Rundskriv

§ 3-25 Barnetillegg

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Pensjonskontoret 01.12.2001

Sist endret 03.06.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskriften:

§ 3-25 femte  ledd - Det ytes barnetillegg når barnet har inntekt som ikke overstiger grunnbeløpet og derfor ikke regnes som selvforsørget

 

 

Generell kommentar

[Endret 2/06, 3/08, 1/11, 2/12, 12/15]

Denne paragrafen gjelder inngangsvilkår og beregning av barnetillegg til alderspensjonist som forsørger egne barn. Barnetillegg kan gis når  pensjonisten har fylt 67 år og mottar hel alderspensjon. Det gis ikke barnetillegg til AFP.

Fra 1. januar 2015 ble uførepensjon erstattet med uføretrygd. Bestemmelsene om rett til barnetillegg og inntektsprøving av barnetillegg til uføretrygd finnes §§ 12-15 og 12-16.

I henhold til § 1-6, er barn under 18 år definert som barn i denne lov. Barnetillegget opphører derfor fra og med måneden etter at barnet har fylt 18 år.

Det ytes ikke barnetillegg for stebarn (ektefelle/samboers særkullsbarn). Om pensjonisten faktisk forsørger slike barn har ingen betydning, med mindre han/hun adopterer barnet.

For beregning av redusert barnetillegg på grunn av inntekt, se § 3‑26

Vilkåret om forsørgelse

[Endret 12/15] 

Barnetillegg kan gis når pensjonisten forsørger  egne barn. Med forsørgelse menes at abrnet er bosatt hos pensjonisten eller at vedkommende på annen måte bidrar til forsørgelsen av barnet.

Et barnet blir forsørget av den av foreldrene som barnet bor fast hos, jfr barneloven § 36. Foreldre kan avtale at barnet skal bo hos en av dem eller hos begge (delt bosted). Delt bosted i barneloven er forutsatt å være noe annet enn utvidet samvær, og foreligger bare når foreldrene er enige om at det foreligger delt bosted. Der det foreligger delt bosted anses foreldrene å forsørge barnet i fellesskap.

Det er imidlertid ingen betingelse for å oppfylle kravet til forsørgelse at barnet bor sammen med pensjonisten.

Det kan tilstås barnetillegg til pensjonist som ikke bor sammen med barnet når tillegget ikke utbetales til bostedsforelderen og pensjonisten sannsynliggjør at vedkommende bidrar til forsørgelse av barnet. En pensjonist som kan framlegge en skriftlig bidragsavtale eller hvor det er fastsatt bidrag via NAV regnes som å forsørge barnet. Selv når foreldrene ikke har skriftlig bidragsavtale eller fastsettelse via NAV vil kravet til forsørgelse være oppfylt når pensjonisten dokumenterer jevnlig betaling av utgifter til underhold av barnet. At pensjonisten dekker et mindre beløp en gang i blant gjør det ikke naturlig å si at vedkommende forsørger barnet.  

Når foreldrene har avtale om omfattende samvær for den som barnet ikke bor hos, uten å ha en bidragsavtale, likestilles dette som forsørgelse. For eksempel vil tilfeller hvor barnet og pensjonisten har samvær som nærmer seg halve tiden ansees å være nok til å si at pensjonisten forsørger barnet.

Vilkår for rett til barnetillegg i relasjon til virkningstidspunkt

[Endret 3/08, 1/11, 2/12, 12/15]

Barnetillegget skal i relasjon til virkningstidspunktet for utbetaling av ytelse, regnes som en selvstendig ytelse. Dette framgår av rundskrivet til § 22‑12 første ledd.

Forsørgingstillegget skal utbetales fra og med måneden etter at vilkåret for tillegget er oppfylt  og stoppes fra måneden etter at vilkåret for stans er oppfylt. Dette betyr at barnetillegg først kan ytes fra og med måneden etter at barnet er født. På samme måte vil en endring fra felles- til særkullsbarn eller omvendt, innebære en endring av vilkårene. En endring av beregningen her skal derfor først skje fra måneden etter at endringen har skjedd.

Når det gjelder endringstidspunktet for forsørgingstillegg i forhold til inntektsprøvingsreglene er dette nærmere kommentert i rundskrivet til § 3‑26.  

