Kollektiv tilleggstrygd for fiskere som er selvstendig næringsdrivende
I Ot.prp. nr. 29 (1995-96) side 96, omtales bestemmelsen på følgende måte:
“Paragrafen svarer til gjeldende lovs § 3-15 og omhandler særbestemmelser om sykepenger til fiskere. Lovutkastet har samme innhold som gjeldende bestemmelser, men er noe omskrevet. Bestemmelsen har delvis parallell i § 4-39 i Trygdelovutvalgets utkast, men er gitt en annen utforming.
Den gjeldende lovbestemmelse omfatter “fiskere og fangstmenn”. Fangstmenn er betegnelsen på dem som driver dyrefangst i havet. Denne gruppen er etter hvert blitt svært liten. Trygdelovutvalget har derfor foreslått å ta betegnelsen “fangstmann” ut av lovteksten. Departementet støtter Trygdelovutvalget i dette. Personer som fremdeles driver fangst i havet, kan falle inn under betegnelsen “fisker”.
§ 4-39 første og andre ledd i Trygdelovutvalgets utkast inneholder en presisering av når fiskere regnes som arbeidstakere, og når de regnes som selvstendig næringsdrivende. Dette følger av ligningsmyndighetenes avgjørelser og departementet finner det ikke hensiktsmessig med en slik informasjon i lovteksten.”
[Endret 7/98]
Rettighetene etter den tidligere lov for en fisker som lignes som arbeidstaker, omtales på følgende måte i NOU 1990: 20 side 241; “Bestemmelsen om helårsdekning i den gjeldende lovs § 3-15 sikrer dem rett til sykepenger også i tidsrom de er uten arbeid eller fartøytilknytning.” For en fisker som lignes som selvstendig næringsdrivende uttales det at; “Bestemmelsen har sin vesentligste betydning for fiskere som slutter i yrket. Selv om de slutter blir de på grunn av denne bestemmelsen sykepengedekket ut det kalenderår manntallet gjelder for.”
I og med at departementet i Ot.prp. nr. 29 (1995-96) på side 96 uttaler at lovutkastet har samme innhold som gjeldende bestemmelser, legger Rikstrygdeverket til grunn at helårsdekningen er opprettholdt, selv om bestemmelsen i § 8-45 er gitt en annen ordlyd enn den tidligere bestemmelsen.
En fisker som står på manntallets blad B behøver således ikke å legitimere at han eller hun var i arbeid eller virksomhet umiddelbart forut for stønadstidspunktet, slik § 8-2 ellers krever.
Fiskere og fangstmenn har rett til sykepenger etter de vanlige bestemmelser i kapittel 8. Hvilke bestemmelser som kommer til anvendelse, er avhengig av den trygdedes status på sykmeldingstidspunktet. Som i andre tilfeller er det ligningskontoret som fastsetter hvilken kategori den enkelte trygdede hører til. Fiskere som utelukkende lignes som arbeidstakere, får således rett til sykepenger som for arbeidstakere bestemt. Fiskere som lignes som selvstendig næringsdrivende, får rett til sykepenger etter bestemmelsene som for selvstendig næringsdrivende. Fiskere kan også ha kombinerte inntekter ved at deler av inntekten lignes som arbeidstakerinntekt og deler av inntekten lignes som næringsinntekt. Sykepengegrunnlaget blir i slike tilfeller å fastsette etter bestemmelsene om kombinerte inntekter i § 8-41 .
Når det gjelder arbeidsgiverperiode, viser vi til avsnittene nedenfor.
[Endret 8/10]
Fiskere som er oppført på blad B er omfattet av en kollektiv forsikring som gir rett til sykepenger fra første fraværsdag med 100 % av inntektsgrunnlaget. Vi viser i denne forbindelse til merknadene til § 8-36 fjerde ledd.
[Endret 3/98.]
Fiskere som av ulike grunner blir strøket av blad B, mister den kollektive forsikringen som gir rett til sykepenger fra første fraværsdag med 100 % av inntektsgrunnlaget. Fiskeren vil i slike tilfeller ha krav på sykepenger etter lovens vanlige regler. Dette medfører at fiskere som helt eller delvis lignes som arbeidstakere fremdeles vil ha rett til 100 % sykepengedekning fra første fraværsdag for så vidt gjelder arbeidstakerinntekten.
