Rundskriv

§ 4-3. Tap av arbeidsinntekt og arbeidstid

Sist endret 03.11.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskriften: 

Tap av arbeidstid, 1. Innledning.

 

Innhold:

Tap av arbeidsinntekt

1.    Innledning
2.    Lønn eller krav på lønn
2.1  Hovedregel
2.2  Unntak
3.    Nærmere om lønn
4.    Sluttkompensasjon
5.    Oppsigelsestid
5.1  Hovedregel
5.2  Unntak
5.3  Permittering

Tap av arbeidstid  

1.     Innledning
2.     Fastsette vanlig arbeidstid
2.1.   Regler for fastsetting
2.2.   Beregning av vanlig arbeidstid
2.3.   Beregning ved særlige forhold
2.4.   Ulike arbeidsavtaler
2.5.   Personer med vaktordninger
2.6.   Perioder med arbeidsledighet og arbeidsmarkedstiltak som ikke kvalifiserer for dagpenger
3.     Justering av vanlig arbeidstid

 

Tap av arbeidsinntekt

 1. Innledning

Et av hovedvilkårene for rett til dagpenger er at arbeidsinntekten er redusert som følge av reduksjon i arbeidstid i et arbeidstakerforhold. Kravet har sammenheng med hovedformålet om at dagpengene skal gi delvis dekning for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet. Det er ikke fastsatt nærmere bestemmelser om reduksjonens størrelse.

Om inntekten faktisk er blitt redusert kan ikke alltid konstateres med sikkerhet før i ettertid. I praksis forholder vi oss derfor først og fremst til kravet om hel eller delvis tap av arbeidstid som indikasjon på at arbeidsinntekten også er redusert.

Som arbeidstaker regnes alle som er ansatt i en annens tjeneste, herunder også frilansere, ansatte i eget A/S og personer som har inntekt utenfor tjenesteforhold når dette ikke er ledd i selvstendig næringsvirksomhet.

Det presiseres at selvstendig næringsdrivende ikke anses som arbeidstakere i forhold til dagpengeregelverket. Inntekt fra slik næring gir følgelig ikke rett til dagpenger.

Se regler for beregning av vanlig arbeidstid i rundskrivet til folketrygdloven § 4-3 om fastsetting av vanlig arbeidstid.

2. Lønn eller krav på lønn

2.1. Hovedregel

Den som har krav på lønn, men som frasier seg kravet, har ikke rett til dagpenger for den perioden lønnen er ment å dekke. Hvorvidt lønnen utbetales eller ikke, er ikke avgjørende.

En arbeidstaker kan ikke fraskrive seg lønn i oppsigelsestid, og likevel ha rett til dagpenger for dette tidsrommet. Se punkt 5 nedenfor. Dette gjelder selv om arbeidstaker blir løst fra arbeidsplikten. Såfremt han/hun har reell mulighet til å stå i stillingen og motta lønn i oppsigelsestid, anses vedkommende å ha krav på lønn.

Lønn i oppsigelsestid til permitterte, se punkt 5.3 nedenfor.

2.2. Unntak

En arbeidstaker har ikke krav på lønn i oppsigelsestid når han/hun

• Må slutte i arbeidsforholdet uten oppsigelsestid pga. sykdom relatert til arbeidssituasjonen
• Blir avskjediget
• Etter avtale får lov til å si opp selv som alternativ til avskjedigelse

I slike tilfeller har vedkommende bare krav på lønn til og med fratredelsesdato. Dokumentasjon må framlegges.

3. Nærmere om lønn

Med lønn i folketrygdlovens forstand, menes utbetaling som er innberettet som lønn i lønns- og trekkoppgaven, med mindre ligningskontoret har vurdert utbetalingen på annen måte, eller det er grunnlag for å underkjenne innberetningen/ligningskontorets vurdering. Har ligningskontoret skattlagt utbetalingen som lønn, skal dette normalt legges til grunn. Oversikt over inntektskoder finnes på Skatteetatens hjemmesider www.skatteetaten.no. Se også rundskriv til folketrygdloven § 4-4 om krav til minsteinntekt for oversikt over hvilke inntektskoder Arena innhenter elektronisk fra Skatteetaten, og hvilke stønadssøker selv må dokumentere.

