Rundskriv

§ 6-5 Forhøyet hjelpestønad til barn og unge

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Uførhetskontoret 01.05.97

Sist endret 28.04.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen,  Regelverkskontoret, se endringsmarkering "4/14" under de aktuelle overskriftene. 

 

Generell kommentar

[Endret 11/01, 4/14]

Formålet med bestemmelsen fremgår av paragrafens første ledd: Forhøyet hjelpestønad er en løpende og varig stønad til medlemmet som skal sette foreldre eller personer i foreldres sted i stand til å forpleie et barn med et særlig stort hjelpe- og/eller tilsynsbehov på grunn av sykdom mv. i hjemmet. De materielle vilkårene i dette kapittelet om krav til sykdom mv., behandling og varighet er de samme som for de øvrige ytelsene i dette kapittelet, ordinær hjelpestønad og grunnstønad. Det vises til kommentarene til § 6-2 . Videre gjelder de “grunnleggende” materielle vilkårene i § 6-4 , hjelpestønad, også for forhøyet hjelpestønad. Det vises til kommentarene til paragrafen .

Det spesielle for forhøyet hjelpestønad er kravene om at medlemmet skal være under 18 år, at hjelpebehovet skal være vesentlig større enn det som gir rett til hjelpestønad og at det skal gi medlemmet økte muligheter til å bli boende i hjemmet.

Ved vurderingen av hjelpebehovets omfang er det størrelsen på den faktiske arbeidsinnsatsen tilsynet og/eller pleien krever, som det skal legges vekt på. Stønaden ytes etter tre satser, avhengig av hjelpebehovets omfang, jf. annet og tredje ledd.

Hjelpebehovets varighet

[Endret 11/01, 4/14]

Det vises til “Krav til hjelpebehovets varighet” i kommentarene til § 6-4 tredje ledd. Hjelpebehovets varighet anses for et inngangskriterium på den måten at dersom medlemmet f.eks. har varige utgifter over sats 1 (et av inngangsvilkårene for rett til grunnstønad), kan det ved senere godkjente økte utgifter gis høyere sats uten at de økte ekstrautgiftene behøver å oppfylle varighetskravet. Tilsvarende vil gjelde for hjelpestønad.

Det er imidlertid lite rimelig og administrativt vanskelig håndterbart at økt pleiebehov skal kunne utløse høyere sats uansett varighet. Det er ikke i samsvar med formålet med hjelpestønadsordningen og vil være umulig for trygdekontorene å praktisere på en fornuftig måte. Vi finner derfor at økt pleiebehov som varer eller sannsynligvis vil vare mindre enn ett år som hovedregel ikke kan tas i betraktning.

Kreftsyke barn fyller i utgangspunktet vilkårene for rett til hjelpestønad når diagnosen er stillet, jf. Arbeids- og velferdsdirektoratets retningslinjer for hjelpestønad/forhøyet hjelpestønad til kreftsyke barn. Behandlingsopplegget vil i de fleste tilfelle være fastlagt, men vil variere etter krefttype og behandlingsform. I noen tilfeller varer den intensive behandlingen mindre enn ett år. Dette skal ikke være til hinder for at denne gruppen får forhøyet hjelpestønad over en periode på mindre enn ett år.

§ 3-16 Godskriving av pensjonspoeng for omsorgsarbeid

[Endret 11/98]

Vi minner om at for barn som mottar forhøyet hjelpestønad etter sats 3 eller sats 4, skal det automatisk godskrives pensjonspoeng til en av foreldrene. Se rundskriv til kapittel 3, § 3-16 med forskrifter.

§ 6-5 Første ledd første punktum - Krav Om alder og vesentlig større hjelpebehov

Av forarbeidene til loven fremgår at første ledd er i samsvar med tidligere forskrifts § 7 nr. 2 første ledd og første ledd i Trygdelovutvalgets § 14-2. I samsvar med dette er det den praksis som har vært ført ved tolkning av den tidligere forskriften som skal legges til grunn også etter denne loven.

