Rundskriv

§ 3-2 Grunnpensjon

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret 01.05.97   

Sist endret 28.10.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for pensjonsytelser, jf. overskriftene:

Generell Kommentar  
§ 3-2 fjerde ledd - Grunnpensjon når pensjonisten har ektefelle
§ 3-2 fjerde ledd bokstav a – Grunnpensjon når ektefellen mottar uføretrygd og alderspensjon
§ 3-2 fjerde ledd bokstav b – Grunnpensjon når ektefellen mottar AFP som det godskrives pensjonspoeng for
§ 3-2 fjerde ledd bokstav c – Grunnpensjon når ektefellen har inntekt som er større enn to ganger grunnbeløpet
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser, underoverskriftene "Eksempel 1" og "Eksempel 3" 
AFP - Endring av bestemmelsene i fjerde ledd bokstav a og b fra 1. oktober 1997
§ 3-2 femte ledd - Grunnpensjon til samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

 

 

Generell kommentar

[Endret 5/04, 6/05, 7/06, 1/11, 5/15, 9/16] 

Grunnpensjon gis uavhengig av tidligere inntekt. For full grunnpensjon kreves 40 års trygdetid. Ved utmålingen av grunnpensjonen tas det også hensyn til vedkommendes sivilstand og pensjonsgrad.  

For pensjonsytelser, unntatt for alderspensjon, vil grunnpensjon etter denne paragrafen tilsvare den grunnpensjonen som blir utbetalt.

Med innføringen av fleksibel alderspensjon må bestemmelsen fra 1. januar 2011 suppleres av bestemmelsene i kapittel 19 om beregning av pensjon for personer som er født i 1943 eller senere og som tar ut alderspensjon med virkning tidligst fra 1. januar 2011. Det samme gjelder personer født i 1943 som har tatt ut alderspensjon i 2010, men som får ny opptjening fra det 67 året eller som endrer grad. Fra samme tidspunkt innføres levealdersjustering som en del av beregningen av alderspensjoner. Dette innebærer at grunnpensjon beregnet etter kapittel 3 ikke lenger gir uttrykk for den faktiske grunnpensjonen vedkommende får, men utgjør basisgrunnpensjonen, jf. § 19-5.  

For personer som tar ut alderspensjon før 1. januar 2011 og er født i 1943 eller tidligere vil grunnpensjonen etter denne paragrafen i utgangspunktet tilsvare det som blir utbetalt. De nye reguleringsbestemmelsene for alderspensjon vil imidlertid medføre at den løpende grunnpensjonen ikke følger grunnbeløpet.  

Full grunnpensjon eller basisgrunnpensjon til enslig pensjonist tilsvarer 100 % av grunnbeløpet. For pensjonist med ektefelle, samboer eller partner utgjør grunnpensjonen eller basisgrunnpensjonen 90 % av G dersom han/hun har pensjon fra folketrygden, uføretrygd eller AFP som det godskrives pensjonspoeng for, eller årlig inntekt som overstiger 2 G. Satsen på 90 % av G gjelder fra 1. september 2016. Fra 12. mai 2005 til og med 31.august 2016 var satsen 85 %. Fra 1967 og fram til 1. mai 2003 var satsen 75 % av G for ektefeller der begge hadde pensjon. Denne satsen fikk etter hvert også betydning for samboere. Stortinget vedtok høsten 2002 en gradvis opptrapping av satsen for grunnpensjon til ektefeller og samboere slik at satsen utgjorde 80 % av G fra 1.5.03 og 82,5 % av G, fra 1.5.04. 

Fra 1. januar 1998 gjelder bestemmelsen også for personer som har vært samboere i 12 av de siste 18 månedene når begge har søkt og fyller vilkårene for pensjon etter 1. januar 1998.  

§ 3-2 første ledd - Grunnpensjon fastsettes på grunnlag av trygdetid

[Endret 1/11, 5/15] 

Grunnpensjonen ytes uavhengig av tidligere yrkesaktivitet og inntekt, men er avhengig av pensjonistens trygdetid. Full grunn­pensjon tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden, se tredje og fjerde ledd. Om grunnbeløpet se § 1‑4 . Om trygdetid se § § 3‑5 og 3‑7. For personer som er født i 1943 eller senere og tar ut alderspensjon tidligst 1. januar 2011 inngår grunnpensjonen som en del av basispensjonen etter § 19-5.  

§ 3-2 andre ledd - Grunnpensjon er avhengig av trygdetidens lengde

[Endret 7/06, 1/11, 5/15] 

For rett til grunnpensjon kreves det at vedkommende sammenlagt har minst tre års trygdetid.

For alderspensjon kreves det minst tre års trygdetid før uttak av pensjon.

For pensjoner som det beregnes framtidig trygdetid for,regnes både faktiske og framtidige år om nødvendig med for å fylle dette vilkåret, Dette får imidlertid bare betydning når vilkåret om avdødes forutgående medlemskap er oppfylt etter unntaksregler i § 17-3 eller § 18-2 og § 16-2. Se også § 3-5

Hovedregelen for fastsettelsen av faktisk trygdetid er at det er den faktiske tid som medlem i folketrygden som medregnes. Denne regelen er supplert av bestemmelsen i  § 3‑5 tredje ledd hvor det fremgår at et kalenderår hvor vedkommende er godskrevet pensjonspoeng alltid skal regnes som et helt års trygdetid. Hvis et medlem gjennom noen ukers eller måneders arbeid har oppnådd en inntekt som overstiger grunnbeløpet og derved får pensjonspoeng for dette året, regnes dette kalenderår som et helt års trygdetid selv om vedkommende ikke har vært medlem hele året. Den trygdetid som legges til grunn kan derfor i noen tilfeller bli lenger enn den faktiske tid vedkommende har vært medlem i folketrygden. 