Med mindre det er sterke holdepunkter for noe annet, skal også den koden utbetalingen er innberettet under i lønns- og trekkoppgaven godtas i forbindelse med utbetalinger i forbindelse med opphør av arbeidsforhold.

Følgende anses som lønn

• Erstatning for tapt arbeidsfortjeneste oppgitt under kode 111A, bortsett fra den skattbare delen som NAV anser som erstatning for "tort og svie", se (se punkt 4 nedenfor og rundskriv til folketrygdloven § 4-4 om krav til minsteinntekt)
• Utbetaling i oppsigelsestiden, se punkt 5 nedenfor
• Naturalytelser fra arbeidsgiver
• Ettergivelse av lån fra arbeidsgiver
• Avspasering av opptjente fridager for sjømenn og offshorearbeidstakere
• Andre ytelser som trer i stedet for lønn

Folketrygdytelser og andre tilsvarende ytelser kan medføre bortfall av eller samordning med dagpengene, se folketrygdloven §§ 4-24, 4-25, 4-26 og forskrift om dagpenger kapittel 9. Opptjente fridager må avspaseres før dagpenger kan innvilges når

• stønadssøker er blitt arbeidsledig på grunn av oppsigelse, og fridagene med lønn er opptjent i oppsigelsestiden,
• søker har vært i et vikariat med lønns- og arbeidsavtale uten oppsigelse, og har opparbeidet fridager,
• permitterte har opparbeidet fridager med lønn

Følgende utbetalinger anses ikke som lønn

• Feriepenger. Krav på feriepenger opparbeides i løpet av arbeidsforholdet og er ikke erstatning for tap av arbeidsinntekt i en senere periode, jf. ferieloven § 10.
• Streikebidrag fra fagforening. Streikebidrag fra fagforening er ikke innberetningspliktig.
• Fridager med lønn som sjømenn og offshorearbeidstakere har opptjent før oppsigelsen begynner å løpe.
• Erstatning for "tort og svie", se punkt 4 nedenfor og rundskriv til folketrygdloven § 4-4 om kravet til minsteinntekt.
• Sluttvederlag i henhold Sluttvederlagsordningen mellom LO og NHO. Sluttvederlaget er skattefritt og utbetales til arbeidstakere som blir sagt opp etter fylte 50 år. Normalt må arbeidsforholdet ha vart i minst 10 år. Denne ordningen må ikke forveksles med utbetaling av økonomisk kompensasjon som avtales i forbindelse med avslutning av arbeidsforhold, og som ofte misvisende kalles "sluttvederlag", jf punkt 4 nedenfor og forskrift om dagpenger kapittel 9.

4. Sluttkompensasjon

Når arbeidsforhold avsluttes i henhold til avtale eller annet rettsgrunnlag utbetales i mange tilfeller en sluttkompensasjon som helt eller delvis kan være å anse som lønn eller erstatning for tapt arbeidsinntekt. Se for øvrig rundskrivet til folketrygdloven § 4-26 om samordning med ytelser utenfor folketrygden, herunder ytelser fra arbeidsgiver ved opphør av arbeidsforhold, jf. forskrift om dagpenger kapittel 9 .

Yter arbeidsgiver slik erstatning for tapt arbeidsinntekt (kode 121-A i lønns- og trekkoppgaven) for kortere eller lengre tid etter at arbeidstakeren har sluttet i arbeidsforholdet, skal han eller hun ikke ha dagpenger for det tidsrommet utbetalingen er ment å dekke, se folketrygdloven § 4-3 første ledd.

Er hele eller deler av utbetalingen erstatning for ikke-økonomisk skade, det vil si for "tort og svie", anses det ikke som lønn og påvirker derfor ikke retten til dagpenger (se kode 911 i lønns- og trekkoppgaven). Vær oppmerksom på at erstatning for ikke-økonomisk skade ut over 1,5 G, innberettes under kode 111-A sammen med erstatning for tapt arbeidsinntekt. Beløpet skal likevel ikke anses som lønn. Se for øvrig rundskriv til folketrygdloven § 4-4 om krav til minsteinntekt,

Med mindre det er sterke holdepunkter for noe annet, legges den koden beløpet er innberettet under i lønns- og trekkoppgaven til grunn ved vurdering av om utbetalingen skal anses som lønn. Har ligningskontoret skattlagt utbetalingen som lønn, skal dette normalt legges til grunn.