Øvre aldersgrense

[Endret 11/11]

Øvre aldersgrense for rett til forhøyet hjelpestønad er 18 år.
Ved opphør av forhøyet hjelpestønad ved fylte 18 år, skal ordinær hjelpestønad (sats 1) løpe uendret inntil saken blir revurdert etter § 6-7.

"vesentlig større"

[Endret 11/01, 4/14 ]

For rett til forhøyet hjelpestønaden kreves det at medlemmet må ha et vesentlig større behov for tilsyn og pleie enn det som gir rett til ordinær hjelpestønad. De medisinske vilkårene som skal være oppfylt er de samme som for hjelpestønad og grunnstønad jf. kommentarene til § 6-2. Det er imidlertid den samlede pleiebelastningen på grunn av uførheten, og den faktiske arbeidsinnsatsen denne medfører, som må være av et vesentlig større omfang enn ved ordinær hjelpestønad.

Den ekstra tid de ulike tilsyns- og/eller pleiefunksjonene tar, kan legges til grunn som en veiledende norm ved vurderingen av pleiebehovets størrelse. Arbeids- og velferdsdirektoratet har lagt til grunn at behovet for tilsyn og pleie omregnet til ekstra tidsforbruk, dvs. den tid som brukes utover det vanlig omsorg for friske barn på samme alder krever, må svare til minst 7 timer pr. uke for at det skal kunne anses for å være vesentlig større enn det som gir rett til ordinær hjelpestønad. Når det ekstra tidsforbruket, med fradrag for rimelig hjelp fra familiemedlemmer, er av en slik størrelse, anses vilkårene for rett til forhøyet hjelpestønad oppfylt. Når det ekstra tidsforbruket skal fastsettes, må det ikke bare tas hensyn til det oppgitte tidsforbruket. Det er bare den ekstra tid som er nødvendig og hensiktsmessig på grunn av funksjonshemningen som skal legges til grunn jf. kommentarer til § 6-4. Det oppgitte tidsforbruket må derfor sammenholdes med det som fremkommer som et rimelig ekstraforbruk ut fra de medisinske og sosiale opplysningene - og eventuelt korrigeres i samsvar med dette.

Ved vurderingen av pleietyngden, må det i likhet med hva som gjelder for ordinær hjelpestønad, ses bort fra den hjelp som det er rimelig å vente fra familiemedlemmer, jf. kommentarer til § 6-4 tredje ledd.

Ved krav om forhøyet hjelpestønad må det foreligge utfyllende og grundig medisinsk dokumentasjon. Det kan eventuelt være aktuelt å innhente legeerklæring fra spesialist. De medisinske opplysningene må si noe om det behandlingsopplegget som anses som medisinsk nødvendig i det enkelte tilfelle.

§ 6-5 Første ledd andre punktum - "familiehjemmet"

Det er et vilkår for rett til forhøyet hjelpestønad at ytelsen gir barnet bedre mulighet for å bli boende i sitt familiehjem. Begrepet “familiehjem” er kommet til i forbindelse med den nye folketrygdloven og betyr foreldrehjemmet. Likt med foreldrehjemmet anses fosterhjem som barn er plassert i etter barnevernlovens § 4-14, jf. § 6-4 første ledd siste punktum. Presiseringen er kommet for å skille mellom barnets opprinnelige hjem og de offentlige barneboligene, som er heldøgns omsorgsboliger for barn under 18 år, opprettet med hjemmel i sosialtjenestelovens § 4-2 bokstav d. Dette er boformer som komme inn under virkeområde for denne lovs § 6-8, og retten til hjelpestønad er ikke oppfylt under langvarige heltidsopphold jf. sist nevnte paragrafs første ledd med kommentarer.

