Vedlegg

Vedlegg 5 til kap. 8 - Direkte refusjon av sykepenger og ytelser etter kapittel 9 til statsetater

Utarbeidet av Rikstrygdeverket,

Endret 20.12.2005 av Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen

Sist endret 26.11.2008 av NAV Drift og utvikling jf:

Tidligere Melding nr. 3/99 til kap. 8 er endret til Vedlegg 5 til kap. 8

Under forutsetning av Stortingets godkjennelse, skal det fra 1. januar 2000 innføres ordning med direkte refusjon av sykepenger og ytelser etter kapittel 9 til statlige virksomheter. Ordningen skal gjennomføres etter de samme administrative prinsipper som gjelder for refusjonsordningen for private og kommunale arbeidsgivere. Refusjonsordningen er hjemlet i folketrygdloven § 22‑3.

Ordningen trer i kraft fra 1. januar 2000

Rikstrygdeverket har i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet og Arbeids- og Administrasjonsdepartementet utarbeidet retningslinjer til de statlige virksomheter, der det beskrives hvilke nye arbeidsoppgaver staten får og hvordan sykepenger og ytelser etter kapittel 9 beregnes i henhold til folketrygdens bestemmelser. Til orientering følger som vedlegg Personal Melding nr 23/99 (Statens personalhåndbok). Sammen med Personal Melding nr 23/99 vil alle statlige arbeidsgivere få tilsendt et eksemplar av trygdeetatens Håndbok for arbeidsgivere om sykepengeordningen,”Når arbeidstakeren blir syk”.

Unntak fra ordningen

Kunstnere med statlig garantiinntekt inngår i dag i den summariske oppgjørsordningen. Disse skal ikke inngå i omleggingen til direkte refusjon. Garantiinntekten blir utbetalt uansett om kunstneren er syk eller ikke, og kunstnere med garantiinntekt vil ikke ha rett til sykepenger for den delen av inntekten som utgjør garantiinntekten. Denne gruppen skal behandles og registreres i edb-systemet på samme måte som i dag.

Trygdekontorets oppgaver etter 1. januar 2000

Trygdekontoret skal fra 1. januar 2000 refundere sykepenger og ytelser etter kapittel 9 direkte til statlige virksomheter som fram til og med 31. desember 1999 har inngått i den summariske oppgjørsordningen. Refusjonen gjøres gjeldende også for løpende tilfeller, men begrenset til utbetalingsperioder fra og med 1. januar 2000.

Arbeidsgivers oppgaver

For at statlige virksomheter kan få refusjon for utbetalte ytelser, må arbeidsgiver selv sende inn refusjonskrav. Refusjonskrav anses å foreligge når arbeidsgiveren har sendt inn Sykmeldingsblankett ID, dvs. selve sykepengepengekravet som den sykmeldte fyller ut. I tillegg må arbeidsgiveren sende inn utfylt RTV-blankett 3.02A”Inntekts- og skatteopplysninger”. Dersom arbeidstakeren har hatt sykefravær utover arbeidsgiverperioden i løpet av de siste 26 ukene før siste sykmelding, skal arbeidsgiveren også sende inn fullstendig oversikt over alle sykmeldingsperioder på den sykmeldte for de tre siste år.

Registrering av statsansatte

Overgangen til direkte refusjon innebærer at statsansatte fra 1. januar 2000 skal underlegges de samme saksbehandlingsrutiner som andre arbeidstakere. I edb-systemet skal det for sykmeldingsperioder etter 31. desember 1999 ikke foretas registrering i de særskilte feltene for statsansatte. Det vil ikke dannes en særskilt saksblokk for statsansatte i Saksbehandlingsrutinen, og det skal ikke sendes ut særskilte brev til statsansatte.

De særskilte feltene for statsansatte skal likevel beholdes, og alle sykmeldingstilfeller før 1. januar 2000 skal registreres som i dag. Det gjelder også de som blir meldt inn til trygdekontoret etter 31. desember 1999. Tilsvarende skal gjelde for fravær med rett til ytelser etter kapittel 9.

Framgangsmåte ved løpende tilfeller

Alle løpende sykmeldingstilfeller på statsansatte skal avsluttes 31. desember 1999. Når trygdekontoret mottar refusjonskrav fra statlig arbeidsgiver for en periode etter 1. januar 2000, skal hvert enkelt tilfelle registreres som et nytt tilfelle f.o.m. 1. januar 2000. Maksimal stønadsperiode for statsansatte skal være som for andre arbeidstakere. For å kunne beregne riktig antall forbrukte stønadsdager og riktig maksdato, må trygdekontoret sørge for at arbeidsgiveren sender inn opplysninger om sykmeldingsperioder for de tre siste årene og kontrollere disse opplysningene mot det som er registrert på vedkommende. Riktig antall forbrukte dager legges inn i rutinen før utbetaling. Dette må også gjøres for alle nye sykmeldingstilfeller.

Det vil være nødvendig med manuell oppfølging i en del tilfeller. Dersom for eksempel Sykmelding II er mottatt før 1. januar 2000, må dette registreres inn på det nye tilfellet, og trygdekontoret må kontrollere alle fremlegg som dannes. Brev til statsansatte som blir dannet på grunnlag av tidligere registrering, må fjernes etter 1. januar 2000. Fra og med denne datoen skal de samme brevene benyttes til statsansatte som til andre arbeidstakere.

Feriepenger

Feriepenger refunderes ved den ordinære utbetalingen av feriepenger i siste halvdel av mai hvert år. Feriepenger av sykepenger og ytelser etter kapittel 9 vil ikke bli refundert statlige arbeidsgivere før i 2001.

Hva får statlige virksomheter refundert

Statlige virksomheter får refundert utbetalte sykepenger og ytelser etter kapittel 9 utover arbeidsgiverperioden, etter folketrygdlovens regler. Det er i PM melding nr 23/99 redegjort for at det kan være forskjell i de beløp som refunderes fra trygden og den sykelønn eller annen ytelse som utbetales av arbeidsgiveren til den statsansatte. Den maksimale stønadsperioden kan også være ulik.