Er utbetaling av sluttkompensasjon i forbindelse med opphør av arbeidsforhold å anse som lønn, skal det tas utgangspunkt i at utbetalingen skal dekke økonomisk tap fra det tidspunkt stønadssøkeren ikke lenger har krav på ordinær lønn fra arbeidsgiver, det vil si fra utløpet av oppsigelsestiden. Uavhengig av hvilken stillingsprosent arbeidstaker hadde, divideres det totale bruttobeløpet som sluttkompensasjonen beløper seg til, med den månedslønnen vedkommende ville hatt i 100prosent stilling hos arbeidsgiveren. Svaret på regnestykket fastslår hvor lenge stønadssøkeren anses å være dekket av lønn fremover i tid.

Tidspunktet for når utbetalingen finner sted, er ikke avgjørende for hvilket tidsrom fremover i tid vedkommende skal anses å ha lønn for. Det avgjørende er om utbetalingen skjer etter avtale inngått i forbindelse med arbeidsforholdets opphør. Selv om utbetalingen skjer som en engangssum, månedlig eller i rater over flere år, og om den gir rett til feriepenger eller ikke, anses utbetalingen som lønn fremover i tid, regnet fra oppsigelsestidens utløp.

Har stønadssøker kort tid før avslutningen av arbeidsforholdet fått betydelig lønnsøkning, må det vurderes om dette er et forsøk på å omgå prinsippet om at utbetaling i forbindelse med arbeidsforholdets opphør påvirker retten til dagpenger. Er det tilfelle, skal den delen av utbetalingen som overskrider hva som kan anses som en normal lønnsøkning, anses som lønn for tiden etter at vedkommende har sluttet i arbeidsforholdet. Er lønnsøkningen så moderat at den kan anses som ordinær, ser man bort fra dette.

Det kan være nødvendig å be om en tilleggsforklaring fra arbeidsgiver/arbeidstaker. Det må også undersøkes om arbeidsgiver har gitt naturalytelser eller ettergitt lån.

5. Oppsigelsestid

5.1. Hovedregel

Med mindre arbeidstaker er i et vikariat eller tidsbegrenset engasjement, er vedkommende som hovedregel bundet av en gjensidig oppsigelsestid med krav på lønn. Dagpenger kan derfor først ytes etter oppsigelsestidens utløp, se folketrygdloven § 4-3 første ledd, tredje punktum. Ved konkurs, se rundskriv til forskrift om dagpenger kapittel 2 om forskuttering av dagpenger ved konkurs.

Ved opphør av et arbeidsforhold, kan arbeidstaker ikke fraskrive seg retten til oppsigelsestid i henhold til lov eller tariff/arbeidsavtale, eller inngå ny avtale om kortere oppsigelsestid enn den som gjaldt tidligere, uten at dette får følger for innvilgelsesdato ved søknad om dagpenger.

Arbeidsmiljølovens hovedregel er at oppsigelsestiden er én måned, jf. § 15-3, men partene er gitt en viss adgang til å avtale noe annet. Det er større adgang til å avtale lengre oppsigelsestid enn det er til å avtale kortere. Oppsigelsestidens lengde skal gå fram av arbeidsavtalen. Vær oppmerksom på at lengden på lovbestemt oppsigelsestid varierer ut i fra ansettelsesforholdets varighet. Vær også oppmerksom på at lovbestemt oppsigelsestid først begynner å løpe fra den første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted.

Etter arbeidsmiljøloven (aml) § 14-5, skal arbeidsavtalen som hovedregel være skriftlig. Kopi av arbeidsavtalen skal vedlegges søknad om dagpenger. Dagpenger kan ikke innvilges før den ordinære oppsigelsestiden er avsluttet. Følger det av arbeidsavtale/tariffavtale at oppsigelsesfristen f.eks. er to måneder, kan dagpenger først innvilges etter utløpet av denne fristen.

