Utarbeidet av Rikstrygdeverket, 1.4.97
Sist endret 12.10.2010 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser, Kontor for inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet, jf overskriftene:
§ 8-21 Tredje ledd – Sykepengene utbetales av arbeidsgiveren – Sykepengedager i arbeidsgiverperioden
§ 8-21 Fjerde ledd – Hva dekker forsikringen?
§ 8-21 Femte ledd – Forskrifter
[Endret 3/98]
Første ledd regulerer hvilke arbeidsgivere som kan forsikre seg. Det gjelder arbeidsgivere som har lave samlede lønnsutbetalinger.
I samsvar med Trygdelovutvalgets forslag må de samlede lønnsutbetalingene i det foregående året ikke overstige 40 ganger grunnbeløpet. Utvalget viste til at det her er enklere med en regulering etter grunnbeløpet enn med fastsetting av nytt beløp for hvert år, slik de tidligere forskriftene gav anvisning på.
Ved vurderingen av om maksimumsbeløpet er overskredet, skal man ta hensyn til de samlede lønnsutgifter uavhengig av om enkelte arbeidstakere har en lønn som overstiger seks ganger grunnbeløpet eller er unntatt fra arbeidsgiveransvaret etter § 8‑20 .
Lønnsutbetalinger må forstås som lønnsutbetalinger til arbeidstakere i arbeidsgiverens tjeneste. Utgifter til honorar, provisjon, oppdrag utenfor tjeneste (frilansere) mv. som ikke gir rett til sykepenger fra arbeidsgiveren, skal ikke medregnes, selv om det er betalt arbeidsgiveravgift av disse. Utgifter til arbeidsgiveravgift holdes også utenfor.
Utbetalt lønn under sykdom som senere refunderes av folketrygden, kan ikke anses som reelle lønnsutbetalinger og skal følgelig ikke medregnes i det aktuelle maksimumsbeløp.
De vanlige regler om beregning av arbeidsgiverperioden ( § 8‑19 ) gjelder også arbeidsgivere som har forsikret sitt sykepengeansvar. Et nytt sykefravær som inntreffer når det er gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær, skal f.eks. regnes med i samme arbeidsgiverperiode. Har arbeidsgiveren betalt sykepenger for tre dager, kan det kreves refusjon fra første fraværsdag dersom arbeidstakeren, etter å ha gjenopptatt arbeidet, på nytt blir sykmeldt innen 16 kalenderdager.
Etter andre ledd skal en slik forsikring omfatte alle ansatte.
I de tilfeller en bedrift drives som familieaksjeselskap, anses lederen av bedriften som ansatt, selv om vedkommende er hovedaksjonær. Vedkommende omfattes derfor også av forsikringen.
Bare ansvaret for sykepenger omfattes av forsikringen. Det er således ikke anledning til å forsikre ansvaret for omsorgspenger ved barns sykdom etter kapittel 9.
[Endret 3/00, 5/01, 1/09, 10/10]
Arbeidsgiveren skal i arbeidsgiverperioden utbetale sykepengene til arbeidstakeren etter de vanlige regler. Deretter kan arbeidsgiveren kreve refusjon fra folketrygden. Søknad om refusjon fremsettes på skjema NAV 08-21.15 som er fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet, og det skal fremmes eget krav for hver fraværsperiode.
Begrensningene i § 8-10 andre ledd om at sykepengegrunnlaget pr. år for den enkelte arbeidstaker ikke kan overstige seks ganger grunnbeløpet, gjelder også her.
Refusjonskrav skal vanligvis ikke fremmes oftere enn én gang per måned.
[Tilføyd 10/10]
Dager det utbetales sykepenger for i arbeidsgiverperioden medregnes ikke i stønadsperioden, selv om folketrygden refunderer sykepengene til arbeidsgiveren. Vi viser til merknadene til § 8-12 .
I henhold til § 22-13 femte ledd kan refusjon gis for inntil tre måneder før arbeidsgiveren satte fram krav. § 22-13 sjette ledd gir en begrenset dispensasjonsadgang dersom arbeidsgiveren ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere eller folketrygdens organer har gitt misvisende opplysninger. For øvrig viser vi til § 22-13 med merknader.
Refusjonskrav sendes til arbeidstakeren sitt bostedskontor
[Endret 3/98, 12/05, 10/10]
Forsikringen skal dekke arbeidsgiverens utgifter til sykepenger og feriepenger av sykepenger ved fravær utover tre kalenderdager i hvert tilfelle. Det kreves legeerklæring.
Feriepengerettighetene etter § 8‑21 kommer i tillegg til de feriepengene som eventuelt blir utbetalt for 48 sykepengedager etter § 8‑33 .
Forsikringsordningen bygger på det prinsipp at arbeidsgiveren skal bære risikoen for de helt kortvarige sykefraværene selv. Forsikringen dekker derfor utgiftene til sykepenger og feriepenger av sykepenger først når fraværet har vart i tre kalenderdager. Er arbeidstakeren syk på fredag tas de arbeidsfrie dagene lørdag og søndag med når antall kalenderdager beregnes.
Begrunnelsen for dette er at arbeidsgiveren har størst mulighet for å påvirke og føre kontroll med kortvarige sykefravær. I tillegg kommer de administrative fordeler for NAV.
Arbeidsgiver som betaler full lønn under sykdom, skal i henhold til loven også betale feriepenger av dette. Feriepenger som arbeidstakeren ville ha hatt krav på for samme tidsrom, refunderes arbeidsgiveren innen utgangen av mai måned året etter opptjeningsåret, jf. folketrygdloven § 22‑10 tredje ledd.
[Endret 6/04, 9/06, 6/07, 10/10]
Femte ledd gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere forskrifter om forsikringsordningen. Bestemmelser om fastsetting av premiens størrelse er tatt inn i forskriftene til § 23‑6 bokstav a.
Premiesatsen fastsettes slik at de beregnede inntekter for forsikringsåret dekker de beregnede utgifter. Forsikringsordningen skal være selvfinansierende og premien reguleres på grunnlag av endringer i de samlede lønnsutbetalinger.
Premiesatsen oppdateres årlig på Vedlegg 3 til kap. 8.
Søknad om forsikring, skal sendes NAV-kontoret på skjema NAV 08-21.05 som er fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Forsikringen kan tre i kraft fra begynnelsen av neste kvartal.
Forvaltningsenheten skal avgjøre søknaden så snart råd er og gi søkeren melding om vedtaket og om premiegrunnlaget.