Utarbeidet av Rikstrygdeverket 01.05.97
Sist endret 31.12.20.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen , Regelverkskontoret.
Begrepet "Uførepensjon" er endret til "Uføretrygd" unntatt i sitater og henvisninger.
[Endret 3/98, 12/98, 3/00]
Ifølge Ot.prp. nr. 29 (1995-96) skal paragrafen i det vesentlige samsvare med tidligere rett.
Ved lov av 19.12.97 nr. 99 ble arbeidsgiverperioden utvidet fra 14 til 16 kalenderdager. Lovendringen gjelder for sykmeldingstilfeller hvor arbeidsuførheten oppstår tidligst fra 1. april 1998.
[Endret 3/98, 12/98, 3/00, 7/12]
Første ledd slår fast at arbeidsgiveren har sykepengeansvar i arbeidsgiverperioden.
Arbeidsgiverperioden varer i 16 kalenderdager. I dette tidsrom plikter arbeidsgiveren bare å betale sykepenger for dager han ellers skulle ha utbetalt lønn for, jf. § 8-18 fjerde ledd.
Eksempel:
For en arbeidstaker som arbeider én dag i uken, skal arbeidsgiveren ved sykefravær som varer i minst 16 kalenderdager, utbetale sykepenger for to dager (eventuelt 3 dager), som tilsvarer full lønn i de 16 kalenderdagene (arbeidsgiverperioden). Folketrygden overtar sykepengeutbetalingen fra og med 17. kalenderdag.
Som hovedregel begynner en ny arbeidsgiverperiode å løpe ved hvert sykefravær. Se likevel § 8-19 , 3. og 4. ledd. Det finnes ingen begrensning i antall ganger eller dager som arbeidsgiveren er forpliktet til å betale sykepenger for i løpet av ett kalenderår.
Selv om arbeidstakeren ikke har rett til sykepenger fra folketrygden fordi han har fått sykepenger i maksimum stønadstid, påløper en ny arbeidsgiverperiode ved hvert nye sykefravær dersom arbeidstakeren fyller vilkårene i § § 8-18 og 8-19. Også i slike tilfeller skal NAV refundere sykepenger til arbeidsgiveren i henhold til § § 8-20 og 8-21.
Ved beregningen av arbeidsgiverperioden tas både med hele fraværsdager og dager da arbeidstakeren er delvis arbeidsufør.
Arbeidsgiver fører opp hvilke dager de har beregnet arbeidsgiverperiode for på inntektsopplysningsskjema NAV 08-30.01. NAV krever ikke ytterligere dokumentasjon utover dette.
[Endret 3/00]
[Endret 12/98, 3/00, 5/01, 3/03]
En arbeidsgiverperiode regnes sammenhengende fra første hele fraværsdag som skyldes arbeidsuførhet og 16 kalenderdager fremover. Dette prinsippet gjelder også når arbeidstakeren blir permittert etter sykmeldingstidspunktet. Fra dette prinsippet gjelder bare ett unntak, nemlig under streik eller lockout, jf. § 8-31 , da arbeidsgiverperioden avbrytes og gjenoppstår når arbeidsforholdet skulle ha vært gjenopptatt.
Dersom arbeidstakeren er delvis sykmeldt, regnes arbeidsgiverperioden fra den første fraværsdagen arbeidstakeren var delvis sykmeldt.
Det vises til departementets uttalelse i Ot.prp. nr. 9 (2000-2001) på side 16:
“Etter ordlyden i § 8-19 andre ledd skal arbeidsgiverperioden regnes fra første hele fraværsdag som skyldes arbeidsuførhet. Dette innebærer at arbeidsgiveren ikke er forpliktet til å yte sykepenger til en arbeidstaker som er borte fra arbeidet bare en del av dagen, for eksempel blir syk på jobben og går hjem. Arbeidsgiverperioden vil i et slikt tilfelle først begynne å løpe fra neste arbeidsdag. I følge Rikstrygdeverket fører lovens ordlyd fra tid til annen til misforståelser og er av enkelte blitt oppfattet slik at det ikke påløper en arbeidsgiverperiode der arbeidstakeren starter et fraværstilfelle med en delvis sykmelding.”
