Rundskriv

Forskutterte lønnsgarantimidler/dagpenger ved konkurs

 

Endret 10.07.2015  av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret: 

Generell revisjon.

Sist endret 18.08.2015, jf. overskriften:

 4.2. Forenklet søknad

 

Del I - Forskuttering av dagpenger

1.    Generelt om konkurs og lønnskrav 

1.1.   Innledning

Ved en konkurs vil hele eller deler av arbeidstakerens lønnskrav ha prioritet foran andre krav i konkursboet. I den grad lønnskravene ikke kan dekkes av midlene i boet, vil de helt eller delvis kunne dekkes gjennom den statlige lønnsgarantiordningen.

Lønnsgarantiordningen har som formål å sikre at arbeidstakere innenfor de lovgitte begrensningene får dekket hele eller deler av sitt krav på lønn, og eventuelle andre økonomiske krav, dersom arbeidsgiveren går konkurs. Ordningen administreres av NAV Lønnsgaranti, og omfatter lønn i arbeidsforhold hvor det skal betales arbeidsgiveravgift til folketrygden.

Er vilkårene for dekning fra lønnsgarantiordningen til stede, kan NAV på gitte vilkår forskuttere lønngarantimidler i form av dagpenger (heretter kalt forskuttering av dagpenger). Det sentrale regelverket knyttet til forskutterte dagpenger er dagpengeforskriften kapittel 2, lønnsgarantiloven og lønnsgarantiforskriften. 

Forskuttering av dagpenger vil avhenge av om boet trer inn i arbeidsavtalen eller ikke. I tillegg må både de vanlige vilkårene for rett til dagpenger, og vilkårene for dekning fra lønnsgarantiordningen, være oppfylt.

Tilsvarende regler gjelder når forsikringsselskap eller bank settes under offentlig administrasjon, og ved offentlig skifte av insolvent dødsbo og insolvent selskap som avvikles i medhold av aksjeloven § 16-15, jf. lønnsgarantiloven § 1. Når rundskrivet bruker formuleringen konkurs, menes også disse situasjonene med mindre noe annet er sagt spesielt.

1.2.   Arbeidsavtalers rettsstilling ved konkurs

Dekningsloven § 7-11 regulerer arbeidsavtalers rettsstilling ved konkurs. Uten særskilt vedtak trer konkursboet inn i arbeidsavtalen. Ønsker konkursboet ikke å tre inn i arbeidsavtalen, må boet gi skriftlig erklæring om det innen tre uker. Erklæringen kan gis samlet for de arbeidstakerne den omfatter. Selv om boet gir erklæring om at det ikke trer inn i arbeidsavtalen, består avtalen til den sies opp etter arbeidsforholdets alminnelige regler og oppsigelsesfristen er løpt ut. I tillegg til erklæring om ikke-inntreden, må boet derfor også sende arbeidstakeren en formell oppsigelse for at arbeidsforholdet skal opphøre.

1.3.   Konkursboet trer inn i arbeidsavtalen

Dersom konkursboet trer inn i arbeidsavtalen, vil krav på lønn opptjent etter konkursåpningen dekkes som et massekrav. Slike krav har høyeste prioritet i konkursboet, men er ikke berettiget til dekning fra lønnsgarantiordningen, jfr. Ot. prp. nr. 26 1998-1999, del 5, kapittel 3 og NOU 1993:16, side 117-118. Krav opptjent forut for konkursåpningen, har status som dividendekrav og kan gi rett til dekning fra lønnsgarantiordningen.

Blir boet også slått konkurs (massekonkurs), har arbeidstaker rett til å få dekket lønnskravet iht. dekningsloven § 9-2 første ledd nr. 3. Lønnskravet vil da skifte karakter fra å være massefordring til å bli dividendefordring. Slike situasjoner er imidlertid ikke vanlige.

