Rundskriv

§ 3-8 Tilleggspensjon

Sist endret 27.06.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelngen, Regelverkskontoret, jf. overskriften:

Pensjonsprosenten - 42 % eller 45 %?

Generell kommentar

[Tilføyd 1/11]

Bestemmelsene om tilleggspensjon står i folketrygdloven § 3-8 til § 3-23. Tilleggspensjon er folketrygdens standardsikring og utmåles i forhold til det inntektsnivået man hadde som yrkesaktiv.

Tilleggspensjonen beregnes på grunnlag av tidligere pensjonsgivende inntekt uttrykt ved sluttpoengtallet.

Rett til tilleggspensjon krever at vedkommende har opparbeidet minst tre poengår. Full opptjeningstid er 40 år.

Med innføringen av fleksibel alderspensjon må bestemmelsen fra 1. januar 2011 suppleres av bestemmelsene i kapittel 19 om beregning av pensjon for personer som er født i 1943 eller senere og som tar ut alderspensjon med virkning tidligst fra 1. januar 2011. Det samme gjelder personer født i 1943 som har tatt ut alderspensjon i 2010, men som får ny opptjening fra det 67 året eller som endrer grad. Fra samme tidspunkt innføres levealdersjustering som en del av beregningen av alderspensjoner. Dette innebærer at tilleggspensjon beregnet etter kapittel 3 ikke lenger gir uttrykk for den faktiske tilleggspensjonen vedkommende får, men inngår i basispensjonen, jf. § 19-5.

For personer som tar ut alderspensjon før 1. januar 2011 og er født i 1943 eller tidligere vil tilleggspensjonen etter denne paragrafen tilsvare det som blir utbetalt. Det samme gjelder for uførepensjon og øvrige pensjonsytelser.

§ 3-8 første ledd - Hovedkomponentene ved beregning av tilleggspensjon

[Endret 1/11]

Størrelsen på tilleggspensjonen er avhengig av:

• hvor mange år en person har opptjent pensjonspoeng.
• hvor høy arbeidsinntekten har vært i de enkelte år.
• gjennomsnittlig poengtall for de 20 beste årene med pensjonspoeng. Dersom man har færre enn 20 år med pensjonspoeng, er det gjennomsnittet av alle poengtallene som teller.

Størrelsen på tilleggspensjonen er også avhengig av pensjonsgrad. Se § § 12-7 og 12-8 og § 19-10.

Størrelsen på tilleggspensjonen er også avhengig av pensjonsprosentene som er 45 % for år før 1992 og 42 % for år etter 1991, se tredje ledd.

Om poengår, se § 3-10 .

Om pensjonsgivende inntekt, se § 3-15 .

Om sluttpoengtallet, se § 3-11 .

§ 3-8 andre ledd - Tilleggspensjonen er avhengig av antall opptjente poengår

[Endret 8/98, 2/01]

Det er et vilkår for rett til tilleggspensjon at vedkommende har minst tre poengår.

For å oppnå full tilleggspensjon må en person ha opptjent 40 år med pensjonspoeng. Ved mindre enn 40 års opptjening vil tilleggspensjonen bli redusert forholdsmessig.

Folketrygden ble innført i 1967. Derfor vil bare personer som er født i 1940 eller senere, kunne oppnå 40 poengår innen fylte 67 år og etter hovedregelen få full tilleggspensjon.

Personer som er født før 1937 kan få beregnet tilleggspensjonen etter overkompensasjonsregler, slik at det i beregningen blir tatt hensyn til at de har hatt begrenset mulighet til opptjening av poengår.

Personer som får sin pensjon beregnet etter særreglene om yrkesskade får tilleggspensjonen beregnet med full opptjening av poengår. Tilleggspensjon blir altså ikke redusert selv om vedkommende har mindre enn 40 poengår.

Om overkompensasjon, se § 3-9 .

Om poengår, se § 3-10 .

Om beregning av pensjon etter særreglene for yrkesskade se, § 3-30 .

§ 3-8 tredje ledd - Beregning av tilleggspensjon

[Endret 2/01, 1/11]

Fra 1. januar 1992 ble bestemmelsene om beregning av tilleggspensjon endret. Tilleggspensjonsprosenten ble endret fra 45 % til 42 % og det ble fastsatt et lavere maksimum poengtall. Endringen førte til lavere tilleggspensjoner.

Det ble fra 1. januar 1992 også foretatt omregning av løpende uføre- og etterlattepensjoner ved at de framtidige pensjonspoengene ble omregnet i samsvar med bestemmelsene om de nye pensjonspoengene (Ot.prp. nr. 77 (1989-90)), jf § 3-13 fjerde ledd. For omregning av løpende pensjoner pr. 31. desember 1991, se vedlegg 1 punkt 11. Se også kommentarer til § 3-18 femte ledd.

