Rundskriv

§ 3-15 Pensjonsgivende inntekt

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Pensjonskontoret 01.02.2001

Sist endret 29.06.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser, Kontor pensjoner jf. overskriften:

Rutiner for overføring av pensjonsgivende inntekt fra skatteetaten til arbeids- og velferdsetaten

 

Generell kommentar

[Endret 1/10]

Paragrafen gir regler om pensjonsgivende inntekt. Nedre og øvre aldersgrense for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt ble endret med virkning fra 1. januar 2010, jf paragrafens tredje ledd.

§ 3-15 første ledd - Hva regnes som pensjonsgivende inntekt?

[Endret 2/01, 4/04, 1/10]

Pensjonsgivende inntekt tilsvarer skattelovens personinntekt, med de unntak som er nevnt i andre ledd. Se skatteloven, av 26.3.99 nr. 14 (tidligere lov av 18. august 1911 nr. 8).

Bemerk at sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger ved barn eller barnepassers sykdom etter kapittel 9, stønad ved fødsel og adopsjon etter kapittel 14 og dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4 regnes som pensjonsgivende inntekt. Når det gjelder godskriving på grunnlag av dagpenger under arbeidsløshet fra og med 2010, se § 20-7.

Fra 1. januar 2002 har attføringspenger og rehabiliteringspenger vært pensjonsgivende inntekt, og fra 1. januar 2004 ble også tidsbegrenset uførestønad pensjonsgivende inntekt.

§ 3-15 andre ledd - Inntekter som ikke regnes som pensjonsgivende inntekt

[Endret 2/01, 4/04, 9/07]

Bokstav a gir bestemmelse om at pensjon, livrente og føderåd ikke skal regnes som pensjonsgivende inntekt. For at en inntekt skal være pensjonsgivende må den være opptjent i arbeidsforhold eller som personinntekt i næring.

Bokstav c gir bestemmelse om at barns inntekt som inngår ved beregning av personinntekt hos barnets foreldre ikke skal regnes som pensjonsgivende. Unntatt fra dette er inntekt nevnt i skatteloven § 2-13 og § 2-14. Dette gjelder inntekter som er overført fra foreldrene til barna.

§ 3-15 tredje ledd - Pensjonsgivende inntekt fastsettes for hvert år fra og med det året medlemmet fyller 13 år, til og med det året medlemmet fyller 75 år

[Endret 1/10, 1/11]

Pensjonsgivende inntekt fastsettes for hvert kalenderår fra og med det året medlemmet fyller 13 år, til og med det året medlemmet fyller 75 år. Før 2010 var nedre og øvre aldersgrense 17 og 69 år. 

Endringen i aldersgrense har sammenheng med innføringen av fleksibel alderspensjon og prinsippet om at alle år skal telle med ved beregningen av alderspensjon. Endringen gjelder bare personer født fra og med 1943 og opptjening fra og med 2010. Den nedre grensen faller sammen med skattelovens bestemmelser om at personer som i likningsåret er 13 år eller eldre og har sin egen inntekt ikke liknes sammen med foreldrene. Den øvre grensen faller sammen med den øvre grensen for opptjening av trygdetid og pensjonspoeng som gjelder fra 2010, jf § 3-5 tredje ledd.

Den pensjonsgivende inntekten for kalenderåret omregnes til pensjonspoeng som godskrives medlemmet for hvert år medlemmet har pensjonsgivende inntekt som overstiger grunnbeløpet. Se § 3-13 første ledd.

Det er skatteetaten som fastsetter den pensjonsgivende inntekten og beregner pensjonspoeng av denne. Det er også skatteetaten som eventuelt skal foreta endringer av data, som kan få betydning for pensjonspoenget for ett eller flere år. Det er derfor Finansdepartementet som gir forskrift om nedsetting av pensjonsgivende inntekt under fjerde ledd.

Rutiner for overføring av pensjonsgivende inntekt fra skatteetaten til arbeids- og velferdsetaten

[Endret 8/98, 12/01, 9/07, 1/10, 1/11, 6/12 ]

Pensjonsfaglig Opptjeningsregister (POPP) er et fellesregister i NAV som inneholder opptjente pensjonsrettigheter. Opplysningene i fellesregisteret benyttes i flere fagsystemer. Registeret blir i hovedsak vedlikeholdt ved overføringer av pensjonsgivende inntekter fra Skattedirektoratet. Overføringene fra Skattedirektoratet skjer maskinelt etter hvert skatteoppgjør og ved månedlige oppdateringer.

