Rundskriv

§ 8-28 Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden

Endret 08.12.2009 av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling jf. overskriften:
§ 8-28 Tredje ledd bokstav d - Varig lønnsendring i løpet av de siste fire ukene

Sist endret 26.10.10 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser, Kontor for inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet, jf. overskriften:
§ 8-28 Fjerde ledd - Timelønnede arbeidstakere i skift- eller turnusarbeid

Generell kommentar

[Endret 4/99]

§ 8-28 er i all hovedsak i samsvar med tidligere regler. Se likevel merknadene til tredje og fjerde ledd.

Bestemmelsen er noe omskrevet og forkortet, og er mer skjematisk fremstilt enn de tidligere bestemmelser.

Med § 8-28 gis en egen bestemmelse om fastsetting av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden. Når trygden yter sykepenger til arbeidstakere etter arbeidsgiverperioden, gjelder det visse særbestemmelser om fastsetting av sykepengegrunnlaget, se § 8-30 med merknader.

Opplysninger på sykmeldingstidspunktet

[Endret 7/98]

Når arbeidsgiver fastsetter sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden skal det, etter fast og langvarig praksis, bare tas hensyn til det faktum som er tilgjengelig på sykmeldingstidspunktet. Med tilgjengelige inntektsopplysninger menes ikke at opplysningene konkret må foreligge på sykmeldingstidspunktet. Det er nok at opplysningene er tilgjengelige. Det vi si at hvis man har vært i arbeid i f.eks. tre uker på sykmeldingstidspunktet, men lønnsutbetalingen først kommer etterpå, så er inntektsopplysningene å anse som tilgjengelige. Se også Trygderettens kjennelse i ankesak nr. 0202/92, rundskrivets generelle del om forholdet til andre bestemmelser i folketrygdloven, punkt 3.2. 

§ 8-28 Første ledd - Beregnet aktuell ukeinntekt

Ingen merknader.

§ 8-28 Andre ledd - Ukeinntekten i arbeidsforholdet

Uttrykket “beregningsperioden” innføres. Det er en betegnelse for det tidsrom som er utgangspunktet for beregningen av sykepengegrunnlaget.

Inntekt før arbeidsuførheten inntrer

Det er bare inntekt arbeidstakeren har hatt før arbeidsuførheten inntrer som kan tas i betraktning.

Om tariffrevisjoner, se merknadene til bokstav d.

Lovlig fravær

Lovlig fravær uten lønn i beregningsperioden reduserer ikke gjennomsnittlig normallønn. Dette gjelder f.eks. ferie, permisjon eller permitteringer og fravær på bevegelige helligdager o.l. Ulovlig fravær reduserer derimot sykepengegrunnlaget.

Når det gjelder grensen for høyeste sykepengegrunnlag og arbeidstakere som har flere arbeidsforhold, viser vi til § 8-10 andre ledd med merknader.

§ 8-28 Tredje ledd - Hvordan beregningsperioden fastsettes

§ 8-28 Tredje ledd bokstav a - Fireukersregelen

Ingen merknader.

§ 8-28 Tredje ledd bokstav b - Månedslønn

Ingen merknader.

§ 8-28 Tredje ledd bokstav c - Arbeidsforhold som har vart kortere enn fire uker

Ingen merknader.

§ 8-28 Tredje ledd bokstav d - Varig lønnsendring i løpet av de siste fire ukene

[Tilføyd 12/09]

Om tariffrevisjoner

Dersom det skjer en tariffrevisjon med tilbakevirkende kraft, dvs. med virkning for et tidsrom før sykmeldingstidspunktet, anses dette som en varig lønnsendring det skal tas hensyn til. I avsluttede saker må det foretas omregning og etterbetaling dersom det fremsettes krav om det.

Tariffendring som gis virkning fra et tidspunkt etter sykmeldingsdatoen, medfører ikke endring i sykepengegrunnlaget.

Lønnsforhøyelsen trer i kraft fra vedkommende kommer tilbake til arbeid. Dersom ny sykdom inntreffer etter kort tid i arbeid, skal lønnsforhøyelsen tas med i sykepengegrunnlaget. Det gjelder ikke noe krav om et minste antall dager i arbeid.

Dersom en arbeidstaker er delvis sykmeldt og delvis i arbeid når inntekten i arbeidsforholdet justeres, skal sykepengene for den del vedkommende har vært i arbeid, ved eventuell hel sykmelding, beregnes etter det nye grunnlaget. Det gjelder selv om det ikke skal beregnes noen ny arbeidsgiverperiode ved endringen av uføregraden.

§ 8-28 Tredje ledd bokstav e - Skiftende arbeidsperioder eller inntekter

[Endret 4/99]

Bestemmelsen slår fast at man i visse typer arbeidsforhold må bruke en lengre og mer representativ periode for å finne fram til normallønnen i arbeidsforholdet. Hensikten er å komme fram til det som er den normale årsinntekten for vedkommende arbeidstaker.

