Rundskriv

§ 3-24 Ektefelletillegg

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Pensjonskontoret 01.12.2001

Sist endret 12.02.2013 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, se overskriftene:

Generell kommentar
Inngangsvilkår og beregning av ektefelletillegg
Beregning av ektefelletillegg ved pensjon beregnet med yrkesskadefordel, § 3-18 
§ 3-24 første ledd - Ektefelletillegg til alderspensjonister
§ 3-24 andre ledd bokstav a - Vilkår for rett til ektefelletillegg, ektefellens forventede inntekt skal være under 1G
§ 3-24 andre ledd bokstav b-e - Vilkår for rett til ektefelletillegg, ektefellen skal ikke motta uføretrygd, alderspensjon eller avtalefestet pensjon, eller ha rett til hel alderspensjon

 

Generell kommentar

[Endret 3/08, 1/11, 12/15]

Paragrafen gir regler om ektefelletillegg til alderspensjonist som forsørger ektefelle.

Det kan også gis ektefelletillegg til mottakere av avtalefestet pensjon i offentlig sektor som har en folketrygdberegnet pensjon (dvs. før de fyller 65 år) og avtalefestet pensjon i privat sektor som har virkning før 1. januar 2011, se rundskriv Hovednummer 62 og 65. Tillegget beregnes som tillegg til alderspensjon, men følger vilkårene for uførepensjon.

Fra 1. januar 2015 ble uførepensjon erstattet med uføretrygd. Bestemmelser om ektefelletillegg til uføretrygd finnes i forskrift av 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 8.

For beregning av reduksjon av ektefelletillegg på grunn av inntekt, se § 3-26. 

Krav til sivilstand

Ektefelletillegg kan ytes til pensjonist som forsørger ektefelle. Personer som har inngått partnerskap regnes som ektefeller etter folketrygdloven, jf. § 1-5 andre ledd. Også samboere som tidligere har vært gift med hverandre og/eller som har eller har hatt barn med hverandre er regnet som ektefeller etter denne loven, jf. § 1-5 tredje ledd. Samboere som ikke er omfattet av § 1-5 tredje ledd har derimot ikke rett til ektefelletillegg.

Det følger av § 1-5 at man bare kan fylle vilkårene for forsørgingstillegg for en person av gangen. Dette innebærer for eksempel at en pensjonist som flytter fra ektefellen sin uten å bli skilt, og får barn med en annen person som vedkommende forsørger ikke kan få forsørgingstillegg for den nye samboeren. Den nye samboeren regnes ikke som ektefelle i relasjon til § 1-5, siden pensjonisten fortsatt er gift med en annen. Er ektefellene separert, regnes ektefellene fortsatt som gift.

Forutsatt at pensjonisten forsørger den fraseparerte ektefellen kan det ytes ektefelletillegg. Se også tredje ledd, krav om faktisk forsørgelse.

Det kan ikke ytes tillegg for fraskilt ektefelle, selv om pensjonisten er pålagt å betale underholdsbidrag eller faktisk forsørger tidligere ektefelle.

Inngangsvilkår og beregning av ektefelletillegg

[Endret 10/04, 3/11, 12/15]

Ektefelletillegg ytes til den som forsørger ektefelle, partner eller samboer. Når ektefellen har arbeidsinntekt eller annen inntekt, inkludert kapitalinntekt, over 1 G regnes ektefellen i denne sammenheng som selvforsørget. Hva som menes med kapitalinntekt er nærmere beskrevet i rundskriv til § 3-2 - Grunnpensjon fjerde og femte ledd. Kapitalinntekt skal ikke tas med ved beregningen av forsørgingstilleggets størrelse, bare ved vurderingen av om det foreligger rett til forsørgingstillegg.

Vanligvis skal det ikke ytes ektefelletillegg for ektefelle som i utgangspunktet er selvforsørget, men som frivillig slutter i arbeid. Dette må likevel vurderes i hvert enkelt tilfelle, både i forhold til ektefellens alder og tidligere inntekt. (Se nærmere om dette under denne paragrafens tredje ledd.) Reglene for ektefelletillegg til uførepensjonist og pensjonist som mottar AFP er strengere enn for alderspensjonist, jf andre ledd.

Når ektefelle, partner eller samboer mottar uføretrygd, avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for eller alderspensjon, eller har rett til hel alderspensjon, kan det ikke ytes ektefelletillegg selv om ytelsen er lavere enn grunnbeløpet, se nedenfor under  andre ledd.

