Rundskriv

§ 8-17 Sykepenger fra trygden

Sist endret 18.12.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelseseavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskriften:

§ 8-17 Andre ledd - Trygden yter ikke sykepenger under lovbestemt ferie og permisjon

Lovbestemt ferie

 

Generell kommentar

[Tilføyd 10/10]

Paragrafen gir en oversikt over når sykepenger skal ytes fra trygden.

§ 8-17 Første ledd bokstav a - Etter utløpet av arbeidsgiverperioden

[Endret 12/12]

Etter første ledd bokstav a er trygden ansvarlig for sykepengeutbetalingene når arbeidsgiverperioden er utløpt.

Beregning av arbeidsgiverperioden fremgår av § 8-19. Dersom medlemmet ikke gjenopptar arbeidet slik at vilkårene for ny arbeidsgiverperiode er oppfylt etter § 8-19 fjerde ledd, skal trygden yte sykepenger fra første dag. Se rundskrivet til § 8-19 fjerde ledd for når vilkårene for ny arbeidsgiverperiode anses oppfylt.

Trygden er også ansvarlig for sykepengene etter at arbeidsgiverperioden er utløpt for arbeidstakere som arbeider slik at de har friperioder mellom arbeidsperiodene og kun får lønn for periodene de er i arbeid. Et eksempel er timelønnede offshorearbeidere. Disse har tilsvarende andre arbeidstakere krav på sykepenger fra NAV umiddelbart etter arbeidsgiverperioden, under forutsetning av at de fortsatt er sykmeldte mens de skulle vært i friperiode på land. NAV utbetaler sykepenger hver dag, jf § 8-11. Dagsatsen for sykepengene fra NAV vil bli en annen enn sykepengene fra arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden, jf rundskrivet til § 8-28 fjerde ledd.

De timelønnede kan sies å få en overkompensasjon ved at de får sykepenger fra trygden i en friperiode de ellers ikke skulle hatt inntekt og derfor ikke har noe inntektstap. Utbetalingen gir imidlertid arbeidstakeren mulighet til å ta den ordinære friperioden etter at vedkommende har blitt friskmeldt igjen.

§ 8-17 Første ledd bokstav b - I de første 16 kalenderdagene når arbeidsgiveren ikke er forpliktet

[Endret 3/98]

Trygden har etter bokstav b ansvaret for sykepenger i de tilfeller der arbeidstakeren ikke har tilstrekkelig opptjeningstid for rett til sykepenger fra arbeidsgiveren, men likevel fyller vilkårene om opptjeningstid overfor trygden.

Arbeidsgiveren er ikke forpliktet til å betale sykepenger når arbeidsforholdet er opphørt, jf. § 8-18 femte ledd. Etter bokstav b skal trygden da yte sykepengene.

§ 8-17 Første ledd bokstav c - Under streik eller lockout

Det er gitt egne bestemmelser for rett til sykepenger under streik eller lockout i § 8-31 . Arbeidsgiveren har ikke plikt til å utbetale sykepenger under arbeidsstansen.

§ 8-17 Første ledd bokstav d - Kontrollundersøkelser

Sykepenger ved kontrollundersøkelser ytes av trygden og ikke av arbeidsgiveren. Bestemmelsen omfatter også selvstendig næringsdrivende dersom vedkommende har tegnet forsikring for tillegg til sykepenger fra første dag, se § 8-36 første ledd, bokstav a.

Når det gjelder fravær på grunn av enkeltstående behandlinger, viser vi til § 8-19 andre ledd med merknader.

§ 8-17 Første ledd bokstav e - Donor

[Endret 9/12, 10/12]

Sykepenger i forbindelse med fravær som skyldes at en person er donor eller under vurdering som donor ( § 8-4 tredje ledd bokstav i) ytes av trygden og ikke av arbeidsgiveren. Bestemmelsen omfatter også selvstendig næringsdrivende dersom vedkommende har tegnet forsikring for tillegg til sykepenger fra første dag, se § 8-36 første ledd, bokstav a.