"bedre mulighet"

[Endret 11/01]

For å ha rett til hjelpestønad må det foreligge et ”privat pleieforhold”, jf. § 6-4 første ledd. Det foreligger et privat pleieforhold når barnet forpleies i familiehjemmet. I noen tilfeller oppholder barnet seg delvis i institusjon/offentlig bolig med heldøgnsomsorgstjeneste. Dersom hjelpebehovets omfang er av en slik størrelse at vilkårene for rett til forhøyet hjelpestønad etter en viss sats er oppfylt i den tiden barnet oppholder seg i familiehjemmet, anses vilkårene for rett til forhøyet hjelpestønad oppfylt. Det vises for øvrig til kommentarene til § 6-6 femte og sjette ledd vedrørende rett til ytelsen under deltidsopphold, avlastning mv.

§ 6-5 Andre ledd - Satsene

[Endret 4/14]

Det kan ytes forhøyet hjelpestønad til tilsyn og pleie med tre satser avhengig av pleietyngden.

Forhøyet hjelpestønad ytes etter satsene 2, 4 og 6 ganger ordinær hjelpestønad. I kommentarene til denne paragrafs tredje ledd er det gitt eksempler på den pleietyngden som må foreligge for at forhøyet hjelpestønad skal kunne ytes etter de forskjellige satsene.

§ 6-5 Tredje ledd - Vurdering av satsen

Utgangspunktet

[Endret 4/14]

Dette leddet inneholder de kriteriene eller momentene som det skal legges vekt på ved avgjørelsen av og eventuelt med hvilken sats rett til forhøyet hjelpestønad foreligger.

Omfanget av medlemmets behov for tilsyn og pleie - pleietyngden - må klarlegges i hvert enkelt tilfelle. Det er som utgangspunkt viktig at ethvert tilfelle vurderes mot samtlige momenter nedenfor.

• hvor mye medlemmets fysiske og psykiske funksjonsevne er nedsatt
• hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er
• hvor stort behov medlemmet har for stimulering, opplæring og trening
• hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet.

Til sist foretas det samlet vurdering av hjelpebehovet som gir grunnlag for fastsettelse av satsen.

Nærmere om de enkelte kriteriene

Her gis det bare korte, generelle kommentarer til momentene. Nedenfor vil det bli gitt eksempler på tilstander som normalt medfører en stor pleiebelastning, og det vil bli redegjort nærmere for bruk av satsene.

Den nedsatte funksjonsevnen

I praksis vil det ofte være slik at arten og graden av den nedsatte funksjonsevnen har en klar sammenheng med pleieoppgavenes art og antall, behov for tilsyn, mv. Den totale arbeidsbyrde - pleietyngden - vil således normalt stå i forhold til funksjonshemningens art, omfang og grad.

Omfanget av de ulike pleieoppgavene

Hva som er ekstra pleie og tilsyn må vurderes ut fra det behovet friske barn på samme alder har, jf. kommentarene til § 6-4 fjerde ledd. F.eks. vil inkontinens hos et barn som er under den alder hvor barn som hovedregel er kontinente, ikke representere noen ekstra pleie oppgave. Det samme gjelder normalt tilsyn av ganske små barn som uansett ikke kan overlates til seg selv. Det finnes imidlertid nyfødte barn med varig sykdom/funksjonshemning av en slik art og grad at de må overvåkes på en ganske annen måte enn vanlig. I et slikt tilfeller kan omfanget av tilsynet/pleien være tilstrekkelig til at vilkårene for forhøyet hjelpestønad er oppfylt.

Tilsyn og pleie

[Tilføyd 4/14]

Etter fast forvaltningspraksis er det lagt til grunn at «særskilt tilsyn og pleie» omfatter behov for hjelp til personlig stell/hygiene, spising og av/påkledning. I tillegg kommer rent tilsyn, for å passe på og unngå for eksempel fall, ødeleggelsestendenser, anfall/sykdomsutbrudd med videre. Det må også regnes med stimulering, opplæring og trening som utføres i hjemmet på grunn av sykdommen. Matlaging, handling, henting av post, klesvask omfattes ikke av begrepet tilsyn og pleie. Følge og kjøring til lege, tannlege, skole omfattes ikke av begrepet «tilsyn og pleie"(med mindre det er fare for anfall, sykdomsutbrudd eller er nødvendig på grunn av sykdom ellers).

