Rundskriv

§ 8-8 Medlemmets medvirkning

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Oppfølgings- og sykestønadsavdelingen.

Sist endret 01.07.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Sykefraværskontoret, jf. overskriftene:

§ 8-8 første ledd - Plikt til å gi opplysninger og bidra til tilrettelegging av arbeidet, samt utprøving av funksjonsevnen

§ 8-8 andre ledd - Plikt til å ta imot tilbud om arbeidsrettede tiltak

Stans av sykepenger når den sykmeldte ikke har medvirket

Generell kommentar

[Endret 9/02, 7/04, 3/10, 10/11]

Folketrygdloven § 8-8 regulerer kravene til medlemmets medvirkning i sykmeldingsfasen. Tidligere omhandlet reglene plikt til å motta tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesrettet attføring.

I Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er det forutsatt at arbeidstakeren forplikter seg til å gi arbeidsgiveren opplysninger om egen funksjonsevne ved sykmelding, slik at relevante tiltak kan settes inn raskest mulig. Arbeidstaker skal slutte opp om en dialog med arbeidsgiver om mulig tilrettelegging av arbeidet og være med på å bruke de virkemidler som står til rådighet for arbeidsgiver og arbeidstaker. Opplysninger om egen funksjonsevne må ses i sammenheng med bestemmelsene om medlemmets medvirkningsplikt. Det er viktig å understreke at medlemmet ikke plikter å gi medisinske eller sensitive opplysninger, men skal kunne opplyse om hva han eller hun mener å kunne utføre av arbeidsoppgaver.

Ved lov av 22.mars 2002 ble § 8-8 endret til å omfatte plikt til å gi opplysninger om egen funksjonsevne, se § 8-8 nytt første ledd og endringer i tidligere første ledd, nå annet ledd samt Ot.prp. nr. 29 (2001-2002).

Bestemmelsen er endret med virkning fra 1. juli 2004 slik at det kommer tydelig frem at medlemmets plikt til å medvirke også omfatter utprøving av funksjonsevnen. På bakgrunn av presiseringen er også bestemmelsens annet ledd endret. Retten til sykepenger faller bort dersom medlemmet ikke medvirker til eller uten rimelig grunn nekter å ta imot slik utprøving.

Bestemmelsen er endret med virkning fra 01.03.10 slik at retten til sykepenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning, eller uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving eller arbeidsrettede tiltak.

Hensikten med bestemmelsen er å legge et klart ansvar på den enkelte for å bidra til raskest mulig å komme tilbake i arbeid. Medlemmet må opplyse om egen funksjonsevne, medvirke til å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplaner, delta i dialogmøter, ta ansvar for rask kontakt og dialog ved sykdom og akseptere at aktivitet under sykdom er det normale.

Arbeidstakeren kan miste retten til sykepenger både fra arbeidsgiver og NAV dersom hun eller han uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger om ovennevnte.

Sanksjonsbestemmelsen har hittil vært lite benyttet. For å bidra til at aktivitetskravet blir reelt, vil det være nødvendig at NAV benytter bestemmelsen i større grad, Prop. 89 L (2010-2011).

§ 8-8 første ledd - Plikt til å gi opplysninger og bidra til tilrettelegging av arbeidet, samt utprøving av funksjonsevnen

[Tilføyd 9/02, endret 7/04, 10/11, 7/14]

Lovteksten i § 8-8 er videreført,  men forsterket med ”Medlemmet plikter også å medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner og delta i dialogmøte” Dette er kun en presisering av gjeldende rett og innebærer således ikke noen realitetsendring. Presiseringen av pliktene til medvirkning ved utarbeiding av planen og deltakelse i møtene vil tydeliggjøre noen sentrale elementer som er enkle å kontrollere og følge opp for NAV.

For å nå målsettingen i Intensjonsavtalen forutsettes det at arbeidstaker forplikter seg til å gi opplysninger til arbeidsgiver og NAV om egen funksjonsevne ved sykmelding, og er med på å bruke de virkemidler som står til rådighet for arbeidstaker og arbeidsgiver. Den sykmeldte har selv plikt til å medvirke til å komme tilbake i arbeid ved å gi nødvendige opplysninger og å samarbeide om hensiktsmessige tiltak.

Vi viser for øvrig også til merknadene i § 21-3.

Det presiseres i lovens ordlyd at medlemmets plikt til å medvirke også omfatter utprøving av funksjonsevnen. Det fremkommer i Ot.prp. nr. 48 (2003-2004) at dette ikke innebærer en materiell endring, men en presisering og tydeliggjøring av gjeldende rett.

Funksjonsvurdering

[Tilføyd 9/02]

Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva vedkommende faktisk kan eller ikke kan utføre av oppgaver i forhold til sitt arbeid. Videre bør den inneholde opplysninger om hva som skal til for at den sykmeldte skal komme tilbake i arbeid. Funksjonsvurderingen skal ikke inneholde diagnose eller andre taushetsbelagte opplysninger.

Arbeidstakerens opplysningsplikt

[Tilføyd 9/02]

Det er viktig å understreke at den sykmeldte ikke plikter å gi medisinske eller sensitive opplysninger, men skal opplyse om hva han eller hun mener å kunne utføre av arbeidsoppgaver.

Det er viktig at arbeidstakers opplysningsplikt og arbeidsgivers plikt til individuell tilrettelegging ikke medfører utilbørlig press på arbeidstaker om å utlevere forhold av privat karakter, for eksempel pågående utredning av alvorlig sykdom, psykiske kriser, komplikasjoner i forbindelse med abort/ graviditet osv. På den annen side må det stilles visse krav til arbeidstakers medvirkning i tilretteleggingsprosessen. Arbeidstakers bidrag er en forutsetning for at arbeidsgivers sykefraværsarbeid skal ha reell effekt. Rådgivende lege kan ha en viktig oppgave med å fortolke de medisinske opplysninger med sikte på å gi NAV et godt beslutningsgrunnlag for nødvendige tiltak.