Kravet om minst tre års trygdetid forutsetter ikke at de tre årene skal være sammenhengende, eller at de skal være umiddelbart før pensjonstilfellet inntrer. Et hvert tidsrom vedkommende har vært medlem mellom fylte 16 år til og med fylte 66 år teller med, og i tillegg medregnes de kalenderår da vedkommende fyller 67, 68 og 69 år og opptjener pensjonspoeng. For personer født fra og med 1943 er denne aldersgrensen hevet til det 75. året, se § 3-5. For gjenlevende og barn som får pensjon etter kapittel 17 og 18 kreves som hovedregel medlemskap de siste tre årene fram til dødsfallet, og for ytelse til tidligere familiepleier etter kapittel 16 kreves det som hovedregel medlemskap i de siste tre årene fra til pleieforholdet opphørte. For disse gruppene vil således i praksis vilkåret om tre års trygdetid for rett til grunnpensjon være oppfylt når man innvilger en pensjon.  

Størrelsen på grunnpensjonen er avhengig av trygdetidens lengde. Full grunn­pensjon gis til den som har 40 års trygdetid. Dersom trygde­tiden er kortere enn 40 år, blir grunnpensjonen redusert forholdsmessig. 

Ved beregning av pensjon til gjenlevende ektefelle er det avdødes trygdetid som legges til grunn. Se § 3‑7 . 

For flyktninger gis det unntak fra kravet om 40 års trygdetid for utbetaling av full grunnpensjon, se sjette ledd. 

Om trygdetid se § § 3‑5 og 3‑7. 

§ 3-2 tredje ledd - Full grunnpensjon utgjør 100 % av grunnbeløpet

[Endret 5/15]

Full grunnpensjon er definert som 100 % av grunnbeløpet. I fjerde ledd om­handles bestemmelsene om grunnpensjon til pensjonist som lever sammen med en ektefelle (eventuelt samboer eller partner). 

Grunnpensjonen blir redusert dersom trygdetiden er mindre enn 40 år. Se andre ledd og § § 3‑5 og 3‑7. 

Om grunnbeløpet se § 1‑4 . 

For personer som er født i 1943 eller senere og tar ut alderspensjon tidligst 1. januar 2011 inngår grunnpensjonen som en del av basispensjonen etter § 19-5. Den grunnpensjonen som kommer til utbetaling tilsvarer ikke den grunnpensjonen som er beregnet etter kapittel 3. For personer født i desember 1943 vil forholdstallet for januar 2011 være 1 slik at grunnpensjonen som kommer til utbetaling i januar vil tilsvare grunnpensjonen beregnet etter kapittel 3.  

§ 3-2 fjerde ledd - Grunnpensjon når pensjonisten har ektefelle

[Endret 5/04, 10/04, 6/05, 7/06, 3/08, 1/11, 5/15, 9/16] 

For pensjonister som lever sammen med ektefelle som har egen pensjon fra folketrygden, AFP eller en årlig inntekt som overstiger to ganger grunnbeløpet skal grunnpensjonen utgjøre 90 % av grunnbeløpet. Nærmere bestemmelser om dette er gitt i bokstavene a), b) og c), se nedenfor. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for samboere og registrerte partnere som likestilles med ektefeller etter § 1-5. Bestemmelsen i fjerde ledd gjelder også for samboere som nevnt i femte ledd.  

Før 1. januar 1998 var det slik at dersom bare en av ektefellene mottok pensjon, fikk denne ektefellen grunnpensjon som enslig pensjonist med 100 % av G, uansett om den andre ektefellen var selvforsørget eller ikke. Pensjonister som var samboere, og som ikke var likestilt med ektefeller etter § 1‑5, fikk grunnpensjonen beregnet med 100 % av G. 

Fra 1. januar 1998 ble det innført bestemmelser som reduserer grunnpensjonen til samme sats som gjelder når begge ektefellene får pensjon eller hvis ektefellen er selvforsørget med inntekt, inkludert kapitalinntekt, over 2 G, § 3‑2 fjerde ledd. 

§ 3-2 fjerde ledd bokstav a – Grunnpensjon når ektefellen mottar uføretrygd og alderspensjon

[Tilføyd 1/11. Endret 5/15, 9/16] 

Dersom pensjonisten lever sammen med ektefelle som mottar uføretrygd eller alderspensjon skal grunnpensjonen utgjøre 90 % av grunnbeløpet.  

Bestemmelsen kommer til anvendelse uavhengig av størrelsen på ektefellens pensjon eller uføretrygd.  

§ 3-2 fjerde ledd bokstav b – Grunnpensjon når ektefellen mottar AFP som det godskrives pensjonspoeng for

[Tilføyd 1/11. Endret 5/15, 9/16] 

Dersom pensjonisten lever sammen med ektefelle som mottar AFP som det godskrives pensjonspoeng for skal grunnpensjonen eller basisgrunnpensjonen utgjøre 90 % av grunnbeløpet.  

Denne bestemmelsen omfatter bare AFP som det godskrives pensjonspoeng for. Dette vil være AFP i privat sektor som er tilstått med virkning før 1. januar 2011 og AFP i offentlig sektor før fylte 65 år. AFP i privat sektor som er tilstått med virkning 1. januar 2011 eller senere vil ikke være omfattet av denne bestemmelsen, men regnes om inntekt jf bokstav c.  Fra 1. januar 2016 vil det ikke lenger bli utbetalt løpende AFP som det godskrives pensjonspoeng for i privat sektor.

Bestemmelsen kommer til anvendelse uavhengig av størrelsen på ektefellens pensjon.  

§ 3-2 fjerde ledd bokstav c – Grunnpensjon når ektefellen har inntekt som er større enn to ganger grunnbeløpet

[Tilføyd 1/11, 9/16] 

Dersom pensjonisten lever sammen med ektefelle som har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet skal grunnpensjonen utgjøre 90 % av grunnbeløpet. Bestemmelsen ble tilføyd med virkning fra 1. januar 1998.  

Bestemmelsen gjelder når ektefelle som ikke har pensjon har inntekt som er større enn to ganger grunnbeløpet.  I tilfeller der den av ektefellene som ikke har pensjon har en lavere inntekt enn 2 G, skal grunnpensjonen til pensjonisten ikke reduseres, men ut­betales som om pensjonisten var enslig (100 % av G). Se også kommentarer til § 3‑2 femte og sjette ledd.  

