Forskrift
F18.06.1998 nr 590 Forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter
F18.06.1998 nr 590
Forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter
2011-12-31
Forskrift om trygderefusjon for leger m.v.
Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 18. juni 1998 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 5-4 fjerde ledd, § 5-7 femte ledd og § 5-8 femte ledd.
Endret F18.01.1999 nr 135, F25.05.2001 nr. 541 i kraft 01.06.2001, F17.12.2001 nr 1463 i kraft 01.01.2002, F01.09.2003 nr.
1111 i kraft 01.09.2003, F19.12.2005 nr 1654 i kraft 01.01.2006, F21.06.2006 nr 675 i kraft 01.07.2006, F25.11.2008 nr 1265
i kraft 01.01.2009, F24.06.2010 nr 968 i kraft 01.07.2010, F16.12.2011 nr 1396 i kraft 01.01.2012.
Kap. I. Om rett til trygderefusjon
§ 1.
Folketrygden yter stønad for undersøkelse og behandling hos lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut i følgende tilfeller:
1. Endring Vedkommende yrkesutøver har fastlegeavtale med kommunen eller avtale med kommunen eller individuell driftsavtale med regionalt helseforetak. Yrkesutøver med fastlegeavtale må i tillegg ha gjennomført minst tre års veiledet tjeneste eller være under veiledning, jf. forskrift 19. desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon § 3 flg.
2. Ved nødvendig sykebesøk utenom ordinær arbeidstid av fastlønnet kommunelege.
3. Legen deltar i kommunalt organisert legevakt. Slik deltakelse gir ikke rett til trygderefusjon for annen pasientbehandling.
4. Legen yter øyeblikkelig hjelp, jf. helsepersonelloven § 7.
5. Ved pasientbehandling hos utdanningskandidater og lærere ved visse undervisningsinstitusjoner etter departementets bestemmelse.
§ 2.
Folketrygden yter i en overgangsperiode stønad for undersøkelse og behandling hos lege og spesialist i klinisk psykologi som har hatt rett til trygderefusjon etter 1. januar 1993, og som har opprettholdt retten fram til forskriftens ikrafttredelse:
1. Ved pasientbehandling hos yrkesutøver som har fylt 62 år før 1. juli 1998.
2. Ved pasientbehandling hos spesialist i psykiatri eller klinisk psykologi.
§ 3.
Den private praksis som nevnt i § 2 må tilfredsstille følgende krav:
1. Virksomheten må være meldt til kommune eller regionalt helseforetak, jf. helsepersonelloven § 18.
2. Virksomheten må være drevet i egnede lokaler fra et fast kontor med nødvendig utstyr og standard og representere et åpent og kontinuerlig helsetilbud til befolkningen.
§ 4.
Yrkesutøver med fastlegeavtale eller individuell driftsavtale med regionalt helseforetak, som nevnt i § 1 pkt. 1, opprettholder rett til trygderefusjon ved opphør av fastlegeavtale/driftsavtale såfremt de vil falle inn under bestemmelsen i § 2.
Lege og spesialist i klinisk psykologi som nevnt i § 2 opprettholder rett til trygderefusjon ved flytting av praksis.
Retten til trygderefusjon etter første og andre ledd faller likevel bort ved avbrudd i praksis som ikke omfattes av bestemmelsene i § 5.
§ 5.
Lege og spesialist i klinisk psykologi som nevnt i § 2 opprettholder rett til trygderefusjon i inntil 1 år ved midlertidig avbrudd i praksis som skyldes sykdom, fødsel/adopsjon og kortvarig videreutdanning.
Rett til trygderefusjon opprettholdes i inntil 3 år dersom det er tilsatt vikar ved avbrudd i praksis på grunn av langvarig sykdom, omsorg for barn og langvarig videreutdanning.
§ 6.
Rett til trygderefusjon gis til den som tjenestegjør/vikarierer for lege, spesialist i klinisk psykologi eller fysioterapeut som nevnt i § 1 nr. 1 og for lege og spesialist i klinisk psykologi som nevnt i § 2. Vikarens praksisomfang må ligge innenfor samme rammer som praksisinnehaverens praksisomfang. For vikar for yrkesutøver som nevnt i § 2 må følgende vilkår være oppfylt:
1. Praksisinnehaver har permisjon etter § 5.
2. Praksisinnehaver driver ikke selv privat praksis i samme tidsrom.
Retten til trygderefusjon gjelder for vikaren i den perioden vikariatet pågår.