§ 8-17 Andre ledd - Trygden yter ikke sykepenger under lovbestemt ferie og permisjon

[Endret 3/00, 12/12]

Lovbestemt ferie

Bestemmelsen om at det ikke ytes sykepenger under lovbestemt ferie kommer til anvendelse både når sykdom inntreffer før ferien tar til og arbeidstakeren ikke krever ferien utsatt, og når sykdom inntreffer under ferien. Forutsetningen er i begge tilfeller at arbeidstakeren ikke krever ferien utsatt.

Dersom ferien utsettes, kan det utbetales sykepenger. Spørsmål om hvorvidt det er anledning til å utsette ferien følger av bestemmelser i ferieloven. Ferieloven administreres av Arbeidstilsynet og spørsmål vedrørende slik utsettelse må rettes dit.

I ferieloven § 9 første ledd står det følgende :

”Arbeidstaker som blir helt arbeidsufør før ferien, kan kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag vedkommende arbeidstaker skulle hatt før ferien.”

Retten til å få utsatt ferie gjelder ved hel arbeidsuførhet. Dersom man blir gradert sykmeldt kan man ikke kreve ferien utsatt.  Så lenge man avvikler lovbestemt ferie har man ikke krav på sykepenger.

Det er en forutsetning for utbetaling av sykepenger fra trygden under utsatt ferie at arbeidsgiveren bekrefter at ny ferie vil bli gitt senere. NAV plikter imidlertid ikke å påse at den utsatte ferien faktisk blir avviklet på et senere tidspunkt.

Lærere og ferie

[Endret 7/99, 3/00]

Lærernes årsverk skal i henhold til avtale fordeles over 38 uker, med adgang til å organisere en begrenset arbeidstid utover dette ved enighet på den enkelte skole. Etter avtalen avvikler lærere hele den lovbestemte ferietid sammenhengende i juli måned med avslutning siste virkedag i måneden dersom ikke annet er fastsatt etter avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. Dette innebærer at det bare er sykdom i denne perioden som gir rett til utsettelse av ferien.

En lærer som blir sykmeldt i sommerferien har derfor som regel først rett til sykepenger fra det tidspunkt arbeidet skulle vært gjenopptatt, dvs. når skoleåret faktisk begynner, jf. § 8-19 første og andre ledd.

Kommuner som betaler full lønn til lærere i den lovbestemte ferien får bare refusjon dersom ferien blir utsatt, jf. ovenfor. Kommunene vil i så fall kunne kreve refusjon for sykepenger etter utløpet av arbeidsgiverperioden. Det ble uttalt følgende i Ot. prp nr. 46 (1998-99):

“Arbeidstidsordningen for lærere har gjort det komplisert å fastsette sykepengegrunnlaget, fordi det ikke er samsvar mellom opptjent og utbetalt lønn i beregningsperioden etter folketrygdloven § 8-28 tredje ledd. Dette har ført til ulik praktisering av reglene og er problematisk i forhold til kommunenes rett til refusjon fra trygden.

Departementet mener det er hensiktsmessig å innsnevre feriebegrepet i folketrygdloven § 8-17 andre ledd. Departementet foreslår at ferielovens feriebegrep legges til grunn også i forhold til folketrygdlovens bestemmelser, slik at ferie i folketrygdloven § 8-17 andre ledd endres til lovbestemt ferie. Dette medfører at lærere kan kreve sykepenger under den utvidede skoleferie, dersom arbeidsuførheten oppsto før skoleferien begynte. Kommunene vil på samme måte kunne kreve refusjon for sykepenger utbetalt i avspaseringsperioden av skoleferien. Kommunen skal ved refusjonskrav i resten av skoleåret legge til grunn utbetalt månedslønn i beregningsperioden. Gjeldende praksis hvor refusjon ytes på grunnlag av opptjent lønn bortfaller.”

Endringen trådte i kraft 1. januar 2000 og gjelder for tilfeller hvor arbeidsuførheten inntreffer etter dette tidspunkt.

Sykepenger som stanses under ferie, forskyver maksimumstidspunktet tilsvarende, jf. § 8-12 .

Permisjon

Med permisjon menes at arbeidstakeren har rett til og har avtalt med arbeidsgiveren å være borte fra arbeidet, enten etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, tariffavtale eller etter en individuell avtale. Som eksempel kan nevnes velferdspermisjon på grunn av sykdom i familien, avtaler om forlenget ferie på grunn av skolebarn, avtale om permisjon på grunn av husbygging osv.

