Rundskriv

§ 8-18 Sykepenger fra arbeidsgiveren

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, sykepengekontoret, 01.05.97

Sist endret 01.01.2004, jf. følgende overskrifter:

1 § 8-18 — Første ledd - Opptjeningstid

Generell kommentar

Paragrafen gir nærmere bestemmelser om arbeidsgiverens plikt til å yte sykepenger i arbeidsgiverperioden.

§ 8-18 Første ledd — Opptjeningstid

[Endret 1/04)

Etter første ledd må arbeidsgiveren betale sykepenger dersom arbeidstakeren har vært ansatt hos vedkommende i fire uker før arbeidsuførheten inntrer.

Tilknytning til arbeidsgiveren

Et arbeidsforhold anses som påbegynt fra og med ansettelsesdato, dvs. fra det tidspunkt lønn beregnes. Det er ikke avgjørende når arbeidet faktisk starter.

Opptjeningstid

Fravær fra arbeidet uten sykmelding for en arbeidstaker som ikke har rett til å bruke egenmelding, må i denne sammenheng anses som ulovlig fravær. Fraværet går til fradrag ved beregningen av opptjeningstiden.

§ 8-18 Andre ledd - Gjenansettelse innen to uker

Etter andre ledd kan en arbeidstaker som innen to uker blir gjenansatt hos samme arbeidsgiver, regne med tidligere arbeidsforhold ved beregning av opptjeningstiden.

Kortvarige avbrudd i arbeidsforholdet og permisjoner på under 14 dager medfører altså ikke at arbeidsforholdet anses opphørt. Etter denne bestemmelsen kan det foreligge arbeidsgiveransvar i de tilfeller der arbeidstakeren har en stabil arbeidsmessig tilknytning til en arbeidsgiver, selv om arbeidsforholdet formelt inngås for bare kortere tidsrom, f.eks. for én dag om gangen.

Ekstravakter

[Endret 3/98]

Etter bestemmelsen i andre ledd vil f.eks. sykehus kunne få ansvar for sykepenger til ekstravakter i de tilfeller der vakten har en fast og regelmessig tilknytning til sykehuset og blir arbeidsufør mens vedkommende er i arbeid, selv om den enkelte vakt ikke varer i to uker. Dette spørsmål er behandlet i Ankenemndskjennelse nr. 7/79, gjengitt i “Sosial Trygd” 1979, side 237. I ankesaken hadde arbeidstakeren vært i arbeid ved et sykehus i mer enn to uker. Nemnda uttalte da at selv om man legger til grunn at hver vakt er et enkeltstående arbeidsforhold, har arbeidsgiveren plikt til å betale sykepenger i tilfeller der det er avtalt fremtidige vakter innen 14 dager etter siste vakt.

Bestemmelsen i andre ledd får videre betydning for personer som blir formidlet til arbeidsoppdrag hos flere arbeidsgivere. Arbeidsgiverens plikt til å yte sykepenger i slike tilfeller er behandlet av Ankenemnda i kjennelse nr. 8/1980, gjengitt i “Sosial Trygd” 1980, side 350, og kjennelse nr. 24/1980.

Arbeidsforholdet anses ikke som opphørt mellom de enkelte oppdrag så lenge det foreligger avtale om tiltredelse av nytt arbeid innen 14 dager. Plikten til å betale sykepenger er imidlertid begrenset til de bestemte dager det foreligger avtale om arbeid, dvs. dager som det skulle ha vært utbetalt lønn for, jf. fjerde ledd.

Er situasjonen uendret fra dag til dag eller uke til uke uten at det er avtalt hvor lenge forholdet skal fortsette, kan arbeidsforholdet ikke anses som opphørt bare fordi arbeidet fremover formelt avtales f.eks. fra dag til dag. Ankenemnda har lagt til grunn at dersom det i de tre siste måneder før sykmeldingstidspunktet ikke har vært avbrudd på 14 dager eller mer mellom de enkelte arbeidsoppdrag, anses arbeidsforholdet å bestå selv om det på sykmeldingstidspunktet ikke forelå avtale om videre arbeid, se f.eks. Ankenemndskjennelse nr. 33/88. I Ankenemndas kjennelse nr. 4/92 manglet én dag på at vedkommendes arbeidsforhold hadde vært uten avbrudd i tre måneder. Tremånederskravet var da ikke oppfylt.

Arbeidsgiverperioden regnes som vanlig fra første fraværsdag og i 16 fortløpende kalenderdager, jf. § 8-19 . Trygden kommer først inn fra og med 17. dag, selv om siste avtale om arbeid utløper tidligere. Er det avtalt at arbeidsforholdet skal opphøre helt eller midlertidig for mer enn 14 dager, gjelder imidlertid de vanlige bestemmelsene om opphør i paragrafens femte ledd.