Endringer i edb-systemet

Som følge av overgangen til direkte refusjon til statsetater er det gjort endringer i edb-systemet. Det vil bli redegjort for disse endringene i egen netmail til alle fylkestrygdekontor og trygdekontor.

Del I Beskrivelse av ordningen

1 Formål og hjemmel

1.1 Aktiv sykmelding

Folketrygdloven § 8-6 lyder:

“Til et medlem som er under aktivisering og arbeidstrening hos sin arbeidsgiver, kan det ytes sykepenger i en tidsbegrenset periode på opptil 12 uker”.

“Det kan ytes sykepenger for en lengere periode enn 12 uker dersom arbeidstrening eller annen bedriftsintern attføring er nødvendig og hensiktsmessig for at medlemmet skal kunne beholde arbeidet.”

Bestemmelsens formål er beskrevet i Ot.prp. nr. 64 (1992-93). Formålet er å opprettholde kontakten med arbeidsplassen og å forhindre et unødvendig langt tidsrom med passivitet.

Aktiv sykmelding er ikke et mål i seg selv, men et tiltak for å oppnå ønskelig aktivitet tidligst mulig i sykepengeperioden. Hovedhensikten er å tilrettelegge for den sykmeldtes tilbakevending til ordinært arbeid.

Enhver tolking av bestemmelsen om aktiv sykmelding må skje i lys av omtalte formål. Viktige stikkord i den sammenheng er mer aktiv bruk av trygdemidler fremfor unødig passivitet.

1.2 Aktiv sykmelding med rehabiliteringspenger

I lovens kapittel 10 om ytelser under medisinsk rehabilitering, er det også hjemlet adgang til å gå på aktiv sykmelding i rehabiliteringspengeperioden, jf. § 10-8 andre ledd som lyder:

“Det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at medlemmet får aktiv behandling med utsikt til å bedre arbeidsevnen. Tidsbegrenset aktivisering og arbeidstrening hos arbeidsgiveren er likestilt med behandling. Retten til rehabiliteringspenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesrettet attføring.”

For nærmere retningslinjer vises til forskrift med kommentarer til lovens § 10-8. Foreliggende melding omhandler kun aktiv sykmelding i sykepengeperioden.

2 Forarbeider

Rammene for ordningen med aktiv sykmelding trekkes opp av lovtekst supplert med forarbeidene. Aktuelle forarbeider til bestemmelsen om aktiv sykmelding er i første rekke Ot.prp. nr. 64 (1992-93). Forarbeidene er for en stor del hovedkilden til foreliggende rundskriv.

For å bestemme det nærmere innholdet i regelverket er det derfor fordelaktig med en viss kjennskap til forhistorien. På denne bakgrunn anbefales det at Ot.prp. nr. 64 (1992-93) leses i sin helhet.

3 Tilgrensende bestemmelser

Folketrygdloven har en rekke ulike virkemiddelbestemmelser. Felles for bestemmelsene er at de hjemler rett til aktive tiltak under en sykdomsperiode.

Ordningen med aktiv sykmelding er fra lovgivers side ment å være et sentralt virkemiddel i etatens arbeid med oppfølging av sykmeldte. Andre virkemiddelbestemmelser er bl.a.:

·        § 8-5 (Sykepenger ved friskmelding til arbeidsformidling)

·        § 8-13 (Graderte sykepenger)

·        § 8-14 (Tilskott til arbeidsreiser)

·        § 10-7 (Hjelpemidler, ombygging av maskiner, tilrettelegging på arbeidsplass)

·        § 8-4 c)(Overgang til yrkesrettet attføring i sykepengeperioden)

Ordningen med aktiv sykmelding kan i tillegg ses i relasjon til § 25-2 andre ledd (Arbeidsgivers plikt til å redegjøre for forhold på arbeidsplassen) og § 25-5 (Basisgruppemøter).

Hvis personen på aktiv sykmelding fyller vilkårene for yrkesrettet attføring etter kapittel 11, kan det i noen tilfeller være aktuelt å fremsette krav om attføringsstønad under arbeidstrening (tidligere “1/100 G”). I så tilfelle oversendes saken til arbeidsmarkedsetaten som har ansvaret for dette virkemidlet.

4 Nærmere om aktiv sykmelding

I det følgende foretas det en gjennomgang av bestemmelsen i § 8-6 med vekt på å kommentere sentrale ord og uttrykk. Vi trekker i tillegg fram de bakenforliggende prinsippene og gir en nærmere omtale av innholdet.

4.1 Tre sentrale begreper

I lovteksten til § 8-6 anvendes tre begreper som dekker de aktuelle tiltakene i bedriften, jf. “aktivisering”, “arbeidstrening” og “bedriftsintern attføring”.

Aktivisering kan anses som den minst krevende og “uforpliktende” situasjonen med hensyn til innsats og tidsbruk.

Arbeidstrening kan betegne tilfeller med mer strukturert og yrkesrettet innhold.

Bedriftsintern attføring kan fungere som en samlebetegnelse som omfatter de fleste aktive tiltak på arbeidsplassen.

Èn mulig definisjon er:

Med bedriftsintern attføring menes her tiltak/aktivitet som iverksettes på arbeidsplassen for at en arbeidstaker som på grunn av sykdom, skade eller lyte har problemer med å fungere, skal kunne fortsette i arbeid.”

Rikstrygdeverket mener det er ønskelig å tolke begrepene vidt med sikte på at flest mulig skal komme i aktivitet så tidlig som mulig i sykmeldingsperioden.

Begrepene gir grunnlag for fleksible løsninger tilpasset den enkeltes konkrete behov og arbeidssituasjon. I praksis vil det ofte være glidende overganger og overlapping mellom “aktivisering”, “arbeidstrening” og “bedriftsintern attføring”.

