Rundskriv

§ 4-7 Dagpenger ved permittering

Rundskrivet er omarbeidet i sin helhet i april 2015 av Regelverkskontoret , Ytelsesavdelingen, Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Sist endret 30.06.2016 (gjeldende fra 01.07.2016) av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser:

Tidligere avsnitt «Del B Permitteringslønnsloven» er fjernet. (Se egen informasjon om loven i rundskriv til Hovednummer 37).
Tidligere punkt «Del C…..» har endret tittel til «Del B Om retten til dagpenger ved permittering».
Underpunkt til Del B - «5. Stønadsperiodens lengde ved permittering» er omarbeidet i sin helhet
Se for øvrig endringsmerking [6/16] for andre endringer.

Innhold:

Del A Generelt om permitteringsordningen
1. Innledning
2. Formål
3. Rettskildene
4. Mer om Hovedavtalen og ulovfestet rett
5. Arbeidsgivers lønnsplikt
6. Dagpenger ved permittering
7. Oppgaver i NAV ved permittering og søknad om dagpenger (overordnede oppgaver)
8. Arbeidsgivers plikter

Del B Om retten til dagpenger ved permittering
1. Vilkår for rett til dagpenger ved permittering
2. Vurdering av permitteringsårsak
3. Særregler
4. Streik, lock-out eller annen arbeidstvist i samme bedrift
5. Stønadsperiodens lengde ved permittering
6. Lønn eller krav på lønn
7. Permittering i forbindelse med jul og påske
8. Reell arbeidssøker

Del A Generelt om permitteringsordningen

1. Innledning

[Endret 6/16]

Permittering betyr at arbeidstakeren midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, og at arbeidsgiver midlertidig fritas fra plikten til å utbetale lønn. Formelt sett består arbeidsforholdet fortsatt. Arbeidstakeren har både rett og plikt til å gjenoppta arbeidet når permitteringstiden utløper eller hvis arbeidsgiver har behov for arbeidskraft i løpet av permitteringsperioden.

Adgangen til å permittere er forankret i tariffavtaler og i ulovfestet sedvanerett. Hovedavtalen mellom LO og NHO har dannet mønster for mange andre tariffavtaler. Hovedavtalens regler er også normgivende for arbeidsforhold uten tariffregulering. Hvor lenge arbeidsgiveren kan fritas fra plikten til å betale lønn er regulert i lov om lønnsplikt under permittering (permitteringslønnsloven).

Permittering kan være hel eller delvis. Ved hel permittering er arbeidstakeren helt fritatt for arbeidsplikt i en sammenhengende periode. Ved delvis permittering arbeides det enkelte dager eller med redusert daglig arbeidstid.

Kostnadene ved permittering fordeles som følger:

Arbeidsgiver har lønnsplikt i deler av permitteringsperioden.
Deretter påløper tre ventedager der arbeidstakeren verken mottar lønn eller dagpenger.
Dersom vilkårene for rett til dagpenger er oppfylt, betaler folketrygden dagpenger (delvis lønnskompensasjon) i den perioden hvor arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikten etter permitteringslønnsloven. Det er ikke alltid samsvar mellom disse to periodene.
Deretter gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt.

NAV må holde god kontakt med den enkelte bedrift på et så tidlig tidspunkt som mulig i en permitteringssituasjon. Som offentlig arbeidsformidler vil NAV være interessert i å informere om hva slags bistand NAV kan gi permitterte arbeidstakere samt diskutere mulige løsninger innenfor rammen av NAVs virkemidler. NAV vil på denne måten tidlig kunne avklare om tilleggsinformasjon er nødvendig for å kunne gjøre vedtak etter folketrygdlovens § 4-7.

Merk at selv om det foreligger grunn til permittering etter arbeidsrettslig sedvanerett, så vil ikke dette automatisk utløse rett til dagpenger etter folketrygdloven.

2. Formål

Det er et formål med permitteringsordningen at arbeidstakerne skal unngå oppsigelse i en midlertidig periode med mangel på arbeid.

For arbeidsgiver er adgangen til å bruke permitteringer ved midlertidig produksjonsnedgang et av virkemidlene for en fleksibel tilpasning til markedssituasjonen. Siden adgangen til å bruke innleid arbeidskraft og midlertidige ansettelser er begrenset, har permitteringsinstituttet vært et viktig virkemiddel i perioder hvor bemanningen tidvis har overgått oppdragstilgangen. Bedriftene har beholdt kompetente arbeidstakere og har derved raskt kunnet normalisere produksjonen når forholdene har gitt grunnlag for dette. Arbeidslivsmeldingen (St.meld. 29 (2010-2011) påpeker at disse trekkene ved norsk arbeidsliv har motvirket oppsigelser og nedbemanninger.

3. Rettskildene

[Endret 6/15, 6/16]

Noen sentrale rettskilder vedrørende dagpenger og permittering er:

Folketrygdloven § 4-7 og forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (dagpengeforskriften) kap. 6

Regulerer arbeidstakers rett til dagpenger ved permittering.

Lov om lønnsplikt under permittering (permitteringslønnsloven)
Forskrift til permitteringslønnsloven

Regulerer arbeidstakers rett til lønn under permittering.

Hovedavtalen mellom LO og NHO, andre tariffavtaler og sedvanerett

Adgangen til å permittere og de nærmere vilkårene for permittering er ikke lovfestet, men kan følge av tariffavtale, individuell arbeidsavtale eller utviklet sedvanerett. Hovedavtalen mellom LO og NHO har dannet mønster for mange andre tariffavtaler. Disse har dannet mønster for praksis også utenfor avtalens område, dvs. arbeidsforhold uten tariffregulering.

Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet kan gi veiledning om arbeidsrettslige spørsmål knyttet til forholdet arbeidsgiver – arbeidstaker, og som hører inn under arbeidsmiljøloven, bl.a. arbeidstakernes stillingsvern. Arbeidstilsynets faktasider: www.arbeidstilsynet.no

4. Mer om Hovedavtalen og ulovfestet rett

Hovedavtalen gir adgang til å permittere i forbindelse med midlertidige driftsinnskrenkninger og driftsstans. Permitteringen skal som hovedregel drøftes mellom partene på arbeidsplassen før arbeidsgiver varsler og iverksetter permitteringen.

