Lovendring

L06.06.2014 nr. 20 i kraft 01.07.2014. § 14-9 femte ledd tredje punktum er endret. Endringene gjelder for tilfeller der fødselen eller omsorgsovertakelsen skjer 1. juli 2014 eller senere. § 14-9 før endring:

§ 14-9. Stønadsperioden for foreldrepenger

Ved fødsel er stønadsperioden 245 stønadsdager (49 uker) med full sats eller 295 stønadsdager (59 uker) med redusert sats. Stønadsperioden etter fødselen er 230 stønadsdager (46 uker) med full sats eller 280 stønadsdager (56 uker) med redusert sats. (975)

Ved adopsjon er stønadsperioden 230 stønadsdager (46 uker) med full sats eller 280 stønadsdager (56 uker) med redusert sats. (976)

Full sats betyr at foreldrepenger utbetales med 100 pst. av beregningsgrunnlaget. Redusert sats betyr at foreldrepenger utbetales med 80 pst. av beregningsgrunnlaget. Stønadsmottaker velger sats ved stønadsperiodens begynnelse, og valget gjelder for hele stønadsperioden. Dersom begge foreldrene mottar foreldrepenger, må de velge samme sats. (977)

Ved flerbarnsfødsler eller hvis flere barn blir adoptert samtidig, blir stønadsperioden utvidet med 25 stønadsdager (5 uker) for hvert barn mer enn ett dersom full sats er valgt. Dersom redusert sats er valgt, blir utvidelsen 35 stønadsdager (7 uker). Bestemmelsene i § 14-10 første og sjette ledd gjelder tilsvarende. (978)

Stønadsperioden kan deles mellom foreldrene når begge fyller vilkårene for rett til foreldrepenger etter § 14-6. (979) Unntatt fra deling er de siste 15 stønadsdagene (3 ukene) før og de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen, som er den delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren ved fødsel. Unntatt fra deling er også 14 uker som er forbeholdt faren (fedrekvoten), se § 14-12, (980) og 14 uker som er forbeholdt moren (mødrekvoten). De første 6 ukene etter fødsel som er forbeholdt moren, inngår i mødrekvoten. Mødrekvoten kan ikke tas ut før fødsel.

Dersom barnet dør i stønadsperioden, kan det tas ut foreldrepenger i opptil 30 stønadsdager (6 uker) av den gjenværende del av stønadsperioden. (981)

L31.05.2013 nr. 22 i kraft 01.07.2013. Endringene gjelder for tilfeller der fødselen eller omsorgsovertakelsen skjer 1. juli 2013 eller senere. § 14-9 første og andre ledd er endret, § 14-9 femte ledd tredje punktum er endret. § 14-9 før endring:

§ 14-9. Stønadsperioden for foreldrepenger

Ved fødsel er stønadsperioden 235 stønadsdager (47 uker) med full sats eller 285 stønadsdager (57 uker) med redusert sats. Stønadsperioden etter fødselen er 220 stønadsdager (44 uker) med full sats eller 270 stønadsdager (54 uker) med redusert sats. (955)

Ved adopsjon er stønadsperioden 220 stønadsdager (44 uker) med full sats eller 270 stønadsdager (54 uker) med redusert sats. (956)

Full sats betyr at foreldrepenger utbetales med 100 pst. av beregningsgrunnlaget. Redusert sats betyr at foreldrepenger utbetales med 80 pst. av beregningsgrunnlaget. Stønadsmottaker velger sats ved stønadsperiodens begynnelse, og valget gjelder for hele stønadsperioden. Dersom begge foreldrene mottar foreldrepenger, må de velge samme sats. (957)

Ved flerbarnsfødsler eller hvis flere barn blir adoptert samtidig, blir stønadsperioden utvidet med 25 stønadsdager (5 uker) for hvert barn mer enn ett dersom full sats er valgt. Dersom redusert sats er valgt, blir utvidelsen 35 stønadsdager (7 uker). Bestemmelsene i § 14-10 første og sjette ledd gjelder tilsvarende. (958)

Stønadsperioden kan deles mellom foreldrene når begge fyller vilkårene for rett til foreldrepenger etter § 14-6. (959) Unntatt fra deling er de siste 15 stønadsdagene (3 ukene) før og de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen, som er den delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren ved fødsel. Unntatt fra deling er også 12 uker som er forbeholdt faren (fedrekvoten), se § 14-12, (960) og 12 uker som er forbeholdt moren (mødrekvoten). De første 6 ukene etter fødsel som er forbeholdt moren, inngår i mødrekvoten. Mødrekvoten kan ikke tas ut før fødsel.