§ 3-25 første ledd - Barnetillegg til alderspensjonister

[Endret 1/11, 2/12, 12/15]

En alderspensjonist som har fylt 67 år og mottar hel alderspensjon, kan få beregnet barnetillegg i sin pensjon.

Det er et vilkår for å få barnetillegg at pensjonisten har fylt 67 år. Bakgrunnen for at det ikke gis tillegg i perioden 62-67 år, er at tillegget er en behovsprøvd ytelse som skal sikre pensjonister med forsørgingsansvar et visst inntektsnivå. Dette hensynet veier ikke like tungt i tilfeller hvor den enkelte selv har valgt å ta ut alderspensjonen tidlig. Dersom det ble gitt tillegg allerede fra 62 år, ville tillegget kompensert for at pensjonen er lavere ved tidlig uttak. Se Ot.prp. nr. 106 (2009-2010) jf. Prop. L 15 (2009-2010).

Det er også et vilkår at det tas ut hel pensjon. Begrunnelsen for dette er at barnetillegget ikke skal kompensere for deler av den pensjonen som er spart til senere uttak. Siden tillegget er behovsprøvd, skal pensjonsuttaket være uttømt før det gis tillegg.

På grunn av nye reguleringsregler fra 2011 er barnetilleggets størrelse løsrevet fra grunnbeløpet, og utgjør 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats. Dette tilsvarte 40 prosent av grunnbeløpet pr. 1. januar 2011.  Dersom tillegget til alderspensjonister fortsatt skulle fulgt grunnbeløpet, ville tillegget over tid utgjort en stadig større andel av alderspensjonen.

For alderspensjonister som mottok barnetillegg pr. 1. januar 2011, ble tillegget omregnet i henhold til de nye regle i forbindelse med reguleringen i 2011. Dette er presisert i egen overgangsbestemmelse.

For alderspensjonister som mottok barnetillegg pr. 1. januar 2011, omregnes tillegget i henhold til nye regler i forbindelse med reguleringen i 2011. Dette er presisert i egen vergangsbestemmelse .

Når det gjelder vilkåret for forsørgelse, se generell kommentar.

§ 3-25 andre ledd - Trygdetid

[Endret 1/11, 12/15]

Det kreves full trygdetid for å få fullt barnetillegg. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, reduseres tillegget tilsvarende. Dersom det f.eks. ytes 20/40 grunnpensjon, blir barnetillegget 20/40 av fullt barnetillegg. Barnetillegg gitt med virkning fra før 1.1.91 skal ikke reduseres i forhold til redusert trygdetid.

§ 3-25 tredje ledd - Barnetillegg når barnet forsørges av flere

[Endret 2/06, 10/06, 1/11, 12/15]

Det ytes bare ett barnetillegg for hvert barn, selv om barnet forsørges av to pensjonister i fellesskap.

I tilfeller der en av foreldrene mottar dagpenger eller arbeidsavklaringspengermed eget tillegg for barn, er dette ytelser som er forskjellige fra barnetillegg etter denne paragrafen. At den ene forelderen mottar slike tillegg er derfor ikke til hinder for at den andre forelderen kan motta barnetillegg etter bestemmelsen her. Tillegget til dagpenger eller arbeidsavklaringspenger vil imidlertid inngå i den samlede inntekten for inntektsprøving etter § 3‑26. Se nedenfor for tilfeller der barnet blir forsørget av flere som mottar uføretrygd og/eller alderspensjon

Barnet bor sammen med begge foreldrene

Når pensjonistene bor sammen og begge har rett til barnetillegg, skal tillegget gis til den av pensjonistene som først ble pensjonist. Dette gjelder også om retten til barnetillegg først inntreffer etter at begge er blitt pensjonister.

Er den som sist får pensjon berettiget til et større barnetillegg enn den som inntil da har mottatt det, flyttes barnetillegget over til den nye pensjonisten. I slike tilfeller kan det også bli aktuelt å etterbetale barnetillegget dersom pensjonen gis med tilbakevirkende kraft. Det barnetillegget som allerede er utbetalt i den andre forsørgers pensjon, skal gå til fradrag ved etterbetaling, se § 22‑8 andre ledd.

