Rundskriv

Kommentar til forskrift om godskriving av pensjonspoeng (omsorgspoeng) for omsorgsarbeid for en syk, en funksjonshemmet eller en eldre person - F11.03.1997 nr 204 

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Pensjonskontoret 01.02.2001

Sist endret 03.11.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret jf overskriften: 

Generelt

Forskriftskommentarene er skilt ut fra tidligere rundskriv til folketrygdloven § 3-16 og foreligger nå som eget rundskriv.

 

Generelt

[Endret 11/15]

Med hjemmel i folketrygdloven § 3-16 fjerde ledd er det gitt forskrift om godskriving av pensjonspoeng (omsorgspoeng) ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede utenfor institusjon. Forskriften ble endret med virkning fra 1. mars 2010 slik at den er tilpasset forskriften til § 20-8. Forskriften regulerer godskriving av pensjonspoeng til personer som har omsorg for barn under 6 år, jf.§ 3-16 første ledd bokstav a. Forskriften regulerer ikke godskriving av omsorgsopptjening etter folketrygdloven kapittel 20. 

§ 1 Omsorgsarbeidets omfang

Denne bestemmelsen utfyller bestemmelsen i § 3-16 første ledd bokstav b.

[Endret 1/11]

Når det skal vurderes om omsorgsarbeidet utgjør 22 timer pr. uke tas det hensyn til reisetid til og fra den omsorgstrengendes hjem med inntil en halv time pr. besøk. Dersom omsorgsarbeidet helt eller delvis utøves i tilknytning til arbeidsreise m.v., skal bare ekstra reisetid som følge av omsorgsforholdet regnes med.

Se kommentaren til § 3-16 første ledd bokstav b for nærmere beskrivelse av kravet til omfang.  

§ 2 Omsorgsarbeid for flere personer

[Endret 1/11]

Dersom omsorgsyteren har omsorg for to eller flere personer som tilhører forskjellige husstander, må omsorgsarbeidet i minst ett av tilfellene utgjøre 22 timer pr. uke eller mer og ha pågått i minst seks måneder av kalenderåret for at vedkommende skal kunne gis omsorgspoeng. Det er ikke anledning til å legge sammen omsorgstiden for å oppfylle kravene til omfang og varighet når de omsorgstrengende tilhører forskjellige husstander. I de tilfellene hvor flere personer i samme husstand, f.eks. ektefeller eller søsken, er omsorgstrengende er det tilstrekkelig at den samlede omsorgstiden utgjør minst 22 timer pr. uke i seks måneder.

§ 3 Flere utøver omsorgsarbeid for samme person

Dersom samme person pleies av to eller flere, skal omsorgspoeng bare gis til dem som utfører omsorgsarbeid med minst 22 timer pr. uke. Omsorgen må ha pågått i minst seks måneder av kalenderåret. Dette betyr at flere personer kan få omsorgspoeng i slike tilfelle,[HLKW1]  forutsatt at hver enkelt av dem fyller vilkårene.

§ 4 Avgrensing mot personer i omsorgsyrker

Det skal ikke godskrives omsorgspoeng for omsorg som utføres i institusjon, jf. første ledd. Det skal heller ikke gis omsorgspoeng når omsorgsarbeidet er en del av omsorgsyterens arbeid i offentlig eller privat tjeneste eller som ledd i selvstendig næringsvirksomhet, jf. andre ledd.

Formålet med å godskrive opptjening på grunnlag av omsorgsarbeid, er å gi bedre pensjonsrettigheter til personer som utfører omsorgsoppgaver uten betaling. Det er derfor nødvendig å foreta en avgrensning mot personer som utfører omsorgsarbeid som ledd i næringsvirksomhet eller som lønnsmottakere. Personer som bor i institusjoner har krav på å få dekket behovet for pleie og omsorg av de tilsatte. En person som utfører pleie i institusjon har derfor ikke rett til omsorgspoeng.

Omsorgspoeng kan likevel godskrives personer som mottar omsorgslønn fra kommunen, eller som får godtgjørelse som hjemmehjelper som alternativ til omsorgslønn fra kommunen, jf. tredje ledd. I slike tilfeller vil omsorgsyteren utføre omfattende pleiearbeid for familiemedlemmer. Lønnen vil likevel ofte være så lav at den ikke gir noe særlig opptjening av tilleggspensjonsrettigheter alene.

§ 5 Framsetting av krav om omsorgspoeng

Omsorgspoeng for eldre, funksjonshemmede og syke godskrives bare etter søknad, jf første ledd. Dette gjelder ikke dersom det gis forhøyet hjelpestønad etter de to høyeste satsene, jf. § 6.

Søknad om omsorgspoeng skal settes fram på blankett NAV 03-16.05. Krav kan tidligst settes fram når pleieforholdet har vart i minst seks måneder av det kalenderår som det kreves omsorgsopptjening for.