1.4.   Konkursboet trer ikke inn i arbeidsavtalen  

Dersom boet erklærer at det ikke vil tre inn i arbeidsavtalen, og samtidig sier opp arbeidstakeren, vil oppsigelsesfristen som hovedregel begynne å løpe fra første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted, jfr. arbeidsmiljøloven § 15-3 fjerde ledd. Et krav på lønn fra konkursåpningstidspunktet og ut oppsigelsestiden, kan kreves dekket av boet som en dividendefordring, og deler av dette kravet kan gi rett til dekning fra lønnsgarantiordningen. 

1.5.   Konkursboet trer ut av arbeidsavtalen igjen

Dersom konkursboet har valgt å tre inn i arbeidsavtalen, kan boet med én måneds varsel tre ut av avtalen igjen. Fristen regnes fra dato til dato fra den dagen varselet gis. Fristen gjelder bare boets plikt til å betale lønn som massefordring. Arbeidstakeren vil fortsatt ha krav på lønn (dividendefordring) ut hele den ordinære oppsigelsestiden, jfr. arbeidsmiljøloven § 15-3.

1.6.   Hvilke krav er fortrinnsberettiget i et konkursbo

Dekningslovens regler om fortrinnsrett bestemmer i hvilken rekkefølge fordringer mot et konkursbo skal dekkes.

Krav av første prioritet er bl.a. krav på lønn eller annet arbeidsvederlag i skyldnerens tjeneste, jfr. dekningsloven
§ 9-3 første ledd nr. 1.

Fortrinnsretten gjelder krav på fast lønn i inntil seks måneder, opptjent før konkursen og/eller i oppsigelsestiden etter konkurs. For krav på annet vederlag enn fast lønn (f.eks. resultatlønn), er fortrinnsretten begrenset oppad til seks ganger gjennomsnittlig månedslønn.

Fortrinnsretten gjelder bare krav på lønn i oppsigelsestid etter arbeidsmiljøloven § 15-3 første til fjerde ledd, med mindre lengre oppsigelsesfrist følger av tariffavtale inngått tidligere enn seks måneder før fristdagen. Det vil si at krav på lønn f. eks. i én måned (iht. lov) er prioritert, mens krav på lønn i ytterligere to måneder (iht. arbeidsavtale) ikke er prioritert.

Krav på feriegodtgjøring for inntil 30 måneder, pensjon og erstatning for tap av arbeidsvederlag har også første prioritet.

1.7.   Hvilke krav er ikke fortrinnsberettiget i et konkursbo

Vederlag til selvstendig næringsdrivende eller oppdragstakere regnes ikke som opparbeidet i skyldners tjeneste, og er ikke å anse som et fortrinnsberettigede krav i konkursboet.

Person som selv muligens kan bebreides for konkursen, er ikke gitt fortrinnsrett etter dekningsloven. Dette gjelder lønn eller vederlag til:

• Arbeidstaker som har hatt eierandel i virksomheten på minst 20 prosent, jfr. dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 bokstav b. Arbeidstaker med eierandel på minst 20 prosent kan likevel få fortrinnsrett dersom vedkommende sannsynliggjør at han ikke har hatt vesentlig innflytelse over driften av virksomheten, jfr. dekningsloven § 9-3 første ledd nr 1 andre ledd andre punktum.
• Arbeidstaker som har vært daglig leder, jfr. dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 bokstav c.
• Styremedlem (herunder styreleder), jfr. dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 bokstav d.

Unntak fra fortrinnsretten gjelder bare vederlag opptjent mens arbeidstakeren var eier, leder eller styremedlem (styreleder).

Arbeidstaker må gi opplysninger om eventuelle eier- eller lederposisjoner i en egenerklæring, se skjema
NAV 04-03.07.

1.8.   Krav om tilmelding til NAV

Dekningsloven § 7-11 fjerde ledd krever at arbeidstaker må være tilmeldt NAV som reell arbeidssøker etter folketrygdloven § 4-5 for å ha et dividendekrav mot boet.

2.    Forskutterte dagpenger

2.1.   Innledning

Hvorvidt det er anledning til å forskuttere dagpenger, vil avhenge av om boet trer inn i arbeidsavtalen eller ikke, om de vanlige vilkårene for rett til dagpenger er til stede og om kravet er dekningsberettiget etter reglene i lønnsgarantiloven.

