Rundskriv

§ 8-7a femte ledd - Forskrift om forebyggings- og tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter og BHT-honorar

Utarbeidet 25.08.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab tjenester, Seksjon tiltak og virkemidler som en del av hovedrundskriv til § 8-7a. Etablert som eget rundskriv 06.11.2014

Sist endret 15.03.2016,  jf. overskriftene:   

Til forskriftens § 1 om formål

Til forskriftens § 2 om hvem tilskuddet kan ytes til - målgruppe og personkrets 

Til forskriftens § 5 om tilskuddets satser og varighet, underoverskrift "Om evaluering"

 

 

 

 

Til forskriftens § 1 om formål:

[Endret 12/15, 3/16]

Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsmiljøet er forsvarlig og i samsvar med regelverket som er gitt i arbeidsmiljøloven uavhengig av ordningen med tilskudd til forebygging og tilrettelegging. Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver blant annet ansvar for løpende kartlegging av arbeidsmiljøet i henhold til risikoforhold, helsefare og velferd, iverksette nødvendige tiltak, og å organisere og tilrettelegge arbeidet i forhold til de ulike arbeidstakernes alder, kyndighet og arbeidsevne.

Forebyggings- og tilretteleggingstilskuddet skal støtte opp under arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt fremgår av arbeidsmiljøloven § 4-6. Her heter det at arbeidsgiver skal tilrettelegge for en arbeidstaker «så langt det er mulig». Det betyr at ansvaret er vidtrekkende, men likevel ikke absolutt. Ved søknad om tilskudd må det i hvert enkelt tilfelle foretas en konkret helhetsvurdering hvor flere ulike forhold veies opp mot hverandre. Når søknaden skal behandles, vurderer NAV om det er nødvendig å yte tilskudd for å støtte opp under arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. Arbeidstakers forhold varierer, og arbeidsgivers innsats kan variere, fra en ubetydelig innsats til en mer vesentlig innsats. Samtidig er virksomhetenes art, størrelse, økonomi og andre muligheter/begrensninger for tilrettelegging ulike.

Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd skal ikke brukes som bonus eller belønning.

Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd og BHT-honorar skal stimulere til at virksomheter med IA-avtale gjennomfører tiltak for å forbygge og redusere sykefravær i virksomheten og legge til rette for at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan opprettholde arbeidsforholdet.

BHT-honorar kan ikke benyttes til å inkludere/rekruttere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Andre tilskudd kan benyttes til dette formålet - eksempelvis inkluderingstilskudd.

Til forskriftens § 2 om hvem tilskuddet kan ytes til - målgruppe og personkrets

[Endret 3/16]

Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd og honorar til BHT kan gis til virksomheter som iverksetter tiltak der formålet med tiltaket er å forebygge sykefravær, redusere sykefravær og/eller hindre frafall fra arbeidslivet. Det betyr at det må gjøres en vurdering av sammenhengen mellom tiltaket og forventningene virksomheten har til resultatet av å gjennomføre tiltaket. Forventet resultat må knyttes til forebygging av sykefravær, reduksjon i sykefravær og/eller redusert frafall fra arbeidslivet på grunn av sykdom eller nedsatt funksjonsevne.

Tiltaket må rette seg mot ansatte i virksomheten som står i fare for å bli sykmeldt, er sykmeldt eller mottar arbeidsavklaringspenger.

Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd kan også ytes til tiltak rettet mot grupper av ansatte i virksomheten når flere ansatte har behov for samme type tiltak fordi de står i fare for å bli sykmeldt eller er sykmeldt. Forebyggende aktiviteter som det kan gis tilskudd til skal rettes mot de som står i fare for å bli sykmeldt. Tilsagn om tilskudd skal baseres på en vurdering av hvilke ansatte som står i fare for å bli sykmeldt dersom det ikke iverksettes tiltak på arbeidsplassen, og reserveres forebyggende tiltak for disse samt for personer som allerede er sykmeldt. 

Tiltak for å forebygge sykefravær kan i tillegg også ha en helsefremmende effekt. Men målgruppen for forebyggings- og tilretteleggingstilskuddet er ikke hele avdelinger eller miljøer der arbeidsgiver måtte ønske å iverksette generelle helsefremmende tiltak som eksempelvis helsesjekk, treningsaktiviteter eller andre generelle folkehelsetiltak for alle ansatte.

IA-virksomhetene, sammen med BHT der det er hensiktsmessig, bør gjøre en risikovurdering av hvem som står i fare for å bli sykmeldt før det utarbeides søknader om tilskudd til forebyggende tiltak. Kontaktpersonen i NAV Arbeidslivssenter bør være i dialog med virksomheten tidlig i prosessen for å bidra til at virksomheten utarbeider søknader om tilskudd til tiltak som er egnet til å nå målene med tiltaket.