For yrkesutøvere som nevnt i § 2 kan det bare godkjennes trygderefusjon for en vikar for praksisinnehaver.
Kap. II. Søknad, klage
§ 7.
Det organ som Helsedirektoratet bestemmer, avgjør om den enkelte lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut fyller vilkårene for rett til refusjon fra folketrygden, jf. kap. 1. I tvilstilfeller fattes avgjørelsen på grunnlag av uttalelse fra Fylkesmannen. Om det foreligger tvil om vilkårene er oppfylt, må vedkommende selv legge frem nødvendig dokumentasjon.
Kap. III. Ikrafttredelse
§ 9.
Denne forskrift trer i kraft 1. juli 1998.
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 27. september 1996 nr. 919 om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter.
Merknader
Merknadene er ajourført i henhold til endringsforskrift av 25. mai 2001 nr. 541 som trådte i kraft 1. juni 2001, jf. brev fra Sosial- og helsedepartementet av 28. september 2001.
Til § 1
Bestemmelsen omfatter leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter som har refusjonsrett. Den enkelte yrkesutøvers refusjonsrett er ikke avgrenset geografisk eller i omfang.
I henhold til bestemmelsens pkt. 2 har fastlønnede kommuneleger som foretar nødvendige sykebesøk utenom arbeidstid, rett til refusjon fra trygden for denne virksomheten. Privatpraksis for øvrig gis ikke refusjon.
Retten til trygderefusjon for kommunalt organisert legevakt, jf. bestemmelsens pkt. 3, gjelder sykebesøk/konsultasjoner under legevakt, altså ikke oppfølging, kontroller etc.
Det fremgår av bestemmelsens pkt. 4 at øyeblikkelig hjelp, jf. helsepersonelloven § 7, godtgjøres uavhengig av legens status for øvrig. I helsepersonelloven § 7 heter det at « helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig ». Dette vil i praksis dreie seg om akutt behov for legehjelp og legen må anføre på legeregningen at det gjelder øyeblikkelig hjelp. Leilighetsvis legehjelp til for eksempel naboer, kjente, familie mv. omfattes ikke uten videre av bestemmelsen om øyeblikkelig hjelp
Etter pkt. 5 vil det bli ytt refusjon til utdanningskandidater og lærere ved visse undervisningsinstitusjoner etter søknad til departementet fra institusjonen. For å kunne fungere som lærer, det vil si som seminarleder, veileder eller for eksempel egenbehandler, forutsettes det at man utøver et visst minimum av behandlervirksomhet. Lærer og kandidat kan imidlertid ikke framsette krav om refusjon for behandlingen av de samme pasientene.
Til § 2
Bestemmelsen omfatter overgangsordninger for yrkesutøvere som ved forskriftens ikrafttreden har rett til trygderefusjon for avtaleløs praksis.
Endring Pkt. 1 omfatter lege og spesialist i klinisk psykologi som har fylt 62 år før denne forskrift trer i kraft.
Retten til trygderefusjon for allmennpraktiserende lege med avtaleløs praksis, falt bort som følge av at fastlegeordningen ble iverksatt 1. juni 2001.
Endring Etter pkt. 2 gis spesialister i psykiatri og psykologi med avtaleløs praksis inntil videre fortsatt rett til trygderefusjon.
Til § 3
Bestemmelsen omfatter praksis som nevnt i § 2.
I henhold til pkt. 1 må virksomheten være meldt i samsvar med lov og forskrift.
I henhold til pkt. 2 kreves det at praksis utøves fra lokaler som er innredet med nødvendig utstyr til formålet. Det kan gjelde virksomhet som drives fra eget kontor (herunder i egen bolig), fra leiet kommunalt kontor eller fra leiet kontor i sykehus.
Hvorvidt angjeldende praksis utøves fra lokaler som er innredet med nødvendig utstyr til formålet, er det fylkeslegen som må ta stilling til.
Den private praksis må være åpen for allmennheten.
