flyktninger, skal ikke omregnes i tilfeller der vedkommende senere blir norsk statsborger, og fortsatt oppholder seg i Norge eller fortsatt er medlem i trygden under utenlandsopphold. Tilsvarende må gjelde når en flyktning blir norsk statsborger før det søkes om pensjon. Det avgjørende for å bruke de gunstigere beregningsreglene er at vedkommende opprinnelig fikk opphold som flyktning og har vært medlem i trygden siden.

Flyktninger med norsk statsborgerskap beholder sin flyktningstatus så lenge den ikke er tilbakekalt av utlendingsmyndighetene. Dette gjelder også i tilfeller der utflyttede norske borgere med flyktningstatus reetablerer seg i Norge. Folketrygdlovens særrettigheter for flyktninger kommer således til anvendelse ved tilbakeflytting til Norge.

Flyktninger med permanent oppholdstillatelse som har bodd i utlandet, og igjen bosetter seg i Norge, må legge frem oppdatert dokumentasjon på gyldig oppholdstillatelse i Norge. Det er bare de som har beholdt sin flyktningstatus etter utenlandsoppholdet som omfattes av særrettighetene.

Pensjon beregnet på grunnlag av de gunstigere beregningsreglene ytes under opphold i Norge. Under opphold i utlandet gjelder de bare dersom vedkommende fortsatt er medlem i trygden, jf. § 12-3 fjerde ledd. Ved flytting fra Norge må pensjonen omregnes til ytelse etter vanlige regler for opptjening av trygdetid og utbetaling til utlandet. Dette gjelder også ved flytting til andre EØS-land.

Ved midlertidig opphold (dvs. inntil 12 måneder) i andre EØS-land har flyktninger som er medlem i trygden rett til stønad til helsetjenester etter EØS-reglene og Helsetrygdkort fra Norge. Ved midlertidig opphold i utlandet ellers har flyktninger i likhet med andre bosatte rett til dekning etter § 5-24.

Se for øvrig merknadene til § 1-7.

3.4 Personer med flyktningelignende utgangspunkt

Personer med midlertidig kollektiv beskyttelse og med opphold på humanitært grunnlag hører inn her.

Disse gruppene går ikke inn under definisjonen av flyktninger gitt i folketrygdloven § 1-7, og de er ikke definert som noen egen gruppe i loven. De vanlige regler i folketrygdloven vil derfor gjelde for disse.

Nedenfor gis en oversikt over de regler som gjelder for denne gruppen, under følgende overskrifter:

Midlertidig kollektiv beskyttelse
Opphold på humanitært grunnlag
Trygdedekning for personer med flyktningelignende utgangspunkt.

3.4.1 Midlertidig kollektiv beskyttelse

Midlertidig kollektiv beskyttelse gis til grupper av personer, uten individuell vurdering av den enkelte, i forbindelse med massefluktsituasjoner, slik som bl.a forårsaket av krigshandlingene i Bosnia og Kosovo. Eventuelle individuelle asylsøknader stilles i bero i den tiden de har midlertidig beskyttelse. Beskyttelsen gir oppholds- og arbeidstillatelse her for 12 måneder om gangen, slik at vedkommende vil fylle vilkårene for å bli pliktig medlem i trygden som bosatt i henhold til § 2-1. Dette gir rett til ytelser fra folketrygdloven etter vanlige regler.

I de tilfeller det gis midlertidig kollektiv beskyttelse for 12 måneder til personer som tidligere har hatt status som vanlige asylsøkere, er det bestemt at medlemskapet som bosatt skal gjelde fra datoen for vedtaket om beskyttelse, og ikke fra ankomsten til Norge. De som er gitt midlertidig beskyttelse for 12 måneder uten forutgående opphold som asylsøker, regnes som medlem som bosatt fra ankomsten til Norge.

Medlemskapet opprettholdes så lenge vedkommende fyller lovens generelle vilkår for pliktig medlemskap, jf. § 2-14.

Særlig om personer fra Kosovo

Ved Regjeringsvedtak ble det bestemt at asylsøkere og flyktninger fra Kosovo skulle gis midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge med virkning fra 30. april 1999. Beskyttelsen ble gitt alle flyktninger og asylsøkere fra Kosovo, både de som kom fra Kosovo og de som allerede oppholdt seg i Norge og som hadde en ubehandlet sak eller hadde fått avslag på søknad om opphold her.

Personene omfattet av Regjeringsvedtaket skal regnes som pliktige medlemmer i trygden som bosatte i henhold til § 2-1 fra datoen for vedtaket om beskyttelse. Fra 30. april 1999 har de rett til ytelser og stønad etter folketrygdloven som beskrevet ovenfor for personer som har midlertidig kollektiv beskyttelse. Dette virkningstidspunktet gjelder både de som kom fra Kosovo og de som allerede oppholdt seg i Norge og som hadde en ubehandlet sak eller hadde fått avslag på søknad om opphold her.

Fra 6. august 1999 ble den kollektive beskyttelsen opphevet og omgjort til oppholds- og arbeidstillatelse for ett år. Oppholds- og arbeidstillatelsen er gitt kollektivt. Personer som ønsker opphold utover dette året, må søke på individuelt grunnlag. De som allerede hadde fått kollektiv beskyttelse må regnes som medlemmer som bosatte også etter omgjøringen, og beholder sine rettigheter i trygden inntil medlemskapet eventuelt opphører etter reglene i § 2-14.

Senere ankomne personer fra Kosovo som ikke har vært omfattet av den midlertidige beskyttelsen, vurderes på vanlig individuelt grunnlag. Er de asylsøkere, gjelder de vanlige regler om dekning for asylsøkere. Se for øvrig § 2-16 med merknader.

Særlig om personer fra Bosnia

En tilsvarende ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse for asylsøkere og flyktninger fra Bosnia som kom i gang i 1994 ble opphevet tidligere i 1999. De som allerede var gitt kollektiv beskyttelse må regnes som medlemmer som bosatte også etter opphøret av beskyttelsen, og beholder sine rettigheter i trygden inntil medlemskapet eventuelt opphører etter reglene i § 2-14.

3.4.2 Opphold på humanitært grunnlag

Personer som får opphold på humanitært grunnlag, er personer som har fått avslag på sin søknad om asyl, men som likevel får lov til å bli i landet av sterke humanitære grunner.

Dersom det er gitt opphold på humanitært grunnlag for minst 12 måneder, blir vedkommende pliktig medlem i trygden som bosatt i henhold til § 2-1 fra datoen for UDI's vedtak. Dette gir rett til ytelser fra folketrygdloven etter de vanlige regler.

Om virkningen av helt kortvarige oppholdstillatelser og betydningen av tiden som asylsøker når oppholdstillatelse er gitt, se asylsøkerforskriften § 2 annet ledd med merknader.

3.4.3 Trygdedekning for personer med flyktningelignende utgangspunkt

Både personer som får midlertidig kollektiv beskyttelse og de som får opphold på humanitært grunnlag, vil som regel ha rett til ytelser fra folketrygdloven etter vanlige regler.

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

I motsetning til asylsøkere, har personer med flyktningelignende utgangspunkt rett til engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

Stønad til helsetjenester under midlertidig opphold i utlandet

I motsetning til asylsøkere har personer med flyktningelignende utgangspunkt, som er pliktig medlem i trygden etter § 2-1, rett til stønad til helsetjenester etter § 5-24 under midlertidig opphold i utlandet. Da de faller utenfor trygdekoordineringsreglene i EØS-avtalen, har de rett til stønad etter § 5-24 også ved midlertidig opphold i andre EØS-land.

Unntak fra § 5-26 for personer som får midlertidig kollektiv beskyttelse

De som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse må anses å ha fått unntak fra hovedregelen i folketrygdloven § 5-26, slik at stønad kan ytes også for sykdom inntrådt før vedkommende ble medlem i trygden.

Den som forlater Norge

Medlemskap som bosatt opphører ved avreisen fra Norge når vedkommende tar opphold i utlandet som skal vare mer enn 12 måneder, jf. § 2-14. Det ses bort fra eventuelle kortvarige besøk i Norge i denne tiden.

I mange tilfeller er det klart at en person som forlater Norge ikke lenger kan anses som bosatt her. Den som avvikler sin direkte tilknytning til Norge og etablerer bosted i utlandet med sin familie uten planer om å komme tilbake, er klart ikke lenger bosatt i Norge.

Ved bedømmelsen av om en person er bosatt, må det legges til grunn hvilke realistiske planer vedkommende har. Dersom disse planene endres, får dette som hovedregel ikke virkning for vurderingen av tiden før planene ble endret. Som eksempel kan nevnes at en person har tenkt å være borte fra Norge i ca to år. Han blir imidlertid syk før ett år er gått og kommer tilbake til Norge. Han anses da ikke for å ha vært bosatt i Norge i denne tiden. Omvendt har en person i relasjon til trygden vært bosatt under midlertidig opphold i utlandet, selv om det senere blir klart at oppholdet kommer til å vare mer enn 12 måneder. Vedkommende anses ikke lenger for bosatt fra det tidspunkt de nye faktiske forhold er på det rene.

Se for øvrig bestemmelsene om opphør av pliktig medlemskap i § 2-14 med merknader.

§ 2-1 tredje ledd – Lovlig opphold i Norge

[Endret 4/16]

Bestemmelsen i tredje ledd krever at det foreligger oppholdstillatelse eller annet lovlig grunnlag for oppholdet. Etter gjeldende bestemmelser i utlendingsloven av 15. mai 2008 er det nødvendig med oppholdstillatelse for utenlandske statsborgere som tar opphold i Norge lenger enn tre måneder. Statsborgere fra de øvrige nordiske land (Danmark, Finland, Island og Sverige) er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse.

Som lovlig opphold regnes perioder med formell oppholdstillatelse og eventuelle perioder der UDI eller politiet bekrefter at vedkommende har lovlig opphold på annet grunnlag. Dette gjelder både ved første gangs søknad om oppholdstillatelse og ved senere søknad om forlengelse.

Oppholdstillatelse gis normalt med virkning fremover i tid, og ikke med tilbakevirkning. I tilfeller, for eksempel i forlengelsessaker, der det går en tid fra søknaden er levert og til vedtaket om oppholdstillatelse foreligger, vil det kunne forekomme at søkeren i en periode faktisk oppholder seg her uten gyldig oppholdstillatelse. Dersom norske myndigheter ikke tar skritt for å utvise vedkommende, dvs. at vedkommende får oppholde seg i Norge i den aktuelle perioden, innebærer dette at oppholdet i denne perioden ikke skal anses som ulovlig i forhold til vilkåret i § 2-1 tredje ledd.

Er ikke oppholdstillatelse allerede gitt når vedkommende kommer til Norge, kan personen ikke regnes som medlem som bosatt før slik tillatelse eventuelt blir gitt. Viser det seg senere at vedkommende får oppholdstillatelse for det nødvendige tidsrom, regnes personen som bosatt fra ankomsten. Dersom UDI/politiet bekrefter at vedkommende har oppholdt seg lovlig i Norge i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, anses personen som bosatt her fra ankomsttidspunktet. Da vedtak om oppholdstillatelse normalt ikke gis med tilbakevirkning, vil det ikke foreligge noen oppholdstillatelse for tidsrommet fra ankomst til vedtak. I forhold til folketrygdloven § 2-1 tredje ledd anses vedkommende likevel for å ha hatt lovlig opphold i denne perioden. Dersom UDI/politiet anser at vedkommende har hatt lovlig opphold fra et senere tidspunkt enn ankomsttidspunktet, for eksempel fra søknadstidspunktet, skal dette tidspunktet legges til grunn.

Dersom det er gitt oppholdstillatelse slik at perioden med lovlig opphold blir kortere enn ett år, må en vente til det eventuelt er gitt forlengelse som gir rett til opphold i minst ett år tilsammen, regnet fra ankomsten.

Er det ved ankomsten til Norge meningen å bli her under ett år, men vedkommende faktisk blir her utover ett år, blir personen medlem fra ett år passeres, eller fra det tidligere tidspunkt da det ble klart at oppholdet ville bli ett år eller lenger. Medlemskapet regnes ikke fra ankomsten i slike tilfeller.

Dersom oppholdstillatelse er gitt for ett år, må en i praksis normalt kunne legge til grunn at vedkommende er medlem som bosatt, uten nærmere undersøkelser om tillatelsen vil bli utnyttet helt til siste dag.

Det lokale politikammer gir opplysninger om en persons oppholdstillatelse og/eller arbeidstillatelse.

EØS-borgere som har fått utstedt registreringsbevis

[Tilføyd 4/16, endret 6/17]

EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen gir statsborgere fra EØS- og EFTA-land adgang til å reise inn i Norge og ta arbeid her i inntil tre måneder uten å måtte ha tillatelse. EØS-borgere omfatter også EFTA-borgere. Dette gir sveitsiske borgere samme rettigheter som EØS-borgere.

EØS-borgere som skal oppholde seg mer enn tre måneder i Norge, plikter å registrere seg hos politiet eller et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Registreringen og tildelingen av registreringsbeviset er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Registreringen skjer kun n gang, uansett hvor lenge oppholdet skal vare, og uavhengig av om personen bytter oppholdsgrunnlag. Det er EØS-borgerens situasjon på utstedelsestidspunktet som legges til grunn. Oppholdsretten varer så lenge vilkårene for opphold er oppfylte. EØS-borgeren får utstedt et registreringsbevis som gjelder på ubestemt tid. Dette blir ikke levert inn til utlendingsmyndighetene dersom de mister oppholdsretten. Utlendingsmyndighetene tar ikke stilling til hvorvidt en person fortsatt har oppholdsrett etter registrering og utstedelse av registreringsbeviset. Dette innebærer at Arbeids- og velferdsetaten ikke skal kontakte politiet for forespørsel om oppdatert oppholdsrett. En EØS-borger som søker om en ytelse, må selv dokumentere at han/hun omfattes av persongruppen som fyller vilkårene for oppholdsrett i mer enn tre måneder i Norge.

Personer som har oppholdsrett i mer enn tre måneder er:

arbeidstakere
selvstendig næringsdrivende
tjenesteytere
personer som råder over tilstrekkelige midler til å forsørge seg selv og eventuelle medfølgende familiemedlemmer
studenter som er opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon. Det er et vilkår at formålet med oppholdet hovedsakelig er utdanning, herunder yrkesrettet utdanning, at vedkommende er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet, og avgir en erklæring om at vedkommende har tilstrekkelige midler til å dekke underhold for seg selv og eventuelle familiemedlemmer.
EØS-borgere som får oppholdsrett som familiemedlemmer, se utlendingsloven § 113. Ved skilsmisse eller opphør av samboerskap bevarer familiemedlemmet til en EØS-borger oppholdsretten så lenge vedkommende selv oppfyller vilkårene i § 112 første ledd, se utlendingsloven § 113 fjerde ledd. Ekteskapet består selv om partene har flyttet fra hverandre og er separert.

På bakgrunn av dokumentasjonen som fremlegges av EØS-borgeren, må NAV ta stilling til om han/hun fyller vilkårene i folketrygdloven § 2-1 tredje ledd om lovlig opphold i riket, herunder om personen fyller vilkårene for oppholdsrett.

UDI rundskriv 2011-037 Opphold på selvstendig grunnlag for EØS-borgere. vilkår og dokumentasjonskrav. utlendingsloven § 112, jf utlendingsforskriften §§ 19-12, 19-13,19-13a og 19-14, gir nærmere anvisning på vilkårene for oppholdsrett på selvstendig grunnlag for EØS-borgere. Rundskrivet inneholder en nærmere omtale av de ulike grunnlagene for oppholdsrett i mer enn tre måneder, og eksempler på relevante dokumentasjonskrav.

EØS-borgere med varig oppholdsrett

EØS-borgere som har varig oppholdsrett, kan søke utlendingsmyndighetene om et varig oppholdsbevis som gjelder på ubestemt tid. NAV skal legge varig oppholdsbevis til grunn som dokumentasjon på lovlig opphold.

Det er ikke et vilkår at EØS-borgere må fremsette søknad eller inneha et varig oppholdsbevis for at varig oppholdsrett skal inntreffe. Imidlertid bør NAV oppfordre EØS-borgere som anfører å ha varig oppholdsrett om å søke om varig oppholdsbevis hos utlendingsmyndighetene.

EØS-borgere kan, uavhengig av oppholdsstatus, søke om oppholdstillatelse etter de øvrige bestemmelsene i utlendingsloven.

Tredjelandsborgere¹ som omfattes av EØS-avtalen

Familiemedlemmer som er tredjelandsborgere har oppholdsrett i mer enn tre måneder dersom de fyller vilkårene i utlendingsloven § 114. Disse personene får utstedt et oppholdskort etter søknad hos utlendingsmyndighetene, se utlendingsloven § 118. Oppholdskortet gjelder i maksimum 5 år, og må fornyes, se utlendingsloven § 118 fjerde ledd. For nevnte gruppe skal gyldig oppholdskort legges til grunn som dokumentasjon på lovlig opphold. Det samme gjelder for de øvrige tredjelandsborgerne som fyller vilkårene i utlendingsloven § 114.

Når vilkårene er oppfylt, får tredjelandsborgere som omfattes av utlendingsloven § 114, utstedt oppholdskort. Dette er gyldig for maksimalt 5 år, og det må søkes om fornyelse. Oppholdskortet skal legges til grunn som dokumentasjon på lovlig opphold i Norge.

Tredjelandsborgere som får varig oppholdsrett, får utstedt et varig oppholdskort, med en gyldighetsperiode på 10 år. Dette skal legges til grunn som dokumentasjon på lovlig opphold.

1	Utenlandske statsborgere som ikke er EØS-borgere

§ 2-1 fjerde ledd første punktum – Midlertidig fravær som ikke er ment å vare mer enn 12 måneder

I fjerde ledd er det presisert at medlemskapet opprettholdes dersom utenlandsoppholdet er ment å vare under 12 måneder. I slike tilfeller anses vedkommende fortsatt som bosatt i Norge.

Etter praksis faller ikke medlemskapet bort dersom et midlertidig opphold, som er ment å vare under 12 måneder, varer lenger når grunnen er uforutsette omstendigheter som for eksempel sykdom eller skade som hindrer hjemreise.

Ved opphold i utlandet i forbindelse med godkjent behandling, jf. § 5-22, skal vedkommende fortsatt regnes som bosatt. Medlemskapet opprettholdes i slike tilfeller i henhold til § 2-1 fjerde ledd første punktum, selv om oppholdet varer lenger enn ett år.

Når det skal avgjøres om et opphold i utlandet er midlertidig eller ikke, ses det bort fra ferie- og besøksopphold i Norge. Et utenlandsopphold som for eksempel er ment å vare i to år, vil derfor ikke kunne anses som to midlertidige opphold om vedkommende skulle ta ferie- eller besøksopphold i Norge etter ett år.

Vurderingen av om et utenlandsopphold er midlertidig eller ikke må foretas forskuddsvis, ut fra de planer som foreligger ved avreisen. På et hvilket som helst tidspunkt etter avreisen vil imidlertid utsiktene for oppholdets varighet kunne endre seg, slik at utenlandsoppholdet ikke lenger kan anses som midlertidig. I tilfeller der medlemskapet ikke allerede er opphørt på grunn av arbeid, jf. § 2-14 fjerde ledd, må medlemskapet da anses å opphøre på det tidspunkt etter avreisen da det blir klart at oppholdet likevel ikke blir midlertidig. I denne sammenheng bør medlemmet innrømmes en margin for rimelige misforståelser.

Den som skal være borte fra Norge under 12 måneder, anses hele tiden som bosatt i Norge. Medlemskapet kan likevel opphøre dersom vedkommende tar arbeid i utlandet, jf. § 2-14 første ledd.

§ 2-1 fjerde ledd andre punktum – Personer som vekselvis oppholder seg i Norge og i utlandet

[Endret 1/15]

For personer som skal oppholde seg vekselvis i utlandet og i Norge, opphører medlemskapet på det tidspunkt det er, eller blir, klart at vedkommende kommer til å oppholde seg i utlandet mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år.

Bestemmelsens ordlyd er ikke klar, men Trygderetten har i flere saker, se bl.a. kjennelse RT-2013-1416 [skal vel være TRR-2013-1416, Lovdatas amn.], lagt til grunn at «påfølgende år» skal forstås som påfølgende kalenderår.

Personer som oppholder seg i Norge i mer enn seks måneder i året, i to eller flere påfølgende år, regnes som bosatt i Norge. De har sammenhengende medlemskap både under oppholdene i Norge og i utlandet. Det er en forutsetning at medlemskapet ikke opphører under utenlandsoppholdene på grunn av arbeid.