Dersom barnet dør i stønadsperioden, kan det tas ut foreldrepenger i opptil 30 stønadsdager (6 uker) av den gjenværende del av stønadsperioden. (961)

L15.06.2012 nr. 32 i kraft 01.07.2013. § 14-9 femte ledd er endret. § 14-9 før endring:

§ 14-9. Stønadsperioden for foreldrepenger

Ved fødsel er stønadsperioden 235 stønadsdager (47 uker) med full sats eller 285 stønadsdager (57 uker) med redusert sats. Stønadsperioden etter fødselen er 220 stønadsdager (44 uker) med full sats eller 270 stønadsdager (54 uker) med redusert sats. (955)

Ved adopsjon er stønadsperioden 220 stønadsdager (44 uker) med full sats eller 270 stønadsdager (54 uker) med redusert sats. (956)

Full sats betyr at foreldrepenger utbetales med 100 pst. av beregningsgrunnlaget. Redusert sats betyr at foreldrepenger utbetales med 80 pst. av beregningsgrunnlaget. Stønadsmottaker velger sats ved stønadsperiodens begynnelse, og valget gjelder for hele stønadsperioden. Dersom begge foreldrene mottar foreldrepenger, må de velge samme sats. (957)

Ved flerbarnsfødsler eller hvis flere barn blir adoptert samtidig, blir stønadsperioden utvidet med 25 stønadsdager (5 uker) for hvert barn mer enn ett dersom full sats er valgt. Dersom redusert sats er valgt, blir utvidelsen 35 stønadsdager (7 uker). Bestemmelsene i § 14-10 første og sjette ledd gjelder tilsvarende. (958)

Stønadsperioden kan deles mellom foreldrene når begge fyller vilkårene for rett til foreldrepenger etter § 14-6. (959) Unntatt fra deling er de siste 15 stønadsdagene (3 ukene) før og de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen, som er den delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren ved fødsel. Unntatt fra deling er også 12 uker som er forbeholdt faren (fedrekvoten), se § 14-12. (960)

Dersom barnet dør i stønadsperioden, kan det tas ut foreldrepenger i opptil 30 stønadsdager (6 uker) av den gjenværende del av stønadsperioden. (961)

L10.06.2011 nr. 15 i kraft 01.07.2011. § 14-9 første og annet ledd og § 14-9 femte ledd tredje punktum er endret. § 14-9 før endring:

§ 14-9. Stønadsperioden for foreldrepenger

Ved fødsel er stønadsperioden 230 stønadsdager (46 uker) med full sats eller 280 stønadsdager (56 uker) med redusert sats. Stønadsperioden etter fødselen er 215 stønadsdager (43 uker) med full sats eller 265 stønadsdager (53 uker) med redusert sats. (955)

Ved adopsjon er stønadsperioden 215 stønadsdager (43 uker) med full sats eller 265 stønadsdager (53 uker) med redusert sats. (956)

Full sats betyr at foreldrepenger utbetales med 100 pst. av beregningsgrunnlaget. Redusert sats betyr at foreldrepenger utbetales med 80 pst. av beregningsgrunnlaget. Stønadsmottaker velger sats ved stønadsperiodens begynnelse, og valget gjelder for hele stønadsperioden. Dersom begge foreldrene mottar foreldrepenger, må de velge samme sats. (957)

Ved flerbarnsfødsler eller hvis flere barn blir adoptert samtidig, blir stønadsperioden utvidet med 25 stønadsdager (5 uker) for hvert barn mer enn ett dersom full sats er valgt. Dersom redusert sats er valgt, blir utvidelsen 35 stønadsdager (7 uker). Bestemmelsene i § 14-10 første og sjette ledd gjelder tilsvarende. (958)