Se også kommentarene til § 3-9 om særregler for beregning av tilleggspensjon til personer født før 1937, reglene om overkompensasjon.

Hvis en person har 40 eller flere poengår, beregnes tilleggspensjonen slik:

Grunnbeløp x sluttpoengtall x pensjonsprosenten/100.

Hvis en person ikke har full poengopptjening, men kun opptjening i f.eks. 25 år, beregnes tilleggspensjonen slik:

Grunnbeløp x sluttpoengtall x pensjonsprosenten/100 x 25/40.

For poeng opptjent fra og med 1967 til og med 1991 skal pensjonen beregnes etter en pensjonsprosent på 45. For poeng opptjent etter 1991 er pensjonsprosenten 42.

Dersom pensjonisten har poengår både før 1992 og senere skal tilleggspensjonen utgjøre summen av a og b i tredje ledd. Pensjonen beregnes med samme sluttpoengtall.

Antall poengår opptjent før 1992 skal alltid regnes først. Antall poengår etter 1991 reduseres dersom antall poengår overstiger 40. Se kommentarene til fjerde ledd.

Eksempel:

En person har 40 års opptjening. Sluttpoengtallet er 4,20. Vi forutsetter at han har opptjent 25 år med pensjonspoeng fra 1967 til og med 1991, og 15 år med pensjonspoeng etter 1991.

Tilleggspensjon pr. 1.5.2006 blir:

 

49 090 x 0,45 x 4,20 x 25/40 x 1/12	=	kr 4 832,29
49 090 x 0,42 x 4,20 x 15/40 x 1/12	=	kr 2 706,08
Pr. måned		kr 7 538,37	=	kr 7 538

 

Pensjonsprosenten - 42 % eller 45 %?

[Endret 2/01, 1/11, 6/14]

Hovedregelen er at pensjonsprosenten for opptjening av pensjonspoeng før 1. januar 1992 skal settes til 45. For opptjening fra og med 1. januar 1992 settes pensjonsprosenten til 42.

Alle med uføretidspunkt før 1. januar 1992 vil likevel få beregnet pensjonen med 45 %. Dette gjelder også uførepensjonister og gjenlevende ektefeller med pensjon etter avdøde som får beregnet framtidig poengtall (FPP) for en periode etter 1. januar 1992. Det forutsettes at uføretidspunktet er uforandret (før 1. januar 1992). Se kommentarene til § 3-18 femte ledd. (Se også overgangsreglene i avsnitt XX i lov 21. desember 1990 nr. 80 og endringen i samme overgangsregel endret ved lov 18. desember 1992 nr. 143 og Ot.prp. nr. 6 (1992-93.))

Ved overgang til alderspensjon beholdes 45-prosenten. For den som har mottatt pensjon til gjenlevende ektefelle betyr dette at den delen av tilleggspensjonen som tilsvarer 55 % av avdødes tilleggspensjon fortsatt beregnes med pensjonsprosent 45 ved overgang til alderspensjon. Se § 3-23 .

§ 3-8 fjerde ledd - Antall poengår etter 1991 reduseres dersom samlet antall poengår overstiger 40

[Endret 2/01]

Ved opptjening av pensjonspoeng både før 1992 og etter 1991 skal poengårene legges sammen. Dersom samlet antall poengår overstiger 40, skal poengår etter 1991 reduseres. Alle poengår før 1992 skal tas med.

Det kan maksimalt bli beregnet 25 poengår før 1992.

Eksempel:

Anders er født i 1953. Han vil derfor fylle 66 år i år 2019. Han begynner å arbeide i 1970 og vil dersom han opptjener pensjonspoeng hvert år fram til og med 2019 oppnå 50 poengår. Kun 40 poengår skal regnes med ved beregning av tilleggspensjon. 22 poengår ble opptjent til og med 1991. Anders får derfor regnet 22 poengår med en pensjonsprosent på 45, mens 18 poengår skal regnes med en pensjonsprosent på 42.

Om poengår, se § 3-10

§ 3-8 femte ledd - Garantert tilleggspensjon

[Endret 1/98, 2/98]

Om garantert tilleggspensjon til unge uføre født i årene 1923 - 1940, se § 3-22 .

Ung ufør er for aldersgruppen født i et av årene fra og med 1923 til og med 1930 definert som medlem som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minimum 50 % før fylte 24 år. For medlemmer født fra og med 1931 til og med 1940 er aldersgrensen for ung ufør 26 år.