Hvis likningen blir endret f.eks. på grunn av feil fra ligningskontoret, klage fra skatteyteren eller hvis ligningskontoret oppdager uoppgitte inntekter mv. blir endringssaken skatteberegnet i Skattedirektoratet. Ny pensjonsgivende inntekt blir registrert og melding sendt maskinelt til NAV månedlig.

Straks etter at inntekten er registrert i Pesys skal den også bli oppdatert i Infotrygd. Det forekommer likevel at inntekter som er registrert i Pesys ikke er oppdatert i Infotrygd. I slike tilfeller må det registreres en feilmelding med dokumentasjon til IT-hjelpen.

For de som allerede mottar pensjon fra folketrygden skal det ved korrigert inntekt som medfører endret pensjon gjøres en ny beregning og fattes nytt vedtak. Hvis den pensjonsgivende inntekten er redusert som følge av ny likning, eller fordi skattemyndighetene har satt ned den pensjonsgivende inntekten på grunn av at skatter og avgifter ikke er betalt, skal pensjonen settes ned med framtidig virkning, jf. fjerde ledd. Ved inntektsendringer som fører til høyere tilleggspensjon skal pensjonen settes opp med tilbakevirkende kraft uten tidsbegrensning.

Opphevet bestemmelse - Adgang til å begrense avkorting av trygdeytelser mot beregnet personinntekt

[Endret 9/07]

Enkelte delvis pensjonerte bedriftseiere har som følge av delingsmodellen i skattereformen av 1992 en pensjonsgivende inntekt som er fastsatt mer ut fra eierandelen i bedriften enn ut fra arbeidsdeltakelsen. Delingsmodellen innebærer at næringsinntekten blir delt i kapitalinntekt og personinntekt. Modellen kan gi enkelte uheldige utslag ved avkorting av folketrygdens pensjoner, fordi personinntekten ikke alltid blir lavere selv om vedkommende arbeider mindre.

Pensjonister som er aktive eiere i selskap og som blir lignet etter delingsmodellen, kan kreve å få satt ned sin pensjonsgivende inntekt når personinntekten er vesentlig høyere enn antatt normal lønn for arbeidsinnsatsen som medlemmet utfører for selskapet. Lovendringen gjelder ikke beregnet personinntekt fra enmannsforetak.

Delingsmodellen gjelder fra og med inntektsåret 1992 til og med inntektsåret 2005. Delingsmodellen er erstattet av skjermingsmetoden fra og med inntektsåret 2006. Skjermingsmetoden innebærer at pensjonsgivende inntekt for aktive deltakere i et selskap blir fastsatt gjennom uttak av ”særskilt godtgjørelse for arbeid”. Det vil si at det ikke lenger kan beregnes en personinntekt som er vesentlig høyere enn det vedkommendes arbeidsinnsats i selskapet skulle tilsi.

§ 3-15 fjerde ledd - Forskrift om nedsettelse av den pensjonsgivende inntekten hvis skatter og avgifter ikke er betalt

Kommentar til Finans- og tolldepartementets forskrift av 18. 12 1997 nr. 1408 til § 3-15

[Hjemmelen endret 1/98, endret 2/01, 4/04, 9/07]

Dersom skatter og avgifter som er utlignet ikke er betalt innen tre år, skal den pensjonsgivende inntekten nedsettes tilsvarende differansen mellom ubetalt beløp og samlet utlignet skatt. Den pensjonsgivende inntekten vil ikke bli nedsatt dersom nedsettelsen ikke utgjør et større beløp enn 25 % av grunnbeløpet det inntektsåret nedsettelsen gjelder.

Det er skattemyndighetene som eventuelt skal nedsette pensjonsgivende inntekt.

Finansdepartementet har i medhold av folketrygdloven § 3-15 gitt forskrifter om nedsettelse av pensjonsgivende inntekt, pensjonspoeng og avgift når utlignet skatt og avgift helt eller delvis ikke er betalt. Forskriften er datert 18. desember 1997.

Som det framgår av forskriften og det som er nevnt tidligere, er det skattemyndighetene som skal foreta nedsettelse av pensjonsgivende inntekt. Melding om endringer i pensjonsgivende inntekt tilbake i tid blir sendt fra Skattedirektoratet til PESYS over linje. Dersom det allerede utbetales pensjon til vedkommende, vil pensjonen enten bli omregnet automatisk og nytt vedtak skrevet ut eller det dannes en oppgave i PESYS til NAV Pensjon.