Innholdet i et “tiltak” vil kunne variere. Nedenfor vil denne variasjonen bli nærmere beskrevet gjennom bruk av eksempler, uten at det er gjort forsøk på å kategorisere ut i fra de tre nevnte betegnelsene. Beskrivelsen er ikke uttømmende.

4.2 Omtale av tiltak

Aktiv sykmelding oppstiller ingen faste rammer eller grenser verken for arbeidsinnsats eller arbeidstid. Dette betyr at det ikke er noen nedre grense for hvilken innsats den sykmeldte skal yte eller hvor stor del av arbeidsdagen vedkommende skal være på arbeidsplassen. Heller ingen stillingstype, aktivitet eller arbeidsoppgave er utelukket.

Det er ikke noe til hinder for at arbeidstakeren er på aktiv sykmelding i sin ordinære arbeidssituasjon, når denne tilpasses helsesituasjonen og kravene til innsats og effektivitet reduseres tilsvarende.

Ofte er det usikkert hvilken arbeidsevne den sykmeldte har. Da kan det være hensiktsmessig å prøve ut i praksis hva han/hun kan klare.

Aktiv sykmelding vil kunne være et egnet virkemiddel til utprøving og avklaring av arbeidsevnen. En vurdering av arbeidsevnen vil i mange tilfeller være et første skritt for å klarlegge hva som videre må til for at den sykmeldte skal kunne komme tilbake i arbeid, enten sitt tidligere eller et annet arbeid eller yrke. En funksjonsbeskrivelse på grunnlag av erfaringene med aktiv sykmelding, kan også gi viktig informasjon i forhold til et eventuelt krav om uførepensjon.

Når aktiv sykmelding brukes, f.eks. til å gjenopprette kontakten og/eller i terapeutisk sammenheng, vil det i mange tilfeller være hensiktsmessig å starte forsiktig. Det kan være gunstig med korte opphold på arbeidsplassen med sosial kontakt og et mindre utvalg av oppgaver. I neste omgang kan det være aktuelt å trappe gradvis opp. Både fysiske og psykiske plager kan være årsak til at en sykmeldt trenger gradvis arbeidstilvenning.

En arbeidstaker kan av helsemessige årsaker trenge tilrettelagt eller alternativt arbeid. Tilrettelegging kan f.eks. innebære endring i oppgaver, arbeidstid og/eller fysisk tilpasning av midlertidig eller permanent karakter. Eventuelt kan det være behov for en annen stilling eller annet arbeidssted internt (omplassering). I slike tilfeller kan utprøving, arbeidstrening og opplæring foretas under aktiv sykmelding, så lenge alt foregår hos egen arbeidsgiver. Opplæring kan omfatte så vel praktisk opplæring som mer formell skolering i form av eksempelvis kurs i regi av arbeidsgiver.

Dersom det viser seg å være behov for mer omfattende attføringsopplegg, f.eks. i form av ekstern skolering, enten til videre bruk hos egen eller hos annen arbeidsgiver, blir det aktuelt å vurdere yrkesrettet attføring, jf. folketrygdloven § 11-5.

Aktiv sykmelding kan også benyttes når en sykmeldt - som fyller vilkårene for yrkesrettet attføring - får tildelt hjelpemidler på arbeidsplassen og har behov for utredning, opplæring og/eller trening i bruk av hjelpemidlet.

4.3 Individuelt tilpasset

Opplegget for aktiv sykmelding skal ta utgangspunkt i det behov den enkelte sykmeldte har. Det må legges vekt på hva som er forenlig og ønskelig vurdert ut fra den sykmeldtes helsetilstand og arbeidsforhold, samt arbeidsplassens muligheter. Arbeidsgiver og arbeidstaker må i fellesskap komme fram til konkrete løsninger som er formålstjenlige og realistiske. Individuell tilpasning gjelder også i bedrifter hvor enkelte oppgaver eller “arbeids-treningsplasser” er øremerket for personer på aktiv sykmelding.

4.4 Forholdet mellom aktiv og gradert sykmelding

Bestemmelsene i § 8-13 om graderte sykepenger og i § 8-6 om aktiv sykmelding, er begge særskilte hjemler for rett til sykepenger i tilfeller som i utgangspunktet ikke ville vært berettiget til sykepenger etter den generelle hjemmelen for rett til sykepenger i § 8-4.

§§ 8-13 og 8-6 stiller forskjellige vilkår for at retten til sykepenger skal utløses.

§ 8-13, graderte sykepenger, stiller ikke andre vilkår enn at den sykmeldte er delvis arbeidsufør. Det dreier seg i disse tilfellene om en medisinsk vurdering og en funksjonsvurdering. Det stilles i folketrygdloven ingen særskilte krav til arbeidsgiver. Retten til graderte sykepenger er ikke tidsbegrenset utover de alminnelige bestemmelser om varigheten av sykepengeperioden.

I praksis vil det forventes at en arbeidstaker som vurderes å være delvis arbeidsufør, kan utføre arbeid i den delen som sykmeldingen ikke omfatter.

§ 8-6, aktiv sykmelding, forutsetter en dialog samt en avtale mellom den sykmeldte og arbeidsgiver. Det skal legges en plan for hva den sykmeldte skal utføre på arbeidsplassen i perioden med aktiv sykmelding. Lovteksten bruker begrepene aktivisering, arbeidstrening og bedriftsintern attføring. Aktiv sykmelding er tidsbegrenset.

I og med at en arbeidstaker på aktiv sykmelding ikke mottar lønn, vil det ikke kunne stilles krav til arbeidsinnsats eller produktivitet på arbeidsplassen. Aktiv sykmelding gir mulighet for gradvis tilbakevending med “fulle” sykepenger, og for utprøving/avklaring av arbeidsevnen, før arbeidstaker eventuelt gjenopptar arbeidet helt eller delvis. Likeledes kan intern trening og opplæring i regi av bedriften skje med sykepenger, når dette er ledd i den bedriftsinterne attføringen.