Det kan derfor forekomme tilfeller der et ektepar kan oppnå høyere samlet pensjonsytelse fra folketrygden ved at den ene ektefellen frasier seg retten til pensjon mot at den andre ektefellen får ektefelletillegg. Ektefellen som fortsatt mottar pensjon vil i slike tilfeller få beregnet sin ytelse som pensjon til enslig pensjonist med ektefelletillegg. Se § § 12-14 og 19-17.

Regler for beregning av ektefelletillegg til pensjoner beregnet etter "gamle § 19‑3 bestemmelser" som gjaldt før 1. januar 1991, er omtalt i vedlegg 1 punkt 6.

Beregning av ektefelletillegg ved pensjon beregnet med yrkesskadefordel, § 3-18

[Endret 3/08, 1/11, 12/15]

Når uføretrygden ytes etter reglene for yrkesskade etter § 3-18, skal ektefelletillegget beregnes etter full trygdetid på samme måte som grunnpensjon. Også i tilfeller der bare en del av pensjonen er beregnet etter bestemmelsene i § 3-18 skal ektefelletillegget beregnes med full trygdetid.

Virkningstidspunkt

[Endret 1/11]

Ektefelletillegget skal i relasjon til virkningstidspunktet for utbetaling av ytelse, regnes som en selvstendig ytelse. Dette framgår av rundskrivet til  § 22-12 første ledd. Forsørgingstillegget skal utbetales fra og med måneden etter at vilkåret for tillegget er oppfylt og stoppes fra måneden etter at vilkåret for stans er oppfylt. Dette betyr at ektefelletillegg først kan ytes fra og med måneden etter at pensjonisten har giftet seg eller ektefellen i visse tilfeller har sluttet i arbeid. I tilfeller der en pensjonist søker om ektefelletillegg samtidig med at han søker om pensjon skal ektefelletillegg kunne ytes fra samme måned som pensjonen starter, forutsatt at vilkårene for å få ektefelletillegg etter § 3-24 er oppfylt.

Når det gjelder endringstidspunkt for forsørgingstillegg i forhold til inntektsprøvingsreglene er dette nærmere kommentert i rundskrivet til § 3‑26 .

§ 3-24 første ledd - Ektefelletillegg til alderspensjonister

[Tilføyd 1/11, 12/15]

Fra 1. januar 2011 ble fleksibel alderspensjon innført. I den forbindelse ble også reglene for ektefelletillegg til alderspensjonist endret. Endringene gjelder også for ektefelletillegg som gis til AFP-pensjonister.

Det er et vilkår for å få ektefelletillegg at pensjonisten har fylt 67 år. Bakgrunnen for at det ikke gis tillegg i perioden 62-67 år, er at forsørgingstillegg er behovsprøvde ytelser som skal sikre pensjonister med forsørgingsansvar et visst inntektsnivå. Dette hensynet veier ikke like tungt i tilfeller hvor den enkelte selv har valgt å ta ut alderspensjonen tidlig. Dersom det ble gitt tillegg allerede fra 62 år, ville tillegget kompensert for at pensjonen er lavere ved tidlig uttak. Se Ot.prp. nr. 106 (2009-2010) jf. Prop. L 15 (2009-2010).

Det er også et vilkår at det tas ut hel pensjon. Begrunnelsen for dette er at ektefelletillegget ikke skal kompensere for deler av den pensjonen som er spart til senere uttak. Siden tillegget er behovsprøvd, skal mulighetene for fullt pensjonsuttak være uttømt før det gis tillegg.

På grunn av nye reguleringsregler fra 2011 er tilleggets størrelse løsrevet fra grunnbeløpet, og utmåles i stedet med 25 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats. Dette tilsvarte 50 prosent av grunnbeløpet pr. 1. januar 2011. Dersom tillegget til alderspensjonister fortsatt skulle fulgt grunnbeløpet, ville tillegget over tid utgjort en stadig større andel av alderspensjonen.

For alderspensjonister som mottok ektefelletillegg pr. 1. januar 2011, ble tillegget omregnet  i henhold til de nye reglene i forbindelse med reguleringen i 2011. Dette er presisert i egen overgangsbestemmelse.

Det kreves full trygdetid for å få fullt ektefelletillegg. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, reduseres tillegget tilsvarende.

§ 3-24 andre ledd - Krav om faktisk forsørgelse, - inntekter til ektefellen som medfører at det ikke foreligger rett til ektefelletillegg

Dersom det skal ytes ektefelletillegg, er det et krav at pensjonisten faktisk forsørger ektefellen. Misligholder pensjonisten sin forsørgingsplikt overfor ektefellen, kan det bli aktuelt med vedtak om avslag eller opphør, fordi kravet om faktisk forsørgelse ikke er oppfylt.