Stimulering, opplæring og trening

Omsorgen for funksjonshemmede barn får stadig mer preg av aktive tiltak. I en del tilfeller vil således omsorgen for barnet hovedsakelig bestå av et krevende trenings- opplærings og/eller behandlingsopplegg, som skal utføres en eller flere ganger daglig i hjemmet. I praksis har det vist seg at det er vanskeligere å vurdere betydningen av dette arbeidet, dvs. hvor arbeidskrevende det er, enn mer tradisjonelle pleieoppgaver. Trygderetten har i flere kjennelser påpekt betydningen av dette arbeidet og omgjort NAVs vedtak om avslag/hevet satsen ved forhøyet hjelpestønad fordi det ikke er lagt tilstrekkelig vekt på denne delen av omsorgen. Det er imidlertid en forutsetning for å vektlegge treningen mv. at denne er alminnelig vitenskapelig anerkjent for den sykdommen eller funksjonshemningen som foreligger.

Nærmere om den samlede vurderingen av ovenstående kriterier

Det er ikke nødvendig at barnets funksjonshemning er så mangeartet at det foreligger behov for både tilsyn, pleie og trening/stimulering. De ulike omsorgsoppgavene foreligger ofte i ulik grad. Selv om det er den samlede pleietyngden som skal legges til grunn, kan f.eks. tilsynsoppgaven alene være så omfattende at vilkårene for stønaden er oppfylt.

Hvor mye pleie- og tilsynsoppgavene binder omsorgspersonen

[Endret 4/14]

I hvilken grad omsorgspersonen er bundet av pleie- og tilsynsoppgaven, avhenger i høy grad av funksjonshemningens art og grad og står som hovedregel i forhold til graden og omfanget av sykdommen og/eller funksjonshemningen.

I enkelte tilfeller kan graden av bundethet være større enn det funksjonshemningen eller sykdommen umiddelbart skulle tilsi. Dette gjelder f.eks. ved en stoffskiftesykdommer som f.eks. Diabetes mellitus, epilepsi og andre sykdommer der anfall eller rask forverring av tilstanden kan inntreffe og rask inngripen/behandling er nødvendig. Omsorgspersonen blir ofte svært bundet fordi det er vanskelig å få avlastning fra andre enn nære slektninger.

Videre kan dette gjelde for større barn og ungdommer med tilsynelatende “mindre” somatiske og/eller psykiske funksjonshemninger som medfører at de har vanskeligheter med å få venner fordi de ikke kan delta i normale aktiviteter for årstrinnet. Foreldrene må i disse tilfellene delta/planlegge fritidsaktiviteter for barnet/ungdommen i en ganske annen utstrekning enn det som er vanlig for ungdommer på samme alder. I slike situasjoner foreligger det en betydelig grad av bundethet, som må vektlegges i den samlede vurderingen av hjelpebehovets omfang.

I praksis har det vist seg at det også er andre forhold som f.eks. sosiale, økonomiske og boforhold /tilgjengelighet til behandlingsinstitusjoner som påvirker pleietyngden og hvor bundet omsorgspersonen blir på grunn av oppgaven. Slike forhold vil bli omtalt nedenfor.