Graderte sykepenger vil være riktigste ytelse i de tilfellene der den sykmeldte utfører sine vanlige arbeidsoppgaver og dette skjer med ordinær innsats, men med redusert arbeidstid.

Det er på den annen side ingen ting til hinder for at man ved aktiv sykmelding utfører enkelte av sine ordinære arbeidsoppgaver, men med redusert innsats og eventuelt i et begrenset omfang. Det er altså ikke noe til hinder for at det kan utføres produktivt arbeid med aktiv sykmelding.

§ 25-2 annet ledd, stiller krav til arbeidsgiver om å redegjøre for mulige tiltak. Trygdekontoret kan benytte en slik henvendelse i forbindelse med både gradert og aktiv sykmelding.

Arbeidsgivers plikt til tilrettelegging etter arbeidsmiljøloven § 13 nr. 2. gjelder uavhengig av om arbeidstaker er sykmeldt (aktivt eller gradert) eller ikke.

I en del tilfeller kan graderte sykepenger være like riktig som aktiv sykmelding. Dersom dette er aktuelt, må det foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle om en skal benytte graderte sykepenger eller aktiv sykmelding.

4.5 Hos egen arbeidsgiver

Ordningen med aktiv sykmelding gjelder kun hos den sykmeldtes egen arbeidsgiver. For ansatte som f.eks. har kommunen som sin arbeidsgiver, kan aktiv sykmelding benyttes i alle kommunens enheter.

Aktiv sykmelding kan også være aktuelt for ansatte i statlige virksomheter. Dette gjelder selv om staten som kjent ikke mottar refusjon for sykelønn.

Ordningen kan også gjelde for bedriftsringer, der det foreligger avtale mellom flere bedrifter om felles utprøvingsmuligheter.

Selvstendig næringsdrivende som driver enmannsbedrifter vil i praksis ikke fylle vilkårene for å komme inn under ordningen. Her vil graderte sykepenger eventuelt være aktuelt.

Ordningen omfatter ikke yrkeshemmede ansatt i arbeidsmarkedsetatens arbeidsmarkedsbedrifter. Disse bedriftene omfattes av arbeidsmarkedsetatens økonomiske støtteordninger, og forutsettes å være spesielt tilrettelagt for personer med behov for oppfølging/attføring.

4.6 Tid/varighet

Aktiv sykmelding kan benyttes på ethvert tidspunkt i sykepengeperioden. Den er ikke knyttet opp til at sykefraværet skal ha hatt en viss varighet. F.eks. kan det tenkes at en person som har prøvd seg i vanlig arbeid etter et sykefravær og får tilbakefall, vil kunne starte med aktiv sykmelding fra første sykefraværsdag.

Aktiv sykmelding kan godkjennes for inntil 12 uker. Det bør vurderes om en kortere avtaleperiode kan være mest tjenlig i første omgang.

Dersom arbeidstrening eller annen bedriftsintern attføring er nødvendig og hensiktsmessig for at den sykmeldte skal kunne beholde arbeidet, kan aktiv sykmelding godkjennes forlenget. Det forutsettes i så fall at trygdekontoret gjør en konkret vurdering på grunnlag av en ny avtale.

Rikstrygdeverket oppfatter ordningen slik at en avtale om aktiv sykmelding som i første omgang ikke har ført fram til ønsket resultat, ikke er til hinder for at ordningen kan benyttes igjen, såfremt det er en rimelig grunn til at hensikten ikke ble oppnådd.

5 Avtalen

Det er en forutsetning for aktiv sykmelding at det foreligger en skriftlig avtale med plan for tiltaket, undertegnet av arbeidstaker og arbeidsgiver. Avtalen skal vurderes av trygdekontoret i hvert enkelt tilfelle.

Avtalen er det dokumentet som skal kvalitetssikre ordningen, og som danner grunnlaget for trygdekontorets vurdering og vedtak. Avtalen sikrer at tiltaket er planlagt, og at partene i fellesskap har funnet fram til en løsning. Den klargjør gjensidige forventninger, ansvarsplassering og tidsrammer. Eventuelle justeringer underveis vil også skje med utgangspunkt i avtalen.

Avtalen bør inneholde følgende elementer:

·        Hensikten med aktiv sykmelding.

·        Tiltak/aktivitet. Beskrivelse av innhold, gjerne sett i forhold til den sykmeldtes ordinære arbeid. F.eks. gjøremål/oppgaver, ansvar, eventuelt fritak for visse oppgaver/ansvar. Tilrettelegging for øvrig. Eventuelt forventet progresjon i aktiviteten.

·        Tidsrammer, det vil si varighet og gjerne “arbeidstid”. Eventuelt forventet progresjon.

·        Oppfølging med tidspunkter og hvem som er ansvarlig for oppfølgingen på arbeidsplassen. Vurderinger underveis og ved avslutning av perioden.

Arbeidsgiver som medvirker til aktiv sykmelding, er ansvarlig for tilrettelegging av tiltak og oppfølging av planen underveis og avslutningsvis.

I tilfeller hvor den sykmeldte skal avklare med sin lege om opplegget er medisinsk forsvarlig (se punkt 8.1), er det naturlig at han/hun tar med eller sender kopi av avtalen til legen.

Hvis planen avbrytes eller endres vesentlig, forventes det at den sykmeldte melder fra til trygdekontoret. Når tilbakemeldingen gis muntlig, må trygdekontoret sørge for at det skrives et forvaltningsnotat.

Trygdekontoret kan etter behov be arbeidsgiver om en beskrivelse og vurdering av erfaringer fra perioden med aktiv sykmelding, og eventuelle videre planer. Spesielt kan dette være nyttig i situasjoner hvor det kan bli aktuelt med andre tiltak eller ytelser, som f.eks. yrkesrettet attføring, eventuelt uførepensjon. Også ved vurdering av forlengelse av perioden med aktiv sykmelding, vil arbeidsgivers tilbakemelding gi trygdekontoret nødvendig informasjon.