Dette vil først og fremst være aktuelt i tilfeller der den ene eller begge foreldrene har pensjon beregnet etter redusert trygdetid, har pensjon fra en annen pensjonsordning eller har pensjon kombinert med arbeidsinntekt, jf § 3‑26 fjerde ledd.

Også i tilfeller der begge foreldrene i utgangspunktet har pensjon og rett til barnetillegg kan det oppstå endringer i inntekten til en av dem, for eksempel endret arbeidsinntekt eller endret/ny pensjon fra annen pensjonsordning, slik at det for familien samlet vil lønne seg å flytte barnetillegg fra den ene av foreldrene til den andre jf § 3‑26 fjerde ledd.

Dersom begge foreldrene har rett til like stort barnetillegg fra samme tidspunkt, gis tillegget til den som har opptjent minst pensjon. Er også pensjonsytelsene like høye, skal barnetillegget gis til moren.

Barnet har delt bosted

[Endret 2/12]

Dersom foreldrene er enige om at barnet skal ha delt bosted etter barneloven § 36 og dokumenterer dette regnes foreldrene å forsørge barnet i fellesskap. I slike tilfeller ytes tillegget til den som får høyest tillegg osv. på samme måte som når barnet bor sammen med begge foreldrene.  Inntektsprøving etter § 3‑26 skal likevel gjennomføres som for særkullsbarn. Man skal ikke ta hensyn til den andre av foreldrenes inntekt.

Barnet bor ikke sammen med begge foreldrene

[Endret 10/06, 1/11, 2/12, 12/15]

Barnetillegg for barn som ikke bor sammen med begge sine foreldre gis til den av foreldrene som barnet bor sammen med hvis begge har ytelser som gir rett til barnetillegg. Selv om det ikke blir noen utbetaling på grunn av reglene om inntektsprøving, se § 3‑26 , er det ikke adgang til å yte tillegg til den andre av foreldrene .

Barnetillegg kan tilstås til pensjonist som ikke bor sammen med barnet,  forutsatt at den barnet bor sammen med ikke mottar tillegget. Det avgjørende for retten til barnetillegg i slike tilfelle er at pensjonisten bidrar til faktisk forsørgelse av barnet. Se generell kommentar.

Når NAV gir barnetillegg til barn som ikke bor sammen med begge sine foreldre, skal det før igangsetting alltid undersøkes om den andre av foreldrene mottar barnetillegg for barnet.

Barnet forsørges av alderspensjonist og uføretrygdet

[Tilføyd 12/15]

Når barnet blir forsørget av flere som mottar uføretrygd og/eller alderspensjon, skal barnetillegget gis til den personen som har rett til det høyeste tillegget. Det må derfor i slike tilfeller foretas en sammenligning av størrelsen på barnetillegget for de som forsørger barnet.

Når barnet ikke bor sammen med begge foreldrene og begge foreldrene har rett til barnetillegg, gis barnetillegget til den av foreldrene som har den daglige omsorgen for barnet.

Se nærmere om dette i §12-15  og kommentaren til forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 5-4.

Barnetillegg og barnebidrag

[Endret 10/06, 1/11]

Barnetillegg skal alltid utbetales til pensjonsmottakeren sammen med øvrige pensjonsytelser.

Tidligere ble barnetillegget utbetalt til den som hadde omsorgen for barna, og barnetillegget ble utbetalt gjennom bidragsfogden. Det utbetalte beløpet gikk da til fradrag i underholdsbidraget som pensjonisten skulle betale. Denne bestemmelsen ble endret 16. juni 1994 og fikk virkning også for tilfeller oppstått før ikrafttredelsen. Det er altså pensjonsmottakeren og/eller bidragsfogden som er ansvarlig for at barnetillegget i dag kommer barnet til gode ved frivillig betaling eller innfordring. Barnebidraget blir ikke lenger delt opp i en barnetilleggsdel som utbetales direkte og resterende bidrag som betales frivillig eller gjennom bidragsfogden.