Personer som oppholder seg i utlandet i mer enn seks måneder i året, i to eller flere påfølgende år, regnes ikke som bosatt i Norge. De er derfor heller ikke pliktige medlemmer, verken under oppholdene i utlandet eller under oppholdene i Norge. Forutsetningen er at de ikke er pliktige medlemmer som arbeidstakere i Norge etter § 2-2. Er vilkårene for medlemskap som arbeidstakere oppfylt, vil de imidlertid etter søknad kunne bli frivillig medlem under oppholdene i utlandet etter § 2-8.

Personer som er bosatt i Norge mens de arbeider i utlandet, for eksempel langtransportsjåfører og lignende, eller på norskregistrert skip i utenriksfart, regnes som fortsatt bosatt i Norge dersom de gjennomgående tilbringer mer av sin fritid her enn i utlandet. Dette gjelder selv om arbeidsperiodene i utlandet gjennomgående utgjør mer enn halve året. I disse tilfellene vil det være tilstrekkelig at den enkelte arbeidsperiode i utlandet ikke overstiger 12 måneder.

Arbeid i utlandet eller på et skip som er registrert i utlandet for en arbeidsgiver som har plikt til å betale arbeidsgiveravgift

[Endret 12/10]

Hovedregelen etter ftrl § 2-14 fjerde ledd er at medlemskapet opphører straks når et medlem begynner å arbeide i utlandet eller på utenlandsk registrert skip. Dette gjelder likevel ikke når medlemmet arbeider midlertidig i utlandet for norsk arbeidsgiver, og får lønn som arbeidsgiver plikter å betale arbeidsgiveravgift av, til Norge. ( Det er skatteetaten som avgjør dette) Etter bestemmelsen i ftrl § 2-14 siste setning beholder disse arbeidstakerne medlemskapet i folketrygden.

Det fremgår av lovforarbeidene til § 2-14 (NOU 1990:20) at midlertidig betyr arbeid i utlandet mindre enn 12 måneder. Videre fremgår det av lovforarbeidene at medlemmer som er bosatte i Norge, og som midlertidig arbeider i utlandet for arbeidsgivere som er registrert i Norge, ikke skal miste sitt medlemskap. På grunnlag av dette finner direktoratet at bestemmelsen i ftrl § 2-14 siste ledd skal forstås på følgende måte;

Personer som bor i Norge og arbeider i utlandet for norske virksomheter, er pliktig medlemmer i folketrygden når følgende vilkår er oppfylt:

hver arbeidsperiode i utlandet er under 12 måneder
arbeidsgiver plikter å betale arbeidsgiveravgift til Norge
arbeidstakeren tilbringer jevnt over mer enn halvparten av sin fritid i Norge.

Medlemmer som bor i Norge og arbeider for norsk arbeidsgiver, og har et arbeid som innebærer at de utfører arbeidet i utlandet, beholder således medlemskapet i norsk trygd, under forutsetning at hver enkelt utsendingsperiode er under 12 måneder. Dette gjelder uavhengig av arbeidskontraktens lengde.

Dette vil typiske gjelde rotasjonspersonell, omfatter også personer som er ute på lengre oppdrag av gangen. Medlemskapet etter ftrl § 2-14 siste setning forutsetter imidlertid at vedkommende arbeidstaker har et medlemskap som bosatt etter ftrl § 2-1 før vedkommende startet arbeidsforholdet, og at vedkommende fortsatt tilbringer jevnt over mer av sin fritid i Norge enn i utlandet.

NB! Ved arbeid i land vi har trygdeavtale med, vil det være den enkelte lands trygdeavtale som bestemmer hvilket lands trygdeordning som skal gjelde.

Se også § 2-14 fjerde ledd andre punktum.

Rett til stønad ved helsetjenester under midlertidig opphold i utlandet

Når det gjelder rett til stønad ved helsetjenester under midlertidig opphold i utlandet, se § 5-24 med merknader. Vedrørende studenter, se også § 2-5 første ledd bokstav i.

§ 2-2. Arbeidstakere i Norge og på kontinentalsokkelen

[Endret 8/01]

Generell kommentar

[Endret 8/01, 6/16]

Paragrafen gjelder arbeidstakere som oppholder seg midlertidig i Norge eller arbeider på norsk kontinentalsokkel slik at de ikke blir medlem som bosatt.

Det er viktig å være oppmerksom på at arbeidstakere som arbeider i ett eller flere EU/EØS-land i tillegg til i Norge, ikke alltid er medlemmer av norsk trygd. Personen må avklare medlemskapet med NAV Medlemskap og avgift før det kan fattes vedtak om rett til en ytelse. Se hovednummer 45 kapittel to for mer informasjon om lovvalgsreglene ved arbeid i flere land.

Trygdedekningen for arbeidstakere er den samme som for bosatte. Ikke-bosatte arbeidstakere på den norske delen av kontinentalsokkelen er pliktige medlemmer i trygden på lik linje med arbeidstakere på land i Norge. Dette gjelder for arbeidstakere på faste anlegg, bore- eller produksjonsplattformer.

Sokkelarbeidere anses som medlemmer i trygden både i arbeidsperioder og i friperioder så lenge arbeidsforholdet består.

Det er definert i loven om en person er medlem av norsk trygd som arbeidstaker i Norge eller på sokkelen, og det er ikke nødvendig med søknad eller vedtak. Ved behov kan enkeltpersoner be om bekreftelse på medlemskap, eller opphør av dette, for eksempel til bruk ovenfor andre myndigheter. Det er NAV Medlemskap og avgift som utsteder slike bekreftelser.

Saksbehandlere i de ulike resultatområdene må selv ta stilling til hvorvidt en søker er medlem i henhold til § 2-2 i forbindelse med behandling av et krav.

§ 2-2 første ledd første punktum – Medlemskap for arbeidstakere i Norge eller på kontinentalsokkelen

[Endret 8/01]

Arbeidstakere

[Endret 8/01]

Folketrygdloven skiller mellom tre typer yrkesaktive: arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Det er bare arbeidstakere som er pliktige medlemmer i folketrygden når de ikke er bosatt i Norge. Frilansere og selvstendig næringsdrivende må være bosatt i Norge for å bli pliktige medlemmer. Det er unntak for de som omfattes av EØS-avtalen. Etter forordning (EØF) nr. 1408/71 er alle tre grupper i utgangspunktet medlem i trygden i landet der de utfører arbeidet selv om de ikke bor der, se nærmere om dette i EØS-rundskrivet hovednummer 40.

De tre gruppene yrkesaktive er definert i §§ 1-8, 1-9 og 1-10. I lovforarbeidene er det forutsatt at skattemyndighetenes vurdering av hvilken gruppe en person tilhører, skal følges også av trygdemyndighetene, slik at det blir samsvar mellom avgiftsbetaling og rettigheter.

Frilansere er definert i § 1-9 og skiller seg fra arbeidstakere ved at de har en friere stilling i forhold til sin oppdragsgiver (arbeidsgiver). Utøvende kunstnere og journalister uten fast oppdragsgiver (arbeidsgiver), samt medlemmer av styrer og råd, er eksempler på frilansere.

Selvstendig næringsdrivende er definert i § 1-10.

Arbeidstakere er definert i § 1-8 og omfatter enhver som er ansatt i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.

Arbeidstakerens statsborgerskap er uten betydning for spørsmålet om medlemskap i trygden.

Det er ikke noe vilkår for medlemskap at trygdeavgift etter § 23-3 er betalt. Det er heller ikke noe krav om skatteplikt til Norge.

Loven stiller ikke noe vilkår om at arbeidsforholdet må være av et visst omfang eller en viss varighet. Det er ingen nedre grense for omfanget av det arbeid en arbeidstaker må utføre for å bli medlem i trygden, slik det er for registrering i A/A-registeret, der arbeid som varer under sju dager eller gjennomsnittlig under fire timer per uke ikke skal registreres, jf. § 25-1. Arbeid i annens tjeneste én eller noen få dager er nok til å bli medlem i trygden. Vedkommende blir medlem idet han eller hun påbegynner arbeidet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel.

Arbeidstakere som ikke skal arbeide i Norge eller på norsk kontinentalsokkel utover tre måneder, er unntatt fra pliktig medlemskap forutsatt at de ikke er skattepliktige til Norge og har tilfredsstillende trygdedekning i utlandet som gjelder under arbeidet her. Se § 1 nr. 3 i forskriften til § 2-13 med merknader.

For at arbeidstakeren skal bli pliktig medlem i trygden etter § 2-2, er det ikke stilt noen formelle krav til arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren kan være utenlandsk. Det kreves ikke at arbeidsgiveren har forretningskontor e.l. i Norge eller at lønn utbetales i Norge. Det er ikke noe vilkår at arbeidsgiveren faktisk betaler eller plikter å betale arbeidsgiveravgift etter § 23-2. Normalt vil det imidlertid foreligge en slik plikt.

I Norge

Det er tilstrekkelig at arbeidstakeren utfører arbeidet i Norge. Det er ikke nødvendig at arbeidgiveren har forretningskontor eller driftssted her i landet. Se for øvrig § 2-1 med merknader.

Lønn eller annen godtgjørelse

Det er ikke nødvendig at lønnen eller godtgjørelsen faktisk gir rett til pensjon eller at pensjonspoeng godskrives. Også personer med inntekt m.v. som mottas før det år vedkommende fyller 17 år regnes som arbeidstakere. I slike tilfeller blir det ikke fastsatt pensjonsgivende inntekt.

Varigheten av medlemskapet etter at arbeidsforholdet er opphørt

Medlemskapet som arbeidstaker etter § 2-2 varer inntil en måned etter at arbeidsforholdet er slutt, jf. § 2-14. Det er et vilkår at vedkommende oppholder seg i Norge. Når det gjelder EØS-borgere, er disse fortsatt medlem i inntil en måned etter at arbeidsforholdet er slutt også når de oppholder seg i et annet EØS-land. Medlemskapet opphører imidlertid dersom de i denne tiden kommer i arbeid.

Familiemedlemmer til personer som er medlemmer i trygden etter § 2-2

Forsørget ektefelle og barn til den som er medlem i trygden etter § 2-2, har rett til stønad ved helsetjenester etter lovens kapittel 5. Likeledes ytes gravferdshjelp etter kapittel 7. Det er et vilkår for slike trygderettigheter at de oppholder seg i Norge. Dette framgår av §§ 5-2 og 7-2. Statsborgere i EØS-land har også rettigheter når de oppholder seg i andre EØS-land.

Varigheten av trygderettigheter for familiemedlemmer

Retten til ytelser foreligger også i inntil en måned etter opphøret av forsørgerens arbeidsforhold.

Særlig om arbeidstakere på norsk kontinentalsokkel

[Endret 8/01, 10/07, 6/16]

Ved lov av 30. mars 2001 nr. 10 ble det gjort endringer i folketrygdloven §§ 2-2 og 2-4 vedrørende trygdeforhold på den norske delen av kontinentalsokkelen.

Endringen i § 2-2 innebærer at arbeid på norsk kontinentalsokkel trygdemessig likestilles med arbeid i land i Norge. Det vil si at også ikke bosatte arbeidstakere på den norske delen av kontinentalsokkelen er pliktige medlemmer i trygden på lik linje med arbeidstakere på land i Norge. I tillegg innebærer bestemmelsen i § 2-4 at EØS-avtalen og forordning (EØF) nr. 1408/71 skal gjelde tilsvarende for sokkelarbeidere som er omfattes av avtalens personkrets. Se merknader til § 2-4.

Endringene i folketrygdloven § 2-2, § 2-4 og § 13-6 trådte i kraft 1. januar 2001, og fikk virkning fra samme dato.

Personer som ønsker det, kan likevel gis medlemskap regnes tidligst fra 1. januar 1994 mot å innbetale trygdeavgift på grunnlag av sin inntekt i de aktuelle periodene etter reglene i folketrygdloven § 23-2.

Slikt medlemskap må gjelde alle tidsrom etter 1. januar 1994 da vedkommende fylte vilkårene for dette i henhold til § 2-2 og § 2-4 i folketrygdloven.

Ved krav om ytelser for tidsrom før 1. januar 2001 på grunnlag av slikt medlemskap gjelder ikke bestemmelsene i folketrygdloven §§ 22-13 og 22-14 om begrensninger i adgangen i etterbetaling mv. Krav om medlemskap for tidsrom før 1. januar 2001 og krav om ytelser på grunnlag av slikt medlemskap må settes frem senest 31. desember 2002.

Det kan ikke gis medlemskap i folketrygden med tilbakevirkning for tidsrom før 1. januar 2001 til personer som har vært unntatt trygde- og avgiftsplikt i medhold av folketrygdloven § 1-3 (trygdeavtaler).

Krav om medlemskap for tidsrom før 1. januar 2001 og krav om ytelser fra folketrygden for medlemmer som ikke er bosatt i Norge, settes frem for NAV Medlemskap og avgift.

Særlige grupper av arbeidstakere

Noen særlige grupper arbeidstakere er beskrevet nedenfor under følgende overskrifter:

Trailersjåfører, bussjåfører og lignende
Utenlandske arbeidstakere som utfører bygge- og monteringsarbeid
Utenlandske artister på kortvarig opphold i Norge
Arbeidende gjest
«Familiemedlemmer» – «au pair»

1. Trailersjåfører, bussjåfører og lignende

Trailersjåfører, bussjåfører og lignende som utfører transportoppdrag til Norge for utenlandsk arbeidgiver regnes ikke som medlemmer mens de kjører i Norge. Som medlemmer regnes heller ikke utenlandske arbeidtakere som bare er i Norge på forretningsreise eller som deltagere på konferanser, kurs, seminarer eller lignende.

2. Utenlandske arbeidstakere som utfører bygge- og monteringsarbeid

[Endret 10/07, 3/09, 6/16]

Utenlandske arbeidstakere som utfører bygge- og monteringsarbeid i Norge for arbeidsgiver uten forretningskontor her i landet, er unntatt fra registrering i A/A-registeret og skal i stedet av den norske oppdragsgiver eller arbeidsgiveren, meldes til Sentralskattekontoret for utenlandssaker. For slike arbeidstakere, som ikke er bosatt i Norge, tar NAV Utland stilling til om de er medlemmer av folketrygden. Dersom arbeidstakeren blir unntatt fra trygden, vil dette være registrert som periode uten medlemskap i NAV sitt saksbehandlingssystem Gosys.

Mange av arbeidstakerne nevnt i forrige avsnitt kan være unntatt fra folketrygden som utsendte arbeidstakere etter trygdekoordineringsreglene i EØS-avtalen eller andre avtaler om trygd. Andre er unntatt etter § 1 nr. 3 i forskriften til § 2-13 .

3. Utenlandske artister på kortvarig opphold i Norge

[Endret 10/07, 3/09]

Lov om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. (artistskatteloven) av 13. desember 1996 nr. 87 trådte i kraft 1. januar 1998. Samtidig ble lov av 5. april 1963 nr. 10 om avgift på honorarer til utenlandske kunstnere m.v. opphevet.

Artistskatteloven gjelder utenlandske artister som opptrer eller deltar i arrangement i Norge, på norskregistrert skip eller på norsk kontinentalsokkel. Som artister regnes bl.a musikere, skuespillere og idrettsutøvere.

Skatteplikt etter den nye artistskatteloven gjelder for de første seks månedene artisten oppholder seg i Norge, uansett oppholdets varighet. Artistskatten er en flat skatt på 15 %, enten vedkommende er medlem i folketrygden eller ikke.

Plikten til å betale artistskatt og spørsmålet om medlemskap i trygden må vurderes separat. En person kan være skattepliktig etter loven om artistskatt uten å være medlem i trygden.

Spørsmålet om en utenlandsk artist er medlem i trygden avgjøres etter de vanlige regler. For de utenlandske arbeidstakere som blir medlemmer i trygden, anses skatten å inkludere også trygdeavgiften.

Artister som er arbeidstakere og ikke statsborgere i et EØS-land, må regnes som medlemmer i trygden etter § 2-2 dersom de ikke er har slik dekning som kreves for unntak etter § 2-13. Artistskatteloven anses i denne forbindelse ikke som en ordinær skattelov som nevnt i § 1 nr. 3 i forskriften til § 2-13. Varer oppholdet i Norge utover tre måneder (per 12-månedersperiode), er det i tillegg nødvendig med vedtak fra NAV Utland på oppholdsstedet om unntak fra trygden etter søknad fra artisten selv.

Dersom artisten er selvstendig næringsdrivende og ikke statsborger i et EØS-land, regnes han eller hun ikke som medlem i trygden.

Artister som er statsborgere i et EØS-land må framlegge dokumentasjon for medlemskap i trygden i et annet EØS-land (normalt bostedslandet) ved attestasjon på blankett E 101. Tilsvarende gjelder for tredjelandsborgere bosatt i Norden etter Nordisk konvensjon om trygd. Uten slik dokumentasjon må artistene regnes som medlemmer i trygden. Dette gjelder både arbeidstakere og næringsdrivende.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker fastsetter pensjonsgivende inntekt i tilfeller der artisten blir medlem i trygden.

NAV Utland sin oppgave er begrenset til å ta stilling til om artistene er medlemmer i trygden i tilfeller der det er tvil om dette. Dette vil typisk være på spørsmål fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker eller artistene selv.

4. Arbeidende gjest

[Endret 10/07, 3/09, 6/16]

Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner arrangerer «Arbeidende gjest program». Målsettingen med programmet er at ungdom fra hele verden skal ha mulighet til å komme til Norge for å lære norske forhold å kjenne og at de samtidig skal kunne gjøre nytte for seg her, vanligvis på gårdsbruk. Ungdommene er vanligvis mellom 18 og 30 år gamle. Den enkelte skal bo i en vertsfamilie som familiemedlem og utføre arbeid på lik linje med familiens øvrige medlemmer. Oppholdet varer fra fire uker til tre måneder.

Som arbeidende gjester skal ungdommene ha fri kost og losji. De skal ha utbetalt et minimum i lommepenger per uke.

De arbeidende gjester regnes som arbeidstakere da de har arbeidsplikt og er underlagt gårdbrukerens instruksjonsmyndighet. De er derfor pliktige medlemmer i trygden etter § 2-2 med rettigheter etter alle kapitler i folketrygdloven.

NAV Medlemskap og avgift skal ikke kreve inn trygdeavgift. Avgift vil eventuelt bli trukket sammen med skatten. Arbeidsgiveravgift betales etter de vanlige regler. Spørsmål om arbeidsgiveravgift hører inn under skattemyndighetene.

5. «Familiemedlemmer» – «au pair»

Utenlandsk ungdom kan oppholde seg midlertidig i Norge som «familiemedlem», for eksempel for å lære landet å kjenne. Det kan være aktuelt å vurdere om vedkommende i realiteten er arbeidstaker i familien, for eksempel som «au pair». I så fall er vedkommende medlem i trygden etter § 2-2. Dette gjelder selv om vedkommende mottar «lommepenger» i stedet for lønn.

§ 2-2 første ledd andre punktum – Unntak

[Endret 8/01, 3/09]

Bestemmelsen i første ledd andre punktum om at en person som omtalt i første punktum bare er medlem i trygden dersom ikke annet er bestemt i eller i medhold av loven, er tatt inn av informasjonsgrunner. For en rekke arbeidstakere er det gitt særregler som innebærer at vedkommende ikke blir medlem i trygden selv om han eller hun arbeider i Norge. De viktigste unntakene gjelder ambassadepersonell, jf. § 2-11, enkelte ansatte på turistskip, jf. § 2-12 og personer med rettigheter i utenlandske trygdeordninger, jf. § 2-13. Etter § 1-3 kan dessuten loven fravikes ved avtale med andre land.

EØS-avtalens trygdebestemmelser og de trygdeavtaler (konvensjoner) som er inngått i henhold til folketrygdloven, inneholder særlige bestemmelser som kan føre til at en person som arbeider i Norge ikke blir medlem i trygden. Dette gjelder særlig for såkalte utsendte arbeidstakere som skal arbeide forholdsvis kort tid i Norge. Arbeidstakere som omfattes av disse bestemmelsene, skal være underlagt trygdelovgivningen i utsenderlandet. De er unntatt fra norsk trygdelovgivning og er dermed ikke medlemmer i trygden etter § 2-2. Det må i disse tilfellene legges frem bekreftelse fra trygdemyndighetene i utsenderlandet om at vedkommende opprettholder sitt medlemskap der under arbeid i Norge eller på sokkelen. Bekreftelse må legges frem for NAV Utland. Forholdet til de enkelte avtalene er nærmere omtalt i rundskriv hovednumrene 40 – 42.