§ 8-18 Tredje ledd - Plikt til å gi melding

[Endret 4/99, 8/00]

Det følger av tredje ledd at arbeidstaker skal gi arbeidsgiver melding om arbeidsuførheten fra første sykedag. Slik melding skal gis selv om det foreligger legeerklæring. Først fra det tidspunkt slik melding er gitt har arbeidstakeren rett på sykepenger fra arbeidsgiveren. Melding kan gis som egenmelding eller som sykmeldingsattest fra lege, jf. § 8-7 .

Dersom arbeidstakeren ikke gir slik melding, het det i den tidligere lov (tidligere § 3-6 nr. 4 tredje punktum) at retten til å få sykepenger fra arbeidsgiver først inntrer fra den dag melding om sykdom blir gitt, “med mindre det foreligger særlige grunner til at arbeidstakeren ikke har gitt melding i rett tid, og det er på det rene at sykdommen har ført med seg arbeidsuførhet fra et tidligere tidspunkt.” Endringen i lovteksten er en forenkling, og er ikke ment å innebære noen liberalisering i forhold til tidligere praksis.

For å få sykepenger før den dag melding gis, er det altså fortsatt krav at det ikke har vært mulig for arbeidstakeren å gi slik melding i rett tid og at det må være på det rene at sykdommen har ført med seg arbeidsuførhet fra et tidligere tidspunkt.

Arbeidstakeren kan f.eks. være i den situasjon at vedkommende bor alene og ikke har telefon. Også i slike tilfeller må imidlertid sykdommens art og arbeidstakerens mulighet for å få gitt beskjed på annen måte vurderes - se Ankenemndskjennelse nr. 18/1979, gjengitt i Sosial Trygd 1979, side 362.

Dersom arbeidstakeren har vært hos lege første fraværsdag, men forsømmer sin meldeplikt etter tredje ledd, har vedkommende først rett til sykepenger fra den dag melding blir gitt. Da fraværet er dokumentert ved sykmelding, må det imidlertid anses som sykefravær og arbeidsgiverperioden begynner å løpe fra første fraværsdag, selv om arbeidsgiveren først plikter å utbetale sykepenger fra et senere tidspunkt.

Etter den tidligere lov om folketrygd § 14-8 , j f. § 14-2 , jf. § 3-5 nr. 5 kunne retten til sykepenger gå tapt dersom legeerklæring ikke ble gitt til arbeidsgiveren innen 14 dager. Den nye lov om folketrygd hadde tidligere ingen tilsvarende bestemmelse. I henhold til Ot.prp nr. 29 (1995-96) er den nye lovs § 8-18 tredje ledd likevel ment å samsvare med den tidligere § 3-6 nr. 4. Ut fra dette la Ankenemnda i kjennelse nr. 25/98 til grunn at en legeerklæring vanligvis må legges frem for arbeidsgiveren senest 14 dager etter første sykefraværsdag for at retten til sykepenger fra arbeidsgiveren skal være i behold. Med virkning fra 23. juni 2000 ble denne plikten lovfestet. Departementet uttalte i denne forbindelse følgende i Ot.prp. nr. 38 (1999-2000):

“Departementet anser det for rimelig å forvente at arbeidstaker leverer legeerklæring til arbeidsgiver innen 14 dager regnet fra det tidspunkt arbeidsgiveren kan kreve legeerklæring, og ønsker at det blir lovfestet en tidsfrist i tråd med tidligere folketrygdlov.”

For nærmere bestemmelser om dokumentasjon av arbeidsuførhet viser vi til § 8-7 med merknader.

§ 8-18 Fjerde ledd - Dager det skulle ha vært utbetalt lønn for

Uregelmessig arbeidsforhold - vakter

[Endret 3/00]

Arbeidsgiveren skal betale lønn til arbeidstakeren i samme omfang per uke som i de siste fire uker, eventuelt i en lengre periode dersom tilknytningen til arbeidsgiveren er varierende. Inntektsgrunnlaget omregnes til årsinntekt, og ut fra denne beregnes dagsatsen for sykepenger. Dagsatsen betales for de dager arbeidstakeren skulle arbeidet. Se Ankenemndas kjennelse nr. 15/91, der det ble lagt til grunn at arbeidstakeren også tidligere hadde hatt ekstravakter og derfor skulle ha sykepenger for dager lønn skulle ha vært utbetalt for, jf. § 8-18 fjerde ledd.