Det kan forekomme at barnetillegget er høyere enn fastsatt bidrag. I slike tilfeller skal barnetillegget likevel utbetales til pensjonisten. Alle som betaler bidrag er regnet som forsørger av barnet. I de fleste tilfeller vil også barnet ha samvær med bidragspliktig og vedkommende vil derfor ha utgifter i forhold til barnet som overstiger bidraget. Også pensjonsmottakere kan avtale frivillige ordninger for betaling av bidrag. Det er derfor ikke noen nødvendig kobling mellom barnetillegg og barnebidrag. NAV skal likevel være oppmerksom på at bidragsfogden i henhold til barneloven § 70 fortsatt har rett til å ta opp en heving av bidraget på eget initiativ. Fra 27.11.1998 (lov nr. 69) kan også NAV Innkreving sette fram krav om at barnetillegget skal utbetales til dem, jf. folketrygdloven § 22‑3a .

Etterbetaling av barnetillegg, - motregning i tilfeller der den andre forelderen som tidligere mottok barnetillegg er pålagt å betale bidrag

Hvis den som har omsorgen for barnet får rett til barnetillegg fra et senere tidspunkt enn den andre forsørgeren, skal tillegget overføres til den som har omsorgen for barnet. Dersom pensjonen blir gitt med tilbakevirkende kraft, skal det i etterbetalingen gjøres fradrag for tidligere utbetalt barnetillegg. Det skal likevel ikke beregnes fradrag dersom tidligere utbetalt barnetillegg er gitt til en pensjonist som er pålagt å betale bidrag til barnet etter barneloven, eller dersom tidligere utbetalt barnetillegg ikke har kommet barnet til gode. Se denne lovens § 22‑8 .

Barnetillegg til biologiske foreldre når barna er plassert i fosterhjem

Se eget avsnitt under tredje ledd.

§ 3-25 fjerde ledd - Barnetillegg for fosterbarn

[Endret 10/06, , 12/15]

Det kan ytes barnetillegg for fosterbarn dersom pensjonisten har forsørget barnet i de siste to årene før krav om tillegg blir satt fram. Hvis særlige forhold gjør det rimelig, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet fravike dette vilkåret.

Med fosterbarn menes i denne loven barn som er plassert utenfor hjemmet i fosterhjem i forbindelse med omsorgsovertakelse, se § 4‑22 i barnevernloven av 17. juli 1992. Barnevernloven § 4‑22 gir i visse tilfeller mulighet til å godkjenne privat plassering i henhold til barnevernloven § 4‑7 som fosterhjem. Dette betyr at dersom det søkes om forsørgingstillegg for barn som er plassert privat i fosterhjem skal barnevernsmyndighetene godkjenne hjemmet som fosterhjem før forsørgingstillegg kan gis.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har delegert avgjørelsen til NAV Pensjon når det gjelder vurdering av særlige forhold, som kan gjøre det rimelig å fravike kravet om at barnet skal ha vært forsørget av fosterforeldre i de siste to årene før barnetillegg kan gis.

Slike særlige grunner vil f.eks. være når fosterhjemsordningen er av varig karakter. Dersom det f.eks. ytes barnetrygd for barnet til fosterfamilien kan fosterhjemsordningen regnes for å være av varig karakter. I tilfeller hvor f.eks. besteforeldre har hatt omsorgen for barnet over en lang tidsperiode, men disse ikke er offentlig godkjent av barnevernsmyndighetene, kan det likevel ytes barnetillegg i en av besteforeldrenes pensjon. Forutsetningen er at omsorgsforholdet har vært stabilt over flere år, de har mottatt barnetrygd og ev. barnebidrag.

NAV må i alle tilfeller forsikre seg om at ikke en av de biologiske foreldrene samtidig mottar barnetillegg. I tilfeller der både biologiske foreldre og fosterforeldre oppfyller vilkårene for å få barnetillegg skal barnetillegget utbetales til biologiske foreldre. Se kommentaren under andre ledd.