Ved vurderingen av inntekt skal all inntekt medregnes. Med inntekt menes her både arbeidsinntekt, kapitalinntekt og inntekt fra f.eks. andre private og offentlige pensjons­ordninger, pensjoner fra andre land, livrente, sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Det samme gjelder derfor AFP-tillegg i offentlig sektor og for privat sektor når pensjonen er tatt ut før 1. januar 2011 enten det er skattefritt eller ikke. Denne bestemmelsen kalles ”2 G‑regelen".  2 G‑regelen kommer ikke til anvendelse når den som har folketrygdytelse har hatt pensjon fra før 1. januar 1998. Se for øvrig Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser nedenfor.  

Når det gjelder hva som regnes som kapitalinntekt fremgår dette av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 5-20 Fordel vunnet ved kapital (1). Av denne bestemmelsen fremgår at kapitalinntekt er:   

Fordel vunnet ved kapital omfatter blant annet avkastning utenfor virksomhet av 

a.       fast eiendom og løsøre 

b.      finansgjenstander (betalingsmidler, fordringer og verdipapirer m.v.) 

c.       immaterielle rettigheter (opphavsrettigheter og patentrettigheter m.v.) 

d.      rettigheter i kapital som nevnt under a til c. 

De mest vanlige eksempler på kapitalinntekt er følgende: 

•        leieinntekter og salg av fast eiendom og løsøre 

•        utbytte og gevinst ved kjøp og salg av aksjer og andeler i aksjefond 

•        renter av pantobligasjon i fast eiendom 

•        renteinntekter fra innskudd i banker, forsikringsselskaper og lignende 

•        utbytte av ihendehaverobligasjoner 

Tilsvarende inntekter fra utlandet regnes også som kapitalinntekter. 

Ligningsverdi av bolig er ikke kapitalinntekt, men en formuesverdi som er grunnlag for beskatning. 

Gevinster ved spill og lotteri er heller ikke kapitalinntekt fordi innsatsbeløpet ikke refererer seg til fast eiendom eller løsøre. 

Kapitalinntekt blir utbetalt enten som engangsutbetaling eller som en løpende inntekt. 

Inntekt per kalenderår

Ved vurdering av rett til full grunnpensjon eller redusert grunnpensjon legger vi til grunn den inntekten som ektefellen har i det enkelte kalenderåret. Vi tar ikke hensyn til pensjonistens inntekt.  

Ved vurdering av om ektefellens brutto inntekt overstiger 2 G, skal NAV forholde seg til den inntekten pensjonisten oppgir at ektefellen kommer til å få. Det er ektefellens årlige inntekt, inkludert kapitalinntekt, som har betydning for om grunnpen­sjonen skal reguleres til 85 % av G. Det er ikke aktuelt å endre grunnpensjonen til pensjonsmottageren på grunn av ektefellens varierende månedsinntekter. 

Vi legger til grunn ektefellens faktiske inntekt i det enkelte kalenderåret. Dette innebærer for eksempel at i tilfeller der ektefellen begynner i arbeid på slutten av året, med en månedsinntekt som ganget med 12 utgjør et beløp over 2 G, skal ikke grunnpensjonen reduseres før fra 1. januar året etter. Vi forutsetter her at faktisk inntekt i det kalenderåret arbeidsforholdet starter ikke overstiger 2 G.  

I tilfeller der pensjonisten henvender seg til NAV i løpet av året for å informere om at inntekten til ektefellen likevel vil komme til å overstige 2 G skal virkningstidspunktet for endringen som hovedregel settes til 1. januar. For å unngå mange og store feilutbetalingssaker er det viktig at pensjonistene får korrekt informasjon om 2-G-regelen og hvordan den virker. En inntekt som overstiger 2 G vil vanligvis være enkel å forutse. Pensjonisten må derfor informeres om at det er viktig å varsle om endring så raskt som mulig, og at det er bedre å angi ektefelles inntekt til å være noe høyere enn det de faktisk regner med. I tilfeller der inntektsendringene varsles i etterkant må NAV benytte et visst skjønn i tilfeller der det viser seg at ektefellens inntekt bare så vidt overstiger 2 G. Dersom det viser seg at pensjonisten har fått for lite utbetalt i grunnpensjon, kan dette etterbetales når han melder fra om det eller det oppdages i inntektskontrollen.  

Grunnpensjon til ektefeller som lever atskilt

[Endret 1/11, 8/12, 5/15, 6/15] 

I mange tilfeller opphører ektefellenes samliv uten at det foreligger skilsmisse eller separasjon. Det er den faktiske situasjonen, ikke den juridiske situasjonen som skal vektlegges. 

For at det skal gis grunnpensjon som for enslig (100 % av G) må det øko­nomiske og sosiale fellesskapet ha opphørt helt. Det kreves at atskillelsen er varig. Periodevis fravær fra et felles hjem vil derfor ikke være tilstrekkelig til at ektefellene skal regnes som om de lever atskilt. Ektefeller som har flere hus/leiligheter/hytter, og som mesteparten av året bor i hver sin kommune, har ikke uten videre rett til grunnpensjon som for enslig pensjonist. Hvis folke­registeret har godkjent flyttemelding fra en av ektefellene som har flyttet ut av felles hjem, anses ektefellene for å leve atskilt. 

Etter de alminnelige bevisbyrderegler er det alltid den som krever en ytelse som har bevisbyrden for at vilkårene for rett til ytelsen er oppfylt. Det er derfor den enkelte gifte pensjonisten som har bevisbyrden for at vedkommende ikke lever sammen med sin ektefelle.

Det er de økonomiske fordelene (stordriftsfordelen) ved å bo sammen som begrunner en reduksjon i grunnpensjonen i forhold til enslige pensjonister. I spørsmålet om ektefellene lever sammen vil derfor graden av det økonomiske fellesskapet veie tyngst.

