Lovendring

L21.04.2006 nr. 10 i kraft 01.01.2007. Kap. 14 er endret. § 14-1 før endring:

§ 14-18. Stønadsperiode for adoptivfaren

Når både adoptivmoren og adoptivfaren har opptjent rett til adopsjonspenger, kan adoptivfaren ta ut adopsjonspenger i en stønadsperiode på opptil 255 stønadsdager (51 uker) med redusert dagsats eller opptil 205 stønadsdager (41 uker) med full dagsats, se § 14-6.

Når adoptivmoren ikke har opptjent rett til adopsjonspenger, kan adoptivfaren ta ut adopsjonspenger i en stønadsperiode på opptil 195 stønadsdager (39 uker) med redusert dagsats eller opptil 145 stønadsdager (29 uker) med full dagsats, se § 14-6. (918) Adoptivfarens stønadsperiode må tas ut innenfor den totale stønadsperioden for adopsjonspenger, se § 14-16.

Adoptivfaren har rett til adopsjonspenger (919) bare dersom adoptivmoren etter omsorgsovertakelsen

1. a)   går ut i arbeid,
2. b)   tar offentlig godkjent utdanning på heltid,
3. c)   tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid, som i sum gir heltid,
4. d)   på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet,
5. e)   er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet.

Dersom adoptivmoren mottar graderte adopsjonspenger, (920) kan det ytes graderte adopsjonspenger til adoptivfaren i samme tidsrom, se § 14-14 åttende ledd. Adoptivfarens adopsjonspenger kan da ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende adoptivmorens stillingsdel.

Dersom adoptivmoren arbeider deltid etter omsorgsovertakelsen, blir adoptivfarens adopsjonspenger redusert tilsvarende reduksjonen i adoptivmorens arbeidstid. (921) Utgjør adoptivmorens stillingsdel minst 75 pst. av full arbeidstid, får likevel adoptivfaren adopsjonspenger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel. Får adoptivfaren adopsjonspenger etter tredje ledd bokstavene b til e, blir adopsjonspengene beregnet i forhold til hans egen stillingsdel. (922)

Hvis adoptivmoren dør, har adoptivfaren rett til adopsjonspenger for den gjenværende del av stønadsperioden. Det samme gjelder når adoptivfaren har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5. (923)

L16.06.2006 nr. 21 i kraft 01.07.2006. § 14-18 første ledd er endret. § 14-18 før endring:

§ 14-18. Stønadsperiode for adoptivfaren

Når både adoptivmoren og adoptivfaren har opptjent rett til adopsjonspenger, kan adoptivfaren ta ut adopsjonspenger i en stønadsperiode på opptil 250 stønadsdager (50 uker) med redusert dagsats eller opptil 200 stønadsdager (40 uker) med full dagsats, se § 14-6. (917)

Når adoptivmoren ikke har opptjent rett til adopsjonspenger, kan adoptivfaren ta ut adopsjonspenger i en stønadsperiode på opptil 195 stønadsdager (39 uker) med redusert dagsats eller opptil 145 stønadsdager (29 uker) med full dagsats, se § 14-6. (918) Adoptivfarens stønadsperiode må tas ut innenfor den totale stønadsperioden for adopsjonspenger, se § 14-16.

Adoptivfaren har rett til adopsjonspenger (919) bare dersom adoptivmoren etter omsorgsovertakelsen

1. a)   går ut i arbeid,
2. b)   tar offentlig godkjent utdanning på heltid,
3. c)   tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid, som i sum gir heltid,
4. d)   på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet,
5. e)   er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet.

Dersom adoptivmoren mottar graderte adopsjonspenger, (920) kan det ytes graderte adopsjonspenger til adoptivfaren i samme tidsrom, se § 14-14 åttende ledd. Adoptivfarens adopsjonspenger kan da ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende adoptivmorens stillingsdel.

