Rundskriv
§ 3-23 Beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle
Sist endret 14.12.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret
Rundskrivet er endret i sin helhet
Generell kommentar
Paragrafen gjelder beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle. Ved siden av tilleggspensjon, vil gjenlevende ektefelle også ha rett til grunnpensjon og eventuelt særtillegg. For beregning av disse ytelsene se § 3-2 , § 3-3 og § 3-7.
Tilleggspensjonen i både overgangsstønad og pensjon til gjenlevende ektefelle beregnes etter samme regler. Overgangsstønad ytes i en overgangsfase, mens pensjon er en varig ytelse. For rett til pensjon til gjenlevende ektefelle og overgangsstønad, se kapittel 17. Kapittel 17 omhandler også pensjonens sammensetning, regler for reduksjon på grunn av arbeidsinntekt m.m.
Paragrafen gir regler for beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle både for de som har egen pensjonsrett og de som ikke har det. Paragrafen ble endret ved innføringen av fleksibel alderspensjon fra 1. januar 2011 og tilpasning av bestemmelsene for gjenlevendepensjon til disse reglene.
Som følge av innføring av uføretrygd fra 1. januar 2015 og oppheving av reglene om uførepensjon, er paragrafen endret. Gjenlevende ektefelle med uføretrygd kan få innvilget et tillegg til uføretrygden, og reglene om beregning av dette gjenlevendetillegget går fram av § 12-18. Beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle gjelder fra 1. januar 2015 bare for pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17 og for alderspensjon med gjenlevenderett.
§ 3-23 første ledd – Tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle
For en gjenlevende ektefelle med rett til pensjon eller overgangsstønad etter avdøde skal tilleggspensjonen utgjøre 55 prosent av avdødes tilleggspensjon. Det er tilleggspensjonen beregnet etter folketrygdloven kapittel 3 uten levealdersjustering og uten hensyn til nye reguleringsregler som skal legges til grunn.
Reglene for tilleggspensjon etter avdød ektefelle, beregnet som en tilleggspensjon til uførepensjon, er ikke endret fra 1. januar 2015. Siden beregningsreglene for uførepensjon i stor grad er opphevet fra dette tidspunktet, er det i paragrafen her tatt inn en ny bestemmelse om at tilleggspensjonen etter avdøde skal beregnes på grunnlag av avdøde sin opptjening etter reglene slik de lød før endringer i folketrygdloven som følge av at ny uføretrygd trådte i kraft fra 1. januar 2015. I prop. 66L (2013-2014) er det vist til at det er et omfattende regelverk som er opphevet. I påvente av at det foretas en utredning av ytelsene til gjenlevende ektefeller, er det derfor vurdert at det ikke er hensiktsmessig å endre loven her når det gjelder beregningen av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle i en overgangstid, mens ytelsene til gjenlevende ektefelle utredes.
Aktuelle lovbestemmelser som er opphevet eller har fått endret innhold fra 1. januar 2015, men som skal legges til grunn ved beregning av tilleggspensjon etter avdød ektefelle slik de lød før dette tidspunktet, er §§ 3-17, 3-18, 3-20, 3-21 og 3-30.
Gjenlevende har rett til pensjon etter kapittel 17 og avdøde var under 67 år
Gjenlevende ektefelle med rett til pensjon eller overgangsstønad etter avdøde som er under 67 år skal ha beregnet en tilleggspensjon tilsvarende 55 % av den tilleggspensjonen avdøde hadde eller ville fått dersom han eller hun hadde hatt rett til uførepensjon. Beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle bygger på det samme regelverket som beregning av tilleggspensjon til tidligere uførepensjon. Se § 3‑8.
Det skal fastsettes framtidig trygdetid, se § 3-7. Det skal også fastsettes framtidige pensjonspoeng etter avdøde, på samme måten som for tidligere uførepensjon. Se § 3-12 bokstav c, § 3-17 og § 3-18 slik de lød før 1. januar 2015.
Dersom avdøde mottok eller tidligere har tatt ut alderspensjon får dette ingen betydning for gjenlevendeytelsen. Avdødes alderspensjonsuttak blir dermed ikke avgjørende for hvilke ytelser den gjenlevende skal få og det tas i stedet utgangspunkt i de opptjente rettighetene på dødsfallstidspunktet. Pensjonen beregnes som om den avdøde ville fått rett til uførepensjon på dødsfallstidspunktet.