Hvilke krav som er omfattet av lønnsgarantiloven, henger i hovedsak sammen med hvilke krav som er fortrinnsberettiget etter dekningsloven. Dette gjennomgås under i punktene 2.2. og 2.3. Fra dette utgangspunktet gjelder det enkelte unntak. Noen typer krav kan dekkes fra lønnsgarantien selv om de ikke er fortrinnsberettiget etter dekningsloven, og motsatt; selv om kravet er fortrinnsberettiget etter dekningsloven gir det ikke rett til dekning fra lønnsgarantien. Disse unntakene omtales i hhv. punkt 2.2.2. og 2.3.2. 

I punktet 2.4. til 2.8. gjennomgås øvrige vilkår for rett til dekning fra lønnsgarantien.

2.2.   Hvilke krav kan dekkes fra lønnsgarantiordningen  

2.2.1. Dekning av krav som er fortrinnsberettiget etter dekningsloven

Hovedregelen er at krav som er fortrinnsberettiget etter dekningsloven kap. 9, kan kreves dekket fra lønnsgarantiordningen, jf. lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd. Unntak fra denne hovedregelen er omtalt under pkt. 2.3.2.

2.2.2.  Dekning av krav som ikke er fortrinnsberettiget etter dekningsloven

I tillegg til lønnskrav som er fortrinnsberettiget i boet, er vederlag til følgende arbeidstakere dekningsberettiget, jf. lønnsgarantiloven § 1 fjerde ledd nr. 1):

• Arbeidstaker som har hatt eierandel i virksomheten på minst 20 prosent, jfr. dekningsloven § 9-3 nr. 1 bokstav b. Arbeidstaker med eierandel på minst 20 prosent kan likevel få fortrinnsrett dersom vedkommende sannsynliggjør at han ikke har hatt vesentlig innflytelse over driften av virksomheten, jfr. dekningsloven § 9-3 andre ledd andre punktum. Dersom kravet ikke dekkes fra Lønnsgarantiordningen, kan det heller ikke forskutteres dagpenger for den perioden kravet gjelder for. I visse tilfelle kan likevel ordinære dagpenger tilstås, se rundskrivet til folketrygdloven § 4-3 om tap av arbeidsinntekt, pkt. 5.2.

 

• Arbeidstaker som har vært daglig leder, jfr. dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 bokstav c. Selv om disse ikke er gitt fortrinnsrett etter dekningsloven er de likevel dekningsberettiget etter lønnsgarantiloven.

 

• Styremedlem, jfr. dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 bokstav d. Selv om disse ikke er gitt fortrinnsrett etter dekningsloven er de likevel dekningsberettiget etter lønnsgarantiloven.

2.2.3. Andre tilfeller

Det gjelder særregler om utvidet dekningsadgang for lønn til arbeidstakere på skip og norske fiske- og fangstfartøyer, se lønnsgarantiforskriften § 1-1 nr. 2 og kapittel 2.

2.3.   Hvilke krav er ikke berettiget til dekning fra lønnsgarantiordningen

2.3.1. Krav som ikke er fortrinnsberettiget etter dekningsloven

Krav som ikke er fortrinnsberettiget etter dekningsloven, er i utgangspunktet heller ikke berettiget til dekning fra lønnsgarantiordningen. Unntak fra denne hovedregelen er omtalt under pkt. 2.2.2.

2.3.2. Krav som er fortrinnsberettiget etter dekningsloven

Selv om et krav er fortrinnsberettiget etter dekningsloven, kan NAV Lønnsgaranti i visse situasjoner avslå å dekke kravet. Arbeidstakere som tar arbeid hos en arbeidsgiver de vet eller burde vite er ute av stand til å dekke løpende lønnsforpliktelser, kan nektes dekning, jfr. lønnsgarantiloven § 7. Tilsvarende gjelder hvis arbeidstakeren vet eller burde vite at forutsetningen for ansettelsen, ansettelsesvilkår eller arbeidsavtale er at krav helt eller delvis skal dekkes av statsgarantien. Dekning kan også avslås dersom arbeidstakeren står i et slikt forhold til arbeidsgiveren at dekning av kravet fra lønnsgarantien må anses som urimelig, jfr. lønnsgarantiloven § 7 andre ledd.