§ 3-24 andre ledd bokstav a - Vilkår for rett til ektefelletillegg, ektefellens forventede inntekt skal være under 1G

[Endret 10/07, 1/11, 2/13, 12/15]

Vilkåret for rett til ektefelletillegg er at pensjonisten forsørger ektefellen eller partneren/samboeren. Hvis ektefellen har en årlig inntekt inkludert kapitalinntekt som overstiger grunnbeløpet regnes ektefellen ikke som forsørget. Det skal tas hensyn til all slags inntekt som f.eks. arbeidsinntekt, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, kapitalinntekt (herunder også inntekt fra utlandet) offentlig og privat tjenestepensjon, (herunder også pensjon fra utlandet) mv.

Ved vurdering av om vilkåret for rett til ektefelletillegg er oppfylt skal månedsinntekten på søknadstidspunktet x 12 legges til grunn. Hvis denne inntekten overstiger eller tilsvarer 1 G er vilkåret for rett til ektefelletillegg ikke oppfylt.

Det er i utgangspunktet lagt en streng praksis til grunn ved vurdering av om ektefellen skal anses som forsørget. Ved varierende inntekter er det ikke ønskelig at retten til ektefelletillegg skal variere fra måned til måned. I tidligere rundskriv ble det lagt opp til en praksis der retten til ektefelletillegg bortfalt for resten av kalenderåret hvis ektefellen begynte i arbeid med månedsinntekt som multiplisert med 12 oversteg 1 G, og siden sluttet i arbeid, jf rundskriv 07 — 07 s. 4-5 til gammel folketrygdlov § 7-7.

I tilfeller der det blir oppgitt at ektefellens inntekt vil kunne variere fra måned til måned må NAV legge en forventet framtidig årlig inntekt til grunn for vurdering av rett til ektefelletillegg. Dette vil også gjøre det enklere å ta hensyn til andre inntekter som for eksempel kapitalinntekter.

Hvis ektefellens inntekt endrer seg i løpet av året er hovedregelen at det ikke skal skje noen revurdering av rett til ektefelletillegg, hvis ikke ektefellens samlede årsinntekt for kalenderåret blir endret såpass mye at den overstiger eller blir lavere enn taket på 1 G. I tilfeller der ektefellen slutter i arbeid fra et fastsatt tidspunkt kan det likevel ytes ektefelletillegg fra måneden etter at vilkårene er oppfylt, selv om inntekten i kalenderåret overstiger 1 G. På samme måte skal ektefelletillegget bortfalle fra og med måneden etter at ektefellen har begynt i jobb med månedsinntekt x 12 som overstiger 1 G, jf. rundskriv til § 22-12 første ledd første punktum.

Eksempel 1:

Albert får alderspensjon fra 1.4.015. Han søker om ektefelletillegg for ektefellen Sara. Sara hadde på dette tidspunkt en månedsinntekt på ca. 5000 kroner som multiplisert med 12 er lavere enn 1 G. I juli og august måned fikk hun en måneds inntekt på ca. 12 000 kroner, men fra september arbeider hun bare sporadisk slik at månedsinntekten fra da av var på under 5000 kroner. I dette tilfellet har Albert rett til ektefelletillegg for Sara fra 1.4.015 og ut året. Hvis Sara hadde begynt i fast stilling fra juli måned med månedsinntekt på over 12 000 kroner skulle ektefelletillegget bortfalle fra 1.8.015.

Eksempel 2:

Anders får alderspensjon fra samme tidspunkt som Albert. Også han søker om ektefelletillegg for sin ektefelle Ingrid. Han får ikke innvilget ektefelletillegg fordi Ingrid har en månedsinntekt på 10 000 kroner. I juni, juli og august har Ingrid ingen inntekt, men dette inntektsbortfallet er bare midlertidig, så han har ikke rett til ektefelletillegg i denne perioden.

15.11.15  slutter Ingrid i arbeid. Rett til ektefelletillegg er dermed oppfylt fra 1.12.15.

Næringsinntekt

I tilfeller der ektefellen driver egen næringsvirksomhet vil det ikke alltid være aktuelt å yte ektefelletillegg, selv om ektefellens pensjonsgivende inntekt blir lavere enn grunnbeløpet. NAV må i slike tilfeller foreta en selvstendig vurdering i forhold til om ektefellen skal regnes som selvforsørget. Både forventet inntekt for ektefellen ved søknad om pensjon/ektefelletillegg, næringens art og driftsinntekter må tillegges vekt. For eksempel vil en ektefelle som driver et gårdsbruk, en butikk eller annen næringsvirksomhet, som kanskje tidligere var ektefellenes felles næringsgrunnlag fortsatt måtte regnes som selvforsørget, selv om hun/han får en pensjonsgivende inntekt lavere eller lik 1 G.