Når trygdekontoret mottar en avtale undertegnet av arbeidsgiver og arbeidstaker, er den å anse som en “søknad” om godkjenning.

Trygdekontoret skal foreta en vurdering av avtalen før vedtak fattes. Hvis planen er mangelfull eller uklar, bør trygdekontoret ta kontakt med partene for nærmere opplysninger før endelig avgjørelse tas. Dersom avtalen gir informasjon om de ulike elementene som nevnt over, med en beskrivelse av innholdet i tiltaket, vil dette antakelig gi trygdekontoret tilstrekkelig grunnlag for å fatte vedtak i de fleste tilfeller.

En orientering om de oppgaver og plikter som følger av avtalen, bør alltid vedlegges avtaleskjemaet. Forslag til avtale med en slik orientering om hvem som gjør hva følger vedlagt.

Se også punkt 6 Vedtaket og punkt 8 Samarbeid og aktører.

6 Vedtaket

Vedtaket om aktiv sykmelding ligger i saksbehandlingsrutinen på Infotrygd, hvor det også er skissert ulike valg som kan benyttes. Innholdet i avtalen kan benyttes når vedtaksbrevet skal skrives, bl.a. til å ansvarliggjøre avtalepartnerne.

Vedtaksbrevet med den godkjente avtalen vedlagt, sendes til den sykmeldte med kopi til behandlende lege.

Kopi av godkjent avtale sendes arbeidsgiver.

7 Edb-systemet - registrering

Den aktive sykmeldingen er ikke gjennomført og iverksatt før registrering er foretatt i EDB-systemet.

Gå fram på følgende måte:

·        Utbetal sykepenger fram til dato før aktiv sykmelding på bildet SP UB. I feltet “stans” registreres “SA” for “sykepenger aktivisering”

·        Gå inn på bildet “SP SA”. Ta opp opprinnelig identdato. Gå til feltet “Reg. ny arb.ufør”. Dato for oppstart av aktiv sykmelding registreres + “SA”.

·        Ny identdato opprettes, oppdater skjermen.

·        Gå til “SP VT” - Her registreres nytt vedtak for utbetaling.

·        Vedtaket vedrørende aktiv sykmelding fattes på opprinnelig identdato på saksblokka - SB SA. Vedtaket skal bygge på en konkret plan, jf. punkt 5.

Del II Samarbeid og aktører

8 De samarbeidende aktørene

Iverksetting av aktiv sykmelding involverer flere samarbeidspartnere: Arbeidstaker, arbeidsgiver, behandlende lege og trygdekontor. Internt i bedriften kan også flere være støttespillere: bedriftshelsetjeneste, personalenhet, tillitsvalgt og kollegaer.

Aktørene befinner seg på ulike arenaer, og flere av dem har ikke tidligere hatt kontakt eller samarbeidet. De enkelte aktørenes kunnskap om og erfaring med ordningen vil variere.

Initiativet til aktiv sykmelding kan komme fra alle aktørene. Den som ser behovet og/eller har kunnskap om ordningen, kan åpne for at ordningen kommer i stand.

Når ansvaret for å ta initiativ ikke er lagt til èn bestemt, er det et positivt uttrykk for at man ønsker flere innfallsvinkler til dette aktive virkemiddelet, slik at flest mulig kan nyte godt av det. Ulempen kan være at ansvarsforholdene kan virke uklare.

I og med at det ikke eksisterer noen fastlagt ansvars- eller rutinebeskrivelse - verken når det gjelder initiativ eller gangen i sakene for øvrig - blir avklaring og plassering av ansvar viktig for videre håndtering av den enkelte sak. For at ordningen skal fungere godt, må de medvirkende tilføres kunnskap, og det må inngås avtale om hvilke oppgaver og forpliktelser hver enkelt har. Dette krever kommunikasjon partene imellom.

Bruken av aktiv sykmelding er altså avhengig av at flere parter utenfor trygdeetaten tar sitt delansvar. Dette fordrer at trygdekontoret, som administrerer ordningen, sørger for å gi dekkende informasjon til de involverte, samt påtar seg å koordinere samhandlingen etter behov.

Imidlertid har folketrygdloven (og trygdeetaten) bare i begrenset omfang innflytelse på samarbeidspartnernes ansvar, oppgaver og roller. Ikke minst gjelder dette i forhold til arbeidsplassen. Dialog og kommunikasjon blir derfor spesielt viktig, og trygdefunksjonæren vil ha god nytte av kunnskap om de øvrige aktørenes ansvarsområder og oppgaver. Nødvendig bakgrunnskunnskap vil gi innsikt i hva som kan forventes av samarbeidspartnerne og hvor grenseflatene mellom aktørene går. Den vil også gjøre det mulig å gi den sykmeldte relevant informasjon og veiledning.

Nedenfor gis en omtale av de viktigste samarbeidspartnerne.

Se også punkt 5 Avtalen i Del I.

8.1 Den sykmeldte

Den sykmeldte er hovedpersonen i alt oppfølgingsarbeid, og dermed den viktigste samarbeidspartneren for trygdekontoret. Dialog med den sykmeldte vil være naturlig i de fleste tilfeller med aktiv sykmelding, enten vedkommende selv henvender seg eller trygdekontoret tar kontakt. Hvis initiativet kommer fra andre, er det en forutsetning at den sykmeldte umiddelbart involveres og aktivt deltar i den videre planleggingen og utformingen av tiltaket. Dersom det er behov for at trygdekontoret i en enkeltsak tar kontakt med arbeidsgiver, må det foreligge samtykke fra den sykmeldte.