Det må senest settes fram krav om omsorgspoeng i løpet av det andre året etter det året man søker om omsorgspoeng for, jf. andre ledd. Det vil si at det bare er mulig å søke om omsorgspoeng for de to foregående kalenderår før søknaden settes fram.

§ 6 Forhøyet hjelpestønad

[Endret 1/11]

Bestemmelsen gjelder i praksis omsorg for barn over 6 år. Det er et krav at den omsorgstrengende har forhøyet hjelpestønad etter de to høyeste satsene (sats 3 eller 4) som er fastsatt av Stortinget. I slike tilfelle skal en av foreldrene gis omsorgspoeng uten at de må sette fram krav og uten at det foreligger attestasjon fra kommunen. Bakgrunnen for dette er at omsorgsbehovet i disse tilfellene anses å utgjøre minst 22 timer pr. uke. Disse tilfellene er også omfattet av en automatisk godskrivingsrutine.

Det er likevel et krav at omsorgen har foregått i minst seks måneder av kalenderåret. Dersom det er blitt gitt forhøyet hjelpestønad etter sats 3 eller 4 for færre enn seks måneder av kalenderåret, må foreldrene søke på samme måten som andre.

Familier som har mottatt forhøyet hjelpestønad etter sats 3 eller 4 i mindre enn 6 måneder av et kalenderår bør oppfordres til å søke omsorgspoeng. I de tilfellene der det går fram av søknadspapirene for forhøyet hjelpestønad at familien har oppfylt vilkårene for forhøyet hjelpestønad etter satsene 3 eller 4, også for perioden før de har fått innvilget stønaden, kan omsorgspoeng gis uten å be kommunen om attestasjon for disse kalenderårene. Dette gjelder tilfeller der tremånedersfristen i § 22-13 for framsetting av krav har begrenset retten til hjelpestønad, jf. § 22-13.

Det kan godskrives omsorgspoeng etter denne bestemmelsen så lenge den omsorgstrengende får forhøyet hjelpestønad sats 3 eller 4. Forhøyet hjelpestønad kan ikke ytes lenger enn til barnet har fylt 18 år, jf. folketrygdloven § 6-5. Det kan ikke godskrives omsorgspoeng utover det året barnet fyller 18 år. NAV kontoret/forvaltning bør etter dette være oppmerksom på familier der hjemmeboende barn tidligere mottok forhøyet hjelpestønad etter satsene 3 og 4, og oppfordre omsorgspersoner til å søke om omsorgspoeng dersom barnet fortsetter å bo hjemme etter dette året.

Omsorgspoengene godskrives i utgangspunktet den av foreldrene som mottar barnetrygd for hjelpestønadmottakeren. Foreldrene kan imidlertid be om at omsorgspoengene blir godskrevet den andre av foreldrene hvis de heller ønsker det.

Fram til og med det året barnet fyller 5 år, vil omsorgspoeng bli gitt på grunnlag av mottatt barnetrygd, jf. § 3-16 første ledd bokstav a. Når det foreligger vedtak om forhøyet hjelpestønad etter satsene 3 og 4 for barn under 6 år, blir PESYS automatisk oppdatert ved månedlige overføringer fra Infotrygd.

Dersom omsorgsbehovet er så omfattende at det er flere personer som utfører omsorgsarbeid med minst 22 timer pr. uke for ett barn, kan omsorgspoeng til den andre omsorgsyteren bare gis etter krav og på grunnlag av attestasjon fra kommunen. Se § 5.

I familier der 2 eller flere barn mottar hjelpestønad sats 3 eller 4 kan det godskrives omsorgspoeng til begge foreldrene. Tilsvarende vil det også være mulig å godskrive omsorgspoeng til begge foreldrene i familier med flere barn, der omsorgspoeng blir godskrevet automatisk til barn under 6 år og der det også er barn over 6 år med forhøyet hjelpestønad sats 3 og 4. Slike tilfeller må NAV vurdere enkeltvis og i visse tilfeller innhente dokumentasjon.

Det at det skal godskrives omsorgspoeng når den omsorgstrengende mottar hjelpestønad etter sats 3 eller 4 betyr ikke at det er noe krav for å få godskrevet omsorgspoeng at barnet mottar slik hjelpestønad. Krav om omsorgspoeng kan ikke avslås med den begrunnelse at barnet ikke mottar hjelpestønad eller bare mottar hjelpestønad etter sats 1 eller 2. Når barnet ikke mottar hjelpestønad etter sats 3 eller 4, skal søknaden behandles og vurderes på vanlig måte.