NAV Pensjon skal ikke på eget initiativ sette ned pensjonen før det foreligger oppdaterte inntekter fra skattemyndighetene. For mye utbetalt pensjon for tidsrom før det tidspunkt pensjonsgivende inntekt ble satt ned skal ikke kreves tilbakebetalt. Pensjonen skal settes ned fra måneden etter at vedtaket er fattet i PESYS. Dersom endringene medfører at vilkåret om minste pensjonsnivå ved 67 år ikke lenger er oppfylt, skal pensjonen stoppes eller reduseres dersom vilkåret fremdeles er oppfylt for en lavere grad.

§ 8 i forskriften sier at Skattedirektoratet kan gi regler om gjennomføringen av nedsettelsen. Skattedirektoratet har med hjemmel i denne forskriften gitt ny forskrift om gjennomføring av nedsettelse av pensjonsgivende inntekt, pensjonspoeng og avgift når utlignet skatt og avgift helt eller delvis ikke er betalt. Forskriften er datert 18. desember 1997.

§ 3-15 femte ledd - Departementet gir forskrifter om fastsetting av pensjonsgivende inntekt for året før det året da et medlem får rett til en trygdeytelse

Kommentar til Helse- og sosialdepartementets forskrift av 11.03.1997 nr. 202 til § 3-15

[Hjemmelen endret 1/98]

[Endret 2/01, 4/04, 12/04, 9/07, 1/10]

Fra 1.1.01 er forskriften endret, jf. § 19-6 første ledd.

Alderspensjonister

[Endret 12/04, 9/07, 1/10]

Det vises til lovendring i § 19-6 første ledd tredje og fjerde punktum som lyder: ”Dersom ligningen for det året pensjonisten fylte 66 år ikke foreligger når alderspensjonen innvilges, settes poengtallet for dette året lik det poengtallet som er fastsatt for det foregående året. Pensjonen omregnes etter det poengtallet som er fastsatt for det året pensjonisten fylte 66 år først når han eller hun fyller 70 år.”

For å unngå flere omregninger er det med virkning fra 1. januar 2001 innført en forenklet beregning når pensjonsgivende inntekt for det 66. året ikke foreligger ved innvilgelse av alderspensjon. I slike tilfeller settes poengtallet for dette året lik poengtallet for det året han eller hun fylte 65 år. Omregning av pensjonen etter det poengtallet som er fastsatt for året pensjonisten fylte 66 år foretas først fra måneden etter fylte 70 år. Det skal ikke foretas noen etterbetaling.

Med virkning fra 1. januar 2011 for personer født i 1944 eller senere skal det ikke lenger fastsettes foreløpig poengtall ved uttak av alderspensjon. Ved vurderingen av rett til uttak av alderspensjon før 67 år og i beregningen av alderspensjonen skal siste foreliggende likning legges til grunn.

Pensjon til gjenlevende ektefelle og uførepensjonister

[Endret 9/07, 1/10]

Inntil den offisielle likningen foreligger for året før dødsfallet eller uføretidspunktet, må det oppgis inntekt for foregående år som foreløpig pensjonsgivende inntekt. Inntektsoppgaven skal enten være lønnsinntektsoppgave fra arbeidsgiver eller oppgave fra skattemyndighetene bygd på den siste selvangivelsen, (eventuelt selvangivelsen til boet).

Når den offisielle ligningen fra skattekontoret foreligger, kan det medføre endringer i beregnet framtidig poengtall. Pensjonen omregnes og det blir skrevet ut nytt vedtaksbrev. I de tilfellene hvor pensjonen blir høyere, skal det foretas etterbetaling fra virkningstidspunktet for ytelsen. Dersom pensjonen blir lavere, endres ytelsen med virkning fra første mulige måned. Det beløpet som er for mye utbetalt, skal ikke kreves tilbakebetalt.

§ 3-15 sjette ledd - Departementet gir forskrifter om pensjonsgivende inntekt for frivillige medlemmer (§§ 2-7 og 2-8), og kan herunder fravike bestemmelsene i paragrafen her.

[Hjemmelen endret 1/98, 2/01, 9/07, 3/08]

Det er ikke gitt noen forskrift til lovhjemmelen her. Imidlertid har Sosial- og helsedepartementet den 30. april 1997 gitt forskrift om fastsettelse av pensjonsgivende inntekt, innkreving av avgift m.m. for medlemmer med inntekt som ikke har blitt skattlagt av norske skattemyndigheter, med hjemmel i folketrygdloven § 24-5 første ledd, jf. § 24-2 første ledd. Se derfor forskrift til kapittel 24.