Vi minner om at EØS-reglene også kan føre til at statsborgere fra andre EØS-land som driver selvstendig næringsvirksomhet eller har arbeid utenfor tjenesteforhold i Norge, blir pliktige medlemmer i trygden selv om de ikke er bosatte her i landet, se EØS-rundskrivet hovednummer 40.

§ 2-2 annet ledd – Lovlig adgang til inntektsgivende arbeid i Norge

[Endret 3/09]

Andre ledd innebærer at arbeidstakeren må ha lovlig adgang til å ta inntektsgivende arbeid i Norge. Vedkommende må ha arbeidstillatelse eller det må foreligge et annet grunnlag som gir vedkommende rett til å ta lønnet arbeid i Norge. Statsborgere fra EØS-land har i kraft av EØS-avtalen rett til å ta arbeid i Norge.

§ 2-3. Medlemskap på Svalbard, på Jan Mayen og i norske biland

LOV-1997-02-28-19-§2-3

Generell kommentar

Personer som allerede er medlemmer i trygden når de tar opphold eller bosetter seg i disse områdene, beholder medlemskapet. De som ikke er medlemmer fra før, blir medlem dersom de tar arbeid for en norsk arbeidsgiver som driver virksomhet i disse områdene.

Trygdekoordineringsreglene i EØS-avtalen gjelder på Jan Mayen, men ikke på Svalbard og i norske biland.

Ektefelle og barn

Bestemmelsene om trygdedekning for forsørget ektefelle og barn står i kapittel 5, se § 5-2 annet ledd bokstav b med merknader. Etter denne bestemmelsen har et medlems forsørgede ektefelle og barn under 18 år rett til stønad etter ved helsetjenester etter kapittel 5 selv om de forsørgede ikke er medlemmer i trygden, dersom de oppholder seg i områdene sammen med medlemmet. Dersom den forsørgede dør ytes gravferdsstønad i henhold til § 7-2. Om hvem som regnes som forsørget, se merknadene til § 2-5 første ledd bokstav a.

§ 2-3 første ledd – Tidligere medlemmer på Svalbard, på Jan Mayen eller i et norsk biland

LOV-1997-02-28-19-§2-3

Som nevnt i merknadene til § 2-1 første ledd er Svalbard og Jan Mayen en del av kongeriket Norge, men norsk lovgivning gjelder bare i den utstrekning det er særlig bestemt. Det samme gjelder for bilandene Bouvetøya, Peter I's øy og Dronning Mauds land.

Personer som før de kommer til disse områdene allerede er medlemmer i trygden etter andre bestemmelser i kapittel 2, er tilsvarende medlemmer under opphold der. Også personer som har frivillig medlemskap etter §§ 2-7 og 2-8 opprettholder derfor medlemskapet dersom de tar opphold eller bosetter seg på Svalbard, Jan Mayen eller i et norsk biland. Dette gjelder selv om de kommer i arbeid for en utenlandsk arbeidsgiver som driver virksomhet i de aktuelle områder.

Rettigheter og plikter på Svalbard, Jan Mayen og i norske biland er de samme som i Norge, selv om vedkommende for øvrig måtte ha andre rettigheter og plikter utenfor Norge. Et medlem som for eksempel har rett til utvidet stønad ved helsetjenester etter § 5-24 tredje ledd under opphold utenfor Norge, har ikke slik rett under opphold i de her nevnte områder.

Opphold på Svalbard, Jan Mayen eller i norske biland anses ikke som opphold i utlandet i forhold til lovens bestemmelser i for eksempel § 10-3 og § 15-3.

§ 2-3 annet ledd – Nye medlemmer

LOV-1997-02-28-19-§2-3

Personer som arbeider i disse områdene for en norsk arbeidsgiver, er medlemmer i trygden. Det er ikke noe vilkår at arbeidstakeren er norsk statsborger for å bli medlem i trygden etter § 2-3.

Opphør av arbeidsforholdet

Når det gjelder opphør av arbeidsforhold i disse områdene, se § 2-14 annet ledd med merknader.

§ 2-4. Avtaler om arbeidstakere mv. på kontinentalsokkelen

LOV-1997-02-28-19-§2-4

Generell kommentar

[Endret 8/01]

§ 2-4 første setning bestemmer at trygdekoordineringsreglene i EØS-avtalen skal gjelde tilsvarende for sokkelarbeidere som er omfattet av EØS-avtalens personkrets som om de hadde arbeidet i Norge. Dette innebærer at også selvstendige næringsdrivende som er EØS-borgere ,statsløse,, flyktninger og deres familiemedlemmer gis samme rettigheter som de ville ha hatt dersom de arbeidet på norsk territorium. Bestemmelsen omfatter bare personer som arbeider om bord på faste eller flyttbare innretninger som er i virksomhet i forbindelse med leting etter eller utvinning av naturforekomster på havbunnen på den norske del av kontinentalsokkelen.

§ 2-4 andre setning bestemmer at andre trygdeavtaler gjelder på sokkelen i den utstrekning sokkelen omhandles i den enkelte avtale.

Pliktige medlemmer skal betale trygdeavgift med 7.8 % av brutto arbeidsinntekt. I de tilfeller skatteavtalen medfører skattefritak fra å betale skatt til Norge, skal det likevel trekkes trygdeavgift. Se forøvrig kapittel 23 rundskrivet om trygdeavgift

Se også § 2-2 om pliktig medlemskap i trygden for arbeidstakere

Den norske delen av kontinentalsokkelen

[Endret 8/01]

Den norske delen av kontinentalsokkelen er ikke en del av Norge i folketrygdlovens forstand, jf. § 2-1 første ledd.

Kontinentalsokkelen betyr i denne sammenheng havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som grenser opp til kysten, men som ligger utenfor norsk sjøterritorium. Sokkelen går ut til en dybde av 200 m eller så langt utenfor denne grense som havets dybde tillater utnyttelse av naturforekomstene i områdene. Se artikkel 1 i Konvensjonen om kontinentalsokkelen som er inntatt i Overenskomster med fremmede stater av 5. februar 1971 side 445 flg. Når kontinentalsokkelen grenser til en annen stat, skal grensen for den del av kontinentalsokkelen som tilkommer hver av statene, fastsettes ved avtale mellom dem. Dersom ingen avtale foreligger, følges som hovedregel midtlinjen mellom statene (artikkel 6). Norges del av kontinentalsokkelen er i syd og vest begrenset til slik midtlinje.

Ifølge artikkel 2 nr. 1 utøver kyststaten suverene rettigheter over kontinentalsokkelen for så vidt angår utforskningen av sokkelen og utnyttelse av naturforekomster der. Kyststatens rettigheter over kontinentalsokkelen berører ikke de overliggende havområders status som fritt hav eller den tilsvarende status for luftrommet over disse havområder (artikkel 3).

§ 2-4 gjelder derfor bare for de som er i arbeid på den norske delen av kontinentalsokkelen med utforskning og utnyttelse av naturforekomstene på havbunnen.

Norge utøver suverene rettigheter på den norske delen av kontinentalsokkelen, se foran. Arbeid der i forbindelse med utforskning av og utnyttelse av naturressursene på havbunnen, anses ikke som arbeid utført i utlandet i relasjon til folketrygdlovens omfangsbestemmelser.

Selv om det fra norsk side er antatt at EØS-avtalens ikke omfatter norsk kontinentalsokkel, har imidlertid Regjeringen ut fra en rimelighet- og rettferdighetsbetraktning funnet at arbeidstakere på sokkelen skal ha en trygdedekning på lik linje med arbeidstakere i land. § 2-4 gir derfor trygdereglene i EØS-avtalen tilsvarende anvendelse på den personkrets som ville ha kommet inn under EØS-avtalen dersom virksomheten hadde foregått på norsk territorium

§ 2-4 første punktum – Arbeidstakere som er bosatt i Norge, (medlemmer)

Arbeidstakere som er bosatt i Norge, jf. § 2-1, er medlem i folketrygden på vanlig måte, også når de arbeider om bord på boreplattformer, boreskip og andre flyttbare innretninger som er i virksomhet etter norske tillatelser med utforskning og utnyttelse av naturressursene på den norske delen av kontinentalsokkelen. Det samme gjelder på produksjonsplattformer og andre faste anlegg som tilsvarende er i virksomhet etter norske tillatelser.

I andre arbeidsforhold på den norske delen av kontinentalsokkelen, gjelder de vanlige bestemmelsene om fortsatt trygd i utlandet eller på norsk eller utenlandsk skip.

Etter artikkel 7 nr. 2 og 3 i Nordisk konvensjon om trygd skal også arbeidstakere bosatt i andre nordiske land ha fullt medlemskap i trygden. Dette gjelder arbeidstakere på faste installasjoner, boreplattformer, borefartøyer og andre flyttbare innretninger som utforsker og utnytter naturressursene etter norske tillatelser.

§ 2-4 andre punktum – Arbeidstakere som ikke er bosatt i Norge, (ikke medlemmer)

Etter andre punktum har slike arbeidstakere rett til ytelser ved yrkesskade og dødsfall som følge av yrkesskade. De blir imidlertid verken medlem etter folketrygdloven § 2-1 første ledd eller § 2-2 under arbeidsforhold på den norske delen av kontinentalsokkelen. § 2-2 kommer bare til anvendelse i Norge, dvs. innenfor den norske territorialgrensen.

Arbeidstakere kan være medlem i trygden på annet grunnlag enn etter § 2-1 første ledd eller § 2-2. Ved for eksempel ansettelse på norsk forsyningsfartøy, følger trygdedekning av § 2-5 første ledd bokstav g eller § 2-6 første ledd bokstav a.

Enhver som arbeider om bord på boreplattformer, boreskip og andre flyttbare innretninger som er i virksomhet etter norske tillatelser med utforskning og utnyttelse av naturressursene, anses for omfattet av folketrygdlovens særbestemmelser ved yrkesskade. Dette gjelder uansett innretningens registreringssted, nasjonalitet eller flagg. Det samme gjelder på produksjonsplattformer og andre faste anlegg som er i virksomhet etter norske tillatelser. Dette gjelder uansett arbeidstakerens og arbeidsgiverens bosted og nasjonalitet og uansett om folketrygdlovens øvrige bestemmelser kommer til anvendelse.

Se for øvrig kapittel 13 med merknader.

§ 2-5. Pliktig medlemskap for personer utenfor Norge

Generell kommentar

[Endret 6/16]

§ 2-5 omhandler pliktig medlemskap for særlige grupper under opphold eller arbeid i utlandet. I tillegg til å gjelde for personer som bor i utlandet, gjelder paragrafen også for personer som etter vanlig språkbruk kan sies å være bosatt i Norge, men som oppholder seg i utlandet i så lange tidsrom at medlemskapet i trygden opphører etter bestemmelsene i § 2-14 . § 2-5 inneholder også regler som gir nærmere bestemte persongrupper pliktig medlemskap under arbeid i utlandet. § 2-5 andre ledd regulerer trygdemedlemskap for ektefelle og barn som forsørges av og oppholder seg i utlandet sammen med en person som er nevnt i paragrafens første ledd bokstav a til f.

Det følger av loven om en person er medlem av norsk trygd under opphold i utlandet i henhold til § 2-5, og det er ikke nødvendig med søknad eller vedtak. Ved behov kan enkeltpersoner be om bekreftelse på medlemskap, eller opphør av dette, for eksempel til bruk ovenfor andre myndigheter. Det er NAV Medlemskap og avgift som utsteder slike bekreftelser.

Saksbehandlere i de ulike resultatområdene må selv ta stilling til hvorvidt en søker er medlem i henhold til § 2-5 i forbindelse med behandling av et krav.

Trygdedekningen

[Endret 3/09]

Personer som omfattes av § 2-5 første ledd har full trygdedekning etter loven. Når det gjelder helsetjenester, omfatter § 2-5-medlemskapet utvidet rett til stønad til helsetjenester i utlandet etter § 5-24 tredje ledd og til sykepenger etter § 8-9 annet ledd bokstav a.

§ 2-5 første ledd bokstav a – Norsk statsborger og arbeidstaker i den norske stats tjeneste

Ifølge første ledd bokstav a er den som er norsk statsborger og arbeidstaker i den norske stats tjeneste i utlandet, pliktig medlem i trygden med full trygdedekning.

Norsk statsborger

Begrepet «norsk statsborger» er regulert ved lov om norsk riksborgarrett av 8. desember 1950 nr. 3.

Etter trygdekoordineringsreglene i EØS-avtalen har statsborgere i andre EØS-land de samme rettigheter og plikter i henhold til folketrygdloven som norske statsborgere, dersom de øvrige vilkår er oppfylt.

Arbeidstaker

Begrepet «arbeidstaker» er definert i § 1-8 første ledd.

Utenlandsoppholdets varighet

Etter bestemmelsens ordlyd skal de nevnte persongrupper være medlemmer i trygden uansett utenlandsoppholdets varighet.

I den norske stats tjeneste

For å være omfattet av § 2-5 første ledd bokstav a er det en forutsetning at vedkommende i utlandet mottar lønn eller annen godtgjørelse fra den norske stat og som hovedregel at vedkommende er undergitt arbeidsgiverens instruksjonsmyndighet.

«Arbeidstakere i den norske stats tjeneste» omfatter foruten de som er ansatt i utenrikstjenesten, personer som arbeider i den øvrige sentrale statsforvaltning med direktorater og underliggende regionale og lokale organer, i forvaltningsbedriftene og til dels i undervisningsinstitusjoner, herunder universitetssykehus.

Statlige forvaltningsbedrifter

[Endret 3/04]

Som statens forvaltningsbedrifter regnes i denne sammenheng:

Norges Statsbaner (NSB)
Norges vassdrags- og energiverk (NVE)
Postverket

Det forhold at en bedrift er betegnet som en forvaltningsbedrift, fører ikke uten videre til at arbeidstakerne kan anses å være ansatt i den norske stats tjeneste. Som utgangspunkt er det et generelt vilkår at arbeidstakeren skal være lønnet i henhold til en «lønnspost» i statsbudsjettet. Det er ikke tilstrekkelig at vedkommende er lønnet i henhold til en «tilskuddspost» eller et «tiltakskapittel».

I de senere årene er flere bedrifter utskilt fra statsforvaltningen som egne selskaper for å få en mer selvstendig stilling enn forvaltningsbedriftene. De er ofte opprettet i henhold til lov og er organisert som aksjeselskap som helt eller delvis går inn under aksjeloven eller de er organisert som i henhold til lov om statsforetak av 30. august 1991 nr. 71. Som eksempel på slike selskaper nevnes Norsk Medisinaldepot, Norsk Rikskringkasting (NRK), Statkorn, Statskog, Postbanken, Telenor m.fl. I slike selskaper er arbeidstakernes lønn ikke fastsatt i statsbudsjettet. De regnes derfor ikke som arbeidstakere i statens tjeneste.

Høyere undervisnings- og forskningsinstitusjoner

Arbeidstakere ved norske universiteter, høyskoler og universitetssykehus regnes som arbeidstakere i den norske stats tjeneste i utlandet i følgende tilfeller:

Professorer som har permisjon for forskningstermin.
Andre som har permisjon enten bare fra undervisning eller bare fra forskning.
Arbeidstakere ved Universitetet i Roma.
Utsendte arbeidstakere til Cern i Sveits.
Arbeidstakere som skal utføre særlige oppdrag for institusjonen i utlandet. (Disse betegnes ofte som stipendiater.)

Andre ansatte ved høyere undervisnings- og forskningsinstitusjoner som har full permisjon uten arbeidsplikt, regnes ikke for å være arbeidstakere i den norske stats tjeneste i permisjonstiden, selv om de har lønn eller stipend fra arbeidsgiveren. Det er uten betydning for vurderingen om vedkommende må stille vikar i den tiden han eller hun har permisjon fra sin stilling.

Enkelte andre særlige grupper av arbeidstakere i den norske stats tjeneste

[Endret 4/04, 3/09]

Utsendte medarbeidere er å anse som arbeidstakere i den norske stats tjeneste i utlandet for eksempel under oppdrag for:

Innovasjon Norge

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bestemt at rådets arbeidstakere i utlandet skal være pliktig medlemmer.

Kultur- og kirkedepartementet.

Bibliotekarstillingen ved Bibliothèque Nordique regnes som arbeid i statens tjeneste når Norge holder tjenestemannen.

Kultur- og kirkedepartementet.

Prester som har permisjon med full lønn og fri vikar regnes for å være i statens tjeneste når de har plikt til å holde foredrag og delta i møter i utlandet.

Norges Bank.

Rikstrygdeverket har bestemt at Norges Banks arbeidstakere i utlandet skal være pliktig medlemmer.

§ 2-5 første ledd bokstav b – Norsk statsborger og arbeidstaker hos en person som er i den norskestats tjeneste

Ifølge første ledd bokstav b er også en norsk statsborger som er arbeidstaker hos en person som nevnt i bokstav a pliktig medlem i trygden med full trygdedekning. Det kan gjelde for eksempel en norsk «au pair» hos en norsk arbeidstaker i den norske stats tjeneste i utlandet.

Når det gjelder forståelsen av hvem som er arbeidstaker, norsk statsborger samt betydningen av utenlandsoppholdets varighet, se merknadene til § 2-5 første ledd bokstav a.

§ 2-5 første ledd bokstav c – Personer som er i Forsvarets tjeneste i utlandet

De fleste av Forsvarets arbeidstakere som er norske statsborgere og som tjenestegjør i utlandet, kommer inn under bestemmelsen i bokstav a om pliktig medlemskap for arbeidstakere i statens tjeneste.

Bestemmelsen i bokstav c sikrer at andre grupper av personer i Forsvarets tjeneste enn de som er nevnt i bokstav a, blir pliktig medlem i trygden med full trygdedekning under opphold i utlandet. Dette gjelder for eksempel vervede menige og korporaler som ikke regnes som arbeidstakere i den norske stats tjeneste, og i hovedsak også menig personell som er beordret til tjeneste i utlandet, for eksempel ved NATO-hovedkvareret i Brussel. For disse grupper stilles det ikke krav om norsk statsborgerskap.

Bestemmelsen gjelder både faktisk tjenestegjøring og deltakelse på skoler eller kurs. Den gjelder også sivilpersoner som er stasjonert til tjeneste i utlandet eller er under utdanning og har arbeidsplikt ved tilbakekomsten.

§ 2-5 første ledd bokstav d – Sivil tjenestepliktig på oppdrag i utlandet

Personer som avtjener sivil tjenesteplikt i utlandet, for eksempel i forbindelse med internasjonale hjelpeaksjoner, er pliktig medlemmer i trygden med full trygdedekning på lik linje med militærpersoner, jf. bokstav c. Det stilles ikke krav om norsk statsborgerskap.

§ 2-5 første ledd bokstav e – Utsendte fredskorpsdeltakere og eksperter som tjenestegjør i utviklingsland

Personer utsendt av den norske stat som fredskorpsdeltakere eller som eksperter, er pliktige medlemmer i trygden med full trygdedekning. Det stilles ikke krav om norsk statsborgerskap eller om medlemskap umiddelbart før utsendelsen.

Personer som er utsendt av Norsk Folkehjelp eller Norges Røde Kors for å arbeide i utlandet kan bli opptatt som frivillig medlemmer etter § 2-8 dersom de mottar lønn fra Norge og blir skattlagt i Norge.

§ 2-5 første ledd bokstav f – Personer i tjeneste som forhåndsutskrevet av den norske stat til NATOs sivile krigstidsorganer

Bokstav f gjelder for et lite antall personer som er tatt ut til å gjøre tjeneste for NATO i utlandet i en krise- eller krigssituasjon. Disse vil være pliktige medlemmer i trygden under tjenesten i utlandet med full trygdedekning. Det stilles ikke krav om norsk statsborgerskap.

§ 2-5 første ledd bokstav g – Norsk statsborger og arbeidstaker på et norskregistrert skip

En norsk statsborger som er bosatt eller oppholder seg i utlandet og som er arbeidstaker på norsk skip i utenriksfart som er registrert i NOR eller NIS, er pliktig medlem i trygden med full trygdedekning.

Norske statsborgere som deltar i en norsk fangstekspedisjon eller som er arbeidstakere på en norsk fangststasjon, regnes vanligvis som arbeidstakere på norsk skip.

Arbeidstakeren er medlem i trygden etter denne bestemmelsen også i tidsrom da han eller hun mottar hyre etter lov eller avtale fordi vedkommende fortsatt betraktes som ansatt i slike tidsrom.

Arbeidstakere på et utenlandske skip kan søke om frivillig medlemskap. Se § 2-8 med merknader.

Arbeidstakere i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip registrert i NIS, er unntatt fra medlemskap i trygden. Se § 2-12 med merknader.