Aktiv sykmelding innebærer større eller mindre grad av egenaktivitet fra den sykmeldte selv med sikte på å finne løsninger som kan bidra til fortsatt yrkesaktivitet. Dette samsvarer med prinsippet i folketrygdens formålsparagraf om hjelp til selvhjelp. I samhandling med den sykmeldte kan trygdekontoret - etter vurdering i det enkelte tilfelle - forsøke å stimulere til mest mulig egenaktivitet og oppfølging av egen sak, så langt han/hun er i stand til det.

En forutsetning for en vellykket prosess, er at den sykmeldte og hans arbeidsgiver drøfter om aktiv sykmelding er aktuelt og i tilfelle hvordan den kan gjennomføres. Noen ganger kan dette allerede ha skjedd på arbeidsplassen før henvendelsen til trygdekontoret kom. Andre ganger vil partene være avhengig av trygdekontorets informasjon før de starter. Hvis den sykmeldte er usikker på egne rettigheter og plikter i forhold til arbeidsplassen, kan trygdefunksjonæren gjøre oppmerksom på Arbeidstilsynets hefte Veiledning til arbeidsmiljøloven § 13 nr. 2 om tilrettelegging av arbeid. Den omtaler også arbeidstakers anledning til å ha med sin eventuelle tillitsvalgte fra fagorganisasjon når tiltak på arbeidsplassen (herunder aktiv sykmelding) skal drøftes.

Aktiv sykmelding forutsetter ikke faste rutiner for at behandlende lege skal godkjenne den. Hvis den sykmeldte er i tvil om den aktuelle aktiviteten er medisinsk forsvarlig, blir det hans ansvar å kontakte sin lege for avklaring. Trygdekontoret må informere den sykmeldte om hans eget ansvar for medisinsk avklaring.

Dersom det underveis skulle vise seg at avtalen må endres, utsettes eller brytes, skal den sykmeldte gi beskjed til trygdekontoret.

Aktiv sykmelding er en frivillig ordning. For å gjennomføre konstruktive tiltak, er motivasjon og medvirkning fra de involverte parter nødvendig. På den annen side har man Folketrygdlovens bestemmelse i § 8-8 som omhandler medlemmets medvirkning. Her har trygdekontoret hjemmel for å stoppe sykepengene dersom vedkommende uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesrettet attføring. Nesten likelydende bestemmelser finnes i § 10-8 og § 21-8. Dersom en person vegrer seg mot å ta imot tilbud, anbefales det at trygdekontoret inviterer til en samtale. Hensikten med samtalen er to-sidig: Å sikre at personen får tilstrekkelig informasjon om dette og evt. andre av trygdens virkemidler før han/hun tar endelig stilling. Å sørge for at trygdekontoret får opplysninger om årsaken til at den sykmeldte ikke ønsker å ta imot det konkrete tilbudet.

De nevnte bestemmelsene er lite brukt i praksis, og de bør nok bare brukes som et reaksjonsmiddel i særlige tilfeller.

8.2 Arbeidsgiver

Arbeidsgiver har en plikt etter arbeidsmiljøloven § 13 og § 14 til å tilrettelegge/tilby bedriftsintern attføring for sykmeldte (og andre) arbeidstakere. Arbeidsgiver har også plikt til å gi trygdekontoret en redegjørelse for muligheter for tilrettelegging på arbeidsplassen (med hjemmel både i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven). Trygdekontoret vurderer i hvilke saker det er relevant å be om redegjørelse. Trygden har imidlertid ingen hjemmel for å pålegge arbeidsgiver å iverksette tilrettelegging/tiltak.

Når det gjelder bestemmelsen om aktiv sykmelding pålegges ikke arbeidsgiver noe spesifikt ansvar. Men dersom arbeidsgiver - og arbeidstaker - velger å gjøre bruk av denne muligheten og inngår en avtale, må det kunne forutsettes at arbeidsgiver påtar seg å tilrettelegge arbeidsforholdene slik at aktiv sykmelding kan gjennomføres.

Avtale om aktiv sykmelding er basert på at arbeidsgiver og arbeidstaker gjennom diskusjon og samarbeid kommer fram til en plan for hva tiltaket skal innebære og hvordan det skal gjennomføres. Se punkt 5 Avtalen.

Det er opp til arbeidsgiver (og arbeidstaker) hvilket innhold som legges i tiltakene internt på arbeidsplassen. Likeledes er det arbeidsgiver som avgjør hvordan de oppgaver/funksjoner som den sykmeldte vanligvis har i sin jobb, skal ivaretas. I planen/avtalen legges det opp til at arbeidsgiver skal følge opp underveis og mot avslutningen. Trygdekontoret kan be om en beskrivelse og vurdering av erfaringene med opplegget. Dette må arbeidsgiver orienteres om.

Enkelte arbeidsgivere har gitt uttrykk for at det kan være problematisk å ikke få vite den sykmeldtes diagnose, og at dette kan hindre vurdering og forslag til tiltak. Det vil kunne gjelde i situasjoner hvor den sykmeldte ikke selv ønsker å opplyse om diagnose og heller ikke samtykker i fritak fra taushetsplikten. I slike situasjoner kan trygdefunksjonæren gjøre partene oppmerksom på at den sykmeldte likevel kan gi opplysninger om hvilke konsekvenser helsesvikten har for fungering i arbeidet. Opplysninger om arbeidstakers muligheter og begrensninger i arbeidssammenheng er antakelig mer relevant i denne forbindelse enn informasjon om sykdommen i seg selv.

Fra arbeidslivet etterlyses til tider tilgang på medisinsk-faglig rådgivning når det er spørsmål om tilrettelegging på arbeidsplassen. Slik etterspørsel er ikke alltid like lett å dekke. Hvis derimot den sykmeldte og hans arbeidsgiver diskuterer seg fram til forslag til tiltak - som den sykmeldte mener hans helse kan tåle og som arbeidsgiver mener er gjennomførbart på arbeidsplassen - vil i neste omgang behandlende lege kunne vurdere om de aktuelle aktivitetene er medisinsk forsvarlig.