I følge aml. kan arbeidstaker ikke sies opp og avspasere oppsigelsestid i den tiden vedkommende har permisjon ved svangerskap, etter fødsel og adopsjon, eller militærtjeneste fra stillingen sin, jf. aml. §§ 15-9 og 15-10. Oppsigelsestid må i så fall avspaseres etter at permisjonstiden er utløpt.

Arbeidstaker som selv sier opp i løpet av permisjonstiden, kan avspasere oppsigelsestid i permisjonstiden uten at dette får betydning for dagpengene. Vedkommende kan likevel ikke få dagpenger før eventuell forlenget ventetid er avspasert.

5.2. Unntak

Konkurs

Arbeidssøker som har krav på lønn fra et konkursbo, men som ikke er berettiget til helt eller delvis dekning etter lønnsgarantiloven, jf. lønnsgarantiloven §§ 1 og 7, og derfor ikke har rett til forskuttering av lønnsgarantimidler i form av dagpenger, jf. dagpengeforskriften § 2-1, vil ha krav på ordinære dagpenger. Se rundskrivet Forskuttering av dagpenger ved konkurs - lønnsgarantiordningen.

Det samme gjelder ved offentlig skifte av et insolvent dødsbo, hvor avdødes gjeld ikke er overtatt av arvingene eller av gjenlevende ektefelle, og insolvente selskap som avvikles i medhold av aksjeloven § 16-15.

Krav på lønn anses bortfalt

Ved konkurs anses arbeidstakers krav på dividende i konkursboet ikke å være krav på lønn slik det forstås i folketrygdloven § 4-3. Det skal derfor innvilges ordinære dagpenger fra konkursåpningstidspunktet. Vær likevel oppmerksom på at søker kan ha fått utbetalt lønn for hele måneden hvori konkurs ble åpnet.

Får vedkommende innvilget lønnsgarantimidler fra Lønnsgarantifondet, kan ordinære dagpenger innvilges fra utløpet av lønnsgarantiperioden.

Stønadssøker skal underskrive overdragelseserklæring NAV 04-03.07, der han/hun overdrar eventuelle krav på lønnsgarantimidler og/eller krav på dividende i boet til NAV. Dividendekravet begrunnes med folketrygdloven § 22-15 tredje ledd, idet dette vil være "etterbetaling av lønn - for en periode det allerede er utbetalt dagpenger for".

Skjemaet oversendes bostyrer. Utbetales dividende fra konkursboet, skal bostyrer tilbakeføre tilsvarende prosentandel av utbetalte dagpenger til NAV.

5.3. Permittering

Arbeidstaker som blir oppsagt av arbeidsgiver og deretter permittert, har krav på lønn i hele oppsigelsestidens lengde.

Arbeidstaker som selv sier opp sin stilling, og som blir permittert i løpet av oppsigelsestiden, har ikke krav på lønn ut over arbeidsgivers lønnspliktdager i henhold til Lov om lønnsplikt. Det vil si at lønnskravet for resten av oppsigelsestiden bortfaller med permitteringen. Vedkommende kan få innvilget dagpenger med åtte ukers forlenget ventetid på grunn av egen oppsigelse (uten rimelig grunn).  

 

Tap av arbeidstid

 1. Innledning

[Endret 11/15]

For å anses som arbeidsledig i henhold til regelverket om dagpenger, må arbeidssøker ha en reduksjon i arbeidstid i forhold til fastsatt vanlig ukentlig arbeidstid. Som vanlig arbeidstid regnes den arbeidstiden vedkommende hadde før ledigheten inntraff eller før arbeidstiden ble redusert.

 

• For å ha rett til ordinære dagpenger og dagpenger under ordinær permittering iverksatt etter 1.1.2012, må vanlig arbeidstid være redusert med minst 50 prosent, se folketrygdloven § 4-3 andre ledd.
• For å ha rett til dagpenger under ordinær permittering når permitteringen er iverksatt før 1.1.2012, må vanlig arbeidstid være redusert med minst 40 prosent, se folketrygdloven § 4-7 tredje ledd, jf tidligere forskrift om dagpenger under arbeidsløshet § 6-8.
• For permitterte i fiskeindustrien må vanlig arbeidstid fra og med 01.07.2012 være redusert med minst 40 prosent, jf. folketrygdloven § 4-7, tredje ledd, se forskrift om dagpenger om arbeidsløshet § 6-6 nr. 4.