Stønadsperioden kan deles mellom foreldrene når begge fyller vilkårene for rett til foreldrepenger etter § 14-6. (959) Unntatt fra deling er de siste 15 stønadsdagene (3 ukene) før og de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen, som er den delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren ved fødsel. Unntatt fra deling er også 10 uker som er forbeholdt faren (fedrekvoten), se § 14-12. (960)

Dersom barnet dør i stønadsperioden, kan det tas ut foreldrepenger i opptil 30 stønadsdager (6 uker) av den gjenværende del av stønadsperioden. (961)

L12.06.2009 nr. 36 i kraft 01.07.2009. § 14-9 første og annet ledd og § 14-9 femte ledd siste punktum er endret. § 14-9 før endring:

§ 14-9. Stønadsperioden for foreldrepenger

Ved fødsel er stønadsperioden 220 stønadsdager (44 uker) med full sats eller 270 stønadsdager (54 uker) med redusert sats. Stønadsperioden etter fødselen er 205 stønadsdager (41 uker) med full sats eller 255 stønadsdager (51 uker) med redusert sats. (928)

Ved adopsjon er stønadsperioden 205 stønadsdager (41 uker) med full sats eller 255 stønadsdager (51 uker) med redusert sats. (929)

Full sats betyr at foreldrepenger utbetales med 100 pst. av beregningsgrunnlaget. Redusert sats betyr at foreldrepenger utbetales med 80 pst. av beregningsgrunnlaget. Stønadsmottaker velger sats ved stønadsperiodens begynnelse, og valget gjelder for hele stønadsperioden. Dersom begge foreldrene mottar foreldrepenger, må de velge samme sats. (930)

Ved flerbarnsfødsler eller hvis flere barn blir adoptert samtidig, blir stønadsperioden utvidet med 25 stønadsdager (5 uker) for hvert barn mer enn ett dersom full sats er valgt. Dersom redusert sats er valgt, blir utvidelsen 35 stønadsdager (7 uker). Bestemmelsene i § 14-10 første og sjette ledd gjelder tilsvarende. (931)

Stønadsperioden kan deles mellom foreldrene når begge fyller vilkårene for rett til foreldrepenger etter § 14-6. (932) Unntatt fra deling er de siste 15 stønadsdagene (3 ukene) før og de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen, som er den delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren ved fødsel. Unntatt fra deling er også 6 uker som er forbeholdt faren (fedrekvoten), se § 14-12. (933)

Dersom barnet dør i stønadsperioden, kan det tas ut foreldrepenger i opptil 30 stønadsdager (6 uker) av den gjenværende del av stønadsperioden. (934)

L21.04.2006 nr. 10 i kraft 01.01.2007 (Kap. 14 er endret) som er endret ved L16.06.2006 nr. 21 i kraft straks. § 14-9 første og annet ledd, og § 14-9 femte ledd siste punktum er endret. § 14-9 før endring:

§ 14-9. Stønadsperiode for faren

Faren kan ikke motta fødselspenger før fødselen eller i de første seks ukene etter fødselen, se § 14-8 første og andre ledd. (863)

Når både moren og faren har opptjent rett til fødselspenger, kan faren ta ut fødselspenger i en stønadsperiode på opptil 225 stønadsdager (45 uker) med redusert dagsats eller opptil 175 stønadsdager (35 uker) med full dagsats, se § 14-6.

Når moren ikke har opptjent rett til fødselspenger, (865) kan faren ta ut fødselspenger i en stønadsperiode på opptil 195 stønadsdager (39 uker) med redusert dagsats eller opptil 145 stønadsdager (29 uker) med full dagsats, se § 14-6. Farens stønadsperiode må tas ut innenfor den maksimale stønadsperioden etter fødselen, se § 14-8 første ledd fjerde punktum. (866)

Faren har rett til fødselspenger (867) bare dersom moren etter fødselen

1. a)   går ut i arbeid,
2. b)   tar offentlig godkjent utdanning på heltid,
3. c)   tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som i sum gir heltid,
4. d)   på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet,
5. e)   er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet.