Tilleggspensjon når avdøde hadde uføretrygd ved dødsfallet
Dersom den avdøde hadde uføretrygd skal det foretas en uførepensjonsberegning på grunnlag av den ugraderte uføretrygden avdøde mottok på dødsfallstidspunktet Tilleggspensjonen etter avdøde fastsettes ut fra denne uførepensjonsberegningen.I tilfeller der avdøde mottok uføretrygd og trygdetiden ble beregnet etter reduksjonsbestemmelsen i § 12-12 tredje ledd, skal trygdetiden fastsettes på nytt hvis dette er til fordel for den gjenlevende, se § 3-7 bokstav b. På samme måte som når det fastsettes nytt uføretidspunkt ved økning av uføregrad, skal det også foretas en lønnsomhetsberegning ved dødsfallstidspunktet. Det gunstigste alternativet legges til grunn for beregningen av tilleggspensjonen for gjenlevende.
Pensjon til gjenlevende ektefelle ved yrkesskade
Gjenlevende ektefelle, etter dødsfall som skyldes yrkesskade, får pensjonen sin beregnet etter bestemmelsene i denne paragrafen og etter bestemmelsene i § 3-30 gjeldende til 1. januar 2015. § 17-12 gir bestemmelser for unntak fra vilkår som ellers skal oppfylles for å få pensjon som gjenlevende ektefelle. Fordi reglene for beregning av uførepensjon i kapittel 3 er falt bort ved innføring av uføretrygd fra 1. januar 2015 er § 17-12 tredje ledd endret for å videreføre tidligere beregningsregler. Der går det fram at ved dødsfall som skyldes yrkesskade skal pensjonen beregnes på grunnlag av den avdødes opptjening slik bestemmelsene lød før endringen i folketrygdloven som følge av at ny uføretrygd trådte i kraft fra 1. januar 2015. Pensjonen beregnes etter de bestemmelsene som gjelder når en person blir 100 % ufør som følge av yrkesskade. Se tidligere § 3-30.
Når avdøde mottok hel eller delvis uføretrygd som yrkesskadet, men døde av annen årsak enn yrkesskaden, gjelder ikke særreglene i § 17-12 , men gjenlevende ektefelle arver retten til særberegning av tilleggspensjon i den utstrekning avdøde hadde slik særberegning i uføretrygden, dersom dette blir gunstigst for gjenlevende.
Hvis avdøde hadde 100 % uføretrygd som også inneholdt en gradert ytelse etter særbestemmelsene ved yrkesskade,foretas denne delen av beregningen etter tidligere § 3-30. Differansen mellom 100 % uførhet og uføregraden etter yrkesskadebestemmelsen anses som uføregrad etter kapittel 12. Ved beregning av denne delen av tilleggspensjonen kan sluttpoengtallet som ble utregnet ved beregning av yrkesskadepensjonen benyttes, dersom dette gir et gunstigere resultat enn om det settes nytt uføretidspunkt ved dødsfallet.
Dersom dødsfallet skjer i forbindelse med en ny arbeidsulykke, vil pensjonen bli beregnet helt på nytt etter reglene i tidligere § 3-30.
Dersom den gjenlevende mottar alderspensjon på dødsfallstidspunktet og derfor ikke har rett til gjenlevendepensjon og avdøde døde av en yrkesskade, vil gjenlevende få yrkesskadefordeler i gjenlevendefordelene til alderspensjonen, se andre ledd, jfr § 19-20.
Gjenlevende har rett til pensjon etter kapittel 17 og avdøde var over 67 år
Dersom dødsfallet skjer 1. januar 2011 eller senere og avdøde var 67 år eller eldre, fastsettes tilleggspensjonen på grunnlag av opptjening til og med kalenderåret før dødsfallet.
Det er tilleggspensjonen beregnet etter kapittel 3 uten levealdersjustering og uten hensyn til nye reguleringsregler som skal legges til grunn. Det tas hensyn til opptjening fram til dødsfallet, men ikke lenger enn til og med det 75 året for avdød født 1943 eller senere og til og med det 69. året for avdød født 1942 eller tidligere.
Dersom dødsfallet skjedde før 1. januar 2011 og avdøde hadde alderspensjon, skal tilleggspensjonen etter avdøde alltid tilsvare 55 % av avdødes tidligere tilleggspensjon, med mindre avdøde var mellom 67 og 70 år ved dødsfallet.
Av folketrygdloven § 3-23 tredje ledd slik den lød før 1. januar 2011, følger at dersom avdøde døde etter fylte 67 år, men før fylte 70 år, skal pensjonen til gjenlevende beregnes på grunnlag av de rettigheter avdøde hadde opptjent til og med kalenderåret før dødsfallet, se tidligere § 19-6 og tidligere § 3-15 tredje ledd og forskrifter til § 3-15 femte ledd. Bestemmelsen gjelder for avdøde som var født i 1942 eller tidligere ettersom den øvre aldersgrense for opptjening av pensjon på grunnlag av inntekt var 70 år for denne gruppen.