§ 8-8 andre ledd - Plikt til å ta imot tilbud om arbeidsrettede tiltak

[Endret 9/02, endret 7/04, 3/10, 10/11, 7/14]

Bestemmelsen innebærer at medlemmet kan miste retten til sykepenger både fra arbeidsgiver og NAV dersom vedkommende uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning, ta i mot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving eller arbeidsrettede tiltak.

Bestemmelsen i § 8-8 ble i sin tid innført som et verktøy for NAV ved tidlig intervenering og oppfølging av sykmeldte, og må ses i sammenheng med blant annet §§ 8-7a og 25-2 i denne lov. Vi viser til merknader til disse bestemmelsene.

Det er NAVs oppgave å følge opp den sykmeldte, og påse eller ta initiativ til at enhver får tilbud om relevante tiltak. Slike tiltak kan være medisinsk behandling, opptrening, tilrettelegging av arbeid eller yrkesrettede tiltak.

Dersom en person vegrer seg mot å ta imot tilbud om aktive tiltak, kan dette være medisinsk begrunnet. I slike tilfeller bør NAV søke råd hos rådgivende overlege. Det samme gjelder dersom en person motsetter seg å gi nødvendige opplysninger til arbeidsgiveren og NAV om sin egen funksjonsevne.

Vi viser for øvrig også til merknadene i § 21-8.

Alkoholisme og narkomani

Ved alkoholisme og narkomani må NAV være særlig oppmerksom på § 8-8. Medlemmet må følge de råd legen gir om behandling, avhold osv. Dersom den sykmeldte fortsetter sitt alkohol- eller narkotikamisbruk og ikke følger legens råd eller opptrer på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten, skal sykepengene stanses.

Stans av sykepenger når den sykmeldte ikke har medvirket

[Endret 11/11, 7/14]

Arbeidsgiver skal kunne dokumentere om den sykmeldte har medvirket til utarbeiding av oppfølgingsplan og deltatt i dialogmøte 1. Fra 1. juli 2014 er dette informasjon som i utgangspunktet skal oppbevares i virksomheten som grunnlag for gode rutiner for oppfølging av arbeidstakere på den enkelte arbeidsplass, og som Arbeidstilsynet etter omstendighetene vil kunne ha behov for. Arbeidsgiver skal videre sørge for å sende oppdatert oppfølgingsplan til NAV senest en uke før dialogmøte 2 eller 3 avholdes. Arbeidsgiver skal også sende oppfølgingsplan til NAV når NAV etterspør dette, jf. § 25-2. Dersom NAV får opplysninger om at den sykmeldte ikke har deltatt i dialogmøte 1 eller medvirket til utarbeiding av oppfølgingsplan skal NAV vurdere stans av sykepenger. Det samme gjelder ved manglende deltakelse i dialogmøter i regi av NAV. Dersom NAV vurderer at det er grunnlag for å stanse sykepengene skal det sendes forhåndsvarsel. Den sykmeldte får i brevet mulighet til å gi NAV tilbakemelding for hvorfor hun/han ikke har medvirket.

Det understrekes at stans av sykepenger er et alvorlig skritt. Det må derfor forut for en eventuell stans være en grundig prosess blant annet for å få klarhet i om den sykmeldte har hatt en rimelig grunn til ikke å medvirke.  Når NAV sender forhåndsvarsel om stans av sykepengeutbetalingen skal den sykmeldte  gis mulighet til å komme med innsigelse. Det skal i varselbrevet angis en konkret begrunnelse på hva den manglende medvirkningen består i. 

Forhåndsvarselbrevet  om stans av sykepenger inneholder også hva den sykmeldte bør gjøre for å unngå en eventuell stans av sykepenger. Hvorvidt den sykmeldte etter loven kan anses å ha rimelig grunn for ikke å ha medvirket beror på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. I de tilfeller som NAV-kontoret er i tvil om vurderingen bør rådgivende overlege benyttes. Det er svært viktig at NAV i vurderingen av arbeidstakers manglende medvirkning tar hensyn til vedkommendes reduserte arbeidsevne, herunder diagnose mv.

Dersom sykepengene skal stanses, må sykmelding A være registrert til og med den dagen det skal sanksjoneres fra. Videre må vedtak om sykepenger være registrert i sykepengerutinen. Vedtaket om stans av sykepenger kan ikke gis virkning tilbake i tid.

 Eksempel :

NAV Forvaltning vurderer sanksjon den 01.11.2011 og det er registrert sykmelding A til og med denne datoen. Sykepengene er utbetalt til 01.10.2011, og sanksjon kan i dette tilfellet iverksettes fra 01.11.2011.

Dersom medlemmet starter å medvirke kan sykepengene igangsettes fra tidspunktet medlemmet medvirker igjen . Det er en forutsetning at sykmelding A og utfylt sykepengekrav D foreligger også for perioden sykepengene har vært stanset. Maksdato for sykepengene forskyves tilsvarende sanksjonsperioden, på samme måte som ved ferie.

Sykepenger skal ikke etterbetales for perioden medlemmet ikke medvirker i.

Dersom medlemmet mangler sykmelding for én dag eller mer i sanksjonsperioden foreligger det et nytt sykepengetilfelle. Medlemmets rett til sykepenger må da vurderes etter reglene i § 8-47.