Rundskriv

§ 8-7a - Oppfølging mv. i regi av Arbeids- og velferdsetaten

§ 8-7a femte ledd - Utarbeidet 25.08.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab tjenester, Seksjon tiltak og virkemidler.

Sist endret 06.11.2014:  Teksten til forskrift til bestemmelsen er etablert som eget rundskriv.

§ 8-7a første til fjerde ledd - Utarbeidet 01.07.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Sykefraværskontoret.

 

§ 8-7a Første ledd – Arbeidsrettede tiltak

Vurdering av arbeidsrettede tiltak tidligst mulig

Bestemmelsen viderefører tidligere § 8-6 fjerde ledd og § 8-7 åttende ledd første punktum, og fastsetter en plikt for Arbeids- og velferdsetaten til å vurdere arbeidsrettede tiltak så tidlig som mulig, dersom dokumenterte bedriftsinterne tiltak ikke fører frem eller medlemmet ikke har et arbeidsforhold.

Arbeidsgiver er ansvarlig for å avklare behov og tilrettelegge via bedriftsinterne tiltak. Dette i form av utprøving av funksjonsevnen, opplæring, tilpasning av arbeidsoppgaver eller annen tilrettelegging. Dette skal nedfelles i en oppfølgingsplan, som skal være utarbeidet senest ved 4 ukers sykmelding samt formidlet til arbeidstakers sykmelder, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6. Planen skal løpende oppdateres i henhold til de erfaringer som gjøres underveis og avdekking av eventuelt nye behov og tiltak.

Eksterne arbeidsrettede tiltak skal vurderes der bedriftsinterne tiltak har vist å ikke føre fram, eller har blitt vurdert ikke å være hensiktsmessig. Oppfølgingsplanen fra arbeidsgiver bør inngå som dokumentasjon på hva som faktisk er vurdert og eventuelt utprøvd av tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen. Arbeidsgivere som ønsker bistand fra NAV bør orientere om hvorfor man mener det er behov for bistand. Oppfølgingsplanen er i denne sammenheng den formelle kanalen for arbeidsgivers etterspørsel av bistand fra NAV. Arbeidsgiver skal sende oppdatert oppfølgingsplan til NAV senest en uke før dialogmøte 2 eller 3 avholdes. Arbeidsgiver skal også sende oppfølgingsplan til NAV når NAV etterspør dette, jf. § 25-2 fjerde ledd.

 

§ 8-7a Andre ledd – «Dialogmøte 2»

Bestemmelsen er i det vesentlige en videreføring av tidligere § 8-7 åttende ledd og regulerer Arbeids- og velferdsetatens plikt til å avholde dialogmøte 2. (Bestemmelser om dialogmøte 1 følger av arbeidsmiljøloven § 4-6 fjerde ledd.)

Dialogmøte senest ved 26 ukers sykmelding

Krav om dialogmøte i regi av NAV ble innført for å styrke oppfølgingen av langtidssykemeldte og bidra til at disse raskere kommer tilbake i arbeid og aktivitet. NAV plikter å gjennomføre dialogmøte 2 mellom arbeidsgiver og den sykmeldte arbeidstaker senest når sykefraværet har vart i 26 uker. Tidspunktet er satt for at arbeidsgiver/arbeidstaker skal få mulighet til å avholde dialogmøte 1 senest ved 7 ukers sykmelding, samt prøve ut og gjennomføre de tiltak som er besluttet på arbeidsplassen.

Formålet med dialogmøte 2 er at partene og NAV skal møtes til en felles gjennomgang av situasjonen. Tema og innhold i møtet vil i hovedsak være det samme som i dialogmøte 1 i regi av arbeidsgiver. Dette vil blant annet være gjennomgang og videre arbeid med oppfølgingsplanen, vurdering av resultatene av bedriftsinterne tiltak, avklaring av hva arbeidstakeren kan gjøre på arbeidsplassen og hvilke tilretteleggingstiltak som kan være aktuelle. Møtet skal gi grunnlag for å kvalitetssikre arbeidet med oppfølgingsplanen. 

I tillegg til å oppsummere status, skal dialogmøte 2 også fungere som arena for planlegging og avklaring av det videre løpet i forbindelse med arbeidstakers sykdom. Dersom tilrettelegging på arbeidsplassen ikke gir resultat, og medisinske grunner tilsier at den sykmeldte har evne til å klare annet arbeid, skal eksterne arbeidsrettede tiltak vurderes. Arbeids- og velferdsetaten plikter så tidlig som mulig å vurdere behovet for slike tiltak, jf. § 8-7a første ledd. En grundig vurdering og oppfølging på dette tidspunktet vil kunne ha avgjørende betydning for å hindre varig utstøting fra arbeidslivet.

Det kan i møtet også vurderes hvorvidt det er hensiktsmessig å avtale et nytt dialogmøte (dialogmøte 3) i regi av NAV på et senere tidspunkt, se merknader til tredje ledd. 