§ 2-5 første ledd bokstav h – Norsk statsborger og arbeidstaker i et norsk sivilt luftfartsselskap

Etter denne bestemmelsen er norske statsborgere som er flyvende personell eller stasjonsbetjening i norsk sivilt luftfartsselskap pliktige medlemmer i trygden med full trygdedekning.

§ 2-5 første ledd bokstav i – Norsk statsborger og student i utlandet med lån og/eller stipend fra Statens lånekasse for utdanning

[Endret 3/09, 8/11, 6/16]

Norske statsborgere som studerer i utlandet med lån eller stipend fra Statens lånekasse for utdanning, er pliktig medlemmer i trygden med full trygdedekning.

Norske studenter som har søkt om lån og/eller stipend i lånekassen, er medlemmer i trygden til søknaden er endelig avgjort. Dette gjelder også for dem som måtte få avslag på sin søknad.

Det er etablert et samarbeid mellom NAV Medlemskap og avgift og Statens lånekasse for utdanning. NAV Medlemskap og avgift mottar lister over utenlandsstudentene.

Studentene opprettholder medlemskapet i trygden også i semesterferier dersom de skal fortsette sine studier i utlandet med lån og/eller stipend fra lånekassen.

Når studiet avsluttes varer medlemskapet i tre måneder regnet fra siste eksamensdag. Se for øvrig § 2-14 tredje ledd med merknader.

Studenter som vanligvis studerer i Norge, men som skal oppholde seg ett eller to semestre i utlandet i forbindelse med sine studier, blir ikke registrert som utenlandsstudenter av lånekassen.

Studenter som er utenlandske statsborgere eller som studerer i utlandet uten å ha lån og/eller stipend fra lånekassen og heller ikke har søknad om slikt lån og/eller stipend under behandling, er ikke pliktige medlemmer. Slike studenter kan søke NAV Utland om frivillig medlemskap etter de nærmere vilkår som gjelder etter § 2-8 .

Andre personer med nær tilknytning til Norge som har midlertidig eller varig opphold i utlandet

«Au pair» -arbeidstakere i utlandet

For den som reiser til utlandet for å arbeide «au pair» opphører medlemskapet i trygden, selv om oppholdet i utlandet er midlertidig, jf. § 2-14, med mindre de er omfatttet av § 2-5 første ledd bokstav b. Se for øvrig bestemmelsene om frivillig medlemskap i § 2-8 med merknader.

Andre personer i utlandet

Også andre personer enn au-pair-ansatte kan søke om frivillig medlemskap i trygden under midlertidig eller varig opphold i utlandet, dersom de har nær tilknytning til Norge, se § 2-8 med merknader.

§ 2-5 andre ledd – Familiemedlemmer til personer som er medlemmer i trygden etter § 2-5 første ledd

Familiemedlemmer har ulik trygdestatus etter som de er forsørget av et medlem eller ikke, og alt etter hvilken tilknytning forsørgeren har til trygden.

Forsørget

Som et utgangspunkt antas ektefelle eller barn å forsørge seg selv dersom de har en inntekt som tilsvarer en og en halv ganger folketrygdens grunnbeløp.

Denne praksisen følger av Trygderettens kjennelse nr. TRR-1979-542 fra 1980 der Trygderetten tok hensyn til høye levekostnader i vedkommende land. 1 1/2 G er derfor bare et utgangspunkt, da det må foretas en helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle.

Bestemmelsen må praktiseres slik at medfølgende ektefelle som mottar pensjon fra folketrygden regnes som forsørget i henhold til § 2-5 uansett pensjonens størrelse. Årsaken til dette er at lovens intensjon tilsier at pensjon fra Norge ikke skal hindre medlemskap i trygden for ektefeller i utlandet.

Ektefelle og barn som ikke er forsørget

Ektefelle og barn under 18 år til en arbeidstaker som nevnt i § 2-5 første ledd som ikke forsørges av arbeidstakeren og barn over 18 år uansett forsørgelsesforhold, kan søke om frivillig medlemskap i trygden etter de vilkår som gjelder for dette.

Familiemedlemmer til personer som nevnt i § 2-5 første ledd bokstav a og b

Ifølge annet ledd er ektefelle og barn som forsørges av og oppholder seg i utlandet sammen med en person som er nevnt i første ledd bokstav a og b, pliktige medlemmer i trygden med full trygdedekning.

Ektefelle

Det er et vilkår at ektefellen er norsk statsborger. Se likevel det som er anført foran i avsnittet «Norsk statsborger».

Barn

Som barn regnes personer under 18 år, jf. § 1-6. Det er ikke noe vilkår at barnet er norsk statsborger.

Familiemedlemmer til personer som er nevnt i § 2-5 første ledd bokstav c til f

Ifølge annet ledd er ektefelle og barn som forsørges av og oppholder seg i utlandet sammen med en person som er nevnt i første ledd bokstav c til f, pliktige medlemmer i trygden med full trygdedekning.

Ektefelle

For å være pliktig medlem i trygden må ektefellen i tillegg ha vært medlem i trygden i minst tre av de siste fem kalenderårene. Det er ikke noe vilkår at ektefellen er norsk statsborger. Tilknytningen til Norge regnes å være tilstrekkelig ved at vedkommende har vært medlem i trygden i det nevnte tidsrom.

Barn

Etter annet ledd er barn pliktige medlemmer i trygden uten hensyn til forutgående medlemskap Som barn regnes person under 18 år, jf. § 1-6. Det er ikke noe vilkår at barnet er norsk statsborger.

Familiemedlemmer til personer som er nevnt i § 2-5 første ledd bokstav g til i

Det pliktige medlemskapet gjelder bare for vedkommende person selv, slik at trygdedekning for eventuell ektefelle og barn som måtte følge med til utlandet, må bestemmes etter de ordinære regler om trygdedekning under opphold i utlandet. Uansett om de er medlemmer eller ikke, vil en forsørget ektefelle og barn under 18 år ha rett til stønad ved helsetjenester etter § 5-24 tredje ledd, i samme utstrekning som medlemmet selv.

§ 2-6. Medlemskap som gir trygdedekning bare ved yrkesskade og dødsfall

Generell kommentar

Paragrafen gjelder bare utenlandske statsborgere som ikke er medlem i trygden etter § 2-1, § 2-2 eller § 2-5.

§ 2-6 første ledd – Medlemskap som gir trygdedekning bare ved yrkesskade og dødsfall

Utenlandske statsborgere som ikke er bosatt i Norge har en begrenset trygdedekning selv om de arbeider om bord på et skip som er registrert i det ordinære norske skipsregisteret (NOR), på et norsk fiskefartøy eller er arbeidstakere i et norsk sivilt luftfartsselskap i utlandet.

For statsborgere i EØS-land gjelder reglene i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og (EØF) nr. 574/72. Forordningene kan gi et annet resultat enn folketrygdlovens regler. I slike tilfeller er det forordningenes bestemmelser som skal gjelde. EØS-reglene er nærmere omtalt i rundskriv hovednummer 40.

§ 2-6 første ledd bokstav a – Utenlandsk statsborger på norsk skip i utenriksfart

Utenlandsk statsborger på skip registrert i NOR

Etter § 2-6 første ledd bokstav a er en utenlandsk statsborger som ikke er bosatt Norge, pliktig medlem i trygden med begrenset trygdedekning dersom vedkommende er arbeidstaker på et norsk skip i utenriksfart som er registrert i NOR.

Loven gjør unntak for utenlandske statsborgere bosatt i utlandet som er i tjeneste hos en utenlandsk arbeidsgiver som driver selvstendig næringsvirksomhet om bord, typisk cateringvirksomhet.

Utenlandsk statsborger på skip registrert i NIS

Utenlandske statsborgere som er bosatt i utlandet og arbeider på skip registrert i NIS (norsk internasjonalt skipsregister), er fra 1. mars 1990 ikke medlemmer i trygden. For denne gruppen er det etablert en tvungen forsikring etter sjømannsloven § 32.

Arbeidstakere på kontinentalsokkelen

Boreplattformer regnes ikke som skip og arbeidstakerne om bord ikke som sjømenn i folketrygdlovens forstand. Dette gjelder uansett om det foretas mønstringsforretning.

Når det gjelder trygdedekning for arbeidstakere på kontinentalsokkelen, se § 2-4 med merknader.

§ 2-6 første ledd bokstav b – Utenlandsk statsborger på norsk fiskefartøy

Hovedregler

Etter første ledd bokstav b er en utenlandsk statsborger som ikke er bosatt i Norge, pliktig medlem i trygden med begrenset trygdedekning dersom vedkommende arbeider om bord på et norsk fiskefartøy.

Dette gjelder enten fiskeren regnes om arbeidstaker eller som selvstendig næringsdrivende (lottfisker).

Det er ikke fastsatt noen særlig avgift for denne dekningen for utenlandske statsborgere som arbeider på norske fiskefartøy, da produktavgiften må anses å finansiere ordningen, jf. folketrygdloven § 23-5.

Særlige regler om fiskere fra andre EØS-land eller andre nordiske land

[Endret 12/03]

Det gjelder særlige regler for fiskere som er statsborgere i andre EØS-land eller er bosatt i andre nordiske land. Slike personer er likestilt med norske statsborgere mht. medlemskap i trygden. Dette gjelder enten fiskeren regnes som arbeidstaker eller som selvstendig næringsdrivende (slik lottfiskere regnes i Norge) og uten hensyn til om fiskeren er bosatt i Norge.

Fiskere fra andre EØS-land som er medlem i trygden skal betale samme avgift som norske fiskere og ha de samme rettigheter som dem, jf. artikkel 13 nr. 2 bokstav c i forordning (EØF) nr. 1408/71, som sier at personer som arbeider på skip skal være underlagt lovgivningen i flagglandet.

Er de ikke oppført i fiskermanntallets blad B, må de likevel regnes å ha trygderettigheter som om de var oppført der, når de fyller manntallskravet om fiske av et visst omfang.

Det samme gjelder for tredjelandsborgere (dvs. statsborgere i land utenfor EØS) som er bosatt i Norden, og for fiskere fra Færøyene, Grønland og Åland (som alle er utenfor EØS), jf. bestemmelsene i Nordisk konvensjon om trygd.

Fiskere som er medlem i trygden uten å være skattlagt i Norge for inntekten av arbeid på norsk fiskefartøy, skal betale trygdeavgift til trygdekontoret i kommunen der fartøyet hører hjemme.

Unntak

[Endret 3/09, 6/16]

Fra hovedregelen i artikkel 13 nr. 2 bokstav c i forordning (EØF) nr. 1408/71 om trygd i flagglandet er det i artikkel 14b gitt visse unntak. Disse antas lite aktuelle for fiskere.

Mer praktisk er unntak avtalt mellom to land etter artikkel 17. Bestemmelsen åpner for at lovvalget til fordel for enkeltpersoner eller grupper av personer skal være et annet enn det som følger av de øvrige lovvalgsreglene i forordningen. Slike avtaler kan gjøres også for tredjelandsborgere bosatt i Norden og i forhold til Færøyene og Grønland, jf. nordisk konvensjon artikkel 7 og 8. At en person skal være medlem i trygden i et annet land etter avtale, dokumenteres med blankett E 101, (eventuelt N 101 for den utvidede personkrets i Norden) attestert av trygdemyndighetene der.

Mellom de nordiske land er man enige om å se positivt på anmodninger om artikkel 17-avtaler for fiskere bosatt i et nordisk land, som ønsker fortsatt medlemskap i trygden i bostedslandet istedenfor hyppig skifte av trygdetilknytning, når de gjennom året arbeider på fartøy registrert i to eller flere nordiske land. Initiativ til artikkel 17-avtaler tas normalt av det landet vedkommende etter avtalen skal være medlem i trygden. Som regel vil dette være bostedslandet.

I Norge er NAV Medlemskap og avgift gitt myndighet til å inngå artikkel 17-avtaler, både mht. å godta anmoding fra andre land og ta initiativ til slike avtaler overfor andre land, for personer som er i utlandet og ønsker fortsatt medlemskap i trygden. Det er ingen særlige formkrav til slike avtaler som normalt inngås ved en enkel brevveksling mellom de institusjoner i de berørte land som er gitt myndighet til å inngå dem.

I brev av 20. desember 1999 til Social- og Sundhedsministeriet på Færøyene har Rikstrygdeverkets anbefalt at det inngås artikkel 17-avtaler (artikkel 7 og 8-avtaler) for fiskere bosatt på Færøyene som arbeider på norskregistrerte fartøy over lengre tid, dersom de ønsker å fortsette å være med i trygden på Færøyene. Dette begrunnes med at trygden på Færøyene er finansiert gjennom den alminnelige beskatning som dermed er relativt høy, og ikke gjennom egne trygdeavgifter. Når fiskerne bosatt på Færøyene fortsatt skatter dit når de arbeider på norske fiskefartøy, betaler de som medlem i folketrygden i realiteten to ganger for trygdedekning, på Færøyene gjennom skatten (uten at de får noe igjen så lenge de er medlemmer av folketrygden) og i Norge ved at de trekkes for trygdeavgift. Den enkelte yrkesaktive må samtykke til den individuelle avtale.

Trygdemyndighetene på Færøyene utsteder blankett E 101 til den enkelte fisker, eventuelt N 101 for tredjelandsborgere i Norden). Når blanketten er godkjent av NAV, vil unntaket bli registrert som periode uten medlemskap i NAV sitt saksbehandlingssystem Gosys.

Dette gjelder også saker fremmet før 20. desember 1999, og trygdeforholdet kan overføres til Færøyene også for de fortidige perioder saken omfatter, forutsatt at det ikke har skjedd noe stønadstilfelle.

Når det gjelder fiskere bosatt i Norge i arbeid på utenlandsregistrerte fartøy, se § 2-1 med merknader.

§ 2-6 første ledd bokstav c – Arbeidstaker i norsk sivilt luftfartsselskap

Etter første ledd bokstav c er en utenlandsk statsborger som ikke er bosatt i Norge, pliktig medlem i trygden med begrenset trygdedekning dersom vedkommende er arbeidstaker i et norsk sivilt luftfartsselskap. Det gjelder både besetning på fly, bakkemannskap og andre ansatte på kontorene til norske luftfartsselskaper i utlandet.

Med norsk sivilt luftfartsselskap menes et selskap som har luftfartøy som er registrert etter luftfartsloven. SAS er en sammenslutning av Det norske luftfartsselskap og tilsvarende selskaper i Danmark og Sverige. Den delen av SAS-flåten som eies av Det norske luftfartsselskap er registrert etter luftfartsloven.

§ 2-6 annet ledd – Omfanget av trygdedekningen

Andre ledd regner opp de ytelser som kan gis etter denne paragrafen.

Ved yrkesskade som går inn under kapittel 13 har vedkommende medlem rett til ytelser etter kapittel 5, 8, 10, 11, og 12.

Ved dødsfall ytes det gravferdsstønad etter kapittel 7.

Familiemedlemmer

Familiemedlemmer til personer som er medlem i trygden etter § 2-6 har ingen rettigheter etter folketrygdloven, bortsett fra at det ved dødsfall som skyldes en yrkesskade som går inn under kapittel 13, kan ytes pensjon til gjenlevende ektefelle etter § 17-12.

§ 2-6 tredje ledd – Varigheten av medlemskapet etter at tjenesten er opphørt

Personer som er omtalt i § 2-6 første ledd opprettholder medlemskapet i trygden under hjemreise som rederen bekoster etter at tjenesten er slutt. Utover dette gjelder det ingen bestemmelser om fortsatt trygdedekning. Dersom rederen ikke bekoster hjemreisen, opphører medlemskapet når tjenesten opphører.

Vedkommende opprettholder likevel retten til ytelser for yrkesskade inntrådt mens han eller hun var medlem.

§ 2-7. Frivillig medlemskap for personer i Norge

Generell kommentar

Når frivillig opptak er aktuelt

Frivillig medlemskap i folketrygden er bare aktuelt når vedkommende person ikke er pliktig medlem under oppholdet i Norge. I tilfeller der det blir spørsmål om opptak i folketrygden, må det derfor undersøkes om oppholdet i Norge gir grunnlag for pliktig medlemskap. De to kjennetegnene for pliktig medlemskap under opphold i Norge er bosetting, jf. § 2-1, og arbeid i annens tjeneste i Norge, jf. § 2-2. Se merknadene til disse paragrafene.

Utenlandske statsborgere som ønsker å være medlemmer i folketrygden mens de er arbeidstakere i Norge hos en fremmed stat eller en mellomfolkelig organisasjon eller arbeidstakere hos slike personer, kan søke om frivillig medlemskap etter § 2-7. Også vedkommendes ektefelle og barn kan på visse vilkår få frivillig medlemskap i trygden, se § 2-11 med merknader.

Trygdeavgift ved frivillig medlemskap

Avgiftsgrunnlag og avgiftssatser for frivillig medlemskap er omtalt i merknadene til § 23-4.

Innkreving av avgift og fastsetting av pensjonsgivende inntekter er omtalt i merknadene til folketrygdloven kapittel 24.

Søknad om frivillig medlemskap

[Endret 3/09, 6/16]

Søknad om frivillig medlemskap settes fram på fastsatt blankett, NAV-02-07.05.

Bortsett fra de særlige avgiftsbestemmelser som gjelder ved frivillig medlemskap i folketrygden, har frivillige medlemmer under oppholdet i Norge rettigheter og plikter som pliktige medlemmer.

Avbrudd i medlemskapet på grunn av utenlandsopphold

[Endret 5/06]

For dem som er bosatt i Norge, men er frivillig medlem etter § 2-7 fordi de er unntatt fra pliktig trygd etter § 2-11, vil reglene i § 2-14 om opphør av medlemskap under midlertidig opphold i utlandet, ikke få anvendelse. § 2-14 gjelder bare for personer som er pliktig medlemmer.

Et frivillig medlemskap etter § 2-7 gjelder bare så lenge vedkommende oppholder seg i Norge. Verken bosatte (for eksempel utenlandske statsborgere ansatt i ambassade m.v.) eller andre som er frivillig medlem etter § 2-7 under opphold i Norge, er dekket av folketrygden under opphold i utlandet. Dette gjelder også for kortvarige utenlandsopphold. Studenter som har frivillig medlemskap under studieopphold i Norge beholder imidlertid medlemskap under studietur i utlandet, når utlandsturen er en integrert del av utdanningsopplegget hjemme i Norge.

Dersom utenlandsoppholdet innebærer at vedkommende må anses å ha flyttet fra Norge, opphører medlemskapet også i forhold til eventuelle senere opphold her i landet, jf. § 2-15.

EØS-avtalen kan gi andre regler om trygd under opphold i utlandet for bl.a ambassadepersonell m.v. Se EØS-rundskrivet hovednummer 40.

§ 2-7 første ledd – Frivillig medlemskap når det etter en samlet vurdering er rimelig

Etter § 2-7 første ledd kan søknaden om frivillig medlemskap bare innvilges dersom det etter en samlet vurdering av søkerens situasjon er rimelig at han eller hun blir medlem i folketrygden.

Når det gjelder vurderingen av om en søknad om medlemskap under opphold i Norge kan innvilges, er rimelighetsvurderingen beskrevet nærmere under annet ledd nedenfor.

§ 2-7 annet ledd – Vilkårene for opptak

Andre ledd nevner en del momenter som det skal tas hensyn til ved den skjønnsmessige vurderingen etter første ledd. Oppregningen er ikke uttømmende når det gjelder hvilke forhold det kan tas hensyn til ved vurderingen. Det vil for eksempel også kunne legges vekt på søkerens helse, slik at dårlig helse vil kunne medføre at søknaden bør avslås.

§ 2-7 annet ledd første strekpunkt – Tidligere medlemskap i folketrygden

Har søkeren tidligere vært medlem i folketrygden, er dette et moment som taler for opptak. Særlig gjelder det dersom det eller de tidligere medlemskap har vært av lengre varighet. At søkeren ikke har vært medlem tidligere, er imidlertid ikke til hinder for opptak dersom det av andre grunner er rimelig.

§ 2-7 annet ledd andre strekpunkt – Medlemskap i en utenlandsk trygdeordning

[Endret 5/06]

Er søkeren tilfredsstillende dekket i en utenlandsk trygdeordning, kan det ikke være noen rimelig grunn til å gi opptak. Forutsetningen er at den trygdeordning søkeren er med i også yter stønad for stønadstilfeller som oppstår under oppholdet i Norge. Det bør heller ikke gis opptak dersom søkeren allerede er dekket ved privat forsikring. Når det gjelder studenter som har fått opphold i Norge i medhold av EØS-avtalens oppholdsdirektiv skal de være dekket enten i hjemlandets trygdeordning eller ved privat forsikring. De er på dette grunnlaget unntatt både pliktig og frivillig medlemskap i trygden. (Se merknader under pkt 2 13 andre ledd – forskrifter og hovednummer 40 pkt 2.20.3 om studenter i Norge.)

