Sist endret 30.10.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskriftene:
Generell kommentar
§ 3-12 andre ledd bokstav b
§ 3-12 andre ledd bokstav c
§ 3-12 andre ledd bokstav d
§ 3-12 tredje ledd - Det årlige pensjonspoengtallet utgjør summen av opptjente og godskrevne poengtall
[Endret 1/11, 10/15]
Pensjonspoeng er en faktor som brukes ved beregning av tilleggspensjon. Se § 3-8.
For alderspensjonister som omfattes av fleksibel alderspensjon vil pensjonspoeng inngå i beregningen av tilleggspensjon etter reglene i kapittel 3, som inngår i basispensjonen, jf. § 19-5.
Før 1. januar 2015 gjaldt § 3-12 også framtidige pensjonspoeng som ble benyttet ved beregning av uførepensjon. Som følge av nye regler om beregning av uføretrygd i folketrygdloven kapittel 12 fra 1. januar 2015 ble den delen av § 3-12 som gjaldt uførepensjon opphevet. Regler om opptjening og godskriving av pensjonspoeng til uføre er videreført for uføretrygd, se §§ 3-12 andre ledd bokstav c), 3-14 og 3-17.
Pensjonspoeng benyttes ved beregning av tilleggspensjon.
De årlige pensjonspoengene er utgangspunktet for beregning av sluttpoengtallet som er en faktor som brukes ved beregning av tilleggspensjon. Om sluttpoengtall, se § 3-11.
Pensjonspoeng opptjenes vanligvis på grunnlag av pensjonsgivende inntekt for hvert kalenderår. Om pensjonsgivende inntekt, se § 3-15.
Om opptjening av pensjonspoeng, se § § 3-13 og 3-14.
[Endret 2/01, 10/15]
Pensjonspoeng kan også beregnes i forhold til tidligere inntekt i form av framtidige pensjonspoeng dersom medlemmet får pensjon eller overgangsstønad som gjenlevende ektefelle.
Om beregning av framtidige pensjonspoeng som benyttes ved beregning av pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, se § 3-23 første ledd og §§ 3-17, 3-18, § 3-20 og 3-21 slik de lød før lov av 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft. Det vil si etter reglene slik de lød før endringer i folketrygdloven som følge av at ny uføretrygd trådte i kraft fra 1. januar 2015. Framtidig pensjonspoeng gis fra og året for dødsfallet til og med det året avdøde ville fylt 66 år.
Pensjonspoengene kan også bli godskrevet pensjonisten for hvert år vedkommende har mottatt uføretrygd.
Om godskriving av pensjonspoeng, se § 3-17.
Det kan også godskrives pensjonspoeng for hvert år vedkommende har utført ulønnet omsorgsarbeid (omsorgspoeng).
Om godskriving av omsorgspoeng, se § 3-16.
Før 1. april 1984 hadde ektefeller hvor begge hadde opptjent tilleggspensjon, rett til å få godskrevet 1 pensjonspoeng (poengtillegg) til den av ektefellene som var godskrevet færrest antall poengår. Se vedlegg 1 punkt 9.
[Endret 10/15]
Pensjonspoengtallet for hvert år utgjør summen av opptjente og godskrevne pensjonspoeng for det aktuelle året. For personer som mottar uføretrygd gjelder begrensningsreglene i § § 3-14 og 3-16. Disse reglene begrenser størrelsen på de poengene som kan opptjenes og godskrives ved siden av det pensjonspoengtallet som allerede godskrives som følge av uførhet.
Pensjonspoengene regnes av inntekt inntil 12 ganger grunnbeløpet. Fra 1992 medregnes bare en tredjedel av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet. Høyeste oppnåelige poengtall som kan opptjenes eller godskrives fra 1. januar 1992 er 7,00.
For årene 1971 - 1991 ble pensjonsgivende inntekt begrenset til tolv ganger grunnbeløpet. Den delen av inntekten som oversteg åtte ganger grunnbeløpet ble bare medregnet med en tredjedel. Som følge av dette var det høyeste oppnåelige poengtallet fra 1971 til og med 1991 8,33
For årene 1967 - 1970 ble inntekt inntil åtte ganger grunnbeløpet regnet med. Det høyeste oppnåelige poengtallet var da 7,00.