Etter Hovedavtalen vil det foreligge saklig grunn for permittering når en arbeidsgiver, for en begrenset periode, ser at arbeidstakeren ikke kan beskjeftiges på en for bedriften forsvarlig måte. Det er bare når den manglende beskjeftigelsen er midlertidig at bedriften kan permittere. Hvis det ikke foreligger rimelig grunn til å tro at de aktuelle arbeidstakerne vil bli tatt tilbake i arbeid, må bedriften i stedet gå til oppsigelser.

Eksempler på saklige permitteringsgrunner etter Hovedavtalen og ulovfestet rett er ordremangel og fulle lagre, vareopptelling, reparasjoner og ominnredning av arbeidslokalene av en slik art og omfang at produksjonen i en midlertidig periode helt eller delvis må innstille. Andre eksempler kan være råstoffmangel, økte strømpriser, finanskrisen, tap av anbud, økt konkurranse, uforutsette hendelser og andre praktiske arbeidshindringer. Det vil også være saklig grunn for permittering dersom det inntreffer slike uforutsette omstendigheter som er nevnt i arbeidsmiljøloven § 15-3 nr. 10. Dvs. ulykker, naturhendelser (f.eks. flomkatastrofer, vulkanutbrudd), brann, strømbrudd osv.

5. Arbeidsgivers lønnsplikt

[Endret 6/16]

Lov om lønnsplikt under permittering (permitteringslønnsloven) med forskrift regulerer i hvilken utstrekning arbeidsgiver har plikt til å betale lønn til permitterte arbeidstakere, hvor lang periode de er fritatt fra lønnsplikten ved permitteringer og beregning av permitteringslønn.

Permitteringslønnsloven bidrar til at arbeidsgiverne bærer sin del av omkostningene ved permitteringen, ved at de må betale permitteringslønn til de ansatte i en viss periode etter at permitteringen er iverksatt, og ved at arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer etter at perioden med fritak fra lønnsplikt er utløpt.

Noe av bakgrunnen for loven (som kom i 1988), var at man med økende bruk av permitteringer ønsket å forhindre at en uforholdsmessig stor andel av kostnadene ved permitteringer, ble veltet over på det offentlige. Ved å lovfeste arbeidsgivers lønnsplikt under permittering, ble kostnadene fordelt mellom virksomhetene, staten (folketrygden) og den enkelte arbeidstaker.

Permitteringslønnsloven er behandlet i eget rundskriv til Hovednummer 37.

6. Dagpenger ved permittering

Formålet med dagpenger ved permittering er å redusere arbeidstakerens tap av inntekt i permitteringsperioden. I utgangspunktet skal dagpenger ved arbeidsløshet gi inntektssikring for de som har mistet arbeid helt eller delvis, dersom de kan anses som reelle arbeidssøkere etter folketrygdloven § 4-5. Permitterte, som har et arbeidsforhold og bare er midlertidig helt eller delvis uten arbeid, kan likevel få dagpenger selv om de i mindre grad enn andre dagpengemottakere kan sies å være reelle arbeidssøkere. At det gis dagpenger ved permittering innebærer med andre ord et unntak fra hovedregelen. Se mer om dette under Del C, punkt 8.

For å ha rett til dagpenger ved permittering stilles det blant annet vilkår om at permitteringen skyldes ”mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiveren ikke kan påvirke”, jf. folketrygdloven § 4-7. Vilkåret «som arbeidsgiver ikke kan påvirke» gjelder både ved alternativet «arbeidsmangel» og «andre forhold».

7. Oppgaver i NAV ved permittering og søknad om dagpenger (overordnede oppgaver)

[Endret 6/15, 6/16]

Gi generell informasjon og veiledning om permitteringslønnsloven.
Avklare tolkningsproblemer om eventuelt unntak fra arbeidsgivers lønnsplikt, arbeidsgiverperiodens lengde, avbrudd i permitteringen, beregning av perioden for fritak for lønnsplikt, gjenopptak med mer.
Gi orientering om rettigheter og plikter vedrørende dagpenger.
Innhente ytterligere opplysninger fra arbeidsgiver om permitteringsårsaken, dersom det er nødvendig for å kunne foreta en vurdering av om vilkårene i folketrygdloven § 4-7 er oppfylt.
Gi orientering om aktuelle arbeidsrettede tiltak til permitterte.
Behandle søknad om dagpenger.
Alle permitteringer skal registreres i Arena, uansett om det er massepermittering eller ikke.
Ved hver ny søknad om dagpenger ved permittering, må saksbehandler sjekke om stønadssøkeren har vært permittert fra samme arbeidsgiver tidligere.
Har stønadssøkeren arbeidet hos permitterende arbeidsgiver i 29 uker eller mer uten forbruk av 49-ukersperioden, skal permitteringstelleren i Arena tilbakeføres til 4900

8. Arbeidsgivers plikter

8.1. Plikt til å bidra til sakens opplysning

Arbeidsgiver må gi NAV tilstrekkelig informasjon om permitteringsårsaken. Når det er enighet mellom partene om at arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan forventes og at årsaken til permittering er forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke, må dette kunne dokumenteres. Det er mest hensiktsmessig at enigheten mellom partene dokumenteres i protokoll.

8.2. Varslingsplikt

Hovedavtalen har bestemmelser om at arbeidsgiver skal gi arbeidstakerne forhåndsvarsel om permittering vanligvis fjorten dager før permitteringen iverksettes. Det kan avtales kortere frister. Varslingstiden begynner å løpe dagen etter at varselet er gitt. Ved uforutsette hendelser er fristen to dager, mens ved brann gjelder hovedregelen om fjorten dagers frist. Se Hovedavtalen mellom LO og NHO, eller annen tariffavtale hvis forholdet er regulert der. Varslingsplikten gjelder også utenfor Hovedavtalens område.

Varselet skal inneholde informasjon om permitteringens årsak, varslingsdato, dato for iverksettelse og permitteringens lengde, hvem som blir permittert, og om det er hel eller delvis permittering.

Arbeidsgiver skal melde fra til NAV-kontoret i den kommunen der bedriften ligger, dersom permitteringen gjelder minst ti arbeidstakere. jf. arbeidsmarkedsloven § 8. Melding skal skje på skjema NAV 76-08.03.

8.3. Permitteringslønn

[Tilføyd 6/16]

Arbeidsgiver skal betale den permitterte lønn i deler av permitteringstiden. Se rundskriv om permitteringslønn til Hovednummer 37.