Farens rett etter fjerde ledd bokstavene d og e gjelder også i de første seks ukene etter fødselen. (868)

Dersom moren mottar graderte fødselspenger, kan det ytes graderte fødselspenger til faren i samme tidsrom, se § 14-4 sjette ledd. Farens fødselspenger kan da ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende morens stillingsdel. (869)

Dersom moren arbeider deltid etter fødselen, blir farens fødselspenger redusert tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid. (870) Utgjør morens stillingsdel minst 75 pst. av full arbeidstid, får likevel faren fødselspenger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel. Får faren fødselspenger etter fjerde ledd bokstavene b til e, blir fødselspengene beregnet i forhold til hans egen stillingsdel. (871)

Hvis moren dør, har faren rett til fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden. Det samme gjelder når faren har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5. (872) Faren har rett til fødselspenger etter dette leddet selv om han har overtatt omsorgen i løpet av de første seks ukene etter fødselen.

L16.06.2006 nr. 21 i kraft 01.07.2006. § 14-9 annet ledd er endret. § 14-9 før endring:

§ 14-9. Stønadsperiode for faren

Faren kan ikke motta fødselspenger før fødselen eller i de første seks ukene etter fødselen, se § 14-8 første og andre ledd. (863)

Når både moren og faren har opptjent rett til fødselspenger, kan faren ta ut fødselspenger (864) i en stønadsperiode på opptil 220 stønadsdager (44 uker) med redusert dagsats eller opptil 170 stønadsdager (34 uker) med full dagsats, se § 14-6.

Når moren ikke har opptjent rett til fødselspenger, (865) kan faren ta ut fødselspenger i en stønadsperiode på opptil 195 stønadsdager (39 uker) med redusert dagsats eller opptil 145 stønadsdager (29 uker) med full dagsats, se § 14-6. Farens stønadsperiode må tas ut innenfor den maksimale stønadsperioden etter fødselen, se § 14-8 første ledd fjerde punktum. (866)

Faren har rett til fødselspenger (867) bare dersom moren etter fødselen

1. a)   går ut i arbeid,
2. b)   tar offentlig godkjent utdanning på heltid,
3. c)   tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som i sum gir heltid,
4. d)   på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet,
5. e)   er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet.

Farens rett etter fjerde ledd bokstavene d og e gjelder også i de første seks ukene etter fødselen. (868)

Dersom moren mottar graderte fødselspenger, kan det ytes graderte fødselspenger til faren i samme tidsrom, se § 14-4 sjette ledd. Farens fødselspenger kan da ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende morens stillingsdel. (869)

Dersom moren arbeider deltid etter fødselen, blir farens fødselspenger redusert tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid. (870) Utgjør morens stillingsdel minst 75 pst. av full arbeidstid, får likevel faren fødselspenger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel. Får faren fødselspenger etter fjerde ledd bokstavene b til e, blir fødselspengene beregnet i forhold til hans egen stillingsdel. (871)

Hvis moren dør, har faren rett til fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden. Det samme gjelder når faren har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5. (872) Faren har rett til fødselspenger etter dette leddet selv om han har overtatt omsorgen i løpet av de første seks ukene etter fødselen.

L17.06.2005 nr. 66 i kraft 01.07.2005. § 14-9 annet ledd er endret. § 14-9 før endring:

§ 14-9. Stønadsperiode for faren

Faren kan ikke motta fødselspenger før fødselen eller i de første seks ukene etter fødselen, se § 14-8 første og andre ledd. (798)

Når både moren og faren har opptjent rett til fødselspenger, kan faren ta ut fødselspenger (799) i en stønadsperiode på opptil 215 stønadsdager (43 uker) med redusert dagsats eller opptil 165 stønadsdager (33 uker) med full dagsats, se § 14-6.