 

En arbeidstidsreduksjon kan bare legges til grunn for én full stønadsperiode. Med full stønadsperiode menes en fullført stønadsperiode på 52 eller 104 uker. For å få rett til en ny stønadsperiode, må arbeidssøkeren derfor opptjene nye rettigheter også i forhold til tapt arbeidstid. 

Personer med avtale om varierende arbeidstid, skal likevel ikke ha avslag. Hvorvidt dagpenger kommer til utbetaling eller ikke i slike tilfeller, avhenger av vedkommendes fastsatte vanlige arbeidstid, faktisk arbeidede timer, og om øvrige vilkår er oppfylt. 

En arbeidsavtale kan være avtale om arbeid i en midlertidig, men fastlagt periode, for eksempel sesongarbeid. Når arbeidsavtalen er utløpt, vil arbeidstakeren kunne ha rett til dagpenger. 

En arbeidsavtale som gjelder tilkalling etter behov (tilkallingsavtale), innebærer at arbeidstakeren kun er bundet av sporadisk arbeid, og at han/hun er arbeidsledig når arbeidsgiver ikke har behov for vedkommende. Slike arbeidsavtaler er vanlig innenfor virksomheter preget av sesongvariasjoner. Disse arbeidstakerne vil kunne ha rett til dagpenger, men må føre arbeidede timer på meldekortene.

Dersom en arbeidstaker har en løpende arbeidsavtale hvor det er innlagt perioder med arbeidsfri uten lønn (sesongarbeidere m.fl.), skal hver periode med arbeidsfri anses som en ny arbeidstidsreduksjon. Se for øvrig rundskrivet til § 4-5 punkt 8.2.5.6 om vurderingen av reell arbeidssøker.

2.   Fastsette vanlig arbeidstid

Se forskrift om dagpenger kap. 11

Alle arbeidssøkere som søker om dagpenger skal få fastsatt vanlig arbeidstid, slik at saksbehandler kan vurdere om reduksjonen i arbeidstid er tilstrekkelig til å utløse rett til dagpenger.Vanlig arbeidstid skal gjenspeile den enkelte arbeidssøkers tidligere tilknytning til arbeidslivet, dvs. omfanget av arbeidet arbeidssøkeren hadde før hun/han ble helt eller delvis arbeidsledig. (Vanlig arbeidstid må ikke forveksles med normalarbeidstid, det vil si den arbeidstid som vanligvis gjelder for et bestemt yrke eller en bestemt stillingstype).

Vanlig arbeidstid skal gjenspeile arbeidsavtalen, eventuelt det antall faktiske arbeidstimer vedkommende har utført som arbeidstaker. I dette ligger at perioder med lønn uten arbeid (f.eks. ved sluttpakker) og perioder med løpende arbeidsforhold uten arbeidsplikt (f.eks. ved permisjoner) ikke skal medtas, med mindre dette fremkommer særskilt i beregningsbestemmelsen, slik som i § 11-2 fjerde ledd om perioder med sykepenger og foreldrepenger.

Når vanlig arbeidstid er fastsatt, er det mulig å vurdere om kravet til reduksjon i vanlig arbeidstid er oppfylt. For å ha rett til ordinære dagpenger og dagpenger under ordinær permittering iverksatt etter 1.1.2012, må vanlig arbeidstid være redusert med minst 50 prosent, se folketrygdloven § 4-3 andre ledd.

For å ha rett til dagpenger under ordinær permittering når permitteringen er iverksatt før 1.1.2012, må vanlig arbeidstid være redusert med minst 40 prosent, se folketrygdloven § 4-7 tredje ledd, se tidligere forskrift om dagpenger under arbeidsløshet § 6-8.

For permitterte i fiskeindustrien må vanlig arbeidstid være redusert med minst 40 prosent, se folketrygdloven § 4-7, tredje ledd, se forskrift om dagpenger om arbeidsløshet § 6-6 nr. 4.

Fastsettelsen av vanlig arbeidstid vil dermed være avgjørende for beregning og utbetaling av dagpenger for personer som kombinerer arbeid og trygd, og som kommer inn under ordningen med graderte dagpenger (arbeidssøkere som er delvis sysselsatte på kravtidspunktet, og arbeidssøkere som blir delvis sysselsatte i løpet av dagpengeperioden).