Unntak fra dialogmøte 2 der det antas å være «åpenbart unødvendig»

I utgangspunktet skal alle sykmeldte arbeidstakere som har vært sykmeldt i 26 uker innkalles til dialogmøte 2. Imidlertid kan det være grunnlag for å gjøre unntak fra dialogmøte 2 når et slikt møte antas å være «åpenbart unødvendig». Dette vil for eksempel kunne være når sykdoms- eller skadetilfeller er av en slik art at arbeidstakeren vil vende tilbake til jobb uten at det er behov eller muligheter for særlige tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen. Også tilfeller med alvorlige sykdomstilstander hvor det kan fastslås at vedkommende ikke vil være i stand til å vende tilbake til arbeid vil kunne omfattes av unntaket (se nærmere beskrivelser av tilfeller under).

Det forutsettes at unntaksadgangen praktiseres strengt.

Ved følgene tilfeller kan det gis unntak fra dialogmøte 2:

Medisinske grunner:

Unntak fra dialogmøte av medisinske grunner skal gjelde tilfeller med alvorlige sykdomstilstander. Det må forutsettes at unntaket gis på grunnlag av dokumenterte opplysninger som legeerklæring, oppfølgingsplan mv, der det framgår at vedkommende arbeidstaker ikke vil være i stand til å vende tilbake til arbeid.

Rådgivende leger kan trekkes inn når veileder er i tvil om de medisinske forhold. For å unngå at rådgivende legers kapasitet i for stor grad brukes i enkeltsaker, bør det oppfordres til at legene prioriterer opplæring av veilederne slik at de kan foreta slike vurderinger selv.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å utsette møtet, for eksempel ved alvorlige lidelser der legen dokumenterer at vedkommende ikke kan møte i dialogmøte ved 26-ukers tidspunktet, men hvor det kan forventes en bedring i tilstanden på lengre sikt. I så fall registreres saken med unntak fra dialogmøte 2. Deretter innkalles til et oppfølgingsmøte så snart dette er medisinsk mulig, men dette møtet skal ikke registreres som dialogmøte 2.

Innleggelse i helseinstitusjon:

Hovedregelen bør være at også de som er innlagt i helseinstitusjon skal vurderes for innkalling til dialogmøte, og at innleggelsessituasjonen alene ikke oppfattes som unntaksgrunn.

I en del av disse tilfellene vil de medisinske forholdene gjøre dialogmøte vanskelig, noe som må tillegges vekt i vurderingen (se også unntaket ovenfor).

Det kan også være tilfeller hvor det er andre forhold enn de rent medisinske, for eksempel at institusjonen ligger langt fra bosted/arbeidsplass slik at det er uhensiktsmessig å innkalle den sykmeldte, eller at selve behandlingsopplegget kan være til hinder for deltakelse. Ved vurdering av slike forhold må det også tas hensyn til den sykmeldtes helsetilstand.

Forventet friskmelding innen 28 ukers sykmelding:

En vurdering av om det reelt sett kan forventes en friskmelding innen 28 ukers sykmelding må bygge på en grundig gjennomgang av de foreliggende medisinske opplysninger om behandlingsopplegget, progresjon hittil og legens vurdering av friskmeldingstidspunkt. Der NAV er kjent med at legen har som praksis å løpende forlenge friskmeldingsdatoen, skal det ikke gis unntak. Hvis NAV derimot har erfaring med at legen setter reelle friskmeldinger, bør dette kunne gi støtte for å gjøre unntak.

Dokumentert hensiktsmessige tiltak som sannsynligvis vil føre til friskmelding:

For at det skal kunne gjøres unntak etter denne bestemmelsen, må det i oppfølgingsplanen eller i NAVs handlingsplan tydelig framgå at reelle tiltak er i gang og at oppfølgingsprosessen mellom NAV, den sykmeldte og arbeidsgiver er ivaretatt.

Det må videre framgå hva som er det reelle innholdet i og tidsperioden for tiltaket/tiltakene, og hva som er forventet progresjon. Eksempler på slike tilfeller kan være der det er igangsatt tiltak med NAVs virkemidler, som kjøp av helse og rehabiliteringstjenester, arbeidsrettede tiltak eller gradert sykmelding.

Unntak etter denne bestemmelsen skal bare gis der det er sannsynliggjort at tilbakegang til arbeid/friskmelding vil skje innen 39 ukers sykmelding.

Gravide er i utgangspunktet ikke unntatt fra å møte i NAVs dialogmøte. Det må imidlertid tas hensyn til hvor langt i svangerskapet vedkommende har kommet og om det er hensiktsmessig å iverksette nye tiltak på dette tidspunktet.

Deltakelse

Arbeidstaker:

Dersom dialogmøte skal lede til konkrete beslutninger om mulige tilretteleggingstiltak og videre oppfølgning for å sikre tilbakeføring til arbeid, er det en forutsetning at arbeidstaker medvirker aktivt i møtet. Det er presisert i loven at arbeidstaker har en plikt til å delta i dialogmøter, se § 8-8.