På bakgrunn av dette ble andre ledd andre punktum tilføyd i loven med virkning fra 01.01.2001 for å presisere at det også skal påløpe en arbeidsgiverperiode i slike tilfeller.
Søndager, lovbestemte helge- og høytidsdager og andre fridager medregnes i en løpende arbeidsgiverperiode.
Dersom arbeidstakeren har levert gyldig egenmelding, regnes arbeidsgiverperioden fra første fraværsdag selv om lege ikke er oppsøkt fjerde dag, jf. Ankenemndas kjennelse nr. 16/92. Rett til sykepenger foreligger imidlertid ikke før fra den dag sykefraværet er dokumentert, jf. § 8-7 med merknader.
[Endret 12/98, 3/00]
Arbeidsgiveren er bare forpliktet til å betale sykepenger for dager det skulle vært utbetalt lønn, jf. fjerde ledd.
Det ytes derfor ikke sykepenger for bevegelige helligdager før etter utløpet av arbeidsgiverperioden, med mindre arbeidstakeren har en slik rett i henhold til arbeidsavtale.
Hvorvidt en arbeidsgiver plikter å betale helligdagsgodtgjørelse under sykefravær, vil fremgå av arbeidsavtalen. Ofte vil “tapsregler” i avtalen medføre at godtgjørelse ikke utbetales hvis arbeidstakeren er borte både før og etter den bevegelige helligdagen.
[Endret 5/01]
Ved sykdom som inntreffer under arbeidstakerens ferie regnes arbeidsgiverperioden fra og med den dag arbeidet skulle vært gjenopptatt. Dersom arbeidstakerens ferie blir utsatt på grunn av sykdom regnes arbeidsgiverperioden fra og med den dagen ferien blir utsatt. Dette var uttrykkelig regulert i den tidligere lovs § 3-6 nr. 3 tredje ledd. Bestemmelsen er ikke opprettholdt i den nye loven. Departementet og Trygdelovutvalget mente at en kan fortolke seg fram til samme resultat, og at bestemmelsen bare hadde informativ betydning.
[Endret 3/98, 3/00]
Etter tredje ledd skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode som det forrige dersom det er mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær.
Bestemmelsen er gitt for at arbeidsgiveren ikke skal bli påført økonomisk risiko ved at arbeidstakeren etter et sykefravær prøver seg i arbeid igjen.
Det er ikke krav om at arbeidsuførheten må være dokumentert ved sykmelding fra lege for at fraværsperiodene kan legges sammen. Også fravær som er lovlig dokumentert ved egenmelding, skal tas med ved beregningen av arbeidsgiverperioden.
Eksempel:
En arbeidstaker er borte fra arbeidet i tre dager og får sykepenger på grunnlag av egenmelding. Etter å ha arbeidet i en uke, blir han sykmeldt av lege for tre uker fremover.
Arbeidsgiveren kan her legge sammen sykefraværene selv om det første fraværet ikke er dokumentert ved legeerklæring.
Det er uten betydning om det nye fraværet skyldes samme eller ny sykdom. Bakgrunnen for dette er bl.a. fordi arbeidsgiveren forutsettes ikke å ha kjennskap til diagnosen. Bestemmelsen gjelder også dersom ny sykmelding skyldes en yrkesskade.
[Endret 3/98, flyttet fra 2. ledd 3/00]
For en person som har rett til sykepenger under behandling etter § 8-4 andre ledd bokstav b, regnes hver enkelt fraværsdag som én sykefraværsdag i forhold til arbeidsgiverperioden. Dersom behandlingen gis med mindre enn 16 kalenderdagers mellomrom, legges fraværsdagene sammen til én arbeidsgiverperiode. Arbeidsgiverperioden skal tilsvare det antall arbeidsdager arbeidstakeren vanligvis arbeider i løpet av 16 kalenderdager. For en arbeidstaker med femdagers uke vil en full arbeidsgiverperiode være 12 behandlingsdager. Gis enkelte av behandlingene med mer enn 16 dagers mellomrom, f.eks. grunnet ferie eller helligdager, starter en ny arbeidsgiverperiode. Dette fremgår bl.a. av Ankenemndskjennelse nr. 23/93.