Del B Om retten til dagpenger ved permittering

1. Vilkår for rett til dagpenger ved permittering

Det kan ytes dagpenger til medlem som er permittert på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke, jf. folketrygdloven § 4-7. Med permittering menes i denne sammenheng at arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, enten dette bestemmes ensidig av arbeidsgiver eller ved avtale i det enkelte tilfelle.

Arbeids- og sosialdepartementet har i forbindelse med endringsforskrift av 30. januar 2014 instruert Arbeids- og velferdsetaten om å endre praksis for dagpenger under permittering. I dagpengeforskriften § 6-1 andre ledd første punktum er det presisert at vilkårene i folketrygdloven § 4-7 som hovedregel er oppfylt dersom det dokumenteres enighet mellom partene om at grunnlaget for permittering foreligger.

2. Vurdering av permitteringsårsak

2.1 Saker hvor det er dokumentert at partene er enige - hovedregel

I dagpengeforskriften § 6-1 andre ledd første punktum er det presisert at vilkårene i folketrygdloven § 4-7 som hovedregel er oppfylt dersom det dokumenteres enighet mellom partene om at grunnlaget for permittering foreligger, og det på denne måten godtgjøres at virksomheten har gjort det som med rimelighet kan forventes for å unngå permittering og at årsaken ligger utenfor det som arbeidsgiver kan påvirke.

Bestemmelsen innebærer at det bare er nødvendig å dokumentere enighet om

at det er saklig grunn for permitteringen
at permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke
at arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permitteringen

Så lenge enigheten om alle tre punkter er dokumentert, skal det bare helt unntaksvis gjøres en nærmere vurdering av bakgrunnen for enigheten, jf. dagpengeforskriften § 6-1 andre ledd andre punktum.

2.2 Saker hvor det er dokumentert at partene er enige - unntak

Helt unntaksvis vil det kunne oppstå situasjoner der det kan være tvil om vilkårene i folketrygdloven § 4-7 er oppfylt, selv om partene har dokumentert enighet, jf. dagpengeforskriften § 6-1 andre ledd andre og tredje punktum. Nedenfor følger en punktliste over de tilfellene hvor det unntaksvis kan være nødvendig å gjøre nærmere undersøkelser selv om partene er enige:

Ved permitteringer fra virksomheter som utelukkende tilbyr arbeid deler av året (skiskoler og sommercampingplasser).
Ved permitteringer i tilknytning til alminnelige ferie- og helligdager.
Ved tilfeller der arbeidsgiver er å bebreide, for eksempel tap av bevilling eller stengning på grunn av brudd på offentlig regelverk.
Ved tilfeller der arbeidstaker er å bebreide, for eksempel tap av førerkort, bevilling eller brudd på offentlig regelverk.
Ved tilfeller der eneste ansatt i eget AS permitterer seg selv helt eller med høy permitteringsgrad. Her vil det i utgangspunktet ikke foreligge rett til dagpenger under permittering.

Utgangspunktet er at det må vurderes konkret om det kan være grunn til å gjøre en nærmere vurdering av de særlige vilkårene i § 4-7, selv om partene er enig. Et vesentlig moment i så fall er permitteringens varighet ut fra at permitteringsinstituttet er knyttet til en midlertidig situasjon.

Det kan også være grunn til å gjøre en nærmere vurdering hvis det foreligger mer varige endringer i rammebetingelsene som arbeidsgiver må kunne planlegge bemanningen etter. I slike tilfeller vil det kunne være en større forventning om at det gjort noen konkrete grep for å unngå permittering. For å sikre forutberegnelighet er det viktig at det er en tett dialog mellom Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsgiver, slik at virksomheten er informert om at en slik vurdering kan være aktuell.

Avslag på søknad om dagpenger under permittering kan i disse situasjonene bare gis dersom NAV etter 1. februar 2014 har vært i dialog med arbeidsgiver, og presisert hvilke regler som gjelder og hvilke vurderinger som kan være aktuelle. Det er NAV sitt ansvar å dokumentere det nærmere innholdet i hva som er kommunisert til den aktuelle virksomheten, og når dette har skjedd.

Ved senere permitteringer blir vurderingstemaet om arbeidsgiveren i den mellomliggende perioden har gjort det som med rimelighet kan forventes for å tilpasse virksomheten de endrede rammebetingelsene. For at virksomheten skal ha tilstrekkelig tid til å gjennomføre eventuelle tilpasninger, må det som hovedregel gå minst ett år fra NAV første gang var i kontakt med bedriften og til den situasjonen oppsto som på nytt betinger permittering.

Se Vedlegg 2 - Rutine for vurdering av permitteringsårsak ved varig endring av rammebetingelser.

2.3 Saker hvor det ikke er dokumentert enighet

I dagpengeforskriften § 6-1 tredje ledd fremgår det at vilkårene i folketrygdloven § 4-7 om midlertidighet og om mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke, må vurderes nærmere når enighet ikke er dokumentert.

2.3.1 Midlertidig driftsinnskrenkning eller driftsstans

Folketrygdlovens § 4-7 fastslår at «Med permittering menes i denne sammenheng at arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, enten dette bestemmes ensidig av arbeidsgiver eller ved avtale i det enkelte tilfelle.». En grunnleggende forutsetning for å kunne permittere er dermed at driftsinnskrenkningen/-stansen er midlertidig. Permittering er dermed et virkemiddel når det er rimelig sannsynlig at arbeidsforholdet vil bli brakt til live igjen. Ved massepermitteringer må sannsynligheten gjelde for hver enkelt permittert. Permitteringslønnslovens tidsmessige rammer for lønnsplikt / ikke lønnsplikt kan være veiledende, men ikke bindende, for vurderingen. I praksis er det sjelden tale om midlertidighet hvis perioden i utgangspunktet overstiger ett år. Hvis behovet for nedbemanning skyldes grunnleggende endringer i de generelle forutsetningene for driften, så vil oppsigelser være det riktige virkemiddel.

2.3.2 Forhold arbeidsgiver kan påvirke/ikke kan påvirke

Arbeidsgivers mulighet til å påvirke situasjonen, er et sentralt moment når NAV skal vurdere om permitteringsårsaken gir rett til dagpenger. Påvirkningsmulighet er igjen avhengig av om årsaken er overskuelig innenfor den tid arbeidsgiver har hatt til rådighet.