2.1.   Regler for fastsetting

Vanlig arbeidstid fastsettes ved nytt krav om dagpenger.

Én og samme arbeidstidsreduksjon kan bare gi rett til dagpenger i én full stønadsperiode med henholdsvis 52 eller 104 ukers varighet.

For å få rett til dagpenger i ytterligere en periode, må søker ha hatt en ny arbeidstidsreduksjon på minst 50 prosent.

Søker som ikke fyller vilkåret om ny arbeidstidsreduksjon skal ha avslag på søknad om dagpenger, da vanlig arbeidstid ikke er redusert med minst 50prosent, jf. folketrygdloven § 4-3 annet ledd.

Kravet om ny arbeidstidsreduksjon gjelder bare ved ny søknad når du har forbrukt en full stønadsperiode, ikke ved ny søknad etter en avbrutt periode f.eks. etter avbrudd på mer enn 52 uker.

Vanlig arbeidstid kan aldri settes høyere enn 40 timer. I noen yrker vil en faktisk arbeidet tid på mindre enn 37,5 timer pr uke tilsvare 100 prosent stilling. Vanlig arbeidstid skal i slike tilfeller fastsettes til 37,5 timer. Se nærmere under punkt 1.4.2 om dette.

Dersom arbeidssøkeren fyller vilkårene for å anses som deltidsarbeidssøker, stilles det minimumskrav med hensyn til den arbeidstiden vedkommende må godta,se rundskriv til folketrygdloven § 4-5 Reelle arbeidssøkere.. Ved godkjenning som deltidsarbeidssøker kan vanlig arbeidstid ikke settes høyere enn ønsket arbeidstid, se folketrygdloven § 4-3 annet ledd.

2.2   Beregning av vanlig arbeidstid

Forskrift om dagpenger under arbeidsløshet § 11-2 første til tredje ledd setter opp tre ulike beregningsmåter for å fastsette vanlig arbeidstid. Første ledd skal alltid vurderes først. Dersom det ikke lar seg gjøre å fastsette vanlig arbeidstid etter første ledd, skal en vurdere saken etter andre ledd. Dersom det fortsatt ikke lar seg fastsette en vanlig arbeidstid, skal en vurdere saken etter tredje ledd.

Første ledd:

Vanlig arbeidstid skal fastsettes på bakgrunn av siste arbeidstidsavtale forut for siste arbeidstidsreduksjonen, når arbeidsforholdet / arbeidsforholdene har vart i minst seks måneder. Tapet i arbeid representeres ved avslutning eller endring av en arbeidsavtale, enten dette gjelder et langvarig fast arbeid, et midlertidig vikariat/engasjement eller enkeltstående vakt/oppdrag.

Her skal en ta utgangspunkt i tidspunktet for arbeidstidsreduksjonen. For å finne dette tidspunktet kan det være nødvendig å gå inntil tre år tilbake i tid. I denne sammenheng betyr det de tre sist avsluttede kalenderår. Når en har funnet dette tidspunktet skal en finne arbeidstidsavtalen som ligger forut for dette tidspunktet. Det kreves at arbeidsforholdet/-ene har hatt en varighet på seks måneder eller mer. Vanlig arbeidstid settes da likt med den arbeidstid som arbeidsavtalen eller arbeidsavtalene oppgir.

Andre ledd:

Vanlig arbeidstid skal settes til gjennomsnittlig arbeidstid siste tolv måneder forut for fremsetting av krav om dagpenger når medlemmet siste seks måneder forut for arbeidstidsreduksjonen

• har hatt varierende og tilfeldig arbeidstid
• har hatt arbeidsforhold som har vart mindre enn seks måneder.

Første del av vurderingen ligner på vurderingen i første ledd. Det må konstateres et tap av arbeidstid og det er perioden seks måneder forut for dette tidspunktet som skal vurderes. Når det konstateres at det foreligger varierende arbeidstid, og/eller varigheten av arbeidsforholdet er kortere enn seks måneder, skal neste trinn vurderes. Utgangspunktet for beregningen er her kravdato. Fra kravdato skal en gå tolv måneder tilbake i tid for å finne vanlig arbeidstid. Totalt antall timer i arbeid skal divideres på 52 for å finne vanlig ukentlig arbeidstid. Når vanlig arbeidstid er funnet skal det vurderes om reduksjonen er tilstrekkelig stor til å oppfylle kravet.