Det kreves at utøver enten ved fastsatt åpningstid eller ved et system for timebestilling kan dokumentere at praksisen er åpen for allmennheten.
Virksomheten kan ikke anses « åpen for allmennheten » dersom den utelukkende er rettet mot en begrenset og/eller spesiell gruppe personer.
Virksomheten må også representere et åpent og kontinuerlig helsetilbud til befolkningen. Virksomheten kan ikke anses å være et kontinuerlig tilbud hvis for eksempel vedkommende lege bare periodevis praktiserer ved et legesenter.
Endring Dersom det er tvil om en avtaleløs praksis fyller de nevnte vilkårene, må saken forelegges Helsetilsynet i fylket som skal gi uttalelse i saken.
Til § 4
Til § 5
Bestemmelsen i første ledd omfatter tilfeller hvor det foreligger lovbestemt rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven.
I annet ledd gis det uttømmende regler for under hvilke andre forhold yrkesutøver uten driftsavtale opprettholder retten til trygderefusjon.
Begrensningene i bestemmelsen omfatter ikke yrkesutøver som nevnt i § 1 pkt. 1.
Til § 6
Lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut som nevnt i § 1 pkt. 1 og § 2 kan ta inn vikar ved midlertidig avbrudd i praksis. Vikaren overtar dennes rett til refusjon i den avtalte vikarperioden. Rettighetsinnehaver kan ikke selv praktisere for trygdens regning i samme periode, med unntak for yrkesutøver med fastlegeavtale/ driftsavtale som avtaler bruk av vikar i deltidspermisjon med kommunen eller fylkeskommunen. I forståelse med kommunen/ fylkeskommunen kan derfor vikar i deltidspermisjon få trygderefusjon samtidig som rettighetsinnehaver opprettholder sin refusjon, for eksempel 50 prosent hver. Rettighetsinnehaver og vikar i deltidspraksis kan ikke utløse refusjon for samme tidspunkt, det vi si samme dato og klokkeslett. Vikarens rett til trygderefusjon bortfaller når den avtalte vikarperioden utløper.
Vikar i deltidspraksis kan ikke utvide praksisen til heltidspraksis.
Endring Det er viktig at lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut melder fra til Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer om avbrudd i praksis, for å unngå senere tvil om rett til trygderefusjon.
Til § 7
Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer avgjør om vilkårene for rett til refusjon foreligger. Vedkommende må selv legge frem dokumentasjon som viser at vilkårene for refusjon er til stede, for eksempel ved kopi av avtale/ansettelsesforhold mv. Er Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer likevel i tvil, kan saken forelegges for Helsetilsynet i fylket. Helsetilsynet i fylket skal vurdere den tilsynsmessige siden ved virksomheten, dvs. hvorvidt virksomheten tilfredsstiller kravene som følger av § 3 om nødvendig utstyr og standard (herunder egnede lokaler), samt om den private praksis representerer et åpent og kontinuerlig helsetilbud til befolkningen. I saker der det er tvil om virksomheten er drevet som forutsatt i § 3 nr. 2, fatter Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer avgjørelsen på grunnlag av uttalelse fra Helsetilsynet i fylket.
Til § 8
Ved avslag må det vises til klageadgangen. Vedtaket kan påklages til det organ som Helsedirektoratet bestemmer innen 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven § 28første ledd.
F17.12.2001 nr 1463 i kraft 01.01.2002. § 1 er endret. Før endring:
Folketrygden yter stønad for undersøkelse og behandling hos lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut i følgende tilfeller:
1. Vedkommende yrkesutøver har fastlegeavtale med kommunen eller avtale med kommunen eller fylkeskommunen om driftstilskudd.
2. Ved nødvendig sykebesøk utenom ordinær arbeidstid av fastlønnet kommunelege.
3. Legen deltar i kommunalt organisert legevakt. Slik deltakelse gir ikke rett til trygderefusjon for annen pasientbehandling.
4. Legen yter øyeblikkelig hjelp, jf. helsepersonelloven § 7.
5. Ved pasientbehandling hos utdanningskandidater og lærere ved visse undervisningsinstitusjoner etter departementets bestemmelse.