EØS-studenter som verken har trygdedekning fra hjemlandet eller privat dekning, men som på annet grunnlag har fått lovlig opphold i riket, kan få frivillig opptak i helsedelen.

§ 2-7 annet ledd tredje strekpunkt – Ektefellens trygdetilknytning

Dersom søkerens ektefelle er medlem i trygden taler dette for opptak.

Som det framgår av merknadene til fjerde ledd har forsørget ektefelle til frivillige medlemmer rett til tilsvarende opptak. Henvisningen i annet ledd tredje strekpunkt er tatt inn med tanke på tilfeller der søkeren vurderes selvstendig, f.eks. en ektefelle som ikke er forsørget eller som ønsker en trygdedekning som avviker fra det som kan gis etter fjerde ledd.

§ 2-7 annet ledd fjerde og femte strekpunkt – Oppholdets varighet

Det skal legges vekt på oppholdets varighet. Etter fast praksis er det satt som vilkår at oppholdet i Norge skal vare utover tre måneder. Regelverket som er knyttet til folketrygden er tilpasset medlemskap av lengre varighet og derfor lite egnet til regulering av helt kortvarige opphold i Norge.

§ 2-7 annet ledd sjette strekpunkt – Tilknytning til det norske samfunnet

Det skal også tas hensyn til den tilknytning søkeren ellers har til det norske samfunnet. Dette kan både være tilknytning som har gitt seg utslag i tidligere medlemskap, jf. annet ledd første strekpunkt, og tilknytning opparbeidet under omstendigheter som ikke har medført medlemskap i folketrygden, for eksempel tilknytning til norsk næringsliv eller norske samfunnsinteresser i utlandet eller arbeid som næringsdrivende i Norge uten at vedkommende har vært bosatt.

En del praktiske tilfellegrupper
– Studenter og skoleelever som skal gjennomføre studier eller skolegang i Norge av inntil ett års varighet

Skal studiet eller skolegangen i Norge vare i minst 12 måneder, vil studenten eller skoleeleven måtte anses som bosatt og derfor være pliktig medlem fra ankomsten. Et studium eller skolegang i Norge bør imidlertid ikke anses å gi grunnlag for pliktig medlemskap som bosatt, selv om studenten eller skoleeleven i umiddelbar tilslutning til avslutningen av studiet eller skolegangen fortsetter oppholdet i Norge i et kortere tidsrom slik at det sammenhengende oppholdet blir på 12 måneder eller noe lengre. Også i disse tilfellene vil det derfor være aktuelt med frivillig medlemskap i folketrygden. Som hovedregel kan det bare gis opptak etter tredje ledd bokstav b som omfatter stønad ved helsetjenester m.v.

Kravet om opphold utover tre måneder gjelder også her, se annet ledd fjerde og femte strekpunkt.

Studenter og skoleelever som kommer inn under bestemmelsene i forskriftene til § 2-13 annet ledd, skal ikke gis medlemskap i folketrygden.

Personer som besøker nære slektninger Norge

[Endret 3/09]

Dersom slike besøksopphold varer utover tre måneder, jf. annet ledd fjerde og femte strekpunkt, kan det gis opptak med rett til stønad ved helsetjenester m.v. I praksis vil frivillig medlemskap bare være aktuelt for andre nære slektninger enn forsørget ektefelle og barn under 18 år. Forsørget ektefelle og barn under 18 år til en person som er medlem i folketrygden, har rett til stønad ved helsetjenester etter § 5-2 annet ledd under opphold i Norge.

Personer som er bosatt i utlandet, men har frivillig medlemskap etter § 2-8

Ved ferie- og besøksopphold i Norge som varer i inntil tre måneder, anses slike personer etter tidligere praksis som medlem i folketrygden, med samme trygdedekning som det frivillige medlemskapet i utlandet omfatter. Skal oppholdet i Norge vare lenger, kan vedkommende søke trygdekontoret på oppholdsstedet om frivillig opptak etter § 2-7. Søknaden vil i slike tilfeller normalt kunne innvilges.

Kvinner bosatt i utlandet som kommer til Norge for å føde

[Endret 3/09]

I praksis dreier det seg gjerne om norske kvinner som tidligere har vært bosatt i Norge og som tar opphold hos foreldre eller andre nære slektninger i Norge. Det er funnet rimelig at det gis opptak med rett til stønad ved helsetjenester i forbindelse med svangerskapet og fødselen. Trygdedekningen vil også omfatte stønad ved helsetjenester i forbindelse med sykdom som måtte inntre uten at den har sammenheng med svangerskapet og fødselen. Medlemskapet gir ikke rett til ytelser utover stønad til helsetjenester, som for eksempel engangsstønad etter § 14-12. Det er redegjort for denne praksis i ankesak for Trygderetten uten at Trygderetten har hatt noe å bemerke. Kravet om at oppholdet i Norge skal vare utover tre måneder gjelder også her.

Det understrekes at praksisen med begrenset opptak bare gjelder tilfeller der vedkommende kvinne tar opphold i Norge med det hovedformål å gjennomføre fødselen her. Er hovedformålet med oppholdet et annet, slik som studier ved norsk lærested eller arbeid for fremmed stat eller mellomfolkelig organisasjon, bør det kunne gis opptak med rett til trygdedekning som nevnt i § 2-7 tredje ledd, uten de begrensninger som er beskrevet ovenfor, selv om det er på det rene at svangerskapet var innledet for søknad ble satt fram.

Personer som har fått innvilget arbeids- og oppholdstillatelse i refleksjonsperiode

[Tilføyd 01/08]

Refleksjonsperiode er en begrenset arbeids- eller oppholdstillatelse som kan gis til personer som antas å være utsatt for menneskehandel. Intensjonen med refleksjonsperioden er at personer skal kunne motta hjelp og tiltak blant annet for å bryte med bakmenn. Videre vil det være aktuelt for reflektanter å bistå norske myndigheter i forbindelse med etterforskning. Tillatelsen gis for seks måneder for personer som ellers ikke har lovlig opphold i Norge. Personer som har fått ovennevnte oppholdstillatelse i refleksjonsperioden uten å være i arbeid regnes ikke som pliktige medlemmer.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har funnet det rimelig at personer som har fått seks måneders opphold i refleksjonsperiode uten å arbeide her, etter søknad får innvilget frivilllig medlemskap med rett til dekning etter ftrl § 2-7 bokstav b). Det vil i praksis omfatte stønad ved helsetjenester etter kapittel 5, og engangsstønad ved fødsel og adopsjon etter kapittel 14.

Det frivillige medlemskapet gjelder så lenge vedkommende oppholder seg i Norge og så lenge vedkommende har lovlig opphold. Medlemskapet gis virkning fra det tidspunkt søknad om frivillig medlemskap mottas.

Personer som kommer til Norge for å få medisinsk behandling

Det kan ikke være rimelig å gi opptak i slike tilfeller.

I en del av tilfellene ville § 5-26 avskjære rett til stønad for den sykdom det søkes behandling for, selv om opptak ble gitt. Søknaden bør imidlertid avslås uansett hvordan tilfellet stiller seg i forhold til § 5-26 .

Rene turistopphold uten at vedkommende har annen tilknytning til Norge

[Endret 3/09]

Selv om slike opphold skulle vare utover tre måneder, anses det at det ikke kan være rimelig å gi opptak.

Opptak med full trygdedekning – Praktiseringen av vilkårene i første og annet ledd

[Endret 3/09]

Vilkårene for å bli medlem etter § 2-7 første og annet ledd er felles for søknad om opptak i sykestønadsdelen og opptak med full trygdedekning. Det er likevel klart at det må kreves en sterkere tilknytning for opptak med full trygdedekning enn for opptak bare i sykestønadsdelen. Det må her også tas i betraktning at enkeltstående, kortvarige opptak i pensjonsdelen vil gi medlemmet svært begrensede rettigheter på grunn av kravene om forutgående medlemskap og opptjeningstid for rett til stønad.

Etter dette vil opptak med full trygdedekning i hovedsak bare være aktuelt for personer som er bosatt i Norge, men som er unntatt fra folketrygden etter § 2-11. Utover denne gruppen vil en kunne vurdere å gi opptak med full trygdedekning for ikke bosatte selvstendig næringsdrivende som måtte ønske slikt opptak. Dette er imidlertid lite praktisk på grunn av den høye avgift som i tilfelle må betales. Rikstrygdeverket vil ikke utelukke at andre enn de nevnte vil kunne gis opptak med full trygdedekning, men det vil da måtte foreligge helt særegne omstendigheter.

Dersom andre personer enn de nevnte søker om opptak med full trygdedekning, bør NAV lokalt/NAV forvaltning gjøre oppmerksom på de særlige krav som gjelder for opptak med slik dekning og den begrensede nytte vedkommende vil ha av det, slik at søkeren eventuelt kan begrense søknaden til sykestønadsdelen når mulighet for opptak i pensjonsdelen ikke er til stede.

§ 2-7 tredje ledd – Hvilken trygdedekning det kan søkes om

[Endret 2/15]

Etter § 2-7 tredje ledd er det to alternativer for den trygdedekning som kan gis.

Bokstav a:

Dette alternativet gir full trygdedekning, det vil si dekning etter alle lovens stønadskapitler. Det er ikke adgang til å gi opptak med rettigheter bare etter pensjonskapitlene.

Bokstav b:

Dette alternativet gir dekning etter kapitlene 5, 8, 9 og 14, det vil si ved stønad ved helsetjenester, sykepenger, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom og ytelser ved fødsel og adopsjon.

Det kan ikke gis dekning bare for stønad ved helsetjenester (kapittel 5). Loven gir ved medlemskap etter bokstav b, ikke adgang til å velge bort dekningen etter et eller flere av de kapitlene som nevnes i bestemmelsen. Som det er redegjort for foran, er det gjort et begrenset unntak for kvinner som er bosatt i utlandet, og som kommer til Norge for å føde.

Om fastsettelsen av trygdeavgift for frivillige medlemmer

[Endret 6/16]

Trygdeavgiften for frivillig medlemskap fastsettes årlig, jf. Forskrift om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer.

Folketrygden finansieres av trygdeavgiften fra medlemmene og av arbeidsgiveravgiften. Differansen mellom trygdens inntekter fra disse avgiftene og trygden utgifter dekkes av tilskudd fra staten. For å bidra til å sikre at trygden får inn de avgifter og tilskudd som er ment å inngå i finansieringen, er trygdeavgiften for frivillige medlemmer ikke bare avhengig av omfanget av trygdedekningen, men også av om medlemmet er skattepliktig eller ikke, og om ordinær trygdeavgift betales sammen med skatten. Avgiftssatsen avhenger også av om medlemmet har en arbeidsgiver som plikter å betale arbeidsgiveravgift eller ikke. Et medlem som opplyser at han eller hun ikke er skattepliktig til Norge, må selv betale den delen av trygdeavgiften som ellers ville blitt dekket (via skatteinnbetalingen) av statens tilskudd til trygdens finansiering. Dersom medlemmets arbeidsgiver ikke plikter å betale arbeidsgiveravgift, må medlemmet selv betale den delen av arbeidsgiveravgiften som går til å finansiere de deler av trygden som medlemskapet omfatter.

Basert på inntektsopplysninger og opplysninger om medlemmets skatteforhold, samt om eventuell arbeidsgivers plikt til å betale arbeidsgiveravgift, fastsetter NAV Medlemskap og avgift satsen for den trygdeavgift som det enkelte frivillige medlem skal betale. I avgiftsvedtaket er det tatt høyde for at trygden skal få inn de samlede avgifter og tilskudd. Opplysninger om manglende skatte- eller avgiftsplikt innebærer at medlemmet selv må betale en høyere trygdeavgift.

Om retten til ytelser ved medlemskap etter § 2-7 tredje ledd, bokstav b

[Endret 6/16]

Loven åpner for at frivillige medlemmer etter § 2-7 tredje ledd bokstav b kan ha medlemskap begrenset til å omfatte ytelser etter kapitlene 5, 8, 9 og 14. Det er forutsatt at de aktuelle medlemmene skal kunne oppfylle alle lovens vilkår for å få ytelser etter disse kapitlene.

Et frivillig medlem med dekning etter § 2-7 tredje ledd bokstav b tjener ikke opp rett til pensjon fra folketrygden ettersom medlemskapet ikke omfatter dekning etter pensjonskapitlene. Det skal følgelig ikke fastsettes eller innrapporterers noen pensjonsgivende inntekt for medlemmet. Medlemskapet omfatter imidlertid rett til ytelser etter kapitlene 8, 9 og 14. Når det i disse kapiltene stilles vilkår om tap av pensjonsgivende inntekt, må et frivillig medlem med dekning etter § 2-7 tredje ledd bokstav b derfor anses for å oppfylle dette vilkåret dersom det har tapt inntekt som etter sin art er pensjonsgivende. Hvilke typer inntekt det dreier seg om, fremgår av folketrygdloven § 3-15 første og andre ledd.

Det at «pensjonsgivende inntekt» ikke er fastsatt eller innrapportert, hva enten dette skyldes at medlemmet ikke er skattepliktig til Norge, eventuelt ikke skattlegges i Norge etter bestemmelsene i en skatteavtale, eller at medlemskapet ikke omfatter rettigheter etter pensjonskapitlene, kan ikke begrunne et avslag på søknad om ytelser etter kapitlene 8, 9 eller 14.

Forskriften om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer ivaretar trygdens behov for å få inn avgiftene. I vedtaket om hvilken avgift det enkelte medlem skal betale til trygdemyndighetene, er det tatt høyde for eventuelle unntak fra skatte- og/eller arbeidsgiveravgiftsplikt.

Dersom et frivillig medlem har opplyst at han eller hun ikke er skattepliktig til Norge, vil det fremgå av NAV Medlemskap og avgift sitt avgiftsvedtak at medlemmet skal betale en høyere trygdeavgift for å kompensere for at han eller hun ikke bidrar til finansieringen av statens tilskudd til trygden. Når NAV i tilfeller som dette har gjort vedtak om frivillig medlemskap i samsvar med lovens bestemmelser, og medlemmet har innrettet seg etter vedtaket, herunder betalt trygdeavgift i henhold til NAV Medlemskap og avgift avgiftsvedtak, har medlemmet rett til de ytelsene som medlemskapet omfatter, eksempelvis sykepenger eller foreldrepenger, såfremt lovens øvrige vilkår er oppfylt. Medlemmets skatterettslige stilling er i slike tilfeller uten betydning ved vurderingen av retten til ytelser fra folketrygden.

§ 2-7 fjerde ledd – Forsørget ektefelle og barn

Har søkeren med seg forsørget ektefelle og barn under 18 år, skal også disse opptas i trygden med samme trygdedekning som søkeren dersom de ønsker det, og det ikke foreligger særlige grunner som taler mot at de blir medlemmer.

Fjerde ledd utelukker imidlertid ikke at en søknad fra ektefellen vurderes på selvstendig grunnlag etter første ledd, dersom omstendighetene i saken tilsier dette.

§ 2-7 femte ledd – Virkningstidspunkt

[Endret 3/09]

Dersom det gis opptak i trygden, gjelder medlemskapet som hovedregel tidligst fra det tidspunkt søknaden ble mottatt i NAV Medlemskap og avgift. Er det søkt om trygd fra et tidligere tidspunkt, kan trygden gis tilbakevirkning dersom det ikke er inntrådt et stønadstilfelle og det for øvrig anses rimelig.

Etter tidligere, fast praksis anses det ikke rimelig å gi trygden tilbakevirkning dersom et stønadstilfelle allerede er inntrådt når søknad settes fram. Er det ikke inntrådt noe stønadstilfelle, anses det som hovedregel rimelig å gi medlemskapet tilbakevirkning. Det vil i hovedsak bare være i forbindelse med opptak med fulle rettigheter at søkeren har ønske om at trygdedekningen skal gjelde for et tidsrom før søknadstidspunktet. Kravet om at det ikke skal ha inntrådt et stønadstilfelle gjelder imidlertid også i slike saker.

Når det gjelder opphør av det frivillige medlemskapet, se merknadene til § 2-15.

§ 2-8. Frivillig medlemskap for personer utenfor Norge

[Endret 8/01]

Generell kommentar

Frivillig medlemskap etter § 2-8 vil tidligst være aktuelt fra det tidspunktet et eventuelt pliktig medlemskap opphører. Bestemmelser om pliktig medlemskap finnes i § 2-1 til § 2-5, og i noen tilfeller i trygdeavtaler med andre land.

Særregler på grunn av trygdeavtaler med andre land

Avtaler inngått med hjemmel i § 1-3 går foran bestemmelsene i folketrygdloven. For å avgjøre trygdeforholdet ved opphold i utlandet, er det derfor ikke tilstrekkelig å kjenne folketrygdlovens regler. Det er også nødvendig å kjenne til om det er inngått avtale med oppholdslandet og hvilke regler denne har om i hvilket land vedkommende skal være medlem i trygden.

Særlig viktig er det at alle avtalene har bestemmelser som regulerer medlemskapet for utsendte arbeidstakere, dvs. arbeidstakere som sendes ut fra arbeidsgiver i det ene landet for å arbeide i et begrenset tidsrom i det andre landet. Etter nærmere vilkår i de enkelte avtaler vil slike arbeidstakere være medlem i trygden i landet de sendes ut fra og unntatt fra medlemskap i landet de sendes til. Se for øvrig punkt 3 i generell del.

Medlemskap under opphold i utlandet etter trygdeavtaler utelukker ikke frivillig medlemskap etter § 2-8. Slikt dobbelt medlemskap vil naturlig begrense seg til tilfeller der trygdedekningen i det annet land er mindre tilfredsstillende i forhold til dekning i folketrygden.

Grunnvilkår for frivillig medlemskap

For å bli frivillig medlem, kreves det at søkeren har vært medlem i folketrygden før søknadstidspunktet og har nær tilknytning til det norske samfunnet, se tredje ledd.

Avgiftsbetaling

§ 23-4 gjelder særlig plikten til å betale avgift. De nærmere regler om avgiftsbetalingen framgår av merknadene til nevnte paragraf.

Avgjørelsesmyndighet

[Endret 3/09, 6/16]

NAV Medlemskap og avgift har avgjørelsesmyndighet i saker som gjelder § 2-8.

§ 2-8 første ledd – Grupper med rett til frivillig medlemskap

De gruppene som er nevnt i bestemmelsens første ledd har rett til frivillig medlemskap, forutsatt at de fyller vilkårene i tredje ledd. Når det gjelder grunnvilkåret om nær tilknytning til det norske samfunnet, vil de som kommer inn under første ledd normalt fylle dette vilkåret.

§ 2-8 første ledd bokstav a – Ansatt i en virksomhet med hovedsete i Norge

Her tenkes det først og fremst på norske bedrifter som tar oppdrag i utlandet og som for å gjennomføre dette sender ut en del av sine ansatte for et bestemt tidsrom. Bestemmelsen gjelder ansatte i norske bedrifters heleide datterselskap i utlandet, men også ansatte i virksomhet der den norske bedriften eier mer enn 50 prosent.

Ansatte i multinasjonale selskapers norske avdeling omfattes ikke av dette alternativet, med mindre de får sin lønn utbetalt fra Norge. Denne gruppen vurderes derfor etter § 2-8 annet ledd.

§ 2-8 første ledd bokstav b – Studenter som ikke er pliktig medlem

Ettersom norske studenter med lån eller stipend fra Statens lånekasse for utdanning har pliktig medlemskap, jf. § 2-5 første ledd bokstav i, gjelder bestemmelsen bare studenter som ikke mottar støtte fra lånekassen eller er utenlandske statsborgere.

Med «universitet eller høgskole» siktes det til akademiske læreinstitusjoner på linje med norske universiteter og høyskoler, slik som NHH, NLH, Veterinærhøyskolen og tilsvarende. Studenter ved andre utdanningsinstitusjoner og studenter som ikke er heltidsstudenter blir vurdert etter § 2-8 annet ledd.

§ 2-8 første ledd bokstav c – Personer som er i utlandet i offentlig oppdrag eller med offentlig stipend

Denne bestemmelsen brukes lite i praksis. «Offentlig oppdrag» kan være ulike typer av delegasjonsreiser, deltakelse for Norge i internasjonale konferanser o.l. Slike kortvarige oppdrag fører vanligvis ikke til at medlemskapet opphører, jf. § 2-14 siste ledd.

Med «offentlig stipend» siktes det i utgangspunktet til tilfeller der hele oppholdet blir finansiert ved offentlig stipend, og ikke på ulike tilskudd til annen hovedfinansiering, for eksempel reise- og etableringsstipend fra Norges forskningsråd.