Regelen om at sykepenger ikke utbetales under permisjon gjelder både lønnet og ulønnet permisjon. Med ulønnet permisjon forstås fravær fra inntektsgivende arbeid.

I de tilfeller der NAV blir oppmerksom på at arbeidstakeren skulle hatt permisjon, må sykepengene derfor stanses. Ved sykmelding av lengre varighet vil avtale om permisjon ofte falle bort. I slike tilfeller vil det kunne foreligge rett til sykepenger. Forutsetningen er imidlertid at det, til tross for avtale om permisjon, kan godtgjøres at det foreligger et inntektstap på grunn av sykmeldingen.

Avbrudd i arbeidet på grunn av permitteringer og bedriftsinnskrenkninger eller andre ufrivillige avbrudd på grunn av forhold på arbeidsplassen (brann, ras mv.), går ikke inn under bestemmelsen.

Tilfeller der permisjonsgrunnlaget anses som bortfalt

Inntektstap antas å foreligge når hensikten med permisjon bortfaller på grunn av sykdom. Følgende retningslinjer kan oppstilles for når permisjonsgrunnlaget anses bortfalt:

Sykdom før permisjonen

Trygden betaler sykepenger fra det tidspunkt permisjonen er avtalt, dersom den planlagte virksomheten under permisjonen ikke kan gjenopptas ved friskmelding.

Det kan f.eks. gjelde en planlagt omsorgsoppgave som ikke kan gjennomføres på grunn av egen sykdom. På samme måte vil det forholde seg dersom arbeidstakeren er innvilget permisjon av sin arbeidsgiver for å dra på jordomseiling, men brekker benet og derfor ikke kan gjennomføre turen.

Sykdom under permisjonen

Er permisjonen påbegynt når arbeidsuførheten oppstår, kan det foreligge rett til sykepenger etter § 8-47 første ledd bokstav a, dersom hensikten med permisjonen bortfaller. Arbeidstakeren som har starter sin jordomseiling brekker f.eks. benet etter kort tid, og må derfor avbryte reisen.

Ved vurderingen av hvorvidt det foreligger et inntektstap ( §8-47 tredje ledd) må det legges vekt på om det er sannsynlig at arbeidstakeren ville ha gjenopptatt arbeidet. Det kan ikke oppstilles som et absolutt vilkår at arbeidsgiveren bekrefter at permisjonen bortfaller.

Når arbeidstakeren blir arbeidsfør igjen, foreligger ikke lenger rett til sykepenger, selv om arbeidsgiveren ikke vil la vedkommende gjenoppta arbeidet før den avtalte permisjonen er utløpt.

Permisjon i inntil 15 dager

Ved permisjon i 14 dager eller mindre anses arbeidsforholdet å bestå, jf. § 8-15 andre ledd.

Blir arbeidstakeren sykmeldt før permisjonen skulle ta til, yter arbeidsgiveren sykepenger til og med siste arbeidsdag før permisjonen skulle begynt, jf. § 8-18 femte ledd.

Ved sykmelding i permisjonstiden plikter arbeidsgiver å utbetale sykepenger fra og med første dag etter utløpet av permisjonstiden (første fraværsdag).

Dersom arbeidstakeren blir sykmeldt etter at permisjonen er avviklet, ytes det sykepenger fra arbeidsgiveren ( § 8-18 ).

Permittering i inntil 15 dager

Ved permittering opphører retten til sykepenger fra arbeidsgiveren fra og med den dag permitteringen iverksettes, under forutsetning av at det er gitt lovlig varsel. Arbeidsforholdet anses å bestå ved permittering i 14 dager eller mindre, jf. § 8-15 andre ledd.

Dersom en permittert arbeidstaker som mottar dagpenger under arbeidsløshet blir sykmeldt, ytes sykepenger etter § 8-49 inntil arbeidet skulle ha vært gjenopptatt. Fra dette tidspunktet løper det en arbeidsgiverperiode.

Når det gjelder permisjon og permittering over 14 dager, faller retten til sykepenger bort. Vi viser til § 8-15 andre ledd med merknader.

Militærtjeneste

Når det gjelder sykepengerettigheter i forbindelse med militærtjeneste viser vi til § 8-46 med kommentarer.