F25.05.2001 nr 541 i kraft 01.06.2001. § 1 er endret. Før endring:
Folketrygden yter stønad for undersøkelse og behandling hos lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut i følgende tilfeller:
1. Vedkommende yrkesutøver har avtale med kommunen eller fylkeskommunen om driftstilskudd.
2. Ved nødvendig sykebesøk utenom ordinær arbeidstid av fastlønnet kommunelege.
3. Legen deltar i kommunalt organisert legevakt. Slik deltakelse gir ikke rett til trygderefusjon for annen pasientbehandling.
4. Legen yter øyeblikkelig hjelp, jf. legeloven § 27.
5. Ved pasientbehandling hos utdanningskandidater og lærere ved visse undervisningsinstitusjoner etter departementets bestemmelse.
F24.06.2010 nr 968 i kraft 01.07.2010. Merknad til § 2 annet ledd er endret. Før endring:
Pkt. 1 omfatter lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut som har fylt 62 år før denne forskrift trer i kraft.
F24.06.2010 nr 968 i kraft 01.07.2010. Merknad til § 2 fjerde ledd er endret. Før endring:
Etter pkt. 3 gis spesialister i psykiatri og psykologi med avtaleløs praksis inntil videre fortsatt rett til refusjon. Formålet er at igangværende behandling pr. 1. juli 1998 ikke skal avbrytes.
F24.06.2010 nr 968 i kraft 01.07.2010. Merknad til § 3 niende ledd er endret. Før endring:
Dersom det er tvil om en avtaleløs praksis fyller de nevnte vilkårene, må saken forelegges fylkeslegen som skal gi uttalelse i saken.
F24.06.2010 nr 968 i kraft 01.07.2010. Merknad til § 6 tredje ledd er endret. Før endring:
Det er viktig at lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut melder fra til Arbeids- og velferdsetaten om avbrudd i praksis, for å unngå senere tvil om rett til trygderefusjon.
F21.06.2006 nr 675 i kraft 01.07.2006. Merknadens § 6 tredje ledd er endret. Før endring:
Det er viktig at lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut melder fra til trygdekontoret om avbrudd i praksis, for å unngå senere tvil om rett til trygderefusjon.
F21.06.2006 nr 675 i kraft 01.07.2006. Merknadens § 7 er endret. Før endring:
Det er trygdekontoret på yrkesutøverens kontorsted som avgjør om vilkårene for rett til refusjon foreligger. Vedkommende må selv legge frem dokumentasjon som viser at vilkårene for refusjon er til stede, for eksempel ved kopi av avtale/ ansettelsesforhold mv. Er trygdekontoret likevel i tvil, kan saken forelegges for fylkeslegen. Fylkeslegen skal vurdere den tilsynsmessige siden ved virksomheten, dvs. hvorvidt virksomheten tilfredsstiller kravene som følger av § 3 om nødvendig utstyr og standard (herunder egnede lokaler), samt om den private praksis representerer et åpent og kontinuerlig helsetilbud til befolkningen. I saker der det er tvil om virksomheten er drevet som forutsatt i § 3 nr. 2, fattes trygdekontorets avgjørelse på grunnlag av uttalelse fra fylkeslegen.
F21.06.2006 nr 675 i kraft 01.07.2006. Merknadens § 8 er endret. Før endring:
Ved avslag må trygdekontoret vise til klageadgangen. Trygdekontorets vedtak kan påklages til fylkestrygdekontoret innen 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er mottatt, jf.forvaltningsloven § 28 første ledd.
F24.06.2010 nr 968 i kraft 01.07.2010. § 1 første ledd nr. 1 er endret. Før endring:
1. Vedkommende yrkesutøver har fastlegeavtale med kommunen eller avtale med kommunen eller regionalt helseforetak om driftstilskudd. Yrkesutøver med fastlegeavtale må i tillegg ha gjennomført minst tre års veiledet tjeneste eller være under veiledning, jf. forskrift 19. desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon § 3 flg.
F19.12.2004 nr 1654 i kraft 01.01.2006. § 1 nr. 1 er endret. Før endring:
1 Vedkommende yrkesutøver har fastlegeavtale med kommunen eller avtale med kommunen eller regionalt helseforetak om driftstilskudd.