Når moren ikke har opptjent rett til fødselspenger, (800) kan faren ta ut fødselspenger i en stønadsperiode på opptil 195 stønadsdager (39 uker) med redusert dagsats eller opptil 145 stønadsdager (29 uker) med full dagsats, se § 14-6. Farens stønadsperiode må tas ut innenfor den maksimale stønadsperioden etter fødselen, se § 14-8 første ledd fjerde punktum. (801)

Faren har rett til fødselspenger (802) bare dersom moren etter fødselen

1. a)   går ut i arbeid,
2. b)   tar offentlig godkjent utdanning på heltid,
3. c)   tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som i sum gir heltid,
4. d)   på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet,
5. e)   er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet.

Farens rett etter fjerde ledd bokstavene d og e gjelder også i de første seks ukene etter fødselen. (803)

Dersom moren mottar graderte fødselspenger, kan det ytes graderte fødselspenger til faren i samme tidsrom, se § 14-4 sjette ledd. Farens fødselspenger kan da ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende morens stillingsdel. (804)

Dersom moren arbeider deltid etter fødselen, blir farens fødselspenger redusert tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid. (805) Utgjør morens stillingsdel minst 75 pst. av full arbeidstid, får likevel faren fødselspenger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel. Får faren fødselspenger etter fjerde ledd bokstavene b til e, blir fødselspengene beregnet i forhold til hans egen stillingsdel. (806)

Hvis moren dør, har faren rett til fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden. Det samme gjelder når faren har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5. (807) Faren har rett til fødselspenger etter dette leddet selv om han har overtatt omsorgen i løpet av de første seks ukene etter fødselen.

L30.06.2000 nr. 58 i kraft 01.07.2000. Endringene gjelder for tilfeller der fødselsen eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon finner sted tidligst 1. juli 2000. § 14-9 før endring:

§ 14-9. Stønadsperiode for faren

Når moren har mottatt fødselspenger for de første seks uker etter fødselen, har faren rett til fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden dersom moren

1. a)   gjenopptar arbeidet,
2. b)   påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid,
3. c)   er så syk at hun er helt avhengig av hjelp fra faren til å ta seg av barnet,
4. d)   er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet.

Farens rett etter første ledd bokstavene c og d gjelder også i de første seks ukene etter fødselen. Når faren får utbetalt fødselspenger etter første ledd bokstavene c eller d, ytes samtidig sykepenger til moren så lenge sykdomstilstanden eller institusjonsoppholdet varer.

Dersom moren delvis gjenopptar arbeidet og mottar graderte fødselspenger, kan det ytes graderte fødselspenger til faren i samme tidsrom. Farens fødselspenger kan da ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende morens stillingsdel.

Dersom morens rett til fødselspenger er opptjent ved deltidsarbeid, blir farens fødselspenger redusert tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid.

Hvis moren dør, har faren rett til fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden. Det samme gjelder når faren har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5. Faren har rett til fødselspenger etter dette leddet selv om moren ikke hadde rett til fødselspenger, og selv om han har overtatt omsorgen i løpet av de første seks ukene etter fødselen.

L11.12.1998 nr. 70 i kraft 01.01.1999. § 14-9 annet ledd. § 14-9 før endring:

§ 14-9. Stønadsperiode for faren

Når moren har mottatt fødselspenger for de første seks uker etter fødselen, har faren rett til fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden dersom moren

1. a)   gjenopptar arbeidet,
2. b)   påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid,
3. c)   er så syk at hun er helt avhengig av hjelp fra faren til å ta seg av barnet,
4. d)   er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet.

Farens rett etter første ledd bokstavene c og d gjelder også i de første seks ukene etter fødselen.

Dersom moren delvis gjenopptar arbeidet og mottar graderte fødselspenger, kan det ytes graderte fødselspenger til faren i samme tidsrom. Farens fødselspenger kan da ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende morens stillingsdel.

Dersom morens rett til fødselspenger er opptjent ved deltidsarbeid, blir farens fødselspenger redusert tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid.

Hvis moren dør, har faren rett til fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden. Det samme gjelder når faren har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5. Faren har rett til fødselspenger etter dette leddet selv om moren ikke hadde rett til fødselspenger, og selv om han har overtatt omsorgen i løpet av de første seks ukene etter fødselen.