Vedrørende avgiftsberegning av stipend, se merknadene til § 23-4.

§ 2-8 første ledd bokstav d – Pensjonister med lang botid i Norge

[Endret 3/09]

De pensjonistene som fyller vilkårene i bestemmelsen har rett til frivillig medlemskap.

Her bør en være særlig oppmerksom på at EØS-avtalen innebærer at frivillig medlemskap ikke gir rettigheter utover EØS-avtalens bestemmelser for pensjonister som bosetter seg i et annet EØS-land. Disse har tilstrekkelig trygdedekning i kraft av EØS-reglene, se EØS-rundskrivet hovednummer 40.

Søknader fra andre pensjonister blir vurdert etter § 2-8 annet ledd. § 2-8 første ledd bokstav d gjelder ikke for pensjonister som har redusert pensjon på grunn av gjenværende arbeidsevne eller arbeidsmuligheter. Også søknader fra slike pensjonister må vurderes etter § 2-8 annet ledd, selv om de fyller medlemskapskravet i første ledd bokstav d.

Om pensjonister, se også § 2-8 annet ledd.

§ 2-8 andre ledd – Grupper som kan tas opp etter en rimelighetsvurdering

De som ikke omfattes av § 2-8 første ledd, kan bli frivillig medlem dersom det finnes rimelig, jf. § 2-8 annet ledd.

Det er vanskelig å si generelt når opptak etter praksis anses «rimelig» uten å gå nærmere inn på de ulike tilfellegruppene. Nedenfor er det gitt en oversikt over hvilke grupper som etter praksis fyller rimelighetskravet for medlemskap i folketrygden etter § 2-8 annet ledd. Det understrekes at alle grupper som er nevnt må fylle vilkårene i § 2-8 tredje ledd.

Inndelingen er knyttet til formålet med utenlandsoppholdet. Hva skal søkeren gjøre i utlandet? Har dette en slik tilknytning til det norske samfunnet at det er rimelig med opptak i trygden?

De praktiske tilfellegrupper det kan dreie seg om, er først og fremst arbeid, studier, familiære forhold og ferie/besøksopphold. Disse er omtalt nedenfor under følgende overskrifter:

Arbeid
Studier
Familiære forhold
Ferie- og besøksopphold – pensjonister

1. Arbeid

1.1 Sjømenn bosatt i Norge som arbeider på utenlandsk skip

[Endret 3/09]

En sjømann som arbeider på utenlandsk skip er ikke pliktig medlem i trygden i arbeidsperiodene, jf. § 2-14. Dette gjelder selv om vedkommende betaler skatt til Norge.

Dersom sjømannen beholder bosted i Norge, er han pliktig medlem i trygden i de tidsrom han er hjemme. Han kan søke frivillig medlemskap for de tidsrom han arbeider på det utenlandske skipet.

Det er viktig å være oppmerksom på at det pliktige medlemskap ikke gjelder i de tidsrom sjømannen arbeider, selv om han betaler skatt til Norge og i den forbindelse er trukket for trygdeavgift. Avgiftene, bortsett fra en forholdsmessig del av helsedelen for det tidsrom han oppholder seg hjemme, skal han ha tilbakebetalt fra skattemyndighetene dersom han ikke søker om opptak i trygden.

Dersom han søker om det, kan sjømannen få opptak med rett til stønad etter lovens kapittel 8, men ikke etter kapittel 13.

Dersom sjømannen bor i utlandet, vil det være mer tvilsomt om han kan gis frivillig medlemskap. I slike tilfeller vil det særlig bli lagt vekt på om det er norske kapitalinteresser i skipet.

1.2 Arbeid for utenlandsk arbeidsgiver

Utgangspunktet er at vilkårene for opptak i folketrygden ikke foreligger, men dette er bare et utgangspunkt. Dersom virksomheten har tilknytning til norske interesser, kan opptak i trygden innvilges etter en nærmere vurdering. Et særlig viktig moment i denne sammenheng, er om det er norske eierandeler eller på annen måte en konkret tilknytning mellom selskapet og norske interesser. Det kan for eksempel gjelde utstyr til skipsfarten eller import/eksport av varer og tjenester til og fra Norge.

1.3 Multinasjonale selskaper

Også ansatte i multinasjonale selskaper kan opptas i folketrygden dersom de i et relativt kortvarig tidsrom skal arbeide for en utenlandsk avdeling i konsernet. Det er en forutsetning at de har tenkt å vende tilbake til konsernets norske avdeling. Opphold i utlandet vil i slike tilfeller kunne ses som et ledd i utdanningn.

1.4 Arbeid med utdanningsformål – «au pair»

Den som arbeider «au pair» eller som praktikant i utlandet, går ut av trygden med mindre medlemskapet opprettholdes etter bestemmelsen i § 2-5 første ledd bokstav b. Dersom vedkommende ikke tilhører den gruppen som opprettholder sitt pliktige medlemskap etter denne bestemmelsen, kan han eller hun søke om frivillig medlemskap. Dette gjelder også de som arbeider for utenlandsk arbeidsgiver.

Før det gjøres vedtak om frivillig medlemskap, bør det klarlegges om vedkommende blir medlem av en trygdeordning i arbeidslandet.

I tillegg til at vedkommende må fylle vilkårene om forutgående medlemskap i trygden, vil utdanningsmomentet være viktig ved vurderingen av om opptak skal gis.

1.5 Sammenheng med yrkesutdanning eller senere virksomhet i Norge

Også i vanlige arbeidsforhold kan utdanningsmomentet være viktig. På en rekke områder er arbeidsoppdrag i utlandet den beste måten å tilegne seg ferdigheter som senere kan komme det norske samfunn til gode. I slike tilfelle kan medlemskap i folketrygden gis selv om selve arbeidet ikke har noen direkte tilknytning til norske interesser. Det er likevel en forutsetning at oppholdet er forholdsvis kortvarig.

1.6 Utenlandske læresteder/forskningsinstitusjoner

Et annet moment kan være at arbeidet gjelder undervisning og forskning ved utenlandske læresteder, særlig i utviklingsland eller med permisjon fra fast stilling i Norge. En slik utveksling er Norge generelt interessert i å bidra til. Det samme gjelder den som i en permisjonsperiode arbeider ved laboratorier e.l. til utenlandske firmaer i den hensikt å forske eller øke sin egen kompetanse. Tar søkere i annen sammenheng forskningsstilling i et utenlandsk firma, vil søknaden som regel bli avslått.

1.7 Virksomhet i utviklingsland

Dersom arbeidet gjelder utviklingsfremmende tiltak i utviklingsland, vil vilkårene ofte være oppfylt selv om arbeidet utføres for utenlandsk arbeidsgiver, særlig dersom norske firmaer har eierandeler eller samarbeidsavtale med selskapet. Selv om arbeidsgiveren er et offentlig organ i vedkommende utviklingsland, kan det tenkes at det kan gis opptak dersom oppdraget er relativt kortvarig og har et utviklingsfremmende siktemål.

1.8 Religiøst/humanitært arbeid

[Endret 3/09]

Har virksomheten en religiøs/humanitær målsetting, vil søknaden som regel bli innvilget, også om virksomheten ikke drives i utviklingsland, men for eksempel i Europa. Oppholdet må være av begrenset varighet, og finansieringen må skje helt eller delvis fra norske kilder som for eksempel fra norske menigheter o.l.

1.9 Situasjonen på arbeidsmarkedet i Norge

Også utviklingen på det norske arbeidsmarkedet vil kunne telle med ved vurderingen av om frivillig medlemskap i folketrygden skal gis. Dersom det viser seg umulig å skaffe arbeid i Norge, vil det ofte være rimelig med medlemskap for den som, for å opprettholde yrkesferdighetene sine, søker seg til utlandet. I hvert fall vil dette gjelde for en overgangsperiode inntil forholdene er mer avklart.

1.10 Frilansere

[Endret 3/09]

Journalister og kunstnere som er frilansere, jf. § 1-9, vil normalt kunne gis medlemskap i folketrygden såfremt resultatet av virksomheten har et visst omfang og tilflyter Norge i form av avisartikler o.l. Men også her vil varigheten av utenlandsoppholdet og størrelsen på arbeidsinntekten være et vesentlig moment.

1.11 Selvstendig næringsdrivende

[Endret 3/09]

Om selvstendig næringsdrivende kan gis frivillig medlemskap i utlandet, avhenger av en konkret vurdering av virksomhetens tilknytning til norske interesser. Ofte har virksomheten tilknytning til eksport av norske varer eller import av varer til Norge, og opptak vil da normalt kunne gis. For øvrig vil de samme momentene som er nevnt under punkt 1.13 nedenfor få betydning ved rimelighetsvurderingen for denne gruppen.

Etter gjeldende praksis gis selvstendig næringsdrivende som regel ikke rett til utvidet stønad ved helsetjenester etter lovens § 5-24 eller kapittel 13, mens de derimot gis rett til sykepenger etter kapittel 8.

1.12 Betydning av medlemskap i norsk forsikringsordning

Mange private pensjonsordninger er knyttet til opptjening i folketrygden. Medlemskap i en slik pensjonsordning kan være et moment til fordel for å gi opptak i pensjonsdelen under utenlandsoppholdet, selv om tilknytningen til Norge ellers ikke er særlig sterk.

1.13 Øvrige generelle momenter ved vurderingen av opptak – forskjell mellom sykestønadsdelen og pensjonsdelen – varighet – helhetsvurdering

Generelt vil det være lettere å få medlemskap med rettigheter etter pensjonskapitlene enn med stønad ved helsetjenester. Det er viktigere å opprettholde et kontinuerlig medlemskap i pensjonsdelen og vanskeligere å kompensere for bortfall ved å benytte utenlandske trygdeordninger.

På enkelte punkter har det ovenfor vært understreket at opptak bare vil bli gitt ved relativt kortvarige utenlandsopphold. Det gjelder imidlertid som hovedregel at varigheten er viktig ved rimelighetsvurderingen. Den som drar ut for resten av livet vil som regel ikke kunne gis medlemskap, selv om han i og for seg kommer inn under en av gruppene ovenfor. Er oppholdet derimot mer kortvarig, for eksempel 2-3 år, vil mulighetene for medlemskap i folketrygden øke. Det er altså en helhetsvurdering som må legges til grunn.

2. Studier

[Endret 3/09]

De som studerer i utlandet uten å være pliktig medlem i trygden etter § 2-5 første ledd bokstav i, kan søke frivillig medlemskap i trygden. Forutsetningen er at studiene er organisert og kan dokumenteres ved hjelp av studiebevis e.l. fra utenlandsk læreinstitusjon. Den som studerer helt på egen hånd uten tilknytning til noe lærested, vurderes på samme måte som «ferierende». Se under punkt 3.4 nedenfor. Det vil som regel ikke gis frivillig medlemskap til studier som ikke gir yrkesfaglig kompetanse i Norge.

Ballettutdanning, flyverutdanning, privat musikkundervisning, utvekslingsopphold ved «high schools» er eksempler på studier som kan gi grunnlag for frivillig medlemskap etter § 2-8 annet ledd.

3. Familiære forhold

3.1 Samboerforhold og annen tilsvarende husstandstilknytning

[Endret 3/09]

Samboerforhold og annen tilsvarende husstandstilknytning vil normalt fylle rimelighetsvilkåret dersom hovedpersonen selv er medlem i folketrygden, men ikke ellers. (Forsørget ektefelle og barn under 18 år til medlem etter lovens § 2-8 første eller annet ledd, kan gis medlemskap i tilsvarende utstrekning som forsørgeren etter fjerde ledd, se under punkt 4 nedenfor.) Det legges vekt på at hovedpersonen er bosatt utlandet pga arbeid eller studier.

For de persongrupper som er nevnt i § 2-5, se bestemmelsens annet ledd som regulerer trygdeforholdet for disses forsørgede ektefelle og barn.

Ektefeller og barn som ikke har pliktig medlemskap etter denne bestemmelsen, kan søke frivillig opptak i trygden.

3.2 Studentfamilier

[Endret 3/09]

Bestemmelsen om pliktig trygd etter § 2-5 første ledd bokstav i, gjelder ikke studentenes ektefelle og barn. De familiemedlemmene som følger med fra Norge kan normalt gis medlemskap etter § 2-8 annet ledd forutsatt at de ikke har egen arbeidsinntekt i utlandet.

Dersom en students ektefelle tar seg jobb i utlandet for å bidra til at studiene kan gjennomføres, må likevel forholdet for den arbeidende ektefellen vurderes uavhengig av dette momentet. Trygdemulighetene vil altså avhenge av det arbeidet vedkommende utfører, og om dette har tilstrekkelig nær tilknytning til norske interesser.

3.3 Sjømannsektefeller, utenlandske ektefeller til arbeidstakere i den norske stats tjeneste

En norsk sjømann som arbeider på norskregistrerte båter er, med unntak for tilfeller som faller inn under § 2-12, pliktig medlem selv om han bor i utlandet, jf. § 2-5 første ledd bokstav g. Familiemedlemmer er imidlertid ikke med i trygden dersom de også bor i utlandet.

Utenlandske familiemedlemmer til arbeidstakere i den norske stats tjeneste er heller ikke med i trygden, jf. § 2-5 annet ledd som krever norsk statsborgerskap.

Familiemedlemmene til personer som er nevnt ovenfor, kan søke frivillig medlemskap i trygden. Søknaden kan innvilges uten videre vurdering når det gjelder barn under 18 år. Ektefellen må imidlertid fylle vilkårene i § 2-8 andre og tredje ledd.

3.4 Barn

Trygdeforholdet for barn som oppholder seg i utlandet, er omtalt i merknadene til § 2-8 fjerde ledd nedenfor

4. Ferie- og besøksopphold – pensjonister

4.1 Ferie- og besøksopphold

Bosatte som reiser til utlandet på ferie/besøk er pliktig medlem i trygden dersom oppholdet ikke skal vare utover 12 måneder. Skal oppholdet vare lenger, regnes de ikke som bosatt i Norge etter folketrygdloven. Dersom medlemskapet skal opprettholdes i slike tilfeller, må de søke om opptak fra utreisedatoen. Opptak gis normalt for et tidsrom på inntil 12 måneder. Om det kan gis forlengelse utover dette for et begrenset tidsrom, avhenger av en konkret vurdering.

Som nevnt under punkt 2 foran, kan også studenter som studerer på egen hånd få innvilget medlemskap etter denne praksis. Den som reiser på besøk til en utenlandsk familie vurderes på samme måte.

4.2 Pensjonister uten rett til frivillig medlemskap etter § 2-8 første ledd bokstav d

Pensjonister som reiser på et kortere ferie- eller besøksopphold i utlandet vurderes etter reglene om ferie- og besøksopphold, se punkt 4.1 foran.

Etter § 2-8 første ledd bokstav d har en del pensjonister rett til frivillig medlemskap. Pensjonister som faller utenfor denne bestemmelsen, kan bli medlem dersom det finnes rimelig, jf. § 2-8 annet ledd. Ved vurderingen legges det blant annet vekt på om utflyttingen har helsemessige årsaker, hvor gammel pensjonisten er, og hvor sterk tilknytningen til Norge er.

Dersom det er etablert en varig ordning med vekselvis opphold i utlandet og i Norge, og oppholdene i utlandet gjennomgående varer lenger enn seks måneder per år, regnes vedkommende ikke lenger som bosatt i Norge. Pensjonisten er i slike tilfeller ikke lenger medlem i folketrygden, verken under oppholdene i utlandet eller i Norge. For å opprettholde medlemskapet, må han eller hun derfor søke om frivillig medlemskap. Det frivillige medlemskapet etter § 2-8 vil i slike tilfeller også dekke opphold i Norge.

4.3 Pensjonister som har vært medlem som utenlandsboende før de går av med pensjon

For disse gruppene pensjonister gjelder særlige regler. I brev av 7. februar 1973 har Rikstrygdeverket uttalt:

«Punkt 1.

Personer som i lønnet tjeneste i Staten har vært trygdet etter folketrygdloven § 1-2 nr. 1 annet ledd bokstav d, kan når de ved tjenestens opphør tar ut pensjon, bli fortsatt trygdet etter bestemmelsene i § 1-4 bokstav b med utvidede stønadsrettigheter etter § 2-8.

Punkt 2.

Personer som i annen tjeneste enn nevnt foran i punkt 1 har vært trygdet etter folketrygdloven § 1-2 nr. 1 annet ledd bokstavene b-d (jf. tidligere etter syketrygdloven § 145) i minst 10 år, hvorav minst 5 år umiddelbart forut for søknaden, kan når de ved tjenestens opphør tar ut pensjon, bli fortsatt trygdet etter bestemmelsene i § 1-4 bokstav b med utvidede stønadsrettigheter etter § 2-8.

Punkt 3.

Personer som i annen tjeneste enn nevnt foran i punkt 1 og 2 har vært trygdet etter folketrygdloven § 1-4 bokstav b (jf. tidligere syketrygdloven § 145) i minst 10 år, hvorav minst 5 år umiddelbart forut for søknaden, kan når de ved tjenestens opphør tar ut pensjon bli fortsatt trygdet etter bestemmelsene i § 1-4 bokstav b.

Punkt 4.

Når særlige grunner tilsier det som rimelig, kan det gjøres unntak fra vilkårene i punkt 1-3.»

Brevet viser til bestemmelser i den tidligere folketrygdlov av 1966. Den praksis som har fulgt av dette brevet skal fortsatt gjelde for de aktuelle persongruppene. Personer som nevnt i brevets punkt 1, er den gruppen som nå faller inn under bestemmelsen i § 2-5 første ledd bokstav a. Persongruppen i punkt 2 finnes igjen i bokstav b, f og g.

§ 2-8 tredje ledd – Grunnvilkår for frivillig medlemskap

For å bli frivillig medlem etter § 2-8, kreves det at søkeren

har vært medlem i folketrygden i minst tre av de siste fem kalenderårene før søknadstidspunktet, og
har nær tilknytning til det norske samfunnet.

Begge vilkår må være oppfylt.

Kravet om medlemskap i trygden i minst tre av de siste fem kalenderår, gjelder ikke barn under 18 år som opptas etter fjerde ledd som forsørgede familiemedlemmer. Forsørget ektefelle må imidlertid fylle dette vilkåret for å kunne bli medlem.

§ 2-8 fjerde ledd – Ektefelle og barn

[Endret 3/09]

Bestemmelsens fjerde ledd gjelder ektefelle og barn til den som er medlem i trygden etter første eller annet ledd. Dette gjelder også samboere med fellesbarn.

Med «ektefelle» siktes det til formelt inngått ekteskap/registrert partnerskap. «Barn» er egne barn, inklusive adoptivbarn. Samboere uten fellesbarn og fosterbarn faller utenfor. Medfølgende ektefelles særkullsbarn faller også utenfor. Som regel vil disse kunne bli medlemmer etter bestemmelsens annet ledd.

Ektefellen må fylle begge vilkårene i bestemmelsens tredje ledd. For barn under 18 år gjelder ikke vilkåret om å ha vært medlem i minst tre av de siste fem kalenderår. Dersom de nevnte vilkårene er oppfylt og hensikten er å følge hovedpersonen til utlandet, vil familiemedlemmene som regel bli omfattet av vedtaket om medlemskap i trygden.

Dersom familiemedlemmene derimot skal drive egen virksomhet, vil deres trygdeforhold måtte vurderes på selvstendig grunnlag. Er det klart at de bare har en bijobb, nærmest for å være beskjeftiget, kan medlemskap i trygden være rimelig. Familiehensynene blir i dette tilfellet et vesentlig moment ved rimelighetsvurderingen etter annet ledd.

Når slike forhold bør vurderes selvstendig etter § 2-8 annet ledd, henger det sammen med at trygd etter bestemmelsens fjerde ledd alltid gir samme trygdedekning som for hovedpersonen, jf. «med samme trygdedekning som forsørgeren». Det er ikke sikkert at den som betaler avgift av egen inntekt er interessert i samme dekning. Forholdet er ikke særlig praktisk, da de færreste vil ha adgang til å ta seg eget arbeid i oppholdslandet.

Dersom ektefelle og barn til en person som ikke selv ønsker å være medlem søker medlemskap i trygden, vil søknaden som regel bli avslått. Det vil ikke være rimelig å gi medlemskap til familiemedlemmer i slike tilfeller. I tilfeller der de har selvstendig grunnlag for medlemskap, kan de imidlertid opptas etter dette.

Barn under 18 år blir medlemmer i trygden sammen med sine foreldre. Barn over 18 år må søke om å bli medlem og selv fylle vilkårene.