Dersom adoptivmoren arbeider deltid etter omsorgsovertakelsen, blir adoptivfarens adopsjonspenger redusert tilsvarende reduksjonen i adoptivmorens arbeidstid. (921) Utgjør adoptivmorens stillingsdel minst 75 pst. av full arbeidstid, får likevel adoptivfaren adopsjonspenger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel. Får adoptivfaren adopsjonspenger etter tredje ledd bokstavene b til e, blir adopsjonspengene beregnet i forhold til hans egen stillingsdel. (922)

Hvis adoptivmoren dør, har adoptivfaren rett til adopsjonspenger for den gjenværende del av stønadsperioden. Det samme gjelder når adoptivfaren har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5. (923)

L17.06.2005 nr. 66 i kraft 01.07.2005. § 14-18 første ledd er endret. § 14-18 før endring:

§ 14-18. Stønadsperiode for adoptivfaren

Når både adoptivmoren og adoptivfaren har opptjent rett til adopsjonspenger, kan adoptivfaren ta ut adopsjonspenger i en stønadsperiode på opptil 245 stønadsdager (49 uker) med redusert dagsats eller opptil 195 stønadsdager (39 uker) med full dagsats, se § 14-6. (848)

Når adoptivmoren ikke har opptjent rett til adopsjonspenger, kan adoptivfaren ta ut adopsjonspenger i en stønadsperiode på opptil 195 stønadsdager (39 uker) med redusert dagsats eller opptil 145 stønadsdager (29 uker) med full dagsats, se § 14-6. (849) Adoptivfarens stønadsperiode må tas ut innenfor den totale stønadsperioden for adopsjonspenger, se § 14-16.

Adoptivfaren har rett til adopsjonspenger (850) bare dersom adoptivmoren etter omsorgsovertakelsen

1. a)   går ut i arbeid,
2. b)   tar offentlig godkjent utdanning på heltid,
3. c)   tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid, som i sum gir heltid,
4. d)   på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet,
5. e)   er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet.

Dersom adoptivmoren mottar graderte adopsjonspenger, (851) kan det ytes graderte adopsjonspenger til adoptivfaren i samme tidsrom, se § 14-14 åttende ledd. Adoptivfarens adopsjonspenger kan da ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende adoptivmorens stillingsdel.

Dersom adoptivmoren arbeider deltid etter omsorgsovertakelsen, blir adoptivfarens adopsjonspenger redusert tilsvarende reduksjonen i adoptivmorens arbeidstid. (852) Utgjør adoptivmorens stillingsdel minst 75 pst. av full arbeidstid, får likevel adoptivfaren adopsjonspenger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel. Får adoptivfaren adopsjonspenger etter tredje ledd bokstavene b til e, blir adopsjonspengene beregnet i forhold til hans egen stillingsdel. (853)

Hvis adoptivmoren dør, har adoptivfaren rett til adopsjonspenger for den gjenværende del av stønadsperioden. Det samme gjelder når adoptivfaren har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5. (854)

L30.06.2000 nr. 58 i kraft 01.07.2000. Endringene gjelder for tilfeller der fødselsen eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon finner sted tidligst 1. juli 2000. § 14-18 før endring:

§ 14-18. Fedrekvote

Dersom begge adoptivforeldrene fyller vilkårene for rett til adopsjonspenger, er 20 stønadsdager (4 uker) av stønadsperioden forbeholdt adoptivfaren (fedrekvote). Hvis adoptivfaren helt eller delvis lar være å ta ut fedrekvoten, blir stønadsperioden tilsvarende kortere.

Adoptivfaren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilkårene i § 14-17 andre ledd bokstavene a til d er oppfylt.

Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig med at adoptivmoren mottar graderte adopsjonspenger på opptil 50 pst. etter § 14-14 eller etter bestemmelsene om tidskonto i §§ 14-21 til 14-28.

Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd

1. a)    dersom sykdom gjør det urimelig å kreve at fedrekvoten blir benyttet,
2. b)    dersom adoptivfaren har vært arbeidsløs og begynner i arbeid i løpet av de siste seks månedene av morens permisjonstid,
3. c)    dersom adoptivfaren er arbeidstaker og i forbindelse med sitt arbeidsforhold har langvarig opphold i utlandet som gjør det vanskelig å komme hjem for å ta ut fedrekvoten,
4. d)   dersom adoptivfaren er selvstendig næringsdrivende i en mindre virksomhet, eneaksjonær e.l., og det kan godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil medføre betydelige økonomiske problemer,
5. e)    dersom adoptivfaren har et uregelmessig arbeidsforhold og det kan godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil skape betydelige problemer i forhold til arbeidet. Yrker med skiftordninger eller sesongsvingninger gir alene ikke grunn til unntak.

For å få rett til unntak etter fjerde ledd må det godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil gi urimelige utslag.

Selv om ingen av vilkårene i fjerde ledd bokstavene a til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd dersom uforutsette hendinger gjør det urimelig å kreve uttak av fedrekvoten.