Sosiale forhold

Selv om to barn har omtrent samme pleiebehov som følge av en funksjonshemning, kan pleiebelastningen på grunn av forskjellige sosiale forhold likevel være ulik. Som eksempel kan nevnes når tilsynet og/eller pleien hovedsakelig utføres av en av foreldrene. Dette kan være tilfelle når den andre av foreldrene på grunn av arbeide sjelden er hjemme eller når den som har omsorgen for barnet er enslig forsørger. Forskjeller i boligforhold, kommunikasjoner, nærhet til behandlingsinstitusjoner og kommunale hjelpeordninger, tilbud om/omfanget av støttekontakt, avlastningstilbud o.l. er også forhold som virker inn på pleietyngden. Se nærmere om kommunal avlastning og støttekontakt etter sosialtjenesteloven § 4-2, kommentarer til § 6-4, og vedrørende ulike forhold som gjør pleien særlig tyngende, kommentarene til denne paragrafens fjerde ledd.

Om "avlastningstiltak"

[Endret 4/14]

Avlastningstiltak som besøkshjem og ferieopphold i institusjon mv. er ikke til hinder for at forhøyet hjelpestønad kan tilstås. Som hovedregel bør forhold som nevnt heller ikke tas i betraktning ved fastsettelsen av stønadssatsen. Det er flere grunner til dette:

•        I de tyngste pleietilfellene vil noen timers daglig avlastning, f.eks. i barnehage eller skole og/eller kortvarig total avlastning (weekendhjem, ferieopphold i institusjon e.l.) være en nødvendig forutsetning for at foreldrene skal klare pleieoppgaven i hjemmet.

•        Andre tilfeller, f.eks. når barnet får spesialopplæring, trening mv. i daginstitusjon, spesialinstitusjon o.l., vil dette gi tids- og arbeidskrevende oppgaver som forberedelser, eventuell henting/bringing og oppfølging av treningen i hjemmet. “Avlastningen” antas i slike tilfeller å være ubetydelig.

Vanlig grunnskole/førskole

Dersom barnet går på skole, enten i vanlig grunnskole, i annen skole, spesialbarnehage e.l., vil det være borte fra hjemmet noen timer om dagen i ordinær skoletid, som andre barn i skolepliktig alder. Dette forhold skal ikke tillegges noen betydning ved fastsettelsen av stønadssatsene. Foreldrene til funksjonshemmede barn står i så måte likt med de fleste foreldre til friske barn, som også har avlastning i disse timene. Det er såvidt vanlig at også barn i førskolealder er borte noen timer om formiddagen enten i barnehage, familiedaghjem eller park, noe avhengig av omsorgspersonenes arbeidsforhold, at man heller ikke skal tillegge dette noe vekt i denne sammenheng.

Unntak:

[Endret 11/01]

Det må gjøres unntak fra det som er sagt ovenfor i tilfelle hvor barnet har så omfattende avlastningstiltak at mesteparten av hjelpebehovet dekkes utenfor hjemmet. Dersom et eventuelt gjenstående hjelpebehov ikke er av en slik størrelse at det tilsvarer aktuell sats, er ikke vilkårene for rett til forhøyet hjelpestønad oppfylt.

Regelmessig avlastning i institusjon/ heldøgnsomsorgsbolig etter § 6-8

[Endret 4/14]

Vedrørende betydningen av avlastning i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester som kommer inn under virkeområdet til § 6-8, vises det til kommentarene til paragrafen i sin helhet, men særlig til første, femte og sjette ledd.

Når det gjelder de aller tyngste pleietilfellene, foreligger det flere trygderettskjennelser der retten har godtatt et meget omfattende avlastningstilbud i institusjon/omsorgsbolig under virkeområdet til § 6-8, uten at dette har medført redusert sats. Det vises til Trygderettskjennelse i ankesak TRR-2007-1019. Saken omhandlet en gutt  11-12 år, uten språk, med ukjent type nevromuskulær sykdom av alvorlig grad og total hjelpeavhengighet hele døgnet. Tidligere var det truffet vedtak om reduksjon til sats 3 grunngitt i at det var gitt 50 % avlastning i barnebolig. Dette vedtaket ble omgjort i tidligere sak i Trygderetten. Avlastningen hadde deretter økt til 64 %. Retten ga uttrykk for forståelse for familiens situasjon, men pekte på sats 4 som norm for de mest omfattende private pleieforhold - også der det ikke forelå særskilt avlastning. Videre gjaldt at § 6-8 forutsatte at avlastning skulle ha betydning for vurderingen av stønadssats. I den foreliggende saken var det ikke grunnlag for å se bort fra den omfattende avlastningen som var gitt. Vedtaket om reduksjon til sats 3 ble stadfestet.