I en viss overgangsperiode kan barn som er fylt 18 år som regel fortsatt være medlem, dersom de bor sammen med sine foreldre og forsørges av dem. Begynner de å arbeide eller studere må de søke særskilt. Som utgangspunkt kan de ikke regne med å få medlemskap som hjemmeværende barn etter ca 25-årsalderen. I tilfelle må særlige forhold foreligge, slik som for eksempel alvorlig sykdom eller funksjonshemming.

Dersom familien blir igjen i Norge, er ektefelle og barn fortsatt medlemmer i trygden som bosatt i Norge etter § 2-1. Dette gjelder uansett om den som reiser til utlandet er medlem i folketrygden eller ikke.

§ 2-8 femte ledd – Virkningstidspunkt for medlemskapet

[Endret 3/09]

Dersom det gis opptak i trygden, gjelder medlemskapet som hovedregel tidligst fra det tidspunkt søknaden ble mottatt i NAV Utland, eventuelt fra senere utreisedato. I praksis gis det opptak fra utreisedatoen dersom søknad mottas av NAV Utland innen en måned etter denne dato. Mottas søknaden senere, gjelder medlemskapet fra innkomstdagen.

Også i andre tilfeller kan opptak gis med tilbakevirkning. Vilkåret er at det finnes «rimelig». Det kan som regel gis opptak med tilbakevirkning dersom det ikke har inntruffet noe stønadstilfelle i mellomtiden. På grunn av dette vil opptak i trygden med tilbakevirkning normalt bare være aktuelt for pensjonsdelen.

I særlige tilfeller kan opptak gis med tilbakevirkning selv om et stønadstilfelle allerede er inntruffet. Dette skjer imidlertid bare i rene unntakstilfeller. Forutsetningen vil normalt være at vedkommende ikke har hatt inntekt, slik at spekulasjonsmotiv ikke foreligger, og at utgiftene er uforholdsmessig høye sett i forhold til søkerens økonomiske stilling.

Dersom søkeren ikke har fått svar før utreisen og av den grunn har tegnet en annen forsikring, vil medlemskapet som regel kunne gjelde fra den dagen den andre forsikringen utløper.

Når det gjelder opphør av det frivillige medlemskapet, se merknadene til § 2-15.

Søknad – representant i Norge – studiedokumentasjon

En del praktiske forhold i tilknytning til frivillig medlemskap beskrives nedenfor.

Alle som ikke er pliktig medlem i trygden må søke om det dersom de ønsker frivillig medlemskap.

I vedtak om medlemskap i trygden blir de nærmere vilkårene for å opprettholde trygden fastsatt. Som regel kreves det at det utpekes en representant i Norge. Meningen er at representanten skal stå som kontaktperson overfor trygdemyndighetene. Det er også en forutsetning at representanten skal formidle avgiftsbetalingen. Oppgjør for utgifter ved sykdom vil dessuten som regel bli sendt til representanten, men annen ordning kan avtales. Et praktisk viktig vilkår gjelder studenter/skoleelever som ikke er pliktig medlem etter lovens § 2-5 første ledd bokstav i. Disse skal hvert semester/år sende kopi av gyldig studiebevis/skolebevis (dvs. et dokument som studiestedet selv utsteder til den som studerer der). Meningen er å kontrollere at de faktisk følger undervisningen ved studiestedet. Medlemskapet i trygden er avhengig av at slik studiedokumentasjon sendes inn.

§ 2-9. Trygdedekning ved frivillig medlemskap utenfor Norge

Generell kommentar

Paragrafen omhandler hvilke trygdeytelser frivillig medlemskap etter § 2-8 gir rett til.

§ 2-9 første ledd – Hvilken trygdedekning det kan søkes om

Alternativene a – c angir hvilken trygdedekning det kan søkes om. Bokstav a gjelder stønad ved helsetjenester, gravferdsstønad og engangsstønad ved fødsel og adopsjon. Bokstav b gjelder dagpenger ved arbeidsløshet, grunnstønad og hjelpestønad, gravferdsstønad, ytelser under medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring, uførepensjon, stønad til enslig mor eller far, ytelser til tidligere familiepleier og til gjenlevende ektefelle, barnepensjon og alderspensjon. Bokstav c gjelder alle ytelsene etter bokstav a og b.

§ 2-9 andre ledd – Sykepenger, fødsels- og adopsjonspenger

Rikstrygdeverket kan samtykke i at medlemskap med dekning etter bokstavene a og c også skal omfatte sykepenger etter kapittel 8 og fødsels- og adopsjonspenger etter kapittel 14.

Det er ikke gitt forskrifter om når det kan gis slikt samtykke, jf. sjette ledd.

Når det gjelder utbetaling av sykepenger i utlandet til personer som er medlemmer i trygden etter § 2-8, se § 8-9 annet ledd med merknader.

Søknader om rett til sykepenger mv. er tidligere bare unntaksvis innvilget fordi muligheten med kontroll og oppfølging av sykmeldinger i utlandet er begrensede.

Enkelte grupper vil kunne få rett til sykepenger etter kapittel 8 dersom de søker om det og vilkårene ellers er oppfylt. Det gjelder blant annet norske sjømenn på utenlandsk skip og arbeidstakere i arbeid på norsk boreplattform eller lignende for norsk arbeidsgiver, som bor i utlandet uten at dette har naturlig sammenheng med arbeidet.

§ 2-9 tredje ledd – Særfordeler ved yrkesskade

Rikstrygdeverket kan gi særskilt samtykke til at medlemskap med dekning etter bokstavene a og c også skal omfatte særfordeler ved yrkesskade.

Det er ikke gitt forskrifter om når det kan gis slikt samtykke, jf. sjette ledd.

Etter praksis gis særfordelene ved yrkesskade bare i rene unntakstilfeller til den som oppholder seg i utlandet. Begrunnelsen for en restriktiv praksis på dette området er blant annet at norske myndigheter ikke har mulighet til å kontrollere og føre tilsyn med arbeidsmiljøet mv. i utlandet.

§ 2-9 fjerde ledd – Sykepenger

Dersom medlemmet er gitt opptak i trygden med rett til sykepenger, er det reglene om sykepenger for arbeidstakere som skal brukes. Det ytes ikke sykepenger fra trygden i de første 16 dagene etter at vedkommende ble arbeidsufør.

Sykepengegrunnlaget skal svare til grunnlaget for avgiftsbetalingen. Dette gjelder også for sykepenger som ytes etter hjemkomst til Norge.

Bestemmelsene om sykepenger for arbeidstakere står i § 8-15 og følgende. Om avgiftsgrunnlaget, se § 23-3.

§ 2-9 femte ledd – Pensjonister

Opptak i pensjonsdelen kan ikke gis til pensjonister med mindre de har avgiftspliktig inntekt som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende. Dette gjelder bare pensjonister med pensjon fra folketrygden.

§ 2-9 sjette ledd – Forskrifter

Departementet har ikke gitt forskrifter til denne bestemmelsen.

§ 2-10. Opptjening av rettigheter for personer med begrenset medlemskap

LOV-1997-02-28-19-§2-10

Generell kommentar

Ettersom loven benytter uttrykket medlem for alle typer medlemskap, uavhengig av om det gjelder hele eller bare deler av folketrygden, er det funnet hensiktsmessig å presisere utgangspunktet om at opptjening og tilståelse av ytelser fra folketrygden forutsetter at en er medlem i forhold til den enkelte ytelse.

Et medlemskap etter § 2-7 tredje ledd bokstav b (helsetjenester mv.) vil for eksempel verken danne grunnlag for opptjening av trygdetid, jf. § 3-5 annet ledd, eller oppfyllelse av vilkåret om medlemskap for rett til alderspensjon i § 19-3 første ledd.

Som det framgår av bestemmelsens siste setning kan kravet om medlemskap på tidspunktet for tilståelse av en ytelse fravikes. Dette vil i så fall alltid uttrykkelig framgå av den enkelte stønadsbestemmelse i loven, eventuelt av trygdeavtale jf. § 1-3 og rundskriv hovednumrene 40 – 42.

Typiske eksempler på slike unntak er alderspensjon som også kan tilstås personer som ikke er medlemmer i folketrygden dersom de oppfyller bestemte krav om tidligere tilknytning, jf. § 19-3 annet ledd, og rett til stønad ved helsetjenester under opphold i Norge for forsørgede familiemedlemmer til medlemmer i folketrygden, jf. § 2-7 tredje ledd.

§ 2-11. Unntak for ambassadepersonell o.a.

LOV-1997-02-28-19-§2-11

Generell kommentar

Folketrygdens hovedregel er at den som er bosatt eller arbeidstaker i Norge, er pliktig medlem i trygden, jf. § 2-1 og § 2-2.

§ 2-11 er et unntak fra dette prinsippet.

Personer som er unntatt etter § 2-11, kan søke om frivillig medlemskap etter § 2-7.

§ 2-11 gjelder ikke for norske statsborgere. Bestemmelsen vil heller ikke gjelde i forhold til statsborgere fra andre EØS-land som tar arbeid hos en fremmed stat eller i en mellomfolkelig organisasjon i Norge. Slike personer vil være medlemmer i trygden i Norge etter trygdekoordineringsreglene i EØS-avtalen (artikkel 16 nr. 1 i forordning (EØF) nr. 1408/71). Statsborgere av senderlandet har imidlertid rett til å velge å være med i trygden i senderlandet dersom de ønsker det. Medlemskapet i senderlandet dokumenteres i tilfelle med blankett E 103. Se for øvrig EØS-rundskrivet hovednummer 40.

§ 2-11 første ledd – Ambassadepersonell o.l.

LOV-1997-02-28-19-§2-11

Bestemmelsen innebærer at utenlandsk ambassadepersonell og andre utenlandske statsborgere som er arbeidstakere hos en fremmed stat eller i en mellomfolkelig organisasjon, er unntatt fra pliktig medlemskap i folketrygden.

Det samme gjelder utenlandske statsborgere som er arbeidstakere hos en person som nevnt ovenfor. Eksempler på slike arbeidstakere er sjåfører, hushjelper og personer som arbeider «au pair».

De nevnte persongruppene er unntatt fra trygden selv om de er bosatt i Norge. En utenlandsk statsborger som i utgangspunktet er pliktig medlem, går ut av trygden dersom han eller hun begynner i et arbeid som er nevnt ovenfor.

Dersom vedkommende i et slikt tilfelle ønsker å opprettholde sitt medlemskap i trygden, må det søkes om et frivillig opptak etter § 2-7. Det kan gis opptak med fulle rettigheter etter loven. Søknaden avgjøres i så fall av Rikstrygdeverket, se § 2-7 med merknader.

§ 2-11 annet ledd – Ektefelle og barn

LOV-1997-02-28-19-§2-11

[Endret 3/09, 6/16]

Unntaket gjelder også utenlandske statsborgere som er forsørget ektefelle eller barn til person som nevnt i første ledd. Dersom de ikke er forsørget, må det vurderes om de er pliktig medlem etter § 2-2. I praksis anses man som selvforsørget i denne sammenheng dersom man har inntekt som minst svarer til folketrygdens grunnbeløp.

For ektefelle og barn som har inntekt under 1 G bekrefter NAV Medlemskap og avgift overfor skattemyndighetene at vedkommende er unntatt fra folketrygden og dermed ikke avgiftspliktige.

§ 2-12. Unntak for ansatte på turistskip

LOV-1997-02-28-19-§2-12

Generell kommentar

[Endret 10/07, 3/09, 6/16]

Unntatt fra pliktig medlemskap, er personer som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomheten om bord på et turistskip registrert i NIS (norsk internasjonalt skipsregister).

Bestemmelsen er gitt av hensyn til norsk cruisefart for å hindre at hotell- og restaurantansatte EØS-borgere på turistskip registrert i NIS blir medlem i folketrygden også når de er bosatt i utlandet. For å oppnå dette må også de norske ansatte helt unntas selv om de bor i Norge, fordi EØS-avtalen forbyr forskjellsbehandling.

For personer som er medlemmer i folketrygden, vil medlemskapet opphøre når de kommer i arbeid i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på NIS-skip. Også for norske statsborgere som er bosatt i Norge, vil medlemskapet opphøre når de kommer i slikt arbeid. Ved behov kan NAV Medlemskap og avgift bekrefte overfor skattekontoret at vedkommende ikke er medlem i folketrygden og derfor ikke skal betale avgift.

For den som er unntatt fra medlemskap etter § 2-12 skal det ikke betales arbeidsgiveravgift. Det er imidlertid viktig å merke seg at noen av de ansatte i hotell- og restaurantvirksomheten vil være registreringspliktig i forhold til A/A-registeret. Registeret vil derfor ikke kunne gi tilstrekkelig opplysninger for å kunne avgjøre medlemskapet.

Unntaket fra medlemskap i folketrygden gjelder så lenge vedkommendes ansettelse om bord består. Det gjelder også under ferie- og fritidsopphold i Norge. Det kan ikke gis frivillig medlemskap i trygden etter bestemmelsene i § 2-7 eller § 2-8 til personer som går inn under dette unntaket.

Rederiene plikter å holde alle ansatte som omfattes av § 2-12 forsikret.

Retningslinjer

Det kan i en del tilfeller være vanskelig å avgjøre om en person skal være unntatt fra medlemskap i folketrygden etter denne paragrafen. Vanskelighetene kan omfatte både spørsmål om skipet er et «turistskip» og om den enkelte person er ansatt i «hotell- og restaurantvirksomhet» om bord. Sosial- og helsedepartementet har derfor utarbeidet retningslinjer for hvordan paragrafen skal forstås. Nedenfor gjennomgår vi hovedpunktene i disse retningslinjene.

Hvilke skip som skal regnes som turistskip

[Endret 10/07]

Med turistskip menes skip som vanligvis frakter passasjerer mot betaling.

Dette betyr at også såkalte kombinerte skip, som frakter passasjerer og gods, må regnes som turistskip i denne sammenheng.

Dersom det er tvil om hvorvidt et skip er et «turistskip», skal saken tas opp med Internasjonalt kontor i Arbeids- og velferdsdirektoratet som eventuelt forelegger spørsmålet for Sjøfartsdirektoratet for nærmere avklaring.

Hvem som skal regnes som personer ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet

[Endret 10/07]

Som utgangspunkt bør man se på stillingens konkrete innhold. Det avgjørende er om stillingen i hovedsak er plassert om bord i den hensikt å betjene passasjerene. Det må være en stilling som er plassert om bord fordi skipet er et turistskip, og som ikke ville ha befunnet seg om bord i andre typer skip. Dette gjelder selv om stillingen også kan ha funksjoner for den maritime betjeningen.

Klare eksempler på personer som er unntatt fra medlemskap etter § 2-12 er serveringspersonell i restauranten og servicepersonell (stuepiker mv.) i hotelldelen.

Helsepersonell som er ansatt om bord for å behandle passasjerer, er også unntatt.

Eksempler på personer som ikke er unntatt fra medlemskap, er personer som er ansatt for selve driften eller navigasjonen av skipet – ansatte i maskin, på dekk eller bro (matroser mv.). Dette er grupper som befinner seg om bord på alle typer skip og som ikke har noen direkte tilknytning til turistdelen av skipet.

Dersom det er tvil, bør man i vurderingen legge vekt på om vedkommende skal betjene passasjerene eller har som oppgave å betjene selve skipet og dets mannskap. En kokk som skal lage mat til mannskapet er ikke unntatt fra medlemskap i trygden, mens en kokk som lager mat til passasjerene, er unntatt.

I noen saker vil vi støte på tilfeller der vedkommende både betjener passasjerer og mannskap. Da skal det etter departementets retningslinjer ses på hva som er ment å utgjøre den vesentligste del av stillingen. En lege som er ment å betjene passasjerene, skal være unntatt fra medlemskap i trygden selv om han eller hun i påkommende tilfeller også behandler mannskapet.

I visse tilfeller kan en vurdering av forholdet mellom arbeidet for passasjerene og arbeidet for mannskapet ikke alene være avgjørende for om en person er unntatt fra medlemskap i trygden eller ikke. En telegrafist som i hovedsak formidler beskjeder til og fra passasjerene vil likevel kunne regnes som ordinært mannskap dersom han eller hun også ville ha vært ansatt om bord selv om skipet ikke hadde fraktet passasjerer.

Dersom det fortsatt er tvil om en bestemt stillingskategori faller inn under betegnelsen «hotell- og restaurantvirksomhet», må spørsmålet forelegges for Arbeids- og velferdsdirektoratet, som eventuelt tar saken opp med Sjøfartsdirektoratet.

NAVs oppgaver

[Endret 10/07, 3/09, 6/16]

Vedtaksmyndigheten i enkeltsaker er tillagt Arbeids- og velferdsdirektoratet, NAV Medlemskap og avgift og NAV Utland. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil ved behov avklare maritimt faglige spørsmål med Sjøfartsdirektoratet.

Når det er innhentet opplysninger om skip og mannskap fra Sjøfartsdirektoratet, avgjør NAV Medlemskap og avgift om vedkommende skal være medlem i folketrygden eller ikke. Dersom en person skal være unntatt etter 2-12 i folketrygdloven, må skattemyndighetene underrettes om at vedkommende person ikke er medlem i folketrygden. Dette må gjøres for at det ikke skal bli trukket trygdeavgift av vedkommendes inntekter.

§ 2-13. Unntak for personer med rettigheter i utenlandske trygdeordninger m.m.

LOV-1997-02-28-19-§2-13

Generell kommentar

Folketrygden bygger på territorialprinsippet. Den som er bosatt i Norge eller som er arbeidstaker her i landet, er pliktig medlem.

§ 2-13 er et unntak fra regelen om medlemskap på grunnlag av bosted.

Unntak etter denne bestemmelsen kan imidlertid være utelukket på grunn av trygdeavtaler (konvensjoner).

§ 2-13 første ledd – Bakgrunnen for bestemmelsen i § 2-13 første ledd

LOV-1997-02-28-19-§2-13

Etter bestemmelsen skal personer som bosetter seg i Norge fra og med 1993, og som mottar utenlandsk pensjon som er lik eller større enn minstepensjon fra folketrygden til enslige, ikke omfattes av kapitlene om grunnstønad og hjelpestønad (kapittel 6), uførepensjon (kapittel 12), ytelser til tidligere familiepleier (kapittel 16), ytelser til gjenlevende ektefelle (kapittel 17), barnepensjon (kapittel 18) og alderspensjon (kapittel 19). Medlemskapet gir derfor heller ikke rett til opptjening av slike ytelser. I forhold til pensjoner medfører unntaket at det ikke opptjenes trygdetid (se § 3-2). Den tiden vedkommende er unntatt etter denne bestemmelsen kan heller ikke brukes for å oppfylle vilkår om forutgående medlemskap (se §§ 12-2, 16-2, 17-3, 18-2 og 19-2).

Derimot gir medlemskapet rett til andre ytelser i folketrygden, dersom ikke annet er bestemt, for eksempel i EØS-avtalen eller bilaterale trygdeavtaler.

En person med utenlandsk pensjon som går inn under § 2-13 første ledd, kan uten hinder av vilkåret om fortsatt medlemskap i § 19-3, jf § 2-10, få utbetalt alderspensjon fra folketrygden fra fylte 67 år, når han tidligere har opptjent rett til slik pensjon ved å ha bodd i Norge før han fikk utenlandsk pensjon i mer enn tre år etter fylte 16 år etter 1936.

Bestemmelsen er gitt som en tilpasning til EØS, men gjelder også for pensjonister som flytter til Norge fra land utenfor EØS.

Hovedbegrunnelsen for bestemmelsen er at det ikke er rimelig at personer som allerede har utenlandsk pensjon over norsk minstenivå, opparbeider trygdetid for rett til ytelser fra folketrygden ved å bo i Norge som pensjonister. Slik opptjening kan føre til dobbeltpensjonering fra fylte 67 år.

Unntaket gjelder bare pensjonisten selv, og ikke forsørget ektefelle og barn under 18 år.

Unntaket gjelder ikke for personer som bosatte seg i Norge før 31. desember 1992. Disse vil fortsatt ha rett til opptjening av de aktuelle ytelsene fra folketrygden selv om de har, eller senere får, utenlandsk pensjon som er større enn minstepensjon til enslig fra folketrygden. Flytter de fra Norge, vil de imidlertid ikke få rett til opptjening av de aktuelle ytelsene dersom de senere bosetter seg her igjen med slik utenlandsk pensjon.

Unntaket fra rett til opptjening av de aktuelle ytelsene gjelder heller ikke dersom vedkommende ved siden av den utenlandske pensjon har pensjon fra folketrygden eller inntekt som regnes som pensjonsgivende i folketrygden.

Personer som bosetter seg her, og mottar utenlandsk pensjon som er mindre enn minstepensjon fra folketrygden for enslige, blir medlem i trygden på grunnlag av bosted på vanlig måte, og opptjener rett til de aktuelle ytelsene i folketrygden.