Det kan i tillegg gis forebyggings- og tilretteleggingstilskudd til opplæring av ansatte, representanter for ansatte som tillitsvalgte, og leder for å heve kompetansen i å forebygge sykefravær. Se kommentar til § 3 andre ledd bokstav g).

Personer som deltar på tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) er ikke i målgruppa for dette tilskuddet.

Til forskriftens § 3 om hva tilskuddet kan ytes til

Tiltak det gis tilskudd til må medføre merutgifter eller merinnsats av et omfang som minst tilsvarer tilskuddssatsene for forebyggings- og tilretteleggingstilskudd. Virksomhetens vurdering av om tiltaket er nødvendig og hensiktsmessig skal veie tungt i vurderingen.

Til § 3 andre ledd bokstav f):
BHT-honorar kan gis til IA-virksomhet som benytter godkjent bedriftshelsetjeneste i forbindelse med utredning av behov for/ bidrag til tilrettelegging for arbeidstakere. Oversikt over status for den enkelte bedriftshelsetjeneste framgår av Arbeidstilsynets nettsider http://www.arbeidstilsynet.no / bhtreg.

Til § 3 andre ledd bokstav g):
Lovpålagte HMS-kurs er blant annet obligatorisk opplæring for ledere, verneombud og medlemmer i arbeidsmiljøutvalg, jf arbeidsmiljølovens kapittel 3, 6 og 7.

Til § 3 tredje ledd bokstav d):
Tilskuddet kan ikke benyttes til kjøp av gjenstander/arbeidshjelpemidler som kan dekkes etter folketrygdloven § 10-5. Det gis ikke tilretteleggingstilskudd dersom det kan ytes tilskudd til teknisk tilrettelegging etter Forskrift om arbeidsrettede tiltak § 12B.

Til § 3 tredje ledd bokstav h):

[Endret 11/14]

Arbeidsplassvurdering er en egen ordning for virksomheter som ikke har egen bedriftshelsetjeneste eller er knyttet opp til en fellesordning.

Det kan gis tilskudd til individuell arbeidsplassvurdering utført av kvalifiserte fysioterapeuter og ergoterapeuter med påfølgende forslag til tilretteleggingstiltak. Tilskudd gis med honorar for oppdrag av inntil fire timers varighet. Tilskuddet bergenes etter samme satser som for BHT-honorar, se § 5 første ledd bokstav d).

IA-plass er en ordning som blant annet kan benyttes for personer med et arbeidsforhold som har behov for utprøving hos annen arbeidsgiver. IA-virksomheter som åpner for IA-plass skal ha en økonomisk kompensasjon fra NAV. For arbeidstakere som er ansatt i en IA-virksomhet, kan forebyggings- og tilretteleggingstilskuddet benyttes som kompensasjon for merarbeid/merinnsats ved at en annen IA-virksomhet stiller en IA-plass til disposisjon. Mer informasjon på nav.no om IA-plass. 

Til forskriftens § 4 om søknad fra arbeidsgiver

[Endret 8/15]

Arbeidsgiver framsetter søknad på fastlagt skjema i forkant av planlagt tiltak. Søknaden skal inneholde en beskrivelse av tiltaket og beskrive/dokumentere merinnsats/merutgift minst tilsvarende tilskuddssatsene og hvordan tiltaket er planlagt evaluert.

Individuell oppfølgingsplan skal legges ved søknaden dersom denne foreligger, jf arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje ledd: «Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker utarbeide oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid i forbindelse med ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Arbeidet med oppfølgingsplan skal starte så tidlig som mulig, og planen skal være utarbeidet senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i fire uker. Oppfølgingsplanen skal inneholde en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne. Planen skal også inneholde aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi, aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene og plan for videre oppfølging.»

Ved forebyggende individuelle tiltak er det ikke påkrevd å utarbeide oppfølgingsplan.

Ved søknad om tilskudd til kjøp eller leie av gjenstander og arbeidshjelpemidler eller annet fysisk utstyr - § 3 andre ledd bokstav d) og e) - skal søknaden redegjøre for sammenhengen mellom arbeidstakerens helsesituasjon og behovet for den aktuelle gjenstanden. Søknaden skal vedlegges dokumentasjon på hvilke kostnader som påregnes.

Ved søknad om tilskudd til gruppetiltak skal søknaden primært utarbeides i samarbeid med arbeidsmiljøutvalget. Alternativt kan søknaden utarbeides i samarbeid med tillitsvalgt eller ansattrepresentant og/eller verneombud.