Pensjonister med status gift og som er registrert på felles adresse med ektefellen må sannsynliggjøre at dette ikke er reelt. De må vise til at det ikke er et økonomisk og sosialt felleskap. Dette kan dokumenteres ved at de har dobbelt opp med boutgifter. I denne sammenheng er det boutgifter i utvidet betydning som f eks: husleie, strømregning, TV-lisens, avisabonnement, telefon mv. som må dokumenteres.

Det må ellers gjelde en presumsjon for at ektefeller med felles adresse har et økonomisk og sosialt felleskap og lever sammen.

Hvis folke­registeret har godkjent flyttemelding fra en av ektefellene som har flyttet ut av felles hjem, anses ektefellene for å leve atskilt. Tilsvarende må forutsetningsvis også gjelde i tilfeller hvor ektefellene, på tross av melding om ekteskap, står registrert på hver sin adresse i folkeregisteret. Ektefellene i en slik situasjon kan ikke anses for å leve sammen i folketrygdlovens forstand, med mindre folkeregistreringen er proforma. I utgangspunktet legges registreringen i folkeregisteret til grunn som fakta i saken. Det er bare i de tilfeller der det fremkommer opplysninger som kan indikere at folkeregistreringen er proforma, at det gjøres nærmere undersøkelser i forhold til om registreringen er reell.

Når den ene eller begge ektefellene blir innlagt på fast plass i kommunale alders- eller sykehjem mv , skal ektefellene få beregnet pensjonen som om de er enslige. Dette gjelder også ved institusjonsopphold eller ved straffegjennomføring etter §§ 17-13, 17-14, 19-21 og 19-22. For uføretrygd finnes det tilsvarende regler i §§ 12-19 og 12-20. Omregningen av grunnpensjonen skal skje med virkning fra måneden etter innleggelsen, jf rundskrivskommentar til § 22-12 fjerde ledd første punktum. Se rundskrivene til disse paragrafene.

Når den ene ektefellen flytter til omsorgsbolig for eldre e.l. som ikke er omfattet av forskrift om vederlag under opphold i institusjon eller reglene om institusjonsopphold,  er det som regel en varig situasjon, slik at grunnpensjonen kan omregnes fra måneden etter flyttingen. 

For mye eller for lite utbetalt

[Endret 7/06, 10/06, 1/11, 5/15] 

Arbeids- og velferdsdirektoratet utfører årlige inntektskontroller for å avdekke tilfeller der det ikke er samsvar mellom ektefellens inntekt og det som er lagt til grunn ved vurderingen av    2 G‑regelen. 

NAV skal følge opp disse sakene på samme måte som ved andre inntektsavhengige pensjoner. Siden vi hele tiden forholder oss til kalenderårsinntekt skal vi som hovedregel også gjøre dette når vi oppdager tilfeller der grunnpensjonen har blitt utbetalt etter for høy eller for lav sats. Det vil si: Hvis det viser seg at ektefellen har hatt høyere inntekt enn 2 G i kalenderåret og pensjonisten har fått for høy grunnpensjon skal for mye utbetalt pensjon kreves tilbake for hele året. Hvis det viser seg at ektefellen hadde lavere inntekt enn først forutsatt og pensjonisten har fått for lav grunnpensjon, skal for lite grunnpensjon etterbetales for hele året. Dette gjelder også for uføretrygd og AFP. 

I 2 G-kontrollene vil det framkomme en del saker der pensjonisten har fått full grunnpensjon fordi ektefellens inntekt er oppgitt til å være lavere enn 2 G, men der kontrollen viser at årsinntekten til ektefellen viser seg å ha vært noe høyere enn 2 G. Dette kan for eksempel gjelde tilfeller der ektefellen er selvstendig næringsdrivende med forholdsvis lav inntekt og tilfeller der en liten kapitalinntekt kommer på toppen av annen lav inntekt. I slike saker må NAV vurdere saken og bruke et fornuftig skjønn. 

Kapitalinntekt vil ofte være litt tilfeldig fordelt mellom ektefellene, samtidig som det gjerne er først på slutten av året at det blir klart hvor store disse inntektene blir. For selvstendig næringsdrivende er det ofte først når selvangivelsen er levert at det er klart om inntekten blir over eller under 2 G. I de fleste tilfellene vil dette likevel være enkelt å anslå på forhånd.  

Det har vært reist spørsmål om hvorvidt NAV har hjemmel til å kreve tilbake for mye utbetalt pensjon for et helt kalenderår. Folketrygdloven § 22-12 femte ledd gir bare hjemmel til å sette ned en ytelse fra og med måneden etter den måneden vilkårene for dette er oppfylt. I tilfeller der det viser seg at inntekten har vært for høy i hele kalenderåret har det noen steder vært praksis å sette virkningstidspunktet for lavere grunnpensjon til 1. februar i kalenderåret. Arbeids- og velferdsdirektoratet er av den oppfatning at det er kunstig å sette virkningstidspunktet til 1. februar når det er snakk om inntekt i hele kalenderåret. Så sant ikke pensjonisten kan sannsynliggjøre at inntektsendringen faktisk skjedde på et senere tidspunkt og at han ikke var informert over at han/hun måtte varsle NAV om ektefellens inntektsendring så raskt som mulig, skal for mye utbetalt grunnpensjon kreves tilbake for hele året. 

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

[Endret 7/06, 1/11, 10/15] 

Det er gitt ikrafttredelses og overgangsbestemmelser for § 3‑2 fjerde ledd bok­stav c og femte ledd. Den endelige bestemmelsen står i lov 19. desember 1997 nr. 99, om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. 

Overgangsbestemmelsen sier at "2 G‑regelen" (og den nye samboerbestemmelsen) ikke skal gjelde for person som før 1. januar 1998 har krevd og fyller vilkårene for pensjon fra folketrygden eller avtale­festet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, dersom vedkommende får utbetalt pensjon for januar 1998. Dette betyr at ingen som mottar pensjon før 1. januar 1998, eller som fyller vilkårene for å få utbetalt pensjon fra og med 1. januar 1998 og som har søkt om pensjon før 1. januar 1998, blir berørt av "2 G‑regelen". 