Som illustrasjon på når det kan være aktuelt å legge et lengre og mer representativt tidsrom til grunn, kan følgende grupper nevnes:

Skiftarbeidere, herunder arbeidstakere i offshore-virksomhet

[Endret 4/99]

Skiftarbeidere i offshore-virksomhet og lignende har som regel en skiftordning der de arbeider f.eks. to uker for deretter å avspasere tre uker. For arbeidstakere med en fast skiftordning fastsettes sykepengegrunnlaget etter inntekten i en skiftperiode, dvs. arbeidsperiode pluss avspaseringsperiode. Dersom skiftperiodene varierer, må en lengre beregningsperiode legges til grunn.

Se for øvrig merknadene til nytt fjerde ledd.

Akkordarbeidere

Akkordarbeidere er også en gruppe der et lengre tidsrom må legges til grunn ved beregning av sykepengegrunnlaget. Tidsrommets lengde kan variere. Sykepengegrunnlaget skal imidlertid ligge så nær den faktiske årsinntekt som mulig. For nyansatte akkordarbeidere kan det være rimelig å se på hva andre i tilsvarende arbeid ved samme bedrift har hatt over et lengre tidsrom.

Bonus og tantieme

Bonus og tantieme som ved utløpet av året betales av bedriftens overskudd til den enkelte, avhengig av faktisk arbeidsinnsats, må anses innvunnet gjennom arbeidstakerens innsats og produktivitet, jf. § 8-29 . Ved fastsettelse av sykepengegrunnlaget må derfor et så langt tidsrom legges til grunn at det tas hensyn til betaling av bonus. I tilfeller der bonus betales en gang per år, bør et tidsrom på tolv måneder legges til grunn. Det forutsettes imidlertid at det på sykmeldingstidspunktet foreligger tilstrekkelige opplysninger om bonusens størrelse. Dersom bonusen varierer fra år til år, må det foretas en konkret vurdering. Forrige års bonus kan ikke uten videre legges til grunn.

Restaurantbransjen

Rikstrygdeverket har tatt til etterretning en avtale som innebærer at prosentlønnede servitører skal få fastsatt gjennomsnittlig inntekt per uke etter arbeidsinntekten i de siste tre måneder.

Rikstrygdeverket har imidlertid i brev av 9. mai 1986 til Norsk Hotell- og Restaurantforbund tatt forbehold om at dersom resultatet i en konkret sak skulle avvike fra folketrygdens bestemmelser til ugunst for arbeidstakeren, må avtalen fravikes.

Det samme anbefales for arbeidstakere med ulik provisjonsavlønning gjennom året.

Lengre beregningsperioder enn tolv måneder

[Endret 7/98]

Bestemmelsen i forskrifter til den tidligere lov, om at beregningsperioden ikke kan overstige 12 måneder, er i samsvar med Trygdelovutvalgets forslag utelatt. Bestemmelsen anvendes sjelden, da det er lite praktisk med en periode på over 12 måneder. Bestemmelsen i de tidligere forskriftene om at det etter vedtak av departementet kan legges til grunn en lengre periode enn 4 uker, er av samme grunn heller ikke videreført i den nye loven.

§ 8-28 Fjerde ledd - Timelønnede arbeidstakere i skift- eller turnusarbeid

[Endret 4/99, 10/10]

Det vises til Ot.prp. nr. 4 (1998-99), side 33 og 34:

“Folketrygdloven § 8-28 gir regler om hvordan sykepengegrunnlaget skal fastsettes i arbeidsgiverperioden. Disse reglene innebærer at man skal komme fram til en gjennomsnittlig ukentlig arbeidsinntekt i en nærmere bestemt periode forut for sykemeldingstidspunktet. Folketrygdloven regulerer ikke direkte hvordan man skal komme fram til størrelsen på sykepengene den enkelte dag i arbeidsgiverperioden, i motsetning til når trygden yter sykepenger, se § 8-10 tredje ledd.

I arbeidsforhold hvor arbeidstakeren har månedslønn og fast arbeidstid er dette normalt ikke problematisk. Det er vanlig at arbeidsgiver fortsetter å betale lønn i arbeidsgiverperioden som om arbeidstakeren ikke var fraværende. I slike tilfeller vil sykepengene i arbeidsgiverperioden oftest tilsvare lønnen som skulle vært utbetalt i samme periode.

Det har vist seg at gjeldende regler i enkelte tilfeller medfører at det er uklart hvordan man skal beregne sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden for timelønnede arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder, f.eks. offshore-arbeidere.