Arbeidsgiver skal framsette refusjonskrav på fastlagt skjema snarest og senest 2 måneder etter tiltakets sluttdato. Dokumentasjon på faktiske kostnader skal følge refusjonskravet. Tilretteleggingstilskudd utbetales etterskuddsvis etter endt vedtaksperiode. Vedtaksperioden kan tidligst starte den dagen NAV mottar søknaden om tilskudd.

Honorar til BHT

Arbeidsgiver framsetter søknad om refusjon med dokumentasjon på gjennomført bruk av BHT senest måneden etter hele oppdraget er avsluttet. Et oppdrag kan fordeles over flere måneder.  

Der det foreligger en oppfølgingsplan kan denne eventuelt vedlegges.

Ved søknad om honorar i forbindelse med BHTs deltakelse på dialogmøte kan arbeidsgiver benytte en samleoversikt som vedlegg til refusjonskrav over hvilke personer som har deltatt i dialogmøte, dato for møtet og antall timer med deltakelse fra BHT pr person.

Til forskriftens § 5 om tilskuddets satser og varighet

Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd

[Endret 12/15]

Tilretteleggingstilskudd oghonorar til BHT gis etter satser som fastsettes av Arbeids- og sosialdepartementet. Arbeidsgiver må sannsynliggjøre at tiltaket vil medføre merutgifter/merinnsats som minst svarer til tilskuddssatsene.

Satsene publiseres i oversikt over tilskuddssatser for aktuelt kalenderår.

Tilskuddet gis i utgangspunktet etter lav dagsats. Dersom det kan dokumenteres utgifter utover dette, kan det gis tilskudd med inntil høy dagsats.

Søknaden gjelder for en periode (fra og med/til og med dato) og varigheten beregnes ut fra dette. Tilskudd gis per dag og inntil 5 dager per uke. Det er ingen ting i veien for at tilskudd kan gis for lørdag og søndag og helligdager hvis tilretteleggingen foregår på disse dagene, men det skal likevel ikke gis tilskudd for mer enn 5 dager pr uke.

Det kan ikke stilles opp en absolutt regel for når det igjen kan ytes tilskudd for den samme arbeidstakeren etter at tilskudd har vært gitt i 36 uker. Dette må bero på en konkret vurdering av om det har oppstått en ny situasjon med behov for et nytt forebyggings- eller tilretteleggingstiltak.

Ved opplæringstiltak i henhold til § 3 andre ledd bokstav g) beregnes tilskuddet i henhold til § 5 første ledd bokstav b).

Om evaluering

[Endret 3/16]

Det framgår av forskriftens § 4 at søknader om tilskudd skal inneholde en beskrivelse av hvordan tiltaket er planlagt evaluert. Resultatet av den planlagte evalueringen kan dokumenteres på skjema for krav om refusjon og ved søknad om forlengelse utover 12 uker – se § 5 om krav til evaluering ved søknad om forlengelse. Dersom det er for tidlig å evaluere tilretteleggingstiltaket når refusjonskravet blir sendt inn, kan NAV avtale gjennomføring av evaluering på et seinere tidspunkt. Gjennomført evaluering er ikke et vilkår for å utbetale refusjon.

Resultatet av evalueringen av tiltak det er gitt tilskudd til kan legge grunnlag for læring i virksomheten. Evalueringen kan gi NAV nyttig informasjon for erfaringsutveksling med andre virksomheter i tillegg til å gi grunnlag for vurdering av nye søknader fra samme virksomhet.

BHT honorar

BHT-honorar benyttes ved individuelle forebyggings og tilretteleggingstiltak og virksomheten søker om refusjon i etterkant av gjennomført tiltak.

Dersom BHT benyttes til tiltak som omfatter grupper av ansatte, kan virksomheten søke om forebyggings- og tilretteleggingstilskudd i forkant av planlagt tiltak og tilskuddet beregnes henhold til § 5 første ledd bokstav b).

Til forskriftens § 6 om vedtaksmyndighet og klageadgang

[Endret 8/15]

Vedtak om forebyggings- og tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter og BHT-honorar kan påklages til NAV Klageinstans, men ikke ankes inn for Trygderetten. Klagefristen er seks uker.

Til forskriftens § 7 om kontroll og sanksjon

Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd og BHT-honorar er en rammestyrt bevilgning basert på budsjettvedtak i Stortinget. Rammen for bevilgningen ligger under kap 2650 post 73 Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv i statsbudsjettet. Fylkene skal periodisere årlig tildeling etter rutiner som utarbeides av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Rapportering skal skje i henhold til de føringer som blir gitt i Mål- og disponeringsbrev til fylkene. For øvrig skal bestemmelser i Økonomireglement og Instruks legges til grunn ved bruken av tilskuddsmidlene.