Det kan og vises til TRR-2006-643. Retten stadfestet avslag på forhøyet hjelpestønad med sats 4 til 11 år gammel gutt med infantil autisme. Vedkommende bodde i snitt 14 døgn per måned i særlig institusjon. Videre ble nærmere 50 timer per uke tilbrakt ved spesialskole. Forhøyet hjelpestønad med sats 3 ble her vurdert som rette ytelse.

Hovedregelen ved varig og regelmessig opphold i institusjon er at denne avlastningen skal det tas hensyn til ved fastsettelse av satsen, jf. § 6-8 første, femte og sjette ledd.

Eksempler på tilstander som normalt medfører et stort pleiebehov

Det er som foran nevnt pleietyngden på grunn av funksjonshemningen som er avgjørende for om vilkårene for rett til forhøyet hjelpestønad er oppfylt. En rekke sykdommer, skader eller lyter kan ha de samme følgetilstander som normalt medfører en stor pleiebelastning. Som eksempler på slike tilstander kan nevnes:

Særlige pleiebehov:

•        manglende evne til å bevege seg, manglende kontroll over naturlige funksjoner (hel eller delvis inkontinens), manglende evne til å spise, kle av og på seg, daglig personlig hygiene mv.

Særlige tilsynsbehov:

•        manglende evne til å klare seg uten tilsyn i ulike situasjoner, f.eks. utendørs, innendørs, dag eller natt, både dag og natt.

•        manglende evne til å uttrykke seg når det skjer behandlingstrengende endringer i tilstanden (gjelder særlig ved hjerneskader som har ført til epileptiske anfall og stoffskiftesykdommer, f.eks. diabetes), som oftest hos små barn/spedbarn.

Særlig opplæring/trening eller behandlingsbehov:

•        manglende evne til å tilegne seg normale aktiviteter og ferdigheter av intellektuell eller praktisk art.

Disse følgetilstander antas enten alene, eller kombinert med andre som oftest å være så arbeidskrevende for pleieren at vilkårene for rett til forhøyet hjelpestønad vil være oppfylt. De foran nevnte eksempler er ikke uttømmende. På den annen side vil det kunne forekomme at barn som trenger f.eks. særskilt pleie på grunn av en av tilstandene ovenfor, ikke har et så stort pleiebehov at vilkårene for rett til forhøyet hjelpestønad er oppfylt. Pleietyngden målt i tid og bundethet for pleieren må være tilstrekkelig stor til at minimumsvilkåret er oppfylt. Når pleietyngden skal fastsettes, må en sammenholde det aktuelle pleiebehov på grunn av tilstanden med det behov som andre barn på samme alder har. Ved livstruende systemsykdommer hos barn vil imidlertid vilkårene for forhøyet hjelpestønad normalt være oppfylt i den første intensive behandlingsfasen. Inkontinens vil f.eks. ikke innebære noe særskilt behov for pleie for barn opptil 3 års alder.

Tidsforbruk

[Endret 4/14]

Det oppgitte ekstra tidsforbruk kan ikke alene legges til grunn når pleiebehovets omfang skal avgjøres. Pleie- og tilsynstyngden, oppgavenes art og i hvilken grad pleieren er bundet av oppgaven - samt den psykiske belastningen som også kan foreligge i varierende grad på grunn av barnets funksjonshemning - må alltid tas i betraktning. Den endelige avgjørelse må derfor tas ut fra en samlet vurdering av forholdene i det enkelte tilfelle.