Folketrygdloven gir anvisning på at man i arbeidsforhold med skiftende arbeidsperioder eller inntekter, skal legge et lengre og mer representativt tidsrom til grunn enn de fire ukene som vanligvis utgjør beregningsperioden. Dette løser ikke problemet med hvordan sykepengebeløpet for den enkelte dag skal fastsettes, selv om sykepengegrunnlaget på denne måten blir mer representativt for den gjennomsnittlige inntekten. Forarbeidene omtaler heller ikke hvordan gjennomsnittlig arbeidsinntekt skal fastsettes i arbeidsgiverperioden for timelønnede arbeidstakere med skift- eller turnusarbeid. Det vises i den forbindelse til Ot prp nr 68 (1976-77) side 34 hvor det uttales:

“Utvalget har anført at det som hovedregel må gjelde at arbeidsgiveren bare plikter å betale sykepenger for dager hvor lønn faktisk skulle vært utbetalt.... For skiftarbeidere, turnusarbeidere m v må det utformes spesielle regler.”

Det ble ikke gitt spesielle regler for skift- og turnusarbeidere.

Departementet er av den oppfatning at det er behov for å endre reglene i tråd med forslaget i NOU 1990:20 Forenklet folketrygdlov. Departementet mener at det er hensiktsmessig å gi mulighet for å beregne en dagsats for alle som ikke har månedslønn.

Departementet foreslår at gjennomsnittsinntekten i en forutgående beregningsperiode deles på antall arbeidsdager i den samme forutgående periode. Dette er i samsvar med gjeldende praksis.”

§ 8-28 fjerde ledd slår fast at det for timelønnede arbeidstakere skal fastsettes en dagsats ved å fordele den aktuelle ukeinntekten i beregningsperioden på det gjennomsnittlige antall arbeidsdager pr. uke i den samme beregningsperioden. For fastsettelse av beregningsperioden vises det til merknadene til § 8-28 tredje ledd bokstav e.

Eksempel på fastsettelse av dagsats:

En offshore-ansatt arbeider 14 dager à 12 timer med en timelønn på kr 150. Han har deretter en friperiode på 21 dager.

Beregningsperioden utgjør i dette tilfellet fem uker (35 dager).

For å komme frem til gjennomsnittlig antall arbeidsdager pr uke, divideres 14 dager med 5 uker. Vi får da et gjennomsnitt på 2,8 dager pr. uke.

Inntekten i beregningsperioden = 14 dager x 12 timer x kr 150 = kr 25.200. Dette gir en aktuell ukeinntekt på kr 25.200:5 = kr 5.040.

For å komme frem til dagsats divideres denne inntekten på gjennomsnittlig antall arbeidsdager pr. uke. Dagsats = kr 5.040:2,8 = kr 1.800.

Sykepenger fra arbeidsgiveren ytes bare for dager som det skulle ha vært utbetalt lønn for, se folketrygdloven § 8-18 fjerde ledd. I arbeidsgiverperioden er det med andre ord samsvar mellom lønnsdager og sykepengedager. Det vises til Ot.prp. nr. 4 (1997-98) på side 34:

“I tilfeller hvor arbeidstakeren i denne perioden f eks har jobbet få timer enkelte dager og mange timer andre dager, vil sykepengegrunnlaget pr dag ikke være overensstemmende med den lønn vedkommende ellers ville ha fått utbetalt for den enkelte arbeidsdag. Departementet mener likevel at en slik regel i de fleste tilfelle vil gi en sykepengeutbetaling som er mer lik den lønn vedkommende normalt ville fått utbetalt, enn en beregning på grunnlag av aktuell ukeinntekt etter hovedregelen i § 8-28 .”

Bestemmelsen i § 8-28 fjerde ledd om at det for timelønnede skiftarbeidere skal fastsettes en gjennomsnittlig dagsats i arbeidsgiverperioden medfører at disse arbeidstakerne får en høyere dagsats i arbeidsgiverperioden enn månedslønnede. For timelønnede vil antall utbetalingsdager være begrenset til antall arbeidsdager. Månedslønnede, som får lønnen faktisk fordelt på dagene i friperioden, får en lavere dagsats, men som da ytes for alle dager i arbeidsgiverperioden.

Når trygden overtar utbetalingen av sykepenger, må beregningen av dagsats for timelønnede endres i forhold til det som er utbetalt i arbeidsgiverperioden. Dette følger av at trygden yter sykepenger for alle dager unntatt lørdag og søndag, jf. § 8-11 . Inntekten fordeles på antall uker i skiftperioden og omgjøres til årsinntekt. En timelønnet skiftarbeider vil på denne måten kunne få over- eller underkompensasjon i forhold til ordinær lønn, ettersom trygden yter sykepenger fem dager pr. uke uansett om det skulle vært betalt lønn for fem dager eller ikke.

Når det gjelder tidspunktet for utbetaling av sykepenger fra trygden til offshore-arbeidere, vises til rundskrivet til § 8-17 første ledd bokstav a). For refusjon til arbeidsgivere for offshorearbeidere vises til rundskrivet til § 22-3 første ledd.