Av dette følger også at pensjonen heller ikke senere skal omregnes i henhold til "2 G‑regelen" ved overgang fra AFP eller uføretrygd til alderspensjon.   Med overgang til alderspensjon menes overgang ved fylte 67 år. Det fremgår av forarbeidene at tidlig uttak av alderspensjon ikke regnes som overgang til alderspensjon. Aldersgrensen for alderspensjon er 67 år for personer med uføretrygd ettersom dette er øvre aldersgrense for rett til uføretrygd. Mottakere av uføretrygd som tar ut alderspensjon før fylte 67 år, vil dermed bli berørt av 2G- regelen. Det er viktig at medlemmer som har uføretrygd, og som søker om fleksibelt uttak av alderspensjon mellom 62 og 67 år, gjøres oppmerksom på konsekvensene.

Heller ikke pensjonister som før 1. januar 1998 er berørt av bestemmelsene i bokstav a) eller b), men som etter 1. januar 1998 kommer i en slik situasjon at "2 G‑regelen" kunne vært aktuell skal bli berørt av "2 G‑regelen". (Se eksempel 2)

Eksempel 1

[Endret 5/04, 1/11, 9/16] 

Martin fyller 63 år i desember 1997. Han søker om AFP før utgangen av 1997 og har rett til pensjon fra 1. januar 1998. Hans ektefelle er i arbeid og har en inntekt som overstiger 2 G. Han får derfor 100 % grunnpensjon fram til ektefellen får pensjon i folketrygden. Da vil begge få grunnpensjon redusert til 75 % (80 % fra 1.5.03 82,5 % fra 1.5.04, 85 % fra 1. mai 2005 og 90 % fra 01.09.16) på grunn av bestemmelsen i § 3-2 fjerde ledd bokstav a og b.  

Arbeidskollegaen Olav, fyller 67 år i januar 1998. Han velger å stå i arbeid fram til pensjonsalder. Han fyller ikke vilkårene om å få alderspensjon før fra 1. februar 1998. Også Olav har ektefelle med inntekt som overstiger 2 G. Olav får derfor grunnpensjon som utgjør 75 % av G fra 1. februar 1998. (80 % fra 1.5.03, 82,5 % fra 1.5.04, 85 % fra 1. mai 2005 og 90 % fra 1.09.16.)

Eksempel 2

[Endret 7/06, 1/11, 5/15] 

Lars og Kari er gift og mottar begge pensjon før 1. januar 1998. Grunn­pen­sjonen er redusert fordi begge mottar pensjon. Lars dør i februar 1998. Kari får da 100 % grunnpensjon som enslig. Noen år senere inngår Kari nytt ekte­skap med en person som ikke mottar folketrygdpensjon/AFP, men som har inntekt over 2 G. Kari beholder 100 % grunnpensjon fram til den nye ekte­fellen får pensjon. 

Dersom Lars og Kari i stedet ble skilt gjelder eksemplet tilsvarende. 

Legg merke til at det er et krav for å komme inn under overgangs­bestem­melsen at personen både må fylle vilkårene for utbetaling av pensjon senest fra 1. januar 1998 og ha søkt om pensjon før 1. januar 1998 . Personer som fyller vilkårene før denne dato, men som ikke har søkt om pensjon, vil ikke komme inn under over­gangsbestemmelsen. For disse vil grunnpensjonen bli beregnet etter de reglene som gjelder fra 1. januar 1998. Det samme gjelder for personer som har søkt om pensjon før 1. januar 1998, men som da ikke fylte vilkårene for utbetaling av pensjon, f.eks. personer med så høy pensjonsgivende inntekt at utbetaling av pensjon ikke har vært aktuelt før fra 1. februar 1998. 

Eksempel 3

[Endret 9/16]

Anders fylte 67 år i september 1997. Han var fortsatt i arbeid og søkte derfor ikke om alderspensjon før i april 1998. Han fyller vilkårene og har rett til en inntektsprøvd alderspensjon fra 1. oktober 1997. Hans ektefelle har inntekt over 2 G. Han får etterbetalt pensjon fra 1. oktober 1997. Fra 1. januar 1998 blir grunnpensjonen redusert til 75 %, på grunn av bestemmelsen i § 3-2 fjerde ledd bokstav c. (80 % fra 1.5.03, 82,5 % fra 1.5.04, 85 % fra 1. mai 2005 og 90 % fra 1.09.16.)

Husk også: Personer som tar ut AFP i offentlig sektor etter fylte 65 år, får ikke godskrevet pensjonspoeng. Deres AFP regnes ikke som AFP i denne sammenheng, men som en offentlig tjenestepensjon. Tidspunktet for uttak av slik pensjon har derfor ingen betydning i forhold til overgangsbestemmelsene. Hvis en person tok ut ”offentlig AFP” etter fylte 65 år, på et tidspunkt før 1.2.98, men ikke får alderspensjon fra folketrygden før etter 1.2.98, kommer vedkommende ikke inn under overgangsbestemmelsene. Det er i disse tilfellene pensjoneringstidspunktet for alderspensjon som skal legges til grunn for vurderingen av hvorvidt vedkommende kommer inn under overgangsbestemmelsene. 

AFP - Endring av bestemmelsene i fjerde ledd bokstav a og b fra 1. oktober 1997

[Endret 5/04, 6/05, 7/06, 1/11, 9/16] 

Fra 1. oktober 1997 lød § 3-2 fjerde ledd som følger: 

"Full grunnpensjon utgjør likevel 75 % av grunnbeløpet dersom pen­sjonisten lever sammen med ektefelle som mottar foreløpig uføre­stønad, uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3‑19 sjette ledd."  

Verken bestemmelsen i § 3-2 fjerde ledd bokstav c eller samboerbestemmelsen i femte ledd var trådt i kraft 1. oktober 1997 . 

Før 1. oktober 1997 ble pensjonen ikke berørt fullt ut av bestemmelsene i bokstav a og b når den ene ektefellen mottok AFP i offentlig sektor, mens den andre ekte­fellen mottok AFP i privat sektor eller folketrygdpensjon. I slike tilfeller ble grunnpensjonen bare redusert for den av ektefellene som mottok AFP fra offent­lig sektor. Dette gjelder fortsatt for de tilfellene der virknings­tidspunktet for offentlig AFP er satt til før 1. oktober 1997. (Se det gamle rundskriv om AFP, Hovednr. 66, 7/95 punkt 6.2 om grunnpensjon sidene 21-24.) 