Den gjenlevende er ung ufør
I tilfeller der den gjenlevende har pensjon med garantert sluttpoengtall som ung ufør, født mellom 1923 – 1940, se § 3-22, vil systemet beregne den høyeste tilleggspensjonen av; enten 100 % egen garantert tilleggspensjon eller 55 % av avdødes tilleggspensjon, eventuelt kombinert med 55 % av egen opptjent tilleggspensjon. Pensjonsbestemmelsene i § 3-22 tillater ikke at man tar ut 55 % garantert tilleggspensjon ved siden av 55 % tilleggspensjon etter avdøde. Vi viser til eksempel under § 3-22 fjerde ledd.
Begrensningsregelen gjelder bare gjenlevende som selv har pensjon som ung ufør født mellom 1923 - 1940, se § 3-22. Begrensningsregelen gjelder ikke for unge uføre født etter 1940 og heller ikke dersom det var avdøde som hadde pensjon som ung ufør født mellom 1923 - 1940.
§ 3-23 andre ledd - Tilleggspensjon etter avdøde der gjenlevende selv er alderspensjonist
Andre ledd gjelder når gjenlevende er alderspensjonist.
Fra 1. januar 2011 skal alderspensjonen beregnes både etter kapittel 3 og kapittel 19. Dette betyr at bestemmelsen i andre ledd ikke gir uttømmende regler for beregning av tilleggspensjon til en alderspensjonist. Andre ledd regulerer hvorvidt tilleggspensjonen skal beregnes utelukkende på grunnlag av egen opptjening, bokstav a, eller om den skal beregnes med 55 prosent av ektefellenes samlede tilleggspensjonsopptjening, bokstav b.
Ved sammenligningen av alternativene i bokstav a og b skal avdødes tilleggspensjon beregnes som nevnt i § 3-23 første ledd. Den gjenlevende sin tilleggspensjon beregnes etter reglene i §§ 3-8 til 3-16. For alderspensjon etter nye regler vil det si beregning av basispensjon etter § 19-5 andre ledd. Dersom gjenlevende mottok løpende tilleggspensjon, benyttes dermed ikke den løpende utbetalte pensjonen i sammenligningen. Det gunstigste alternativet av bokstav a og b legges til grunn for beregningen av den tilleggspensjonen som skal komme til utbetaling.
Dersom alderspensjonen ved førstegangstilståelse skal beregnes med rettigheter etter avdød ektefelle, skal tilleggspensjonene beregnet etter bokstav a eller b justeres med gjenlevendes forholdstall, se § 19-16 og § 19-5 tredje ledd.
Dersom den gjenlevende hadde en løpende tilleggspensjon fra før og alternativ b er gunstigst, må den løpende tilleggspensjonen omregnes. I omregningen skal det tas hensyn til at pensjonen ikke har vært regulert i takt med lønnsveksten. Det skal også tas hensyn til uttaksgrad. Videre skal det tas hensyn til om gjenlevendes egen tilleggspensjon har vært justert for uttakstidspunkt gjennom forholdstall (ved gradsendring og/eller ny opptjening). Dette gjøres ved at tilleggspensjonen fastsatt etter tredje ledd bokstav b multipliseres med forholdet mellom gjenlevendes tilleggspensjon på omregningstidspunktet og gjenlevendes egenopptjente tilleggspensjon fastsatt etter tredje ledd bokstav a. Se forskrift om alderspensjon § 6-4 og § 19-16 med kommentarer.
Dersom gjenlevende ikke mottar alderspensjon på dødsfallstidspunktet, kan vedkommende velge mellom å ta ut gjenlevendepensjon eller alderspensjon med gjenlevenderettigheter. Dersom gjenlevende mottar alderspensjon på dødsfallstidspunktet, kan vedkommende kun ta ut alderspensjon med gjenlevenderettigheter. Vedkommende kan ikke si fra seg alderspensjonen til fordel for en gjenlevendepensjon, jf. § 17-11.
Dersom alderspensjonen er tatt ut før 1. januar 2011, beregnes alderspensjon til gjenlevende som beskrevet i andre ledd og omregnes etter forskrift om alderspensjon § 11-7. Bestemmelsen gjelder for gjenlevende født 1942 eller tidligere og for gjenlevende født i 1943 som ikke har fått pensjonen omregnet til fleksibel alderspensjon, jfr § 11-5 i forskriften.
