Rundskriv

§ 8-3 Tap av pensjonsgivende inntekt og minsteinntekt

Utarbeidet av Rikstrygdeverket

Sist endret 01.01.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor for inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet, jf overskriftene:

§ 8-3 Første ledd – Tap av pensjonsgivende inntekt

§ 8-3 Tredje ledd – Sykepenger ved avsluttet yrkesaktivitet

§ 8-3 Første ledd - Tap av pensjonsgivende inntekt

[Endret 7/98, 4/99, 3/00, 10/06, 01/11]

Etter første ledd er retten til sykepenger knyttet direkte til den pensjonsgivende inntekten. Bare tap av slik inntekt kvalifiserer til sykepenger, se Trygderettens kjennelse i ankesak nr. 0202/92. Bestemmelsen avskjærer klart all uregistrert inntekt (inntekt av svart arbeid) som grunnlag for krav om sykepenger.

Pensjonsgivende inntekt fastsettes først fra og med det året medlemmet fyller 13 år, se § 3‑15 tredje ledd.

Sykepenger ytes for å erstatte arbeidsinntekt som faller bort på grunn av sykdom. Dersom medlemmet ikke taper inntekt som nevnt i § 3‑15 på grunn av sykdom, foreligger ikke rett til sykepenger. Vi viser i denne forbindelse til Arbeids- og velferdsdirektoratet kjennelse i ankesak nr. 94/11760. NAV-kontorets vedtak om avslag på krav om sykepenger ble stadfestet da medlemmet opprettholdt betydelige pensjonsgivende inntekter også ved sykdom i lange perioder. Trygderetten stadfestet Arbeids- og velferdsdirektoratets kjennelse, Trygderettens ankesak nr. 97/00626.

Det er likevel ikke nødvendig at en person til enhver tid skal kunne påvise at sykdommen vil medføre et umiddelbart inntektstap. Særlig for selvstendig næringsdrivende vil et slikt tap være vanskelig å dokumentere. For denne gruppen forutsetter loven at arbeidsuførhet medfører inntektstap og etablerer en sykepengerett uten at det kreves dokumentasjon av inntektstap. Dette henger sammen med at sykepengene ytes på grunnlag av samlet årlig arbeidsinntekt. Dette kan innebære at den sykmeldte kan få en overkompensasjon i tidsrom da vedkommende skulle hatt lav inntekt (f.eks. kornbønder om vinteren), men en underkompensasjon i tidsrom da inntekten skulle vært særlig høy (f.eks. kornbønder i skuronna).

Vilkåret om inntektstap er først og fremst en formålsbestemmelse, jf. § 8‑1 med merknader. På samme måte som § 8‑1 utgjør § 8‑3 et tungtveiende argument ved tolkningen av de øvrige bestemmelser i kapittel 8. I tillegg slår første ledd fast at det er tap av pensjonsgivende inntekt på grunn av arbeidsuførhet som nevnt i § 8‑4 som kompenseres. Dersom inntektsreduksjonen skyldes andre forhold, kan sykepenger ikke tilstås. Vi viser til Trygderettens kjennelse i ankesak nr 2405/95. Kjennelsen gjelder § 3‑1 første ledd i den tidligere folketrygdloven, men bestemmelsen er videreført i ny lov § 8‑1 og § 8‑3 første ledd og problemstillingen er fortsatt aktuell i forhold til ny lov.

•        “Det sentrale spørsmål i saken er om nedgangen i arbeidsinntekt er forårsaket av sykdom eller om det er andre grunner til reduksjonen. Etter det som er opplyst og som retten legger til grunn har den ankende parts medisinske og ervervsmessige situasjon vært tilnærmet den samme de senere år. I denne perioden er hun godskrevet forholdsvis høye pensjonsgivende inntekter. Den endring som foreligger og som har forårsaket reduksjon i inntektene er etter det opplyste en omorganisering av firmaet den ankende part arbeidet i. Retten finner ikke grunnlag for å ta stilling til bakgrunnen for omorganiseringen, men vurderer det slik at denne endring er den hendelse som førte til inntektsreduksjon. På denne bakgrunn kan det ikke ses at det foreligger sammenheng mellom inntektsreduksjon og sykdom slik § 3‑1 første ledd krever og som er en nødvendig forutsetning for rett til sykepenger. Retten viser til begrunnelsen i Arbeids- og velferdsdirektoratets kjennelse av 16. mars 1995 og slutter seg til denne.”

Etterlønn/sluttvederlag

I de tilfeller det er på det rene at etterlønn eller sluttvederlag ville blitt utbetalt uavhengig av om vedkommende starter i nytt arbeid i løpet av etterlønnsperioden, kan sykepenger utbetales samtidig som det utbetales etterlønn eller sluttvederlag.

Ingen sykepengerett etter fylte 70 år

[Tilføyd 1/11]

Man har ikke rett til sykepenger når man er over 70 år.

Av prop.16 L (2010-2011) til Stortinget under punkt 1.11 fremgår følgende vurdering som ligger til grunn for bestemmelsen:

”Dersom pensjonsgivande inntekt etter fylte 70 år skal gi rett til sjukepengar frå trygda, vil sjukepengeordninga bli vesentleg utvida. Faren for å bli sjuk er større i høgare alder, og departementetmeiner at det ikkje er rimeleg at trygda skal kompensere for tap av arbeidsinntekt på grunn av sjukdom for personar opp til 75 år.”

Sykepenger til personer mellom 67 og 70 år

[Tilføyd 1/11]

Medlemmer mellom 67 og 70 år har en begrenset sykepengerett, se rundskrivet til § 8-51 og § 8-12 fjerde ledd.

§ 8-3 Andre ledd - Minsteinntekt for rett til sykepenger

De nærmere krav til yrkesaktivitet, sykdom m.m., fravær fra arbeidet og inntektstap, reguleres i senere bestemmelser i kapitlet.

§ 8-3 Tredje ledd - Sykepenger ved avsluttet yrkesaktivitet

[Omarbeidet 1/11]

En person har ikke rett til sykepenger dersom det er godtgjort at yrkesaktiviteten skulle vært avsluttet fordi man har valgt å trekke seg tilbake fra arbeidslivet.

Bestemmelsen kommer til anvendelse dersom det er inngått en avtale om opphør av arbeidsforhold eller det er foretatt disposisjoner som viser at en person har tenkt å slutte i inntektsgivende arbeid. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i kjennelse nr. 97/03870 kommet til at bestemmelsen også kan benyttes i tilfeller der det foreligger en avtale om delvis tilbaketrekning. Bestemmelsen kommer derimot ikke til anvendelse i tilfeller der den planlagte virksomhet bortfaller eller må utsettes på grunn av sykdom. Bestemmelsen skal heller ikke anvendes ved skifte av arbeid eller der opphøret av yrkesaktiviteten skyldes sykdom.

Det kan være vanskelig for NAV å vite når yrkesaktiviteten skulle vært avsluttet ved selvvalgt tilbaketrekning fra yrkeslivet, jf. § 8‑3 tredje ledd. Momenter som taler for at dette er skjedd i sykmeldingsperioden vil være oppsigelse eller flytting i slik avstand fra siste arbeidssted at daglig reise er uaktuelt. Forvaltningsenheten bør i tvilstilfeller innhente bekreftelse fra arbeidsgiveren om at vedkommende skal fortsette i arbeid etter friskmelding. For selvstendig næringsdrivende må det bringes på det rene om vedkommende skal fortsette virksomheten etter friskmelding.