Det kan være problematisk å prøve dette vilkåret uten å kjenne forholdene hos arbeidsgiver inngående slik man f.eks. vil gjøre etter en grundig bobehandling. Det vil derfor kun være i helt spesielle tilfelle, helst etter innledende kontakt med NAV Lønnsgaranti, at det kan være aktuelt å avslå en søknad om forskutterte dagpenger med denne begrunnelsen.

2.4.   Begrensning i tid etter konkursåpning

I konkursbo med fristdag etter 01.01.14 vil arbeidstaker, uavhengig av oppsigelsesfristens lengde, bare få dekket krav på lønn fra lønnsgarantiordningen i én måned fra konkursåpningstidspunktet, jfr. lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd. 

Fristen beregnes i samsvar med domstolloven § 148. Det vil si at fristen utløper tilsvarende dag den neste måneden. Finnes ikke denne dagen, utløper fristen på den siste dagen den påfølgende måneden. Eks: Åpnes det konkurs 31. januar skal det gis dekning fra denne dato og til og med den 28. februar. 

2.5.   Begrensing i beløp  

Dekning fra lønnsgarantiordningen er i det enkelte tilfelle begrenset til et beløp tilsvarende to ganger folketrygdens grunnbeløp (2G) på fristdagen, jfr. lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd. 

Hele kravet (dvs. også feriepenger og inndrivelsesomkostninger), med unntak av den delen av kravet som er massekrav, omfattes av beløpsbegrensningen på 2 G.  

Dersom NAV allerede ved vurderingen av om forskutterte dagpenger skal innvilges har kunnskap om at lønnskravet vil overstige 2G i forskutteringsperioden, må perioden med forskutterte dagpenger avkortes tilsvarende. Hvis forfalt krav på lønn allerede på søknadstidspunktet overstiger 2G, må kravet om forskutterte dagpenger avslås. Imidlertid kan man da innvilge ordinære dagpenger. 

2.6.   Vilkåret om søknad om lønnsgaranti

Forskuttering av dagpenger er betinget av at det faktisk er søkt eller vil bli søkt om dekning fra Lønnsgarantiordningen. Dette fordi forskutterte dagpenger i realiteten er forskutterte lønnsgarantimidler. Når NAV  mottar søknad om dagpenger ved konkurs, må stønadssøkeren opplyse om det er eller vil bli søkt dekning fra lønnsgarantiordningen. Se egenerklæring ved forskuttering av dagpenger under konkurs, skjemaet
NAV 04-03.07.

Dersom dagpengesøkeren opplyser at det verken er eller vil bli søkt slik dekning, skal søknad om forskutterte dagpenger avslås. Begrunnelsen for avslaget er at søker har krav på lønn i perioden og at de særlige vilkår for forskuttering av dagpenger etter forskriften § 2-1, ikke er til stede.

2.7.   Vilkåret om overdragelse av lønnskrav

Det settes også som vilkår for å få forskuttert dagpenger at søkeren sammen med egenerklæringen formelt overdrar deler av lønnskravet til NAV. Se egenerklæring ved forskuttering av dagpenger under konkurs mv., NAV 04-03.07.

Dersom søkeren ikke overdrar lønnskravet til NAV, avslås søknad om forskutterte dagpenger fordi søker har krav på lønn, jfr. folketrygdloven § 4-3.

NAV trer inn i arbeidstakerens lønnskrav mot boet med samme prioritet, jfr. dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 femte ledd og lønnsgarantiloven § 6. Inntredelsesretten i lønnskravet er begrenset oppad til å omfatte et beløp tilsvarende de dagpenger som blir utbetalt.

