Utarbeidet av Rikstrygdeverket
Sist endret 03.07.2013 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret jf. overskriftene:
Stønadsperioden lengde
Utbetaling av pleiepenger
[Endret 1/13]
Bestemmelsen som gir rett til pleiepenger for yrkesaktive personer som er hjemme og pleier nærstående ved forventet dødsfall ble tilføyd ved lov av 15. juni 1990 nr. 34 (Ot.prp. nr. 44 (1989-90)).
Fra 01. januar 2013 ble lovteksten endret slik at pleiepenger kan gis ved pleie av en nærstående person. Før dette var det kun rett til pleiepenger når man pleiet en nær pårørende. Endringen ble gitt virkning fra og med 1. januar 2013. Inngangsvilkårene i § 9-2 må også være oppfylt fra dette tidspunkt.
Paragrafen gjelder bare personkretsen.
Hensikten med bestemmelsen er å bedre muligheten til å ha omsorg for en nærstående som er i livets sluttfase.
[Endret 3/99, 3/03, 3/06, 1/13]
Pleiepenger etter § 9-12 gis til medlem som i hjemmet pleier en nærstående i livets sluttfase.
I Prop. 118L (2011-2012) uttaler departementet følgende:
"Når det gjelder hvem som skal anses som «nærstående» mener departementet at dette fortsatt i all hovedsak vil være personer med nære familierelasjoner til den syke, men at det også vil kunne være personer som den syke har knyttet et nært personlig forhold til uten å være i slekt med. Typisk vil det kunne være venner, naboer eller andre personer i nærmiljøet. Det avgjørende er at den syke har en så nær relasjon til pleieyter at den syke er komfortabel/bekvem med pleien. Den sykes eget ønske om hvem som skal yte pleie vil være viktig moment i vurderingen av om vedkommende skal anses som «nærstående»".
Det er et vilkår at den pasienten gir sitt samtykke til pleien. Dette gjøres på skjema NAV 09-12.05: «Legeerklæring ved krav om pleiepenger ved pleie i hjemmet av nærstående i livets sluttfase». Dersom pasienten er for syk til å klare å avgi samtykke skal dette fremgå av legeerklæringen.
Fra Ot.prp. nr. 44 (1989-90):
“Da det innen familien kan være behov for å skifte på omsorgsoppgavene, forutsettes det at det gis adgang til dette.”
“I hjemmet” - Pleiepenger ytes både i de tilfellene hvor pleien ytes i hjemmet til den pleietrengende og hvor pleien ytes i hjemmet til den som utøver pleien.
[Endret 6/09, 7/10, 7/13]
Stønaden ble tidligere gitt inntil 20 dager for hver pasient. Dette var tidligere regulert i en egen bestemmelse i § 9-15 andre ledd. Ved lov av 16.12.2005 nr. 118 i kraft 01.01.2006 ble § 9-15 opphevet. Samtidig ble bestemmelsen om stønadstid tatt inn i selve § 9-12 .Fra og med 01.07.2010 er stønadsperioden utvidet til å gjelde inntil 60 dager for hver pasient. Retten til pleiepenger opptil 60 dager for hver pasient er ikke begrenset til et angitt tidsrom. Dagens regelverk gir adgang til å ivareta den enkeltes behov for fleksibilitet med hensyn til uttak av pleiepenger, herunder også enkeltdager over flere uker. Det kan være flere som deler på omsorgen, og pasienten kan innimellom være på sykehuset eller annet behandlingssted.
Retten til pleiepenger er knyttet til pleie av en nærstående i livets sluttfase. I Prop 64 L (2009-2010) uttaler Arbeidsdepartementet at «hvorvidt man er uhelbredelig syk og i terminalfasen vil kunne bero på en svært skjønnsmessig vurdering. Sykdommens utvikling kan medføre flere perioder med innleggelse og endring av tidsperspektiv. Dette er imidlertid ikke til hinder for at pleiepenger kan ytes i perioder med pleie i hjemmet, til sammen i inntil 60 dager for hver pasient.»
[Tilføyd 7/13]
Pleiepenger ytes etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, jf § 9-16. Etter § 8-11 skal sykepenger, og dermed også pleiepenger, ytes for alle dager unntatt lørdag og søndag. Se også rundskrivet til § 8-11.
Eksempel:
Et medlem jobber fast i en 50 % stilling mandag, onsdag og lørdag. Ektefellen blir uhelbredelig syk og blir pleiet kontinuerlig av medlemmet i hjemmet i livets sluttfase. Medlemmet har krav på pleiepenger som utbetales med 1/260 del av sykepengegrunnlaget (jf § 8-10 andre ledd) fra mandag – fredag (jf § 8-11). Når vedkommende i et slikt tilfelle har mottatt pleiepenger over disse fem ukedagene, vil han eller hun fullt ut ha fått kompensert den inntekten som vedkommende ellers ville ha hatt mandag, onsdag og lørdag. Når man jobber deltid, er det da ikke slik at man kun teller 3 dager med pleiepenger pr uke, som er det antall dager medlemmet skulle vært på jobb i dette tilfellet. Ved kontinuerlig pleie av ektefellen, vil retten til pleiepenger være brukt opp etter 3 måneder (60 dager med pleiepenger). Dette vil også være tilfelle for personer som jobber fast heltid mandag til fredag, noe deltid hver dag mandag til fredag og/eller noe i helgene.
[Tilføyd 3/03, endret 1/13]
EØS-reglene vil kunne gi rett til stønad ved pleie i utlandet, se EØS-rundskrivet (Hovednummer 45 kapittel 9) . Dersom EØS-avtalen eller andre avtaler ikke kommer til anvendelse, vil § 8-9 også gjelde pleiepenger for pleie av en nærstående. For å få dispensasjon fra vilkåret om opphold i Norge, er det ikke tilstrekkelig at det sannsynliggjøres at en nærstående er i livets sluttfase. Det må også sannsynliggjøres at medlemmet pleier den pleietrengende i hjemmet.
Krav om pleiepenger etter § 9-12 skal fremsettes der den pleietrengende er bosatt. Dette innebærer at dersom den pleietrengende er bosatt i utlandet, skal kravet avgjøres av NAV Internasjonalt.