Med gjensidighetsavtale menes avtale mellom Norge og et annet land mv som gir medlemmer av det ene landets trygdeordning rett til dekning av utgifter til helsetjenester mv etter det andre landets regler under opphold eller bosetting der.

Rett til stønad etter folketrygdloven kapittel 5 faller bort for den som etter en gjensidighetsavtale med annet land mv har rett til dekning av utgifter til helsetjenester mv i avtalelandet. For personer bosatt i et avtaleland som etter angjeldende avtale er tillagt det helhetlige betalingsansvaret for vedkommende, gjelder dette også for behandling mv i Norge. Dette er likevel ikke til hinder for at det kan gis slik behandling i Norge med foreløpig dekning fra trygden når avtalen gir rett til dette. I så fall må alle vilkår om dokumentasjon og tillatelse mv som er satt i den enkelte avtale være oppfylt.

Dersom helsetilstanden til det enkelte medlem av folketrygden er til hinder for at vedkommende selv kan velge å motta slik sykehjelp som omfattes av avtalen, og utgiftene ikke dekkes etter det andre landets lovgivning, skal utgiftene dekkes av folketrygden i den utstrekning dette følger av folketrygdloven kapittel 5. Det samme gjelder for tilfelle som er unntatt fra retten til å få dekket utgifter til helsetjenester mv etter bestemmelse i den enkelte avtale.

Departementet kan bestemme at forskriften her ikke skal gjelde for den enkelte avtale eller for enkelte grupper som omfattes av vedkommende avtale.

Forskriften trer i kraft den 1. mai 1997.