2.8.   Vilkåret om tilmelding til NAV

Det er et vilkår for å få forskutterte dagpenger at arbeidstakeren melder seg som arbeidssøker hos NAV. Dette innebærer blant annet at dersom man melder seg som arbeidssøker senere enn konkursåpningstidspunktet, kan forskutterte dagpenger først innvilges fra den dagen man melder seg som arbeidssøker, jf. folketrygdloven § 4-8.

Tidligere var det et krav om at slik tilmelding måtte skje innen 14 dager etter konkursåpning, jf. den tidligere bestemmelsen i lønnsgarantiforskriften § 3-3. Denne bestemmelsen ble opphevet 28. mars 2014 (men gjelder fortsatt for krav opptjent forut for denne dato, jfr. brev fra Arbeids- og sosialdepartementet av 29. april 2014). Det betyr at det for krav som er opptjent etter denne datoen ikke lenger er et vilkår for lønnsgarantidekning at søker har stått tilmeldt som arbeidssøker.

2.9.   Andre forhold

Bostyrer har informasjonsplikt overfor NAV-kontor i det distrikt hvor bedriften ligger om masseoppsigelse i forbindelse med konkursåpningen og hvilke arbeidstakere som omfattes av konkursen, jfr. konkursloven § 85 første ledd nr. 9 og lønnsgarantiforskriften § 5-2 nr. 2. I tillegg skal bostyrer informere NAV Forvaltning Østfold om hvilke arbeidstakere som har krav i boet. Arbeidstakerne søker om forskutterte dagpenger ved NAV-kontoret.

Dekningsloven § 7-11 fjerde ledd krever at arbeidstaker må være tilmeldt NAV som reell arbeidssøker iht. folketrygdloven § 4-5 for å ha et dividendekrav mot boet. Dette påvirker NAVs refusjonskrav overfor konkursboet. Det er derfor viktig å vedlegge egenerklæring og beregningsskjema for anviste dagpenger sammen med refusjonskravet (NAV 67-10.01).

Retten til dagpenger korresponderer med dekningsretten i dekningsloven § 7-11. Vi anser derfor kravet som prioritert for den perioden vilkårene for rett til dagpenger er oppfylt, slik at vi skal ha refundert det som er utbetalt i det aktuelle tidsrom.

På grunn av disponibilitetskravet i dekningsloven 7-11, jfr. folketrygdloven § 4-5, er det ikke anledning til å innvilge dagpenger under etablering så lenge en person mottar forskutterte dagpenger ved konkurs. Se for øvrig rundskriv om dagpenger under etablering.

3.    Forskutterte dagpenger innvilges 

3.1.   Generelt

Er alle vilkår oppfylt, forskutteres dagpenger i en periode begrenset oppad til en måned fra konkursåpningen. Det skal ikke beregnes ventetid (etter folketrygdloven § 4-9) i forskutteringsperioden, jfr. forskrift om dagpenger § 2-2,  og mottaker opparbeider ikke rett til ferietillegg.

3.2.   Melding om vedtak

Søker må informeres skriftlig om at forskutteringen gjelder en avgrenset periode (én måned fra konkursåpningen) og stanser når forskuddsperioden er avviklet. Det må oppgis en t.o.m.-dato i vedtaksbrevet. Det må informeres om at ventedager ikke beregnes i forskuddsperioden.

Søker skal motta kopi av overdragelseserklæringen (NAV 04-03.07). Her fremgår det blant annet at hvis det i ettertid skulle vise seg at lønnskravet ikke var berettiget til dekning, og utbetalingen skyldes uriktige opplysninger fra søkeren, vil NAV kreve tilbake feilutbetalte dagpenger jfr. arbeidsmarkedsloven § 22, jfr. folketrygdloven §§ 22-15 og 22-17.

Søker må også informeres i vedtaket om at han/hun etter en forenklet søknadsprosedyre, vil kunne få innvilget ordinære dagpenger etter forskutteringsperioden, dersom vilkårene er oppfylt. Skjema for forenklet søknadsprosedyre (NAV 04-01.05) utleveres sammen med melding om vedtak.