[Endret 3/98, 7/98, 12/98, 3/00, 12/12]
Fjerde ledd omhandler når en ny arbeidsgiverperiode begynner.
Lovteksten i § 8-19 fjerde ledd er med virkning fra 22. desember 1999 endret slik at den lyder tilnærmet identisk med den tidligere lovs § 3-6 nr. 3 siste punktum. Hensikten med endringen er å klargjøre at fritak fra arbeidsgiveransvaret bare gjelder når arbeidsgiveren har utbetalt sykepenger i en full arbeidsgiverperiode, og arbeidstakeren blir arbeidsufør igjen innen 16 dager etter at han eller hun har gjenopptatt arbeidet.
Ved innføringen av ny folketrygdlov som trådte i kraft 1. mai 1997 ble det foretatt en språklig justering som ikke var ment å innebære noen realitetsendring. Dette har skapt flere tolkingsproblemer, som nå søkes ryddet av veien. Ordlyden som nå er gjeninnført gjør det klart at det avgjørende er om arbeidstakeren har vært arbeidsfør i minst 16 dager, og ikke hvorvidt vedkommende arbeidstaker faktisk har vært i arbeid i opptjeningstiden. Det vil være uten betydning om arbeidstakeren etter at arbeidet er gjenopptatt har vært fraværende på grunn av ferie, avspasering permisjon eller andre forhold som ikke har med egen sykdom å gjøre. Opptjeningen av rett til ny arbeidsgiverperiode avbrytes bare dersom arbeidstakeren på ny blir arbeidsufør innen 16 dager etter at han eller hun har gjenopptatt arbeidet.
Det vises til Ot.prp. nr. 6 (1999-2000) side 19:
“Reglene om arbeidsgiverperiode ble innført ved “sykepengereformen” (lov 10. juni 1977 nr. 84). I den forbindelse mente man det ikke ville være rimelig å la en ny arbeidsgiverperiode begynne å løpe når arbeidstakeren etter sykmelding gjenopptar sitt arbeide bare for en eller noen få dager og deretter får tilbakefall. Et mislykket forsøk på å gjenoppta arbeidet etter at arbeidsgiveren har utbetalt sykepenger i en full arbeidsgiverperiode, burde ikke føre til en forpliktelse for arbeidsgiveren til å dekke sykepenger i ytterligere en arbeidsgiverperiode. Det ble derfor gitt regler om arbeidsgiverens ansvar ved tilbakefall innenfor et kortere tidsrom i § 3-6 nr. 3 i lov om folketrygd av 17. juni 1966.”
Bestemmelsen i § 8-19 fjerde ledd er uttrykkelig avgrenset til tilfelle der arbeidsgiveren har utbetalt en full arbeidsgiverperiode. Situasjonen der en arbeidstaker er blitt friskmeldt før en hel arbeidsgiverperiode er avviklet, og det går mindre enn 16 kalenderdager før arbeidstakeren på nytt blir sykmeldt, reguleres av tredje ledd. I slike tilfelle skal det nye sykefraværet regnes med i den tidligere påbegynte arbeidsgiverperioden.
Det er to vilkår som må være oppfylt for at arbeidsgiveren skal være pliktig til å utbetale en ny arbeidsgiverperiode:
1. Arbeidstakeren må rent faktisk ha gjenopptatt arbeidet
2. Arbeidstakeren må deretter ha vært helt arbeidsfør i minst 16 dager
Det kreves ikke at arbeidstakeren skal ha vært i arbeid i samtlige av de 16 dagene.
Eksempel 1:
En arbeidstaker blir sykmeldt, og arbeidsgiveren betaler sykepenger i en full arbeidsgiverperiode. Arbeidstakeren blir frisk, gjenopptar arbeidet og er i arbeid én dag før han går ut i tre ukers ferie. Arbeidstakeren blir sykmeldt igjen første dag etter ferien. I dette tilfellet skal arbeidsgiveren betale en ny arbeidsgiverperiode fordi arbeidstakeren har gjenopptatt arbeidet og deretter vært helt arbeidsfør i 16 dager.