Eksempel 1 - Førstegangstilståelse av alderspensjon med gjenlevenderettighet
Vi ser på en bruker, født i desember 1944. Hun tar ut pensjon måneden etter fylte 66 år, dvs. med virkning fra 01.01.2011. Hun har gjenlevenderett. Selv har hun 40 års trygdetid, 17 poengår før 1992, 17 poengår etter 1991, og et sluttpoengtall på 3,00. Forholdstallet på virkningstidspunktet er 1,064. Hennes avdøde ektemann har 40 års trygdetid, 22 poengår før 1992, 17 poengår etter 1991, og et sluttpoengtall på 2,98.
Ved beregning av brukers tilleggspensjon må vi finne ut hvilket av følgende alternativer som gir størst basistilleggspensjon:
a) pensjonistens egen tilleggspensjon
b) 55 prosent av summen av pensjonistens egen tilleggspensjon og den avdødes tilleggspensjon.
Vi forutsetter i dette eksemplet at G på virkningstidspunktet er 75 000 kroner
Pensjonistens egen tilleggspensjon(alternativ a) er;
(75000 × 0,45 × 3,00 x 17/40 ) + (75000 × 0,42 × 3,00 x 17/40) = 83 194
Avdøde hadde 22 poengår før 1992, 17 poengår etter 1991 og et sluttpoengtall på 2,98. Tilleggspensjon etter avdøde pr. 01.01.2011 er:
(75 000 × 0,45 × 2,98 x 22/40) + (75 000 × 0,42 × 2,98 x 17/40) = 95 211
55 % av pensjonistens egen tilleggspensjon pluss 55 % av avdødes tilleggspensjon (alternativ b) er:
0,55 × (83 194 + 95 211) = 98 123
Vi ser at alternativ b gir høyest tilleggspensjon(basistilleggspensjon). Pensjon til utbetaling finner vi ved å dele basistilleggspensjonen på forholdstallet ved virkningstidspunktet.
Tilleggspensjon til utbetaling er:
98 123/1,064 = 92 221
Eksempel 2: Alderspensjon med gjenlevenderett når pensjonisten har tatt ut alderspensjon fra før
Vi ser på en bruker som er født desember 1944 og som har tatt ut 100% alderspensjon med virkning fra 01.01.2011, dvs. måneden etter at hun fyller 66 år. Forholdstall ved 66 år er 1,064 og ved 67 år 1,005. Hun har 40 års trygdetid, 17 poengår før 1992, 17 poengår etter 1991 og et sluttpoengtall på 3,00. Vi forutsetter i eksemplet her at G var 75000 fra 01.01.2011, minste pensjonsnivå var 150 000 etter høy sats (138 750 etter ordinær sats). Vi forutsetter også at brukers ektefelle hadde inntekt over 2 G på virkningstidspunktet, slik at bruker hadde rett til minste pensjonsnivå ordinær sats. Pensjonen ved uttak var som følger:
Basisgrunnpensjon:
0,85 × 75 000 × 40/40 = 63 750
Basistilleggspensjon:
(75 000 × 0,45 × 3,00 x 17/40) + (75 000 × 0,42 × 3,00 x 17/40) = 83 194
Basispensjonstillegg:
(138 750 × (1/1,005) × 1,005) – (63 750 + 83 194) = -8 194
Grunnpensjon = 63 750/1,064 = 59 915
Tilleggspensjon = 83 194/1,064 = 78 190
Pensjonstillegg = -8 194/1,064 = -7 701 (kommer ikke til utbetaling)
Vi tar med både grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg i beregningen videre, da disse påvirker, og blir påvirket av, størrelsen på tilleggspensjonen når vi etter hvert tar med gjenlevenderetten.
01.05.2011 reguleres pensjonen, og vi forutsetter her en lønnsvekst på 4%:
I løpet av reguleringsåret har det vært 8 måneder med 0 % uttaksgrad og 4 måneder med 100 % uttaksgrad, så gjennomsnittlig uttaksgrad blir:
8/12 × 0 % + 4/12 × 100 % = 33 %
Gjennomsnittlig uttaksgrad for hele året blir altså 33 %. I tillegg til å reguleres med lønnsvekst skal pensjon under utbetaling da fratrekkes en faktor (f2), jf. forskrift om alderspensjon i folketrygden § 8-4:
f2 = 0,0075 × 33 % /100 % = 0,0025
Grunnpensjon = 59 915 × (1 + 0,04) × (1-0,0025) = 62 156
Tilleggspensjon = 78 190 × (1 + 0,04) × (1-0,0025) = 81 114
Pensjonstillegg = -7 701 × (1 + 0,04) × (1- 0,0025) = -7 989 (kommer ikke til utbetaling)
Ektefellen dør i november 2011. Pensjonen må regnes om med virkning fra 01.12.2011 (beregnes med sats for enslig pensjonist), samt beregnes med gjenlevenderettighet, se forskrift om alderspensjon § 6-4.