3.3.   Oversending av vedtak og overdragelseserklæring

[Endret 7/15]

Forvaltningsenheten som har fattet vedtak om forskutterte dagpenger sender vedtaket til dagpengemottakeren. Kopi av NAV 04-03.07 oversendes både bostyrer og stønadsmottaker. Dagpengeenheten skal opprette oppgave i Gosys til NAV Forvaltning Østfold om innvilget forskutterte dagpenger i det aktuelle konkursboet.

3.4.   Forskuttering avsluttes

Når siste anvisning i forskuddsperioden er utbetalt, sender NAV Forvaltning Østfold det samlede krav til bostyrer. Dette skal være i form av NAV 67-10.01, oversendelsesbrev til bostyrer og utskrift fra Arena av utbetalingene. Dessuten skal kopi av oversendelsesbrevet til bostyrer og NAV 67-10.01 sendes:

NAV Økonomitjeneste
Sognefjordvegen 56

6863 Leikanger

4.    Ordinær dagpengeperiode

4.1.   Innledning

Etter forskuddsperiodens utløp, kan dagpenger innvilges etter vanlige regler. Perioden med forskuttering av lønnsgarantimidler i form av dagpenger holdes dermed utenfor rett til dagpenger etter vanlige regler, slik at minstekrav og stønadsperiodens lengde først vurderes når perioden med krav på lønn er avviklet.

4.2.   Forenklet søknad

[Endret 8/15]

Arbeidssøker behøver ikke fremme ny ordinær søknad for å kunne fortsette på ordinære dagpenger, forutsatt at vedkommende søker dagpenger med skjema NAV 04-01.05 innen én uke etter at vedtaket om forskutterte dagpenger er mottatt. Søker bekrefter her at opplysninger gitt på ordinært søknadsskjema fortsatt gjelder og gjentar enkelte sentrale fakta.

4.3.   Minstekrav

Ved ny søknad etter et årsskifte, medregnes forskutterte dagpenger i kravet til minste inntekt etter folketrygdloven § 4-4, jfr. forskrift om dagpenger § 2-3.

4.4.   Vedtak

NAV forvaltning fatter nytt ordinært vedtak på bakgrunn av eksisterende (eventuelt justerte) opplysninger. Dagpenger innvilges fra første dag etter forskutteringsperioden dersom forenklet søknad mottas innen én uke. Dersom forenklet søknad ikke leveres innen en uke må arbeidssøkeren fremme ny ordinær søknad, jf. punkt D ovenfor om forenklet søknad. Under forutsetning av at ny ordinær søknad blir levert innen rimelig tid og at vedkommende har stått tilmeldt i perioden, innvilges også dagpenger i dette tilfellet fra første dag etter forskutteringsperiodens slutt. Se Generelt rundskriv del b punkt 3 i forhold til kravet til ”rimelig tid". Det skal på vanlig måte beregnes ventetid etter folketrygdloven § 4-9.

Del II - Krav mot boet

1.     Endelig krav

NAV Forvaltning Østfold melder det samlede bruttokravet i konkursboet når totalt forskuttert dagpengebeløp er avklart.

For at NAV skal kunne foreta avstemming av konkursbo, er det viktig at Nav Forvaltning Østfold alltid sender kopi av kravbrevet til NAV Økonomitjeneste. NAV forvaltning Østfold foretar eventuelle justeringer senere.

NAV Forvaltning Østfold har oppfølgingsansvaret for etatens krav, se nedenfor under kapittel 11.

2.     Midler i boet

Bostyrer avklarer først om boet har tilstrekkelige midler til å dekke lønnskravene uten å søke lønnsgarantiordningen, jfr. lønnsgarantiforskriften § 5-3. Hvis det er nok midler i boet, dekkes førsteprioriterte krav og alle godkjente prioriterte lønnskrav foreslås utbetalt med 100 prosent. I en slik situasjon blir det ikke aktuelt å forskuttere dagpenger.