§ 3-24 andre ledd bokstav b-e - Vilkår for rett til ektefelletillegg, ektefellen skal ikke motta uføretrygd, alderspensjon eller avtalefestet pensjon, eller ha rett til hel alderspensjon

[Endret 3/11, 12/15]

Når ektefellen (partneren eller samboeren) har uføretrygd eller alderspensjon fra folketrygden eller får avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, kan det ikke ytes ektefelletillegg. Dette gjelder også i tilfeller der ytelsen er lavere enn grunnbeløpet. Se § 19-17 om muligheten til å frasi seg egenalders pensjon, og tilsvarende bestemmelse for uføretrygd i § 12-21.

Det ytes heller ikke ektefelletillegg dersom ektefellen har rett til hel alderspensjon. Det stilles ikke krav om at ektefellen mottar alderspensjon. Tillegget er knyttet til ektefellens rettighet, uavhengig av om alderspensjonen tas ut eller ikke. Fra 67 år har alle som har opptjent rett til alderspensjon rett til å ta ut hel alderspensjon. Når ektefellen er mellom 62-67 år må det tas stilling til om vedkommende kunne ha tatt ut hel alderspensjon. Ved vurderingen av om ektefellen har rett til å ta ut hel alderspensjon skal ektefellens norske trygdetid legges til grunn. Det skal imidlertid ikke tas hensyn til en eventuell rett til AFP i privat sektor eller bestemmelsene om proratisering av minste pensjonsnivå, jf rundskriv til § 19-11. Hvis ektefellen ikke har egen rett til alderspensjon i folketrygden kan det gis forsørgingstillegg. Når det gjelder mulighetene til å fraskrive seg alderspensjon til fordel for forsørgingstillegg er dette kommentert i rundskriv til § 19-17.

Saker med løpende ektefelletillegg innvilget før 1.1.2011

[Tilføyd 1/12]

I saker med løpende alderspensjon, uførepensjon eller avtalefestet pensjon (AFP) fra før 1.1.2011 skal ektefelletillegget falle bort når ektefellen per 1.1.2011 er mellom 62 og 67 år og har rett til hel alderspensjon. Ektefelletillegget skal falle bort med virkning fra 1.1.2011 eller fra det tidspunkt saken revurderes. (Opphøret skal ikke ha virkning tilbake i tid). I tilfeller der ektefellen har sagt fra seg en uførepensjon før 1.1.2011 skal ektefelletillegget ikke falle bort før fra måneden etter at ektefellen fyller 67 år hvis ektefellen har rett til egen alderspensjon. Det vil si at avkallet på uførepensjon består fram til personen fyller 67 år.

Hvis ektefellen har fylt 67 år før 1.1.2011 skal ektefelletillegget ikke falle bort i saker med løpende alderspensjon, uførepensjon eller AFP fra før 1.1.2011. Det er en forutsetning at ektefellen ikke har rett til egen alderspensjon og ikke har egne inntekter over 1G eller at ektefellen har gitt avkall på egen pensjon etter bestemmelsene i § 19-17 (tidligere § 19-8) eller § 12-14 før 1.1.2011.

Når ektefellen mottar arbeidsavklaringspenger

Legg merke til at denne bestemmelsen ikke gjelder når ektefellen mottar arbeidsavklaringspenger. Heller ikke rehabiliterings- eller attføringspenger var tidligere omfattet av bestemmelsen. Arbeidsavklaringspenger er likestilt med annen inntekt. Pensjonisten kan derfor ha rett til ektefelletillegg selv om ektefellen mottar arbeidsavklaringspenger såfremt ytelsen er lavere enn grunnbeløpet.

§ 3-24 tredje ledd - Ektefelletillegg skal inntektsprøves etter regler i § 3-26

Ektefelletillegget kan bli redusert eller falle bort dersom pensjonistens egen inntekt overstiger et fastsatt fribeløp. Se § 3-26 for reduksjon av ektefelletillegg på grunn av inntekt.

I tilfeller der det for eksempel skjer en økning av grunnpensjon eller tilleggspensjon utover den årlige reguleringen eller andre inntektsendringer, skal det foretas ny inntektsprøving av ektefelletillegget etter § 3-26. En økning av pensjonen vil derfor ofte kunne medføre at ektefelletillegget blir redusert.