F24.06.2010 nr 968 i kraft 01.07.2010. § 2 er endret. Før endring:
Folketrygden yter i en overgangsperiode stønad for undersøkelse og behandling hos lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut som har hatt rett til trygderefusjon etter 1. januar 1993, og som har opprettholdt retten fram til forskriftens ikrafttredelse:
1. Ved pasientbehandling hos yrkesutøver som har fylt 62 år før 1. juli 1998.
2. Ved pasientbehandling hos spesialist i psykiatri eller klinisk psykologi.
F25.05.2001 nr 541 i kraft 01.06.2001. § 2 er endret. Før endring:
Folketrygden yter i en overgangsperiode stønad for undersøkelse og behandling hos lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut som har hatt rett til trygderefusjon etter 1. januar 1993, og som har opprettholdt retten frem til forskriftens ikrafttredelse:
1. Ved pasientbehandling hos yrkesutøver som har fylt 62 år før 1. juli 1998.
2. Ved pasientbehandling hos allmennpraktiserende lege.
3. Ved pasientbehandling hos spesialist i psykiatri eller klinisk psykologi.
F24.06.2010 nr 968 i kraft 01.07.2010. § 3 er endret. Før endring:
Den private praksis som nevnt i § 2 må tilfredsstille følgende krav:
1. Virksomheten må være meldt til kommune eller regionalt helseforetak, jf. helsepersonelloven § 18.
2. Virksomheten må være drevet i egnede lokaler fra et fast kontor med nødvendig utstyr og standard og representere et åpent og kontinuerlig helsetilbud til befolkningen. Det kan gjøres unntak fra kravet til fast kontor for fysioterapeuter som driver ambulerende praksis.
F17.12.2001 nr 1463 i kraft 01.01.2002. § 3 er endret. Før endring:
Den private praksis som nevnt i § 2 må tilfredsstille følgende krav:
1. Virksomheten må være meldt til kommunelegen jf. legeloven § 38 og fysioterapeutloven § 5. For psykologer må kravet i midlertidig forskrift av 25. september 1974 nr. 1 om psykologers virksomhet pkt. 2 kunne dokumenteres oppfylt.
2. Virksomheten må være drevet i egnede lokaler fra et fast kontor med nødvendig utstyr og standard og representere et åpent og kontinuerlig helsetilbud til befolkningen. Det kan gjøres unntak fra kravet om fast kontor for fysioterapeuter som driver ambulerende praksis.
F24.06.2010 nr 968 i kraft 01.07.2010. § 4 er endret. Før endring:
Yrkesutøver som nevnt i § 1 pkt. 1 opprettholder rett til trygderefusjon ved opphør av fastlegeavtale eller driftsavtale med kommunen eller fylkeskommunen såfremt de vil falle inn under bestemmelsen i § 2.
Lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut som nevnt i § 2 opprettholder rett til trygderefusjon ved flytting av praksis.
Retten til trygderefusjon etter første og andre ledd faller likevel bort ved avbrudd i praksis som ikke omfattes av bestemmelsene i § 5.
F25.05.2001 nr 541 i kraft 01.06.2001. § 4 er endret. Før endring:
Yrkesutøver som nevnt i § 1 pkt. 1 opprettholder rett til trygderefusjon ved opphør av driftsavtale med kommunen eller fylkeskommunen såfremt de vil falle inn under bestemmelsen i § 2.
Lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut som nevnt i § 2 opprettholder rett til trygderefusjon ved flytting av praksis.
Retten til trygderefusjon etter første og andre ledd faller likevel bort ved avbrudd i praksis som ikke omfattes av bestemmelsene i § 5.
F24.06.2010 nr 968 i kraft 01.07.2010. § 5 er endret. Før endring:
Lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut som nevnt i § 2 opprettholder rett til trygderefusjon i inntil 1 år ved midlertidig avbrudd i praksis som skyldes sykdom, fødsel/adopsjon og kortvarig videreutdanning.
Rett til trygderefusjon opprettholdes i inntil 3 år dersom det er tilsatt vikar ved avbrudd i praksis på grunn av langvarig sykdom, omsorg for barn og langvarig videreutdanning.