3.     Bostyrer søker lønnsgarantidekning

Hvis det ikke er tilstrekkelige midler i boet til å dekke lønnskravene, søker bostyrer på vegne av arbeidstakerne Lønnsgarantiordningen om dekning, jfr. lønnsgarantiforskriften § 5-4. Bostyrer skal oversende alle krav som arbeidstakerne har fremsatt, og opplyse om han innstiller kravene som dekningsberettigede etter lønnsgarantiloven/prioriterte krav etter dekningsloven.

Bostyrer fremmer bruttokrav overfor Lønnsgarantiordningen, men opplyser om andre inntekter som trer i stedet for krav på lønn.

4.     Lønnsgarantimidler utbetales

NAV Lønnsgaranti avgjør søknader om lønnsgarantidekning. Finner de at vilkårene er oppfylt, utbetales et bruttobeløp til bostyrer, jfr. lønnsgarantiforskriften § 4-2. Midlene skal normalt oppbevares på en egen bokonto.

Boet orienteres hvis lønnskrav ikke er berettiget til dekning fra lønnsgarantiordningen, og bostyrer videreformidler avslagsvedtak til søkeren og NAV Forvaltning Østfold.

5.     Utbetaling til arbeidstaker

Bostyrer trekker fra for forskutterte dagpenger og fordeler lønnsgarantimidlene på den enkelte arbeidstaker. Bostyrer gjør også fradrag for skattetrekk og utbetaler netto lønn til hver enkelt arbeidstaker. Utbetaling skjer alltid etterskuddsvis og skal innberettes til skattemyndighetene under kode 123. Utbetalingen gir dermed grunnlag for opparbeidelse av nye dagpengerettigheter, se folketrygdloven § 4-4 og forskrift om dagpenger § 2-3.

Innvilget bruttobeløp, dagpenger, skattetrekk og andre fradrag fremgår skriftlig. Den enkelte arbeidstaker kan kreve at bostyrer gir en nærmere skriftlig redegjørelse for beregningen.

6.     Tilbakebetaling til NAV

Bostyrer tilbakebetaler til NAV et beløp tilsvarende brutto forskutterte dagpenger. Betalingen skjer til en særskilt konto, som i sin tur tilbakefører midlene til Folketrygden. Kontonummeret er: 7694.05.02167.

Bostyrer må underrette NAV Forvaltning Østfold om at betaling er skjedd, med forklaring/spesifisering av eventuelle avvik i forhold til kravet. Det er ikke nødvendig at bostyrer underretter NAV Økonomitjeneste om betalingen. NAV vil motta kopi av betalingsblanketten, og således alltid være oppdatert om innbetalinger.

NAV Forvaltning Østfold er ansvarlig for å følge opp kravet mot boet, se nedenfor under kapittel 11.

7.     Alminnelig konkursfordring

Dersom lønnskravet ikke er dekningsberettiget fra lønnsgarantien, kan NAV likevel ha et førsteprioritetskrav i boet, jfr. dekningsloven § 9-3 første ledd nr 1 femte ledd. Hvis lønnskravet likevel ikke var fortrinnsberettiget og heller ikke berettiget til dekning fra lønnsgarantien, har NAV fortsatt en ikke-prioritert alminnelig fordring mot boet, jfr. dekningsloven § 9-6. Grunnlaget er overdragelse av deler av arbeidstakers lønnskrav på NAV 04-03.07.

Hvis det finnes midler i boet til å dekke alminnelige konkursfordringer, kan NAV få tilbakebetalt hele eller en fastsatt prosentandel av kravet (dividende). Se vedlegg om prioritetsrekkefølgen i konkurs. Arbeidstaker vil også få utbetalt en tilsvarende del av sitt resterende lønnskrav (for eksempel: dersom en arbeidstaker tilkjennes en dividende på 16 prosent, vil NAV ha krav på å få refundert inntil 16 prosent av dagpengene utbetalt for samme periode).

8.     Innbetaling av dividende

Dividende til NAV innbetales til ovennevnte særskilte konto, som i sin tur tilbakefører midlene til Folketrygden. Bostyrer må på vanlig måte gi melding til NAV Forvaltning Østfold om utbetalingen.