I tillegg inntrer et arbeidsgiveransvar de første 16 fraværsdagene. Om dette har Sosial- og helsedepartementet i brev av 26. april 1996 bl.a. skrevet følgende:
“Hovedregelen i folketrygdlovens kapittel 3 (nå kapittel 8, Rikstrygdeverkets merknad), er at det foreligger arbeidsgiveransvar for sykepenger for den som arbeider i annens tjeneste.
Ved sykepengereformen i 1978 ble det avtalt at fiskere skal ha rett til sykepenger fra 1. dag og med 100 % dekning gjennom en kollektiv tilleggstrygd, finansiert av produktavgiften. Ordningen er begrenset til fiskere som omfattes av folketrygdloven § 3-15 , dvs. er tatt opp på blad B i fiskermanntallet.
Utgiftene til den kollektive tilleggstrygden for sykepenger skal dekkes av produktavgiften. Det samme skal arbeidsgiveravgift for hyreavlønnet båtmannskap og differansen mellom trygdeavgift som henholdsvis lønnstaker og næringsdrivende. I praksis er dermed skillet lønnstaker/næringsdrivende ikke så vesentlig for fiskere som står på blad B.
Slik det fremgår av rundskriv fra 1978, tok Rikstrygdeverket fra først av sikte på at hyreavlønnet mannskap falt under ordningen med arbeidsgiveransvar for sykepenger. Dette ble ikke fulgt opp i praksis, og også hyreavlønnede fiskere som stod på blad B i fiskermanntallet, krevde og fikk sykepenger etter den avtalebestemte ordningen for fiskere fra 1. dag fra trygden. Selv om loven nok kunne vært forstått på en annen måte, anser departementet dette som fast praksis i dag.
En hyreavlønnet fisker som av ulike grunner ikke står på blad B i fiskermanntallet, faller derimot utenfor den avtalebestemte ordningen. Vedkommende må dermed ha krav på sykepenger etter lovens vanlige bestemmelser om arbeidsgiverperiode i forhold til hyreinntekt og dager hvor lønn skulle ha vært betalt. I samsvar med praksis er det kun hyreavlønnet båtmannskap på blad B, som båteiere er fritatt arbeidsgiverperiode for.
En hyreavlønnet fisker som står på blad B i fiskermanntallet, må således fortsatt anses som omfattet av den avtalebestemte ordningen med sykepenger fra første dag fra trygden, slik praksis tilsier.”
For øvrig vises det til § § 8-15 flg. med merknader.
Når det gjelder nærmere bestemmelser om føring av manntallet, vises det til forskrift av 26. september 1983 nr. 1495 om føring av manntall for fiskere, fangstmenn, mv. fastsatt av Fiskeridepartementet i henhold til lov av 11. juni 1982 nr. 42 om rettledningstjenesten i fiskerinæringen. Det følger herav at det er Fiskeridirektoratet som har ansvaret for føring av manntallet i et sentralregister.
Opptak på blad B med de rettigheter det gir, betinger at fiskeren har betalt pliktig premie til pensjonstrygden for fiskere.
Med virkning fra 1. januar 1996 er ansvaret for pensjonstrygden for fiskere overført fra trygdeetaten til Garantikassen for fiskere. Det vil være Garantikassen for fiskere som heretter skal gi melding til Fiskeridirektoratet om stryking av medlemmer på blad B som ikke har innbetalt medlemspremie i samsvar med lov om pensjonstrygd for fiskere § 1.
For å dekke trygdekontorenes behov for tilgang til manntallslistene i forbindelse med behandling av sykepengekrav fra fiskere, er det fra 1. januar 1996 etablert en ny ordning med overføring av manntallslister fra Fiskeridirektoratet til Rikstrygdeverket og videre distribusjon til trygdekontorene, med løpende endringer.
Hvis fiskere tas opp i manntallet med tilbakevirkende kraft, vil opptaket få konsekvenser for sykepengeretten, dersom opptakstidspunktet settes før sykmeldingstidspunktet.
Fra 1992 ble det innført nye automatiserte rutiner for å kontrollere at mottakere av garantilott og arbeidsløysetrygd ikke mottok sykepenger for samme tidsrom.
De nye kontrollrutinene innebærer at Garantikassen for fiskere gjennom månedlige rapporter får opplysninger fra et register i Rikstrygdeverket. Garantikassen får opplysninger om sykepengeperiode, uføregrad og betalt beløp før det er aktuelt med utbetaling av garantilott. Kontrollen gjelder alle fiskere på blad B i fiskermanntallet.