F25.05.2001 nr 541 i kraft 01.06.2001. § 5 er endret. Før endring:
Lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut som nevnt i § 2 opprettholder rett til trygderefusjon i inntil 1 år ved midlertidig avbrudd i praksis som skyldes sykdom, fødsel/adopsjon og kortvarig videreutdanning.
Rett til trygderefusjon opprettholdes i inntil 3 år dersom det er tilsatt vikar ved avbrudd i praksis på grunn av langvarig sykdom, omsorg for barn og langvarig videreutdanning.
Yrkesutøver som nevnt i § 1 pkt. 1 kan inngå avtale med kommunen eller fylkeskommunen om avbrudd i praksis i andre tidsperioder og av andre grunner enn nevnt i denne paragraf.
F24.06.2010 nr 968 i kraft 01.07.2010. § 6 er endret. Før endring:
Rett til trygderefusjon gis til den som tjenestegjør/vikarierer for lege, spesialist i klinisk psykologi eller fysioterapeut som nevnt i § 1 nr. 1 og § 2. For vikar for yrkesutøver som nevnt i § 2 må følgende vilkår være oppfylt:
1. Praksisinnehaver har permisjon etter § 5.
2. Praksisinnehaver driver ikke selv privat praksis i samme tidsrom.
3. Vikarens praksisomfang ligger innenfor samme rammer som praksisinnehaverens gjorde.
Retten til trygderefusjon gjelder for vikaren i den perioden vikariatet pågår.
For yrkesutøvere som nevnt i § 2 kan det bare godkjennes trygderefusjon for en vikar for praksisinnehaver.
F25.05.2001 nr 541 i kraft 01.06.2001. § 6 er endret. Før endring:
Rett til trygderefusjon gis til den som tjenestegjør/vikarierer for lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut som nevnt i § 1 nr. 1 og § 2 dersom følgende vilkår er oppfylt:
1. Praksisinnehaver har permisjon etter § 5.
2. Praksisinnehaver driver ikke selv privat praksis i samme tidsrom.
3. Vikarens praksisomfang ligger innenfor samme rammer som praksisinnehaverens gjorde.
Retten til trygderefusjon gjelder for vikaren i den perioden vikariatet pågår.
For yrkesutøvere som nevnt i § 2 kan det bare godkjennes trygderefusjon for en vikar for praksisinnehaver.
F16.12.2011 nr 1396 i kraft 01.01.2012. § 7 er endret. Før endring:
Det organ som Helsedirektoratet bestemmer, avgjør om den enkelte lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut fyller vilkårene for rett til refusjon fra folketrygden, jf. kap. 1. I tvilstilfeller fattes avgjørelsen på grunnlag av uttalelse fra Helsetilsynet i fylket. Om det foreligger tvil om vilkårene er oppfylt, må vedkommende selv legge frem nødvendig dokumentasjon.
F25.11.2008 nr 1265 i kraft 01.01.2009. § 7 er endret. Før endring:
Det organ i Arbeids- og velferdsetaten som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer, avgjør om den enkelte lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut fyller vilkårene for rett til trygderefusjon, jf. kap. 1. I tvilstilfeller fattes avgjørelsen på grunnlag av uttalelse fra Helsetilsynet i fylket. Om det foreligger tvil om vilkårene er oppfylt, må vedkommende selv legge frem nødvendig dokumentasjon.
F21.06.2006 nr 675 i kraft 01.07.2006. § 7 er endret. Før endring:
Trygdekontoret avgjør om den enkelte lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut fyller vilkårene for trygderefusjon, jf. kap. I. I tvilstilfeller fattes avgjørelsen på grunnlag av uttalelse fylkesmannen. Om det foreligger tvil om vilkårene er oppfylt, må vedkommende selv legge fram nødvendig dokumentasjon.
F01.09.2003 nr 1111 i kraft 01.09.2003. § 7 første ledd andre punktum er opphevet. Før endring:
I tvilstilfeller fattes avgjørelsen på grunnlag av uttalelse fra fylkeslegen.
F25.11.2008 nr 1265 i kraft 01.01.2009. § 8 er endret. Før endring:
Vedtak etter § 7 kan påklages til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
F21.06.2006 nr 675 i kraft 01.07.2006. § 8 er endret. Før endring:
Trygdekontorets vedtak kan påklages til fylkestrygdekontoret.