Tredje ledd:

Dersom medlemmet ikke har hatt arbeid siste tolv måneder før kravtidspunktet, settes vanlig arbeidstid til gjennomsnittet av arbeidstiden i arbeidsforhold i de tre sist avsluttede kalenderår før kravtidspunktet, med mindre forholdet omfattes av første ledd. Ved gjennomsnittsberegning divideres timeantallet med 156 uker. Her er utgangspunktet for vurderingen kravdato. Det er kun i de tilfeller søker ikke har hatt arbeid i de siste tolv måneder før kravdato at tredje ledd skal benyttes. Ettersom søker er helt uten arbeid, og har vært det i minst tolv måneder, vil det foreligge en arbeidstidsreduksjon, så fremt det konstateres at det innenfor de tre sist avsluttede kalenderår har vært et arbeidsforhold.

Om gjennomsnittsberegning etter 2. og 3. ledd

• Dersom det ikke er mulig å beregne vanlig arbeidstid på bakgrunn av oppgitt arbeidet tid, kan inntekten for de siste 52/156 ukene før kravet fremmes, benyttes som grunnlag for fastsettelse av vanlig arbeidstid. Inntekten divideres da med vedkommendes dokumenterte timelønnssats, ev. gjennomsnitts timelønnssats for industriarbeidere. Timetallet divideres med 52/156 for å finne gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid.
• Ved gjennomsnittsberegning for arbeidstakere i fiskeforedlingsindustrien og i fiskeoljeindustrien skal kun uker med arbeid inngå i beregningen.
• For medlemmer som har avtjent verneplikt, men får innvilget dagpenger etter vanlige regler, det vil si på grunnlag av arbeidsinntekt og tap av arbeidstid, skal uker vedkommende har avtjent verneplikt regnes som 37,5 t/u, og beregningen skjer på samme måte som om vedkommende hadde vært i arbeid i dette tidsrommet.

Med ”rett til sykepenger eller foreldrepenger” forstås i denne sammenheng bare stønad som arbeidstaker. Dersom to stønadsperioder følger direkte på hverandre, videreføres godskrivningen også gjennom siste stønadsperiode. Vanlige regler for beregning legges ellers til grunn. Perioder med sykepenger og foreldrepenger skal, gi samme uttelling som perioder med arbeid. Dersom det ikke foreligger noen arbeidstidsavtale, skal gjennomsnittlig arbeidet tid de siste  fire ukene før sykepenge- eller foreldrepengeperioden gjelde som arbeidstid i perioden.

2.3.   Beregning ved særlige forhold

At perioder med sykepenger og foreldrepenger (som arbeidstaker) skal gi samme uttelling som perioder med arbeid, se 4. ledd, innebærer at timene i en arbeidstidsavtale skal godskrives til tross for at arbeidet ikke er faktisk utført. Foreligger ingen arbeidstidsavtale for de aktuelle uker, stipuleres et timetall til gjennomsnittsberegningen. Hvilken beregningsregel som kommer til anvendelse (1.-3. ledd) avhenger av når siste faktiske arbeidstidsreduksjon skjedde, og hva som var brukerens situasjon forut for denne.

• For medlemmer som har rett til dagpenger etter folketrygdloven § 4-19 etter avtjent verneplikt, skal vanlig arbeidstid settes til 37,5 timer pr. uke.
• Perioder med ferie skal, dersom det foreligger en arbeidstidsavtale som gjelder for disse periodene, gi samme uttelling som perioder med arbeid. Dersom det ikke foreligger noen arbeidstidsavtale i arbeidsforholdet, skal gjennomsnittlig arbeidet tid de siste  fire ukene før ferieperioden gjelde som vanlig arbeidstid i oppholdsperioden. Ferie kan medregnes med inntil fem uker per år.

2.4.   Ulike Arbeidsavtaler

Full stilling (100 prosent) utgjør som hovedregel 37,5 timer. Deltidsstilling må oppgis i prosent av full stilling.