Dagpenger kan bare gis i situasjoner hvor årsaken til permitteringen er forhold som arbeidsgiveren ikke kan påvirke og dermed innrette seg etter. Høyesteretts dom av 31. mars 2014 i sak HR-2014-00656-A innebærer imidlertid at det ved vurderingen ikke lenger kan stilles vilkår om at permitteringsårsaken må være ekstraordinær og/eller uforutsigbar. Det betyr at så lenge arbeidsgiver har gjort det som er mulig for å unngå eller redusere permitteringene, kan ikke et krav om dagpenger avslås utelukkende fordi permitteringsårsaken ikke var uventet eller uforutsigbar.

Vilkåret om at arbeidsgiver må ha gjort «det som med rimelighet kan kreves for å unngå permittering», må vurderes ut fra hvilke virkemidler som har vært til rådighet, og ut fra hvor lang tid vedkommende har hatt. Der hvor det kan dokumenteres av virksomheten har foretatt konkrete tiltak for å tilpasse seg situasjonen, vil det som regel være naturlig å konstatere at arbeidsgiver har gjort det som er mulig for å unngå permitteringen.

Eksempler på forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke:

Avsetningsvansker og tap av arbeidsoppdrag på grunn av vanskelige markedsforhold.
Flom, brann, orkan, kulde og andre naturomstendigheter.
Tap av anbud der arbeidsgiver har gjort det som er nødvendig for å skaffe seg arbeidsoppdrag, for eksempel der arbeidsgiver er i nye anbudsforhandlinger hvor noe er tapt, men man venter på avgjørelser i andre.
Nye forskrifter eller pålegg fra annen offentlig myndighet som krever ombygging eller stenging av bedriften i en periode.
Stengingspålegg fra tilsynsmyndigheter som Arbeidstilsynet, Mattilsynet Forurensingstilsyn mm., hvor stengningen ikke skyldes forsømmelser fra arbeidsgivers side.
Mangel på arbeid som skyldes manglende leveringer/ordrer etc. på grunn av arbeidskonflikt/streik i annen bedrift.

Eksempler på forhold som arbeidsgiver kan påvirke:

Sesongpermitteringer virksomheter som utelukkende tilbyr sesongarbeid, dvs. kun tilbyr arbeid deler av året (skiskoler, sommercampingplasser). Jo mer forutsigbar sesongvariasjonen er, jo større krav kan settes til hva arbeidsgiver har gjort for å unngå permittering.
Permittering i tilknytning til alminnelige ferie- og helligdager.
Ominnredning og reparasjoner som kan planlegges over tid.
Tap av bevilling som skyldes overtredelse av skjenke-/bevillingsregler.
Organisering av arbeidet.
Overtidsarbeid og produksjon for lager med påfølgende permittering.
Inntak av nye arbeidstakere med samme kvalifikasjoner som den/de permitterte.
Permitterte tas inn og arbeider overtid.
Lukking etter pålegg om utbedring pga. dårlig vedlikehold.
Modernisering, ordinær oppussing og vedlikehold.
Oppussing pga. slitasje og andre endringer som salgsfremmende tiltak.
Installasjon av nye maskiner.

2.3.3 Mer om midlertidig mangel på arbeid som skyldes forhold arbeidsgiver kan eller ikke kan påvirke

Anbudssituasjon/økt konkurranse i markedet

Skyldes tapet at arbeidsgiver ikke fyller formelle krav, mangler nødvendige godkjenninger el.lign., vil permitteringer som følge av tapt anbud som hovedregel ikke gi rett til dagpenger. Spørsmålet blir om arbeidsgiver har gjort det som er nødvendig for å skaffe seg arbeidsoppdrag.

Utvikling, kvalifisering og omorganisering av bedriften

Produktutvikling kan være en nødvendighet for bedriften for å kunne møte konkurransen i markedet. Dette gir imidlertid ikke noe særskilt grunnlag for å permittere med rett til dagpenger, i den perioden dette skjer.

En del bedrifter permitterer under omorganisering av virksomheten. Slike organisatoriske forhold betraktes imidlertid som en del av den ordinære driften som virksomheten kan planlegge i forhold til, og driftsstans som følge av dette, er i seg selv ingen permitteringsårsak som gir rett til dagpenger.

Permittering av ansatte i eget AS

Permitteringsårsaken må ses i sammenheng med hva arbeidsgiver selv kan påvirke. I alle bedrifter bør det jobbes kontinuerlig med å sikre tilstrekkelig arbeid. Hvis eneste ansatt i eget AS, permitterer seg selv en permitteringsgrad på 80 prosent eller mer, vil det i utgangspunktet ikke foreligge rett til dagpenger under permittering.

Særlig om permitteringer som skyldes ”sesongvariasjoner”

Regelmessige sesongvariasjoner er normalt forventet og permitteringer på grunn av dette gir som hovedregel ikke rett til dagpenger ved permittering. NAV skal likevel vurdere permitteringsgrunnen konkret ut fra bedriftens situasjon og av forholdene på stedet.

Det kan tenkes situasjoner der det blir nødvendig å permittere selv om arbeidsgiver har gjort det som er rimelig å kreve for å tilpasse bemanningen til normale sesongvariasjoner. Hvorvidt det foreligger «forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke», må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Uavhengig av sesong blir det en vurdering av hva som kan anses å ligge innenfor eller utenfor arbeidsgivers kontroll. Når NAV skal vurdere hva som er rimelig, er det ikke minst viktig å ta hensyn til den tid som arbeidsgiver har hatt til rådighet.

Normalt må både arbeidsgiver og arbeidstaker være forberedt på klimaforholdene som gjelder på arbeidsstedet. Unormalt strenge kuldeperioder som umuliggjør utføring av arbeidsoppgaver kan likevel være vanskelig å varsle særlig lang tid i forveien. Hva som er unormalt strenge kuldeperioder vil variere regionalt.

Særlig om permittering i ideelle virksomheter

Ideelle virksomheter og andre private virksomheter som leverer tjenester til det offentlige, står ikke i noen særstilling i forhold til vurderingen av permitteringsreglene i folketrygdloven. Lovens krav til ”mangel på arbeid som arbeidsgiver ikke kan påvirke”, skal vurderes på samme måte som ved andre private virksomheter. Det er ikke slik at denne typen virksomhet ikke kan permittere med rett til dagpenger, slik det er for offentlig sektor.