Tap av arbeidsinntekt

[Endret 11/01, 4/14]

Det forhold at en av foreldrene må redusere sin arbeidstid eller eventuelt bare kan gjenoppta et tidligere fullt arbeid på deltid på grunn av et barns sykdom, kan imidlertid være et relevant moment ved vurderingen av pleiebehovets størrelse. Det samme gjelder omfanget av eventuell leid hjelp til å utføre tilsynet og/eller pleien. I enkelte tilfeller vil det være tilstått pleiepenger etter folketrygdlovens § § 9-10 og 9-11. Pleiepenger skal som nevnt tidligere kompensere for tapt arbeidsinntekt for en av foreldrene. Dersom pleiepenger er tilstått, anses det ikke dokumentert at det foreligger tap av arbeidsinntekt. Det vises for øvrig til kommentaren under ”forholdet til andre lover” til § 6-4.

Det er vanskelig å gi noe mer uttømmende retningslinjer om betydningen av inntektstap.

I TRR 2004-3723 uttalte Trygderetten bla. : «For en aleneforsørger har inntektsnedgangen større betydning enn om foreldrene bodde sammen, hadde to inntekter og delte på omsorgen.»

Uansett er det omfanget av pleiebyrden som skulle være hovedkriteriet for fastsettelse av forhøyet hjelpestønad, der ulike momenter kan få betydning.

Vurdering av satsene

[Endret 11/01]

Ved vurderingen av hjelpebehovets størrelse for rett til forhøyet hjelpestønad etter sats 2, 3 og 4, må omfanget av hjelpebehovet vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det er et vilkår at hjelpebehovet er ”vesentlig større” enn det hjelpebehovet som dekkes av ordinær hjelpestønad etter § 6-4 . I det følgende vil det bli gitt eksempler for når de ulike satsene for forhøyet hjelpestønad kan anvendes. Eksemplene er imidlertid ikke ment å være uttømmende.

Sats 2 (2 ganger ordinær hjelpestønadssats)

[Endret 11/01, 4/14]

Forhøyet hjelpestønad sats 2 kan være aktuelt ved fysiske og psykiske funksjonshemninger av moderat grad. Barnet må ha behov for pleie og tilsyn i forbindelse med daglige gjøremål som f.eks. personlig hygiene, i spisesituasjoner og på grunn av gangvansker. Det samme gjelder tilfelle der barnet trenger tilsyn utendørs. Dette gjelder f. eks. barn med sansedefekter, bevegelsesvansker og barn med sykdommer som gir risiko for anfall eller aktive sykdomsutbrudd og ved psykisk retardasjon. Det samme gjelder tilfelle der barnet har behov for opplæring, trening eller behandling. Hjelpebehovets omfang må være relativt betydelig, men det kreves ikke at barnet er avhengig av konstant tilsyn døgnet rundt.

Trygderettens kjennelse, ankesak nr 4591/91 (41/94): Gutt på 2 ½ år med astma/allergi og eksem. Sykdomsforløpet svingte betydelig. Barnet hadde imidlertid flest dårlige perioder med et omfattende hjelpebehov. Det forebyggende arbeidet i forbindelse med lidelsene var meget omfattende. Trygderetten tilsto forhøyet hjelpestønad sats 2. Kjennelsen anses som retningsgivende for små barn med astma av relativt alvorlig grad på allergisk grunnlag.

Trygderettens kjennelse, TRR-2006-158: Retten stadfestet vedtak om tilståelse av forhøyet hjelpestønad med sats 2 til 12 år gammel gutt med ADHD og dysleksi. Retten bemerket at også friske barn trenger noe bistand med morgenstell og lignende, etter skoletid, med lekser og i forbindelse med fritidsaktiviteter. Det er heller ikke irrelevant at kommunal omsorgslønn for et ikke ubetydelig antall timer er innvilget.