Det har i en del tilfeller vist seg at det kan være vanskelig å innhente attestasjon fra kommunen når det gjelder omsorgsbehov for funksjonshemmede og syke barn. Det er kommunene som i utgangspunktet skal sørge for at henvendelsen kommer den rette kommunale instans i hende. NAV- kontoret må være behjelpelige med å innhente slik dokumentasjon. De kommunale organer som har ansvaret for hjemmesykepleie- og hjemmehjelpstjenesten har ikke så ofte befatning med funksjonshemmede og syke barn. Vanligvis vil den rette instansen være den del av helse- og sosialetaten som har ansvaret for avlastningstiltak og støttekontakter for funksjonshemmede, men pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) tilknyttet skolekontorene, kan i noen tilfeller også være en aktuell instans.

§ 7 Attestasjon

Den enkelte kommune har plikt til å gi attestasjon når NAV ber om det.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fastsatt satser for kommunenes arbeid med attestasjon.

Dersom hjemmebesøk er nødvendig for å gi attestasjon, dekkes i tillegg reiseutgifter etter de samme regler og satser som ved innhenting av sosialrapporter til bruk for NAV kontoret.

Satsene gjelder både ved første gangs attestasjon og når NAV Pensjon ber om attestasjon for påfølgende kalenderår som ledd i stikkprøvekontroll.

For å kunne gi omsorgspoeng etter denne forskriften, kreves det i utgangspunktet at kommunen gir attestasjon for pleieforholdet. Det finnes tilfeller hvor kommunen ikke kjenner til noe pleieforhold. I slike tilfeller er kommunen pålagt å undersøke forholdet for deretter å kunne gi attestasjon. Det forekommer også tilfeller der kommunen av annen årsak ikke ser seg i stand til å gi attestasjon. I slike tilfeller må NAV kontoret informere kommunen om at de etter denne forskrift er pålagt å gi attestasjon.

Når NAV mottar en søknad om omsorgspoeng skal henvendelsen alltid sendes til kommunen for attestasjon for omsorgsarbeidet. Kommunens attestasjon for omsorgsarbeidet skal påføres i angitt felt nederst på søknadsblankett NAV 03-16.05. Hvis kommunen mener at omsorgsarbeidet ikke oppfyller kravet om en varighet på 22 timer pr. uke skal kommunen gi sin antegnelse om dette på samme blankett.

På samme måte som kommunen i følge forskriften er pålagt å gi attestasjon uten ugrunnet opphold, bør søknaden behandles så raskt som mulig. Spesielt i saker hvor det søkes om omsorgspoeng tilbake i tid er det svært uheldig hvis søknaden blir liggende lenge før det bes om attestasjon fra kommunen. Dess lenger tid tilbake søknaden gjelder for, dess vanskeligere vil det være for kommunen å gi attestasjon.

I tilfeller der det søkes om omsorgspoeng for år tilbake i tid vil det ikke alltid være like enkelt for kommunen å gi attestasjon for tidligere år. I slike tilfeller må det i hvert enkelt tilfelle foretas en skjønnsmessig vurdering av omsorgsarbeidets omfang for tidligere år. Har kommunen gitt attestasjon for inneværende og eventuelt også foregående år bør den personen som har gitt attestasjon for å avklare den omsorgstrengendes helsetilstand og omsorgsbehov for tidligere år kontaktes. Legeerklæringer og andre foreliggende attester fra offentlige sykehus og helseinstitusjoner som kan være med på å belyse disse forholdene bør også kunne vektlegges.

Det er et felt i kravblanketten for omsorgspoeng for attestasjon fra kommunen. Bruker kan selv kunne få attestasjon fra kommunen, eller NAV Pensjon kan innhente denne ved å sende kravskjemaet med et følgebrev til kommunen.

Det er NAV Pensjon som fatter vedtaket i disse sakene og en eventuell klage skal rettes til den aktuelle Klage- og Ankeenheten. Vedtaket til Klage- og Ankeenheten kan ankes inn for Trygderetten. Det er kommunens attestasjon som skal legges til grunn for vedtaket til Klage- og Ankeenheten. I helt spesielle tilfeller og når dette er til gunst for omsorgspersonen kan NAV Pensjon se bort fra kommunens attestasjon/manglende attestasjon. Dette kan f.eks. være tilfeller der det legges fram dokumentasjon fra sykehus eller annen helseinstitusjon som gir sterkt grunnlag for å anta at omsorgsforholdet har vært/er mer omfattende enn det kommunen kan gi attestasjon for.

§ 8 Pleieforhold som strekker seg over flere kalenderår

Når omsorgspoeng er innvilget for ett kalenderår, kan omsorgspoeng gis for påfølgende kalenderår uten at omsorgsyter må sette fram nytt krav. NAV Pensjon skal be omsorgsyter bekrefte at omsorgsforholdet består, og at pleieforholdet i det alt vesentlige har det samme omfang som før. Det benyttes et egenerklæringsskjema til dette.

Hvis omsorgspersonene i en oppfølgingssak gir tilbakemelding om at omsorgsforholdet er opphørt, må NAV Pensjon registrere det og behandle det.