3. Særregler

3.1. Følgende har vanligvis ikke rett til dagpenger ved permittering:

Arbeidstakere i statlig, fylkeskommunal eller kommunal virksomhet, herunder i offentlige skoler.
Arbeidstakere i kulturinstitusjoner organisert som aksjeselskap, stiftelse o.l. når den offentlige støtten er på 50 % eller mer.
Arbeidstakere som deltar i streik, lock-out eller annen arbeidstvist – (folketrygdloven § 4-22).
Personer over 67 år – (folketrygdloven § 4-23).
Personer med lønnskrav i permitteringsperioden (varselperiode og lønnspliktperiode) (folketrygdloven 4-3 første ledd).
Personer som ikke har avspasert opptjente fridager – (folketrygdloven § 4-3 første ledd).
Personer i oppsigelsestid med krav på lønn – (folketrygdloven § 4-3 første ledd).
Tilkallingshjelp og frilansere (disse kan ha rett til dagpenger etter vanlige regler).

3.2. Unntak

Ansatte i offentlig sektor

Ansatte kan likevel få dagpenger ved permittering når virksomheten er organisert som en selvstendig enhet og drives etter de samme prinsipper som privat næringsvirksomhet.

Tilsvarende gjelder hvis permitteringen skyldes brann, ulykke, naturomstendigheter eller andre uforutsette hendinger. Departementet har lagt til grunn at streik etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle kan anses å være en uforutsett hendelse.

Private skoler

Ansatte kan få dagpenger ved permittering hvis arbeidsgiver er brakt i en situasjon hvor driftsinnskrenkning eller driftsstans er nødvendig. Generell dårlig økonomi, f.eks. som følge av at skolen helt eller delvis har mistet statsstøtte, kan ikke godkjennes som årsak. Det samme gjelder i tilfelle der departementet har trukket tilbake skolens godkjenning, selv om vedtaket er påklaget.

Kulturinstitusjoner

Ansatte kan få dagpenger ved permittering hvis permitteringen skyldes uforutsette hendinger som brann, ulykker, streik mv.

3.3. Særregler om at enkelte vilkår skal anses oppfylt

Dersom det foretas permitteringer av sjømenn som har fratrådt skip som har seilt inn i farlige farvann, er det partene som tar stilling til lovligheten av permitteringene, jfr. skipsarbeidsloven § 9-5. Ved enighet i slike tilfeller skal NAV legge til grunn at permitteringen er lovlig og vilkåret om mangel på arbeid er oppfylt, jfr. instruks fra ASD datert 18.09.2014.

4. Streik, lock-out eller annen arbeidstvist i samme bedrift

4.1 Innledning

Det ytes ikke dagpenger til medlem som deltar i streik, eller som er omfattet av lock-out eller annen arbeidstvist, jf. folketrygdloven § 4-22.

4.2 Hva regnes som samme bedrift

Den enkelte bedriftsenhet i et konsern med flere bedriftsenheter.
Hvis enhetene har samme eier og driver samme type produksjon, uavhengig av geografisk plassering.

Det ytes ikke dagpenger til arbeidstakere når de er omfattet av lock-out eller annen arbeidstvist og av den grunn blir permittert. Dette gjelder selv om de ikke deltar i streiken/arbeidstvisten, hvis det må antas:

At de permittertes lønns- eller arbeidsvilkår er nært knyttet til de streikendes lønns- og arbeidsvilkår.
At de permitterte har lik eller liknende utdanning, stilling eller yrkespraksis som de streikende.
At de streikendes tariffavtaler blir regulert innen omtrent samme tidsramme og/eller det er tatt inn klausul om eventuell reforhandling av de permittertes tariffavtale dersom de streikende får bedre avtale. Om den permitterte er organisert eller ikke er irrelevant.

4.3 Når permitterte blir tatt ut i streik

Heltids- og deltidsansatte arbeidstakere som er permittert av andre årsaker ved arbeidstvistens begynnelse og som blir tatt ut i streik må anses å få sine lønns- og arbeidsvilkår påvirket av utfallet av streiken. For deltidsansatte må det vurderes om de har rett til dagpenger etter vanlige regler for den delen som ikke berøres av konflikten.

Stønadsmottakere som på forhånd er permittert av andre årsaker enn streik, og ikke selv blir tatt ut i streik, beholder retten til dagpenger. Dette gjelder selv om de arbeider ved samme bedrift som de som er i streik og deres lønns- og eller arbeidsvilkår vil bli påvirket av utfallet av streiken. Grunnen til dette er at ledigheten ikke har oppstått "på grunn av arbeidstvisten".

4.4 Når lærlinger blir tatt ut i streik

Lærlinger som kommer inn under samme overenskomst som de streikende må antas å få sine lønns- og arbeidsvilkår påvirket av utfallet av streiken. Mer om lærlingers stilling ved konflikt i egen bedrift, se Hovedavtalen mellom LO og NHO § 3-2.

4.5 Når utleide arbeidstakere tas ut i streik

Arbeidstakere som er ansatt i utleiefirma/bemanningsbyrå, kan ha rett til dagpenger hvis de blir permittert av utleiefirmaet/bemanningsbyrået.

5. Stønadsperiodens lengde ved permittering

[Omarbeidet i sin helhet 6/16]

5.1 Hovedregel

Perioden med rett til dagpenger ved permittering er i folketrygdloven § 4-7 begrenset til 26 uker. Men i dagpengeforskriften § 6-8 a) fremkommer at dagpengeperioden kan utvides i tråd med bestemmelsene i permitteringslønnsloven med forskrift. Periodens maksimale varighet er dermed harmonisert med den perioden arbeidsgiver kan permittere uten plikt til å betale lønn

Ved vedtak om dagpenger under permittering skal det fattes vedtak med en sluttdato for permitteringen når denne er kjent (lukkede vedtak).

Stønadsperiodens lengde på 52/104 uker, jf. folketrygdloven § 4-15, utgjør den ytre ramme for perioden med dagpenger der retten ikke er begrenset av særskilte regler for permitterte. Utbetalingen stanses når den første begrensning er nådd. Varer permitteringen utover dagpengeperioden, må det fremmes nytt krav om dagpenger, og vilkårene må prøves på nytt.

5.1.1 Regnskapet over permitteringsuker

Forbruk av periode med fritak fra arbeidsgivers lønnsplikt og stønadsperiode registreres maskinelt i Arena når det sendes meldekort

Perioden med fritak fra arbeidsgivers lønnsplikt kan også løpe uten at dagpenger forbrukes. NAV må påse at regnskapet over forbruk av permitterte uker er korrekt.