Sats 3 (4 ganger ordinær hjelpestønadssats)

[Endret 11/01]

Hjelpebehovets omfang må være av et relativt betydelig omfang for at forhøyet hjelpestønad sats 3 kan tilstås. Barnets funksjonsevne vil oftest være nedsatt i så betydelig grad at omsorgen for barnet er til hinder for at pleieren utfører andre nødvendige, daglige gjøremål og barnets hjelpebehov vil oftest være av et så betydelig omfang at det går ut over familiens øvrige gjøremål.

Dette kan være tilfelle når barnet er delvis sengeliggende, og når det er behov for pleie og tilsyn i forbindelse med daglige personlige gjøremål. Det samme gjelder tilfeller hvor det er behov for omfattende tilsyn i perioder av døgnet. Det kreves imidlertid ikke at det er behov for tilsyn døgnet rundt. Dette gjelder både ved fysiske og psykiske funksjonshemninger. Eksempler kan være atferdsforstyrrelser som gir store samhandlingsproblemer med andre mennesker, hyperaktivitet og psykisk utviklingshemning. Det samme kan sies om sykdomstilstander som gir risiko for sykdomsutbrudd med alvorlige følger og krampeanfall som kan medføre at barnet skader seg.

Trygderettens kjennelse ankesak nr. 1504/92 (3/94): Saken dreide seg om et barn med et slikt synstap på begge øyne at barnet ble ansett som blind. Trygderetten kom frem til at medlemmet på grunn av synstapet hadde et omfattende behov for aktivisering og stimulering. Det kunne derfor tilstås forhøyet hjelpestønad sats 2 frem til 2 års alder. Fra fylte 2 år kunne det tilstås forhøyet hjelpestønad sats 3. Kjennelsen anses som prinsipiell, og sier noe om fra hvilken alder vilkårene for forhøyet hjelpestønad er oppfylt for blinde barn.

Trygderettens kjennelse ankesak nr. 3585/93 (72/95): 15 år gammel gutt med malingt lymfom (lymfekreft). Trygderetten la vekt på at barn på tilsvarende alder som den ankende part i stor grad var selvhjulpne og uavhengige. Det ble også vektlagt at moren ble svært bundet på grunn av barnets sykdom, og at hun tapte inntekt som følge av guttens sykdom. Trygderetten tilsto forhøyet hjelpestønad sats 3.

Sats 4 (6 ganger ordinær hjelpestønadssats)

[Endret 11/01]

For rett til forhøyet hjelpestønad etter høyeste sats, må barnets medisinske tilstand være av en slik art at hjelpebehovet i stor grad vil dominere hverdagen for den som dekker hjelpebehovet. Dette kan være tilfelle hvor barnets funksjonsevne er nedsatt i betydelig grad eller ved tilfelle der barnet lider av en meget alvorlig sykdom eller hvor barnets lidelse er av en slik art at kritiske situasjoner kan oppstå. Det samme gjelder ved betydelig psykisk utviklingshemning. Barnet vil i disse tilfellene ha behov for tilnærmet kontinuerlig tilsyn. Dette kan være tilfelle der det kreves betydelig tilsyn for å unngå sykdomsutbrudd med alvorlige følger. Det kreves imidlertid ikke at barnet er sengeliggende.

Det vil ofte være graden av sykdommen/lidelsen som forårsaker pleie-/tilsynsbehovet, som vil være avgjørende for om det skal tilstås forhøyet hjelpestønad sats 2, 3 eller sats 4.

§ 6-5 - Fjerde ledd – Rett til hjelpestønad i en overgangsperiode etter at barnet dør

[Tilføyd 6/10]

Bestemmelsen gir foreldrene, i en overgangsfase på tre måneder, rett til hjelpestønad med samme sats som barnet fikk. Stønaden gis i overgangsperioden også dersom foreldrene begynner å arbeide.

Bakgrunnen for lovendringen er å støtte opp under foreldre som, når pleieforholdet opphører, opplever at de plutselig står uten inntekt etter lang tid å ha mottatt ytelser fra folketrygden ved pleie av sykt barn.

Lovendringen trer i kraft 1. juli 2010.