Fra 1. oktober 1997 skal AFP fra offentlig sektor før fylte 65 år være fullt like­stilt med AFP fra privat sektor og folketrygdpensjon med hensyn til bestemmelsene i bokstav a og b. Til gjengjeld får mottagere av AFP fra offentlig sektor godskrevet framtidige pensjonspoeng til og med det 64. året, jf. § 3-19 siste ledd. Begge disse bestemmelsene ble innført i sammenheng med de nye AFP-bestemmelsene fra 1. oktober 1997. (Se lov av 11. juni 1993 nr 64 om avtale­festet pensjon for offentlig tjenestemann m.fl., med endringer av 19. juni 1997 nr 86 og lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon. Se også Ot.prp. nr 79 og 83 for (1996-97).  

I tilfeller der en person fra 1. oktober 1997 eller senere har tatt ut AFP i offentlig sektor som det godskrives pensjonspoeng for, og denne personen har ektefelle som mottar pensjon fra folketrygden, skal grunn­pensjon til begge reduseres til 7 5  % ( 80% fra 1.5.03, 82,5 % fra 1.5.04, 85 % fra 1.5.05 og 90 % fra 1.09.16) av grunnbeløpet etter bestemmelsene i bokstav a og b. Det avgjørende for om grunnpensjonen til begge skal beregnes etter disse bestemmelsene er altså tidspunktet for uttak av AFP fra offentlig sektor. At den andre ektefellen mottok pensjon som enslig pensjonist før 1. oktober 1997, unntar ikke denne ektefellens pensjon for reduksjon når den andre får pensjon fra 1. oktober 1997 eller senere.  

Fra og med måneden etter fylte 65 år vil AFP fra offentlig sektor bli regnet som en tjenestepensjon. Fra samme dato som AFP blir regnet som en tjeneste­pensjon, vil det ikke lenger være hjemmel for å beregne grunnpen­sjonen etter bestemmelsene i bokstav a og b for denne pensjonistens ektefelle som har folketrygd­pensjon eller AFP i offentlig sektor. Grunnpensjonen i en "folketrygdberegnet" AFP i offentlig sektor etter fylte 65 år blir beregnet til 90 % av grunnbeløpet fordi pensjonen beregnes på samme måte som AFP før fylte 65 år, med mindre pensjonisten ville ha fått en høyere pensjon etter reglene for alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger.   

For den andre ektefellen som har folketrygd eller AFP som det godskrives pensjonspoeng for, vil grunnpensjonen også bli beregnet til 90 % av grunnbeløpet. I disse pensjonssakene må NAV være påpasselige. Det er ikke hjemmel for å redusere grunnpensjonen til denne ektefellen etter bestemmelsene i bokstav a eller b. Grunnpensjonen blir likevel foreløpig beregnet til 90 % av grunnbeløpet fordi grunnpensjonen i de fleste tilfellene vil bli redusert som følge av "2‑G‑reg­elen". I de tilfeller der den garanterte pensjonen til ektefellen med offentlig AFP over 65 blir lavere enn 2 G, må NAV  innhente nye opplysninger om denne ektefellens inntekt. Hvis det viser seg at den samlede inntekten til denne ektefellen er lavere enn 2 G, skal grunnpensjonen til ekte­fellen med folke­trygd­pen­sjon/AFP som det godskrives pensjonspoeng for omregnes til 100 % av G. 

Eksempel

[Endret 5/15]

Pål mottar allerede alderspensjon fra folketrygden før 1. januar 1998. Hans ekte­felle Helga tok ut AFP fra offentlig sektor før fylte 65 år fra 1. mars 1998. De får begge redusert grunnpensjon til 75 % av G på grunn av bestemmelsene i bokstav a og b. I juni 1998 fylte Helga 65 år og hennes AFP gikk over til å bli en tjenes­te­pensjon fra 1.7.98. 

Siden Pål fikk pensjon før 1.1.98 er han ikke omfattet av bestemmelsen i bokstav c. Hans grunnpensjon ble derfor regnet om til full G fra 1.7.98 når Helga gikk over på ”offentlig AFP”. Hvis virkningstidspunktet for Påls pensjon hadde vært etter 1.1.98, ville han derimot ha vært omfattet av bestemmelsen i bokstav c. Da ville størrelsen på grunnpensjonen hans vært avhengig av hvorvidt Helgas inntekt (også pensjonsinntekt fra tjenestepensjonsordning) oversteg 2 G eller ikke. 

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser når pensjonisten får AFP

[Endret 7/06] 

I tilfeller hvor en pensjonist midlertidig har frasagt seg pensjon fra folke­trygden som gjenlevende eller ufør for å ta ut AFP, skal pensjonisten komme inn under overgangsbestemmelsene. Dette gjelder bare for tilfeller der pen­sjonsmottakeren i opprinnelig var omfattet av overgangsbestem­melsene. 

Pensjonister som har tatt ut "offentlig AFP" før 1.10.97 og som derfor ikke får godskrevet pensjonspoeng til og med det 64. året, vil ikke være omfattet av overgangsbestemmelsene når de går over til alderspensjon. 

Eksempel

Finn tok ut AFP for 64-åringer fra 1.6.96. Pensjonen ble beregnet som en enslig pensjon fordi ektefellen Liv ikke hadde pensjon. Han fylte 65 år i mai 1997 og fikk omregnet AFP til offentlig tjenestepensjon fra 1.6.97. Han får ikke godskrevet pensjonspoeng for det 64. året fordi han tok ut AFP før 1.10.97. Han får alderspensjon fra fylte 67 år fra 1.6.99. Ektefellen er fort­satt i arbeid og har en inntekt som overstiger 2 G. Selv om Finn var pensjonist før 1.1.98 er han ikke omfattet av overgangsbestemmelsene fordi han ikke mottok pensjon fra folketrygden eller avtalefestet pensjon som det ble god­skrevet pensjonspoeng for. Grunnpensjonen ble derfor redusert til 75 % av G pga. ektefellens inntekt. 