Omregningen gjøres ved at vi først finner basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg før omregningen, samt basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg etter omregningen, alle med gjeldende G (vi forutsetter at G pr. 01.12.2011 er 78 000, og at minste pensjonsnivå høy sats er 155 224) (gitt minste pensjonsnivå på 150 000 pr. 01.01.2011 og en lønnsvekst på 4 %):
Basisgrunnpensjon før = 0,85 × 78 000 × 40/40 = 66 300
Basistilleggspensjon før = (78 000×0,45×3,00x17/40) + (78 000×0,42×3,00x17/40) = 86 522
Basispensjonstillegg før = (138 750 × 1,005) – (66 300+86 522) = - 8 522
Basisgrunnpensjon etter = 1 × 78 000 × 40/40 = 78 000
Basistilleggspensjon etter = (78 000 × 0,45×3,00x17/40) + (78 000×0,42×3,00x17/40) = 86 522
Basispensjonstillegg etter = (155 224 × 1,005) – (78 000+86 522) = - 8 522
Dette er basispensjon beregnet med brukers egen opptjening. Vi må sjekke om 55 % av summen av egen tilleggspensjon + avdødes tilleggspensjon (alternativ b i §3-23 andre ledd) blir høyere enn brukers egen tilleggspensjon.
Avdøde hadde 22 poengår før 1992, 17 poengår etter 1991 og et sluttpoengtall på 2,98. Basistilleggspensjon etter avdøde pr. 01.12.2011 er:
(78 000 × 0,45 × 2,98 x 22/40) + (78 000 × 0,42 × 2,98 x 17/40) = 99 020
55 % av egen basistilleggspensjon etter omregning pluss 55% av avdødes basistilleggspensjon blir:
0,55 × (86 522+ 99 020) = 102 048
Dette alternativet blir høyere enn brukers egen basistilleggspensjon (alternativ a; 86 522 kroner).
For å finne grunnpensjon til utbetaling multipliserer vi basisgrunnpensjon etter omregning med forholdet mellom utbetalt grunnpensjon og basisgrunnpensjon før endring i sivilstand:
Grunnpensjon = 78 000 × (62 156/66 300) = 73 124
For å finne tilleggspensjon til utbetaling multipliserer vi basistilleggspensjonen med forholdet mellom utbetalt tilleggspensjon før omregning og basistilleggspensjon før omregning:
Tilleggspensjon = 102 048 × (81 114/86 522) = 95 670
Til slutt må vi beregne basispensjonstillegget på nytt. Vi skal nå bruke høy sats av minste pensjonsnivå, som pr. 01.12.2011 er 155 224. Basispensjonstillegget blir:
(155 224 × 1,005) – (78 000 + 102 048) = - 24 048
For å finne pensjonstillegget multipliserer vi basispensjonstillegget med forholdet mellom pensjonstillegg før omregning og basispensjonstillegg før omregning (som over):
-24 048 × ( -7 989/-8 522) = - 22 545
Brukers pensjon til utbetaling, etter at vi har tatt med gjenlevenderetten, blir:
Grunnpensjon = 73 124
Tilleggspensjon = 95 670
Pensjonstillegg = - 22 545 (kommer ikke til utbetaling)
§ 3-23 tredje ledd - Tilleggspensjon etter avdøde der gjenlevende både har uføretrygd og er alderspensjonist
Tredje ledd gjelder når gjenlevende har både uføretrygd og alderspensjon. Det presiseres i tredje ledd at bestemmelsen i andre ledd ikke gjelder dersom alderspensjonisten mottar gradert uføretrygd. I disse tilfellene skal tilleggspensjonen i alderspensjonsberegningen beregnes på vanlig måte i henhold til § 3-8, det vil si kun på grunnlag av egen opptjening.
Dersom den gjenlevende ektefellen kombinerer alderspensjon etter kapittel 19 og uføretrygd, skal gjenlevendefordel bare gis i uføretrygden. Når uføretrygden opphører ved fylte 67 år, vil gjenlevendefordeler bli medregnet i alderspensjonen.