Husk at uker med permisjon, ferie og sykdom etc. ikke inngår i permitteringsperioden. Husk også at uker som permittert kan løpe selv om det ikke foreligger rett til dagpenger. Dette gjelder f.eks. ved avbrudd i stønadsforholdet pga. arbeid under løpende permittering som utgjør mer enn 50 % (60 %) av vanlig arbeidstid, men likevel slik at medlemmet anses løpende permittert.

Etter stans på grunn av begrensningene knyttet til permittering uten lønn vil retten til å permittere uten lønn og retten til dagpenger gjenoppstå så snart arbeidstaker ikke lenger har vært permittert i det maksimale antall uker innenfor de siste 18 måneder.

Se rundskriv til permitteringslønnsloven i Hovednummer 37 for nærmere veiledning om arbeidsgivers lønnsplikt og fritak fra lønnsplikt.

(Dersom medlemmet sies opp fra sitt arbeid vil det kunne gjenoppstå rett til ordinære dagpenger, etter utløpet av oppsigelsestiden.)

5.2 Unntak ved deltakelse i arbeidsmarkedstiltak når 30/49 uker permittering er oppnådd

Permitterte arbeidstakere som deltar på arbeidsrettede tiltak i regi av eller i samarbeid med NAV på det tidspunkt hvor de har forbrukt 49 uker med dagpenger, kan fortsette på dagpenger så lenge tiltaket varer, likevel ikke utover fastsatt stønadsperiode etter folketrygdloven § 4-15. Arbeidsgiver vil da heller ikke ha noen lønnsplikt på fem arbeidsdager etter 30 uker. Se permitteringslønnsloven § 3 fjerde ledd og dagpengeforskriften § 6-8 bokstav b.

5.3 Unntak ved permittering som skyldes arbeidstvist

Ved permitteringer som skyldes arbeidstvist gjelder ikke reglene i permitteringslønnsloven. Arbeidstakeren har derfor ikke rett til lønn under permitteringen. Hovedregelen i folketrygdloven § 4-15 om antall stønadsuker styrer alene stønadsperiodens varighet.

5.4 Unntak ved permittering i fiskeforedlings- og fiskeoljebedrifter

Endring pr. 1. januar 2013: Ansatte i fiskeindustrien vil kunne motta dagpenger ved permittering i maksimalt 52 uker. Endringen vil kun gjelde for nye tilfeller. Dette innebærer at permitteringer som iverksettes 1. januar 2013 eller senere vil følge nye regler, men permitteringer som er iverksatt før 1. januar 2013 vil følge hovedregelen i folketrygdloven § 4-15 om antall stønadsuker.

Endring pr. 1. juli 2012 i kravet til reduksjon i arbeidstid til 40 prosent for permitterte i fiskeindustrien, gjelder både nye saker og løpende tilfeller (herunder gjenopptak).

Husk at det ikke skilles mellom hele og delvise permitteringer, og at fiskeoljebedrifter stilles likt med annen fiskeforedlingsindustri. Permitterte i fiskeindustrien slipper ventedager ved søknad om dagpenger ved permittering.

5.4.1 Særlig om 52-ukersregnskapet ved permittering i fiskeforedlings- og fiskeoljebedrifter

Permitterte i fiskeforedlings- og fiskeoljebedrifter kan maksimalt motta dagpenger i 52 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Dette er regulert i dagpengeforskriften § 6-7 nr 1.

Begrensningen på 52 uker gjelder selv om arbeidsgiver har anledning til å permittere utover en slik periode uten lønn.

Perioden på 52 uker med dagpenger under permittering, skal telles på samme måte som den ordinære dagpengeperioden etter ftrl § 4-15. Dette innebærer da at perioden på 52 uker er knyttet til bruker og ikke til den enkelte arbeidsgiver.

Følgende perioder går til forbruk av stønadsperioden på 52 uker:

Hver meldeperiode hvor det er utbetalt fulle eller graderte dagpenger, forbruker to hele uker av stønadsperioden.
Utbetales graderte dagpenger på grunnlag av lengre perioder, går alle ukene til forbruk. Se rundskriv til ftrl § 4-13 Graderte dagpenger.
Dersom vedtaket om dagpenger er innvilget eller stanset midt i en meldeperiode, går bare dagene som er innenfor vedtakets t.o.m. og f.o.m. dato til forbruk (dersom det er utbetalt graderte dagpenger for denne meldeperioden).
Uker med forlenget ventetid eller tidsbegrenset bortfall.
Dersom brukeren har forbrukt mer enn 52 uker av den ordinære dagpengeperioden, har han rett til dagpenger under feriefravær i inntil fire uker. Utbetaling av dagpenger for dager med feriefravær går til forbruk av perioden på 52 uker.

Følgende perioder går ikke til forbruk av stønadsperioden på 52 uker:

Meldeperioder hvor det ikke er utbetalt dagpenger.
Dager med sykdom, eller feriefravær som ikke gir rett til dagpenger.
Uker som permittert pga arbeidstvist, jf dagpengeforskriften § 6-6.

Det skal fattes vedtak med en sluttdato når dato for permitteringens slutt er kjent (lukkede vedtak). Dersom permitteringen forlenges og det ikke er ny permittering, må brukeren aktivt søke om gjenopptak av stønadsforholdet, med nødvendig dokumentasjon. Ved ny permittering med ny varslingsperiode, må det søkes om dagpenger på nytt.

6. Lønn eller krav på lønn

6.1 Innledning

Vilkåret i folketrygdloven § 4-3 første ledd om at medlemmet må ha tapt arbeidsinntekt gjelder også for permitterte arbeidstakere.

6.2 Streikebidrag og aktiviteter arrangert av fagforeninger

Streikebidrag er ikke å anse som lønn.

Fagforeningsopplæring og liknende aktiviteter, er ikke å anse som utdanning eller arbeid i forhold til føring på meldekort.

6.3 Når iverksettes permittering ved avspasering av opptjente fridager

Offshorearbeidere, sjøfolk og andre arbeidstakere med arbeidsavtaler som innebærer at de har friperioder dekket av lønn mellom arbeidsperioder, må avspasere fridagene før dagpenger kan innvilges.