§ 3-2 femte ledd -
Grunnpensjon til samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene

Samboere etter § 3-2 femte ledd

[Endret 7/06, 1/11, 5/15, 6/15, 9/16] 

Samboere som omfattes av § 3-2 femte ledd defineres som samboere som lever sammen i felles husholdning i ekteskapslignende forhold, og som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Heterofile og homofile samboere er i denne sammenheng likestilt.  

En forutsetning for at et forhold er ekteskapslignende er at det dreier seg om et «parforhold» med et økonomisk og sosialt felleskap. Om et parforhold er ekteskapslignende må avgjøres ut fra en helhetsvurdering, hvor de viktigste momentene er i hvilken grad de det gjelder har felles bopel, felles økonomi, felles husholdning og graden av stabilitet i forholdet.  

Etter de alminnelige bevisbyrderegler er det alltid den som krever en ytelse som har bevisbyrden for at vilkårene for rett til ytelsen er oppfylt. Det er derfor den enkelte pensjonist som har bevisbyrden for at vedkommende ikke lever sammen med sin samboer.  

Det er den økonomiske fordelen (stordriftsfordelen) ved å bo sammen som begrunner en reduksjon i grunnpensjonen i forhold til enslige pensjonister. I spørsmålet om samboere lever sammen vil derfor graden av det økonomiske fellesskapet veie tyngst.   

Den pensjonisten som er registrert på felles adresse med samboer må sannsynliggjøre at de har delt økonomi. Dette ved at man har dobbelt opp med boutgifter. I denne sammenheng er det boutgifter i utvidet betydning som   f eks: husleie, strømregning, TV-lisens, avisabonnement mv. som må dokumenteres.   

Graden av det økonomiske og sosiale felleskapet vil bygge på en helhetsvurdering av faktum i saken. I forhold til vektingen av faktum heter det i Rt-1998-1565:  

«Det foreliggende bevismaterialet vil gjerne være sammensatt, og opplysningene kan trekke i forskjellige retninger. Ved en slik bevisbedømmelse er det viktig å ha for øye at bevisene vil kunne ha forskjellig kvalitet og tyngde. Særlig viktig ved bevisbedømmelsen vil være nedtegnelser foretatt i tid nær opp til den begivenhet eller det forhold som skal klarlegges (...). (...) Opplysninger fra parter eller vitner med binding til partene som er gitt etter at tvisten er oppstått og som står i motstrid eller endrer det bildet som mer begivenhetsnære og uavhengige bevis gir, vil det oftest være grunn til å legge mindre vekt på (...).» 

Det må ellers gjelde en presumsjon for at samboere med felles adresse har et økonomisk og sosialt felleskap og lever sammen.   

Den som setter frem krav eller mottar en stønad fra folketrygden, har plikt til å melde fra om samboerforhold, jf. § 25-4.

Denne gruppen samboere får grunnpensjonen beregnet på samme måten som ektefeller, nemlig 90% av G. Derimot får disse samboerne ikke pensjonsrett etter hverandre. Det foreligger heller ikke rett til forsørgningstillegg for slike samboere, i motsetning til samboere som er omfattet av § 1‑5.  

Full grunnpensjon skal utgjøre 90 % av G når begge har ytelser som er nevnt i § 3-2 fjerde ledd bokstav a og b. Full grunnpensjon vil også bli 90 % av G når pensjonisten har samboer med årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 2 G. Se fjerde ledd.  

Oppfølging

[Endret 7/06, 5/15] 

Arbeids- og velferdsdirektoratet informerer pensjonistene om at de må melde i fra til NAV  ved inngåelse av samboer­skap. NAV må følge opp disse sakene på vanlig måte slik de tidligere har fulgt opp samboere etter § 1-5 . 

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

[Endret 5/04, 6/05, 1/11, 9/16] 

På samme måten som for fjerde ledd bokstav c er det gitt ikrafttredelses- og over­gangsbestemmelser for bestemmelsen i § 3-2 femte ledd. Den ende­lige bestemmelsen står i lov 19. de­sember 1997 nr. 99 om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. 

Heller ikke nytt femte ledd om den nye gruppen samboere skal gjelde for person som før 1. januar 1998 har krevd og fyller vilkårene for pensjon fra folke­trygden eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, dersom vedkommende får utbetalt pensjon for januar 1998. 

Dette betyr at samboerbestemmelsen ikke skulle ramme dem som allerede hadde pensjon. F.eks. skulle ikke "unge uføre" som kom inn under overgangs­bestemmelsene få sin grunnpensjon redusert ved inngåelse av samboerskap langt fram i tid. Dersom samboerne får barn med hverandre vil den "trygdemessige sivilstand" bli endret. Fra da av vil de være trygdemessig likestilt med ektefeller, og ha pensjons­rett etter hverandre, jf. § 1-5 . Dersom den andre samboeren har pensjon fra folketrygden eller AFP som det godskrives pensjonspoeng for, vil grunnpen­sjonen da bli redusert etter bestemmelsene i fjerde ledd bokstav a og b.  

Når det gjelder samboerbestemmelsene, kan det være sam­boere hvor den ene samboeren mottar grunnpensjon som tilsvarer 100 % av grunnbeløpet, mens den andre samboeren vil motta redusert grunnpensjon ( 90 % av grunnbeløpet). Dette blir resultatet ettersom beregningen av grunn­pensjon er avhengig av på hvilket tidspunkt vedkommende fikk utbetalt pensjon. En person som har pensjon fra før 1. januar 1998 får beholde sin fulle grunn­pensjon, selv om han/hun blir samboer med en annen pensjonist. Dersom den andre pensjonisten har fått pensjon etter 1. januar 1998, vil denne samboeren få redusert sin pensjon fordi vedkommende er samboer med en annen pensjonist.

