Rundskriv

§ 4-28 Utestengning

Sist endret av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret: 01.09.2013 – Generell revisjon.

 

Innhold:

1.    Utestengning fra retten til dagpenger 
2.    Når skal utestengning fra retten til dagpenger vurderes 
3.    Skyldkravet 
4.    Saksbehandling mv. 
5.    Utestengningens lengde  

 

 

1.     Utestengning fra retten til dagpenger

Folketrygdloven § 4-28 gir rettslig grunnlag for å utestenge fra retten til dagpenger. Det er ikke gitt rettslig grunnlag for å utestenge fra retten til andre ytelser fra NAV.

Utestengning kan ilegges når arbeidssøker forsettlig eller uaktsomt har gitt uriktige opplysninger til NAV om forhold som har betydning for retten til dagpenger. Videre kan utestengning også ilegges dersom arbeidssøker forsettlig eller uaktsomt har unnlatt å gi opplysninger av betydning for retten til stønad.

På grunn av forbud mot dobbelstraff, kan det ikke både utestenges og anmeldes / begjæres påtale i samme sak, se Høyesteretts kjennelse av 28.02.2003.

2.     Når skal utestengning fra retten til  dagpenger vurderes

Utestengning skal vurderes i alle saker hvor feilutbetalingsbeløpet er under 2/3 G og saken ikke er sendt for strafferettslig vurdering.

Saker med beløp over 2/3 G bør også vurderes for utestengning i de tilfeller der det ikke er utvist forsett.

Utestengning vurderes i sammenheng med krav om tilbakebetaling av stønad. I alle saker som oversendes for vurdering av anmeldelse / påtalebegjæring skal det i vedtaket om tilbakekreving, informeres om at det senere kan bli fattet vedtak om utestengning hvis forholdet ikke blir anmeldt/påtalt. 

Utestengning kan også ha selvstendig betydning, og vurderes uten at det er skjedd noen feilutbetaling.

3.     Skyldkravet

Utestengning har en klar strafferettslig karakter. Det er derfor spesielt viktig at skyldspørsmålet er avklart, dvs. at det må avklares om handlingen er gjort uaktsomt eller med forsett.

Vedtak om utestengning kan bare fattes når det er sannsynlighetsovervekt for at bruker forsettlig (med vilje/er klar over) eller uaktsomt (burde vært klar over), har gitt uriktige opplysninger eller unnlatt å gi opplysninger som har betydning for retten til dagpenger. Det vil med andre ord si at både forsettlig og uaktsom handling eller forsettlig og uaktsom unnlatelse av å handle, rammes av folketrygdloven § 4-28.

Vilkåret om skyld kan også være oppfylt selv om det rent faktisk ikke har skjedd noen feilutbetaling. Det vil for eksempel også kunne fattes vedtak om utestengning hvis det før dagpenger faktisk er kommet til utbetaling oppdages at lønns- og trekkoppgave er forfalsket

4.     Saksbehandling mv.

Vedtak om utestengning er et enkeltvedtak som må fattes i samsvar med saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og folketrygdloven. 

Saksbehandlingsreglene innebærer blant annet at skyldkravet må oppfylles og lengden for utestenging begrunnes. Perioden for utestengning trer i kraft fra vedtakstidspunktet.

Bruker kan ha rett til å gjenoppta dagpengeforholdet etter reglene i folketrygdloven § 4-16, også i de tilfeller hvor han/hun har vært utestengt. Se rundskrivet til folketrygdloven § 4-16.

5.     Utestengningens lengde

Utestengning er et alvorlig inngrep som kan få stor betydning for den enkelte. Det må derfor i hvert enkelt tilfelle foretas en helhetsvurdering hvor det nøye vurderes hvor lang tid den skal vare. I denne vurderingen skal det tas hensyn til størrelsen på feilutbetalt beløp, og til skjerpende og/eller formildende omstendigheter - herunder skyldgrad (forsett/uaktsomhet).

Ved vurderingen skal beløpets størrelse være veiledende.  

Ta utgangspunkt i følgende skala:

Beløp i kroner	Første overtredelse	Gjentakelse
opp til 20 000	4 uker	4 / 8 uker
20 000 til 40 000	8 uker	8 / 12 uker
Over 40 000	12 uker	12 / 26 uker

Skjerpende og/eller formildende omstendigheter skal tas i betraktning ved utmålingen. Slike omstendigheter kan også tilsi at skalaen for utestengningsperiode bør fravikes.

Eksempler på skjerpende omstendigheter:

• feilutbetalingen skyldes forsett eller grov uaktsomhet fra arbeidssøker
• arbeidssøker er godt informert om regelverket - har mottatt stønad før, eller har fått spesielt god/grundig

veiledning (dette går på vurdering av graden av uaktsomhet)

• misbruket strekker seg over forholdsvis lang tid og underrapporteringen gjennomgående er betydelig
• arbeidssøker har forfalsket dokumenter/har skrevet falsk underskrift
• omfanget av underrapporterte timer er høyt i forhold til størrelsen på feilutbetalt beløp
• alvoret i en ny misbrukssak sammenholdt med tidligere sak, ved gjentakelse innen tre år

 Eksempler på formildende omstendigheter:

• feilutbetalingen skyldes uaktsomhet fra arbeidssøker
• arbeidssøker har medvirket til å oppklare forholdet (graden av medvirkning vektlegges)
• omfanget av underrapporterte timer er lavt i forhold til størrelsen på feilutbetalt beløp
• usikkerhet omkring hele eller en vesentlig del av det feilutbetalte beløp
• misbruket strekker seg over forholdsvis kort tid

Listene over skjerpende og formildende omstendigheter er ikke uttømmende. I enkeltsaker kan det finnes andre forhold som bør tillegges (vesentlig) vekt.