Det er bare opptjente fridager som må avspaseres. Fremtidige fridager som ville blitt opparbeidet dersom vedkommende ikke var permittert, skal ikke avspaseres.

Eksempel:

[Endret 6/15]

I eksemplene nedenfor tas det utgangspunkt i en skiftsyklus på 2 kalenderuker i arbeid og 4 kalenderuker med tjenestefri, hvor søndag er siste arbeidsdag i arbeidsukene.

Typetilfelle 1

I typetilfelle 1 blir permitteringen iverksatt første ordinære arbeidsdag i skiftsyklusen, dag 1 i uke 1, og arbeidsgiverperioden blir ikke forskjøvet fordi det på det tidspunktet ikke er opparbeidet tjenestefri. Arbeidsgiverperioden er avspasert etter 2 kalenderuker / 10 arbeidsdager, altså på dag 14 i uke 2.

Typetilfelle 2

I typetilfelle 2 blir permitteringen iverksatt på dag 1 i uke 2. Dersom dette medfører at et forholdsmessig antall fridager er opparbeidet, må disse fridagene avspaseres før lønnspliktdagene begynner å løpe. Det er arbeidsavtalen som regulerer dette. Forutsatt at 1 uke i arbeid gir 2 uker tjenestefri, vil arbeidsgiverperioden i dette eksempelet først begynne å løpe på dag 1 i uke 4. Arbeidsgiverperioden vil da være avspasert ved utløpet av dag 7 i uke 5, med lønnsplikt i 2 kalenderuker.

Typetilfelle 3

I typetilfelle 3 blir permitteringen iverksatt mellom første og siste fridag i den opparbeidede perioden med tjenestefri, altså mellom dag 1 i uke 3 og dag 7 i uke 6. Arbeidsgiverperioden forskyves frem slik at de begynner å løpe fra første dag etter at perioden med tjenestefri har passert, altså dag 1 i ny skiftsyklus uke 7. Det opparbeides ikke ny rett til tjenestefri ettersom permitteringen er iverksatt, og arbeidsgiverperioden er dermed avspasert etter 2 uker, altså dag 7 i uke 8.

6.4. Arbeidstakere med fastlagt turnus/skiftordning – etter permitteringens opphør

Arbeidstakere som mister lønn i en periode etter permitteringens opphør fordi de

ikke blir tatt inn i arbeid igjen før den ordinære skiftperioden deres starter
ikke får opptjent fridager i turnussystemet etter å ha begynt i arbeid igjen

vil ha rett til dagpenger for denne perioden eller disse dagene. Allerede opptjente fridager må avspaseres først.

Eksempel:

Arbeidsavtale:

To uker arbeid offshore og 24 1/2 dag fri. Lønn dekker også friperioden.
Fire ukers arbeid og syv uker fri. Lønn for de fire ukene dekker også friperioden

Ved permittering deler av den perioden arbeidstaker skulle ha vært i arbeid, kan dagpenger ytes inntil ny skiftperiode inntrer. Opptjente fridager for de dagene som er arbeidet, må avspaseres først.

6.5 Føring av timer på meldekort

Her gjelder de vanlige dagpengereglene for føring av timer. Men permitteringen vil for skift-/turnusarbeidere ofte starte i en arbeidssyklus, derfor vises til følgende eksempler:

6.6 Føring av timer på meldekort ved permittering i fast syklus

Uavhengig av arbeidet til vanlig er i turnus/syklus eller ikke, beregnes omfanget av permitteringen etter et gjennomsnitt av permittert tid i permitteringssyklusen.

Eksempel 1

Vanlig arbeidstid er 37,5 timer. Permitteres i seks ukers syklus slik:

Tre uker permittert, tre uker i arbeid. Vanlig arbeidstid i hele perioden (37.5 x 6) er 225 timer. Permittert tid (37,5 x 3) er 112,5 timer. Gjennomsnittlig permittert tid pr uke (112,5 x 100: 225) er 50 %. Vilkåret om minst 50 % tap i arbeidstid pr uke er oppfylt.

Eksempel 2

Vanlig arbeidstid er 37,5 timer. Permitteres i fire ukers syklus slik:

En uke permittert, tre uker i arbeid. Vanlig arbeidstid i hele perioden (37,5 x 4) er 150 timer. Permittert tid (37,5 x 1) er 37,5 timer. Gjennomsnittlig permittert tid pr uke (37,5 x 100: 150) er 25 %. Vilkåret om minst 50 % tap i arbeidstid pr uke er ikke oppfylt.

7. Permittering i forbindelse med jul og påske

7.1 Hovedregel

Dagpenger utbetales ikke for tiden fra og med 20. desember til og med 1. januar og fra og med palmesøndag til og med 2. påskedag. Disse dagene kan heller ikke regnes som ventedager.

Dette gjelder også for permitterte i fiskeforedlingsindustrien og fiskeoljeindustrien.

Reglene om dagpenger ved permittering i forbindelse med jul/påske er så spesielle at det uoppfordret må gis tilstrekkelig informasjon til de som blir berørt.

7.2 Unntak

Permittering pga. ulykker, naturomstendigheter eller andre uforutsette hendinger.
Permittering som varer mer enn 6 uker.

7.3 Beregning av seks-ukersperioden

Permitteringens varighet ved bedriften har ingen betydning-
Den enkelte stønadsmottaker må ha vært permittert i mer enn seks uker.
Varigheten regnes fra første dag av arbeidsgivers lønnsplikt.
Ved arbeid av inntil seks ukers varighet, regnes permitterte uker før og etter arbeidsperioden med.

Har vedkommende allerede vært permittert i mer enn seks uker før 20. desember/palmesøndag, kan dagpenger utbetales.

Har vedkommende ikke vært permittert i mer enn seks uker før 20. desember/palmesøndag, kan dagpenger ikke utbetales før vedkommende faktisk har vært permittert i mer enn seks uker. Dette gjelder både ved hel og delvis permittering og uansett om permitteringen på forhånd er ment eller fastsatt til å vare i mer enn seks uker.

Saksbehandler må i slike tilfeller legge inn manuell fraværsårsak "Permittert jul/påske" i Arena, for å hindre at dagpenger går til utbetaling. Når personen faktisk har vært permittert i mer enn seks uker, kan dagpenger etterbetales for hele perioden såframt øvrige vilkår var oppfylt.