Adoptivmoren har rett til hele stønadsperioden når faren ikke har rett til adopsjonspenger eller når det etter fjerde til sjette ledd er gjort unntak fra bestemmelsen om fedrekvoten.

L25.06.1999 nr. 44 i kraft 01.08.1999. Endringene gjelder for tilfeller der fødselsen eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon finner sted tidligst fra dato for ikrafttredelse. § 14-18 tredje ledd og ny overskrift. § 14-18 før endring:

§ 14-18. Obligatorisk kvote

Dersom begge adoptivforeldrene fyller vilkårene for rett til adopsjonspenger, er 20 stønadsdager (4 uker) av stønadsperioden forbeholdt adoptivfaren (fedrekvote). Hvis adoptivfaren helt eller delvis lar være å ta ut fedrekvoten, blir stønadsperioden tilsvarende kortere.

Adoptivfaren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilkårene i § 14-17 andre ledd bokstavene a til d er oppfylt.

Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig med at adoptivmoren mottar graderte adopsjonspenger på opptil 50 pst. etter § 14-14 eller etter bestemmelsene om tidskonto i §§ 14-21 til 14-29.

Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd

1. a)    dersom sykdom gjør det urimelig å kreve at fedrekvoten blir benyttet,
2. b)    dersom adoptivfaren har vært arbeidsløs og begynner i arbeid i løpet av de siste seks månedene av morens permisjonstid,
3. c)    dersom adoptivfaren er arbeidstaker og i forbindelse med sitt arbeidsforhold har langvarig opphold i utlandet som gjør det vanskelig å komme hjem for å ta ut fedrekvoten,
4. d)   dersom adoptivfaren er selvstendig næringsdrivende i en mindre virksomhet, eneaksjonær e.l., og det kan godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil medføre betydelige økonomiske problemer,
5. e)    dersom adoptivfaren har et uregelmessig arbeidsforhold og det kan godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil skape betydelige problemer i forhold til arbeidet. Yrker med skiftordninger eller sesongsvingninger gir alene ikke grunn til unntak.

For å få rett til unntak etter fjerde ledd må det godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil gi urimelige utslag.

Selv om ingen av vilkårene i fjerde ledd bokstavene a til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd dersom uforutsette hendinger gjør det urimelig å kreve uttak av fedrekvoten.

Adoptivmoren har rett til hele stønadsperioden når faren ikke har rett til adopsjonspenger eller når det etter fjerde til sjette ledd er gjort unntak fra bestemmelsen om fedrekvoten.

L11.12.1998 nr. 70 i kraft 01.01.1999. § 14-18 før endring:

§ 14-18. Obligatorisk kvote

Hver av adoptivforeldrene må benytte minst 20 stønadsdager (fire uker) av stønadsperioden. Dersom den ene av adoptivforeldrene helt eller delvis lar være å ta ut denne delen av stønadsperioden, blir stønadsperioden tilsvarende kortere.

Hver av foreldrene kan ta ut kvoten uten hensyn til om vilkårene i § 14-17 andre ledd bokstavene a til d er oppfylt.

Kvoten kan benyttes helt ut samtidig med at den andre av foreldrene mottar graderte adopsjonspenger på opptil 50 pst. etter § 14-14 eller etter bestemmelsene om tidskonto i §§ 14-21 til 14-29.

Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd

1. a)   dersom sykdom gjør det urimelig å kreve at kvoten blir tatt ut,
2. b)   dersom den ene av foreldrene har vært arbeidsløs og begynner i arbeid i løpet av de siste seks månedene av den andres permisjonstid,
3. c)   dersom den ene av foreldrene i forbindelse med sitt arbeidsforhold har langvarig opphold i utlandet som gjør det vanskelig å komme hjem for å ta ut kvoten,
4. d)   dersom den ene av foreldrene er selvstendig næringsdrivende i en mindre virksomhet, eneaksjonær e.l., og det kan godtgjøres at uttak av kvoten vil medføre betydelige økonomiske problemer,
5. e)   dersom den ene av foreldrene har et uregelmessig arbeidsforhold, og det kan godtgjøres at uttak av kvoten vil skape betydelige problemer i forhold til arbeidet. Yrker med skiftordninger eller sesongsvingninger gir alene ikke grunn til unntak.

For å få unntak etter fjerde ledd må det godtgjøres at uttak av kvoten vil gi urimelige utslag.

Selv om ingen av vilkårene i fjerde ledd bokstavene a til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd dersom uforutsette hendinger gjør det urimelig å kreve uttak av kvoten.