§ 8-18 Femte ledd - Opphør av arbeidsforholdet

Det kan oppstå tvil om arbeidsuførheten inntrådte før arbeidsforholdet opphørte. Det gjelder f.eks. en arbeidstaker med rett til å benytte egenmelding som gir arbeidsgiveren melding om fravær på grunn av sykdom. Arbeidsgiveren gir deretter arbeidstakeren beskjed om at han eller hun er avskjediget. Siden arbeidsuførheten i dette tilfellet oppstod før tidspunktet for arbeidsforholdets opphør var fastsatt, har arbeidsgiveren plikt til å betale sykepenger i henhold til femte ledd.

Når det gjelder retten til å få sykepenger som arbeidstaker, vises det for øvrig til § 8-15 andre ledd og merknader til denne. Jf. også § § 8-47 og 8-49 med merknader.

Oppsigelse

Arbeidsforholdet anses opphørt ved oppsigelsestidens utløp. Dersom arbeidstakeren blir sykmeldt i oppsigelsestiden, plikter arbeidsgiveren å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden fram til arbeidsforholdets opphør.

Dersom arbeidstakeren frivillig faktisk trer ut av arbeidsforholdet før dette tidspunkt, anses arbeidsforholdet opphørt når vedkommende faktisk er fratrådt. For en arbeidstaker som fratrer på grunn av sykdom eller andre ufrivillige grunner, gjelder hovedregelen om at arbeidsforholdet består inntil oppsigelsestidens utløp. Tar han seg nytt arbeid, anses det tidligere arbeidsforhold opphørt umiddelbart.

Konkurs

[Endret 3/98]

I oppsigelsestiden etter arbeidsgiverens konkurs består arbeidsforholdet i forhold til sykepengeretten så lenge arbeidstakeren har rett eller plikt til å arbeide. Fra det tidspunkt arbeidet nedlegges og arbeidstakeren ikke lenger har rett eller plikt til å utføre arbeid, anses arbeidsforholdet som opphørt i forhold til sykepengeretten.

I arbeidsgiverperioden

Så lenge arbeidsforholdet består, skal arbeidstakeren ha sykepenger i arbeidsgiverperioden utbetalt av sin arbeidsgiver, dvs. konkursboet. I den utstrekning det ikke er penger til dekning av løpende lønnsutgifter, vil disse bli betalt av lønnsgarantiordningen.

Sykepenger i arbeidsgiverperioden antas å måtte sidestilles med lønn i relasjon til lønnsgarantiloven og prioritetsloven. En arbeidstaker som ikke får utbetalt sykepenger av arbeidsgiveren på grunn av manglende betalingsevne, kan derfor velge om han vil kreve dekning etter folketrygdloven § 8-22 eller fra lønnsgarantiordningen.

Vanligvis blir det i slike tilfeller utbetalt sykepenger fra lønnsgarantiordningen, idet det er denne som ellers utbetaler lønn og er nærmest til å vurdere egenmeldinger fra arbeidstakere mv. Det vil i så fall ikke bli nødvendig med forskuttering etter § 8-22. Dersom trygdekontoret har forskuttert sykepenger etter § 8-22, kan det ikke kreves refusjon fra lønnsgarantiordningen.

Etter utløpet av arbeidsgiverperioden

Ved fortsatt sykdom utover arbeidsgiverperioden, dvs. fra og med 17. kalenderdag, eventuelt fra og med den dagen arbeidet er nedlagt, overtar trygdekontoret sykepengeutbetalingen på vanlig måte.

Om vedkommende har rett til lønn fra lønnsgarantiordningen, er uten betydning for sykepengeretten. Retten til lønn fra lønnsgarantiordningen vil imidlertid falle bort ved tilståelse av sykepenger.

Avbrudd i arbeidsforholdet på mer enn 14 dager

Ved avbrudd i arbeidsforholdet på mer enn 14 dager anses arbeidsforholdet for opphørt i forhold til sykepengeretten, jf. kommentarer til § 8-15 andre ledd.

Permisjon

Blir arbeidstaker syk før permisjonen skulle begynne, yter arbeidsgiver sykepenger til og med siste arbeidsdag før permisjonen.

Permittering

Sykepenger ytes av arbeidsgiveren til og med siste dag før permittering dersom arbeidstaker blir syk før permittering.

Dersom vedkommende blir sykmeldt etter at permitteringen har tatt til, har han/hun rett til sykepenger fra trygden etter § 8-47 eller § 8-49 .

Permittering under 14 dager

Ved permittering opphører retten til sykepenger fra arbeidsgiveren fra og med den dag permitteringen iverksettes, under forutsetning av at det er gitt lovlig varsel.

Når det gjelder permittering under 14 dager viser vi til § 8-49 med merknader.