9.     Feilutbetalingssak

Årsak til avslag fra Lønnsgarantiordningen kan blant annet være at personen hadde større eierinteresser i bedriften, eller at arbeidstaker og arbeidsgiver har spekulert i å få dekket lønnsmidler fra lønnsgarantien jfr. lønnsgarantiloven § 7. Her forelå ikke vilkårene for forskuttering av dagpenger og arbeidssøker kan måtte betale dagpengene tilbake hvis det er gitt uriktige opplysninger, jfr. folketrygdloven §§ 22-15 og 22-17.

NAV Forvaltning Østfold må i så fall vurdere å opprette en feilutbetalingssak.

Er forskutterte dagpenger mottatt i god tro, må kravet anses som tapt, med mindre det utbetales dividende til arbeidssøker for den del av lønnskravet som ikke er overdratt, jfr. arbeidsmarkedsloven § 22, jfr. folketrygdloven § 22-15.

10.   Utbetaling til feil mottaker

Oppstår den situasjonen at boet på tross av overdragelsen av lønnskravet innstiller på å utbetale dividenden for hele lønnskravet til arbeidstaker, må NAV Forvaltning Østfold gjøre boet oppmerksom på overdragelseserklæringen (NAV 04-03.07).

Dersom bostyrer ikke innstiller på å godkjenne NAVs fordring må NAV eventuelt fremme innsigelse til bostyrer før fordringen blir prøvet, jfr. konkursloven § 113. Dersom bostyrer fastholder sin innstilling må NAV eventuelt reise tvist etter konkursloven § 114. Hvis NAV får godkjent sin fordring og bostyrer likevel utbetaler dividenden til arbeidstaker kan bostyrers utlodning påklages til tingretten etter konkursloven § 130.  Ta kontakt med NAV Forvaltning styringsenhet hvis det er tvil om fremgangsmåten for klagen.

11.   Kontroll og oppfølging av innbetaling

NAV Forvaltning Østfold følger opp kravet mot konkursboet. I enkelte tilfelle kan det være aktuelt å møte i tingretten og for øvrig gjøre det som er nødvendig for å ivareta kravet fra NAV.

Når beskjed om innbetaling mottas fra bostyrer, avregnes dette mot det krav som er sendt.

Dersom ikke kravet dekkes fullt ut, må NAV Forvaltning Østfold undersøke dette nærmere. Årsak kan være at et krav likevel ikke var berettiget til dekning fra Lønnsgarantiordningen. Her må man vurdere om bostyrers beslutning om ikke å tilbakebetale det kravet Nav Forvaltning Østfold har fremsatt skal påklages, om vi skal slå oss til ro med dividende eller om feilutbetalingssak skal foreslås initiert mot arbeidssøker (meldes til NAV forvaltning eller til NAV Kontroll som har ansvar for behandling av feilutbetalingssaker). Resultat rapporteres til NAV Økonomitjeneste.

12.   Melding til NAV Økonomitjeneste

Ved hver innbetaling oppdaterer NAV Økonomitjeneste sin oversikt over innbetalt totalbeløp og hvilket bo innbetaling er foretatt av. Det er imidlertid viktig at bostyrer på betalingsblanketten alltid oppgir eget navn og adresse, konkursboets navn og organisasjonsnummer og navn på NAV Forvaltning Østfold.

Når booppgjøret er ferdig, rapporterer NAV Forvaltning Østfold til NAV Økonomitjeneste om:

• Samlet krav mot ett bo (kun totalbeløp)
• Samlet beløp utbetalt av boet iht. bostyrers melding til NAV Forvaltning Østfold, fordelt på
  • full dekning av prioriterte krav fra boet
  • utbetaling fra Lønnsgarantiordningen
  • utbetaling fra boet til dekning av alminnelig ikke-prioritert konkursfordring

Dersom krav og tilbakebetaling ikke stemmer, rapporteres hvor stort beløp man anser som tapt og beløp i de tilfellene det er initiert eller vil bli initiert feilutbetalingssak mot stønadsmottaker.

NAV Økonomitjeneste avstemmer foreløpig krav/ endelig krav mot det som faktisk er innbetalt.