  2.4.1.     Lærere som blir tilkalt ved behov

Faktisk arbeidet tid for lærere er høyere enn undervisningstiden. Lærere som har blitt tilkalt etter behov og som ikke har noen arbeidstidsavtale, må selv dokumentere faktisk arbeidet tid.

  2.4.2.     Ansatt i 100 prosent stilling, men har faktisk arbeidet under 37,5 timer pr. uke

I noen yrker vil en faktisk arbeidet tid på mindre enn 37,5 timer pr. uke tilsvare 100 prosent stilling, (f.eks. for dykkere). Vanlig arbeidstid skal i slike tilfeller fastsettes til 37,5 timer. 50 prosent stilling innenfor et slikt yrke vil gi en fastsatt vanlig arbeidstid på 19 timer.

Dersom en stønadsmottaker får deltidsarbeid innenfor et yrke med lavere normalarbeidstid enn 37,5 timer pr. uke, skal det informeres om at vedkommende må føre timer tilsvarende stillingsandelen, se rundskriv til folketrygdloven § 4-8 om meldeplikt og møteplikt punkt 6  vedrørende føring av timer på meldekortet når det gjelder stillinger som oppgis i prosentandel.

 2.4.3.     Gårdbrukere/Selvstendig næringsdrivende

Faktisk arbeidet tid som selvstendig tas med ved beregning av vanlig arbeidstid.

For innhenting av opplysninger som skal legges til grunn for beregning av vanlig arbeidstid for gårdbrukere, skal skjema NAV 04-03.03 benyttes. Se forøvrig  rundskriv til folketrygdloven § 4-8 om meldeplikt og møteplikt punkt 6 for utfyllende informasjon om beregning av arbeidstid for denne gruppen.

 2.4.4.     Skift-/turnusarbeid

For personer som har varierende arbeidstid fra uke til uke, beregnes vanlig arbeidstid på bakgrunn av gjennomsnittlig arbeidet tid i løpet av hele skift/turnusperioden.

2.5.    Personer med vaktordninger

  2.5.1.     Bakvakt

Bakvakt er når en person ikke er i aktiv tjeneste, men må være i beredskap for å kunne ta arbeidsoppdrag på kort varsel.

For bakvakt, skal 1/5 av tiden på vakt tas med ved beregning av vanlig arbeidstid.

 2.5.2.     Drosjesjåfører

Faktisk arbeidet tid er den tiden som inngår i vakten. Den tiden sjåføren bruker på å vente på oppdrag er en del av vakten.

For drosjesjåfører som ikke står tilsluttet en drosjesentral og som har bilen parkert ved sin bopel, skal 1/5 av den tiden vedkommende har bilen til disposisjon tas med ved beregning av vanlig arbeidstid.

I tillegg skal kjørte timer som overstiger 5 timer føres opp.

2.5.2.1.         Eksempel

En drosjesjåfør som ikke står tilsluttet en drosjesentral har hatt bilen til disposisjon i ett døgn. I løpet av vakten har sjåføren kjørt i 6 timer. Ved beregning av vanlig arbeidstid utgjør denne vakten 6 timer (5+1). Dersom sjåføren ikke hadde kjørt i løpet av vakten skulle 5 timer (1/5 døgn) legges til grunn ved beregning av vanlig arbeidstid.

 2.5.3.     Hvilende vakt

Hvilende vakt er når arbeidstakeren må oppholde seg på arbeidsstedet, men er fritatt for arbeid bortsett fra kortvarige eller tilfeldige avbrytelser.

Hele vakten skal legges til grunn ved beregning av vanlig arbeidstid.

2.6.   Perioder med arbeidsledighet og arbeidsmarkedstiltak som ikke kvalifiserer for dagpenger

Perioder med arbeidsledighet gir 0 timer ved en gjennomsnittsberegning. Det samme gjelder perioder hvor vedkommende har vært i arbeidsmarkedstiltak som ikke kvalifiserer for dagpenger.

3.   Justering av vanlig arbeidstid

Vanlig arbeidstid kan justeres:

• ved ny fastsettelse av dagpengegrunnlaget
• når dagpengemottakeren blir godkjent som deltidsarbeidssøker
• når det er lagt feilaktige opplysninger til grunn for fastsettelsen av vanlig arbeidstid