Eksempel 2:
En arbeidstaker blir sykmeldt, og arbeidsgiveren betaler sykepenger i en full arbeidsgiverperiode. Arbeidstakeren går ut i en tre ukers ferie og er helt arbeidsfør fra og med første feriedag. Arbeidstakeren gjenopptar arbeidet første dag etter ferien, men etter en uke blir han igjen syk. I dette tilfellet skal arbeidsgiveren ikke dekke en ny arbeidsgiverperiode. Arbeidstakeren har ikke vært helt arbeidsfør i 16 dager etter at han gjenopptok arbeidet, slik loven krever.
Vilkåret om at arbeidet må være gjenopptatt kan i visse tilfelle medføre at det ikke inntrer en ny arbeidsgiverperiode selv om det har gått lang tid etter at arbeidstakeren ble friskmeldt. Dette kan f.eks. være aktuelt dersom en lærer har vært sykmeldt før skoleferien, og blir friskmeldt lenge før det nye skoleåret starter. I et slikt tilfelle vil opptjeningstiden for ny arbeidsgiverperiode ikke begynne før skolestart, og trygden vil dekke et eventuelt sykefravær i løpet av de første 16 kalenderdagene. Liknende situasjoner kan oppstå i arbeidsforhold med lengre friperioder etter en skiftordning, f.eks. i offshore-bransjen.
[Endret 12/12, 6/14]
Arbeidsgiveren har plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden også når arbeidstakeren er delvis sykmeldt. Ved gradert sykmelding i 16 kalenderdager eller mer løper det en full arbeidsgiverperiode på samme måte som ved 100 % sykmelding.
Etter ordlyden i § 8-19 fjerde ledd skal det ikke inntre noen ny arbeidsgiverperiode ved sykdom som inntreffer innen 16 dager etter at vedkommende arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet. En arbeidstaker som etter et 100 % sykefravær får en gradert sykmelding og gjenopptar arbeidet delvis, vil ikke ha gjenopptatt arbeidet i lovens forstand. Dersom vedkommende på nytt blir 100 % sykmeldt vil det i disse tilfellene ikke inntre en ny arbeidsgiverperiode.
Ankenemnda har tolket § 8-19 fjerde ledd slik at arbeidstakeren må ha gjenopptatt arbeidet i den utstrekning arbeidsavtalen tilsier, for at det skal inntre en ny arbeidsgiverperiode etter 16 dager . Vi viser til Ankenemndas kjennelser i sak nr. 9/90 og 2/93.
Dersom arbeidsavtalen endres fra 100 % til 50 % stilling, inntrer ny arbeidsgiverperiode 16 dager etter den dagen arbeidstakeren gjenopptar arbeidet 50 %. Det er imidlertid ikke noe krav om at arbeidsavtalen formelt er endret. I tilfeller der arbeidstakeren f.eks. er tilstått 50 % uføretrygd og er i 50 % arbeid, og arbeidsgiveren er kjent med at den delvise arbeidsuførheten er varig, kan arbeidsavtalen anses for faktisk å være endret til en 50 % stilling, selv om endringen ikke har skjedd formelt.
I Ankenemndas kjennelse nr. 9/90 var situasjonen at arbeidstakeren hadde vært 50 % sykmeldt i lengre tid før hun ble 100 % sykmeldt. Det ble slått fast at arbeidsgiveren ikke skulle betale ny arbeidsgiverperiode fordi arbeidstakeren hadde vært fortløpende sykmeldt. Arbeidstakeren hadde i dette tilfellet riktignok søkt om 50 % uførepensjon, men ettersom arbeidsgiveren ikke visste om søknaden måtte hun fremdeles regnes som ansatt i full stilling. Dersom hun hadde vært 50 % varig ufør, ville ny arbeidsgiverperiode ha inntrådt 16 dager etter at arbeidet ble gjenopptatt i den halve stillingen, så fremt arbeidsgiveren kjente til dette.