Barnetillegg til biologiske foreldre når barna er plassert i fosterhjem

[Endret 1/06, 2/06, 10/06, 1/11]

Dersom barnet er plassert i fosterhjem eller i institusjon og barnevernet (kommunen) har overtatt omsorgen for det, kan barnetillegg bare innvilges en biologisk forelder når forelderen skal betale oppfostringsbidrag for barnet. Etter endring av barneloven fra 1. juli 2006 kan NAV gi pålegg om at forelderen skal betale oppfostringsbidrag, Se § 9‑2 i barnevernloven av 17. juli 1992. Barnetillegget skal også i disse tilfellene utbetales til pensjonsmottakeren sammen med øvrige ytelser. Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral kan i henhold til folketrygdloven § 22‑3a sette fram krav om at barnetillegget skal utbetales til dem.

I tilfeller der både biologiske foreldre og fosterforeldre oppfyller vilkårene for å få barnetillegg, skal barnetillegget utbetales til biologiske foreldre. Dette forutsetter at biologiske foreldre betaler oppfostringsbidrag for barna.

§ 3-25 femte ledd - Det ytes barnetillegg når barnet har inntekt som ikke overstiger grunnbeløpet og derfor ikke regnes som selvforsørget

[Endret 8/02, 10/04, 1/11,12/15, 6/16]

Barn som har egen pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 3-15 og kapitalinntekt, jf. skatteloven §§ 5-20 til 5-22, som til sammen overstiger folketrygdens grunnbeløp (G) regnes som selvforsørget. Det gis ikke barnetillegg til barn som er selvforsørget

Det kan også ytes barnetillegg for barn som mottar barnepensjon etter kapittel 18. Dette innebærer at det gis barnetillegg til en alderspensjonist med forsørgeransvar, selv om barnet har rett til barnepensjon. For at det skal ytes barnetillegg for barn som mottar barnepensjon, må pensjonisten fremme søknad om barnetillegg. Overstiger barnets samlede inntekter grunnbeløpet, kan det likevel ikke ytes barnetillegg.

Begrunnelsen for at det kan ytes både barnetillegg og barnepensjon er at det er lite heldig at pensjonister med forsørgeransvar for barn, kan få en inntektsnedgang når den andre av foreldrene dør. Problemet gjelder spesielt enslige pensjonister som ikke får de etterlattefordeler som en gjenlevende ektefelle kan få samtidig med barnepensjon. Før 1.5.02 kunne det ikke gis barnetillegg for barn som mottok barnepensjon etter kapittel 18, da disse ikke ble regnet som forsørget.

Barnetrygd for barnet skal alltid holdes utenfor all inntektsprøving.

Dersom barnets samlede inntekt ikke overstiger grunnbeløpet, vil barnets samlede inntekt ikke være til hinder for at barnetillegg kan gis.

Barnebidrag skal holdes utenfor inntektsprøvingen av barnetillegg etter § 3‑26 . Se opplisting av inntektsarter i § 3‑26 tredje ledd og kommentarene i rundskrivet.

Det forekommer relativt sjelden at barn under 18 år har et fast arbeidsforhold. Inntekter ved ekstraordinær innsats som f.eks. feriejobb og ekstraarbeid ved siden av skolegang skal vanligvis ikke forårsake avbrytelse av forsørgingsforholdet selv om månedsinntekten omgjort til årsinntekt overstiger grunnbeløpet.

§ 3-25 sjette ledd - Barnetillegg skal inntektsprøves etter regler i § 3-26

[Endret 1/11, 12/15]

Barnetillegget reduseres eller faller bort dersom forsørgernes samlede inntekt (både arbeidsinntekt og pensjonsinntekt) overstiger et fastsatt fribeløp.

§ 3-26 omhandler reduksjon av barnetillegg på grunn av inntekt. Her vil det også finnes flere eksempler på beregning og inntektsprøving av barnetillegg.

Før 1. mai 1991 ble barnetillegget inntektsprøvd mot den andre av foreldrenes pensjonsgivende inntekt dersom denne inntekten var 4 G eller høyere. Bestemmelsen forutsatte at den andre av foreldrene var yrkesaktiv, og var derfor ikke aktuell i de tilfellene der begge var pensjonister. Barnetillegget til de første tre forsørgede barna ble da redusert til 12,5 % av G. Denne regelen trådte i kraft fra 1. juli 1984. Før dette tidspunkt var det ingen inntektsprøving av barnetillegget (Ot.prp. nr. 11 (1983-84)).