Arbeidsgiver:

Arbeidsgiver har gjennom hele sykefraværsløpet en sentral rolle i å få arbeidstaker tilbake i arbeid. Det er derfor av stor betydning at arbeidsgiver deltar i alle dialogmøter. Arbeidstaker vil ved 26-ukerstidspunktet ha vært borte fra arbeid i lang tid, og det er viktig at alle aktører involveres og gjør en innsats for at arbeidstakeren kan komme tilbake i arbeid. Det er presisert i loven at arbeidsgiver har en plikt til å delta i dialogmøte 2, se § 25-2 andre ledd.

Det er en forutsetning at sykmeldt arbeidstaker og arbeidsgiver deltar samtidig for at møtet skal godkjennes som et dialogmøte.

Sykmelder:

Sykmelder skal delta dersom NAV vurderer at det er hensiktsmessig. Sykmelder bør innkalles der:

• det foreligger lite utfyllende medisinske opplysninger
• sykmelder selv ønsker å møte
• den sykmeldte og/eller arbeidsgiver ønsker at sykmelder skal innkalles
• sykmelder kan forventes å bidra til en bedre dialog mht. vurdering av:
  • arbeidsevne/funksjonsevne
  • tilretteleggings-/tiltaksmuligheter
  • hvorvidt aktuell aktivitet er forenlig med helsesituasjonen
• sykmelder vil kunne få kunnskap om:
  • arbeidsplassens tilretteleggingsmuligheter
  • erfaringer med tilrettelegging/tiltak som er forsøkt
  • mulighet for ytterligere alternativer til tilrettelegging/tiltak.

Dersom NAV mener at deltakelse er hensiktsmessig kan ikke sykmelder reservere seg mot deltakelse. Sykmelder kan imidlertid ha gyldig grunn til å utebli fra dialogmøte, dersom «det foreligger ekstraordinære forhold knyttet til sykmelders arbeidssituasjon», jf. § 8-7 a andre ledd. Forbeholdet ble inntatt i nytt fjerde punkt ved lovendring 1. juli 2014, og forarbeidene viser at unntaksbestemmelsen har et smalt virkeområde. I Prop. 102 L (2013-2014) presiserer departementet at unntaksbestemmelsen er en videreføring av gjeldene rett, og de viser i den forbindelse til Prop. 89 L (2012-1011), punkt 7.4.4.4:

«Departementet ønsker å understreke at deltakelse på dialogmøter er en naturlig del av sykmelders arbeid. En av oppgavene knyttet til det å sykmelde, er nettopp å følge opp den sykmeldte slik loven foreskriver. Generelt stor arbeidsbelastning vil derfor ikke være gyldig grunn til ikke å delta i et lovpålagt dialogmøte som sykmelder er innkalt til. Etter departementets oppfatning må det foreligge noe ekstraordinært for at sykmelder skal ha gyldig fravær, for eksempel at sykmelder må foreta en øyeblikkelig medisinsk vurdering eller behandling. Et annet eksempel kan være en ny pasient som trenger øyeblikkelig tilsyn eller som på slutten av en time kommer opp med en ny problemstilling som ikke kan vente, alvorlige forhold som pasienten har vegret seg mot å ta opp med sykmelder og som sykmelder må ta seg tid til når det «endelig» bringes opp mv. Sykmelders medisinskfaglige vurdering skal i denne sammenheng tillegges vekt. Samtidig viser departementet til at pliktene til deltakelse i dialogmøter er lovpålagte plikter. Sykmelder må derfor ta ansvar for å organisere virksomheten slik at det som hovedregel er mulig å overholde disse pliktene»

Sykmelders plikt til å delta må vurderes i lys av hvor mye fleksibilitet det er utvist når det gjelder hvor dialogmøtene kan holdes, om det gjøres over telefon, videomøter mv. Det skal også legges til grunn at sykmelder skal tas med i vurderingen når møter skal berammes, og at møter kan omberammes dersom noe uforutsett skjer. Se også merknadene til «innkalling» under.

Flere leger eller annet helsepersonell:

I noen situasjoner kan det tenkes å være mer hensiktsmessig at en annen enn den som har sykmeldt arbeidstakeren skal delta i dialogmøtet. Dette kan være aktuelt når for eksempel privatpraktiserende spesialist eller sykehuslege har attestert sykemeldingen, og fastlegen ikke formelt står som sykmelder. Det er ikke noe i veien for at partene viser fleksibilitet i slike tilfeller, slik at fastlegen kan møte i stedet for sykmelder. Det er imidlertid kun sykmelder som kan pålegges å møte.

[Tekst til § 8-7a femte ledd er omarbeidet i sin helhet 27.10.2014]

Teksten er 6.11.2014 skilt ut som et eget rundskriv:

§ 8-7a femte ledd - Forskrift om tilretteleggingstilskudd