Rundskriv

§ § 25-10 Og 25-11 - felles generelle kommentarer

Lov om sosiale tjenester av 13. desember 1991 nr 81 og barnevernloven av 17. juli 1992 nr 100 er bygget opp etter samme system når det gjelder taushetsbelagte opplysninger i forhold til:

•        Samarbeid med andre etater.

•        Opplysninger av eget tiltak (rapporteringsplikt)

•        Innhenting av opplysninger med vedkommendes samtykke.

•        Innhenting av opplysninger som er underlagt taushetsplikt når vedkommende ikke samtykker, eller det av andre årsaker ikke finnes nødvendig å innhente samtykke.

Reglene om hvordan dette skal praktiseres, er dels lovfestet direkte i lov om sosiale tjenester og barnevernloven, og dels gitt direkte i særlov bl.a. folketrygdloven § § 25-10 og 25-11.

Bestemmelsene i folketrygdloven § § 25-10 og 25-11 kan være vanskelige å forstå ved bare å lese lovteksten. Ovennevnte systematikk kan imidlertid være en hjelp ved tolkingen av bestemmelsene. Vi vil kort kommentere bestemmelsene ut fra denne systematikken.

Samarbeid med andre etater

Det er i forarbeidene til lovene forutsatt at sosialtjenesten og barnevernstjenesten skal samarbeide med andre etater for å løse sine oppgaver. Trygdeetaten er i § 25-10 første ledd og § 25-11 første ledd pålagt en plikt til å bistå sosialtjenesten og barnevernsmyndighetene ved løsningen av deres oppgaver. Dette er en ren handleplikt, uten at forholdet til taushetsplikten er regulert. Skal trygdekontoret kunne gi taushetsbelagte opplysninger, må det foreligge hjemmel i lov som sier at opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikt se forvaltningsloven § 13f andre ledd under folketrygdloven § 21-1 . Etter § § 25-10 og 25-11 kan trygdekontoret således ikke gi taushetsbelagte opplysninger, jf. § 12-9 .

Trygdeetatens plikt til å gi opplysninger av eget tiltak i spesielle situasjoner

Sosialtjenesten:

§ 25-10 andre ledd pålegger trygdeetaten å være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og skal gjøre sosialtjenesten oppmerksom på dette av eget tiltak. Opplysningene kan imidlertid bare gis med klientens samtykke, jf. § 25-10 tredje ledd.

Barnevernstjenesten:

Det som er sagt ovenfor om trygdeetatens handleplikt overfor sosialtjenesten gjelder også i forhold til barnevernstjenesten. Imidlertid er det i § 25-11 annet ledd angitt situasjoner hvor det skal gis opplysninger uavhengig av om klienten har samtykket. Dersom forholdene tilsier det, kan det være nødvendig å varsle barnevernet uten at klienten er informert. Det fremgår direkte av lovteksten at opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikt.

Opplysningsplikten utløses av om trygdeetaten ut fra sitt skjønn legger til grunn at det foreligger en situasjon som beskrevet i barnevernloven § § 4-10 , 4-11, 4-12 og 4-24. Da foreligger det samtidig en plikt til å gi opplysningene til barnevernstjenesten. Dersom det i ettertid viser seg at det ikke forelå en situasjon som nevnt, medfører ikke dette at det foreligger brudd på trygdeetatens taushetsplikt.

Opplysningsplikten gjelder en konkret sak, knyttet til et bestemt barn. Bestemmelsen kan ikke brukes som hjemmel til å gi opplysninger om en risikogruppe f.eks. barn av enslige mødre.

Før et barn er født, kan barnevernstjenesten ikke ta i bruk tvang, gjennomføre undersøkelse eller iverksette tiltak. Det kan derfor ikke gis opplysninger til barnevernstjenesten etter folketrygdloven § 25-11 eller barnevernloven § 6-4 før barnet er født, med mindre den gravide samtykker.

Pålegg om å gi opplysninger som er underlagt taushetsplikt

Etter sosialtjenesteloven § 8-5 og barnevernloven § 6-4 skal opplysninger så langt råd er innhentes med klientens samtykke eller slik at vedkommende er kjent med at opplysninger innhentes. Samtykket bør være skriftlig, og så klart som mulig angi hvilke opplysninger som kan utleveres. Er det fremsatt krav om utlevering eller innsyn i trygdeetatens saksmappe, bør dette fremgå direkte av samtykkeerklæringen.

Uavhengig av om klienten har samtykket, skal trygdeetaten etter § 25-10 fjerde ledd gi opplysninger til sosialtjenesten om stønadssaker. Med stønadssaker menes kun opplysninger om økonomi og arbeidsforhold (Ot.prp. nr 29 1990-91 s 122).

Når det gjelder barnevernloven kan det med hjemmel i § 6-4 innhentes opplysninger uten hinder av taushetsplikt etter pålegg fra barnevernsmyndighetene. Denne bestemmelsen er gjentatt i folketrygdloven § 25-11 tredje ledd. Det er uklart hvordan bestemmelsen skal fortolkes. Det er spørsmål om retten til å gi pålegg er begrenset til de situasjonene som er nevnt i lovteksten, og om dette pålegget medfører en direkte plikt for avgiverorganet til å gi opplysningene, eller om det skal utvises et skjønn.

I kommentarutgaven til barnevernloven av Kari Ofstad og Randi Skar (Juridisk forlag A/S 1995) er det lagt til grunn at det er opp til avgiverorganets skjønn hvilke opplysninger som skal gis, og at opplysningsplikten også etter pålegg er begrenset til forhold som faller inn under beskrivelsen i § § 4-10 , 4-11, 4-12 og 4-24. Rikstrygdeverket fant ikke belegg for en så restriktiv fortolkning i forarbeidene, og har konferert med Barne- og familiedepartementet. Departementet deler ikke kommentarutgavens fortolkning av opplysningspliktens omfang etter pålegg fra barnevernstjenesten.

Etter departementets oppfatning kan trygdeetaten legge til grunn at barnevernstjenesten har vurdert om vilkårene for å innhente opplysninger foreligger. Retten til å innhente opplysninger gjelder også i andre situasjoner enn det som fremgår av ovennevnte bestemmelser. Barnevernet skal der det er mulig først prøve mindre inngripende reaksjoner, men må kunne innhente opplysninger for å kunne vurdere hvilke tiltak som er hensiktsmessige. På bakgrunn av departementets fortolkning skal et pålegg fra barnevernsmyndighetene etterkommes uten en selvstendig overprøving fra trygdeetatens side.

Trygdeetaten må imidlertid kunne kreve at det spesifiseres hvilke opplysninger som kreves - uten at barnevernsmyndighetene må begrunne dette nærmere. Opplysninger skal i utgangspunktet etter barnevernloven § 6-4 innhentes med vedkommendes samtykke. Etter Rikstrygdeverkets oppfatning bør trygdeetaten be barnevernstjenesten begrunne hvorfor samtykke i tilfelle ikke er innhentet.

Pålegg om å gi opplysninger kan påklages til fylkesmannen etter reglene i forvaltningsloven § 14 dersom trygdekontoret er i tvil om opplysningene skal utleveres.

 

•        Kommentarene til § § 25-10 og 25-11 er utarbeidet av Juridisk kontor