Avgjørelsesmyndighet

[Endret 10/07, 3/09, 6/16]

Tilfeller med obligatorisk unntak etter § 2-13 første ledd avgjøres på eget tiltak av NAV Medlemskap og avgift.

§ 2-13 annet ledd – Forskrifter

LOV-1997-02-28-19-§2-13

[Endret 3/09]

Det tidligere Sosial- og helsedepartementet har gitt forskrift om unntak fra medlemskap i folketrygden for person som er omfattet av eller mottar ytelser etter utenlandsk trygdelovgivning m.v. og vedkommendes familiemedlemmer.

Forskriften har regler både om obligatorisk unntak som følger direkte av forskriften, og om unntak som i visse tilfeller kan gis for personer som søker om det. Bestemmelser om obligatorisk unntak er gitt for visse arbeidstakere som er dekket i utlandet under arbeid i Norge inntil tre måneder, og for ikke-yrkesaktive persongrupper (pensjonister, studenter og «andre») og deres familie, som har rett til å ta opphold i Norge etter de såkalte «oppholdsdirektivene» knyttet til EØS-avtalen (Rådsdirektiv 90/364 og 365 begge av 28. juni 1990, og 93/96 av 29. oktober 1993 som avløste R.dir. 90/366).

Direktivenes bestemmelser er innarbeidet i utlendingsloven § 51 første ledd bokstav c og d og utlendingsforskriften §§ 173 og 174. Utlendingsloven med tilhørende forskrifter administreres av Utlendingsdirektoratet (UDI) og de lokale politikammere.

Retten til opphold/bosetting forutsetter at de ikke skal bli «til byrde for vertsstatens finanser». For å oppfylle denne forutsetning, må de derfor ha sykeforsikring som dekker alle risikoer så lenge de oppholder seg i Norge, og egne midler eller utenlandske trygderettigheter som dekker utgifter til livsopphold. På dette grunnlag er de helt unntatt fra folketrygden.

Mange av disse personer, for eksempel pensjonister med utenlandsk pensjon som går inn under reglene om trygdekoordinering under EØS-avtalen, vil likevel ha rett til nødvendig stønad ved helsetjenester etter norske regler, i prinsippet mot refusjon fra landet han eller hun mottar pensjon fra.

Innvandringsmyndighetene v/ det lokale politikammer, kan gi opplysninger om en person har fått oppholdstillatelse i Norge etter oppholdsdirektivene.

Merknader til forskriften

Til § 1 Obligatorisk unntak

Til nr. 1

Statsborgere fra andre EØS-land som omfattes av oppholdsdirektivene angitt i forskriften, skal ikke være medlemmer av folketrygden selv om de er bosatt i Norge. Det samme gjelder deres familiemedlemmer.

Også familiemedlemmer til personer som ikke skal være medlemmer av folketrygden etter bestemmelser i trygdeavtaler som Norge har inngått, er unntatt fra norsk trygd.

«Oppholdsdirektivpersoner» som bosetter seg i Norge uten å utøve ervervsvirksomhet eller oppebære pensjon fra folketrygden under oppholdet i Norge, skal likevel være med i folketrygden i tidsrom da de har inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden.

Dette gjelder også nordiske statsborgere, som er fritatt for krav om oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 6 tredje ledd.

Nærmere om betydningen av bosettingstidspunktet

[Endret 10/07]

Sett i sammenheng med folketrygdloven § 2-13 første ledd innebærer forskriften at arbeids- og velferdsetaten må forholde seg til flere tidspunkter når en pensjonists rettigheter og opptjening skal vurderes.

Pensjonister som bosatte seg i Norge før 1. januar 1993 er medlemmer med fulle rettigheter. Før denne dato var det ingen regler som begrenset opptjening av rett til grunpensjon fra folketrygden for personer under 67 år som bodde i Norge og som mottok utenlandske pensjoner.
For pensjonister som bare mottar utenlandsk pensjon tilsvarende minstepensjon til enslige, og som bosatte seg her etter 31. desember 1992, omfatter medlemskapet ikke ytelser etter folketrygdlovens kapittel 6, 12, 16, 17, 18 og 19 med mindre pensjonisten også har pensjonsgivende inntekt. Dette går fram av lovens § 2-13 første ledd.
Pensjonister som bosetter seg i Norge etter 31. januar 1994 og som omfattes av oppholdsdirektivet, er helt unntatt fra medlemskap i trygden med mindre de har pensjon fra folketrygden eller utøver ervervsvirksomhet her i landet.

Når det gjelder vurderingen av det utenlandske pensjonsbeløp i forhold til folketrygdens minstepensjon, se merknadene til nr. 2 nedenfor.

Til nr. 2

Spørsmålet om unntak fra de rettigheter som er nevnt i lovens § 2-13 første ledd, skal avgjøres ved å sammenligne den utenlandske pensjonsytelser med folketrygdens minstepensjon på det tidspunkt oppholdet i Norge tar til.

I noen tilfeller kan den utenlandske pensjon være tilnærmet lik minstepensjon til enslig fra folketrygden. Det kan da endre seg hvilken som er størst når den ene eller begge reguleres.

Er den utenlandske pensjonen ved flyttingen til Norge, eventuelt på det senere tidspunkt den ytes fra, mindre enn minstepensjon fra folketrygden, skal vedkommende opptjene rett til pensjon i folketrygden i hele det tidsrom han eller hun blir boende i Norge. Dette gjelder selv om pensjonen senere blir oppregulert slik at den blir høyere en minstepensjon fra folketrygden. Forutsetningen er at det dreier seg om den samme pensjonen. Skyldes økningen i den utenlandske pensjonen for eksempel endret uføregrad, må dette regnes som en ny pensjon som fører til unntak fra pensjonsopptjening i folketrygden.

Er den utenlandske pensjon ved flyttingen til Norge, eventuelt på det senere tidspunkt den ytes fra, større enn norsk minstepensjon, skal pensjonisten som hovedregel være unntatt i hele det tidsrom han eller hun blir boende her. Senere kan imidlertid pensjonisten oppnå rett til pensjonsopptjening dersom en vesentlig underregulering av den utenlandske pensjonen har ført til at den gjennomsnittlige pensjon i hvert av minst tre sammenhengende kalenderår har vært mindre enn 85 prosent av minstepensjon fra folketrygden. Pensjonsopptjeningen begynner da fra og med det fjerde kalenderåret.

Ved vurderingen av den utenlandske pensjonens størrelse ses det bort fra eventuelle tillegg for forsørgede personer.

Til nr. 3

Etter denne bestemmelsen skal arbeidstakere som ikke er skattepliktige til Norge etter de ordinære skattelover eller skatteavtaler, være unntatt fra trygden når arbeidet i Norge ikke skal vare utover tre måneder. Arbeidstakeren må være sikret tilfredsstillende trygdedekning under oppholdet i riket. Som tilfredsstillende regnes rettigheter til natural- og kontantytelser ved sykdom fra trygdeordning, arbeidsgiver eller forsikring og rett til ytelser ved yrkesskade fra trygdeordning eller forsikring, som kan utbetales under oppholdet i Norge.

I forhold til gjentatte kortere arbeidsopphold i Norge for samme person, gir bestemmelsen etter praksis bare unntak når arbeidsperiodene tilsammen ikke overstiger tre måneder i en 12-månedersperiode.

Til § 2 Unntak etter individuell søknad

Paragrafen gjelder for den som skal være arbeidstaker i Norge under midlertidig opphold, dvs. opphold som ikke skal vare lenger enn ett år. Pliktig medlemskap i trygden følger da av lovens § 2-2. Unntak fra trygden skal gis dersom vedkommende selv kan godtgjøre fra utenlandske trygdemyndigheter at han eller hun er medlem i en trygdeordning i henhold til utenlandsk lov. Dersom den utenlandske trygdeordningen ikke omfatter stønad ved helsetjenester, sykepenger, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom som noenlunde tilsvarer ytelsene etter lovens kapittel 5, 8 og 9, kan vedkommende bli unntatt fra trygden for så vidt gjelder dekning for andre ytelser.

Dekningen av sykestønadsdelen skal noenlunde tilsvare ytelser etter lovens kapittel 5 (stønad ved helsetjenester), kapittel 8 (sykepenger), kapittel 9 (stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom). I tilfeller hvor søkeren ikke har rett til sykepenger i henhold til den utenlandske trygd (forsikring), har det vært godtatt en skriftlig bekreftelse på at arbeidsgiveren forplikter seg til å betale vedkommende full lønn under sykdom inntil eventuell hjemsendelse.

Det stilles svært små krav til utenlandsk dekning for pensjonsdelen. Et minimumskrav er at det foreligger en eller annen form for pensjonsrettigheter. Dette kan praktiseres slik at dersom vedkommende er med i den ordning for pensjonsopptjening som gjelder i hjemlandet, er dette tilstrekkelig for å kunne få unntak fra folketrygden. Det skal da ikke undersøkes nærmere hva denne pensjonsdekningen går ut på.

Det stilles ingen krav til dokumentasjon for trygdedekning i utlandet for familiemedlemmer.

Forholdet til privat forsikring

Vilkåret om medlemskap i en trygdeordning etter utenlandsk lovgivning er etter praksis ikke absolutt. En helt ut privat forsikring istedenfor offentlig trygd, er imidlertid ikke tilstrekkelig for å oppnå unntak. Privat forsikring for sykestønadens vedkommende (tilsvarende lovens kapittel 5, 8, 9 og 14) i kombinasjon med offentlig trygd for pensjonsdelen kan godtas. Det er imidlertid en forutsetning at arbeidsgiveren gjennom inngåtte tariffavtaler har forpliktet seg til å holde sine utsendte arbeidstakere privat forsikret for sykestønad.

I visse andre tilfeller godtas en kombinasjon som nevnt, for eksempel når vedkommende lands trygdelovgivning ikke omfatter sykestønad, men fastsetter plikt til å tegne privat forsikring ved utenlandsopphold.

Et avgjørende moment ved vurderingen av om privat forsikring kan godtas, er om forsikringen er frivillig eller ikke. En forsikring som gyldig kan sies opp av arbeidstakeren eller arbeidsgiveren, kan ikke danne grunnlag for unntak fra medlemskap i folketrygden. Det er en klar forutsetning for unntak at vedkommende under oppholdet i Norge er pliktig medlem i en utenlandsk trygdeordning på de felter som det søkes om unntak fra.

Det er også avgjørende at den utenlandske forsikringen kommer til utbetaling for stønadstilfeller inntrådt i Norge.

Til § 3 Unntak i særlige tilfeller

Paragrafen gjelder for den som skal være i Norge i mer enn ett år. Det gis etter praksis ikke unntak når oppholdet skal vare lenger enn tre år.

Kravene til dekning for sykestønadsdelen er slik som beskrevet i forhold til § 2.

For pensjonsdelens vedkommende kreves det at man ved opphold her i landet, er sikret ytelser fra den utenlandske trygd som i prinsippet tilsvarer folketrygdens ytelser i art og størrelse. Det kreves skriftlig bekreftelse fra utenlandsk trygdemyndighet på at vedkommende

opptjener rett til alderspensjon i den utenlandske trygd
har rett til uførepensjon i den utenlandske trygd
har rett til ytelser fra den utenlandske trygd ved skade under arbeid i Norge.

Dersom vedkommende har forsørget ektefelle og barn under 18 år med til Norge, må det også dokumenteres at disse har rett til etterlattepensjon fra den utenlandske trygd under oppholdet i Norge.

Som hovedregel er det et vilkår for unntak for «hovedpersonen», at forsørget ektefelle og barn under 18 år som er med til Norge, er medlem i en utenlandsk trygdeordning i samme utstrekning som de ville ha vært etter folketrygdloven her.

Til § 4 Forsørgede familiemedlemmer

Vedtaket om unntak fra trygden skal også omfatte ektefelle og barn under 18 år som forsørges av vedkommende.

Familiemedlemmer anses som selvforsørget dersom de har en inntekt som overstiger 1 G.

Pliktig trygd følger da lovens § 2-2.

Avgjørelsesmyndighet

[Endret 10/07, 3/09, 6/16]

Søknad om unntak etter §§ 2 og 3 skal settes fram for NAV Medlemskap og avgift.

Virkningstidspunkt

[Endret 10/07]

Unntak fra folketrygden etter søknad gis som hovedregel ikke med tilbakevirkning for tiden før søknaden ble mottatt av trygdemyndighetene. Denne praksis er stadfestet av Trygderetten.

Av praktiske grunner har Arbeids- og velferdsdirektoratet likevel bestemt at vedtak om unntak fra trygden i alle tilfeller kan gis virkning fra søkerens ankomst til Norge, dersom søknaden er mottatt av trygdemyndighetene innen én måned etter ankomsten til Norge.

Det kan ellers være aktuelt å gi unntak med tilbakevirkning dersom det tidligere har vært søkt om unntak overfor annen offentlig myndighet. Søknaden kan for eksempel ha vært satt fram overfor skattemyndighetene i form av søknad om å bli fritatt for å betale trygdeavgift. Videre kan unntak med tilbakevirkning gis dersom søkeren har vært i aktsom god tro med hensyn til at det kan søkes om det. Annen offentlig myndighet kan for eksempel feilaktig ha opplyst at en kan vente med å søke om unntak (refusjon av trygdeavgift) til en forlater landet.

Det er et absolutt vilkår for unntak med tilbakevirkning at vedkommende i det aktuelle tidsrommet har vært medlem i en trygdeordning i utlandet slik forskriftene krever.

Virkning av unntaket

Unntak etter § 2-13 annet ledd kan gjelde for:

hele folketrygden.
bare pensjonsdelen – (kapittel 4, 6, 7, 10, 11, 12, 15, 16, 17, 18 og 19)

Det er ikke adgang til å bli unntatt fra bare sykestønadsdelen i trygden – (kapittel 5, 8, 9 og 14).

Unntak etter § 2-13 annet ledd gjelder også forsørget ektefelle og barn under 18 år.

Unntaket medfører at vedkommende ikke har rett til ytelser etter de kapitler unntaket omfatter. Tilsvarende skal det ikke betales tilhørende trygdeavgift.

Unntak fra folketrygden etter § 2-13 annet ledd fritar ikke en eventuell arbeidsgiver fra plikten til å svare arbeidsgiveravgift etter § 23-2. Finansdepartementet kan imidlertid nedsette avgiften eller la den helt bortfalle i den utstrekning det svares avgift til utenlandsk trygdeordning.

Underretning om vedtaket

[Endret 10/07, 3/09, 6/16]

I praksis er det oftest arbeidsgiveren som har søkt om unntak på vegne av en arbeidstaker. Vedtaket sendes arbeidsgiveren med anmodning om å underrette arbeidstakeren om vedtaket og virkningene av vedtaket.

Kopi av vedtaket sendes skattekontoret og kommunekassereren/kemneren på arbeidstakerens bosted.

NAV Medlemskap og avgift registrerer perioden uten medlemskap i NAV sitt saksbehandlingssystem Gosys

§ 2-14 Opphør av pliktig medlemskap

Generell kommentar

[Endret 6/16]

§ 2-14 gir regler om opphør av medlemskap i folketrygden. Bestemmelsen fastslår på hvilket tidspunkt trygdetilknytningen for pliktig medlemmer må anses som så svak at den brytes, enten dette er fordi en har langvarige utenlandsopphold, arbeidstilknytningen til Norge er brutt, eller at en har kommet i inntektsgivende arbeid i utlandet.

Ved bosted og under arbeid i land som Norge har trygdeavtale med, vil trygdeforholdet være regulert i avtalen, se rundskrivene til de enkelte avtalene om dette, hovednumrene 40 – 42.

Det er definert i bestemmelsen når medlemskap opphører, og det skal ikke fattes vedtak om dette. Ved behov kan enkeltpersoner be om bekreftelse på opphør av medlemskap, for eksempel til bruk ovenfor andre myndigheter. Det er NAV Medlemskap og avgift som utsteder slike bekreftelser.

Saksbehandlere i de ulike resultatområdene må selv ta stilling til hvorvidt medlemskapet i folketrygden har opphørt i henhold til § 2-14 i forbindelse med behandling av et krav.

§ 2-14 første ledd – Opphør av pliktig medlemskap ved opphold i utlandet

Etter § 2-14 første ledd opphører et pliktig medlemskap etter § 2-1 dersom vedkommende tar opphold i utlandet og oppholdet er ment å vare eller varer i mer enn 12 måneder. Det ses her bort fra eventuelle korte besøk i Norge i denne tiden.

Bosettingen opphører i det han eller hun forlater Norge. Dette gjelder uavhengig av om vedkommende selv anser seg som fortsatt bosatt i Norge. Det at vedkommende for eksempel skattemessig vurderes som bosatt i Norge vil i utgangspunktet også være uten betydning.

I mange tilfeller er det klart at en person som forlater Norge ikke lenger er bosatt i landet. Den som avvikler sin direkte tilknytning til Norge og etablerer bosted i utlandet med sin familie uten planer om å komme tilbake, er klart ikke lenger bosatt her.

Ved vurderingen av om utenlandsoppholdet er ment å vare mer enn 12 måneder, må det legges til grunn hvilke realistiske planer vedkommende har på utreisetidspunktet. Dersom disse planene endres, får dette som hovedregel ikke virkning for vurderingen av tiden før planene ble endret.

Som eksempel kan nevnes en person som har tenkt å være borte fra Norge i ca to år. Han blir imidlertid syk før 12 måneder er gått og kommer tilbake til Norge. Han regnes da ikke for å ha vært medlem i trygden i denne tiden. På den annen side vil det være slik at medlemskapet, for en person som i utgangspunktet reiser ut for kortere tid enn 12 måneder, ikke opphører før det blir klart for vedkommende at oppholdet likevel vil strekke seg utover et år. I helt særlige tilfeller kan medlemskapet opprettholdes selv om det blir klart at oppholdet vil strekke seg utover 12 måneder dersom forlengelsen av oppholdet skyldes omstendigheter vedkommende ikke har herredømme over, for eksempel at han eller hun er for syk til å reise hjem.

Dersom en person oppholder seg i utlandet i forbindelse med sykebehandling etter tillatelse fra norske trygdemyndigheter vil regelen om opphør på grunn av utenlandsoppholdets varighet ikke komme til anvendelse.

§ 2-14 annet ledd – Varigheten av medlemskapet for medlemmer i trygden etter § 2-2 og § 2-3 annet ledd

Det samme gjelder for den som er medlem i trygden på grunnlag av arbeid for en norsk arbeidsgiver som driver virksomhet på Svalbard, Jan Mayen eller i et norsk biland, jf. § 2-3 annet ledd.

§ 2-14 tredje ledd – Varigheten av medlemskapet for medlemmer i trygden etter § 2-5

De persongruppene som er nevnt i § 2-5, er som hovedregel medlemmer i trygden i opptil tre måneder etter at tjenesten eller studiene er slutt.

Uten hensyn til begrensingen på tre måneder, varer medlemskapet så lenge vedkommende

mottar sykepenger eller fødselspenger eller er under behandling i sykehus (bokstav a), eller
er arbeidssøkende hos norsk arbeidsformidling eller mønstringsmyndighet (bokstav b), eller
er ansatt i ny tjeneste som nevnt i § 2-5 uten å ha begynt i tjenesten (bokstav c).

For familiemedlemmer som nevnt i § 2-5 annet ledd til personer som nevnt i § 2-5 første ledd bokstav a til e, har trygdemedlemskapet tilsvarende varighet.

§ 2-14 fjerde ledd første punktum – Opphør som følge av arbeid i utlandet

Et pliktig medlemskap i folketrygden opphører straks dersom medlemmet kommer i arbeid i utlandet eller om bord på et utenlandsk skip, se imidlertid merknadene nedenfor om unntaket i paragrafens fjerde ledd andre punktum.

Særlig om selvstendig næringsdrivende

Lovens uttrykk «kommer i arbeid» omfatter både arbeid i og utenfor tjenesteforhold. For selvstendig næringsdrivende som driver sin virksomhet i Norge opphører medlemskapet ikke, selv om de som ledd i virksomheten i Norge utfører noe arbeid i utlandet, for eksempel forhandlingsreiser o.l. Har virksomheten i utlandet et selvstendig preg i forhold til virksomheten i Norge, for eksempel med innsats av maskiner, utstyr og/eller lokaler, vil vedkommende normalt regnes for å ha kommet i inntektsgivende arbeid i utlandet. I praksis vil skattemyndighetenes vurdering av hvorvidt arbeidet anses som ledd i den norske virksomheten være av sentral betydning.

§ 2-14 fjerde ledd andre punktum – Unntak