Eksempel 1

Kari har pensjon fra før 1. januar 1998. Hun blir samboer med Leif i mars 1998. Leif fikk pensjon fra 1. februar 1998. 1. april 1999 skal pensjonen til Leif omregnes til 75 % fordi paret har levd sammen i 12 måneder. Kari får beholde sin fulle grunnpensjon. 

Eksempel 2

Anne og Karl har vært samboere i mange år. 1. januar 1998 får Karl alders­pensjon. 1. februar 1998 får Anne pensjon. Mens Karl kommer inn under overgangsbestemmelsen og får full grunnpensjon, får Anne grunnpen­sjon med 75 % av G. 

Eksempel 3

[Endret 7/06, 9/16] 

Asbjørn og Astrid er samboere. De er henholdsvis enkemann og enke. Begge hadde søkt og fått registrert rett til gjenlevendepensjon fra før 1.1.98. Bare Astrid har fått utbetalt gjenlevendepensjon. Asbjørn har vært i full jobb og ikke fått utbetalt noen gjenlevendepensjon. Fra 1. juli 2005 får de begge alderspensjon. Astrid som har mottatt gjenlevendepensjon fra før 1.1.98, kommer inn under overgangsbestemmelsene. Hun får grunnpensjonen utbetalt med 100 % av G. Asbjørn kommer ikke inn under overgangsbestemmelsene fordi han ikke har fått utbetalt noen pensjon. Han får redusert sin grunnpensjon fordi samboeren har alderspensjon og får utbetalt 90 % av G. (Det er uten betydning hvorvidt samboerforholdet startet før eller etter 1998. Pensjonen skal reduseres når samboerforholdet har vart i minst 12 av de siste 18 månedene.) 

Sivilstatus enke/enkemann og samboerskap

[Endret 5/04, 6/05, 7/06, 1/11, 5/15, 9/16] 

Bestemmelsene i § 3-2 fjerde og femte ledd gjelder også for pensjonister og tidligere familiepleier som mottar pensjon som gjenlevende , jf. § 17-7 andre ledd og § 16-7 tredje ledd og for andre pensjonister som har sivilstatus enker/enkemenn. 

Ved inngåelse av nytt ekteskap eller samboerskap som er omfattet av § 1-5 vil pensjon til gjenlevende ektefelle falle bort. Det samme vil skje med den delen av tilleggspensjonen som avdød ektefelle har tjent opp, dersom gjenlevende mottar alderspensjon eller uføretrygd. Dette vil imidlertid ikke være tilfelle for samboerpar som er omfattet av § 3-2 femte ledd. I slike tilfeller får samboer­paret ikke pensjonsrettigheter etter hverandre. De er imidlertid samboere, og grunnpensjonen skal derfor reduseres, dersom samboerfor­holdet har vart i 12 av de siste 18 månedene. 

Fra 1. desember 1998 (lov av 27.11.98 nr 69) skal full grunnpensjon også utgjøre 75 % av G (80 % fra 1.5.03, 82,5 % fra 1.5.04, 85 % fra 1.5.05 og 90 % fra 1.09.16) også når pensjonistens samboer mottar pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 16 eller 17. Lovendringen gjelder ikke for en person som før endringen har krevd og fyller vilkårene for pensjon fra folketrygden eller AFP som det godskrives pensjonspoeng for, hvis vedkommende får pensjon senest fra måneden etter at endringen trådte i kraft. Dette betyr at fra nå av vil også samboere der begge mottar pensjon som gjenlevende ektefeller, eller familiepleiere, eller der den ene mottar pensjon som gjenlevende og den andre mottar uføre- eller alderspensjon eller AFP få sin grunnpensjon redusert etter bestemmelsene i bokstav a og b.  

For at grunnpensjonen skal bli redusert må samboerforholdet ha vart i minst 12 av de siste 18 månedene . 

På samme måten som for andre pensjonister skal personer som har krevd og fyller vilkårene for pensjon som gjenlevende før 1. januar 1998 ikke bli berørt av de nye bestemmelsene i § 3-2 fjerde og femte ledd. I slike tilfeller skal grunnpensjonen ikke bli redusert selv om vedkommende siden inngår sam­boer­skap med pensjonist eller med person med årlig inntekt større enn 2 G. I tilfeller der den ene samboeren har pensjon som gjenlevende fra før 1. februar 1998, mens den andre samboeren får pensjon 1. februar 1998 eller senere, skal den andre samboerens grunnpensjon reduseres.  

§ 3-2 sjette ledd - Grunnpensjon til flyktning

[Endret 7/06, 12/12, 5/15] 

En person regnes som flyktning når vedkommende er innvilget asyl i Norge, eller har fått reisebevis for utlendinger som nevnt i § 1-7. Flyktninger får full grunnpensjon uavhengig av tidligere trygdetid.

NAV må i tilfeller hvor flyktningestatus ikke er dokumentert kontakte Utlendingsdirektoratet for å få bekreftet personens flyktningestatus. Personer som får oppholdstillatelse i Norge på humanitært grunnlag regnes ikke som flyktninger.

Retten til full grunnpensjon beholdes selv om vedkommende etter å ha fått flyktningestatus blir norsk statsborger. Dette gjelder uavhengig av om pen­sjonen blir gitt før eller etter skifte av statsborgerskap.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med  § 3-3 sjuende ledd  som gir en flyktning rett til særtillegg beregnet uten hensyn til trygdetid. Bakgrunnen for bestemmelsene er at flyktninger ikke kan påregnes å ha pensjonsrettigheter i sitt opprinnelige hjemland.

Vær oppmerksom på at bestemmelsene ikke skal påvirke  tilleggspensjonen. Trygdetiden må beregnes for å fastsette om antall framtidige poengår skal begrenses. Se § 3-17 sjette ledd.

Rett til grunnpensjon og særtillegg etter reglene for flyktning gjelder bare så lenge ved­kommende er medlem av folketrygden. Ved flytting til utlandet skal pensjonen omregnes etter egen opptjent trygdetid og botid.

For tidligere bestemmelser her viser vi til vedlegg 1 punkt 3.

Om trygdetid, se § § 3-5 og  3-7.