7.4 Dispensasjonsadgang

Adgangen til å gi dispensasjon gjelder bare for retten til dagpenger i forbindelse med jul/påske. Det kan ikke dispenseres fra de vanlige vilkårene for dagpenger ved permittering.

Søknad om dispensasjon fra reglene om dagpenger i forbindelse med jul/påske må fremmes skriftlig av bedriften. NAV Forvaltning behandler søknaden og avgjør om dispensasjon kan gis. Vedtak sendes skriftlig til bedriften.

Det kan gis dispensasjon:

Ved kuldepermittering når stans av arbeidet er begrunnet med sikkerhetsmessige eller byggetekniske hensyn. Arbeidstilsynets uttalelse skal legges til grunn. Bedrifter i samme område må behandles likt.
Ved stopp i råstofftilgangen til fiskeindustribedrifter som utelukkende baserer driften på fersk fisk. Det er en forutsetning at bedriften ikke på noen måte kan få tilført fersk fisk i angjeldende tidsrom. Oppfisket kvote anses å være forutsigbart og kan ikke alene danne grunnlag for dispensasjon.
Hvis seks-ukersregelen fører til forskjellsbehandling og tap av inntekt for enkelte av arbeidstakerne som er permitterte i en og samme bedrift.
Hvis de ansatte har ulik permitteringsturnus ved rullerende permittering.
Hvis de ansatte får bedriftsintern opplæring i permitteringsperioden.
Hvis permitterte tas kortvarig inn i arbeid for å utføre helt nødvendige oppgaver.

Etter en konkret vurdering kan det også gis dispensasjon i andre tilfeller, forutsatt at permitteringen ikke har sammenheng med høytiden. Dvs. at årsaken til permittering kunne oppstått når som helst, og at det er helt tilfeldig at det skjedde i forbindelse med jul/påske. Ved vurderingen bør det legges vekt på permitteringens varighet, f.eks. permittering tett opp til seks-ukersgrensen.

Hvis f.eks. permitteringsgrunnen er konjunkturforklart mangel på arbeid, finanskrise eller lignende bør dispensasjon gis, med mindre det er indikasjoner på at bedriften legger kortvarige permitteringer til høytiden med sikte på gjenopptatt drift over nyttår/påske.

Det er viktig at NAV gir permitterende arbeidsgiver orientering om dispensasjonsadgangen.

7.5 Klageadgang

Ved avslag må det gjøres oppmerksom på adgangen til å påklage vedtaket til NAV, jf. forvaltningsloven § 28. Klagen skal følge vanlig saksgang.

8. Reell arbeidssøker

8.1 Kravet om å være reell arbeidssøker

Kravet om å være reell arbeidssøker etter folketrygdloven § 4-5 gjelder i utgangspunktet også ved dagpenger under permittering. En permittering medfører imidlertid at arbeidstakeren bare i en begrenset periode fristilles (helt eller delvis) fra arbeidsplikten. Når permitteringsperioden er over, har arbeidstakeren plikt til å gjenoppta arbeidet hos den permitterende arbeidsgiveren. Dette gjør at en permittert arbeidstaker ikke er like disponibel for arbeidsmarkedet som ordinære arbeidsledige. Det må derfor oppstilles andre krav til geografisk og yrkesmessig mobilitet for permitterte enn det som gjelder for helt arbeidsledige.

Den permitterte kan likevel ikke reservere seg mot å være reell arbeidssøker i større utstrekning enn det som kan begrunnes i selve permitteringen. Her vil både permitteringsgrad og permitteringens varighet ha betydning.

8.2 Tilbud om midlertidig arbeid

Det må alltid kunne kreves at den permitterte tar arbeid som ikke varer ut over permitteringsperioden.

Dersom den permitterte får tilbud om midlertidig arbeid som varer ut over permitteringsperioden, har han plikt til å forespørre den permitterende arbeidsgiveren om han kan gjeninntre i det eksisterende arbeidsforholdet etter at det nye og midlertidige arbeidsforholdet utløper. Hvis arbeidsgiveren aksepterer må den permitterte ta imot det midlertidige tilbudet.

8.3 Tilbud om fast arbeid

Hvorvidt permitterte kan nekte å ta annet, fast arbeid, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vedkommende må i så tilfelle si opp arbeidsforholdet han/hun er permittert fra.

Ved tilbud om fast arbeid bør det legges vekt på permitteringens varighet. Ved kortvarig permittering vil det virke urimelig å tilby annet fast arbeid.

Videre sysselsettingsmuligheter hos permitterende arbeidsgiver. Er arbeidsforholdet løst og/eller innebærer usikker sysselsetting, kan tilbud om annet mer stabilt og varig arbeid ikke nektes uten konsekvenser for dagpengerettighetene.

Mulighet for alternative arbeidsforhold. Hvis det er mulig, bør permitterte prioriteres til midlertidig arbeid som avsluttes innenfor permitteringsperioden.

For permitterte gjelder kortere oppsigelsesfrist ved overgang til nytt arbeidsforhold.

8.4 Tilbud om tiltak

Innenfor gjeldende rammer og retningslinjer for arbeidsmarkedspolitikken kan arbeidsrettede tiltak også i begrenset grad tilbys til permitterte. Aktuelle tiltak er AMO (opplæringstiltak) til personer i en usikker sysselsettingssituasjon og BIO (Bedriftsintern opplæring).

Tiltaket bør begrenses til permitteringsperioden. Det er imidlertid hjemmel for å yte dagpenger til permitterte som deltar på tiltak når 30-ukersperioden utløper, og så lenge dette tiltaket varer, selv om det går ut over 30- ukersperioden.

8.5 Om saksbehandlingen

Hvis medlemmet har krysset nei på spørsmålene om geografisk, tidsmessig eller yrkesmessig mobilitet, må NAV gjøre en konkret vurdering av begrunnelsen som er oppgitt. Er det ikke oppgitt noen begrunnelse, skal NAV innhente en nærmere forklaring fra medlemmet før vedtak fattes. Dersom NAV ut fra permitteringens varighet eller omfang er av den oppfatning at dagpenger kan innvilges selv om det er krysset av for nei vedrørende mobilitet, er det ikke nødvendig å hente ytterligere informasjon fra søkeren.

Dersom det er tvil om søknaden kan innvilges, skal den ikke avslås før NAV enten har vurdert begrunnelsen som er oppgitt, eller medlemmet har latt være å gi begrunnelse innen en rimelig frist.