Gjennom trygdekontorets informasjon bør arbeidsgiver gjøres oppmerksom på betydningen av at han orienterer egne ansatte om ordningen. Generell informasjon til alle ansatte vil både bidra til å spre kunnskap om virkemidlet og til å skape en positiv holdning til ordningen. Når det blir aktuelt for en sykmeldt å gjøre bruk av ordningen, bør arbeidsgiver i tillegg - i samråd med den det gjelder - orientere de nærmeste medarbeiderne, slik at de kan medvirke til en vellykket gjennomføring.

Oppfølging av sykmeldte arbeidstakere på arbeidsplassen, er definert som et linjeansvar. (Se Arbeidstilsynets Veiledning til arbeidsmiljøloven § 13 nr. 2 om tilrettelegging av arbeid for yrkeshemmede arbeidstakere.) Det vil si at når trygdekontoret kontakter arbeidsgiver, vil dette vanligvis være den sykmeldtes nærmeste linjeleder.

Mange arbeidsplasser har en egen personalenhet eller ansatte med personalarbeid som oppgave, mens verne- og helsepersonale/ bedriftshelsetjeneste ivaretar arbeidsmiljøspørsmål. I begge tilfeller er dette personale med spesiell kompetanse og kapasitet, ofte på feltene sykefraværsoppfølging og bedriftsintern attføring. De er arbeidsgivers interne støttespillere og rådgivere. Arbeidsgiver kan velge å involvere disse, bl.a. i vurderinger av mulige tilrettelegginger og bistand til å finne egnede løsninger. Ansvaret for tilrettelegging av arbeid i bedriften ligger imidlertid fortsatt hos linjeleder som bør delta i hele prosessen, ifølge nevnte Veiledning til Arbeidsmiljøloven § 13 nr. 2.

Som nevnt i innledningen, er det en fordel at trygdefunksjonærene har kjennskap til arbeidslivets plikter og ansvar, muligheter og begrensninger. Dette bl.a. for å tilpasse sin informasjon og veiledning, og for at forventninger, avgrensninger og vurderinger skal være realistiske.

8.3 Legen

Verken lovtekst eller forarbeider definerer legens rolle i aktiv sykmelding. Det forutsettes imidlertid at sykdommen ikke er til hinder for aktivitet, og at planen for aktiv sykmelding er medisinsk forsvarlig. En naturlig funksjon for legen blir følgelig å ivareta de medisinske hensyn.

Aktiv sykmelding krever ikke et formelt samtykke fra legen. Som omtalt ovenfor i punkt 8.1. Den sykmeldte, forventes det at den sykmeldte drøfter de planlagte aktivitetene med sin lege, slik at nødvendige medisinske hensyn ivaretas.

Legen vil kunne fungere som pådriver ved å ta initiativ til igangsetting av aktiv sykmelding. I de tilfeller hvor det er legen som foreslår aktiv sykmelding - f.eks. ved avmerking på sykmeldingsblankett - anbefales det at trygdekontoret følger opp ved å kontakte den sykmeldte for å avklare om og i så fall hvilke behov det er for videre informasjon/bistand i prosessen.

Når aktiv sykmelding pågår, blir det legens oppgave å følge opp sin pasient og ivareta det medisinske aspektet undervegs. Vi må kunne forutsette at lege/pasient holder kontakt, og at legen reagerer dersom pasientens helsetilstand tilsier endringer eller avbrudd i avtalen. Hvis den sykmeldte etter å ha gjennomført ordningen igjen kan utføre vanlig arbeid, vil legen friskmelde.

8.4 Arbeidsmarkedsetaten

I enkelte saker kan arbeidskontoret være en samarbeidspartner, f.eks. hvis det kan være aktuelt å kombinere aktiv sykmelding med økonomiske tilskuddsordninger som a-etaten forvalter (attføringsstønad under arbeidstrening (tidligere “1/100”) eller driftstilskudd under bedriftsintern attføring). Saker etter folketrygdlovens kapittel 11 overføres a-etaten på vanlig måte.

Dersom trygdekontoret kommer i kontakt med arbeidsgivere som har behov for bistand til utvikling/etablering av rutiner for systematisk sykefraværsoppfølging og bedriftsintern attføring, kan disse henvises til Arbeidslivstjenesten.

8.5 Trygdekontoret

Trygdekontorets oppgaver og funksjoner i forbindelse med aktiv sykmelding vil dels gå fram av det som er skissert ovenfor i dette kapitlet, både i innledningen og i omtalen av forholdet til den sykmeldte, arbeidsgiver, legen og arbeidsmarkedsetaten. I tillegg beskriver punkt 5 Avtalen og punkt 6 Vedtaket andre del-oppgaver for trygdefunksjonæren. Samlet gir disse punktene et bilde av trygdekontorets ansvar og oppgaver.

Oppsummert vil trygdekontorets hovedoppgaver være

·        å gi informasjon og veiledning

·        å vurdere forslag til avtale og fatte vedtak

·        å innhente beskrivelse av erfaringene fra aktiv sykmelding fra arbeidsgiver etter behov

·        å koordinere samhandlingen mellom aktørene etter behov.

Siden aktiv sykmelding er et virkemiddel som administreres av trygdeetaten, mens bruken av det forutsetter aktiv medvirkning fra eksterne aktører, understrekes igjen betydningen av trygdekontorets informasjon og veiledning. Den sykmeldte, arbeidsgiver og legen er avhengig av at trygden formidler kunnskap om ordningen og ser til at den enkeltes ansvar klart fremgår.

9 Samtale

I forbindelse med vurdering, planlegging og iverksetting av aktiv sykmelding, vil det ofte være hensiktsmessig med en samtale med den sykmeldte.

