Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Oppfølgings og sykestønadsavdelingen.
Sist endret 01.03.2003, jf overskriftene:
Første ledd — Varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen,
Samfunnsstraff.
[Endret 2/03, 3/03]
Etter første ledd faller retten til sykepenger bort i det tidsrom et medlem sitter i varetekt, soner straff (herunder medregnet samfunnsstraff ) eller er underlagt en særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen. Dette gjelder både i fengselsvesenets anstalter og i institusjon utenfor fengselsvesenet, f.eks. helseinstitusjon.
Selv om retten til sykepenger bortfaller under varetekt, medfører det ikke at inntektsgrunnlaget skal beregnes på nytt ved fortsatt arbeidsuførhet ved løslatelse. Se også tredje ledd.
[Tilføyd 5/01, endret 3/03]
Begrepet straff omfatter vanligvis også samfunnsstraff. Ut fra sammenhengen er det imidlertid ikke naturlig å likestille gjennomføring av samfunnsstraff med soning av straff i relasjon til sykepengeretten. Bestemmelsen i første ledd tar sikte på tilfeller der medlemmet oppholder seg i fengsel eller annen institusjon. Retten til sykepenger faller derfor ikke bort under samfunnsstraff .
Samfunnsstraff vil som regel kunne gjennomføres ved siden av arbeid eller skolegang på heltid. Dersom samfunnsstraffen avvikles til tross for at medlemmet er sykmeldt fra sitt ordinære arbeid, blir det opp til trygdekontoret å vurdere om vilkårene for sykepenger er oppfylt. De samme hensyn vil gjøre seg gjeldende her som når et medlem har flere arbeidsforhold, men bare er sykmeldt fra ett av dem, jf. § 8-4 og § 8-13 .
Sykepenger betales i disse tilfellene alltid av trygdekontoret, idet reglene om arbeidsgiverperiode ikke kommer til anvendelse fordi arbeidsgiveren til innsatte som er i arbeid utenfor anstalten er fritatt for å betale sykepenger.
Opptjeningstid umiddelbart før innsettelsen, regnes med ved beregning av opptjeningstid etter løslatelsen.
Bestemmelsen i tredje ledd skal gi den løslatte samme sykepengerett fra arbeidsgiveren som andre arbeidstakere med fravær over 14 dager, uansett fraværsårsak. Den gir ikke en løslatt bedre rettigheter i forhold til arbeidsgiver enn andre som har vært borte fra arbeidet i mer enn 14 dager. Bestemmelsen i § 8-15 andre ledd kommer også til anvendelse der den løslatte blir sykmeldt før han har vært i arbeid i 14 dager. Arbeidsgiveren kan i slike tilfeller ikke pålegges noen arbeidsgiverperiode, idet arbeidstakeren har vært ute av arbeidsforholdet i mer enn 14 dager ved løslatelsen. Dette går fram av Ankenemndskjennelse nr. 19/92.
§ 8-34 andre ledd om ventetid kommer til anvendelse for en selvstendig næringsdrivende som ved løslatelsen fortsatt er arbeidsufør på grunn av sykdom. Blir vedkommende arbeidsufør under fengselsoppholdet, regnes ventetiden fra løslatelsen.