Samtalen kan deles opp i tre faser:

·        Forberedelse

·        Gjennomføring

·        Oppsummering

Forberedelse til samtale

Det er viktig at saksbehandler gjør seg kjent med saken, og er på det rene med samtalens hensikt. Invitasjonen til den sykmeldte bør ofte være skriftlig. Bakgrunnen for samtalen og innholdet i den bør fremgå av invitasjonen.

Relevant medisinsk dokumentasjon bør også foreligge til samtalen. Denne dokumentasjonen danner gjerne basis for samtalen og eventuelt senere avtale om aktiv sykmelding.

Gjennomføring av samtalen

Hensikten med samtalen er å få belyst saken best mulig, å informere om trygdens virkemidler - spesielt aktiv sykmelding - og å avklare om aktiv sykmelding kan være aktuelt.

Relevant informasjon om den sykmeldtes medisinske og arbeidsmessige situasjon gir trygdefunksjonæren muligheter for å vurdere om bruk av aktiv sykmelding er hensiktsmessig. Dersom det er enighet om at dette skal forsøkes, avklares det om den sykmeldte selv skal kontakte sin arbeidsplass for å diskutere aktiv sykmelding eller om trygdekontoret skal ta kontakt med arbeidsgiver. I så fall trenger trygdekontoret samtykke til dette.

Oppsummering av samtalen

Før den sykmeldte forlater kontoret, bør samtalen oppsummeres. Videre er det viktig at saksbehandler har forsikret seg om at den sykmeldte både har forstått og er enig i det som er blitt utfallet av samtalen. Det bør også legges en plan for hva som skal gjøres videre, tidsramme og hvem som skal gjøre hva.

Dokumentasjon fra samtalen må sikres ved å ta notat, jf. i den forbindelse forvaltningsloven § 11c.

Saken følges opp av trygdekontoret innenfor rammene av planen som ble trukket opp under samtalen.

Oppsummering

I stikkordsform oppsummeres ordningen med aktiv sykmelding som følger:

·        Hva er aktiv sykmelding?

Et aktivt verktøy for bedriftsintern attføring

·        Hjemmel:

Folketrygdlovens § 8-6 (sykepenger)

·        Filosofien bak:

Raskere frisk ved aktivitet enn ved passivitet

Opprettholde kontakten med arbeidsplassen samt med arbeidskamerater

Får prøvet ut arbeidsevnen

·        Hvem?

Sykmeldt og mottar sykepenger

·        Når?

Når som helst i sykepengefasen og aktiviteten er forsvarlig i forhold til sykdommens art

·        Frivillighet?

En frivillig ordning

Et samarbeid mellom involverte aktører

·        Hvordan?

Det må foreligge en konkret plan for aktiviteten 

Planen/avtalen undertegnes av arbeidsgiver og arbeidstaker 

Godkjenning av trygdekontoret

 

Avtale om Aktiv sykmelding
(Avtalen sendes trygdekontoret, som vil vurdere om det kan godkjennes utbetaling av sykepenger under aktiv sykmelding.)
Navn:..................................... ............................................. ...........................................
F.nr.:.....................	Tlf.arbeid...........................			Privat................................
Stilling:.............................................................................................................................
Arbeidsgiver:....................................................................				Tlf:...................................
I forbindelse med arbeidstakers sykefravær har vi gjort avtale om aktivisering/arbeidstrening/intern attføring i perioden
Fra :.........................................................		Til:.............................................................
Hensikten med aktiv sykmelding er:
Beskrivelse av tiltak/aktivitet:
“Arbeidstid”(eks. antall timer pr dag eller uke):
Oppfølging på arbeidsplassen undervegs og i sluttfasen:
- dato(er)........................................................................................
- ansvarlig person..........................................................................
Merknader:
...........................................................			............................................................
Sted			Dato
...........................................................			............................................................
Arbeidsgiver			Arbeidstaker
Avtalen godkjent
............................................................			............................................................
Dato			Trygdekontor
Kopi sendt behandlende lege:
Kopi sendt behandlende lege:

Hvem gjør hva?

VEDLEGG TIL AVTALE OM AKTIV SYKMELDING

Avtale om aktiv sykmelding involverer flere parter: den sykmeldte, behandlende lege, arbeidsgiver og trygdekontor. Det er den sykmeldte arbeidstakeren og hans/hennes arbeidsgiver som i fellesskap drøfter og utformer en plan/avtale for aktiv sykmelding. Hvis den sykmeldte er i tvil om opplegget er medisinsk forsvarlig, må han/hun ta dette opp med sin behandlende lege. Planen/avtalen sendes trygdekontoret for vurdering. Når trygdekontoret har gitt godkjenning, og opplegget skal gjennomføres, er det viktig at de forskjellige aktørene kjenner sine oppgaver og funksjoner:

Den sykmeldte arbeidstakeren har ansvar for å

·        ta opp med arbeidsgiver eventuelle hindringer undervegs.

·        informere trygdekontoret dersom avtalen endres/utsettes/brytes.

Arbeidstakeren kan velge å ha sin tillitsvalgte med i prosessen.

Arbeidsgiver har ansvar for å

·        tilrettelegge for gjennomføring av aktiv sykmelding.

·        følge opp og vurdere tiltaket underveis og ved periodens slutt.

·        gi tilbakemelding om erfaringene hvis trygdekontoret anmoder om det.

Arbeidsgiver bør også - i samråd med den sykmeldte arbeidstakeren - orientere de nærmeste medarbeiderne om opplegget.

Behandlende lege har ansvar for å

·        ivareta den medisinske oppfølgingen.

·        eventuelt sykmelde på nytt dersom aktiv sykmelding må avbrytes.

·        friskmelde når/hvis pasienten kan arbeide med ordinær innsats.

Trygdekontoret har ansvar for etter behov å

·        koordinere samarbeidet mellom den sykmeldte, arbeidsgiver og lege. - innhente arbeidsgivers vurdering av opplegget dersom aktiv sykmelding ikke ender med friskmelding.

Trygdekontoret kan gi nærmere informasjon og veiledning